Forskning, teknologiutvikling og IKT

Transkript

1 Forskning, teknologiutvikling og IKT Dag Johansen Institutt for Informatikk Universitetet i Tromsø

2 Forskning, teknologiutvikling og IKT Et personlig perspektiv Dag Johansen Institutt for Informatikk Universitetet i Tromsø

3 Innehold 1. Hva forutså vi? 2. Utviklingen videre? 2. Personlige synspunkter. 4. Oppsummering.

4 1. Hva forutså vi i 1990? x brukere av Internett?.com perioden, AOL Time Warner,? Suksesser som Microsoft, Google, ebay,? Mobiltelefonen allemannseie? mp3, chatting og nedlasting av film? IKT-integrasjon?

5 2. Utviklingen videre? 15 år er et langt tidsperspektiv. Scenarieprosess kan forutsi noe om fremtiden, men vanskelig å konkretisere når. Overrasket om vi er blitt særlig flinkere å forutsi utviklingen, men IKT blir sentral komponent.

6 2. Utviklingen videre? Noen påvirker fremtiden mer enn andre, selvoppfyllende profetier: Intel Research: Proaktivt og innvevd (2% av Intel s prosessorer i interaktive system). MSR: Kompleksitet, språkdrevet, semantisk ekstraksjon. NSF: Total avhengighet av sårbar infrastruktur. DARPA: homeland security. BCS: Grand challenges (CFP: 109 7). Gartner: Ekstremt volum (feil-tolerant tera-arkitektur).

7 2. Utviklingen videre? MIT Project Oxygen ( ): mennesket i sentrum for allstedsnærværende systemer. Bringing abundant computation and communication, as pervasive and free as air, naturally into people's lives. Problemstillinger: Nettverk og operativsystem. Talegjenkjenning. Cluster databehandling. Innvevde system. Sikkerhet og tilgjengelighet. Språk/kompilatorer.

8 3. Personlige betraktninger Hvordan skal vi sikre nasjonal egnethet til å møte fremtiden? (1) Ambisjonsnivå. (2) Universitetenes rolle. (3) Internasjonalisering. (4) Samfunnsrelevans.

9 (1) Ambisjonsnivå Skal vi tilpasse (anvende) importerte løsninger, eller skal vi bygge opp en eksportnæring og være selvforsynt med totalkompetanse på vital infrastruktur? (1) Kjerneteknologi: Moderne industriarbeid med eksportpotensiale. OS nettverk distribuerte system ekstremt datavolum (2) Anvendelser: Forstå, modifisere og tilpasse (importert) kjerneteknologi. Skreddersøm: programvare for en kunde.

10 (1) Ambisjonsnivå Kunnskapsbasert IKT-næring bør fortsatt være en av bærebjelkene i landbasert industri og verdiskaping. Innovasjon krever bredt sammensatt dybdekunnskap i kjerneteknologi. Eksempler: (Norsk Data). Tandberg.. Opera. Trolltech. FAST... som trenger topputdannede kandidater (toppindustriutøvere) fra kompetente grunnforskningsmiljø.

11 (2) Universitetene kjernefunksjon IKT-avdelingene på universitetene styrkes, men: Aktivitet ikke styrt av kvantitet (studentantall) basert på samfunnets behov for IKT-kompetanse. Faglig bredde må sikres nasjonalt. Aktivt internasjonalt engasjement med de beste internasjonale miljøene.

12 (3) Internasjonalisering Noen få dominante aktører leder innovasjonsprosessen, hvem er disse? AOL Intel Microsoft Apple Berkeley IBM HP Stanford Cisco Google Oracle Dell Yahoo Cornell MIT CMU Nokia Oxbridge SAP Sony

13 (3) Internasjonalisering Egen erfaring 10 år med pendling til Cornell og UC San Diego: Blir bedre faglig sett med å jobbe med flinkere kollegaer. Ressurser (finansielt, humankapital). Fanger opp trender i første fase. Amerikanske prof. II i Tromsø. Doktorstudenter i USA. Industri - relevans. Kontaktnett.. Forslag om selektivt samarbeid: Belønn aktivitet med de beste miljøene og differensier støtte basert på kvalitet mål er aktivt samarbeid med topp-10 (USA) universitet.

14 (3) Internasjonalisering Eksempel: NSF finansierer ett nytt Science and Technology Center (av over 600 søknader) med ca. 20 mill. USD i år: TRUST - Team for Research in Ubiquitous Secure Technology. Inkluderer Carnegie Mellon University, Stanford, Berkeley og Cornell. og Bellsouth, Cisco Systems, Hewlett-Packard, IBM, Intel, Microsoft Oak Ridge National Laboratory, Qualcomm, Sun Microsystems og Symantec. Chief scientist professor Fred B. Schneider, Cornell (og professor II i Tromsø siden 1996).. så vi kan hekte oss på her.

15 (4) Samfunnsrelevans Ny modell for interaksjon: La professorene anvende sin kunnskap ute i samfunnet: Gjesteprofessor i industrien (i USA betales 9 måneder av året). Tekniske styrer (TAB) (trender, strategi, oversikt, nettverk). Styrker EU-søknader, metoder internt, kunnskapsoverføring. Tar med relevant problem tilbake til universitetet. NFR støtter industrien med x antall (chief scientist II). Personlig erfaring: Startet programvarefirma i 1997 som nå er FAST Tromsø R&D, deltidsstilling i FAST (chief scientist) og TAB-medlem siste 5 år.

16 Eks: kompetanseoverføring Bush +Tromsø

17 4. Oppsummering Sats tungt på grunnforskningsmiljø som konkurrerer internasjonalt innen konstruksjon og eksperimentering med (store) datasystemer: Her inngår teknologier for trådløse samfunn som en av mange komponenter. Krev aktiv evaluering av og deltakelse i det internasjonale toppmiljø, ikke bare internasjonalt samkvem. Krev samfunnsrelevans - ta utgangspunkt i behovene som finnes i samfunnet og rette forskningsinnsatsen mot disse ( Computing the Future, Hartmanis 1992).

18 Spørsmål?

19 (4) Finansiell situasjon Grunnforskning i Norge totalt avhengig av ekstern finansiering (og studieveiledere på ungdomsskolen). Norges forskningsråds rolle relativt sett betydelig viktigere.., så de kan ikke bomme faglig sett.