Forslag til Skolebruksplan for Oppdal komm une

Transkript

1 2012 Forslag til Skolebruksplan for Oppdal komm une Høringsutkast Arbeidsgruppas innstilling til framtidig skolestruktur er utarbeidet i forhold til mandatet fra kommunestyret og bygger på likeverdighet, forutsigbarhet og robusthet i opplæringsforhold sammen med god ressursutnyttelse. Oppdal Kommune

2 1. Innledning Mandat Prosess og deltakere Avgrensninger Høring og politisk behandling Planens kapittelinndeling Sammendrag Planforutsetninger Lover og forskrifter Om elevtalls- og befolkningsprognoser Elevtallsutviklingen for dagens inntaksområder Kapasitetsutnyttelsen ved skolene i inntaksområdene Bosettingsmønster og forventet boligutvikling Kommunale boligtomter Generelt om etterspørsel etter kommunale tomter og stedsutvikling Inntaksområder Lovhjemling Nåværende praksis Nye inntaksområder Overgangsordninger mellom dagens kretser og nye inntaksområder Skolevei og skoleskyss Økonomi og skolestruktur Skolestørrelse og økonomi Skolestørrelse vurdert i forhold til læring Skolestørrelse vurdert i forhold til rekruttering av kvalifiserte lærere Alternativ skolestruktur og økonomi Skolen som ressurssenter i nær- og lokalmiljøet

3 6. Skolelokalenes egnethet Skolenes fysiske miljø Mange skolebygg med overkapasitet Nøkkeltall og byggehistorikk Vurdering av alternative skolestrukturer Generell vurdering av elevtallsutvikling og bosettingsmønster for alle alternativene Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ 4: Alternativ 5: Alternativ 6: Alternativ Beskrivelse av kretsgrensene Beskrivelse av kretsgrensene Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Samlet vurdering og innstilling fra arbeidsgruppa Vedlegg: Foreldreundersøkelsen om skolestruktur 3

4 1. Innledning 1.1 Mandat Kommunestyret vedtok enstemmig i sak nr. 11/543 følgende mandat: "Rådmannen får i bestilling å utarbeide en ny skolebruksplan for handlingsplan våren Endringer i bosettingsmønster, skolelokalenes egnethet og en optimal disponering av drifts- og investeringsmidler for læring vektlegges. Foreldregruppene ved de enkelte skoler skal aktivt tas med i arbeidet." Sitat slutt. 1.2 Prosess og deltakere Rådmannen har oppnevnt arbeidsgruppa som har fått i ansvar å utarbeide skolebruksplanen for perioden Gruppa har bestått av fagansvarlig oppvekst Johan Jensen, rektor ved Aune barneskole Øyvind Melhus, rektor ved Midtbygda skole Geir Karlsen, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Jens Sæteren, tillitsvalgt for Fagforbundet Anita Aalbu og organisasjonssjef Ingrid Lien. Organisasjonssjefen har ledet arbeidet i gruppa. Arbeidsgruppa har hatt referansegruppe av ansatte i grunnskolen, to representanter ved hver skole. Referansegruppa har uttalt seg om struktur og skolestørrelse med bakgrunn i kriterier om arbeidsmiljø, kvalitet, tilgjengelighet og produktivitet. Brukergruppa (foreldre til barn i barnehage og elever på småskoletrinnet) har uttalt seg om ulike sider av og alternativer til skolestruktur i brukerundersøkelse og i foreldremøter om resultatene av undersøkelsen. 1.3 Avgrensninger Skolebruksplanen inngår som en del av plangrunnlaget for Oppdal kommunes virksomhet. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i de samme grunnlagsdata som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Den bygger på kommuneplanen når det gjelder boligbygging, befolkningsutvikling og infrastruktur. Skolebruksplanen avgrenses i hovedsak til strukturen for barnetrinnet i grunnskolen. Strukturen for ungdomstrinnet er i utgangspunktet optimal ut i fra kommunestyrets mandat, så derfor omtaler vi i liten grad dette trinnet i planen. Arbeidet med oppdaterte elevtallsprognoser er avhengig av hvor i kommunen en vil komme til å ha vekst i folketallet og dermed boligbygging. Planen inneholder elevtallsframskriving for en tiårsperiode, mot slutten av denne perioden er prognosene usikre. Kartlegging av skolenes tilstand er gjort i forhold til forskrift om miljørettet helsevern for barnehage og skole, og i liten grad i forhold til kravet om universell utforming og kravet om energiøkonomisering. Eventuelle bygningsmessige konsekvenser av statlige signaler om framtidas skole er heller ikke vurdert i planen. Arbeidsgruppa har i planforutsetningene tatt utgangspunkt i kravene en finner i dagens lover og forskrifter om skole og skolebygg. 4

5 1.4 Høring og politisk behandling En skolebruksplan som inneholder føringer for hvilke skoler de ulike boligområder sogner til, skal i følge opplæringsloven 8-1 sendes på høring slik at skolenes samarbeidsutvalg får uttale seg. Samarbeidsutvalgenes høringsfrist er satt til 21.mars. Skolebruksplanen med høringsuttalelser legges fram for kommunestyret 11.april, i forkant av behandling av handlingsprogrammet for Planens kapittelinndeling Planens første kapittel inneholder mandat, avgrensninger, kapittelinndeling og sammendrag. Planens andre kapittel beskriver hvordan skolen bør utformes for å tilfredsstille dagens lover og forskrifter, dette er forutsetninger som ligger til grunn i vurderingene av skolelokalenes egnethet og skolestruktur. Planens tredje kapittel beskriver elev- og befolkningsutvikling, elevprognose for 10 års perioden relatert til bosettingsmønster og forventet boligutvikling. Planens fjerde kapittel viser til lovhjemlingen for inntaksområder, nåværende praksis og forutsetninger for etablering av nye inntaksområder. Vurdering av mulige overgangsordninger mellom dagens kretser til nye inntaksområder. Planens femte kapittel gir en vurdering av økonomi og skolestørrelse, skolestørrelse vurdert i forhold til læring og rekruttering av kvalifiserte lærere. Vurdering av alternativ skolestruktur og økonomi. Betraktninger rundt skolen som ressurssenter i nær- og lokalmiljøet. Planens sjette kapittel gir en status for hver enkelt skole relatert til skolelokalenes egnethet. Planens syvende kapittel vurderer ulike alternativer til skolestruktur ut i fra fem spesifiseringspunkter av mandatet og valgt kalkulasjonsmetode. Siste kapittelet ender opp i en innstilling fra arbeidsgruppa til framtidig skolestruktur. 1.6 Sammendrag Skolebruksplanens intensjon er å gi relevant informasjon som skal gi grunnlag for å velge en hensiktsmessig, robust og langsiktig skolestruktur for Oppdal kommune for perioden Tilrettelegging av skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og godt læringsutbytte for elevene i Oppdalsskolen. Med bakgrunn i mandatet har arbeidsgruppa lagt følgende til grunn i vurderingene av alternativ skolestruktur: A. Utvikling av bosettingsmønsteret og elevtallsutviklingen: Vurdering av opptaksområder ut ifra befolkningsutvikling og bosetting. 5

6 B. Optimal utnyttelse av ressursene til drift og investering: Kommunens utgifter til grunnskolen med bakgrunn i skolestørrelse, bygningsrelaterte kostnader og antall skoler. Kommunens ressurstildelingsmodell - vurdering av de undervisningsrelaterte kostnadene knyttet til elev- og gruppefaktor, samt ledelse og støttefunksjoner. Utnyttelse av ledig elevkapasitet i eksisterende skolebygg, forholdet mellom frigjort areal og behovet for investeringer i nytt skoleareal. Avstanden mellom skolene/skolekretsene og vurdering av skyssutgifter. C. Robusthet og sårbarhet hva gjelder lærings- og arbeidsmiljø. D. Foreldrenes syn på opplevd kvalitet hva gjelder læringsmiljø og alternative skolestrukturer: Resultatene fra brukerundersøkelsen. E. Referansegruppas vurdering av alternative skolestørrelser ut i fra kriterier om: Arbeidsmiljø og kvalitet. Produktivitet og tilgjengelighet. I vurdering av ulike alternativer til skolestruktur har vi brukt en kalkulasjonsmetode basert på følgende element: Alle alternativ forutsetter samme elevkapasitet - elevdimensjonering med unntak av ett alternativ som er dimensjonert for 709. De øvrige er dimensjonert for 660 elever for hele grunnskolen, det utgjør en overkapasitet på 115 elever. Beregningsmodellen tar utgangspunkt i elevtallsprognosen for skoleåret 2015/16. Prinsippene i ressurstildelingsmodellen er brukt ved utmåling av personellkostnader (undervisningsrelaterte kostnader) og til skole- og elevledelse for de ulike alternativene. Endring av skolestruktur fører til at flere har rett på skoleskyss. Modellen tar hensyn til en kostnadsøkning på kr pr. elev hvor endringene utløser skoleskyss. Nedlegging av skoler betyr mindre bygningsareal som skal driftes. Kostnadsgevinsten er anslått til kr. 600 pr. kvm. bygningsareal. Investeringskostnader til nybygg (eks mva.) er anslått til kr pr. kvm., rehabiliteringskostnader til kr pr. kvm., ombygging til kr pr. kvm. og riving av bygg til kr pr. kvm. Det hefter noe usikkerhet ved rehabiliteringskostnadene. Alternativene er vurdert med bakgrunn i samlet budsjettgevinst i forhold til å fortsette med dagens skolestruktur. 6

7 Arbeidsgruppa har også sett på prinsippet om likeverdighet i opplæringen som grunnleggende. I dag er det store forskjeller i elevkostnadene mellom enhetene. Faglig og pedagogisk har arbeidsgruppa ikke funnet avgjørende argument for at dagens skolestruktur må opprettholdes. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppa med følgende innstilling til strukturendring: Arbeidsgruppa innstiller på alternativ 1: Én felles barneskole for Drivdalen og Vollan, lokalisert til Vollan og én felles barneskole for Midtbygda og Lønset lokalisert til Midtbygda og én for Aune som framtidig skolestruktur. 3 større opptaksområder med 3 fulldelte skoler, vil gi større forutsigbarhet for god kapasitetsutnyttelse i forhold til elevtallsutvikling og svingningene i elevtallet. 3 fulldelte skoler gir også en god ressursutnyttelse hva gjelder bygningsrelaterte og undervisningsrelaterte kostnader, samt kostnader til ledelse og støtte. Kommunen får med denne løsningen en skolestruktur som har sin forankring i grendene i sør, vest og i sentrum. Størrelsen på skolene i vest og sør, maks 120 elever per skole, ivaretar de fordelene en liten skole har i forhold til brukerne, samtidig som en får en bedre utnyttelse av ressursene. 7

8 2. Planforutsetninger Både lover, forskrifter og veiledninger fra nasjonalt hold har føringer for hvordan skoleanleggene skal være utformet. I dette kapittelet presenteres de føringene som er mest aktuelle for skolebruksplanen. Det dreier seg om opplæringslov med forskrift, forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler med veiledning, arbeidsmiljøloven og forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler med veiledning. 2.1 Lover og forskrifter Opplæringslova: Lova har bestemmelse om formålet med opplæring i skole. Barn og unge har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Grunnskolen er delt inn i barnetrinn og ungdomstrinn. Elever i trinn som bor mer enn fire kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever i 1.trinn er skyssgrensen to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de ulike områdene sogner til. Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Kommunen skal sørge for tjenelige grunnskoler, 9-5. Til vanlig bør ikke grunnskoler har mer enn 450 elever. Det skal tas hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. 9A stiller krav om godt helsemessig, fysisk og psykososialt miljø skal fremme læring. Elever har rett til en arbeidsplass som er tilpassa deres behov og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemminger. Arbeidsgruppa velger å presisere bestemmelsen om tjenlige grunnskoler og 9A om kravet til helsemessig, fysisk og psykososialt miljø i Opplæringslova. Hva vil disse lovreguleringene si for den fysiske utformingen av skolen: Opplæringslova 9A - 2 presiserer at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler. Dermed holder det ikke med noen minimumsnorm. Hvert barn har rett til å gå på nærskolen og til å ha sin arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal gi rom for lek, idrett, praktisk, skapende og utforskende arbeid og faglig fordypning. Elevene skal arbeide individuelt, i par, i prosjekter og i grupper med ulike størrelser. Veileder til miljørettet helsevern for skole angir at varierte arbeidsformer krever at hver elev har 2,5 kvadratmeter til rådighet. I tillegg til ordinære klasserom og grupperom trenger skolen bibliotek, spesialrom til musikk, mat og helse, kroppsøving, kunst- og handverk og naturfag. 8

9 I følge forskrift til miljørettet helsevern skal det også finnes muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjon. "Det skal være muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen". Dette fører til at arealer til mat og helse og eventuell kantine, får en større norm for enkelte skoler. Jfr. Skolefritidsordning, målet om heldagsskole på barnetrinnet og målet om kantine på ungdomstrinnet. Læreplanverket Kunnskapsløftet: Læreplanen angir prinsipper for opplæringen, kompetansemål i hvert hovedområde og vurdering i fagene. Læreplanverket gir implisitt føringer for utforming av skoleanlegg og romprogram. Skolens utforming har betydning for elevenes måloppnåelse. Arbeidsmiljølova: De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet følger tilsyn med at loven etterfølges. Ved rehabilitering og bygging av skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder bl.a. kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Universell utforming: I plan- og bygningsloven (2010) stilles det krav til universell utforming i nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg i kommunal virksomhet rettet mot allmennheten. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Universelt utformet vil si at de aller fleste skal kunne bruke bygde miljø uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Kommunale føringer: Med bakgrunn i de bestemmelsene og føringene som er lagt i lovverk og læreplan har Oppdal kommune gjennom utbyggingen av nye Aune satt en arealnorm for elever, personale og administrasjon som også naturlig vil gjelde ved nybygg og rehabilitering av skoler for framtida. 9

10 3. Om elevtalls- og befolkningsprognoser Befolkningsprognosen for barn i alderen 6-15 år er basert på SSB sitt statistikkgrunnlag for kommunenivået. Framskrivingen av folketallet gir et bilde av elevgruppa på barnetrinnet, 6-12 åringene, figur 1, og figur 2, elevgruppa på ungdomstrinnet, åringene for åra Figur 1 viser nedgang i elevtallet på barnetrinnet i noen år framover, det er først i slutten av perioden som viser vekst igjen. Figur 2 viser svingninger i elevtallet på ungdomstrinnet i starten av perioden og så en nedgang i elevtallet i slutten av perioden. Prognosens usikkerhet øker dess lenger tidsperiode disse er utarbeidet for. I grunnlaget for skolebruksplanen er det angitt en prognosehorisont til 2017 ut fra kjente fødselstall og netto 10

11 innflytting, prognosen fra 2017 til 2022 er basert på SSB sin framskriving. Framskrivingen i figurene over er bygd på middel nasjonal vekst og det hefter stor usikkerhet med en slik prognose for kommunenivået så langt fram i tid. Skolebruksplanen skal gi et framtidsbilde på skolestrukturen med blant annet bakgrunn i elevtallsutviklingen. Generelt er skolenes inntaksområder relativt små enheter. Noen av disse inntaksområdene er noe ustabile og skiftende over tid. Det oppstår til-/fraflytting, generasjonsskifte, valg av privat skolegang uavhengig av kretstilhørighet, endringer i markedssituasjonen for boligutbygging, samt at områder endrer karakter i aldersammensetning. 3.1 Elevtallsutviklingen for dagens inntaksområder Når vi har sett på elevtallsutviklingen i definerte inntaksområder har vi benyttet eksisterende elevtall og kjente fødselstall fram til 2011, samt tatt hensyn til antall innbyggere etter alder i skolekretsene ut fra Folkeregisterets tall. Vi har ikke datagrunnlag for i hvor sterk grad intern flytting i kommunen påvirker tallene for kretsene. Oversikt over antall stemmeberettigede i 2011 fordelt på skolekretsene: Midtbygda Lønset Aune Vollan Drivdalen år år år år I elevtallsprognosen legger vi til grunn de elevene som skal meldes inn for skolestart høsten Det er ikke korrigert for innvilget søknad om skolevalg over kretsgrensene med unntak av forholdet Vollan - Aune, men det er gjort et anslag på hvor mange som vil velge privat skolegang. Elevprognosene som brukes på kretsnivå er sikrest til 2017 og de øker i usikkerhet i takt med tidshorisonten. Som tabellen under viser så er det en nedgang i elevtallet på barnetrinnet. Til tross for usikkerheten med tallene langt fram i tid legger skolebruksplanen inn som forutsetning at det vil skje en vekst igjen i elevtallet på kommunenivået på slutten av planperioden og at kapasiteten i skolestrukturen må ta høyde for det trinn 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset Sum OKG

12 Elevtallsprognose pr skole /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset 3.2 Kapasitetsutnyttelsen ved skolene i inntaksområdene Dagens skolestruktur er dimensjonert for 784 elever og som tabellen under viser, vil vi ha en kapasitetsutnyttelse på mellom % fram til 2017/18 med denne strukturen. Størst 12

13 kapasitetsutnyttelse har Aune, mellom %. De øvrige skolene har betydelig overkapasitet. På bakgrunn av elevtallsutviklingen anses derfor endring av skolestrukturen som et aktuelt virkemiddel for effektivisering. Kapasitetsutnyttelse 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune 90 % 90 % 90 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 92 % 92 % 93 % Vollan 58 % 62 % 54 % 52 % 45 % 39 % 39 % 38 % 38 % 43 % 45 % Drivdalen 64 % 60 % 53 % 50 % 53 % 53 % 53 % 56 % 59 % 61 % 66 % Midtbygda 44 % 41 % 41 % 42 % 46 % 50 % 55 % 58 % 59 % 61 % 66 % Lønset 54 % 54 % 52 % 58 % 50 % 50 % 44 % 52 % 52 % 52 % 46 % Samlet 75 % 75 % 73 % 72 % 71 % 72 % 73 % 73 % 75 % 76 % 78 % God kapasitetsutnyttelse av skolen må sees i sammenheng med framtidig bosettingsmønster og forventet utvikling av boligutbygging i kommunen. 3.3 Bosettingsmønster og forventet boligutvikling Grunnlaget for forventet boligbygging er skissert i kommuneplan Kommuneplanen definerer hovedutbyggingsretningene i kommunen med mål om en sterkere stedsutvikling der Oppdal sentrum forutsettes å være en motor for denne utviklingen. Areal for boligbygging i Oppdal som er avklart og båndlagt i kommuneplanens arealdel, anses som tilstrekkelig langt utover inneværende kommuneplanperiode Dette gjelder både i sentrum og i kretsene. Innenfor delplan Oppdal sentrum ligger det inne betydelige arealer båndlagt for boligbygging, men der det gjenstår reguleringsmessig avklaring. Dette gjelder i hovedsak videre utvikling i områdene Bjørkmoen, Brennhaug - Mjøen, Tjønnkåsen, Kåsen, Nord- Mjøen, Stengjerdet - Haugen og Bjørkgrenda. Deretter kreves det klargjøring ved opparbeidelse av infrastruktur i de aktuelle områdene før tomter blir tilgjengelige/byggeklare. Innenfor delplan Midtbygda foreslo rådmannen ved siste rullering å legge inn nytt areal ved Thyve. Her ble det lagt vekt på relativt enkel klargjøring ved en utvidelse av allerede etablert grunnlagsinvestering/infrastruktur. Kommunestyret ønsket ikke denne løsningen og gikk for et nytt areal lenger vest ved Skarvegen. Her er det trolig forutsatt privat salg av boligtomter, men det kreves nye grunnlagsinvesteringer for at feltet kan klargjøres for boligbygging. Innenfor delplan Driva pågår reguleringsplanarbeid - endring av tidligere godkjent reguleringsplan for kommunalt boligfelt ved skolen, bl.a. for at adkomsten til tomtene skal bli bedre. Fire grunneiere planlegger et nytt boligområde i Tverrlina bestående av ca. 20 tomter. 3.4 Kommunale boligtomter Erfaringstall/omsetningsdata viser at det er størst etterspørsel etter kommunale boligtomter i Oppdal sentrum. Dersom de klargjorte, kommunale tomtene i Oppdal sentrum omsettes i noenlunde samme tempo som hittil, bør nye etapper prioriteres og klargjøres i neste 13

14 økonomiplanperiode dersom det fortsatt skal være slik at Oppdal kommune skal tilby kommunale tomter for selvkost. Oppdal kommune har byggeklare tomter til salgs flere steder i bygda. Med byggeklare tomter menes at det er framlagt veg, vann, avløp og strøm til tomten. Nedenfor følger en statusoversikt over det enkelte tomteområde, samt kort om utviklingstempoet i det enkelte tomtefeltet. 1. Bjørkmoen 3: Her ble det utlagt 35 nye tomter for salg i oktober Pr er 16 tomter solgt og 3 tomter er reservert. Dvs. at det på 3 år er det solgt 16 tomter. Med samme salgstakt fremover antas alle tomter å være solgt innen Avstand til sentrumskjernen (rundkjøringa) i luftlinje er 1,2km. 2. Brennhaug - Mjøen: Her ble det lagt ut 15 tomter for salg i oktober Pr er 8 tomter solgt. Dvs. at det på 3 år er solgt 8 tomter. Med samme salgstakt fremover antas alle tomter å være solgt innen Avstand til sentrumskjernen (rundkjøring) i luftlinje er 1.84km 3. Fagerhaug boligområde: Det ble lagt ut 15 tomter i Fagerhaug boligområde tidlig på 70/80- tallet. 14 av disse tomtene er solgt og bebygd før Pr er det 4 ledige tomter. Det er ikke solgt tomter i Fagerhaug boligområde siden Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er 12,1 km i luftlinje. 4. Driva boligområde: Det ble lagt ut 11 tomter i Driva tidlig på 80-tallet. 4 tomter solgt i tomter solgt i tomt solgt i tomt solgt i tomt solgt i Pr er det 2 ledige tomter. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er 7,8km i luftlinje. 5. Lønset boligområde: Det ble lagt ut 5 byggeklare boligtomter for salg på slutten av 70-tallet. I tiden 1979 til 1982 ble det solgt 3 tomter. Det er pr ledige byggeklare tomter. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er ca. 18 km i luftlinje. 14

15 6. Midtbygda boligområde: Det ble på slutten 80 tallet lagt ut 23 tomter i det første feltet på Midtbygda. Tomtene her er solgt i perioden 1986 til I 2007 ble det lagt ytterligere 11 tomter i tilknytning til dette gamle feltet. Alle disse 11 tomtene er solgt i perioden Pr er det kun 1 ledig tomt i Midtbygda boligfelt. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er ca. 6 km i luftlinje. 3.5 Generelt om etterspørsel etter kommunale tomter og stedsutvikling Som oversikten ovenfor viser er det størst etterspørsel etter sentrumsnære tomter i Oppdal sentrum og i vest Midtbygda. Dette er i tråd med en generell trend om en stedsutvikling som er knyttet sterkere til sentrum. Oppdal kommune har som mål å være et regionsenter sør i fylket og utformingen av Oppdal som sted vil ha stor betydning for kommunens omdømme som et interessant sted å bo og arbeide i. En framtidig skolestruktur må reflektere denne utviklingen. 15

16 4. Inntaksområder 4.1 Lovhjemling Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Sitat slutt. (Opplæringsloven 8-1. Skolen) Både i forarbeidene til loven (NOU ) og i Utdanningsdirektoratets tolkninger av loven i ettertid, er elevens rett til å gå på den nærmeste skolen presisert. Også geografiske forhold, topografi, trafikkfarlig skolevei, hvordan hjemmene er fordelt på grender og skolenes kapasitet kan vektlegges når kommunene utarbeider inntaksområder. Men kommunene må dimensjonere sine skoler for de elevene som sogner til skolene for eksempel som følge av vedtak om utbygging. Kommunen kan ikke legge vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet som lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag m.m. Hvilke skoler elevene sogner til, eller inntaksområder som blir benyttet i denne planen, skal utformes for å gi forutsigbarhet for hvordan nærskoleprinsippet tolkes for den enkelte elev og foreldre. I nærskolesaker og i fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser kan det i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor dokumenterte disse skulle vise seg å være. Retten til å gå på nærmeste skole utløser ikke rett til bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. En skole er full når elevtallet har nådd en viss grense, skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Med et slikt maksimumstall må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte enten ved forskriftsregulering eller ved enkeltsaksbehandling. Foresatte kan søke om opptak på annen skole dersom det er tilgjengelig personale og lokaler. Denne retten medfører ikke rett til å kreve opprettelse av ny klasse/gruppe. Foresatte kan søke om å bytte skole ved skolestart hvert år og ved flytting. Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Konsekvenser for kommunen: Inntaksområdene må utformes slik at barn får tilgang til nærmeste skole. Skolene må dimensjoneres slik at inntaksområdets elever får plass, inkl. nytilflyttede elever som kommer som følge av nye utbyggingsområder kommunen har. 4.2 Nåværende praksis Dagens skolekretser er bygd opp på grunnkretsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og ble i hovedsak fastlagt i forbindelse med innføring av 9-årig obligatorisk skole i Endringene som er skjedd etter 1963 er en justering mellom Midtbygda og Aune i 1978 og en oppheving av kretsgrensen mellom Vollan og Aune i Kommunestyret gjorde i sak 91/92 følgende vedtak: "Kretsgrensen mellom Aune og Vollan skole oppheves." Sitat slutt. Dette vedtaket sier at Vollan og Aune er å betrakte som et opptaksområde med to barneskoler. 16

17 Oppdal kommune har derfor 4 barneskolekretser i dag; Drivdalen, Aune - Vollan, Midtbygda og Lønset. Det er en ungdomsskolekrets for hele kommunen. Foresatte som ønsker en annen skoletilhørighet for sitt barn kan søke skolefaglig ansvarlig om å få gå på en annen skole. Dette blir gjort i dag, særlig i områder som ligger midt mellom to skoler. Vi ser en forskyvning av barn fra Vollan til Aune barneskole, selv om elevene bor nærmere Vollan enn Aune, noe som betyr at Vollan har fått en betydelig overkapasitet. 4.3 Nye inntaksområder De ulike alternativene til framtidig skolestruktur forutsetter nye inntaksområder. Kommunen sender derfor planen på høring i samarbeidsutvalgene for vurdering av forslag til nye inntaksområder. En definerer inntaksområder som en beskrivelse av hvilke områder som ligger nærmest de ulike skolene, slik at skolene kan dimensjoneres for elevtallsutviklingen i inntaksområdet og gi forutsigbarhet i elevenes skoletilhørighet. Det er laget et forslag til inntaksområder til de ulike alternativene. I dette forslaget til inntaksområder har en tatt hensyn til nærhet til nærmeste skole, topografiske avgrensninger og gamle kretsgrenser. 4.4 Overgangsordninger mellom dagens kretser og nye inntaksområder Elever som bor i nye inntaksområder, må få vite hvilke overgangsordninger som vil gjelde etter vedtak om strukturendring. Fra et elevperspektiv, vil det være best at elever som er i sluttfasen av barnetrinnet, 7. trinn, får rett til å fullføre skoletiden ved den skolen han/hun er elev, dersom han ønsker det. Nye inntaksområder skal gjelde for elever som begynner på 1. trinn fra det tidspunktet eventuelt kommunestyret bestemmer. Kommunestyret må ved eventuell strukturendring også ta stilling til om det skal gis overgangsordninger for foresatte til elever på trinn som etter de nye inntaksområdene får ny skoletilhørighet. 4.5 Skolevei og skoleskyss Fylkeskommunen har laget en veileder til skyssreglement for grunnskolen i Sør-Trøndelag fylke med bakgrunn i hvordan retten til skoleskyss er regulert til Opplæringslova. Veilederen sier at skoleskyssen må organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddelet sees i sammenheng. Særlig er det viktig å organisere skoleskyssen for 6-åringene slik at reisetiden blir så kort som mulig. Med reisetid menes summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid på oppsamlingsplass/holdeplass. Ventetid på skolen er ikke inkludert i akseptabel reisetid. I rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet er følgende anbefalt som total maksimal reisetid én vei: 45 minutter for trinn. 60 minutter for trinn. 75 minutter for trinn. 17

18 Det presiseres at norm for akseptabel tid mellom heim og skole gjelder for skyss til og fra skolen. Dette betyr at elevene kan ikke kreve skyss helt fra hjemmet. Når skyssretten på hhv. 2 km og 4 km er utløst forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle. 1 km for 1. trinn. 1,5 km for trinn. 2,5 km for trinn. 3 km for trinn. Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier dette. 18

19 5. Økonomi og skolestruktur 5.1 Skolestørrelse og økonomi Statistisk sentralbyrå deler inn skolene i små, mellomstore og store skoler. De definerer små skoler som skoler under 100 elever. Mellomstore fra elever. Etter denne definisjonen har Oppdal kommune 4 skoler som kategoriseres som små, Drivdalen, Lønset, Midtbygda og Vollan. Aune barneskole er godkjent for 420 elever og kategoriseres som stor, mens Oppdal ungdomsskole som har mellom elever er å beregne som mellomstor. I Norge har andelen små skoler sunket fra 36,2 % for 8 år siden til 31,2 % skoleåret 2010/11. Store skoler har mer enn 300 elever i følge SSBs definisjon. Andelen store skoler har de siste 8 åra steget fra 24,8 % til 27,8 % for skoleåret 2010/2011. Oppdal kommune har med andre ord en forholdsvis stor andel av små skoler. Små skoler med mange spesialrom som bibliotek, mat og helse (skolekjøkken), kunst- og handverk og gymsal med garderober m.m. Dette gir høye driftskostnader til undervisningslokaler pr. elev. Små skoler med få barn på hvert trinn gir også høye lønnskostnader til ledelse og undervisning. Utformingen av skolebyggene, energibruk og renholdsutgifter påvirker også skolenes driftsutgifter. Regnskapstallene for de 5 siste åra gir et bilde på kostnad, enhetspris pr. elev. SKOLE AUNE VOLLAN MIDTBYGDA LØNSET DRIVDALEN UNGDOMS SKOLEN (Kilde: Årsmeldingene fra skolene. Kostnadene i selvkostanalysen er bygd på de samme kriteriene for alle skolene. Eksempel: Indirekte kostnader som FDV-kostnadene er lagt inn for alle skolene. Det er viktig å ikke sammenligne driftsutgiftene mellom barnetrinn og ungdomstrinn fordi elevene på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elevene på barnetrinnet. Sammenligningen kan kun gjøres mellom barneskolene. I en vurdering av kostnader må en også se på skyssutgifter og avstanden mellom skolene. Avstandene mellom flere av skolekretsene er å betrakte som korte. I dag er det 94 elever av 174 elever som har skoleskyss i de små skolene, en del av disse har sikringskjøring grunnet trafikkfarlig vei. 19

20 5.2 Skolestørrelse vurdert i forhold til læring En av oppgavene til arbeidsgruppa er å vurdere optimale driftsløsninger for læring, med andre ord vurdering av skolestørrelse i forhold til effektiv utnyttelse av ressursene sammen med faglig og sosialt utbytte til elevene. I opplæringslova fremgår det at det "til vanlig ikke bør skipast grunnskoler med mer enn 450 elevar." Begrunnelsen for å gi en slik anbefaling er antakelsen om at store skoler gir dårligere rammebetingelser enn mindre skoler. Det er ikke entydige empiriske funn som styrker en hypotese om at størrelsen på skolen medfører lavere kvalitet på tjenesten. Forskningen viser motstridende resultater, med et unntak og det er skoleprestasjoner. Skoleprestasjonene viser seg å være bedre i store enn i små skoler. Forskningen viser at det er belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelsen. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Forskerne er ikke enige om hva som er den ideelle skolestørrelsen. Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved høyskolen i Hedemark, har foretatt noen undersøkelser som dokumenterer at det kan gå ut over læringsmiljøet og læringsutbyttet dersom skolene blir for små. Hvor grensen går, er ikke entydig, men hans forskning tilsier at den ligger omkring elever. Nordahl viser for øvrig til at danske forskere vil si at skoler ikke bør være mindre enn elever. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien over, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen. Forskningen fra Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Direktør Per Dahlin i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Eductional Change) viser til en internasjonal studie som konkluderer med at det ideelle elevantallet ved en skole er når rektor har mulighet til å lære fornavnet på alle elevene. Tallet er beregnet til ca. 300 elever. En norsk undersøkelse har også konkludert med at trivselen er størst i klasser med 20 elever. (Sødahl 1996) 20