Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall

Transkript

1 Statens strålevern Postboks Østerås Deres ref: Vår ref: Dato: AE/ Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Universitetssykehuset Nord-Norge HF søker med dette om tillatelse til utslipp av radioaktiv forurensning til vann og luft i henhold til 11 og 29 i forurensningsloven, jf. 4 i forskrift nr om forurensningslovens anvendelse på radioaktivt avfall, og 16-5 forskrift nr.930 om gjenvinning og behandling av avfall fra Nukleærmedisinsk seksjon, Røntgenavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø. 1. Opplysninger om foretaket Navn: Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Foretaksnummer: Besøksadresse: Sykehusveien 38, 9019 Tromsø Postadresse: Postboks 100, 9038 Tromsø Telefonnummer: e-postadresse: post@unn.no Internettadresse: Organisasjonskart: vedlegg 1 Kontaktperson: Arne Erikson, Strålevernkoordinator; Telefonnummer: ; E-post: arne.erikson@unn.no Søknaden gjelder ny tillatelse. UNN har godkjenningene GO og GO08-06 etter gammel strålevernforskrift. Godkjenningene er gyldige ut 2013, under forutsetning at Statens strålevern har mottatt ny søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning innen UNN utfører nukleærmedisinske undersøkelser og terapi. I den forbindelsen vil det forekomme utslipp av mindre mengder radioaktive stoff. Mengden aktivitet som brukes fordeler seg slik. Antall undersøkelser med bruk av 99m Tc som markør er for tiden ca og brukt aktivitet er ca. 900 GBq pr år. Sykehuset benytter 131 I i terapisammenheng. Utover dette brukes mindre mengder andre radioaktive nuklider ( 51 Cr, 111 In, 75 Se, 123 I). Arbeidet utføres i godkjent isotoplaboratorium type B rom XX (se plantegning 1) ved Nukleærmedisinsk seksjon hvor det også er skjermet skap for mellomlagring av avfall. Utslippet fra denne aktiviteten er nær null. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Avd tlf: Internett: Avd fax: Postboks 9038 Tromsø Avd e-post: 9038 Tromsø

2 Sykehuset benytter 18 F til PET/CT undersøkelser. I 2011 var det 222 injeksjoner med gjennomsnittlig aktivitet pr. injeksjon på 380 MBq og samlet aktivitet her er ca. 85 GBq. Til dette formål brukes et dedikert rom B3-604 (se plantegning 2) på Røntgenavdelingen for pasienter som hviler under opptak av 18 F. Nasjonalt Kunskapssenter for helsetjenester har estimert antall PET undersøkelser på regionalt nivå frem til De to høyeste estimatene for Helseregion Nord er hhv 2000 og 2500 undersøkelser per år noe som utgjør ca 10 pasienter per dag. Med antatt 10 pasienter per dag og 400 MBq 18 F per pasient kan følgende utslippsmengde estimeres: Pasienten hviler en time etter injeksjon, tømmer urinblæren og scannes i 30 minutter for så å forlate sykehuset. Det eneste radioaktive utslippet vil være ved tømming av urinblæren. Etter en time vil aktiviteten i kroppen være redusert med 25%, dvs. at aktiviteten vil være ca. 300 MBq. Omtrent 20 % av injisert dose vil sannsynligvis skilles ut via urinen (dette er trolig et noe høyt overslag). Med fysisk halveringstid tatt i betraktning, anslås et utslipp på maksimalt 60 MBq per pasient. Dette gir en utslippsmengde på om lag 600 MBq/dag til toalett. Etter ett døgn er det gått over 12 halveringstider og aktiviteten vil være under 50 MBq. 99m Tc brukt ved lungeundersøkelser kan gi minimale utslipp til luft. Undersøkelsene gjøres i rom B3-641 (se plantegning 1) og luften går direkte til lukket avtrekk og høy pipe. Pasienter som får ablasjonsdoser med 131 I isoleres i skjermet rom ved Urologisk avdeling rom C1-731 (se plantegning 3). Her vil ca 2/3 av aktiviteten gå til kloakk spesielt det første døgnet. Utslippene går til normalt avløp og kloakk og videre ut i sjøvann etter normal rensing. Risikoen for miljøet ved dette utslippet anses nær null eller neglisjerbart. Det er umulig helt å unngå noe utslipp med denne virksomheten. PLANTEGNING 1.

3 PLANTEGNING 2 PLANTEGNING 3 2. Opplysninger om kompetanse Generelt: Tilstrekkelig kompetanse innen strålevern er sikret ved kurs. Ved nukleærmedisinsk seksjon er det tradisjonelt to profesjoner som inngår; bioingeniør og lege. Legene skal gjennomgå obligatoriske kurs i strålevern (to moduler) som inngår i spesialistutdannelsen. For bioingeniører er det tradisjonelt slik at innen to år skal de starte på Strålevernkurset som arrangeres i regi av Høgskolen i Oslo. Kurset er delt i to moduler.

4 Spesifikt: Ansatte ved Nukleærmedisinsk seksjon har betydelig kompetanse med lang og bred erfaring i arbeid ved hot-lab og med nukleærmedisinske pasienter. Nukleærmedisinsk seksjon har 10 ansatte (3 overleger og 7 bioingeniører). En lege er Dr. Med og spesialist i nukleær medisin og har i tillegg en siv.ing.grad i biofysikk og medisinsk teknologi fra NTH. Vedkommende har fungert som strålevernkontakt ved seksjonen siden En annen lege er dobbelt spesialist i henholdsvis nukleærmedisin og medisinsk biokjemi og den siste lege har i tillegg til overlegetittelen også en siv.ing. grad fra UCLA i USA. Av de 7 bioingeniørene er 4 overingeniører, 2 er fagingeniører. Strålevernkoordinator har en Dr. grad i biofysikk fra NTNU og har 4 års erfaring som medisinsk fysiker og strålevernkoordinator ved UNN. 3. Opplysninger om skjerming og sikkerhetsutstyr Personlig sikkerhetsutstyr benyttes og er som følger: Måleutstyr: 1. Blyfrakker 2. Hansker 3. Laboratoriefrakk 4. Briller 5. Persondosimeter 6. Fingerdosimeter 7. Blyskjermer 8. Posijet (et apparat for opptak, injisering, kalibrering, måling av 18 F og som gjør at arbeidstaker ikke behøver å håndtere radioaktiv dose) med probe AD16 med probe AD18 (L) Persondosimeter Stephen 6000 Type måleinstrument Merke/modell Doseratmeter Automess 6150 AD 1 Kontaminasjonsmåler Aktivitet/ spektralanalyse Væskescintillasjonsteller Dosekalibrator MicroCount H Camberra 10 Packard/ Wallac Herfurth/ Nuclear Enterprise VD 405/ Vestra Instruments Probe/detektor Måleområde GM tube (60keV 1,3MeV) 1 mikrosv/h 1000 msv/h cps cps GM tube (35keV-1,5 MeV) 0,1 msv 10 Sv HXE Xenon gass cps Merknad Kontroll av strålemiljø (bakgrunn/nedfall) Nedfall/kontaminasjon Nedfall/kontaminasjon Persondosimeter Strålemiljø Kontroll av kontaminasjon Bestemme nukleide Måle aktivitet i prøver Til bruk på Hotlab Dosekalibrator Capintec CRC 15R Til bruk på Hotlab

5 I tillegg kan det nevnes at det brukes et Hotlab management system IBC606 som har flere funksjoner deriblant a. Tillaging av preparat b. Kontroll av dose til pasient c. Uthenting av statistikk 4. Opplysninger om internkontroll UNN benytter et elektronisk prosedyresystem som kalles DocMap. I vedlegg 2 er HMS hierarkiet illustrert med hoveddokumentsamlinger under HMS. I denne samlingen finner man aktuelle dokumentsamlinger angående prosedyrer som omhandler håndtering av radioaktive stoffer og prosedyrer som omhandler radioaktiv forurensning. Dokumentsamlingen Strålevern som inneholder en strålevern-veileder i nukleærmedisin beskriver prosedyrer av begge kategorier nevnt over. Det er utformet egnede arbeidsrutiner, hensiktsmessig verneutstyr og materialer benyttes, strålekildene er sikret mot tyveri, sabotasje, skade og de ansatte får nødvendig informasjon og opplæring. På denne måten er nødvendig forebyggende tiltak iverksatt i forhold til en risikovurdering. Internkontrollsystemet er iverksatt ved overordnet prosedyre. Se vedlegg Opplysninger om radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Som beskrevet i punkt 1 over utfører UNN nukleærmedisinske undersøkelser og terapi. I den forbindelse vil det forekomme radioaktiv forurensning fra pasienter. Avhengig av type undersøkelse og individ vil mengde radioaktiv forurensning variere. UNN har behov for tillatelse til utslipp av følgende nuklider og aktiviteter: Samlet utslipp pr år (GBq) Radioaktiv kilde 99m Tc 131 I 123 I 51 Cr 111 In 75 Se 18 F Kloakk Luft* Halveringstider ,02 timer 200 8,04 dager 2 13,2 timer 1 27,7 dager 2 2,83 dager 0, dager minutter *Utslippet til luft går via separat skjermet avtrekk. Utslippet går til det kommunale avløpssystemet fra UNN sitt avløpsnett og vil typisk være flytende støtutslipp. Med de små mengder utslipp det søkes om tillatelse for ansees det ikke som nødvendig å innføre teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne. 6. Opplysninger om håndtering av radioaktivt avfall Radioaktivt avfall på UNN består for det meste av kortlivede nuklider og betraktes som ikkeradioaktivt avfall etter en tids lagring for henfall. Et egnet lagringssted, merket, låst og ventilert brukes for lagring til henfall.

6 Detaljer for noen andre rutiner er beskrevet under. Generator Drytec 99m Tc, Tørr(Molybden Technetium): Ukentlig forsendelse fra Kjeller IFE som ankommer Tromsø hver XXXX med ca. aktivitet på 50 GBq. Påfølgende mandag er aktiviteten 25 GBq. Siste forbruksdag er påfølgende fredag med ca 8 GBq. Dette oppbevares deretter i minimum 4 uker i blyskap + 2 uker utenfor blyskap på hot-labben før den sendes tilbake til IFE. Brachykilderetur ( 192 Ir). Avtale med leverandør: Når brachykilde skal returneres kommer Nucletron (Robert Uneteg) og fyller ut Shipper s declaration for dangerous goods. Denne skannes og legges i relevant mappe. Et transportfirma kommer og henter bøttene med kilder. Deklarasjon blir tilsendt på forhånd. I den tidligere nevnte elektroniske prosedyresamlingen DocMap finnes en avfallshåndbok som også beskriver håndtering av radioaktivt avfall. (Se vedlegg 4 for detaljer). I tillegg finnes også lagersted for langlivede isotoper som sendes til Kjeller-IFE etter en tid. Dette dreier seg om uniforme 57 Co kilder (Flatfelt) med halveringstid 271 dager. UNN har behov for å lagre disse kilder over et år for å samle opp et visst kvantum til forsendelse til Kjeller IFE og søker dermed om muligheten for lagring av radioaktivt avfall utover et år. 7. Opplysninger om arbeidsmiljø Arbeidsplasser er klassifisert i henhold til strålevernforskriften 29. Arbeidstakere som arbeider innen de klassifiserte områder bærer persondosimeter av type TLD fra dosimetritjenesten ved Statens strålevern og får dermed fastlagt sin personlige stråledose jf. 32 strålevernforskriften. Dette kan også suppleres med elektroniske dosimetre ved behov. Det er bevilget midler for innkjøp av et sanntids dosimetersystem for spesielt eksponerte arbeidstakere ved angioseksjonen. Dette er et godt verktøy for innsyn i egne arbeidsrutiner sett i forhold til stråledose. 8. Opplysninger om konsekvensvurderinger Vedlegg 5 viser forløpet fra UNN til sjø med håndskrevne kommentarer fra Driftsjef Avløp ved Tromsø kommune. Ut fra disse kommentarer kan man estimere en årlig effektiv dose til driftspersonell ved avløpsnettet. Et relevant eksempel er nukliden 131 I. En modell (hentet fra NRPB W63 Radiological Assessments for Small Users (2004), C.E. McDonnell, ISBN X) viser at personell som arbeider med vedlikehold på ledningsnettet (200 timer per år) og personell som arbeider på renseanlegget (2000 timer per år) vil maksimalt kunne få årlig effektiv dose på henholdsvis 1,4 mikrosv og 3,4 mikrosv. Dette er langt under grense satt i strålevernforskriften som er 250 mikrosv per år. I dette regneeksempelet er det brukt utslipp på 20 GBq per måned som er i overkant av 15 % mer enn utslippsmengde søkt for. Timetall for personelloppholdstid er også overdimensjonert. Reell eksponering til personell vil dermed være enda lavere enn anslått. Påvirkning av utslipp til miljø og allmennhet anses neglisjerbart grunnet lave mengder utslipp og at utslippene består av nuklider med korte halveringstider. 9. Opplysninger om miljøovervåkning UNN utfører ikke miljøovervåking angående utslipp av radioaktiv forurensning har ikke planlagt å iverksette dette da utslippsmengdene som nevnt over er lave og består av nuklider med korte halveringstider. 10. Opplysninger om forebyggende tiltak og beredskapsplan Risikovurdering: Utslippene går til normalt avløp og kloakk og videre ut i sjøvann etter normal rensing. Risikoen for miljøet ved dette utslippet anses nær null eller neglisjerbart. Det er umulig helt å unngå noe utslipp med denne virksomheten.

7 Utslipp til luft går direkte til lukket avtrekk og høy pipe. Vurdering av risiko for miljøet anses også her nær null eller neglisjerbart. Risiko for akutte utslipp eller andre utilsiktede hendelser anses som lite sannsynlig. Forebygging: Det er utformet egnede arbeidsrutiner, hensiktsmessig verneutstyr og materialer benyttes, strålekildene er sikret mot tyveri, sabotasje, skade og de ansatte får nødvendig informasjon og opplæring. Spesielt for brachyterapi vises til tidligere kommunikasjon med Statens strålevern hvor UNN etter varsel om pålegg har gjennomført tiltak for å innfri skjerpede krav om sikring av brachyterapikilder. Statens strålevern anser den saken som avsluttet (dato: ; deres ref. 10/00253/321.4). Beredsskap: se vedlegg 6 katastrofeplan 2011 UNN (s ). 11. Aktuelle parter og offentlige organer Aktuelle parter og offentlige organer er Tromsø Kommune og Fylkesmannen i Troms. Med vennlig hilsen Arne Erikson Strålevernkoordinator, UNN. Antall vedlegg: 6