Knut Helland: Nyhetskonvensjoner i fjernsyn: Om å få nyhetene til å se ut som nyheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Helland: Nyhetskonvensjoner i fjernsyn: Om å få nyhetene til å se ut som nyheter"

Transkript

1 Knut Helland: Nyhetskonvensjoner i fjernsyn: Om å få nyhetene til å se ut som nyheter Tidligere sjefredaktør i Dagsrevyen, Herbjørn Sørebø, har i ulike sammenhenger uttalt at 'Dagsrevyen er skinnegangen og lokomotivet' i NRK sitt fjernsynstilbud: Programmet trekker seere, gir kanalen troverdighet og seriøsitet, og er et viktig våpen for NRK i en konkurransesituasjon. På samme måte uttalte en av dem som var ansvarlig for den skandinaviske satelittkanalen TV3 seg om hvorfor en valgte å satse på nyhetssendinger: '...in order to help establish the credibility and seriousness of TV3 as a station it was seen that news was an integral part of the process of credibility which was required. So news has always served that political and promotional function.' Da TV3 skulle etablere seg i det skandinaviske fjernsynsmarkedet i 1987, ble altså nyhetsprogram inkludert i sendeskjemaet fordi kanalen ønsket å bli ansett som seriøs og troverdig. Men det er ikke tilstrekkelig for en kanal å ha nyheter. Det er også viktig at nyhetene blir produsert og presentert på bestemte måter - at de følger bestemte konvensjoner. Tre slike konvensjoner synes å være særlig viktige. For det første at nyhetene er etterrettelige eller 'sanne'. Det vil si at episoder og hendelser som er rapportert å ha skjedd, faktisk har funnet sted. Dersom det er mulig vil nyhetene ofte 'vise fram' at de er etterrettelige, eller demonstrere autentisitet ved å 'hevde' at 'vi var der'. Et eksempel på en slik demonstrasjon er korrespondentens 'stand up': 'Dette er Eva Bratholm fra Washington'. En annen konvensjon er at nyhetene skal være aktuelle i den forstand at det som blir rapportert bør ha skjedd nylig. En tredje konvensjon er at nyhetsvurderingen skal foregå uavhengig av økonomiske, politiske, statlige og andre interesser - det dreier seg om journalistisk og redaksjonell uavhengighet og integritet. I denne artikkelen, som er basert på en studie av nyhetene i Dagsrevyen og nyhetene i TV3 (Note 1), vil jeg belyse tre spørsmål: Hvordan produseres nyheter i fjernsyn for å kunne 'se ut som' nyheter? Finnes det tilfeller der nyhetene ikke er produsert eller presentert i overensstemmelse med idealer for nyhetsproduksjon og -presentasjon? Hva forteller eventuelt slike tilfeller om forholdet mellom nyhetspresentasjon, nyhetsproduksjon og nyhetskonvensjoner? De fleste eksemplene er hentet fra Dagsrevyen. Noen av eksemplene er spesielle, og ikke nødvendigvis representative for hvordan nyhetsproduksjonen foregår i Dagsrevyen. Likevel, episodene har funnet sted, og er illustrative for spørsmålene som er reist. OM Å PRODUSERE AUTENTISKE UTENRIKSNYHETER La oss se nærmerer på konvensjoner knyttet til nyhetenes autentisitet. Ett grep for å produsere autentiske fjernsynsnyheter er å bruke 'synk'. 'Synk' er blant nyhetsmedarbeidere brukt som betegnelse på en bildesekvens med synkronisert lyd. Betegnelsen var opprinnelig brukt om filmsekvenser hvor lyd og bilde var synkronisert før video ble mediet for fjernsynsnyheter. 'Synkene' blir f.eks. brukt for å la ulike aktører representere synspunkter i tilfeller hvor det er vanskelig for nyhetsredaksjonen å selv ha en mening. Et eksempel på dette er politisk stoff som må balanseres og verifiseres, f.eks. ved å feste det til en person. I tillegg blir 'synkene' brukt som bevis på tid og sted, og skaper på den måten også et inntrykk av autentisitet; at Dagsrevyen er tilstede der det skjer. Som en av utenriksmedarbeiderne sa: ''Synker' gir et inntrykk av å ha vært der.... fjernsynet som medium gir noen fantastiske muligheter, teknologisk sett, for å kunne illustrere hendelser.' La oss si at den amerikanske presidenten har holdt en tale. Talen blir ansett for å ha stor nyhetsverdi, og det blir viktig å illustrere hendelsen. Overføring av bilder fra eget team for Dagsrevyen er svært dyrt, og ofte unødvendig. Bilder av sentrale nyhetshendelser vil som regel ha kommet gjennom Eurovisjonens utveksling (EVN), eller kan være tatt fra en av CNN sine sendinger (Dagsrevyen har en avtale om å bruke materiale fra CNN). En av NRKs korrespondenter i USA blir bedt om å lage en rapport om talen. Den som er ansvarlig på utenriksdesken vil i slike tilfeller prøve å få med en 'synk'- sekvens fra talen (eventuelt med teksting) for indikere at Dagsrevyen har vært der, og at det korrespondenten rapporterer at presidenten sier er 'sant'. Arbeidet med å tilrettelegge 'synker' for en korrespondent er tidkrevende. Korrespondenten må informeres om hvilke bilder som er tilgjengelige (dersom han/hun ikke selv har sett de samme bildene i et amerikansk nyhetsprogram). Videre må ansvarlig på utenriksdesken og korrespondenten bli enige om hvilke bilder og hvilke nyhetsmessige vinklinger som kan være relevante. 'Synker' blir ikke kun brukt i utenriksnyhetene. Men de får ofte en spesiell funksjon der fordi Dagsrevyen oftest tar opp og redigerer de nasjonale nyhetene selv, og sånn sett ikke har problemer med å vise at 'en er tilstede'. For utenriksnyheter er kostnadene ved å overføre egenproduserte bilder så store at slike nyheter oftest blir basert på bildemateriale fra byråer og andre fjernsynsselskaper. Fordi de fremmer inntrykket av autentisitet, blir 'synker' i utenriksnyhetene altså ofte brukt for å illustrere telefonrapporter fra korrespondentene. Ved bruk av 'synker' kan inntrykket av at 'Dagsrevyen har vært her' dyrkes gjennom at korrespondentens rolle som 'øyenvitne' blir understreket. Et ønske om

2 å bruke korrespondentene på en slik måte kommer klart til uttrykk i en innstilling fra et internt utvalg i Dagsrevyen (NRK-Dagsrevyen, 1991): 'Utvalget har drøftet bruken av telefonrapporter. Vi mener korrespondentene må brukes på en annen måte. Det fungerer bra når en korrespondent leverer korte rapporter, gjerne øyenvitneskildringer.' Innad i Dagsrevyen ble det i løpet av Golfkrigen gitt uttrykk for at korrespondentenes rolle endret seg, og at de i økende grad ble brukt som 'øyenvitner'. På mange måter har den tekniske utviklingen forandret korrespondentenes rolle. Selv om det ikke ser slik ut i rapportene, fungerer korrespondenten i mindre grad som 'førstehånds-kilde' til nyheter i det området de dekker. I Dagsrevyens nyhetsredaksjon mottas nå nyhetstelegrammer elektronisk fra hele verden på PC-nettet omtrent samtidig som nyhetene sendes fra nyhetsbyråene. Nyhetsredaksjonen har tilgang til stoff fra mange byråer. Det har som regel ikke korrespondentene. Følgelig er redaksjonen ofte bedre informert om de siste hendelsene i områdene korrespondentene dekker enn det korrespondentene er selv. Med ny video- og satellitt-teknologi har også tilgjengeligheten på aktuelle videosekvenser fra byråer og kringkastingsselskaper økt i Dagsrevyen. For nyhetsmedarbeidere i fjernsyn er det dermed ofte en større utfordring å dyrke fram autentisitet enn det er å framskaffe selve nyheten. Den følgende episoden er fra Dagsrevyen, og fant sted rett før Golfkrigen: Utenriksansvarlig ble ringt opp av en av korrespondentene i Midt-Østen. Til korrespondenten kunne han ivrig fortelle at nyhetsredaksjonen nettopp hadde mottatt videosekvenser med bilder fra demonstrasjoner i Bagdad mot USAs engasjement i Midt-Østen: 'Nå har vi nettopp fått inn noen bilder fra din del av verden. Fra den amerikanske ambassaden i Bagdad - det er demonstrasjoner. De hopper og bærer seg og skriker. Det er det eneste vi har. Det er de bildene vi har.' Korrespondenten som ringte var stasjonert i en annen by i Midt-Østen, langt fra Bagdad. Han visste ikke om demonstrasjonen før utenriksansvarlig fortalte ham om den. Korrespondenten ble spurt om å lage en telefonrapport for å illustrere bildene, men korrespondenten hadde ikke adgang til de samme nyhetstelegrammene som Dagsrevyen. Utenriksansvarlig måtte derfor fortelle korrespondenten hva som var skjedd, og måtte også informere om bildene som skulle brukes for å lage rapporten. Korrespondenten hadde en del bakgrunnskunnskap, og de samtalte om hvordan nyheten skulle vinkles og presenteres. Når korrespondenten leste sin rapport over telefonen, ble den tatt opp i nyhetsredaksjonen og redigert sammen med bildene. I den endelige rapporten ble videosekvensene presentert sammen med kommentarer fra korrespondenten som var i Midt-Østen, men som ikke var i Irak (det gikk klart fram av rapporten at vedkommende ikke var i Bagdad). Korrespondenten kjente altså ikke selv til hendelsen, var blitt orientert om den av ansvarlig på utenriksdesken, og hadde ikke selv sett bildene som illustrerte rapporten. Denne måten å lage utenriksrapport på er ganske vanlig både i NRK og i andre fjernsynsselskaper. Den viser at det er utviklet ulike grep (produksjonspraksiser) for å fylle noen konvensjoner for hvordan nyhetene skal presenteres (tekstkonvensjoner). I den nevnte episoden var det konvensjonen autentisitet som ble fremmet. Innslaget ble produsert som det ble for å understreke at Dagsrevyen var der hendelsen fant sted. Det faktum at nyhetsredaksjonen i Dagsrevyen ofte var bedre informert om hva som skjedde i Golfen enn korrespondentene i det aktuelle området førte til en interessant hendelse ved utenriksdesken. Ansvarlig ved desken mottok en byråmelding om at en rakett hadde truffet byen der en av korrespondentene i Midt-Østen var stasjonert. Circa 10 minutter seinere ringte korrespondenten i den byen opp redaksjonen for å spørre om det var noe de ville han skulle rapportere om. Utenriksansvarlig kunne da underrette korrespondenten om at: 'Det har smelt i byen du er i...' Korrespondenten, som ikke visste om hendelsen, reagerte spontant: 'Hva??!!' Episodene over representerer ikke noe fundamentalt brudd med idealer for hvordan nyheter skal produseres eller presenteres: Det er en viss overensstemmelse mellom tekstkonvensjoner, produksjonsidealer og produksjonspraksiser. En observant seer vil også kunne tolke seg fram til hvordan 'teksten' har blitt konstruert ettersom det finnes 'spor' i innslagene som kan bidra til slike tolkninger. Men i andre tilfeller finner en ikke slike 'spor': Redaksjonen har, på ulike måter, valgt å unngå å informere seeren om viktige aspekter ved hvordan nyhetsrapporten har blitt til. OM PRODUKSJONSIDEALER OG PRODUKSJONSPRAKSISER I noen tilfeller er det en klar uoverensstemmelse mellom generelle tekstkonvensjoner og produksjonsidealer på den ene siden, og faktiske nyhetsinnslag og produksjonspraksiser på den andre. Høsten 1992 var det en sultkatastrofe i Somalia. I løpet av en kort periode i september det året dukket det opp reportasjer om Somalia i ganske mange nyhetsmedier. Hva var årsaken til det? Bortsett fra at

3 sultkatastrofen uten tvil hadde nyhetsmessig relevans, viste det seg at nyhetsmedarbeidere fra ulike nyhetsredaksjoner deltok på en tur som var organisert og betalt av Røde Kors. I forhold til problemstillingen i denne artikkelen er det relevant å peke på at det ikke fantes 'spor' av det i nyhetene i de tilfellene redaksjoner fikk utgifter betalt. Det er ikke vanskelig å finne liknende episoder. Et ferskt eksempel er Fakkelstafetten før OL på Lillehammer. Dagsrevyen hadde gjort avtale med Postverket, som sponset stafetten, om å dekke den regelmessig. Til gjengjeld ble fotografen som tok bildene betalt av sponsor. Etterhvert grep Kulturdepartementet inn og krevde at Dagsrevyen selv skulle betale bildedekningen av stafetten (NRK-Tidssignalet, ). Nyhetsinnslagene informerte ikke publikum om at det dreide seg om en form for sponsing av nyhetene. Mens jeg observerte i Dagsrevyen i løpet av en treårsperiode fra 1989, så jeg flere eksempler på at foretak og organisasjoner betalte utgifter Dagsrevyen hadde for å dekke nyhetene. Dette kunne ta ulike former. Ett eksempel er flyselskapet som inviterte reportere på tur. En av reporterne i Dagsrevyen påpekte ganske kynisk at: 'Dette kan kalles oppkjøpt sendetid i Dagsrevyen. Braathen skal hente en ny flytype i Seattle - reportasje om støysvake fly. Braathen åpner flyrute til Svalbard - reportasje.' (min understrekning) Jeg intervjuet en av de redaksjonelt ansvarlige om dette. Vedkommende understreket at slike ting måtte godkjennes av redaksjonsledelsen før reporteren fikk reise: 'Selv om vi reiser til USA for å se på et nytt fly, så skal vi kunne la være å lage stoff. Og det stoffet vi lager skal ikke ha noen bestemt vinkling. Det skal utelukkende være de rent nyhetsmessige vinklinger som skal legges på det stoffet. Og vi skal kunne være kritiske. Den som har betalt turen skal aldri kunne komme inn og kontrollere reportasjen før den sendes, eller på noen måte hindre oss i å lage stoff.' Jeg spurte også hvorvidt det var et problem for redaksjonen at slike ting foregikk, og fikk til svar: 'Det kan være et problem. Men det har med våre ressurser å gjøre.' I et annet tilfelle betalte en asiatisk ambassade en reportasjetur for et team fra Dagsrevyen. 'Vi reiste dit med team og reporter. Turen var betalt av en [asiatisk] ambassade her i Norge. Og det er vel da underforstått at man ikke kan være for uvennlig.' Tre reportasjer til Dagsrevyens helgemagasin ble laget fra denne turen. Den ene var om kongen i landet som flyttet fra vinter- til sommerpalasset. Den andre tok opp prostitusjon og AIDS, mens den tredje handlet om endringer i landbruket for å unngå produksjon av narkotiske stoffer. Den første av reportasjene hadde karakter av å være en eksotisk skildring mens de to siste var mer analytiske og kritiske. Hverken i flyreportasjene eller i reportasjene fra det asiatiske landet var det 'spor' som tilkjennega hvordan de var finansiert. Blant reporterne i Dagsrevyen var det delte meninger om reportasjene. Da jeg spurte om det var bra at seerne ikke fikk vite om det når utgifter til nyhetene var betalt på denne måten, svarte en av seniorene i nyhetsredaksjonen: 'Ja, jeg ser problemet.... Det er et spørsmål om hva man egentlig bør oppgi og ikke oppgi. Det er et vurderingsspørsmål som jeg synes NRK har tenkt for lite gjennom.' (min utheving) Flere av reporterne understreket at de som betalte slike turer ikke uten videre kunne forvente at de skulle få dekning, eller kunne styre vinklingen på reportasjene. I forhold til prinsipper og konvensjoner om journalistisk etikk og integritet er det likevel relevant å reise spørsmålet om hvorvidt Dagsrevyen ville tatt turen til Asia dersom ikke turen var blitt betalt av ambassaden. Spørsmålet ble stilt til flere av medarbeiderne i Dagsrevyen, og alle svarte benektende. Mange av medarbeiderne i Dagsrevyen var opptatt av spørsmålet om integritet. Som en av dem uttrykte: 'Disse tingene er med på å forme det journalistiske innholdet. I forhold til hovedproblemstillingen om journalistisk integritet må vi være klar over at vi er i ferd med å bli brukt. Men vi må holde det opp mot om det er av interesse for seeren.' Dette utsagnet er interessant. Vedkommende sier at på den ene siden er Dagsrevyen i ferd med å bli brukt. På den andre siden kan en kompromisse dersom det en presenterer er av interesse for seerne. Men det viktige spørsmålet blir så: Burde publikum fått vite at de tre nevnte reportasjene fra Asia var laget med økonomisk støtte fra landets ambassade i Norge? Jeg spurte den samme senioren om det, og fikk til svar: 'Et interessant spørsmål. Det er klart at utfra tradisjonell tenkning... tror jeg vi underforstått ville føle oss sånn i forhold til seeren at 'se på den reportasjen med en viss klype salt'. Det ønsker vi jo ikke, i og for seg. Vi ønsker vel heller å si at denne reportasjen har blitt sånn på tross av at denne turen er blitt betalt av....' OM NYHETSKONVENSJONER, FORVENTINGER OG NORMER Nyhetsmediene har en spesiell plass i et demokratisk samfunn. De skal blant annet ideelt sett fungere som en fjerde statsmakt. Gjennom at den enkelte nyhetsredaksjon forholder seg til visse normer for hvordan nyheter skal produseres og presenteres, framstår den som representant for de, ideelt sett,

4 kritiske og uavhengige mediene. Slike normer er nedfelt som konvensjoner i nyhetsgenren. Det er slike konvensjoner som gjør at publikum umiddelbart vil gjenkjenne et nyhetsprogram og rette andre forventinger mot for eksempel Dagsrevyen enn mot Erik Diesens reiselivsprogrammer. Det gjensidige forholdet nyhetsgenren skaper mellom nyhetsmediene og publikums forventninger er blitt kalt for medienes samfunnsmessige kontrakt (se Connell 1986; Neale 1981; Seiter 1987; Todorov, 1975; Kjørup 1993). Nyhetsmedarbeidere reindyrker nyhetsgenren. Det er deres jobb å vite hva en kan og bør presentere - og på hvilken måte. Konvensjoner for hvordan nyhetene best skal presenteres er blitt til produksjonsmessige håndgrep ved at oppfatninger om hvordan nyhetene skal se ut (tekstkonvensjoner) er nedfelt i håndverksmessige måter å produsere nyhetene på (produksjonspraksiser). Når nyhetene blir produsert er de altså laget for å samsvare med de konvensjoner som er gitt gjennom nyhetsgenren. Slik sett 'påstår' nyhetene også implisitt at de er produsert i henhold til idealer for hvordan nyheter skal produseres (Note 2). Eller med andre ord, nyhetsforetaket hevder at det representerer den fjerde statsmakt, og følger de normer som ligger til denne institusjonen. På denne måten bidrar nyhetsredaksjonene også til kontinuerlig å reprodusere og redefinere nyhetsinstitusjonen. I en del tilfeller synes det som om konvensjoner for hvordan nyheter skal presenteres, tekstlig sett, blir for sterke: Det blir viktigere å få de presenterte nyhetene til å stemme overens med tekstkonvensjoner enn å produsere dem i henhold til idealer for hvordan nyhetsproduksjon skal foregå (produksjonsidealer). Med de praktiske begrensningene som fins i forhold til den daglige nyhetsdekning synes det viktigere at nyhetene fyller en del tekstlige krav framfor at de fyller ideelle krav til hvordan nyhetene skal produseres. Videre synes det viktig at publikum ikke får vite det dersom det er uoverensstemmelse mellom hvordan nyhetsinnslagene 'hevder' at de er produsert, og hvordan produksjonen faktisk har foregått. Det ville sannsynligvis vært uaktuelt for Dagsrevyen å informere seerne om at 'dette innslaget har blitt til ved økonomisk støtte fra...'. Hvorfor? Fordi det ville bryte radikalt med seernes forventninger om Dagsrevyen sin nyhetspraksis i forhold til konvensjoner om uavhengighet og redaksjonell integritet. Dagsrevyen, som en representant for nyhetsgenren, ville vanskelig kunne fortsette å hevde - og å forutsette - sin uavhengighet i nyhetsdekningen dersom publikum visste at redaksjonen brøt med grunnleggende idealer for produksjon av nyheter. Programmets troverdighet ville bli undergravd. Og troverdighet er grunnleggende for en nyhetsformidler. At medarbeiderne i Dagsrevyen var opptatt av hvordan en skulle bygge opp og bevare programmets troverdighet, så jeg mange eksempler på i løpet av mitt feltarbeid. Følgende ble sagt av en person med redaksjonelt ansvar: 'Hvis vi presenterer faktiske feil, eller presenterer nyhetene på en slik måte at vi gir en forvridning av det faktiske forhold, så vil vi ikke bli trodd. Dersom vi ikke blir trodd på det vi sender, at vi er korrekte, oppfyller en del formelle krav, så vil vi ha ødelagt oss selv journalistisk. Det finnes ikke noe viktigere for oss enn troverdighet. Og den er det mye raskere å bryte ned enn å bygge opp.' (min understrekning). OM FJERNSYNSNYHETER I EN KONKURRANSESITUASJON Nyheter er viktige for å profilere en fjernsynskanal i konkurransen om seere. Etter at TV2 startet sine sendinger kan vi i konkurransen mellom TV2 og NRK se tre interessante tendenser: For det første er terskelen for ekstra nyhetssendinger blitt lavere: Nyhetenes og nyhetsprogrammenes aktualitet er blitt enda mer framtredende. For det andre synes det som om det er viktig for Dagsrevyen og TV2-nyhetene å 'tømme' hverandres sendinger: Det vil si å være først med å dekke ting, og også eventuelt å være alene om dekningen. På denne måten dyrkes nyhetenes aktualitet og programmenes eksklusivitet. I forhold til ekstrasendinger synes det for eksempel som om kanalene helst legger disse rett før den andre kanalens nyhetsprogram. For det tredje har større bevissthet om hvordan nyhetene, tekstlig sett, skal presenteres, ført til større krav om bildesekvenser og bildefortellinger: Oppfatninger om hvordan nyheter best skal formidles på fjernsyn endres (Helland, 1992). I forhold til den siste tendensen er det relevant å spørre om konkurransen i fjernsynet derfor i økende grad har ført til uoverensstemmelse mellom produksjonsidealer og produksjonsmåter. Under Golfkrigen kunne en for eksempel se hvordan fjernsynsnyhetene i den vestlige verden profilerte seg ved å bringe 'autentiske' bildesekvenser fra krigen. En del av disse sekvensene viste seg i ettertid å være (prefabrikert) amerikansk militær propaganda. Årsaken til at slike sekvenser ble inkludert både i CNN og i Dagsrevyen er tilsynelatende enkel: En av de viktigste konvensjonene for fjernsynsnyheter er at de skal illustreres med bildesekvenser. I løpet av Golfkrigen var det mange sendinger som skulle fylles med bildesekvenser for at en skulle kunne lage 'godt fjernsyn'. Fjernsynsstasjonene fungerte som støvsugere av visse typer visuelt materiale, og terskelen for en del av dette ble usedvanlig lav. Sjefen for NRK-Fjernsynets utenriksavdeling, Jahn Otto Johansen (1991), artikulerte dette i boka Sannhetens likksiste? - Gulfkrigen og media: 'Aldri har vel noen militær konflikt vært dekket så mye ved direktesendinger fra pressebriefinger som nettopp Gulfkrigen. Og heller ikke har noen krig fått en slik overdekning av intervjuer og reportasjer

5 om ikke-begivenheter. Aldri har jeg sett så mye video av mekanikere som klargjorde fly, piloter som gjorde V-tegn før start, stridsvogner som rullet pent og pyntelig rundt i ørkenen, soldater som pusset kanoner og ren venting, som i TV-dekningen fra Den persiske gulf.... i TV-sendingene fra krigsområdet i Gulfen fremkom det lenge lite av det som også er krigens sanne ansikt - ødeleggelse og død.' (s. 8) Videre: 'Under det meste av Gulfkrigen bestod TV-dekningen enten av irrelevante opptak... eller av reporterstemmer, som heller ikke hadde så mye eksakt og nytt å fortelle.... Presset på reporterne om stadig å bringe noe nytt og originalt blir for stort. Resultatet blir gjentakelse og spekulasjoner.' (s. 31) Johansen mener årsaken til denne formen for dekning var tidspress: 'Problemet lå... i at media på grunn av tidspresset og det stadige behovet for noe nytt, kom i skade for å bringe desinformasjon uten selv å vite det.' (s. 24) Like viktig var det at en i dekningen av konflikten var opptatt av å lage 'godt fjernsyn' og at det var begrenset hva slags materiale en kunne og valgte ta tak i. Resultatet var uten tvil en ensidig dekning der en av partenes definisjon av konflikten ble fremmet (Allern, 1992). Vil så det å 'lage godt fjernsyn' i en konkurransesituasjon forsterke tendensene fra Golfkrigen? Vil en konkurransesituasjonen også føre til at intensjoner om å lage 'godt fjernsyn' gir en ytterligere diskrepans mellom produksjonsidealer og produksjonsmåter? Spørsmålene kan besvares med et både óg. Et slikt svar er begrunnet i at troverdighet er svært sentralt for nyhetsredaksjonene. I konkurransen med TV2-nyhetene er trolig Dagsrevyens største fortrinn den troverdigheten som redaksjonen har bygd opp gjennom mange år. Og for TV2-nyhetene er det viktig å framstå som like seriøs og troverdig som Dagsrevyen. Som en av nyhetsmedarbeiderne i Dagsrevyen sa (se sitat over) er det sannsynlig at troverdighet kan brytes ned mye raskere enn den kan bygges opp. Slik sett blir det enda viktigere i en konkurransesituasjon å ikke bli avslørt for å bruke framgangsmåter som bryter med idealer for hvordan nyhetene skal produseres. KONKLUSJON - OM KONVENSJONER, INTEGRITET OG ETIKK I den direkte fjernsynssendingen fra kvinnenes 15 km fri teknikk langrenn under OL på Lillehammer redigerte NRK inn et opptak av en rev. Begrunnelsen for å redigere inn reven var i følge produceren å : '... live opp i sendingen på et punkt i løpet hvor det ikke skjedde noe og å variere med bildene av folkelivet'. Reven fikk stor presseomtale, og ble diskutert på lederplass i flere aviser. Ifølge ansvarlig for NRKs OL-studio, Tom Berntsen, hadde en laget en del slike opptak som skulle inngå i sendingene. Berntsen sa også at seerne burde ha blitt informert om at reven var forhånds-opptatt, men at en ikke oppfattet episoden som noen stor sak (Bergens Tidende ). Gunnar Bodahl Johansen i Norsk Presseforbund uttalte imidlertid til Bergens Tidende at NRK kan svekke sin troverdighet hvis man utgir en konstruert situasjon for å være autentisk virkelighet: 'Vi må være sannferdige i vår nyhetsformidling. Ellers går vi på akkord med alle moralske forestillinger.' Kan en tillate seg å sende opptak for å 'variere' sendingen i en sportssending som publikum forventer er en direktesending? For å gi en parallell: Dersom et fotografi gir seg ut for å tilhøre genren 'villmarksfotografier', bør ikke fotografen da opplyse om det dersom bildet er tatt i en dyrehage? Episoden med reven var ikke noen stor sak. Spesielt fordi den fant sted i en sportssending og ikke i en nyhetssending. Men episoden, og medieomtalen av den, er interessant. Spørsmålet blir: Hvor mye, og på hvilke måter, kan sendingene varieres for 'å lage godt fjernsyn' før produksjonsmåten ikke lenger samsvarer med produksjonsidealene? Hva skal til for at håndverksmessige grep og konvensjoner kommer i konflikt med produksjonsmessige idealer - idealer som er nært knyttet til nyhetsinstitusjonen og publikums forventninger? Hvilke konsekvenser har det eventuelt at nyhetsredaksjoner reindyrker tekstkonvensjoner på bekostning av produksjonsidealer? Dette er problemstillinger som har med forholdet mellom integritet, etikk og redaksjonell praksis å gjøre. Det er også problemstillinger som i en del tilfeller synes lite avklart. Og det er derfor problemstillinger en bør begrepsfeste og sette på dagsorden - både i og utenfor nyhetsredaksjonene. Noter: Note 1: Artikkelen bygger på et forskningsprosjekt i TV3 og NRK-Dagsrevyen om nyhetsproduksjonsprosesser i fjernsyn (Helland, 1993). Intervjuer og observasjoner presentert i denne artikkelen er gjort i forbindelse med prosjektet, og foregikk hovedsaklig i perioden 1989 til Jeg vil takke nyhetsmedarbeidere i TV3 og i Dagsrevyen for deres tålmodighet og imøtekommenhet. [tilbake] Note 2: På engelsk har jeg kalt slike 'tekstuelle påstander' for textual claims (Helland, 1993). [tilbake] Litteratur:

6 Allern,S. (1992): Kildenes makt - Ytringsfrihetens politiske økonomi. Oslo, Pax. Connell,I. (1986): 'Television News and the Social Contract'. I S.Hall (red) Culture, Media, Language. London, Hutchinson. Helland,K. (1992): 'Dagsrevyens nye ansikt - Kun kosmetikk?' I Samtiden, nr. 4. Helland,K. (1993): Public Service and Commercial News - Contexts of Production, Genre Conventions and Textual Claims in Television. PhD-avhandling, Centre for Mass Communication Research, University of Leicester. Johansen,J.O. (1991): Sannhetens likksiste? - Gulfkrigen og media. Oslo, Aschehoug. Kjørup,S. (1993): 'Faktion - en farlig blanding'. I Mediekultur, Vol. 19. NRK-Dagsrevyen (1991): 'Den nye Dagsrevyen - Sluttrapport fra et hurtigarbeidende utvalg'. Neale,S. (1981): 'Genre and Cinema'. I T.Bennett et al. (red) Popular Television and Film. London, BFI. Seiter,E. (1987): 'Semiotics and Television'. I R.C.Allen (red) Channels of discourse, London, Routledge. Todorov,T. (1975): The Fantastic - A Structural Approach to a Literary Genre. Ithaca, New York, Cornell University Press.

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2007 Sju av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Stabil seeroppslutning

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Kultur- 21. OKT. 2009. '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT

Kultur- 21. OKT. 2009. '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Kultur- 21. OKT. 2009 Oslo 19. oktober 2009 '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 15/898-2/LEK Deres ref.: Dato: 14.03.2016 Høringsuttalelse fra Medietilsynet - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd. V1998-02 16.01.98 Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konkurranseklausul i avtale mellom TV2 AS, Telenor Link AS og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 08.01.2016 bruk-1 Mediebedriftene Veiledning for utfylling

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 BARNEOMBUDET Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@kud.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 Høring - utkast til lov om

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194 186 207 259 245 Behandlede klager 137 156 156 135

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten. Tom Eddy Johnsen. Senior NDT-operatør og kursleder, Force Technology AS

Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten. Tom Eddy Johnsen. Senior NDT-operatør og kursleder, Force Technology AS Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten Tom Eddy Johnsen Senior NDT-operatør og kursleder, Force Technology AS Tema til diskusjon: NDT; den viktige motvekten Tom Eddy Johnsen Senior NDT-operatør

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Bedriftspraksis (ITD35014) Mads Fredriksen Høgskolen i Østfold Remmen, Halden SLUTTRAPPORT 01.12.14

Bedriftspraksis (ITD35014) Mads Fredriksen Høgskolen i Østfold Remmen, Halden SLUTTRAPPORT 01.12.14 Bedriftspraksis (ITD35014) Mads Fredriksen Høgskolen i Østfold Remmen, Halden Oppgave: HTH- TV og reklamefilm for Halden Topphåndball SLUTTRAPPORT 01.12.14 1 Innhold: Forside 1 Innhold 2 1.1 Kort info

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2008

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2008 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2008 Åtte av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Noe synkende

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3057-21.9.1998 REISE - avbestilling - selskapets ansvar for mangelfull informasjon

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Helsevesenet på Dagsrevyen 3212 6

Helsevesenet på Dagsrevyen 3212 6 PROFESJON OG SAMFUNN Profesjon og samfunn Om helsetjenesten Helsevesenet på Dagsrevyen 3212 6 Sammendrag Bakgrunn. Massemediene og spesielt nyhetsmediene er en viktig aktør i helsepolitikken. I denne artikkelen

Detaljer

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser Svelviksposten Dag Wathne Vår ref.: 15/1118-5/LEK Deres ref.: Dato: 27.10.2015 Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

Særforbundenes fellesorganisasjon

Særforbundenes fellesorganisasjon Særforbundenes fellesorganisasjon Knut Kristvang Fotball Media AS Fotball Media AS + Hva gjør vi? «Fullmakt fra eierne til å utvikle, forhandle, forvalte og levere medieavtaler, medieprodukt og ligasponsoravtaler

Detaljer

En liten rød bok om opphavsretten

En liten rød bok om opphavsretten Dette skal du vite ved bestilling av et fotografisk arbeid En liten rød bok om opphavsretten Fotografiet er beskyttet i åndsverkloven Unngå problemer, gjør skriftlig avtale! Definisjoner Fotografiet er

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer