Forslag til Skolebruksplan for Oppdal komm une

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til Skolebruksplan for Oppdal komm une 2012-2022"

Transkript

1 2012 Forslag til Skolebruksplan for Oppdal komm une Høringsutkast Arbeidsgruppas innstilling til framtidig skolestruktur er utarbeidet i forhold til mandatet fra kommunestyret og bygger på likeverdighet, forutsigbarhet og robusthet i opplæringsforhold sammen med god ressursutnyttelse. Oppdal Kommune

2 1. Innledning Mandat Prosess og deltakere Avgrensninger Høring og politisk behandling Planens kapittelinndeling Sammendrag Planforutsetninger Lover og forskrifter Om elevtalls- og befolkningsprognoser Elevtallsutviklingen for dagens inntaksområder Kapasitetsutnyttelsen ved skolene i inntaksområdene Bosettingsmønster og forventet boligutvikling Kommunale boligtomter Generelt om etterspørsel etter kommunale tomter og stedsutvikling Inntaksområder Lovhjemling Nåværende praksis Nye inntaksområder Overgangsordninger mellom dagens kretser og nye inntaksområder Skolevei og skoleskyss Økonomi og skolestruktur Skolestørrelse og økonomi Skolestørrelse vurdert i forhold til læring Skolestørrelse vurdert i forhold til rekruttering av kvalifiserte lærere Alternativ skolestruktur og økonomi Skolen som ressurssenter i nær- og lokalmiljøet

3 6. Skolelokalenes egnethet Skolenes fysiske miljø Mange skolebygg med overkapasitet Nøkkeltall og byggehistorikk Vurdering av alternative skolestrukturer Generell vurdering av elevtallsutvikling og bosettingsmønster for alle alternativene Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ 4: Alternativ 5: Alternativ 6: Alternativ Beskrivelse av kretsgrensene Beskrivelse av kretsgrensene Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Samlet vurdering og innstilling fra arbeidsgruppa Vedlegg: Foreldreundersøkelsen om skolestruktur 3

4 1. Innledning 1.1 Mandat Kommunestyret vedtok enstemmig i sak nr. 11/543 følgende mandat: "Rådmannen får i bestilling å utarbeide en ny skolebruksplan for handlingsplan våren Endringer i bosettingsmønster, skolelokalenes egnethet og en optimal disponering av drifts- og investeringsmidler for læring vektlegges. Foreldregruppene ved de enkelte skoler skal aktivt tas med i arbeidet." Sitat slutt. 1.2 Prosess og deltakere Rådmannen har oppnevnt arbeidsgruppa som har fått i ansvar å utarbeide skolebruksplanen for perioden Gruppa har bestått av fagansvarlig oppvekst Johan Jensen, rektor ved Aune barneskole Øyvind Melhus, rektor ved Midtbygda skole Geir Karlsen, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Jens Sæteren, tillitsvalgt for Fagforbundet Anita Aalbu og organisasjonssjef Ingrid Lien. Organisasjonssjefen har ledet arbeidet i gruppa. Arbeidsgruppa har hatt referansegruppe av ansatte i grunnskolen, to representanter ved hver skole. Referansegruppa har uttalt seg om struktur og skolestørrelse med bakgrunn i kriterier om arbeidsmiljø, kvalitet, tilgjengelighet og produktivitet. Brukergruppa (foreldre til barn i barnehage og elever på småskoletrinnet) har uttalt seg om ulike sider av og alternativer til skolestruktur i brukerundersøkelse og i foreldremøter om resultatene av undersøkelsen. 1.3 Avgrensninger Skolebruksplanen inngår som en del av plangrunnlaget for Oppdal kommunes virksomhet. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i de samme grunnlagsdata som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Den bygger på kommuneplanen når det gjelder boligbygging, befolkningsutvikling og infrastruktur. Skolebruksplanen avgrenses i hovedsak til strukturen for barnetrinnet i grunnskolen. Strukturen for ungdomstrinnet er i utgangspunktet optimal ut i fra kommunestyrets mandat, så derfor omtaler vi i liten grad dette trinnet i planen. Arbeidet med oppdaterte elevtallsprognoser er avhengig av hvor i kommunen en vil komme til å ha vekst i folketallet og dermed boligbygging. Planen inneholder elevtallsframskriving for en tiårsperiode, mot slutten av denne perioden er prognosene usikre. Kartlegging av skolenes tilstand er gjort i forhold til forskrift om miljørettet helsevern for barnehage og skole, og i liten grad i forhold til kravet om universell utforming og kravet om energiøkonomisering. Eventuelle bygningsmessige konsekvenser av statlige signaler om framtidas skole er heller ikke vurdert i planen. Arbeidsgruppa har i planforutsetningene tatt utgangspunkt i kravene en finner i dagens lover og forskrifter om skole og skolebygg. 4

5 1.4 Høring og politisk behandling En skolebruksplan som inneholder føringer for hvilke skoler de ulike boligområder sogner til, skal i følge opplæringsloven 8-1 sendes på høring slik at skolenes samarbeidsutvalg får uttale seg. Samarbeidsutvalgenes høringsfrist er satt til 21.mars. Skolebruksplanen med høringsuttalelser legges fram for kommunestyret 11.april, i forkant av behandling av handlingsprogrammet for Planens kapittelinndeling Planens første kapittel inneholder mandat, avgrensninger, kapittelinndeling og sammendrag. Planens andre kapittel beskriver hvordan skolen bør utformes for å tilfredsstille dagens lover og forskrifter, dette er forutsetninger som ligger til grunn i vurderingene av skolelokalenes egnethet og skolestruktur. Planens tredje kapittel beskriver elev- og befolkningsutvikling, elevprognose for 10 års perioden relatert til bosettingsmønster og forventet boligutvikling. Planens fjerde kapittel viser til lovhjemlingen for inntaksområder, nåværende praksis og forutsetninger for etablering av nye inntaksområder. Vurdering av mulige overgangsordninger mellom dagens kretser til nye inntaksområder. Planens femte kapittel gir en vurdering av økonomi og skolestørrelse, skolestørrelse vurdert i forhold til læring og rekruttering av kvalifiserte lærere. Vurdering av alternativ skolestruktur og økonomi. Betraktninger rundt skolen som ressurssenter i nær- og lokalmiljøet. Planens sjette kapittel gir en status for hver enkelt skole relatert til skolelokalenes egnethet. Planens syvende kapittel vurderer ulike alternativer til skolestruktur ut i fra fem spesifiseringspunkter av mandatet og valgt kalkulasjonsmetode. Siste kapittelet ender opp i en innstilling fra arbeidsgruppa til framtidig skolestruktur. 1.6 Sammendrag Skolebruksplanens intensjon er å gi relevant informasjon som skal gi grunnlag for å velge en hensiktsmessig, robust og langsiktig skolestruktur for Oppdal kommune for perioden Tilrettelegging av skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og godt læringsutbytte for elevene i Oppdalsskolen. Med bakgrunn i mandatet har arbeidsgruppa lagt følgende til grunn i vurderingene av alternativ skolestruktur: A. Utvikling av bosettingsmønsteret og elevtallsutviklingen: Vurdering av opptaksområder ut ifra befolkningsutvikling og bosetting. 5

6 B. Optimal utnyttelse av ressursene til drift og investering: Kommunens utgifter til grunnskolen med bakgrunn i skolestørrelse, bygningsrelaterte kostnader og antall skoler. Kommunens ressurstildelingsmodell - vurdering av de undervisningsrelaterte kostnadene knyttet til elev- og gruppefaktor, samt ledelse og støttefunksjoner. Utnyttelse av ledig elevkapasitet i eksisterende skolebygg, forholdet mellom frigjort areal og behovet for investeringer i nytt skoleareal. Avstanden mellom skolene/skolekretsene og vurdering av skyssutgifter. C. Robusthet og sårbarhet hva gjelder lærings- og arbeidsmiljø. D. Foreldrenes syn på opplevd kvalitet hva gjelder læringsmiljø og alternative skolestrukturer: Resultatene fra brukerundersøkelsen. E. Referansegruppas vurdering av alternative skolestørrelser ut i fra kriterier om: Arbeidsmiljø og kvalitet. Produktivitet og tilgjengelighet. I vurdering av ulike alternativer til skolestruktur har vi brukt en kalkulasjonsmetode basert på følgende element: Alle alternativ forutsetter samme elevkapasitet - elevdimensjonering med unntak av ett alternativ som er dimensjonert for 709. De øvrige er dimensjonert for 660 elever for hele grunnskolen, det utgjør en overkapasitet på 115 elever. Beregningsmodellen tar utgangspunkt i elevtallsprognosen for skoleåret 2015/16. Prinsippene i ressurstildelingsmodellen er brukt ved utmåling av personellkostnader (undervisningsrelaterte kostnader) og til skole- og elevledelse for de ulike alternativene. Endring av skolestruktur fører til at flere har rett på skoleskyss. Modellen tar hensyn til en kostnadsøkning på kr pr. elev hvor endringene utløser skoleskyss. Nedlegging av skoler betyr mindre bygningsareal som skal driftes. Kostnadsgevinsten er anslått til kr. 600 pr. kvm. bygningsareal. Investeringskostnader til nybygg (eks mva.) er anslått til kr pr. kvm., rehabiliteringskostnader til kr pr. kvm., ombygging til kr pr. kvm. og riving av bygg til kr pr. kvm. Det hefter noe usikkerhet ved rehabiliteringskostnadene. Alternativene er vurdert med bakgrunn i samlet budsjettgevinst i forhold til å fortsette med dagens skolestruktur. 6

7 Arbeidsgruppa har også sett på prinsippet om likeverdighet i opplæringen som grunnleggende. I dag er det store forskjeller i elevkostnadene mellom enhetene. Faglig og pedagogisk har arbeidsgruppa ikke funnet avgjørende argument for at dagens skolestruktur må opprettholdes. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppa med følgende innstilling til strukturendring: Arbeidsgruppa innstiller på alternativ 1: Én felles barneskole for Drivdalen og Vollan, lokalisert til Vollan og én felles barneskole for Midtbygda og Lønset lokalisert til Midtbygda og én for Aune som framtidig skolestruktur. 3 større opptaksområder med 3 fulldelte skoler, vil gi større forutsigbarhet for god kapasitetsutnyttelse i forhold til elevtallsutvikling og svingningene i elevtallet. 3 fulldelte skoler gir også en god ressursutnyttelse hva gjelder bygningsrelaterte og undervisningsrelaterte kostnader, samt kostnader til ledelse og støtte. Kommunen får med denne løsningen en skolestruktur som har sin forankring i grendene i sør, vest og i sentrum. Størrelsen på skolene i vest og sør, maks 120 elever per skole, ivaretar de fordelene en liten skole har i forhold til brukerne, samtidig som en får en bedre utnyttelse av ressursene. 7

8 2. Planforutsetninger Både lover, forskrifter og veiledninger fra nasjonalt hold har føringer for hvordan skoleanleggene skal være utformet. I dette kapittelet presenteres de føringene som er mest aktuelle for skolebruksplanen. Det dreier seg om opplæringslov med forskrift, forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler med veiledning, arbeidsmiljøloven og forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler med veiledning. 2.1 Lover og forskrifter Opplæringslova: Lova har bestemmelse om formålet med opplæring i skole. Barn og unge har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Grunnskolen er delt inn i barnetrinn og ungdomstrinn. Elever i trinn som bor mer enn fire kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever i 1.trinn er skyssgrensen to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de ulike områdene sogner til. Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Kommunen skal sørge for tjenelige grunnskoler, 9-5. Til vanlig bør ikke grunnskoler har mer enn 450 elever. Det skal tas hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. 9A stiller krav om godt helsemessig, fysisk og psykososialt miljø skal fremme læring. Elever har rett til en arbeidsplass som er tilpassa deres behov og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemminger. Arbeidsgruppa velger å presisere bestemmelsen om tjenlige grunnskoler og 9A om kravet til helsemessig, fysisk og psykososialt miljø i Opplæringslova. Hva vil disse lovreguleringene si for den fysiske utformingen av skolen: Opplæringslova 9A - 2 presiserer at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler. Dermed holder det ikke med noen minimumsnorm. Hvert barn har rett til å gå på nærskolen og til å ha sin arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal gi rom for lek, idrett, praktisk, skapende og utforskende arbeid og faglig fordypning. Elevene skal arbeide individuelt, i par, i prosjekter og i grupper med ulike størrelser. Veileder til miljørettet helsevern for skole angir at varierte arbeidsformer krever at hver elev har 2,5 kvadratmeter til rådighet. I tillegg til ordinære klasserom og grupperom trenger skolen bibliotek, spesialrom til musikk, mat og helse, kroppsøving, kunst- og handverk og naturfag. 8

9 I følge forskrift til miljørettet helsevern skal det også finnes muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjon. "Det skal være muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen". Dette fører til at arealer til mat og helse og eventuell kantine, får en større norm for enkelte skoler. Jfr. Skolefritidsordning, målet om heldagsskole på barnetrinnet og målet om kantine på ungdomstrinnet. Læreplanverket Kunnskapsløftet: Læreplanen angir prinsipper for opplæringen, kompetansemål i hvert hovedområde og vurdering i fagene. Læreplanverket gir implisitt føringer for utforming av skoleanlegg og romprogram. Skolens utforming har betydning for elevenes måloppnåelse. Arbeidsmiljølova: De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet følger tilsyn med at loven etterfølges. Ved rehabilitering og bygging av skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder bl.a. kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Universell utforming: I plan- og bygningsloven (2010) stilles det krav til universell utforming i nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg i kommunal virksomhet rettet mot allmennheten. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Universelt utformet vil si at de aller fleste skal kunne bruke bygde miljø uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Kommunale føringer: Med bakgrunn i de bestemmelsene og føringene som er lagt i lovverk og læreplan har Oppdal kommune gjennom utbyggingen av nye Aune satt en arealnorm for elever, personale og administrasjon som også naturlig vil gjelde ved nybygg og rehabilitering av skoler for framtida. 9

10 3. Om elevtalls- og befolkningsprognoser Befolkningsprognosen for barn i alderen 6-15 år er basert på SSB sitt statistikkgrunnlag for kommunenivået. Framskrivingen av folketallet gir et bilde av elevgruppa på barnetrinnet, 6-12 åringene, figur 1, og figur 2, elevgruppa på ungdomstrinnet, åringene for åra Figur 1 viser nedgang i elevtallet på barnetrinnet i noen år framover, det er først i slutten av perioden som viser vekst igjen. Figur 2 viser svingninger i elevtallet på ungdomstrinnet i starten av perioden og så en nedgang i elevtallet i slutten av perioden. Prognosens usikkerhet øker dess lenger tidsperiode disse er utarbeidet for. I grunnlaget for skolebruksplanen er det angitt en prognosehorisont til 2017 ut fra kjente fødselstall og netto 10

11 innflytting, prognosen fra 2017 til 2022 er basert på SSB sin framskriving. Framskrivingen i figurene over er bygd på middel nasjonal vekst og det hefter stor usikkerhet med en slik prognose for kommunenivået så langt fram i tid. Skolebruksplanen skal gi et framtidsbilde på skolestrukturen med blant annet bakgrunn i elevtallsutviklingen. Generelt er skolenes inntaksområder relativt små enheter. Noen av disse inntaksområdene er noe ustabile og skiftende over tid. Det oppstår til-/fraflytting, generasjonsskifte, valg av privat skolegang uavhengig av kretstilhørighet, endringer i markedssituasjonen for boligutbygging, samt at områder endrer karakter i aldersammensetning. 3.1 Elevtallsutviklingen for dagens inntaksområder Når vi har sett på elevtallsutviklingen i definerte inntaksområder har vi benyttet eksisterende elevtall og kjente fødselstall fram til 2011, samt tatt hensyn til antall innbyggere etter alder i skolekretsene ut fra Folkeregisterets tall. Vi har ikke datagrunnlag for i hvor sterk grad intern flytting i kommunen påvirker tallene for kretsene. Oversikt over antall stemmeberettigede i 2011 fordelt på skolekretsene: Midtbygda Lønset Aune Vollan Drivdalen år år år år I elevtallsprognosen legger vi til grunn de elevene som skal meldes inn for skolestart høsten Det er ikke korrigert for innvilget søknad om skolevalg over kretsgrensene med unntak av forholdet Vollan - Aune, men det er gjort et anslag på hvor mange som vil velge privat skolegang. Elevprognosene som brukes på kretsnivå er sikrest til 2017 og de øker i usikkerhet i takt med tidshorisonten. Som tabellen under viser så er det en nedgang i elevtallet på barnetrinnet. Til tross for usikkerheten med tallene langt fram i tid legger skolebruksplanen inn som forutsetning at det vil skje en vekst igjen i elevtallet på kommunenivået på slutten av planperioden og at kapasiteten i skolestrukturen må ta høyde for det trinn 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset Sum OKG

12 Elevtallsprognose pr skole /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset 3.2 Kapasitetsutnyttelsen ved skolene i inntaksområdene Dagens skolestruktur er dimensjonert for 784 elever og som tabellen under viser, vil vi ha en kapasitetsutnyttelse på mellom % fram til 2017/18 med denne strukturen. Størst 12

13 kapasitetsutnyttelse har Aune, mellom %. De øvrige skolene har betydelig overkapasitet. På bakgrunn av elevtallsutviklingen anses derfor endring av skolestrukturen som et aktuelt virkemiddel for effektivisering. Kapasitetsutnyttelse 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune 90 % 90 % 90 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 92 % 92 % 93 % Vollan 58 % 62 % 54 % 52 % 45 % 39 % 39 % 38 % 38 % 43 % 45 % Drivdalen 64 % 60 % 53 % 50 % 53 % 53 % 53 % 56 % 59 % 61 % 66 % Midtbygda 44 % 41 % 41 % 42 % 46 % 50 % 55 % 58 % 59 % 61 % 66 % Lønset 54 % 54 % 52 % 58 % 50 % 50 % 44 % 52 % 52 % 52 % 46 % Samlet 75 % 75 % 73 % 72 % 71 % 72 % 73 % 73 % 75 % 76 % 78 % God kapasitetsutnyttelse av skolen må sees i sammenheng med framtidig bosettingsmønster og forventet utvikling av boligutbygging i kommunen. 3.3 Bosettingsmønster og forventet boligutvikling Grunnlaget for forventet boligbygging er skissert i kommuneplan Kommuneplanen definerer hovedutbyggingsretningene i kommunen med mål om en sterkere stedsutvikling der Oppdal sentrum forutsettes å være en motor for denne utviklingen. Areal for boligbygging i Oppdal som er avklart og båndlagt i kommuneplanens arealdel, anses som tilstrekkelig langt utover inneværende kommuneplanperiode Dette gjelder både i sentrum og i kretsene. Innenfor delplan Oppdal sentrum ligger det inne betydelige arealer båndlagt for boligbygging, men der det gjenstår reguleringsmessig avklaring. Dette gjelder i hovedsak videre utvikling i områdene Bjørkmoen, Brennhaug - Mjøen, Tjønnkåsen, Kåsen, Nord- Mjøen, Stengjerdet - Haugen og Bjørkgrenda. Deretter kreves det klargjøring ved opparbeidelse av infrastruktur i de aktuelle områdene før tomter blir tilgjengelige/byggeklare. Innenfor delplan Midtbygda foreslo rådmannen ved siste rullering å legge inn nytt areal ved Thyve. Her ble det lagt vekt på relativt enkel klargjøring ved en utvidelse av allerede etablert grunnlagsinvestering/infrastruktur. Kommunestyret ønsket ikke denne løsningen og gikk for et nytt areal lenger vest ved Skarvegen. Her er det trolig forutsatt privat salg av boligtomter, men det kreves nye grunnlagsinvesteringer for at feltet kan klargjøres for boligbygging. Innenfor delplan Driva pågår reguleringsplanarbeid - endring av tidligere godkjent reguleringsplan for kommunalt boligfelt ved skolen, bl.a. for at adkomsten til tomtene skal bli bedre. Fire grunneiere planlegger et nytt boligområde i Tverrlina bestående av ca. 20 tomter. 3.4 Kommunale boligtomter Erfaringstall/omsetningsdata viser at det er størst etterspørsel etter kommunale boligtomter i Oppdal sentrum. Dersom de klargjorte, kommunale tomtene i Oppdal sentrum omsettes i noenlunde samme tempo som hittil, bør nye etapper prioriteres og klargjøres i neste 13

14 økonomiplanperiode dersom det fortsatt skal være slik at Oppdal kommune skal tilby kommunale tomter for selvkost. Oppdal kommune har byggeklare tomter til salgs flere steder i bygda. Med byggeklare tomter menes at det er framlagt veg, vann, avløp og strøm til tomten. Nedenfor følger en statusoversikt over det enkelte tomteområde, samt kort om utviklingstempoet i det enkelte tomtefeltet. 1. Bjørkmoen 3: Her ble det utlagt 35 nye tomter for salg i oktober Pr er 16 tomter solgt og 3 tomter er reservert. Dvs. at det på 3 år er det solgt 16 tomter. Med samme salgstakt fremover antas alle tomter å være solgt innen Avstand til sentrumskjernen (rundkjøringa) i luftlinje er 1,2km. 2. Brennhaug - Mjøen: Her ble det lagt ut 15 tomter for salg i oktober Pr er 8 tomter solgt. Dvs. at det på 3 år er solgt 8 tomter. Med samme salgstakt fremover antas alle tomter å være solgt innen Avstand til sentrumskjernen (rundkjøring) i luftlinje er 1.84km 3. Fagerhaug boligområde: Det ble lagt ut 15 tomter i Fagerhaug boligområde tidlig på 70/80- tallet. 14 av disse tomtene er solgt og bebygd før Pr er det 4 ledige tomter. Det er ikke solgt tomter i Fagerhaug boligområde siden Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er 12,1 km i luftlinje. 4. Driva boligområde: Det ble lagt ut 11 tomter i Driva tidlig på 80-tallet. 4 tomter solgt i tomter solgt i tomt solgt i tomt solgt i tomt solgt i Pr er det 2 ledige tomter. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er 7,8km i luftlinje. 5. Lønset boligområde: Det ble lagt ut 5 byggeklare boligtomter for salg på slutten av 70-tallet. I tiden 1979 til 1982 ble det solgt 3 tomter. Det er pr ledige byggeklare tomter. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er ca. 18 km i luftlinje. 14

15 6. Midtbygda boligområde: Det ble på slutten 80 tallet lagt ut 23 tomter i det første feltet på Midtbygda. Tomtene her er solgt i perioden 1986 til I 2007 ble det lagt ytterligere 11 tomter i tilknytning til dette gamle feltet. Alle disse 11 tomtene er solgt i perioden Pr er det kun 1 ledig tomt i Midtbygda boligfelt. Avstand til sentrumskjernen i Oppdal er ca. 6 km i luftlinje. 3.5 Generelt om etterspørsel etter kommunale tomter og stedsutvikling Som oversikten ovenfor viser er det størst etterspørsel etter sentrumsnære tomter i Oppdal sentrum og i vest Midtbygda. Dette er i tråd med en generell trend om en stedsutvikling som er knyttet sterkere til sentrum. Oppdal kommune har som mål å være et regionsenter sør i fylket og utformingen av Oppdal som sted vil ha stor betydning for kommunens omdømme som et interessant sted å bo og arbeide i. En framtidig skolestruktur må reflektere denne utviklingen. 15

16 4. Inntaksområder 4.1 Lovhjemling Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Sitat slutt. (Opplæringsloven 8-1. Skolen) Både i forarbeidene til loven (NOU ) og i Utdanningsdirektoratets tolkninger av loven i ettertid, er elevens rett til å gå på den nærmeste skolen presisert. Også geografiske forhold, topografi, trafikkfarlig skolevei, hvordan hjemmene er fordelt på grender og skolenes kapasitet kan vektlegges når kommunene utarbeider inntaksområder. Men kommunene må dimensjonere sine skoler for de elevene som sogner til skolene for eksempel som følge av vedtak om utbygging. Kommunen kan ikke legge vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet som lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag m.m. Hvilke skoler elevene sogner til, eller inntaksområder som blir benyttet i denne planen, skal utformes for å gi forutsigbarhet for hvordan nærskoleprinsippet tolkes for den enkelte elev og foreldre. I nærskolesaker og i fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser kan det i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor dokumenterte disse skulle vise seg å være. Retten til å gå på nærmeste skole utløser ikke rett til bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. En skole er full når elevtallet har nådd en viss grense, skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Med et slikt maksimumstall må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte enten ved forskriftsregulering eller ved enkeltsaksbehandling. Foresatte kan søke om opptak på annen skole dersom det er tilgjengelig personale og lokaler. Denne retten medfører ikke rett til å kreve opprettelse av ny klasse/gruppe. Foresatte kan søke om å bytte skole ved skolestart hvert år og ved flytting. Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Konsekvenser for kommunen: Inntaksområdene må utformes slik at barn får tilgang til nærmeste skole. Skolene må dimensjoneres slik at inntaksområdets elever får plass, inkl. nytilflyttede elever som kommer som følge av nye utbyggingsområder kommunen har. 4.2 Nåværende praksis Dagens skolekretser er bygd opp på grunnkretsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og ble i hovedsak fastlagt i forbindelse med innføring av 9-årig obligatorisk skole i Endringene som er skjedd etter 1963 er en justering mellom Midtbygda og Aune i 1978 og en oppheving av kretsgrensen mellom Vollan og Aune i Kommunestyret gjorde i sak 91/92 følgende vedtak: "Kretsgrensen mellom Aune og Vollan skole oppheves." Sitat slutt. Dette vedtaket sier at Vollan og Aune er å betrakte som et opptaksområde med to barneskoler. 16

17 Oppdal kommune har derfor 4 barneskolekretser i dag; Drivdalen, Aune - Vollan, Midtbygda og Lønset. Det er en ungdomsskolekrets for hele kommunen. Foresatte som ønsker en annen skoletilhørighet for sitt barn kan søke skolefaglig ansvarlig om å få gå på en annen skole. Dette blir gjort i dag, særlig i områder som ligger midt mellom to skoler. Vi ser en forskyvning av barn fra Vollan til Aune barneskole, selv om elevene bor nærmere Vollan enn Aune, noe som betyr at Vollan har fått en betydelig overkapasitet. 4.3 Nye inntaksområder De ulike alternativene til framtidig skolestruktur forutsetter nye inntaksområder. Kommunen sender derfor planen på høring i samarbeidsutvalgene for vurdering av forslag til nye inntaksområder. En definerer inntaksområder som en beskrivelse av hvilke områder som ligger nærmest de ulike skolene, slik at skolene kan dimensjoneres for elevtallsutviklingen i inntaksområdet og gi forutsigbarhet i elevenes skoletilhørighet. Det er laget et forslag til inntaksområder til de ulike alternativene. I dette forslaget til inntaksområder har en tatt hensyn til nærhet til nærmeste skole, topografiske avgrensninger og gamle kretsgrenser. 4.4 Overgangsordninger mellom dagens kretser og nye inntaksområder Elever som bor i nye inntaksområder, må få vite hvilke overgangsordninger som vil gjelde etter vedtak om strukturendring. Fra et elevperspektiv, vil det være best at elever som er i sluttfasen av barnetrinnet, 7. trinn, får rett til å fullføre skoletiden ved den skolen han/hun er elev, dersom han ønsker det. Nye inntaksområder skal gjelde for elever som begynner på 1. trinn fra det tidspunktet eventuelt kommunestyret bestemmer. Kommunestyret må ved eventuell strukturendring også ta stilling til om det skal gis overgangsordninger for foresatte til elever på trinn som etter de nye inntaksområdene får ny skoletilhørighet. 4.5 Skolevei og skoleskyss Fylkeskommunen har laget en veileder til skyssreglement for grunnskolen i Sør-Trøndelag fylke med bakgrunn i hvordan retten til skoleskyss er regulert til Opplæringslova. Veilederen sier at skoleskyssen må organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddelet sees i sammenheng. Særlig er det viktig å organisere skoleskyssen for 6-åringene slik at reisetiden blir så kort som mulig. Med reisetid menes summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid på oppsamlingsplass/holdeplass. Ventetid på skolen er ikke inkludert i akseptabel reisetid. I rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet er følgende anbefalt som total maksimal reisetid én vei: 45 minutter for trinn. 60 minutter for trinn. 75 minutter for trinn. 17

18 Det presiseres at norm for akseptabel tid mellom heim og skole gjelder for skyss til og fra skolen. Dette betyr at elevene kan ikke kreve skyss helt fra hjemmet. Når skyssretten på hhv. 2 km og 4 km er utløst forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle. 1 km for 1. trinn. 1,5 km for trinn. 2,5 km for trinn. 3 km for trinn. Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier dette. 18

19 5. Økonomi og skolestruktur 5.1 Skolestørrelse og økonomi Statistisk sentralbyrå deler inn skolene i små, mellomstore og store skoler. De definerer små skoler som skoler under 100 elever. Mellomstore fra elever. Etter denne definisjonen har Oppdal kommune 4 skoler som kategoriseres som små, Drivdalen, Lønset, Midtbygda og Vollan. Aune barneskole er godkjent for 420 elever og kategoriseres som stor, mens Oppdal ungdomsskole som har mellom elever er å beregne som mellomstor. I Norge har andelen små skoler sunket fra 36,2 % for 8 år siden til 31,2 % skoleåret 2010/11. Store skoler har mer enn 300 elever i følge SSBs definisjon. Andelen store skoler har de siste 8 åra steget fra 24,8 % til 27,8 % for skoleåret 2010/2011. Oppdal kommune har med andre ord en forholdsvis stor andel av små skoler. Små skoler med mange spesialrom som bibliotek, mat og helse (skolekjøkken), kunst- og handverk og gymsal med garderober m.m. Dette gir høye driftskostnader til undervisningslokaler pr. elev. Små skoler med få barn på hvert trinn gir også høye lønnskostnader til ledelse og undervisning. Utformingen av skolebyggene, energibruk og renholdsutgifter påvirker også skolenes driftsutgifter. Regnskapstallene for de 5 siste åra gir et bilde på kostnad, enhetspris pr. elev. SKOLE AUNE VOLLAN MIDTBYGDA LØNSET DRIVDALEN UNGDOMS SKOLEN (Kilde: Årsmeldingene fra skolene. Kostnadene i selvkostanalysen er bygd på de samme kriteriene for alle skolene. Eksempel: Indirekte kostnader som FDV-kostnadene er lagt inn for alle skolene. Det er viktig å ikke sammenligne driftsutgiftene mellom barnetrinn og ungdomstrinn fordi elevene på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elevene på barnetrinnet. Sammenligningen kan kun gjøres mellom barneskolene. I en vurdering av kostnader må en også se på skyssutgifter og avstanden mellom skolene. Avstandene mellom flere av skolekretsene er å betrakte som korte. I dag er det 94 elever av 174 elever som har skoleskyss i de små skolene, en del av disse har sikringskjøring grunnet trafikkfarlig vei. 19

20 5.2 Skolestørrelse vurdert i forhold til læring En av oppgavene til arbeidsgruppa er å vurdere optimale driftsløsninger for læring, med andre ord vurdering av skolestørrelse i forhold til effektiv utnyttelse av ressursene sammen med faglig og sosialt utbytte til elevene. I opplæringslova fremgår det at det "til vanlig ikke bør skipast grunnskoler med mer enn 450 elevar." Begrunnelsen for å gi en slik anbefaling er antakelsen om at store skoler gir dårligere rammebetingelser enn mindre skoler. Det er ikke entydige empiriske funn som styrker en hypotese om at størrelsen på skolen medfører lavere kvalitet på tjenesten. Forskningen viser motstridende resultater, med et unntak og det er skoleprestasjoner. Skoleprestasjonene viser seg å være bedre i store enn i små skoler. Forskningen viser at det er belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelsen. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Forskerne er ikke enige om hva som er den ideelle skolestørrelsen. Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved høyskolen i Hedemark, har foretatt noen undersøkelser som dokumenterer at det kan gå ut over læringsmiljøet og læringsutbyttet dersom skolene blir for små. Hvor grensen går, er ikke entydig, men hans forskning tilsier at den ligger omkring elever. Nordahl viser for øvrig til at danske forskere vil si at skoler ikke bør være mindre enn elever. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien over, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen. Forskningen fra Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Direktør Per Dahlin i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Eductional Change) viser til en internasjonal studie som konkluderer med at det ideelle elevantallet ved en skole er når rektor har mulighet til å lære fornavnet på alle elevene. Tallet er beregnet til ca. 300 elever. En norsk undersøkelse har også konkludert med at trivselen er størst i klasser med 20 elever. (Sødahl 1996) 20

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 2819426-61 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-2213 Til: Fra: Flaktveit skole med rådsorgan Li skole med rådsorgan Åsane bydelsstyre Fagforeninger

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Saksnr. 12/1691 Journalnr. 7660/13 Arkiv B12 Dato 27.05.2013 UTKAST Lokal forskrift om skolekretsgrenser m.m. i Rakkestad kommune 1 - Opplæringsloven

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020.

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020. Rådmannen i Trondheim - Høringsdokument FORSLAG TIL OPPRETTELSE AV OPPTAKSOMRÅDE FOR NYTT SKOLEANLEGG PÅ OVERVIKSOMRÅDET, ENDRING AV OPPTAKSOMRÅDE MELLOM RANHEIM OG CHARLOTTENLUND SKOLE, SAMT FORSLAG TIL

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september Planlegging av barnehage- og skolestruktur Tønsberg 23. september 1 Planlegging av barnehage- og skolestrukturer Riktige langsiktige valg: Rett bygg Rett sted Rett tid (rett pris) Vurdere: Dagens kapasitet

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-8005/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Vurdering av framtidig skolestruktur i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon (Forside som kan stå på veggen mens tilhørerene kommer.) Velkommen til presentasjonen Skolestruktur i Kongsberg kommune. I dag skal vi orientere om

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt.

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand skoler legges ned. Det faktum at Stridsklev barne- og ungdomsskoler er lokalisert så nær

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2009/2510 - /B12 Saksordfører:

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent.

Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent. Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent. Kommunestyret har i sak: Skoletilhørighet vedtatt at den gamle forskriften skal erstattes av en ny som

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune

Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune Saksnr. 15/1898 Journalnr. 5347/16 Arkiv N06 Dato: 15.04.2016 Vedtatt i kommunestyre 14.april 2016

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen FOLKEMØTE FOLLAFOSS 14. OKTOBER 2010 BAKGRUNN FOR VEDTAK OM VURDERING AV FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR I VERRAN. INFORMASJON OG FAKTAGRUNNLAG DIALOG Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen 1. Hel renovering av bestående

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE Ullensaker kommune FORSKRIFT OM INNTAKSOMRÅDER FOR GRUNNSKOLEN I ULLENSAKER KOMMUNE Fastsatt av Ullensaker herredsstyre den 10.12.2008 i sak 85/08, med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag Skyssreglement for elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag 1. GENERELT I henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( opplæringslova) og lov om frittståande skolar (friskolelova), er fylkeskommunen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen 1 Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen Elevtallsvekst og lite tilgjengelig ledig - stor vekst på fastlandssiden, Kopervik-området og Åkra-området 95 flere elever framover mot 23 - nær 8 flere elever

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE

HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE RØROS KOMMUNE OPPVEKSTETATEN HØRINGSNOTAT - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I RØROS KOMMUNE Innhold: 1. Innledning og bakgrunn 2. Lovgrunnlag og saksbehandling 3. Elevtallsutvikling 4. Alt. skolestruktur ulemper/fordeler

Detaljer

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag Veileder Skoleskyssreglement for grunnskolene i Nord-Trøndelag 1. GENERELT. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak, og fattes av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er klageadgang etter forvaltningslovens

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Akershus fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen Akershus fylkeskommune 08.05.02 Vedtatt i Fylkestinget 18.06.02 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 HJEMMEL OG GYLDIGHET... 3 2 RETT TIL SKOLESKYSS... 4 2.1 GENERELT...

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Til: Haukedalen og Skinstø skole med rådsorgan og fagorganisasjonene. Fra: Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) Dato: 8.5.2014. 1. Bakgrunn Haukedalen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Barnehagestruktur i Kongsberg kommune

Barnehagestruktur i Kongsberg kommune Barnehagestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon Slide 1. Forsiden Presentasjonen Barnehagestruktur i Kongsberg kommune bygger på sluttrapporten som er utarbeidet etter prosjektarbeidet med samme

Detaljer

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson Fra: Gro Boerjesson Sendt: 29. februar 2016 00:06 Til: E-post Postmottak; Gro Boerjesson Emne: "Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027" Vedlegg: Skolebehovsplan 20152027.docx

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Se mottakertabell Dato: 09.12.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 10/02456-1 Berit Ree Landet, 23 46 72 54 Disen og Grefsen skoler - endring av skolenes

Detaljer

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER i Nord-Trøndelag 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret har heimeadresse)

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Trude Halvorsen Arkiv: B12 &00 14/1503-3 Dato: 04.06.2014

Saksframlegg. Saksb: Trude Halvorsen Arkiv: B12 &00 14/1503-3 Dato: 04.06.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Trude Halvorsen Arkiv: B12 &00 14/1503-3 Dato: 04.06.2014 ENDRINGER AV RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE Vedlegg: 1.Gjeldende retningslinjer for skolebytte i Lillehammerskolen

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Økonomi og administrasjon. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/2351-2 Olav Jørgen Bjørkås 74 22 11 01 26.03.2012

Økonomi og administrasjon. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/2351-2 Olav Jørgen Bjørkås 74 22 11 01 26.03.2012 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Nord-Trøndelag Fylkets Hus 7735 Steinkjer fylkeskommune 1,21v16.66 Kui4 Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/2351-2 Olav Jørgen

Detaljer

Til lærervikariering er det budsjettert med 25.000 kr. Denne summen vil bli trukket inn.

Til lærervikariering er det budsjettert med 25.000 kr. Denne summen vil bli trukket inn. Konsekvensutredning Temakomite skolestruktur har lagt fram en innstilling som omfatter nedleggelse av Feen skole. Denne konsekvensutredningen er gjort med bakgrunn i temakomiteens innstilling. Temakomiteen

Detaljer

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 2013 2 Skolebyggprogram 2014-2017 Skolebyggprogrammet - et plandokument i Sandnes kommune Skolebyggprogrammet er kommunens styringsverktøy for planlegging av

Detaljer

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven Saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2013/2609 Deres referanse: Midtpunktet Montessoriskole SA v/styrets leder Kjesbu 7718 Steinkjer Vedtak

Detaljer

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn 1 SEL KOMMUNE Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn Uteareal - Brukbart, men kan kreve noe oppgradering i åra framover. Leikeplass m/apparat. Et gode

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Beslutningsgrunnlag. for nedlegging av enten Drivdalen eller Vollan skole

Beslutningsgrunnlag. for nedlegging av enten Drivdalen eller Vollan skole Beslutningsgrunnlag for nedlegging av enten Drivdalen eller Vollan skole Innhold 1. Utredningsoppdraget... 2 1.2 Formannskapets opplegg for saksbehandlingen... 2 1.3 Forholdet til den vedtatte skolebruksplanen...

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Brønnøy kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2014/1089-29 Saksbehandler: Knut Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Revidert lokal

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune

Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune Skolestruktur i Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune Rapport fra Skolestrukturutvalget 2014 1 Innhold 2014... 1 Mandat og fremdrift... 3 Skolestrukturutvalgets sammensetning... 4 Utvalgets arbeid:...

Detaljer

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever.

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever. Arkivsak-dok. 21-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 BYGGEPROGRAM FOR NY B14 SKOLE I SKAARLIA Bakgrunn for saken: I økonomiplan 2015-2018, ble

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

1 Den kommunale forvaltning

1 Den kommunale forvaltning Korrigert april 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Den kommunale forvaltning... 3 1.1 Forvaltning og administrasjon... 3 1.2 Definisjon og Formål... 3 1.3 Styringsorgan... 3 2 Styringsverket i skolefritidsordningen...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Søknad om godkjenning av privat grunnskole/videregående skole med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1.

Søknad om godkjenning av privat grunnskole/videregående skole med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Søknad om godkjenning av privat grunnskole/videregående skole med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Skolens navn og geografiske plassering Navn * St. Paul skole Kommune Kommunenummer 1201

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA Saksfremlegg Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen

Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen Seminar om skoleskyss mai 2014 Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for grunnskolen Kjerstin Winther-Jacobsen 1 Grunnleggende for alle saker som omhandler skoleskyss Avstand Bosted

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012 SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG Endret 2012 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 4/2013 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 17.09.2013 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den 06.03.2012 kl. 10:00. i møterom Komagfjord, Alta Rådhus

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den 06.03.2012 kl. 10:00. i møterom Komagfjord, Alta Rådhus SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den 06.03.2012 kl. 10:00 i møterom Komagfjord, Alta Rådhus Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer