Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 NB! Merk Tidspunkt

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 NB! Merk Tidspunkt Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo Ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr Side Saker til behandling PS 29/14 Malvik kommune - Regnskap / PS 30/14 Budsjettkontroll 1. tertial / PS 31/14 Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør 2013/ PS 32/14 Sandfjæra barnehage - Finansiering 2013/ PS 33/14 Skiltplan for Svebergvegen 2013/ PS 34/14 Maxboeiendommen- Havnevegen 17 - Erverv 2014/ PS 35/14 Eiendomsskatt - diverse bestemmelser 2013/ PS 36/14 PS 37/14 PS 38/14 Ny samarbeidsavtale med IUA Sør-Trøndelags deltakerkommuner Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Videre arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring i Malvik kommune 2011/ / / Øvrig Agenda: 09:30 11:00: Kommunereform informasjonsgrunnlag om forsalg til opplegg Fra KS/fylkesmannen 11:00 11:30: Lunsj PS 37/14 og 38/14 behandles i HEVE samme dag. Hvis tid informerer vi om status Svebergmarka boligfelt. Side2

3 Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Kommunestyret 44/ Malvik kommune - Regnskap 2013 Vedlegg: Kontrollutvalgets uttalelse Regnskap 2013 Årsrapport 2013 Revisjonsberetning 2013 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2013 Saksopplysninger I kommuneloven 48 nr. 3 lyder: Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskap. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Regnskapet 2013 ble behandlet i kontrollutvalget 12.mai Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende årsregnskapet er vedlagt saken. Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsrapporten fra rådmannen, gir brukerne god informasjon om de økonomiske forhold, samt annen informasjon om driften av kommunen i Dokumentene viser at kommunen har god oversikt over økonomien, men fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer, hvis dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Driftsregnskapet viser et merforbruk på 12,4 millioner, som skyldes budsjettoverskridelser på flere områder. Hovedoversikt drift for 2013 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 12,4 millioner etter at budsjettmessige avsetninger er foretatt. Merforbruk i driftsregnskapet på kr. 12,4 dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Side6

7 Hovedoversikt investering (investeringsregnskapet) viser et regnskap i balanse. Årets finansieringsbehov er finansiert og udekket/udisponert er lik null. Vurdering Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig underskudd på 12,4 millioner kroner. For nærmere redegjørelser vises det til årsrapport og regnskap Kommunens økonomi er svært sårbar for nye uforutsette kostnader og bortfall av inntekter da kommunens fondsreserver er lave. Malvik kommune fikk et netto driftsresultat på med underskudd kr 6,9 mill for 2013 mot overskudd 8,9 mill i Investeringsmoms inngår i resultatet med kr 23,4 millioner. Korrigert for investeringsmomsen er det reelle driftsresultat på minus 30,3 mill i 2013 mot minus 13 mill for Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det ble i investert totalt i ulike investeringsobjekt i 2013 med kr 145 mill mot i 2012 kr 147 mill. Hoveddelen ble finansiert gjennom bruk av lånemidler. For detaljer vises det til investeringsregnskapet per objekt i regnskapet (vedlagt saken). Videre er det laget en oversikt i note 15 som viser oversikt over alle prosjekter i kommunen. Rådmannens innstilling Regnskap og årsrapport(årsberetning) 2013 godkjennes. Side7

8 Side8

9 Malvik kommune Regnskap 2013 REGNSKAPSOVERSIKTER 3 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 4 HOVEDOVERSIKT BALANSE 5 REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFT 6 REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFT 6 REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 7 REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERING 7 DRIFTSREGNSKAP 8 INVESTERINGSREGNSKAP 18 BALANSEREGNSKAP 21 1 Side9

10 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 26 NOTE NR. 2 PENSJON 27 NOTE NR. 3 GARANTIANSVAR 29 DEL 1 GARANTIER 29 DEL 2 INNFRIELSER OG TAP 29 NOTE NR. 4 FORDRINGER OG GJELD PÅ KF, IKS OG 27-SAMARBEID 29 NOTE NR. 5 AKSJER OG ANDELER 30 NOTE NR. 6 AVSETNING OG BRUK AV FOND 30 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 30 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 31 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 31 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 32 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 32 NOTE NR. 7 KAPITALKONTO 33 NOTE NR. 8 INTERKOMMUNALE SAMARBEID 34 NOTE NR. 9 SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 35 NOTE NR. 10 REGNSKAPSPRINSIPPER 35 NOTE NR. 11 ORGANISERING AV KOMMUNEN 37 NOTE NR. 12 VESENTLIGE POSTER 41 NOTE NR. 13 VESENTLIGE TRANSAKSJONER 41 NOTE NR. 14 ANLEGGSMIDLER 42 NOTE NR. 15 INVESTERINGSOVERSIKT 43 NOTE 16 MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER 43 NOTE 17 OBLIGASJONER 44 NOTE NR. 18 LANGSIKTIG GJELD 44 NOTE NR. 19 EGENKAPITAL 45 NOTE NR. 20 VESENTLIGE FORPLIKTELSER 46 NOTE NR. 21 SELVKOST 47 NOTE NR. 22 ÅRSVERK, YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR 48 NOTE NR. 23 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN 49 NOTE NR. 24 SAMLET GJELDSFORPLIKTELSE 49 NOTE NR. 25 TAP PÅ UTLÅN 49 2 Side10

11 Økonomisk oversikt - drift Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,50 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,90 Overføringer med krav til motytelse , , , ,63 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer ,56 0,00 0, ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,18 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Sum driftsinntekter , , , ,21 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,50 Sosiale utgifter , , , ,34 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,38 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,28 Overføringer , , , ,14 Avskrivninger , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , , , ,09 Sum driftsutgifter , , , ,55 Brutto driftsresultat , , , ,66 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,38 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,19 Sum eksterne finansinntekter , , , ,57 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,95 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,95 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,38 Motpost avskrivninger , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,28 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,61 Bruk av disposisjonsfond , , , ,00 Bruk av bundne fond , , , ,11 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger , , , ,72 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,42 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 0,00 0,00 0, ,61 Avsatt til bundne fond , , , ,97 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,37 0,00 0,00 0,00 3 Side11

12 Malvik kommune Regnskap 2013 Økonomisk oversikt investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , , ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse ,10 0,00 0, ,96 Statlige overføringer ,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte ,92 0,00 0, ,00 Sum inntekter , , , ,96 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,91 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , ,00 0, ,54 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,45 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , ,89 Utlån , , , ,67 Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond , , , ,00 Avsatt til bundne investeringsfond ,95 0,00 0, ,61 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,17 Finansieringsbehov , , , ,66 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,28 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,84 Overført fra driftsbudsjettet , , , ,42 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , , , ,46 Bruk av bundne investeringsfond ,41 0,00 0, ,66 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,66 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 4 Side12

13 Hovedoversikt balanse Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler , ,59 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,32 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,40 Utlån , ,87 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,82 Herav: Kortsiktige fordringer , ,96 Konserninterne kortsiktige fordringer , ,33 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,53 SUM EIENDELER , ,41 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,24 Herav: Disposisjonsfond , ,23 Bundne driftsfond , ,26 Ubundne investeringsfond , ,90 Bundne investeringsfond , ,56 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , ,95 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk ,37 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,24 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,17 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,46 Konsernintern kortsiktig gjeld , ,71 Premieavvik , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,23 Herav: Ubrukte lånemidler , ,23 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,00 Motkonto for memoriakontiene , ,23 5 Side13

14 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue , , , ,18 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte eller indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,18 Renteinntekter og utbytte , , , ,38 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,95 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,57 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0,00 0,00 0, ,61 Til bundne avsetninger , , , ,97 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,61 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,11 Netto avsetninger , , , ,14 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,42 Til fordeling drift , , , ,33 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,33 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,37 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 1B, Driftsregnskapet Rammeområder: Regnskap Budsjett Budsjett 2013 Regnskap revidert (i 1000 kr) 2012 Politisk nivå Nettoramme Rådmannen og støttefunsjoner Nettoramme Kirkelig fellesråd Nettoramme Skole, barnehage og kultur Nettoramme Helse og velferd Nettoramme Tekniske tjenester Nettoramme FDV Eiendom Nettoramme Felles Nettoramme Sum overført til regnskapsskjema 1A drift Nettoramme Budsjettert beløp kr på Felles er bruk av avsetninger tilhørende rammeområder. Beløpet er fordelt. 6 Side14

15 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 2A investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , , , ,45 Utlån og forskutteringer , , , ,67 Avdrag på lån , , , ,89 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger , , , ,61 Årets finansieringsbehov , , , ,62 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,28 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,80 Andre inntekter ,92 0,00 0, ,00 Sum ekstern finansiering , , , ,08 Overført fra driftsregnskapet , , , ,42 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,12 Sum finansiering , , , ,62 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 2B - Investering Investeringsrammene er fordelt Regnskap Budsjett m/endr Budsjett Regnskap på tjenestene slik: Investering VAR (teknisk) Investering Plan og utvikling (teknisk) Investering FDV (teknsik) Investering Rådmann (Felles og tidl.kf) Investeringer FDV Eiendom Sum overført regnskapsskjema 2A-investering Side15

16 Malvik kommune Regnskap 2013 DRIFTSREGNSKAPET RAMMEOMRÅDE POLITISK NIVÅ Regnskap Buds(end) Regnskap POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ELDRERÅDET TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD Sum utgifter POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ELDRERÅDET Sum inntekter T O T A L T RAMMEOMRÅDE - RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER Regnskap Buds(end) Regnskap POLITISK STYRING ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING NEAREGIONEN FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER DIVERSE FELLESUTGIFTER TILLEGGSBEVILGNING OVERFORMYDERIET ELDRERÅDET BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN SKOLEFRITIDSTILBUD SKOLELOKALER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU FLYKTNINGETJENESTEN TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Akutthjelp helse- og omsorgstjenester KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Side16

17 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap INTRODUKSJONSORDNING KVALIFISERINGSPROGRAMMET BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV KOMMUNAL VILTFORVALTNING PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN MILJØPROSJEKTER BIBLIOTEK KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG ANDRE RELIGIØSE FORMÅL EIENDOMSSKATT M.M Sum utgifter POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING NEAREGIONEN FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER OVERFORMYDERIET ELDRERÅDET BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSTILBUD SKOLELOKALER FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID FLYKTNINGETJENESTEN TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER BARNEVERNTJENESTEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Akutthjelp helse- og omsorgstjenester KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) Side17

18 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV MILJØPROSJEKTER BIBLIOTEK KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE Sum inntekter T O T A L T RAMMEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR Regnskap Buds(end) Regnskap ADMINISTRASJONEN KANTINE BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER SKOLESKYSS AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDER PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN KULTURMINNEVERN BIBLIOTEK KINO MUSEER KUNSTFORMIDLING IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG Sum utgifter Side18

19 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap ADMINISTRASJONEN KANTINE BARNEHAGE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER SKOLESKYSS AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDER PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN KULTURMINNEVERN BIBLIOTEK KINO MUSEER KUNSTFORMIDLING IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG Sum inntekter T O T A L T RAMMEOMRÅDE - HELSE OG VELFERD Regnskap Buds(end) Regnskap ADMINISTRASJONEN GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING VOKSENOPPLÆRING FLYKNINGER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU FLYKTNINGETJENESTEN TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Side19

20 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap Medfinansiering somatiske tjenester Akutthjelp helse- og omsorgstjenester INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK INTRODUKSJONSORDNING KVALIFISERINGSPROGRAMMET ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD Sum utgifter ADMINISTRASJONEN GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING VOKSENOPPLÆRING FLYKNINGER FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU FLYKTNINGETJENESTEN TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Medfinansiering somatiske tjenester Akutthjelp helse- og omsorgstjenester INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER INTRODUKSJONSORDNING ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE TILSKU Sum inntekter T O T A L T RAMMEOMRÅDE TEKNISKE TJENESTER 12 Regnskap Buds(end) Regnskap ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER DIVERSE FELLESUTGIFTER FDV FORDELING TJENESTER NESSET VERKSTED FØRSKOLELOKALER OG SKYSS ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI INSTITUSJONSLOKALER Side20

21 Malvik kommune Regnskap Regnskap Buds(end) Regnskap KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDER KOMMUNAL VILTFORVALTNING MILJØPROSJEKTER KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG Sum utgifter ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN DIVERSE FELLESUTGIFTER FDV FORDELING TJENESTER NESSET VERKSTED FØRSKOLELOKALER OG SKYSS ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDER KOMMUNAL VILTFORVALTNING MILJØPROSJEKTER KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG Sum inntekter T O T A L T Side21

22 RAMMEOMRÅDE EIENDOMSSERVICE Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING KANTINE FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER DIVERSE FELLESUTGIFTER FDV FORDELING TJENESTER NESSET VERKSTED BARNEHAGE GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Akutthjelp helse- og omsorgstjenester INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER ØKONOMISK SOSIALHJELP TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL FRILUFTSOMRÅDER PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN BIBLIOTEK MUSEER IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE Sum utgifter ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER ADM.UTGIFTER TIL FORDELING FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER DIVERSE FELLESUTGIFTER FDV FORDELING TJENESTER Side22

23 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap NESSET VERKSTED BARNEHAGE GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER FRILUFTSOMRÅDER BIBLIOTEK MUSEER IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER Sum inntekter T O T A L T RAMMEOMRÅDE KIRKELIG FELLESRÅD Regnskap Buds(end) Regnskap DEN NORSKE KIRKE Sum utgifter DEN NORSKE KIRKE Sum inntekter T O T A L T Side23

24 Malvik kommune Regnskap 2013 RAMMEOMRÅDE - FELLESFORMÅL OG AVSKRIVNINGER Regnskap Buds(end) Regnskap POLITISK STYRING ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER NEAREGIONEN KANTINE FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK DIVERSE FELLESUTGIFTER BARNEHAGE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID FLYKTNINGETJENESTEN TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø BARNEVERNTJENESTEN BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI Medfinansiering somatiske tjenester INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSPROGRAMMET BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL GJENVINNING OG SLUTTBEHANDLING AV HUSHOLDNINGSA NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN Side24

25 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap KULTURMINNEVERN BIBLIOTEK MUSEER IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTUR ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU KOMMUNALE KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE RENTER, UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER Sum utgifter POLITISK STYRING ADMINISTRASJONEN ADM. FELLESUTGIFTER FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER BARNEHAGE GRUNNSKOLE FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK REKREASJON I TETTSTED KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG KOMMUNALE KULTURBYGG SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE TILSKU GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKNINGER MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER, UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT Sum inntekter T O T A L T Side25

26 Malvik kommune Regnskap 2013 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Buds(end) Regnskap HJELPEPROSJEKT HOMMELVIK BARNEHAGE INVESTERING LEKEAPPARATER OG UTEOMRÅDER BARNEH GRØNBERG BARNEHAGE SAKSVIK BARNEHAGE SAKSVIK BARNEHAGE - INVESTERING ØYA FRIIDRETTSANLEGG Innløsning Hundhamaren 2/ Kameraovervåking kommunale bygg Prosjekt Nye Folkets Hus Bygningsmessige avvik /pålegg Kvalitetssystem PROSJEKT SANDFJÆRA BARNEHAGE Opparbeidsing parkeringsplass bak Trondos Salg Moan - Malvik Næringsbygg AS Inventar og utstyr Hommelvik/Mostadmark/Grønberg bhg Salg kommunale eiendommer Malvik sykehjem, nybygg - forstudie Forstudie Svebergmarka barnehage Ombygging Rådhuset Uteområder Saksvik skole OMBYGGING AV 1.ETASJE RÅDHUSET HOMMELVIK Tilstandsanalyse Saksvik skole (tidl. Nykartlegging) Brannsikringstiltak Plan Mogjerdet og grøntanalyse Stasjonsvegen 16, brannteknisk oppgradering Bygningsmessige avvik/pålegg Tomt tidligere Hommelvik skole Kjøp av renholdsmaskiner Paviljonger Hommelvik skole Ytre Malvik samfunnshus - brannteknisk Kjøp av Freselsarme-bygget i Hommelvik VANNSKADE SVEBERGHALLEN (INVESTERING) Tomtearbeid Saksvik Øwre Forprosjekt/prosjekt - omsorgsboliger VIBOS Universell utforming Vikhammer ungdomsskole HOMMELVIK BARNESKOLE NY Skisseprosjekt Sveberg skole og idrettshall VIKHAMMERÅSEN GR.SKOLE HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE HOMMELVIK UNDOMSSKOLE - PLANLAGT VEDLIKEHOLD VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE - INVESTERING UTEOMRÅDE Svømmebasseng Vikhammer skole - hastetiltak Veganlegg, div. i tilknyttning til VA-anlegg GATELYS KOMM.VEGER (214) TRAFIKKSIKKERH.TILTAK Sikringstiltak fjellskjæringer Asfaltering/reasfaltering Vidsjåvegen, p240-lassbergvegen Vegopprustning Liavegen Veg Sveberg-Hommelvik 1.etappe VANNVERKSUTB.,HOVEDPLAN(251) KOMPL. VANNANLEGG (274) Tafikksikkerhetstiltak Vikhammer Gang- og sykkelveg Forbordsvegen HØYDEBASSENG VASSÅSEN (282) Side26

27 Malvik kommune Regnskap Regnskap Buds(end) Regnskap VA-ANLEGG JAMTHAUGVN. 2.ETP VVA-anlegg Sjøvegen Vannledning Danielstrøa Vannledning Brattalia - Hommelvik Vannledning Grindbakken-Fossen Utbedring Stavsjødammen Rehab.vannledning Torp-Betania Vannledning Fossen - Bakken AVLØPSUTBYGGING,HOVEDPLAN(301) KOMPETTERING AVLØPSANLEGG (325) Sneisen avløpsanlegg Hommelvik RA - nytt kloakkrenseanlegg i Hommelvik VVA-anlegg Liavegen VA-anlegg Nedre Grønberg VA-anlegg Hesttrøa VA-anlegg Lundivegen VA-anlegg Saxe viks veg Forstudie avløp Grindbakken-Hommelvik UTBYGGINGSAVTALER ØVRE HUNDHAMAREN KOMPLET.INDUSTRIOMRÅDE Svebergmarka forprosjekt tekn.infrastuktur Svebergmarka konsekvensvurdering Svebergmarka, Utbedring tunell Svebergmarka,årsbudsjett Svebergmarka utbygging 1.etappe Svebergmarka, utbyging 2.etappe HOMMELVIK SJØSIDE - INVESTERING Svebergmarka, 2.etappe - del Svebergmarka, Sveberghøgda Hommelvik Sjøside - ny bru over Homla INNKJ. BILER KOM.TEKN.AVD HOMMELVIK KIRKE Garasjebygg Hommelvik kirkegård UTSTYR OG INVENTAR DATAUTSTYR (902) SALG AV AREALER (911) IT-UTSTYR/PROGRAM GENERELT Andeler/innskudd borettslag Svebergvegen ved kjøpesenter STARTLÅN TRØNDER ENERGI RENTER FOND SALG AKSJER Avdrag lån ekstraordinær Egenkapitalinnskudd KLP KJØP AV AKSJER Fond til friområder ASFALT Momskomp investering Sum utgifter HJELPEPROSJEKT HOMMELVIK BARNEHAGE INVESTERING LEKEAPPARATER OG UTEOMRÅDER BARNEH GRØNBERG BARNEHAGE SAKSVIK BARNEHAGE SAKSVIK BARNEHAGE - INVESTERING ØYA FRIIDRETTSANLEGG Kameraovervåking kommunale bygg Prosjekt Nye Folkets Hus Bygningsmessige avvik /pålegg Kvalitetssystem PROSJEKT SANDFJÆRA BARNEHAGE Opparbeidsing parkeringsplass bak Trondos Inventar og utstyr Hommelvik/Mostadmark/Grønberg bhg Side27

28 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap Salg kommunale eiendommer Malvik sykehjem, nybygg - forstudie Forstudie Svebergmarka barnehage Ombygging Rådhuset Uteområder Saksvik skole OMBYGGING AV 1.ETASJE RÅDHUSET HOMMELVIK Tilstandsanalyse Saksvik skole (tidl. Nykartlegging) Brannsikringstiltak Plan Mogjerdet og grøntanalyse Stasjonsvegen 16, brannteknisk oppgradering Bygningsmessige avvik/pålegg Tomt tidligere Hommelvik skole Kjøp av renholdsmaskiner Paviljonger Hommelvik skole Kjøp av Freselsarme-bygget i Hommelvik VANNSKADE SVEBERGHALLEN (INVESTERING) Tomtearbeid Saksvik Øwre Forprosjekt/prosjekt - omsorgsboliger VIBOS Universell utforming Vikhammer ungdomsskole Skisseprosjekt Sveberg skole og idrettshall HOMMELVIK UNDOMSSKOLE - PLANLAGT VEDLIKEHOLD VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE - INVESTERING UTEOMRÅDE Svømmebasseng Vikhammer skole - hastetiltak OMSORGSBOLIG JØSSÅSEN (H0102) GATELYS KOMM.VEGER (214) Sikringstiltak fjellskjæringer Asfaltering/reasfaltering Vidsjåvegen, p240-lassbergvegen Vegopprustning Liavegen VANNVERKSUTB.,HOVEDPLAN(251) Tafikksikkerhetstiltak Vikhammer VVA-anlegg Sjøvegen VVA-anlegg Liavegen VA-anlegg Hesttrøa VA-anlegg Saxe viks veg UTBYGGINGSAVTALER ØVRE HUNDHAMAREN KOMPLETTERING BOLIGFELT Svebergmarka konsekvensvurdering Svebergmarka, Utbedring tunell Svebergmarka,årsbudsjett Svebergmarka utbygging 1.etappe Svebergmarka, utbyging 2.etappe HOMMELVIK SJØSIDE - INVESTERING Svebergmarka, 2.etappe - del Svebergmarka, Sveberghøgda Hommelvik Sjøside - ny bru over Homla INNKJ. BILER KOM.TEKN.AVD HOMMELVIK KIRKE Garasjebygg Hommelvik kirkegård SALG AV AREALER (911) IT-UTSTYR/PROGRAM GENERELT Andeler/innskudd borettslag Svebergvegen ved kjøpesenter STARTLÅN RENTER FOND SALG AKSJER Fond til friområder ASFALT Momskomp investering FELLES FINANSIERING INVESTERING Sum inntekter T O T A L T Side28

29 Malvik kommune Regnskap 2013 BALANSEREGNSKAPET EIENDELER Regnskap 2013 Regnskap 2012 Anleggsmidler , ,59 Herav: Faste eiendommer og anlegg(note nr.14) , , EIENDOMSGRUNN (IKKE AVSKRIVBAR) , , TOMTEAREAL , , BYGG UNDER ARBEID/FORPROSJEKT , , BARNEHAGER , , SKOLER , , BOLIGER , , FORRETNINGSBYGG , , ADMINISTRASJONSBYGG , , IDRETTSHALLER , , INSTITUSJONER , , KULTURBYGG , , ANDRE BYGG , , LAGERBYGG , , PARKERINGSPLASSER , , IDRETTSANLEGG , , VEGER , , GATELYS,MILJØ- OG TRAFIKKSIKKER , , RENSEANLEGG KLOAKK , , RENSEANLEGG VANN , , LEDNINGSNETT VANN , , LEDNINGSNETT KLOAKK , , RENOVASJON , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler(note nr. 14) , , PERSON, VARE- OG LASTEBILER , , ANLEGGSMASKINER , , INVENTAR OG UTSTYR , , EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER , ,50 Utlån , , VIKHAMMER SKOLE HÅNDKASSE 2.500, , VIKHAMMER U.SKOLE KASSE 1.120, , HOMMELVIK BARNEHAGE HÅNDKASS 1.500, , SASKVIK SKOLE - HÅNDKASSE 6.000, , HÅNDKASSE BRUKTBUTIKK 400,00 400, HÅNDKASSE - SVEBERG SKOLE 6.753, , HÅNDKASSE - HOMMELVIK UNGDOMS 2.560, , HÅNDKASSE - HOMMELVIK SKOLE 7.256, , HÅNDKASSE KANTINA 0, , TRØNDERENERGI OBLIGASJONER ,00 0, MALVIK NÆRINGSBYGG AS - INNFRID ,26 0, SOSIALE UTLÅN , , SOSIALLÅN - UTFAKTURERT FRA , , UTLÅN TIL FINANS ETABLERING , , Utlån Jøssåsen Landsby 0, ,00 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note nr.5) , , EGENKAPITALINNSKUDD KLP , , REVISJON MIDT-NORGE IKS , , KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT MI , , INNHERRED RENOVASJON IKS , , INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELA 1,00 1, TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGST , , A/S MALVIK NÆRINGSUTVIKLING , , AKSJER MALVIK NÆRINGSBYGG A/S , , AKSJER TRØNDERENERGI AS , , NORSK BIODRIVSTOFF AS , , NORSERVICE A/S 2.000, , NORGES BLINDEFORB.ANDEL U HUR 5.000, , A/L BIBLIOTEKSENTRALEN 1.800, , ANDELER VIKH.VESTRE BORETTSLAG , , ANDELER MOTRØTUNET BORETTSLA , , HOMLA MILJØENERGI AS , ,00 Pensjonsmidler(note nr.2) , , PENSJONSMIDLER , ,00 21 Side29

30 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Omløpsmidler , ,82 Herav: Kortsiktige fordringer (note nr. 4) , , TRYGEKONTORET REF. SYKEPENGE , , FYLKESSKATTESJEFEN KRAV MVA-KO , , FYLKESSKATTESJEFEN TILGO , , SPILLEMIDLER - SØR-TR.LAG FYLKES , , MALVIK NÆRINGSBYGG A/S , , MALVIK KIRKELIGE FELLESRÅD , , KUNDEFORDR. EIENDOMSAVGIFTER , , KUNDEFORDR. BARNEHAGE/SFO , , KUNDEFORDR. MUSIKKSKOLE , , KUNDEFORDR. PLEIE/OMSORG , , KUNDEFORDR. UTLEIE KULTURLOKAL , , KUNDEFORDR. PLAN, BYGGESAK OG , , KUNDEFORDR. HUSLEIE , , KUNDEFORDR. RÅDMANN/STAB/ORG , , KUNDEFORDR. REFUSJONSKRAV UND , , KUNDEFORDR. BIBLIOTEKET , , KUNDEFORDR. LEGE- OG HELSETJEN , , KUNDEFORDR. SOSIALLÅN 4.080, , KUNDEFORDR. KULTUR , , KUNDEFORDR. TEKNISK - TILFELDIG , , KUNDEFORDR. TILKNYTNINGSAVGIFT , , KUNDEFORDR. KART OG OPPMÅLING , , KRAV PROCASSO ,14 0,00 Konserninterne kortsiktige fordringer , , DIVERSE DEBITORER , , FORSKUDD LØNN , , DIV.DEBITORER FEIL UTB. LØNN , , KORTSIKTIG LÅN ANSATTE 4.000,00 0, PERIODISERING , , OPPLADEDE KANTINE-KORT , ,00 Premieavvik (note nr.2) , , ARBEIDSGIVERAVG. PREMIEAVVIK , , PENSJONSFORSIKR.PREMIEAVVIK , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , SPAREBANK1 MIDT-NORGE , , BANKKONTO SMN FAST , , BANKKONTO SMN , , KONTO NR , , KONTO ETABLERING , , BANKKTO NÆRINGSFOND , , SMN MND FAST 6.696, , BANKKONTO SMN ,00 0, BANKKONTO KLIENTER 8.725, , TRONDOS B , , NORDEA BANK , , FORSK.TREKK KTO , , FONDSM. SKOGAVG./GRØNBERG/STA , , FRIKJØP AV TILFLUKTSROMPLASSER , , VILTFONDET , , UTB.AVTALER ØVRE HUNDHAMARERN , ,14 SUM EIENDELER , ,41 22 Side30

31 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,24 Herav: Disposisjonsfond(note nr.6) , , DISPOSISJONSFOND , , NÆRINGSFOND 0, , DISPOSISJONSFOND OMSORG- OG S , , DISPOSISJONSFOND SKOLEBØKER , , DISPOSISJONSFOND MILJØVERN , , DISP.FOND INV.TILSK. GR , , Disp.fond trafikksikkerhetstiltak , ,00 Bundne driftsfond(note nr.6) , , VILTFOND , , SKOGAVGIFT , , AVSATT BOLIGTILSKUDD TIL TAP , , BOLIGTILSKUDD ETABLERING , , AVSATT TIL NEDBET.LÅN TOMT , , KOMMUNEPLANPROSJEKTER 7.204, , TILSKUDD FRILUFTSFORMÅL , , TILSKUDD PILGRIMSLEDEN , , DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN , , NEA-REGIONEN , , PROSJEKTMIDLER UNDERVISNING , , INTEGRERINGSTILSKUDD , , SKJØNNSMIDLER BARNEHAGER , , LEGEAVTALER IKT UTSTYR , , REKRUTTERINGSPLAN-DEMENS , , OMSORGSPLAN , , Avdragsfond (minimumsavdrag) 0, , MIDTSANDTANGEN - DN-TILSKUDD , , PREMIS - OBJEKT , , DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN , , ARBEIDSGIVERKONTROLLEN , , Malvik Frivillighetssentral - gavemid , , PSYKOLOG I HELSETJENESTEN - OBJ ,00 0, SKUDDPREMIEORDNING , , UNIVERSELL UTFORMING - PROSJEKT , , VELFERDSTEKNOLOGI - OBJEKT , , Energi- og klimautredning (ENOVA) , , INNKJØP LEIKEUTSTYR VIKHAMMERÅ 9.684, , REDUSERT VENTETID PPT - OBJEKT , , IKT-AVTALER PRIVATE FYISIOTERAPE , , PROSJEKT STORSALAMANDER ,50 0, Folkehelse ,96 0, PREMIE "BESTE FOLKEHELSETILTAK ,00 0, HVERDAGSREHABILITERING - OBJEK ,00 0,00 Ubundne investeringsfond (note nr.6) , , KAPITALFOND , , Andeler/innskudd borettslag 0, , FRIOMRÅDER - 2% AV TOMTESALG , ,80 Bundne investeringsfond (note nr.6) , , TILFLUKTSROMSPLASSER, FRIKJØP , , FELLESORG.FOLKETS HUS , , LEKEPLASS 2, SAKSVIK NORD , , VEI LITJMARKA , , VIDEREUTLÅN OVER-/UNDERSKUDD , , AVSATT NEDBET.HUSBANK VIDEREUT , , VEG 4, LASSVEBERGVN , , FORTETNING ØVRE HUNDHAMAREN , , TOBB UTB.VIKH.VEI , , STIBAKKEN VEIUTBYGGGING , , VVA-ANLEGG LIAVEGEN - ØVRE SOLB , , VVA-ANLEGG SJØVEGEN ,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (note nr.19) , , Endringer i regnskapsprinsipp som påv , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest(note nr.19) , , Endringer i regnskapsprinsipp som påv , ,95 23 Side31

32 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk (note nr.19) ,37 0, UNDERSKUDD DRIFTSREGNSKAPET ,37 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto(note nr.7) , , KAPITALKONTO , ,24 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (note nr.2) , , ARBEIDSG. AVG. AV NETTO PENSJON , , PENSJONSFORPLIKTELSEN , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note nr.18) , , KOMMUNALBANKEN (KIRKE , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN ,00 0, KOMMUNALBANKEN ,00 0, KOMMUNALBANKEN ,00 0, NORDEA BANK NORGE ASA , , NORDEA KONTRAKT / , , NORDEA BANK - ISIN ,00 0, KLP KOMMUNEKREDITT AS , , KLP (8955) , , KLP (8989) 0, , KLP KOMMUNEKREDITT AS , , KLP KOMMUNEKREDITT AS , , KLP KOMMUNEKREDITT AS , , KLP - LÅN , , Husbanken , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , Husbanken , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN , , HUSBANKEN ,00 0,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,17 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , SKATTETREKK , , PÅLEGGSTREKK , , ARBEIDSGIVERAVGIFT , , LEVERANDØRGJELD , , DIVERSE KREDITORER , , HUSBANKTILSK. LITJMARKA , , MELLOMREGN AVDRAG SOS.LÅN 5.580, , MINIMUMSAVDRAG 0, ,00 24 Side32

33 Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap SKYLDIG ARB.GIV.AVG. FERIEPENGER ,43 0, SKYLDIG ARB.GIV.AVG. FERIEPENGER 0, , INTERIM 2013/ , ,26 Konsernintern kortsiktig gjeld , , ANDRE TREKK LØNN 3.600, , NETTO LØNN 0,00 227, SKYLDIG FERIEPENGER ,42 0, SKYLDIG FERIEPENGER , ,41 Premieavvik (note nr.2) , , ARBGEIDSGIVERAVG. AV PREMIEAVVI , , PREMIEAVVIK - SPK , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,23 Herav: Ubrukte lånemidler , , AV LÅN HUSBANKEN STARTLÅN , , LÅN KOMM.BANKEN, DIV.FORMÅL , ,03 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , , UNDERSKUDD VANN , , UNDERSKUDD AVLØP , , UNDERSKUDD FEIING , ,00 Motkonto for memoriakontiene , , MOTKONTO SELVKOST , , MEMORIALKTO.UBR.MIDL.EKST.LÅN , ,23 Stjørdal/Hommelvik 26.februar Kristian Rolstad Rådmann 25 Side33

34 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,21 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,96 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,69 Sum anskaffelse av midler , , , ,86 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,64 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,45 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,51 Sum anvendelse av midler , , , ,60 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,26 Endring i ubrukte lånemidler ,38 0,00 0, ,28 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,02 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,19 Bruk av avsetninger , , , ,84 Til avsetning senere år ,37 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,35 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,66 Interne utgifter mv , , , ,57 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,09 Regnskap 2013 Regnskap 2012 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,33 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,53 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,80 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,71 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,51 En differanse på kr ,95 skyldes følgende: Avdrag lån Malvik kirkelig fellesråd hvor lånet er tatt opp av Malvik kommune - kr ,- Endring i håndkasser kr.81,- Innfridd avsatte minimumsavdrag fra på bundet fond kr ,- 26 Side34

35 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader inkl. avregning tidl.år Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK Årets pensjonspremie til betaling KLP Årets pensjonspremie til betaling SPK Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Herav KLP Herav SPK Pensjonsmidler Herav KLP Herav SPK Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Amortisert 1/15(10) av tidliger års avvik Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Malvik kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- eller utgiftsføring (også kalt amortisering) av premieavvik inntil år Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med Gjelder regnskapsføring fra og med år Side35

36 Spesifikasjon av estimatavvik: Malvik kommune Regnskap 2013 Beregningsforutsetninger KLP Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 5,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,87 % Foruts.for turn-over fellesordningen (F 13-5 bokstav G) : Uttak av AFP i 2013 (i %): under 20 år 20% år 15% Uttak fra alder (i år) år 10% Sykepleiere 33% år 7,5% Fellesordningen* 33% år 5% Fellesordningen ** 45% år 2% Over 55 år 0% * 65 års grense **70 års grense Beregningsforutsetninger SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,87 % Forventet G-regulering 2,87 % Frivillig avgang 3,00 % inntil 50år, 0% over AFP - uttak 50,00 % KLP SPK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Amortisert avvik i år Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Amortisert avvik i år Side36

37 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 3 Garantiansvar Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. Del 1 Garantier NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Litjmarka Senior og omsorgsboliger Motrøtunet Borettslag Vikhammer Vestre Borettslag Vikhammer Vestre Borettslag Malvik I.L Oppr.3,8 mill.kr. Hommelvik I.L. Sveberg Foreldrelagsbarnehage BA Oppr.1,035 mill.kr Oppr. 7,58 mill.kr Sum garantier Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Innherred Renovasjon IKS Totalt garantibeløp alle garantier Garantibeløp Garantien utløper Del 2 Innfrielser og tap Kommunen har i 2013 innfridd pantelån til Malvik Næringsbygg AS på kr ,- NOTE nr. 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og 27-samarbeid Tekst Per regnskapsåret 29 Per forrige regnskapsår Kommunens samlede fordringer Herav fordring på Innherred Renovasjon IKS Herav fordring på arb.giver.kontrollen 0 0 Herav fordring på Værnesregionen Herav fordring Trøndelag brann og redningstj 0 0 Kommunens samlede korts.gjeld: Herav gjeld til: Innherred Renovasjon IKS Revisjon Midt-Norge IKS 0 0 Herav gjeld til Værnesregionen (Stjørdal) Herav gjeld til arb.giver.kontrollen Trøndelag brann og redning IKS Side37

38 NOTE nr. 5 Aksjer og andeler Malvik kommune Regnskap 2013 Selskapets navn Verdi Verdi Markeds Eier-andel i % verdi Malvik Næringsutvikling AS Malvik Næringsbygg AS TrønderEnergi AS ,28 KLP-forsikring Norsk Biodrivstoff AS ,94 Andeler Vikhammer Vestre borettslag Andeler Motrøtunet borettslag Innherred Renovasjon IKS ,8 Trøndelag brann- og ,5 redningstjeneste IKS Revisjon Midt-Norge IKS ,6 Kontrollutvalgssekretariat ,6 Midt-Norge IKS Interkommunalt arkiv 1 1 2,41 Trøndelag IKS Norservice AS ,6 Norges Blindeforbund Biblioteksentralen A/L Homla Miljøenergi AS Forklaring til endring fra 2012: I KLP-forsikring har vi økt innskuddet til egenkapital. Andelene i Motrøtunet borettslag og Vikhammer Vestre borettslag er kjøp/salg av leiligheter. NOTE nr. 6 Avsetning og bruk av fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,99 Avsetninger , ,19 Bruk av avsetninger , ,23 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,96 Beholdning pr , ,95 30 Side38

39 Malvik kommune Regnskap 2013 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,62 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet , ,00 Avsetning til disposisjonsfond 0, ,61 Beholdning pr , ,23 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Vesentlige avsetninger til disposisjonsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Ingen avsetninger i 2013 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,40 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,11 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,97 Beholdning pr , ,26 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Psykolog i helse 510 Skjønnsmidler Fylkesmann Organisasjonsbygging H/S Skolebasert kompetanse utv. Hverdagsrehabilitering 400 Skjønnsmidler Fylkesmann 324 Skjønnsmidler Fylkesmann 308 Midler fra Helsedirektoratet I tillegg til de vesentlige avsetninger beskrevet overfor, ble det for 2013 avsatt mindre beløp til bl.a, folkehelsearbeid, legeavtaler, den kulturelle skolesekken og prosjektmidler til undervisning. 31 Side39

40 Malvik kommune Regnskap 2013 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,36 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,46 Avsetning til ubundne investeringsfond , ,00 Beholdning pr , ,90 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond også kalt kapitalfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Vesentlige avsetninger til ubundet investeringsfond(1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Salg av tomter Budsjett 2013 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,61 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,66 Avsetning til bundne investeringsfond , ,61 Beholdning pr , ,56 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Avs.nedbet.START-lån Side40

41 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo (kapital) ,24 Debe tposte r i å re t: Kre ditposte r i å re t: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler ,00 Kjøp av aksjer/andeler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,00 Utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,54 Utlån - andre utlån ,45 Avskrivning på utlån - sosiale utlån ,25 Avdrag på eksterne lån ,00 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler ,62 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Innfridd minimumsavdrag ,00 Balanse (kapital) , , ,69 Diff. kr.90,- er ikke identifisert 33 Side41

42 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 8 Interkommunale samarbeid Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jfr.regnskapsforskriften 12 nr.3 og utgjør følgende beløp: Interkommunalt tiltak jf KL 27 Skatteoppkreveren Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * Selbu kommune Tydal kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter ** Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten Interkommunalt tiltak jf KL 27 Arbeidsgiverkontroll Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * Melhus kommune Orkdal kommune Skaun kommune Midtre Gauldal kommune Selbu kommune Meråker kommune Oppdal kommune Rennebu kommune Stjørdal kommune Frosta kommune Meldal kommune Agdenes kommune Tydal kommune Hemne kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter ** Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten 0 **avregn.avsetning kr til Side42

43 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke gjort salg av finansielle anleggsmidler i NOTE nr. 10 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. 35 Side43

44 Malvik kommune Regnskap 2013 Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. 36 Side44

45 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 11 Organisering av kommunen Dagens modell er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, økonomisjef, organisasjonssjef og 2 kommunalsjefer, Støttefunksjonene og staben er organisert slik at de rapporterer til rådmannens strategiske lederteam. Støttefunksjonene er tilgjengelige for virksomhetene/tjenesteenhetene (intern service) i tillegg til å betjene innbyggerne (ekstern service). Kommunestyret Formannskapet Utvalg for: oppvekst og kultur, Helse og velferd, Areal- og samfunnsplanlegging, Kontrollutvalg, Administrasjonsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, Trafikksikkerhetsutvalg Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole med avdeling Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Areal og samfunnsplanlegging - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur - Eiendomsservice Rådmannens fagstab Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal - Arkiv Koordinerende enhet Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontroll Trøndelag Deltagelse i interkommunale selskap Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. 37 Side45

46 Malvik kommune Regnskap 2013 Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. 38 Side46

47 Malvik kommune Regnskap 2013 Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet - Trondheimsregionen Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Lønn og regnskap: felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta Andre samarbeidsområder: Folkehelse: 39 Side47

48 Malvik kommune Regnskap 2013 Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Prosjekter Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar sammen med Trondheim, Klæbu og Melhus. Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi: 2 årig prosjekt mellom Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik. I tett samarbeid med Trondheim. Prosjektet avsluttet i Viser til Kst. Sak 24/14 Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam(part): Samarbeid mellom Divisjon Psykisk helse og Malvik(PART). Prosjektet ble evaluert og avsluttet i Viser til Kst sak 22/ Side48

49 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 12 Vesentlige poster Det er ingen vesentlige poster utover de som er beskrevet i note 13 Vesentlige transaksjoner. NOTE nr. 13 Vesentlige transaksjoner TrønderEnergi AS vedtok på sin generalforsamling i april i år å foreta en konvertering av deler av selskapets egenkapital til fondsobligasjoner. Egenkapitalen i TrønderEnergi nedsettes og det utstedes i stedet ansvarlig lånekapital med 99 års varighet («evigvarende»). Konverteringen av egenkapital til fondsobligasjoner skjer ved nedsettelse av overkursfond, som ansees som en tilbakebetaling av innskutt kapital som føres i investeringsregnskapet. Følgende beløp er ført som transaksjoner: Tekst Beløp (i 1000 kr) Utlån (investering) Utdeling av overkursfond (inv.) Renteinntekt (drift) Side49

50 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 14 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i h.h. til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,p-plasser Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i 1000 kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall kulturbygg, transpm. og ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % I denne oversikten er alle lagerbygg (konto ) ført i gruppe 4, selv om enkelte av dem, som plasthall I og II har avskrivninger som i gruppe 3. Det er gjort salg av boligen Asplundvn.17 i Salgssummen er ført i investeringsregnskap, mens «gevinsten» ved salg av anleggsmidler er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom en oppskrivning av anleggsmidlet mot kapitalkontoen. 42 Side50

51 NOTE nr. 15 Investeringsoversikt Malvik kommune Regnskap 2013 På løpt Objekt Investeringsobjekt Ansvar Tjeneste Kostnadsrammer Regnskap Herav Budsjett eks.moms Opprinne Jus tert moms Utgifter 100 Hjelpepros jekt 110, ,1000, Øya fridretts a nlegg Prosjekt Nye Folketshus Kva litets s ys tem 110, , Pros jekt Sa ndfjæra ba rneha ge Oppa rbeids ing pa rkerings pla s Inventar og uts tyr Hommelvik/M200, Sa lg komm eiendommer Malvik sykehjem Fors tudie Svebergma rka ba rne 198,676,6 2210, Uteområ de Sa ks vik s kole 300, , Tilstandanalyse Saksvik skole Pa viljonger Hommelvik s kole 110,198,3 2220, Va nns ka de Svebergha llen , Tomtea rbeid Sa ks vik Øwre Forprosjekt/prosjekt-omsorgsbolig 676 **** Hommelvik ba rnes kole NY Skis s epros jekt Sveberg s kole o , Hommelvik sjøside Hommelvik Sjøs iden Da tauts tyr IT-uts tyr ; Andeler /inns kudd boretts la g Tra fikks ikkerh.tiltak Sum investering Rådmann (felles og tidl MEKF) Bra nns ikringtiltak 198 **** Inves tering lekea ppa ra ter og u , Saksvik barnehage Sa ks vik ba rneha ge-inv ,2210, Bygnings mes s ige a vvik/på legg Vikha mmerå s en gr.s kole Hommelvik ungdoms s kole - pla Vikha mmer ungdoms s kole - in Svømeba s s eng Vikha mmer s ko , Sum FDV-Eiendom Vega nlegg, div. i tilk. Til V-a nle Komplekt indus triområ de Svebergma rka utbygging Svebergma rka 2 etappe-del2, S Homm.s jøs ide - ny bru over Hom Sum investering teknisk Plan og utvikling Ga telys komm.veger ( ,9 As fa ltering/rea s fa ltering VA-a nlegg Hes trøa Uts tyr og inventar ,3450, Inkl biler kom.tekn.avd Inkl biler kom.tekn.avd Sum inves tering teknis k (FDV) Distribusjon av vann (3450) Dis tribus jon a v va nn (3450) Avløps rens ing Avløpsnett, innsamling av avløp (3530) Avløpsnett, innsamling av avløp (3530) Sum invis tering teknis k (VAR) Sum investeringer Hommelvik kirke Totalt NOTE 16 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Malvik kommune har ikke finansielle omløpsmidler. 43 Side51

52 NOTE 17 Obligasjoner Malvik kommune Regnskap 2013 Malvik kommune tegnet i 2013 obligasjoner i Trønderenergi. (se også note 13) Balanseverdi Markedsverdi (VPS) Utløpsdato (anskaff.kost) TrønderEnergi AS år («evig») Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. NOTE nr. 18 Langsiktig gjeld Gjeldsportefølje 31/ IB 2013 Bevegelse UB 2013 Rente Kommentar KOMMUNALBANKEN (KIR , KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN ,68 Fast KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN ,26 Fast KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN , KOMMUNALBANKEN , NORDEA BANK NORGE ASA ,25 Sertifikat NORDEA KONTRAKT / ,25 Sertifikat NORDEA BANK - ISIN ,75 Sertifikat KLP KOMMUNEKREDITT AS KLP (8955) ,99 Fast KLP (8989) Refinansiert KLP KOMMUNEKREDITT AS Refinansiert KLP KOMMUNEKREDITT AS Refinansiert KLP KOMMUNEKREDITT AS Refinansiert KLP - LÅN , Husbanken ,96 Fast HUSBANKEN ,82 Fast HUSBANKEN ,82 Fast HUSBANKEN ,82 Fast Husbanken ,12 Fast HUSBANKEN ,12 Fast HUSBANKEN ,23 Fast HUSBANKEN ,92 Fast HUSBANKEN , HUSBANKEN , HUSBANKEN , HUSBANKEN ,25 Renteswap SMN ,44 Renteswap Nordea 4 stk ,39 Andel fastrente (inkl startlån) % T O T A L T A L L E L Å N ,02 44 Side52

53 Malvik kommune Regnskap 2013 Av den totale lånegjelden utgjorde STARTLÅN kr ,- Avdrag Budsjett Regnskapsår Betalt avdrag Malvik kommune Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Malvik kommune betaler til sammen kr.0,4 mill,- mer enn Kommuneslovens 50 nr.7 krav til minste avdrag. Minste lovlig avdrag er beregnet ut ved formelen årets avskrivninger * sum gjeld (-videreutlån) /sum anleggsmidler (-tomteområder). NOTE nr. 19 Egenkapital Ny regnskapsforskrift 7,7.ledd sier at likviditetsreserven skal avvikles over en 2-årsperiode ( ). Malvik kommune avviklet den i Saldo pr viste en samlet negativ likviditetsreserve. Denne saldoen oppstod ved endring av regnskapsprinsipper. Forskriften erstatter likviditetsreversen med at det opprettes egne konti for endringer i regnskapsprinsipper som påvirker arbeidskapitalen (AK). Følgende prinsippendringer ble i 2008 overført fra likviditetsreserven til endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK: Prinsippendring er som påvirker driftsregnskapet: Beløp Ressurskrevende tjenestemottakere (2008) Påløpte renter (2000) Momskompensasjon (1999) Saldo Prinsippendringer som påvirker investeringsregnskapet: Feriepenger (1992) Saldo Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk (underskudd) drift Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udekket 0 Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret ,37 Totalt merforbruk til inndekking ,37 Resterende antall år for inndekking 2 år 45 Side53

54 NOTE nr. 20 Vesentlige forpliktelser Malvik kommune Regnskap 2013 Kommunen skal opplyse om vesentlige forpliktelser som for eksempel leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Dette er driftsutgifter kommunen gjennom avtalene er bundet til å betale i fremtiden. Kunnskap om dette er viktig for å kunne vurdere kommunens evne til å påta seg nye utgifter og kommunens evne til å oppfylle løpende avtaler. Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavt. bil Lunden Østre Leasingavt. biler hjemmetj.m.m Leasingavt. renholdsbiler Leasingavt. vaktmesterbiler Leasingavt. bil IKT og rådhusplassen Leiekontrakt Motrøtunet BL År 2033 Leiekontrakt Vikhammer Vestre BL År 2034 Leiekontrakt Lunden Østre Selbuvn.1 Leiekontrakt Lunden Østre Selbuvn Leiekontrakt Grønberg gård Leie Trondos-bygget (NAV og kommune) Leie biblioteklokaler Sør-Tr.lag Fylkeskommune I tillegg til disse avtalene vil det være mindre avtaler, samt leasingavtaler på kopimaskiner. 46 Side54

55 NOTE nr. 21 Selvkost Malvik kommune Regnskap Etterkalkyle selvkost Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,63 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,63 %) Sjablongmessig indir. kap.kostnad (5 % av ind.dr.kostn.) Driftskostnader /- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle /- Bruk av/avsetning til etterdriftsfond /- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 91,5 % 113,0 % 113,1 % 90,6 % 100,0 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 91,4 % 113,0 % 113,2 % 90,5 % 100,0 % Regnskapsføringsforslag balanse Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt +/- 2.51xxxx Selvkostfond /- 2.92xxxx Memoriakonto selvkostfond Regnskapsføringsforslag driftsregnskap Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt 1540 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne fond Regnskapsmessig merforbruk Kommentar. Oversiktene er hentet fra den nye programvaren Momentum. Underskudd og overskudd på selvkostområdene reguleres normalt mot selvkostfondene i regnskapet. Dersom saldo på fond i denne oversikten er negativ, innebærer det et akkumulert underskudd for tjenesten. Negativt fond er ikke tillatt i regnskapet. De negative saldoene framkommer også på nyopprettede memoriakonto i regnskapet. Dersom det igjen blir overskudd, trenger man ikke å avsette overskuddet til fond før saldoen i dette regnskapet er positivt igjen! Jfr. skriv fra KRD. (ref. 08/ BED) (Underskudd kan også tillegges renter) Renteberegning skjer til samme %-sats som selvkost. Renteberegningen skjer automatisk i det nye programmet og framkommer ikke særskilt. Fond for renovasjon føres hos Innherred Renovasjon IKS. 47 Side55

56 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77% 79% 78% Antall menn % andel menn 23% 21% 22% Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 66% 73% 72% Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 34% 27% 28% Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd.ledere/fagledere. Tekst Regnskapsåret Forrige år Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef , ,- Lønn og annen godtgjørelse til ordfører , ,- Alternative tilleggsopplysninger: Administrasjonssjefen har åremålsstilling. Åremålstillegget (1/6 av grunnlønn) utgjør til sammen kr ,-. Åremålet utløper den Tekst Regnskapsåret Forrige år Honorar for regnskapsrevisjon , ,- Honorar for rådgivning , ,- Rådgivningsfunksjonen er honoraret til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek). 48 Side56

57 Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 23 Betingede forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. NOTE nr. 24 Samlet gjeldsforpliktelse Malvik kommune har ikke gjeld utover det som er regnskapsført i kommunen eller gitt av opplysninger i garantioversikten. Se notene 3 og 18. NOTE nr. 25 Tap på utlån Det har ikke vært tap på utlån i Side57

58 ÅRSRAPPORT 2013 Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt ÅPEN - SAMHANDLENDE - NYSKAPENDE Side58

59 Årsrapport 2013 Rådmannens forord Malvik kommune er i stadig vekst. Som en konsekvens av dette har det vært nødvendig å investere i bygg og anlegg. Dette sammen med økt etterspørsel etter tjenester, har gjort at 2013 har vært meget utfordrende tjenestemessig og økonomisk. Kommunens virksomhet skal preges av kvalitet i tjenestetilbudet og trygghet for innbyggerne. Kommunestyret fastsetter gjennom årlig rullering av økonomiplan hvilke tiltak som skal prioriteres. I denne sammenheng kan nevnes; - Oppstart bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger - Oppstart bygging av nytt kulturhus - Ferdigstillelse av «nytt» friidrettsanlegg i Hommelvik - Arbeid med nærmiljøanlegg Saksvik - Påstartet planleggingen av ny barnehage i Hommelvik - Bidrag til gjenreising av ABRAhallen - Videreutvikling av Sveberg byggefelt - Videre utbygging på Hommelvik Sjøside Arbeidet med områderegulering av Hommelvik sentrum (sentrumsplan) ble påstartet. Formålet med denne er å legge til rette for sentrumsutvikling med næring, boliger og tjenesteyting samt god utnytting av arealene. Planen som forventes vedtatt 2014 skal sikre at stedets identitet ivaretas samt å legge til rette for en bærekraftig utnytting av området. Dette både miljømessig, økonomisk og sosialt. Som årsrapporten viser har vært et aktivt år. Kommuneplanens samfunnsdel har vedtatt 12 overordnede mål med veivalg for perioden Årsrapporten viser stor aktivitet innen alle målområdene. Av interkommunalt samarbeid kan nevnes; - Påstartet arbeidet med rullering av InterKommunalArealPlan (IKAP) for Trondheimsregionen - Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er etablert i samarbeid med Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim - Pilotkommune i utprøving av kjernejournal i samarbeid med Klæbu, Melhus og Trondheim - Samarbeidsprosjekt med Klæbu og Trondheim om skanning og innsyn i byggesaksarkivet. Arbeidet forventes avsluttet til sommeren 2014 Det arbeides fortløpende med å utvikle vår hjemmeside. Mange innbyggere henvender seg med spørsmål og informasjon til kommunen via Facebook og E-dialog. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) vurderer årlig kvaliteten på offentlige nettsider. Vurderingen baserer seg på et kriteriesett innen tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Nettsidene får tildelt fra 1 til 6 stjerner. Malvik kommune har oppnådd 5 stjerner i de to siste kåringene som er gjennomført (2011 og 2013). Vår konkurranse- og utviklingsevne er i stor grad avhengig av at vi klarer å oppnå en sammenheng mellom strategiske mål og tilgjengelige ressurser. Det er viktig og nødvendig at dette følges opp politisk og administrativt. Driftsresultatet for 2013 viser at dette har kommunen ikke klart for For 2013 hadde kommunen vesentlig større utgifter enn inntekter. Mye av årsaken skyldes store investeringer i bygg og anlegg over år samtidig som presset på kommunale tjenester økes. Gjennom sammenligninger med andre kommuner (KOSTRA) ser vi at kommunen fortsatt drives kostnadseffektivt. For å gjenvinne økonomisk kontroll ble det i budsjettbehandlingen for 2014 vedtatt effektiviserings- kutttiltak innen alle ansvarsområder på til sammen 16.5 mill. I tillegg er det vedtatt innføring av eiendomsskatt Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 2 Side59

60 Årsrapport 2013 fra og med 2014 for finansiering av pågående og nye byggeprosjekt. Det blir viktig i årene som kommer å ha et aktivitetsnivå som ikke fører til underskudd i våre budsjetter. Vår viktigste oppgave er å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Vårt omdømme skal være slik at det er attraktivt å bo, arbeide og etablere seg i Malvik. Utfordringen fremover er å skaffe balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det må fokuseres på våre medarbeidere og deres tjenesteyting til kommunens innbyggere. Dette skal vi gjøre gjennom våre verdier; åpen, nyskapende og samhandlende. Med utgangspunkt i kommunens framtidsbilde; Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt vil jeg benytte anledningen til å takke ansatte og politikere for et meget godt samarbeid og innsats i Jeg vil også rette en takk til alle våre samarbeidspartnere. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 3 Side60

61 Årsrapport 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannens forord Sammendrag / viktige hendelser Økonomi Driftsbudsjett/-regnskap Investeringsbudsjett/-regnskap Balanse. Soliditet og likviditet; utvikling fond og gjeld Totalt; hva koster kommunens tjenester? Administrasjon og styring Barnehager Skoler Kultur Helse og velferd Tekniske områder Budsjettavvik per virksomhet/område Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Vi skal kunne velge å leve sunt Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er Vi har gode betingelser for livslang læring Vi har et variert og aktivt kulturliv Vi er kjent for god miljøkvalitet Vi ivaretar naturens mangfold Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Tjenester; kort statusbeskrivelse Folkehelse: «SommerMalvik» kåret til beste Folkehelsetiltak! Økt behov for barnehageplasser Fortsatt fokus på tidlig innsats, samhandling og nye tjenestetilbud Fokus på læringsmiljø, lesing og klasseledelse/voksenrollen Friskliv, hverdagsrehabilitering og kommunal rehabilitering v/ Betania Øyeblikkelig hjelp døgntilbud og flere utskrivningsklare pasienter Konsekvenser av samhandlingsreformen og andre sentrale føringer Velferdsteknologi, trygghetsalarm, nye trygghets- og avlastningsplasser Ny fastlegeforskrift, nytt elektronisk journalsystem og deltagelse i pilotprosjekt om kjernejournal Arbeidsledighet og arbeidstrening Nye omsorgsboliger på Jøssåsen - og bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger Organisasjon Administrativ organisering Arbeidsgiverpolitikk Fremme likestilling og hindre diskriminering Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 4 Side61

62 Årsrapport Sykefravær og HMS arbeid Beredskap Interkommunalt samarbeid i DEL 2: Årsmeldinger fra virksomhetene Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 5 Side62

63 Årsrapport Sammendrag / viktige hendelser Oppfølging av vedtatte strategier prioriterte tiltak i Handlingsdelen Handlingsdelen tar utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke oppgaver Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Regional utvikling stikkord: Infrastruktur, næringsutvikling, folkehelse, miljø/ klima, boligpolitikk, medansvar/ posisjonering i region. Befolkningsutvikling Folketallet i Trondheimsregionen økte med 3600 personer i 2013 slik at folketallet ved utgangen av 2013 var Innbyggertallet i Malvik var ved utgangen av året Nettovekst på 286 nye innbyggere. Malvik kommune hadde en samlet vekst i 2013 på 2,2prosent, mens den samlet vekst i de 10 kommunene i Trondheimsregionen var på 1,3 prosent. For øvrige kommuner i Trøndelag var veksten på 0,3 prosent Sentrumsplan Hommelvik Arbeidet med sentrumsplanen for Hommelvik ble påstartet. Det har vært en omfattende prosess hvor det blant annet er arrangert folkemøter. Førstegangs behandling av planen skjer april Stor byggeaktivitet i kommunen Også i 2013 har det vært stor byggeaktivitet i kommunen her kan nevnes; - nye sykehjemsplasser i Hommelvik - nye omsorgsboliger på Vikhammer og Mostadmark (Jøssåsen) - nytt kulturbygg i Hommelvik - videre utbygging på Hommelvik Sjøside - videre utbygging av boligfelt Svebergmarka - utbygging av boliger på Hundhamaren / Saksvik - oppgraderinger av vann og avløpsnett - oppføring av ny ABRA-hall - videre arbeid med nærmiljøanlegg på Saksvik - nye friidrettsbanen på Øya åpnet Innsyn i digitale byggesaksmapper Digital kommunikasjon og samhandling skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Løsningen skal tilrettelegge for at innbyggere og næringsliv får digital tilgang til byggesaksmappene, informasjonen er tilgjengelig der og da, og publikum kan betjene seg selv. Dette skal forenkle tilgangen til informasjon, og med økt kvalitet på data som presenteres. Interne arbeidsprosesser i kommunene skal forenkles og effektiviseres, og arkivplass kan frigjøres siden fysiske byggesaksmappene (nyere enn ca 1950) kan makuleres etter digitaliseringen. Prosjektet har fokus på å øke kvaliteten i tjenesten og vil bli tatt i bruk i løpet av 2014 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Satsingen har som mål å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet. En hovedprioritering er å utvikle lærernes undervisningskompetanse slik at den skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring (utdanningsdirektoratet). Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 6 Side63

64 Årsrapport 2013 Begge ungdomsskolene i kommunen deltok i pilot i denne store nasjonale satsingen høst 2012 og vår 2013 og deltar i 1. pulje fra høst Alle landets ungdomsskoler skal delta. Satsingen innebærer tett samarbeid med veiledere fra NTNU og valgte utviklingsområder i vår kommune er lesing i alle fag, klasseledelse og organisasjonsutvikling i skolen. Framtidig oppvekststruktur i Malvik Konsulentselskapet Norconsult overleverte rapport om framtidig oppvekststruktur i Malvik november Rapporten ble fulgt opp med folkemøter våren 2013, og 1. gangs behandling i kommunestyret i juni. Saken ble så lagt ut på høring, og endelig vedtak gjort i kommunestyret i november Saken skapte til dels stort engasjement, og vil nok vise at bred medvirkning er viktig for å skape gode resultat i fortsettelsen. Vedtakene omhandler mange områder, og gir klare føringer for grunnprinsipper som skal gjelde i forhold til bl.a. samhandling og folkehelsetankegang. SommerMalvik Sommer Malvik er blitt et meget populært og vellykket tiltak for kommunens ungdommer. I 2013 ble SommerMalvik kåret til beste offentlige folkehelsetiltak under Folkehelsekonferansen i Oslo den 4.oktober. Kommunen mottok en gavesjekk som er øremerket SommerMalvik. Friområde Midtsandtangen har utviklet seg til svært populære tur og rekreasjonsområde. Området benyttes flittig hele året. Oppfølging av Samhandlingsreformen lokalt Helse og velferdsområdet har vært i stor utvikling i 2013, med bl.a. etablering av trygghetsplasser, avlastningsplasser, velferdsteknologirom, omsorgsboliger på Jøssåsen og utvidelse av dagtilbud for eldre. Det vises for øvrig til kap. 3 og 4 for mer detaljert informasjon. 2. Økonomi 2.1. Driftsbudsjett/-regnskap Utvikling i brutto driftsresultat inklusive budsjettavvik (tall i tusen): Bud -13 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 7 Side64

65 Årsrapport 2013 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Lønnskostnader Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger *ikke bud Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Inntektsavvik: Overføring med krav til motytelse: Refusjoner sykepenger og fødselspenger +18 mill., øremerkede midler + 6 mill., momskompensasjon +5 mill., refusjon fra fylkeskommuner +6, refusjon fra private +3 mill. Rammetilskudd inneholder negativ avvik på skatteutjevning på 2 mill. og må sees i sammenheng med 2 mill i positiv avvik på skatteinntekt. Netto skatt og skatteutjevning +0,05 mill. Andre statlige overføringer. Av dette er halvparten prosjektskjønnsmidler. Videre er det rentekompensasjoner fra husbanken og kompensasjonstilskudd UDir GR -97. Prosjektskjønnsmidler som ikke ble brukt i 2013 er avsatt på bundne fond. Kostnadsavvik: Lønnskostnader +32 mill. i avvik på lønn og sosiale utgifter. Avviket må sees i sammenheng med avvik på sykelønnsrefusjoner og fødselspenger på 18 mill. Netto lønnskostnader er således på vel 14 mill. Avviket er størst på helse og velferd hvor noe av forklaringen er knyttet til økte lønnskostnader for ressurskrevende brukere. Se mer detaljer under kap. 2.5 kommentarer per virksomhet. Kjøp av varer og tjenester + 13 mill. Kjøp av konsulenttjenester + 1,7 mill. Kjøp av arbeidskraft på kr 3 mill. må sees i sammenheng med sykerefusjoner. Kjøp av materialer tekniske fag og anlegg + 2,3 mill. Skoleskyss + 1,7 mill. Matvarer og bevertning ga et merforbruk på 0,8 mill. (+18 %). Mye av dette skyldes prisøkning. Avgifter, lisenser og gebyr + 1,9 mill. Kjøp av reklame, annonser ga et merforbruk på 1,0 mill. Videre er det også overforbruk knyttet til ikke-budsjetterte prosjektskjønnsmidler. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon + 14,5 mill. Kjøp av private og statlige pleieinstitusjoner + 9,4 mill., kjøp fra private barnehager +2,5 mill. og gjesteelever +0,8, voksenopplæring flyktninger +0,7 mill., kjøp av barne- og familietjenesten + 1 mill. Overføringer +11,4 mill. Momskompensasjon +3,2 mill. barneverntiltak utenfor hjemmet +0,9 mill., Videre har det gjennom boligtjenesten blitt betalt ut 1 mill. i tilskudd til bolig. imidlertid får vi også fått 1 mill. fra Husbanken i formidlingstilskudd. Det ble lagt inn i budsjett 2013 innsparingskrav på 5,3 mill. Finans og netto driftsresultat: Bud -13 Avvik FINANSINNTEKTER Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 8 Side65

66 Årsrapport FINANSUTGIFTER Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Finansinntekter ble på totalt 21 mill. Hovedparten er knyttet til renteinntekter på 15,5 mill., en økning på 2,8 mill. i forhold til budsjett Utbytte fra TrønderEnergi var på 5,5 mill., 1,1 mill. høyre enn ble budsjettert. Finanskostnadene ble 0,6 mill lavere enn budsjett knyttet til lavere avdrag enn forutsatt. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 9 Side66

67 Årsrapport 2013 Avsetning og regnskapsmessig overskudd: Bud -13 Avvik BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk fremkommer som netto driftsresultat på 6,9 mill. pluss bruk av avsetninger 15,7 mill. minus avsetninger 21,2 mill. som er lik 12,4 mill. Det store avviket på enkeltposter er «Overført til investeringsregnskap» (investeringsmoms) på 2 mill. og «Avsetninger til bundne fond» på 2,4 mill., prosjektskjønnsmidler som ikke ble brukt i Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 10 Side67

68 Årsrapport2013 Nedenforvisesutviklingeni nettoresultatgradi forhold til sammenlignbarekommuner.malvik kommune haddetotalt et negativnettodriftsresultati forhold til driftsinntektenepå0,8%. (KOSTRA-gruppe07 er den kommunegruppemalvik skalsammenlignesegmed;basertpåengrundigvurderingav forhold som inntektspotensial,utgiftsbehov,demografiskeog geografiskeforhold medmer). Figur: NettoResultatgrad,driftsresultati forhold til driftsinntekter. Nettodriftsresultatbørseesi sammenhengmedbruk av investeringsmomsog premieavvikpåpensjon.netto korrigertdriftsresultatkorrigertfor detteer minus31,1mill. for Nettodriftsresultat + 8,9 mill -7,0 mill Investeringsmoms -21,0 mill -23,4mill Premieavvikpensjon -14,3mill -0,7 mill Korrigert netto driftsresultat -26,4mill -31,1mill Premieavvikviserforskjellenmellomdetsomer betaltav pensjonspremieog detsomer kostnadsførtsom pensjonsutgift.dagenpraksiser omdiskutertog noenkommunervelgerå kostnadsføreinnbetalt pensjonspremie.malvik kommunebetalteinn kr 53,5mill. i pensjonspremiemenskostnadutenpremieavvik var på52,8mill. Premieavviketståri balansenog måbetalessenere.akkumulertpremieavviki Malvik kommuneer per31/ påtotalt kr 35,0mill. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side11 Side68

69 Årsrapport Investeringsbudsjett/-regnskap Det ble i 2013 investert totalt kr 145 mill. i ulike investeringsobjekt. De største utgiftsføringene på investeringsprosjekt var Malvik sykehjem kr 34,9 mill., prosjekt Nytt kulturbygg kr. 13,8 mill., prosjekt omsorgsboliger VIBOS kr. 10,4 mill., VAR investeringer kr 20,8 mill., utvidelse Hommelvik sjøside inkl. ny bru over Homla kr. 9,8 mill., Svebergmarka utbygging 2 etappe kr. 25,9 mill. For nærmere detaljer vises det til investeringsregnskapet per objekt i regnskapet. Videre er det laget en oversikt i note 15 som viser oversikt over alle prosjekter i kommunen. Nedenfor er regnskapsskjema 2A og 2B som er på samme detaljnivå som investeringsbudsjettet vedtas på. Regnskapsskjema 2A investering Tall i tusen 2013 Reg. budsjett Oppr.budsjett 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsregnskapet er i balanse. Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (18,7 mill.). Nedenfor er sammendrag av note 15. Påløpt Objekt Investeringsobjekt Regnskap Herav Regnskap Herav Regnskap Herav Budsjett Budsjett moms moms moms Sum investering Rådmann /felles Sum FDV-Eiendom Sum investering teknisk Plan og utvikling Sum investering teknisk (FDV) Sum invistering teknisk (VAR) Hommelvik kirke 116 Sum investeringer Investeringer er 80 mill. lavere enn budsjett. Investerings rammene er primært i nettobeløp (uten investeringsmoms). Av investeringsobjektene er det Malvik sykehjem (25 mill.), prosjekt omsorgsboliger VIBOS (33 mill.) og VAR investeringer (32 mill.) som har kostnader under budsjett. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 12 Side69

70 Årsrapport Balanse. Soliditet og likviditet; utvikling fond og gjeld. Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balansen viser en økning i anleggsmidler på 242 mill., hvorav 39 mill. er økning knyttet til utbygging Malvik sykehjem, 14 mill. er knyttet til prosjekt nytt kulturbygg, 12 mill. er økning kostnader ved forprosjekt omsorgsboliger og19 mill. er knyttet til kjøp/salg av tomteområde bolig Stav/ Rotamarka. Videre er det en økning i utlån (startlån) på kr 91 mill. og økning i pensjonsmidler med 59 mill. Omløpsmidler økte med 79 mill., noe som tilsvarer økningen på kommunens driftskonto i SMN1. Disposisjonsfondet går ned med nærmere 11 mill. knyttet til regnskapssaken Det var ingen avsetning til disposisjon fond i Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 13 Side70

71 Årsrapport2013 Figurennedenforviserutviklingeni gjeldsgradenfor Malvik kommune. Figur: Nettogjeldsgrad- langsiktiggjeld i forhold til totaledriftsinntekter. * korrigert Med byggingenav Malvik sykehjem,omsorgsboligerog nytt kulturbyggøktenettogjeldsgradeni 2013til 75,4%. Dennevil økeytterligei 2014medferdigstillelsenav sykehjem,omsorgsboligerog nytt kulturbygg. Økt gjeldsgradmedførerat storeandelkommunensinntektermågåtil dekningav renterog avdrag.lav gjeldsgrader et godtutgangspunktfor ensunnøkonomi.sammenlignetmedandrekommunerharmalvik kommuneennormalgjeldsgrad. I forbindelsemedny finansforskriftskalkommunenerapporteresærskiltfor finansområdet.for Malvik medførerdetterapporteringav gjeldsporteføljenhvor finansiellrisiko skalsynliggjøres.nedenforer en gjeldsporteføljeanalysebasertpågjelda31/ Rentefølsomhetenvar vedrapportdato5,1 mill. veden renteendringpå1 % - poeng.rentenevedårsskiftetvar historisklaveog harnå i løpetav deførste månedenei 2014gåttopp.Gjennomsnittligrentevar på3,02% og bindingsgraden(fastrenterover1 år) er på51 % 31.desember2013. Nøkkeltallheletusen Rapportdato Totalt lån Gjennomsnittligrentepårapportdato 3,02 Rentekostnader førsteår Rentefølsomhetknyttettil renteendringpå1%-poeng: Endringi rentekostnaderetter1 år Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side14 Side71

72 Årsrapport Totalt; hva koster kommunens tjenester? Figur: Nettodriftsutgifterper innbygger Malvik harhøyere kostnaderperinnbyggerbådei forhold til sammenlignbarelavkostnadskommuner (KG 07) og Stjørdalkommune.Økningenfra 2010 til 2011 skyldtesat kommuneneovertokøkonomiansvaret for barnehagene.økningenfra 2011til 2013skyldesblantannetmedfinansieringsansvaret overforsykehusene (samhandlingsreformen). Nettodriftsutgifterperinnbyggeri Malvik i 2013ble kr ,-. I deneste kapitleneviseskommunensbruk/prioriteringav inntektenei Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side15 Side72

73 Årsrapport Administrasjon og styring FIGUR: nettoutgiftenesomer relatert til administrasjon,administrasjonslokaler, fellesutgifterog politisk styring/kontroll. For Malvik kommuneutgjør7,0% av kostnadeneadministrasjon,adm.lokaler,fellesutgifterog politisk styring/kontroll. Detteer lavereennkostragruppe07. Kommunerkanpraktiserefordelingav kostnadertil tjenesteområderulikt. Malvik kommunegjordeengjennomgangav kostrafordelingeni 2013slik at deter tilpassetdagenskostraveilederen Barnehager Barnehagetilskuddble innlemmeti rammen(frie inntekter)til kommunenefra 2011noesomgjordeat både inntekteneog utgiftenefor kommunenøktebetraktelig.nettokostnaderfor barnehagedriften(inkl. deikkekommunale)ble på98,5mill. mot 90,9mill. i budsjett.detteutgjorde18,4% av detotalenettokostnadenei kommunen.detteer forholdsvismyesammenlignetmedandrekommuner(setabellunder).imidlertid har Malvik mangebarnehagebarn. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side16 Side73

74 Årsrapport2013 Figur: Andelnettodriftsutgifterbarnehageri forhold til Malviks totalenettodriftsutgifter Nettodriftsutgifterperbarn1-5 år var kostnadenekr ,-. Snittetfor landetvar kr ,-. Imidlertid måenherjusterefor at 40 barnfra Malvik kommuneharbarnehageplass i nabokommuner.altså er den reellekostnadenlavereperbarn(40 flere å delekostnadenepå). Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side17 Side74

75 Årsrapport Skoler Oversiktenunderviserat Malvik brukerandelsmessigmerpåskolesammenlignetmedkommunegruppe07. Detteskyldesi hovedsakat Malvik kommuneharforholdsvis storandel6-15 åringer,sammenlignetmed kommunegruppen.nedgangenfra 2010til 2011gjelderalle kommunerog skyldesny vektingp.g.a. innlemningav barnehageri rammetilskuddet(frie inntekter).malvik harenmarginalnedgangfra 2011til Figur: Andelnettodriftsutgifterskoleri forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Oversiktenunderviserat Malvik brukertilsvarendeperelevsomkommunegruppen(tall i tusen): Figur: Andelnettodriftsutgifteri skolenper elev Denrelativeøkningendesisteårenefor Malvik er knyttettil øktekapitalkostnaderi forbindelsemed ferdigstillelseav Svebergskoleog rehabiliteringav Vikhammerbarneskole. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side18 Side75

76 Årsrapport Barne - og familietjeneste Malvik kommuneharlavekostnadertil barnevern(figur under). Tabellenvisernettokostnaderog viser ikke økt kapasitetgjennomsatsningensomskjergjennomøremerketeressurser/stillinger. Figur: NettodriftsutgifterBarnevern Kultur Malvik bruker0,7 % poengmerav totalenettodriftsutgifter påkultur ennsammenlignbarekommuner(k07). Kulturbegrepetinneholderbl.a.kulturskole,kultur, idrett, friluftsliv, museum,bibliotek og kulturbygg. I tillegg harkultur ogsået ansvarinnenforkommunensforebyggendearbeidblantbarnog unge.gratis hallleie kanforklareat Malvik harenrelativt høyereandelav sineutgifter knyttettil kultur. Figur: Andelnettodriftsutgifterfor kultur av Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side19 Side76

77 Årsrapport Helse og velferd Helseog omsorger enstordel av helse- og velferdsområdet,og hardesisteårenestabiltutgjort +/- 31 % av Malvik kommuneskostnader.malvik hari heleperiodenli ggetlavereennkostragruppen.i tillegg til at Malvik er enungkommune, er detgenereltlaverekostnaderpermottakerav pleie- og omsorgstjenester i Malvik sammenlignetmedandrekommuner. Figur: Andelnettodriftsutgifterhelseog omsorgi forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik harlaverekostnadperbeboeri kommunalinstitusjonennkostra-gruppe07. I 2013 var korrigerte bruttokostnaderkr ,- perbeboerpåsykehjemmet Figur: Brutto korr. driftsutgifterper beboeri komm.institusjon.tall i tusenkr. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side20 Side77

78 Årsrapport Tekniske områder Malvik kommuneharlavereårsgebyrerfor vann,avløpog renovasjonennkommunerdeter naturligå sammenlignesegmed.gebyrøkningenfra 2012til 2013er knyttettil investeringerfor vannog avløp. Figur: Sumgebyrer vann,avløpog renovasjon(stipulert tall for kommunegruppe7 for 2013). Kostnaderknyttettil samferdselligger marginalthøyereennsammenlignbarekommuner.malvik har75 km medbelystekommunaleveier.i tillegg er det26 km medgangog sykkelveier.i forhold til sammenlignbare kommunerharmalvik forholdsmessigstorandelmedbelystvei. Figur: Andelnettodriftsutgiftersamferdseli forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side21 Side78

79 Årsrapport 2013 Figur: Andel netto driftsutgifter brann og ulykkesvern i forhold til Malviks totale netto driftsutgifter Trøndelag brann og redning ble stiftet 1.januar 2008, og Malvik inngikk da et interkommunalt samarbeid med Trondheim og Klæbu. Nedgangen siden 2010 kan knyttes til at Malvik kommune har fått medhold i få en relativ lavere eierbrøk. Da Malvik gikk inn i samarbeidet var eierbrøken satt for høy og ble i tillegg ikke justert for den høye befolkningsveksten i Trondheim. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 22 Side79

80 Årsrapport Budsjettavvik per virksomhet/område Regnskap Buds(end) Regnskap Avvik Politisk nivå Rådmann og støtte Eiendomsservice Barnehager BFT Skoler Kultur Koordinerende enhet helse Boveiledningstjenesten Psykisk helsearbeid og rus Helse og aktivitet Malvik sykehjem Hjemmesykepleien NAV FDV- kommunalteknikk ARESAM Brann, redning, feiing Kirkelig fellesråd Totalt Fellesformål SUM alle avstem Når en skal vurdere overforbruket på drifta må det korrigeres faktorer som ressurskrevende brukere og samhandlingsreformen (Helse og velferd felles). Rådmannen opererer således med et overforbruk på drifta med omtrent kr 12 mill. Dette gjør det ekstra presserende å få gjennomført nødvendige kutt-tiltak for å få drifta i balanse. Korte avvikskommentarer: Avvik politisk nivå er knyttet til valg Rådmann og støttefunksjoner hadde et overforbruk på 0,8 mill., hvorav mesteparten er høyre kostnader til annonser og reklame enn ble budsjettert og netto kostnader Nearegionen. Regnskapsresultatet for Eiendomsservice viser et underforbruk på 0,6 mill., noe som tilsvarer underforbruket på netto lønn, inklusive kjøp av arbeidskrav. Barnehagene hadde totalt et overforbruk på 4,5 mill., hvorav kostnader knyttet til styrket tilbud førskolebarn er på 1,0 mill. Driftskostnader hadde et merforbruk på 3,5 mill. som skyldes økte kostnader til kommunale barnehager (2,3 mill.) og etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (1,2 mill.). Malvik kommune betalte for barn bosatt i kommune og går i ikke kommunale barnehager i andre kommuner 4,4 mill. og fikk refusjon for barn bosatt i andre kommuner på 0,8 mill. Netto kostnader er på 3,6 mill. og dette tilsvarer budsjett (3,5 mill.). Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 23 Side80

81 Årsrapport 2013 Barne- og familietjenesten ble i 2013 innlemmet i rammeområde «Oppvekst». Regnskapsresultatet viser et overforbruk på 4,8 mill. som skyldes økte kostnader lønn fosterhjem (1,2 mill.), juridisk bistand og kjøp av tjenester (2,3 mill.). Det ble avsatt til bundet driftsfond ubrukte skjønnsmidler fra Fylkesmannen (0,5 mill.). Skolene hadde i 2013 et merforbruk på 1,3 mill. hvorav mesteparten var høyre kostnader for skoleskyss. Kultur hadde i 2013 et overforbruk på 2,1 mill. hvorav overforbruket på netto lønn er 1,1 mill. og lavere salgsinntekter på 0,7 mill. Virksomhetene innenfor helse og velferd hadde totalt et overforbruk på 15,6 mill. Overforbruket var sentralt knyttet til ressurskrevende brukere, samt til virksomhetene Malvik Sykehjem, Hjemmesykepleien og Boveiledningstjenesten. FDV-kommunalteknikk hadde i 2013 et underforbruk på 1,7 mill., hvorav mesteparten var lavere kostnader for vedlikehold maskiner og utstyr enn budsjettert. ARESAM hadde et underforbruk på 1,6 mill. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 24 Side81

82 Årsrapport Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Malvik kommunes langsiktige styringsdokumenter (12 år) er Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke tiltak Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Ny handlingsdel ( )ble vedtatt av Kommunestyret den I dette kapittelet vises det, med basis i overordnede mål og strategier, hvilke tiltak som er iverksatt eller sluttført i Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Det er igangsatt arbeid med å utarbeide mal for ROS analyser og årshjul for revidering av planverk knyttet til sikkerhet og beredskap Det arbeides med å revidere overordnet beredskapsplan Adresseprosjektet er i rute, alle skal ha offisiell adresse med gate-/områdenavn innen 1. jan Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Digitalisering av teknisk arkiv er igangsatt og forventes ferdig i løpet av 2014 Frivillige lag og organisasjoner er en positiv bidragsyter både i utvikling, etablering og drifta av idrettsanlegg og friluftsområder. 3. Vi skal kunne velge å leve sunt Ny folkehelseundersøkelse (LEV VEL undersøkelse)planlegges og det ble søkt midler fra Fylkesmannen for å videreutvikle og forberede ny undersøkelse. Malvik Kommune deltar som følge av dette i innovasjonsprosjektet «Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap», som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL. Det lokale prosjektet er kalt Malvikstien. Prosjektet er et samarbeid med bl.a. senter for Helsefremmende forskning/hist, HUNT, Nord og Sør Trøndelag Fylkeskommune, Steinkjer og Vikna kommune, KS og Fylkesmannen. Det ble etablert en prosjektstilling knyttet til Friskliv, og vi søkte og ble tildelt midler fra Fylkesmannen for å styrke dette arbeidet. SommerMalvik ble kåret til beste Folkehelsetiltak v/ Folkehelseforeningens konferanse Analyse og utviklingsplan for idrett- og naturopplevelse ble politisk behandlet i 2013 Nytt moderne friidrettsanlegg ble åpnet på Øya i Hommelvik høsten 2013 Elektronisk telling av ferdsel i marka ble gjennomført for første gang i Høibydalen og ved Stavsjøen Jevnlige arrangement gjennom Den Kulturelle Spaserstokken er en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet. Prosess med Jernbaneverket om tursti Hommelvik Muruvik fortsetter. Oppgrusing av stien er planlagt i Malvik kommune prioriterer hensyn til folkehelse i reguleringsplanarbeid. Dette er f.eks. knyttet til støv, støy, nærhet til sjø og mark, lekeplasser, gang og sykkelveier osv. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 25 Side82

83 Årsrapport Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet Hommelvik Sjøside er videreutviklet med nye byggetrinn. Arbeid med ny bru over Homla er påstartet Arbeidet med Sentrumsplan for Hommelvik er påstartet Fjernvarmeselskap er etablert. Boligprosjekt på Saksvik: det er gjennomført grunnundersøkelser, og det er bekreftet at det er mulig å bygge på området. Det ble etablert 3 trygghets og avlastningsplasser på Motrøtunet i Hommelvik Byggingen av 50 nye sykehjemsplasser er i gang på Motrøtunet i Hommelvik Byggingen av 26 nye omsorgsboliger ble påstartet på Vikhammer 3 nye omsorgsboliger ble etablert i Mostadmark, i samarbeid med Jøssåsen Landsby. Det ble bl.a. etablert et «visningsrom» på Motrøtunet, som skal bidra til økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi Pårørendeskole innen demens er gjennomført også i De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere Det ble fattet et nytt vedtak knyttet til Herredshuset. Rådmannen ble bedt om å ta kontakt med private utbyggere i den hensikt å klargjøre betingelser for leie av arealer i nytt helsehus, og dermed frigi arealer i dagens rådhus. Park & Ride for Hommelvik ivaretas gjennom utarbeidelse av ny sentrumsplan Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik pågår Nytt boligfelt på Sveberg ble solgt 6. Vi har gode betingelser for livslang læring Møtearenaer på tvers av fag og sektorer. o Planforum er videreført o BRO-satsingen innen skole og barnehage har etablert faste møtearena i soner ytre og indre Malvik, og nettverksarbeidet har resultert i erfaringsdelinger og også utvikling av felles prosjekt mellom skoler og barnehager. o Våren 2013 ble det gjennomført møter mellom alle ansatte i skolene og ansatte i barne- og familietjenesten med fokus på barnevern, og tilsvarende møte mellom legene og barnevern. o Møtearenaer på tvers innen helse/ velferd, inkl NAV er videreutviklet Framtidig oppvekststruktur i Malvik kommune. Politisk vedtak om framtidig oppvekststruktur i november Vedtaket innebærer bl.a. bygging av 2 nye ungdomsskoler, barnehage i Hommelvik og på Vikhammer, fokus på sambruk og samlokalisering, aktiv skolevei og helsefremmende skoler og barnehager. 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv Folkets Hus i Hommelvik ble revet. Bygging av nytt kulturbygg ble påstartet og er planlagt ferdig i løpet av 2014 med bred brukermedvirkning. Malvik bibliotek i god utvikling med økt besøk og økt utlån Temakart kulturminner, søkt og fått midler til registrering av kulturminner. Startet arbeidet med å registrere og sammenstille det som allerede er registrert. I tillegg vil dette bli et samarbeid med Historielagene i kommunen. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 26 Side83

84 Årsrapport 2013 Fortløpende utvikling av turstier, tilrettelagt og merket. Dette i tett samarbeid med frivillige. Malviks varierte og aktive kulturliv er et resultat av stort engasjement fra de frivillige, og et godt samarbeid 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet Nytt renseanlegg i Hommelvik er inntatt som del av Sentrumsplanarbeidet Trafikksikkerhetsutvalget ble nedlagt som eget utvalg, og besluttet lagt til utvalg for Areal og samfunnsplanlegging Reguleringsplan for veg Sveberg - Hommelvik ble vedtatt 24.6 Flere ladepunkter for elbiler er inntatt i nye byggeprosjekt Det arbeides med rutiner for overvåking av tilstanden i vannforekomster 9. Vi ivaretar naturens mangfold Konsekvensanalyser i planlegging og utbygging. Malvik kommune har en rik forekomst av stor- og liten salamander. Det er gjennomført kartlegging og reparasjon av salamanerlokaliteter i samarbeid med forskere og skolen på Sveberg. Det er også gjort forarbeid for etablering av en Salamanderpark med informasjon ved Abrahallen Kommunen arbeider aktivt med Statens veivesen i arbeidet knyttet til utvidelse av E6 for å fjerne vandringshinder for sjøørret under veien Det er gjort nye naturkartlegginger gjennom arbeid med å finne områder som er egnet som massedeponi for reine masser fra byggeprosjekter. Vi har gjort flere interessante funn, særlig knyttet til sjeldne myrtyper Prosjekt «forurenset sjøbunn» i Hommelvikbukta og Muruvik er i god framdrift Informasjon ved utfartsområder er videreutviklet 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Markedsplan er utarbeidet mellom Malvik kommune og Malvik Næringsutvikling Rullering av IKAP, versjon 2 er påstartet Strategisk næringsplan følges opp. Lokalt næringsforum har hatt faste møter Næringsforeninga har deltatt i arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er etablert i samarbeid med kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal Interkommunal legevakt ble utvidet ved innlemming av Midtre Gauldal kommune. Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt i samarbeid med Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu ble sluttført Malvik kommune er pilotkommune i utprøving av kjernejournal, sammen med kommunene Trondheim, Klæbu og Melhus Deltar i regionalt innovasjonsprosjekt knyttet til kunnskapsbasert folkehelsearbeid Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 27 Side84

85 Årsrapport Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Gjennomført omstilling/omorganisering innen helse/ velferd, bl.a. for å imøtekomme nye krav fra sentrale myndigheter Prosjekt heltid er påstartet Økonomiseminar med utvidet formannskap/lederteam/virksomhetsledere/htv. Kvalitetsstyringssystem: system er anskaffet og under utvikling. Pilot på rekruttering tas i bruk. Malvik ble nevnt i Regjeringens Folkehelsemelding (Meld St ) «God helse felles ansvar» 4. Tjenester; kort statusbeskrivelse Dette kapittelet beskriver status og utvikling innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg vises det til utfyllende beskrivelse fra hver virksomhet innenfor tjenesteområdene i del 2 (årsmelding fra virksomhetene, kapittel 6) Folkehelse: «SommerMalvik» kåret til beste Folkehelsetiltak! Malvik kommune ble nevnt to steder i Regjeringens Folkehelsemelding God helse felles ansvar (St. melding nr. 34). I kapittel 6 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid" ble det vist til LEV VEL undersøkelsen. Undersøkelsen er trukket fram som et eksempel på hvordan man kan få bedre oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer og et bedre datagrunnlag. I tillegg er innovasjonsprosjektet "Fra kunnskap til handling - fra handling til kunnskap" som Malvik kommune deltar i omtalt under punktet "Innovasjon". «SommerMalvik»: ble kåret til beste Folkehelsetiltak v/ Folkehelseforeningens konferanse og hadde stor oppslutning. «Malvikstien»: LEV VEL undersøkelsen viste at mer enn 90 % av de spurte trivdes godt eller svært godt i Malvik. Tilgang til marka og sjøen var en av de faktorene som ble trukket fram som spesielt positivt for trivsel og livskvalitet. Som følge av dette ble prosjektet «Malvikstien» igangsatt. Trivsel og bolig N = 865 Det har også i 2013 vært et utstrakt samarbeid mellom representanter fra plan/ byggesak, kultur og helseområdet gjennom Planforum. Dette er en arena som stadig videreutvikles og er et verktøy for kunnskapsdeling, tjenestekvalitet og bedre ivaretakelse av folkehelse i reguleringsplaner. Antall fødsler Antallet barnefødsler har økt (+11)siste år, noe som stiller krav til oppfølging fra helsestasjon. Det har vært sykefravær i tjenesten siste år, noe som har resultert i utfordringer og at konkrete saker er blitt satt på vent Økt behov for barnehageplasser Malvik kommune har ved årets slutt 8 kommunale barnehager, midlertidige lokaler på Grønberg med 30 barnehageplasser, 4 ordinære ikke-kommunale barnehager og 5 ikke-kommunale familiebarnehager. Antallet barnehageplasser fordelt som følger ved utgangen av henholdsvis 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 telletidspunkt 15.desember: Kommunale barnehageplasser Ikke-kommunale Alle barnehager barnehageplasser Årstall Barnehageplasser Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 28 Side85

86 Årsrapport2013 Fraoktober2013haddeMuruvik barnehageåpnetnygårdavdelingmedinntil 16 barnehageplasser for barn over3 år. Antall plasserøkt ogsåpågrunnav ennedgangi antallsmåbarnsplasser: Kommunalebarnehager Ikke-kommunale barnehager Alle barnehager Endring Endring Endring Barnehageplasser Småbarnplasser Storbarnplasser Dekningsgradeni 2013var 100% for desomhaddesøktbarnehageplass innenfristen,og harfylt 1 år til oppstart31.august. Figur: Andelbarn medbarnehageplass1-5 år. Malvik* er korrigert for at 40 malvikbarngår i ikkekommunalebarnehageri Trondheimog Stjørdalkommune.Dessverrekorrigerer ikkeoffisiell statistikkfor dette Fortsatt foku s på tidlig innsats, samhandling og nye tjenestetilbud For å kunnegi bestmulig hjelp er detviktig medsamarbeid,og someksemplerkanvi nevnefellesinnsats for førskolebarngjennomarbeidettertidlig innsats-modellen,tverrfagligeteampåalle skoler,systemrettet arbeidgjennomgruppebasertetiltak for skoleeleverosv. Tidlig innsats,tverrfagligsamhandlingog mermålrettetinnsatsi forholdtil risikoutsattebarnog familier er poengtertfra sentralemyndigheter. Det registrerestil delslangeventelisterhosspesialisthelsetjenesten (BUP), og sentraleføringerpåpekerat kommunenemåpåregneå måtteta et størreansvar.i 2013 ble Tiltaksenheten etterenomorganisering,utvidetmedergoterapeutog fysioterapeuter. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side29 Side86

87 Årsrapport2013 Tidlig innsats-modellener ressurskrevende, menvidereføresog evalueresfortløpende.det er enøkende tverrfagligutfordringå hjelpebarnav foreldresomer i langvarigekonflikter, og deter stortfokuspåpsykisk helse.vi registrererfortsattenvoksendeetterspørseletterterapiog rådgivning. Barneverntjenestenharhattstorøkningi bekymringsmeldinger fra Er ettersystematiskjobbingi rute medtidsfristerog saksbehandlingstid.tjenestenjobbermedkontrollsystemerog oppleverat tidlig innsatsog f.eks. nettverkfor arbeidmedrisikofamilier somviktig å videreutvikle. Antallet bekymringsmeldinger : År Antall Arbeidstilsynetgjennomførtetilsyn medbarnevernstjenestens organisatoriskeog psykososialearbeidsmiljø. Det resultertei noenavvik, somdeter jobbetsystematiskmedå lukke innengitte frister. Tjenestenharmed 2 nyeårsverk(totalt 7 årsverk)klartå oppfylle lovpålagtekrav til behandlingstid Fokus på læringsmiljø, lesing og klasseledelse/voksenrollen Malvik kommuneharsju skoler(1873elever): Saksvikskole(320),Svebergskole(263),Vikhammerskole (276),Vikhammeråsengrendeskole(78) (fellesrektormedvikhammerskole),hommelvikskole(368), Hommelvikungdomsskole(256) og Vikhammerungdomsskole(312). Skolenebegynnerå seeffektenav tydeligerefelles fokuspåutviklingsarbeidovertid, og samarbeidet i BRO-nettverkeneharført til spennenderefleksjonerog nyesamarbeidsformer.det er økt fokuspåå jobbe medkollektiv kultur for utvikling og læringi personaletpåskolene.ungdomsskolenesdeltakelsei skolebasertkompetanseutviklinghargitt demflere verktøyi utvikling av holdningerog ferdigheternårdet gjelderlæring,undervisningog samarbeid.skoleforskerevedntnu er prosessveiledere. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side30 Side87

88 Årsrapport2013 Barneskoleneharværtinvolvert gjennombro-samarbeidet. Andel av elevermedenkeltvedtakfor spesialundervisningetter opplæringsloven 5-1, visernedgangfra Det er fellesfokusi skolene, i samarbeidmedppt, om å styrkeordinæropplæringfor å redusere spesialundervisningenytterligere Friskliv, hverdagsrehabilitering og kommunal rehabilitering v/ Betania Økt fokuspåhelsefremmingog forebygginger sentraleelementeri Samhandlingsreformen. Frisklivstilbud : Malvik kommuneigangsatteet lokalt arbeidknyttettil friskliv i 2013.Dettefor å oppnå merforebyggingog mindrerepareringog tilby innbyggernehjelp til å bli bedrei standtil å ivaretaegetliv og helse.frisklivsrådgivergir rådog veiledningi forhold til kostholdog trening,hjelp til mestringbådei gruppeog gjennomindividuell oppfølging. Hverdagsrehabilitering: Ved hjelp av prosjektmidler fra Helsedirektoratetble deti nov 2012etablerten arbeidsgruppesomfikk i oppdragå sehvordanhverdagsrehabiliteringkunneinnføresi Malvik kommune. Arbeidsgruppenlevertesin rapporti mars2013.rapportenble fremlagtfor Helse og velferdsutvalget. I trådmedsentraleføringerskalmalvik kommuneinnførehverdagsmestringsomet fellesforebyggendeog rehabiliterendetankesetti alle virksomheterinnenhelseog velferd.det ble i denforbindelseforetatt kartleggingi alle virksomheteri Kommunal rehabilitering v/ Betania Malvik: Den inngikk Malvik kommunesamarbeidsavtale medbetaniamalvik om dag og døgnrehabilitering.avtalenskal bidratil rehabiliteringstjenester til innbyggerei Malvik kommune bidratil bestmulig funksjons- og mestringsevne,selvstendighetog sosialdeltakelse virke helsefremmendeog genereltforebyggende forebyggesykehusinnleggelser, samtfungeresomalternativtil innleggelsei sykehusog sykehjem. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side31 Side88

89 Årsrapport % 40% 20% 0% 17% Kommunal rehabilitering Betania fordelt på alder 48% 30% % Døgnopphold Dagrehabilitering Totalt Antall personer Antall opphold I 2013 utgjorde innbyggere i alderen 67 79år hovedvekten (48 %)av de som fikk kommunal rehabilitering ved Betania Malvik. Antallet opphold var noe lavere totalt sammenlignet med året før, mens vi ser at antallet innbyggere som har benyttet tilbudet har økt noe(+3) Øyeblikkelig hjelp døgntilbud og flere utskrivningsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud etablert ved Øya helsehus: Fra 1. oktober 2013 ble det opprettet 10 døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Øya helsehus i Trondheim. Tilbudet gjelder syke eldre (+65), som har behov for nærmere observasjon eller behandling i institusjon, men som ikke trenger sykehusinnleggelse. Pasientene skal være henvist av lege, ha en avklart diagnose, og risikoen for akutt forverring må være liten. Oppholdet er begrenset til 3 døgn og er gratis. Tilbudet er et interkommunalt samarbeid mellom Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Flere utskrivningsklare pasienter: I perioden har Malvik kommune mottatt 314 henvendelser fra sykehuset vedr utskrivningsklare pasienter. Dette er en økning på 71 pasienter hvis man sammenligner med av disse fikk hjemmesykepleie etter utskrivning, og 50 personer ble utskrevet til sykehjem. Det har siden innføringen av Samhandlingsreformen vært stort fokus på at sykehuset skal varsle kommunen så tidlig som mulig etter innleggelse om behov for tjenester i kommunen etter utskrivelse. Malvik kommune har i 2013 mottatt langt flere varsler om behov for tjenester i kommunen første døgnet etter innleggelsen enn i I 2013 oppfylte 53 % av henvendelsene kriteriet om varsel innen 24 timer for at betalingskravet for utskrivningsklare pasienter skal inntre. Antall henvendelser om utskrivningsklare pasienter har økt med 30 % fra 2012 til Pågangen fra sykehuset om utskrivningsklare pasienter varierer fremdeles fra måned til måned, og det er ikke mulig å forutsi hvilke perioder som vil kreve ressurser fra kommunen. I 2013 hadde vi en topp på 55 henvendelser i januar måned og færrest henvendelser i månedene september og oktober (19 henvendelser). Som i 2012, omfatter avviksmeldinger i 2013 fra kommunen til sykehuset, manglende eller feil dokumentasjon av medisinbruk og medisiner. Malvik kommune har meldt 10 færre avvik i 2013 enn i Nedgang i melding kan delvis skyldes endring i saksgang. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 32 Side89

90 Årsrapport 2013 Malvik kommune ble i 2012 fakturert for 36 døgn og det ble enighet om at betalingsplikten var gjeldende for 16 % av disse døgnene (6 døgn). I 2013 har Malvik blitt fakturert for 312 døgn, og det er enighet om betaling for 60 % av disse døgnene, dvs. 187 døgn Kostnader medfinansiering 8,5 mill. 11,1 mill. 11,3 mill. Antall henvendelser fra St Olavs Hospital vedr utskrivningsklare Antall ventedager i fakturagrunnlag fra St. Olavs Enighet om betaling for utskrivningsklare Betaling utskrivningsklare Antall reinnleggelser (innlagt igjen innen 30 dager etter sist utskrivelse, inkl kronikere) Antall registrerte avvik meldt til St Olavs Hospital Antall mottatte avvik på egen virksomhet meldt fra St Olavs Hospital 700 tusen 6 døgn (16 % av fakturerte ventedøgn) 199 døgn (60 % av fakturerte ventedøgn) 24 tusen (6 døgn) 821 tusen (199 døgn) Konsekvenser av samhandlingsreformen og andre sentrale føringer Økningen av utskrivningsklare pasienter resulterte i utfordringer med høyt aktivitetsnivå i både hjemmesykepleien og på sykehjemmet. Det har, spesielt innen disse områdene, vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Kombinert med lite naturlig avgang fra sykehjemmet, førte presset på utskrivningsklare pasienter til overbelegg og at det ble etablert 3 avlastnings- og trygghetsplasser ved Hommelvik bo og servicesenter. Demens og demensomsorg Demensteam og pårørendeskole: teamet er i drift og har hatt en økning i antallet saker. Det ble også arrangert pårørendeskole i Kompetanseutvikling: 27 ansatte har deltatt på Demensomsorgens ABC. Hovedvekten av deltagere er fra sykehjemmet, men det har også vært deltagere fra hjemmesykepleien, helse og aktivitet, samt koordinerende enhet. Det har vært 4 fellessamlinger i regi av Søbstad undervisningssykehjem. Gruppene har mellom disse samlingene gått gjennom 23 permer i Demensomsorgens ABC. Planleggingen av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som det arbeides intenst med, vil være sentrale elementer for at kommunen kan oppnå forventningene skissert i Demensplan/ Omsorgsplan Psykisk helse og rus ambulante tjenester Etter en omorganisering, ble psykisk helsetjeneste og rus samlet i en egen virksomhet. Virksomheten omfatter voksne over 18 år. Ambulante tjenester innen psykisk helse og rus er nå i drift. Det er behov for å videreutvikle og styrke innsatsen mot ungdom/unge voksne. 1 fordelt pr 34 brukere: 13 er pga. fall, 10 pga. KOLS forverrelse, 18 pga. kjent kreftdiagnose Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 33 Side90

91 Årsrapport 2013 Samarbeidsprosjektet PART(Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam) med Divisjon Psykisk helse ble evaluert og avsluttet. Årsaken til dette er at Malvik kommune nå klarer å ivareta disse oppgavene, etter å ha styrket egen kompetanse og omorganisert tjenestene. Ressurskrevende tjenester betyr en stor utfordring for kommunen. I 2013 ble det registrert 12 personer som faller inn under denne tilskuddsordningen, som var det samme som i Avlastning: Det er fremdeles en økende etterspørsel etter avlastningstilbud for barn og unge/ ungdom. Det ble planlagt en gjennomgang innenfor området i 2013, men måtte av ressursmessige hensyn utsettes nok en gang Antall brukere - omsorgslønn Antall brukere støttekontakt Antallet som er innvilget omsorgslønn og støttekontakt har imidlertid vært relativt stabilt de siste årene Velferdsteknologi, trygghetsalarm, nye trygghets- og avlastningsplasser 2- årig interkommunalt prosjekt om velferdsteknologi ble avsluttet , og det ble utarbeidet en fyldig sluttrapport som er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Det arbeides videre med felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet. Etablert visningsrom for velferdsteknologi: "Visningsrommet" ved Motrøtunet ble offisielt åpnet torsdag i forbindelse med årets Rehabiliteringsuke. Her vises et utvalg av nye og eksisterende løsninger og teknologi som kan bidra til sosial mestring og gi brukere og pårørende bedre livskvalitet. Les og se mer her. Ansatte i virksomhetene har deltatt i arbeidet med velferdsteknologi, både i forhold til å bygge opp egen kompetanse og å gjøre dette kjent til samarbeidspartnere og innbyggere. Trygghetsalarm: Det var i 2013 en økt etterspørsel etter trygghetsalarmer for hjemmeboende. Dagens tjeneste medfører en del utfordringer, og det ble i den forbindelse foretatt en ROS- analyse. Analysen viser bl.a. at det er sårbart både mht. informasjonssikkerhet, manglende back- up på programvare, og krevende da det fordrer opplæring av mange ansatte. Dette vil bli fulgt opp i 2014 for å fjerne eller redusere sårbarhetsområdene. GPS: Det gjennomføres utprøving av GRS- sporing på brukere både innen hjemmebasert omsorg og i sykehjem. Trygghets- og avlastningsplasser: Det ble som et prøveprosjekt etablert 3 trygghets- og avlastningsplasser v/ Hommelvik Bo- og servicesenter i Plassene kan benyttes både til utskrivningsklare pasienter fra sykehus, etter kommunalt ø-hjelpstilbud og til hjemmeboende Ny fastlegeforskrift, nytt elektronisk journalsystem og deltagelse i pilotprosjekt om kjernejournal Som følge av Samhandlingsreformen vedtok sentrale myndigheter ny fastlegeforskrift, gjeldende fra Forskriften krever oppfølging lokalt, både fra fastlegene og kommunen. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 34 Side91

92 Årsrapport 2013 Nytt elektronisk journalsystem (WinMed 3) ble installert på alle legekontorene i Malvik. Dette krevde en betydelig innsats både fra legekontorene og IT- avdelingen i kommunen. Pilotprosjekt om kjernejournal i Trondheimsområdet: Kjernejournal er en ny elektronisk løsning hvor helsepersonell raskt kan finne utvalgte og viktige helseopplysninger om pasienten. I august ble kjernejournal opprettet for innbyggerne i kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu. I Trondheimsområdet er kjernejournal brukt i sammenheng med ordinær konsultasjon og behandling. Det er hittil gjort over 100 registreringer av såkalt «kritisk info» for pasienter dette er aktuelt for. Innbyggerne har tilgang til kjernejournalen sin via helsenorge.no og velger området «Min helse» Arbeidsledighet og arbeidstrening NAV Malvik registrerte per desember 2013 en arbeidsledighet på 2,4 %, dvs. 162 helt ledige personer. Vi har som i fjor ca. 700 sykmeldte og ca. 400 personer på arbeidsavklaringspenger. 583 personer i Malvik har full uførepensjon og 153 personer har gradert uførepensjon. I 2013 var det 255 personer som fikk økonomisk sosialhjelp, noe som er en økning på 5 personer fra året før(2009: 267, 2010: 268, 2011:240, 2012: 250) ,8 mill. 6,5 mill. 6,7 mill. 6,9 mill. 6,6 mill. 7, 1 mill. Tabell: Utbetaling av økonomisk sosialhjelp de siste årene. Det var en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp siste år. Det ble utbetalt kr. 7.1 mill, samt kr. 1.8 mill. til deltakerne i kvalifiseringsprogrammet, tilsammen kr. 8.9 mill. Kvalifiseringsprogrammet hadde 24 deltagere i 2013, noe som innebærer en økning på 2 personer i forhold til fjoråret. Ved Lunden Østre Handleri var det en liten nedgang i antallet personer på arbeidsutprøving (2008: 21, 2009: 21; 2010:23; 2011:35, 2012: 39, 2013: 34). Av 22 personer som har avsluttet, gikk 10 personer videre til arbeid eller skole Nye omsorgsboliger på Jøssåsen - og bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger De nasjonale rammene og retningslinjene for startlån er blitt innskjerpet. Malvik kommune innvilget til sammen 59 startlån i 2013, noe som er en reduksjon på 28 fra foregående år. Det ble gitt 85 avslag. Det ble utbetalt til sammen kr. 53,3 mill. i startlån. Startlån Antall innvilgede startlån Utbetalt kr. 47 mill mill. 53.3mill. Kommunale boliger: Det er behov for flere kommunale boliger, og det ble vedtatt å se nærmere på mulighet for bygging på kommunalt areal på Saksvik. Grunnforholdene er nå vurdert og det er bekreftet at det er mulig å bygge i området. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 35 Side92

93 Årsrapport 2013 Vi bosatte 13 flyktninger ble bosatt i 2013 og fikk 3 familier på familiegjenforening. Bygging av nye kommunale boliger og styrket ressurs til oppfølging vil være de viktigste virkemidlene for at vi skal kunne bosette flere. Omsorgsboliger på Jøssåsen: Malvik kommune inngikk husleieavtale og tjenesteavtale med Jøssåsen Landsby om 3 nye omsorgsboliger. Senhøstes i 2013 stod omsorgsboligene ferdig til bruk på Jøssåsen i Mostadmark. Bygging påstartet for nye sykehjem og omsorgsboliger: Det ble også i 2013 arbeidet intensivt med byggeprosjektene knyttet til nye sykehjemsplasser i Hommelvik og omsorgsboliger på Vikhammer. Mange personer og instanser har vært involvert i dette arbeidet. Det første spadestikket for sykehjemsplassene og det nye kulturbygget i Hommelvik ble tatt den 16.august av ordføreren. Byggene er planlagt ferdige i løpet av Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 36 Side93

94 Årsrapport Organisasjon Malvik kommunes styringsdokumenter har tydelige mål og veivalg som organisasjonen arbeider målrettet etter. I bunnen for arbeidet ligger verdiene åpen, nyskapende og samhandlende og organisasjonen skal gjennom dette gjenspeile lokalsamfunnets mangfold. Som samfunnsutvikler og tjenesteutvikler, må kommunen sørge for en organisasjonsutvikling som gjør at vi klarer å møte fremtidige behov og forventninger på en bærekraftig måte. Rådmannen har ut fra skisserte utfordringspunkter følgende strategiske satsningsområder: Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Kommunikasjon (bl.a. å videreutvikle servicetorg, hjemmesiden, tjenester på nett, innbyggerinvolvering) Kvalitet - og kvalitetsutvikling (bl.a. å innføre helhetlig kvalitetssystem/ system for mål- og resultatstyring) Nyskaping og effektivisering (bl.a. å nyttiggjøre ny teknologi, ta i bruk ny arbeidsmetodikk samt nyttiggjøre oss kunnskap gjennom tilgjengelig forskning). Dette representer områder rådmannen spesielt vil fokusere på i arbeidet med å utvikle og effektivisere kommunen. Gjennom hele året har det vært gjennomført flere tverrsektorielle prosesser med tanke på å skape en helhetlig forståelse for arbeidsprosesser som innvirker direkte på kvaliteten på tjenestetilbudet som gis. Derfor må kommunens totale virksomhet bære preg av samhandling, langsiktig arbeid og forutsigbarhet i tjenestetilbudet som gir trygghet for innbyggerne og brukerne av tjenestene. Hele 2013 har vært preget av høy aktivitet innen alle områdene. Malvik kommune har medarbeidere med høy kompetanse og som er interessert i å utvikle kommunen i henhold til målene som er vedtatt. Dette gjelder drift av tjenestetilbud, endringer og omstillinger av organisasjonen og nye tilbud som utvikles. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og god kvalitet. Dette gjelder både internt, men også eksternt i forhold til våre innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere. Det jobbes godt mot målet som er verdibasert kultur. 5.1 Administrativ organisering Det har i løpet av året skjedd noen administrative organisasjonsendringer, de fleste innenfor helse og velferd. Malvik kommune har fortsatt en tilnærmet 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonene består av rådmannen, 2 kommunalsjefer, økonomisjef og organisasjonssjef. Det er 18 virksomheter i kommunen som utfører den totale tjenesteproduksjonen. I tillegg er kommunen vertskommune for 2 interkommunale tjenester. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og har som tiltak vedtatt etiske retningslinjer. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 37 Side94

95 Årsrapport 2013 Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole og Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal og stab - Arkiv - Koordinerende enhet, inkl. boligtjeneste Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Andre tjenester - Legekontor - Fysikalsk institutt - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Eiendomsservice - ARESAM - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur Et av målene med Samhandlingsreformen er bedre samhandling og koordinering på tvers av fagmiljø. I tillegg har det vært bebudet et større fokus på helsefremmende og forebyggende innsats, samt opptrapping innen rus og psykisk helse. Med bakgrunn i dette og lokale behov, ble det f.o.m vedtatt en ny administrativ organisering innen helse/ velferd. Følgende nye enheter/ virksomheter ble etablert: Koordinerende enhet (overgripende) Psykisk helsetjeneste og rus Helse og aktivitet Boveiledningstjenesten For mer info, se organisasjonskart på kommunens hjemmesider, under fanen Helse/ velferd. 5.2 Arbeidsgiverpolitikk Likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommunene å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Likestillingsarbeid handler om at alle skal behandles som likeverdige uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet og religion. Som kjent er personer med minoritetsbakgrunn underrepresentert i arbeidslivet og Malvik kommune er ingen unntak i så måte. Arbeidsgiverpolitikken slår fast at det på alle nivåer i organisasjonen skal arbeides aktivt for likestilling mellom kjønnene, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Gjennom styringsdokumentene slås det fast at følgende områder skal stå sentralt: Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 38 Side95

96 Årsrapport Verdibasert ledelse og verdibasert kultur - Arbeid med helse, miljø og sikkerhet herunder IA - Kompetanseutvikling - Rekruttering Gjennom hele 2013 har ledelse og tillitsvalgte arbeidet sammen om å skape felles holdninger for at fremtidige stillinger i kommunen skal så langt det lar seg gjøre være heltidsstillinger. Det etablerte prosjektet fortsetter inn i Det er egne tiltak i kommunens handlingsplan som er styrende for det videre arbeidet med å redusere deltidsstillinger betraktelig. 5.3 Fremme likestilling og hindre diskriminering Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming på bygg og uteområder har hatt stort fokus i Gjennom rekrutteringspolitikken slås det fast at Malvik kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Profilering, og deltakelse på ulike rekrutteringsarena er gjennomført i 2013 og er et tydelig satsningsområde videre i Aktivt mangfoldsarbeid bidrar til å rekruttere de beste medarbeiderne. I tillegg økes kunnskapen om kunder og brukere som kan bidra ytterligere til å utvikle enda bedre tjenester. Gjennom hele året har kommunen fokusert på ledernes ansvar for planmessig å fremme likestilling og hindre diskriminering i virksomhetene. Aktivitetsplikten omhandler samme områder som tidligere: Rekruttering Redusere andel deltidsstillinger Kompetanseheving Lønns- og arbeidsforhold Beskyttelse mot trakassering Gjennom kommunens verdigrunnlag tydeliggjøres verdivalgene både i medarbeiderperspektivet og i brukerperspektivet. På denne måten blir kommunens ansvar som samfunnsutvikler og arbeidsgiver tydeliggjort, men også den ansattes ansvar for samhandling, deling og mangfold. Mål: Kommune har som mål at innvandrerbefolkningen i Malvik skal prosentvis gjenspeiles i antall ansatte med minoritetsbakgrunn. 20 % av lærlingeplassene skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Tiltak: Malvik kommunes markedsføring og profilering skal bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes, og 20 % av lærlingeplassene i kommunen skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Måloppnåelse: Antall lærlinger med minoritetsbakgrunn utgjør 20 % av totalt antall lærlingeplasser i Malvik kommune. Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal kunne tilpasses ulike livssituasjoner og livsfaser. Positiv særbehandling vurderes i de enkelte saker (eksempelvis ved ansettelser). Kommunens styringsdokumenter, lov- og avtaleverk, verdigrunnlag og handlingsplaner arbeidsgiverpolitikk, rekrutteringspolitikk og lønnspolitikk, hovedtariffavtalen og IA-mål utgjør plattformen for likestillings- og integreringsarbeidet i Malvik kommune. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 39 Side96

97 Årsrapport 2013 Kjønnsfordeling i virksomhetene Malvik kommune har fortsatt og i likhet med andre kommuner og resten av samfunnet et arbeidsmarkedet som er sterkt kjønnsdelt. Kvinneandelen i kommunen er på 77 % av totalt antall ansatte i Malvik kommune Årstall Antall årsverk ,0 754,5 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77 % 79 % 78 % 79 % Antall menn % andel menn 23 % 21 % 22 % 21 % Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 66 % 73 % 72 % 60 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 34 % 27 % 28 % 40 % Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd.ledere/fagledere. Kjønnsfordeling innen virksomhetene (antall personer): Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann og støtte Barnehage Skole BFT 28 1 Kultur Helse og velferd Teknisk SUM Mål: Malvik kommune har som mål å rekruttere menn til kvinnedominerte virksomheter, men også kvinner til tradisjonelle mannsyrker. Tiltak: «Menn i helsevesenet» - i hjemmesykepleien: I 2013 inngikk Malvik kommune et samarbeid med Trondheim kommune om å rekruttere flere menn i helsevesenet. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært å tilby menn en åtte ukers praksis som helserekrutt på Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 40 Side97

98 Årsrapport 2013 sykehjem eller hjemmetjeneste. Målgruppen er menn i alderen år som både er interessert i og har personlige kvalifikasjoner som gjør dem godt egnet for arbeid innen sektoren. Det konkrete målet var å vise frem helse- og velferdstjenesten som en mulig yrkesvei og muligheter for helsefaglig utdanning. I Malvik kommune var det Hjemmesykepleien som var «først ut». Er erfaringene gode, vil det vurderes å videreføre prosjektet i andre virksomheter. For mer info se: menn i helse. Alle stillingsannonser inneholder en oppfordring til det underrepresenterte kjønn om å søke ledige stillinger i kommunen. I tillegg blir lederne med rekrutteringsansvar bedt om å beskrive kjønnsfordelingen i sin virksomhet i forarbeidet til rekrutteringsprosessen samt følge aktivitetsplikten i lønnspolitiske retningslinjer. Kjønnsfordeling kvinner og menn - heltids-/deltidsstillinger Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk de siste fem år. Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn % % % % 100 % Mål: Malvik kommune har som mål å redusere antallet uønsket deltid. Tiltak: Ved hver ledig stilling/stillingsandel blir denne lyst ledig internt med tanke på at deltidsansatte skal ha en god mulighet til å søke økt stillingsandel. Måloppnåelse: Prosent av kvinner i MK som jobbet heltid 38,5 % 40,4 % 41,5 % 44,1 % Prosent av mennene i MK som jobbet heltid 76 % 72,9 % 72,3 % 79,1 % Resultatene viser at det er en økning i både kvinner og menn som jobber heltid, noe som er i tråd med kommunens mål. Kvinner i ledelse Malvik kommune har som mål å ha en positiv og god balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivå. Statistikken nedenfor viser en tradisjonell kjønnsfordeling også innenfor ledelsesnivåene. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 41 Side98

99 Årsrapport 2013 Malvik kommune vil ha større fokus på bedret kjønnsfordeling i hele organisasjonen Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Rådm. lederteam Virksomhetsledere Avd.ledere/fagleder Tiltak: Ved rekruttering der det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling, skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju. 5.3 Sykefravær og HMS arbeid Det har vært arbeidet systematisk med det totale HMS-arbeidet i kommunen. Det har vært fokus på kompetanseheving på både verneombud, tillitsvalgte og verneombud denne perioden. Gjennom det siste året har fokus på nærværsfaktorene, samhandling og den gode dialogen økt. Det er stort fokus på IA-målene i kommunen som ble vedtatt av administrasjonsutvalget den for perioden HMS gruppene har utarbeidet lokale mål i forhold til fravær som igjen er summen av kommunens totale mål. Dette har skapt god lokal aktivitet og det er gjennomført flere tiltak som har fokus på langtidsfriske. To IA-dager er avholdt i løpet av året med tilnærmet 100 % deltagelse fra HMS-gruppene. Kommunen har felles møtepunkter med våre gode samarbeidspartnere innen HMS som er Lade bedriftshelsetjeneste, NAV og Arbeidslivssenteret. Lade Bedriftshelsetjeneste møter fast i kommunens Arbeidsmiljøutvalg. Delmål 1 sykefravær Malvik kommunes totalfravær skal ikke overstige 8.5 % for perioden (gjennomsnittlig totalfravær i 2013) Delmål 2 personer med redusert funksjonsevne Malvik kommune skal til enhver tid kunne tilby utprøving av arbeidsevne til interne arbeidstakere etter behov. Malvik kommune skal hvert år åpne for minst 3 personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 avgangsalder Pensjoneringsalder og avgang AFP for arbeidstakere i Malvik kommune skal økes med 0,5 år i forhold til gjennomsnitt avgangsalder 2008 og Fraværsutvikling i Malvik kommune : Fravær Totalt 10,1 % 9,3 % 8,9 % 8,9 % 8,8 % 9,8 % 8,4 % 8,9 % Malvik kommune har som hovedmål at sykefraværet ikke skal overstige 8,5 % ved utgangen av Fraværstallene for 2013 viser en fraværsprosent på 8,9 % som er 0,4 % høyere enn foregående år. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 42 Side99

100 Årsrapport 2013 Fraværsutvikling ved barns sykdom: Fravær Kvinner 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % Menn 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % Statistikken de seks siste årene over fravær ved barns sykdom viser en utvikling som ikke har den tradisjonelle kjønnsrollefordelingen. På dette området er kjønnene likestilt. Nedenfor er oversikt over sykefravær for virksomhetene. Kommentarer fra virksomhetene finnes i del 2 årsmeldinger fra virksomhetene. Sykefravær i % Virksomhet Avvik Rådmann, tillitsvalgte og støtte 8,7 % 8,1 % 6,7 % 8,9 % 2,2 % Eiendomsservice 18,1 % 18,4 % 9,8 % 12,8 % 3,0 % Barnehager 9,9 % 8,9 % 9,4 % 8,1 % -1,3 % Barne- og familietjenesten 7,7 % 7,1 % 5,7 % 8,9 % 3,3 % Hommelvik skole 5,2 % 4,5 % 6,5 % 7,2 % 0,7 % Hommelvik ungdomsskole 8,6 % 7,2 % 5,8 % 3,7 % -2,1 % Sveberg skole 7,8 % 12,5 % 9,2 % 9,0 % -0,2 % Vikhammer skole 5,8 % 3,7 % 10,4 % 10,3 % -0,1 % Vikhammer ungdomsskole 7,8 % 14,0 % 5,3 % 6,1 % 0,7 % Vikhammeråsen grendaskole 6,1 % 6,6 % 7,4 % 6,9 % -0,5 % Saksvik skole 6,8 % 7,0 % 5,4 % 6,4 % 1,0 % Skoler 6,6 % 6,2 % 6,9 % 6,9 % 0,0 % Kultur 14,6 % 10,9 % 8,4 % -2,5 % Helse og sosial 12,7 % 17,5 % 5,2 % 2,0 % -3,2 % Koordinerende enhet 14,9 % 11,6 % 15,6 % 9,8 % -5,8 % Boveiledningstjenesten 3,6 % 5,3 % 12,6 % 12,7 % 0,0 % Psykisk helsearbeid og rus 2,7 % 14,2 % 5,7 % 6,2 % 0,6 % Helse og aktivitet 7,7 % 12,8 % 9,7 % 8,8 % -0,9 % Malvik sykehjem 8,4 % 12,2 % 11,4 % 16,3 % 4,9 % Hjemmesykepleien 6,1 % 13,8 % 8,9 % 13,6 % 4,7 % NAV 10,2 % 12,6 % 9,2 % 4,6 % -4,6 % Helse og velferd totalt 4,1 % 7,3 % 10,1 % 12,2 % 2,0 % Teknisk 4,3 % 2,6 % -1,6 % Totalt 8,8 % 9,8 % 8,4 % 8,9 % 0,5 % 5.4. Beredskap I 2013 ble smittevernplanen revidert, og det ble foretatt løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og krise- og beredskap. Kommunen har gjennomført møter etter årshjul i kommunens kriseteam og hatt samarbeidsmøter med interkommunalt kriseteam Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 43 Side100

101 Årsrapport 2013 Katastrofeøvelsen Brann i Hell- tunnelen ble gjennomført i april 2013 dette var en stor øvelse i regi av Trøndelag brann og redningstjeneste IKS (TBRT), Stjørdal brann og redningstjeneste (SBRT), politiet i sør og nord- Trøndelag, St. Olavs Hospital, med ambulansen, Sivilforsvaret i sør og nord Trøndelag fylkesmannen i Sør og Nord Trøndelag, Malvik Kommune, Stjørdal Kommune, NSB og Jernbaneverket (JBV) FORF i Sør og Nord- Trøndelag. Det ble øvet redningstjeneste i samhandling og samordning lokalt og regionalt, herunder også Statens Vegvesen med VTS, Jernbaneverket, Stjørdal og Malvik kommunes kriseledelse, kriseteam med etablering av Evakuerte og pårørendesenter (EPS), på virksomhetsnivå (skole) og helsetjeneste. Malvik kommune var aktivt deltagende i forberedende arbeid. Det ble gitt gode evalueringer til kommunens beredskapsarbeid ifm øvelsen. På bakgrunn av forarbeidet (plangjennomgang og table- topp, før øvelsen) og evaluering av øvelsen ble det gjort en revidering av kommunens krise og beredskapsplaner i Forarbeidet til å gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå er påbegynt. ROS analysene skal videre knyttes opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Kommunens nye helhetlige ROS skal bygge på veileder i kommunal helhetlig ROS som DSB skal utgi. Veilederen var ment å være ferdig ved årsskiftet til 2014, men er noe forsinket Interkommunalt samarbeid i 2013 Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 44 Side101

102 Årsrapport 2013 Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet Trondheimsregionen: Trondheimsregionen: Det har vært et systematisk samarbeid i Trondheimsregionen de siste årene. Det er utarbeidet utviklingsplan for 2013 i Trondheimsregionen. Denne fastsetter mål og angir retning på aktivitetene i regionen. Planen har 4 programområder. Disse er: Næringsutvikling IKAP og andre utviklingsoppgaver Profilering, kommunikasjon, påvirkning Ledelse, sekretariat, samarbeid For mer informasjon: se Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 45 Side102

103 Årsrapport 2013 Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Frosta, Selbu og Tydal. Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker, For mer informasjon: se Lønn og regnskap: Felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta Andre samarbeidsområder: Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 46 Side103

104 Årsrapport 2013 Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Prosjekter Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar sammen med Trondheim, Klæbu og Melhus. Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi: 2 årig prosjekt mellom Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik. I tett samarbeid med Trondheim. Prosjektet avsluttet i Viser til Kst. Sak 24/14 Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam(part): Samarbeid mellom Divisjon Psykisk helse og Malvik(PART). Prosjektet ble evaluert og avsluttet i Viser til Kst sak 22/14. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 47 Side104

105 Årsrapport 2013 DEL 2: Årsmeldinger fra virksomhetene Virksomhet: Barnehage Kort informasjon om Malvik barnehagene Drift av kommunale barnehager, spesial pedagogisk arbeid og kompetanseutvikling i alle Malvik barnehagene, regionalt samarbeid, veiledningstjeneste, tilsyn, godkjenning og felles samordnet opptak. Malvik kommune har pr , 9 kom. Inkl. Midlertidig drift v/ Grønberg bhg.4 private ordinære og 5 private fam. Barnehager. Ny avd. Nygården, Muruvik bhg. 13 plasser åpnet Barnehagemyndighetens ansvar for tilsyn med kommunale og private barnehager tillegger virksomhetsleder og rådgiver for skole og barnehage. Totalt i virksomheten har vi 131 årsverk fordelt på ca. 170 ansatte. Sykefraværet for virksomhet barnehage har i 2013 vært på 8.1%. Virksomhetens IA mål er på 8%. Dekningsgraden i 2013 var 100% for de som hadde søkt innen fristen og fylt et år innen utgangen av august. I Malvik barnehagene ved utgangen av 2013 er antall barnehageplasser fordelt slik: Kommunale barnehageplasser 518 Private barnehageplasser 320 Barn 532 Barn 328 Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Gjennomført flere opplæringskurs i arkivsystemet e-phorte. Virksomheten arbeider felles verdibasert kultur. Nye arbeidsmåter utvikles for å oppnå høyere kvalitet. Vi har fokus på at vi skal være en lærende organisasjon og ny arbeidstidsordning er også en viktig faktor for å oppnå dette. Arbeidsmiljø og nærværsfaktorer jobbes det med kontinuerlig. Opplæring i grunnleggende ferdigheter vedr. IKT og investeringer knyttet til IKT. Er gjennomført. Regnskap 2013 viser overforbruk på lønn, iht. opprinnelig budsjett, dette gjelder spesielt spesial pedagogisk arbeid og vikarbruk. Noen utbedringer og investeringer på utelekeplassene er utført, men mye gjenstår både på bygg og i utemiljøene. Ulike tilsyn fra flere instanser gjør at vi fortsetter å utvikle kvaliteten på tjenesten. Har endret noe på organiseringen i det tverrfaglige arbeidet- Tidlig Innsats, fortsatt stor tilfredshet vedr. dette arbeidet. Ekstern vurdering gjennomføres i alle kommunale bhg. hvert 3 år. Metodikken er til stor nytte i vurderingen av barnehagetilbudet, samtidig som det fører til kvalitetssikring i praksisfeltet. Flere spennende prosjekter er påbegynt mellom skole-bhg. i Bro-arbeidet. For å utvikle felles forståelse for en helhetlig og livslang læring. Medarbeiderundersøkelsen 2013 viser at de er fornøyd og stolt over arbeidsplassen sin, utviklingspotensiale på organisering og kompetansedeling. Hva vurderes som viktig fremover? Kompetanseløft for alle ansatte både som forebygging og tiltak for å heve kvaliteten i virksomheten og møte fremtidens barnehage når det gjelder fysisk miljø, innhold og finansiering. Styrke det allmennpedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Utvikle helhetlig strategi i kommunen iht.spesial pedagogisk arbeid. Full bhg. dekning, håndtere over og under kapasitet. Kvalitetsutvikle gode systemer i utøvelsen som bhg. myndighet. Videreutvikle Nea-Reg. nettverksamarb. Sørge for gode, oppdaterte og brukervennlige nettsider. Fortsatt trykk på omdømmebygging, profilering, gode rekrutteringsprosesser og vikarordninger. Rammefinansieringen vil fortsatt utfordre oss, når vi kun får årlig overføringer for 1-5 åringen. Forholde oss til ny lovgiving for bhg.«til barnas beste» NOU 2012:1. Oppvekstutred. og endringspros. Vil bli sentralt. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 48 Side105

106 Årsrapport 2013 Virksomhet: Kultur Vårt tjenestetilbud omfatter kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. Det er totalt 21 årsverk fordelt på 40 personer. SommerMalvik (og vinter) har vært en god omdømmebygger i mange år for Malvik kommune. Under Folkehelseforeningens konferanse høsten 2013 ble SommerMalvik kåret til beste folkehelsetilak. Dette gir god inspirasjon for det videre arbeidet og er en stor honnør til de som har jobbet med dette i mange år. Kulturskolen startet skoleåret 2013/14 med gratis kulturskoletime med statlige midler. Dette har vært et veldig positivt tiltak, men med ny regjeringen er ordningen fjernet så det kan bli vanskelig å fortsette dette prosjektet med egne midler. Folkets Hus i Hommelvik ble revet sommeren 2013 og et nytt hus skal stå ferdig i løpet av året. Dette håper vi skal bli et løft for Malviks kulturliv med at de får en arena som gjør det enklere både å øve og å fremføre. For første gang gjennomførte vi i 2013 elektronisk telling av ferdsel i marka. Telling på ski ble gjort ved Stavsjøen og barmarkstelling ble gjort i Høibydalen. Tallene viser at ved tilrettelegging så blir områdene hyppigere brukt. Her gjøres det en uvurderlig innsats fra de frivillige på et stort antall dugnadstimer i form av tilrettelegging, skilting og merking. Dette er et viktig arbeid som med små ressurser gir stor positiv effekt på vår folkehelse. Analyse og utviklingsplan for idrett- og naturopplevelse ble politisk behandlet i 2013, og denne skal rulleres hvert ved behandling av spillemiddelsøknader. I samarbeid med Hommelvik IL ble nytt moderne friidrettsanlegg på Øya ble åpnet høsten 2013 av friidrettspresident Svein Arne Hansen, og løypenettet på Jervskogen skisenter er utvidet. Ungdomshuset i Hommelvik har hatt fokus på et sunt matprosjekt der ungdommene er med og lager mat og dette selges for en billig penge. Et populært tiltak som de også har mottatt eksterne midler til. Malvik bibliotek fortsetter den gode utviklingen, og flere opplever biblioteket som en positiv møteplass. Mange utstillinger og ulike arrangement har gjort at flere ser at biblioteket er noe mer enn en plass der du låner bøker. Virksomhet kultur opplever et godt samarbeidsklima med Malvik kulturråd og Malvik idrettsråd. Dette er to aktører som er et viktig bindeledd mellom lag og organisasjoner og kommunens administrasjon og politikere, og vi har felles interesse i å gjøre gode valg og prioriteringer innen idrett og kultur for kommunens innbyggere. Før jul ble det også signert en historisk samarbeidsavtale mellom Malvik kommune og Malvik idrettsråd. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 49 Side106

107 Årsrapport 2013 Virksomhet: Barne- og familietjenesten (BFT) BFT har som felles mål å gi nødvendig og riktig hjelp, informere og veilede barn/ unge, deres familier og våre samarbeidspartnere på en god måte. Tiltaksenheten: 6 årsverk og tilbyr fysio- og ergoterapitjenester for barn, psykologbistand for barn, og PMTO-terapi for foreldre som har barn med alvorlige atferdsvansker. Enheten gir faglig bistand til andre fagpersoner og -instanser som har behov for drøfting og veiledning i krevende saker. Barneverntjenesten: 9 årsverk, hvorav 1 stilling er avsatt til tiltaksarbeid etter lov om barnevern. Fortsatt stor økning i antall bekymringsmeldinger. Barneverntjenesten har som formål å bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn og unge som sikrer vekst og utvikling, samt bidra til at barn som trenger bistand får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Som ledd i dette skal tjenesten iverksette konkrete hjelpe- og tvangstiltak, samt råd og veiledning til innbyggere og samarbeidende enheter. Helsesøstertjenesten: 7 årsverk, hvorav 5 helsesøstre, 0,6 jordmor og 1.4 merkantil. I forhold til statlige anbefalinger, er dekningsgraden minimal. Helsesøstertjenesten skal serve alle gravide, barn og unge i kommunen. Vi er en del av kommunehelsetjenesten som omfatter helsestasjon, helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og miljørettet helsevern. Dette skal være et lavterskeltilbud for Malvik kommune. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): 5,6 årsverk, hvorav 0,2 årsverk er avsatt til logoped. PPT har mottatt skjønnsmidler fra fylkesmannen for å få en saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering som er i tråd med loven(12 uker) og for å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolen. PPT er skolen og barnehagens sakkyndige instans i alle opplæringsspørsmål og bistår skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? BFT bistår barnehagene i «Tidlig Innsats» og deltar jevnlig på strukturerte observasjoner og drøftingsmøter med barnehagene i kommunen. Vi ser nå en bedre samordnet og styrket innsats innen psykisk helsearbeid og en styrket samhandling innad i BFT. Tiltak ble tilført 3 årsverk bestående av fysio- og ergoterapiressurser i 2013 og har jobbet for å utvikle et godt og sammensatt tilbud til barn og familier i kommunen, på tvers av faglige grenser. Enheten har videre hatt ansvaret for utdannelsen og veiledningen av helsesøstertjenesten, de blir nå sertifiserte PMTOrådgivere. Psykologen har gitt et faglig bredt tilbud til barn og familier med psykiske vansker og lidelser. BV har fulgt fylkesmannens opplæringsprogram i utredningsverktøy i Dette har bidratt til å kvalitetssikre undersøkelser etter lov om barnevern i felles faglig kunnskapsgrunnlag og felles faglig standard for utredninger. Arbeidet har vært krevende og har ført til omlegging av hele undersøkelsesfasen. Barnets medvirkning og stemme i barnevernssaken er blitt ytterligere befestet gjennom konkret metodikk. Iverksetting av to 50 % stillinger til tiltaksarbeid har gitt oss anledning til å utvikle egne tiltak i tråd med løpende behov. Dette har økt tjenestens fleksibilitet og styrket tilbudet til innbyggerne. HS har 3 helsesøstre som nå fullfører opplæringen som PMTO-rådgivere. 1 helsesøster tar videreutdanning i psykisk helsearbeid til barn og unge. Jordmor har startet opp med foreldreforberedende kurs for førstegangsfødende. Stort fokus på psykisk helse. Videreføring av samtalegrupper med barn som har opplevd samlivsbrudd/skilsmisse har vi ikke fått gjort høst Høyt sykefravær har ført til at flere oppgaver, også lovpålagte, er blitt utsatt/ satt på vent. Dette har også ført til at noen skoler ikke har hatt helsesøster tilgjengelig på skolene høsten PPT har jobbet med et stort prosjekt hvor vi kan vise til gode resultater iht å redusere saksbehandlingstid i PPT, redusere henvisninger til PPT og å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolen ift lesing og skriving. PPT mottok henvisninger på 79 barn i 2013 (2012; 125 barn). Vi har jobbet ned saksbehandlingstiden på sakkyndig vurdering til 22 uker (2012; 29 uker). PPT samarbeider tett med barnehager og skoler, og er bl.a. med i satsningene på en god tilpasset opplæring i skolen og på Språkprosjekt i barnehagen. 2 rådgivere har tatt videreutdanning på «Angst og skolevegring» i Hva vurderes som viktig fremover? BFT vil ha fokus på intern og ekstern samhandling, rett hjelp til rett tid, strategiplan for barn og unge (inkl. strategiplan for Malvikskolen) og tettere samhandling med barnehage og skole. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 50 Side107

108 Årsrapport 2013 Virksomhet: Hommelvik skole Kort informasjon om Hommelvik skole Hommelvik skole er en skole med baseareal til trinnene. Skolen ble ferdigstilt i 2003 og fikk et påbygg i Skolen har 54 ansatte fordelt på 40 årsverk, og vi har i år hatt 368 elever. SFO har i år 54 barn på halvplass/ 68 elever på helplass. Skolens kapasitet er nådd med dagens elevtall og fordeling. For barn og voksne med tilhørighet til Hommelvik skole er innholdet i skolens viktigst, men det er klart at prognosene for vekst i Hommelvik opptar oss m.tp. skolebygg og uteareal for å kunne ta i mot stadig flere elever på en god måte. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Hommelvik skole har hatt tre utviklingsområder dette skoleåret: Lesing: Lesing er en grunnleggende ferdighet i skolen. De to siste årene har vi hatt fokus på leseopplæringa og har i flere år satset på «Veiledet lesing». Det foregår mye utviklingsarbeid på trinnene og i samarbeid mellom skolene. Våre atferdsverdier og styringsdokumentene: Vi har i fjor og i år hatt fokus på å revidere våre styringsdokument. I revideringen har vi vektlagt verdigrunnlaget til kommunen og derav har vi kommet fram til «Våre atferdsverdier» som en ny overbygning for vårt styringssystem. Utover dette har vi ønsket å få ned antall regler og rutinebeskrivelser jf. tidligere år. Dette har vi i stor grad lykkes med. Læringsmål, kriterier og vurdering: Vi har i flere år satset dette med tydelige læringsmål for elevene, samt kriterier eller kjennetegn på hvordan man skal nå målet. Vi har derfor også hatt fokus på ulike vurderingsformer. Vi er blitt gode på å skriftliggjøre læringsmål i undervisningssammenheng. Hommelvik skole hadde et overforbruk skoleåret 2013/2014. Dette overforbruket forklares med høyere lønnsutgifter i forbindelse med uavklart rektorstilling og tiltak rundt et trinn jf. avtale med kommunalsjef. Skolen hadde også en lavere oppholdsbetaling på SFO en budsjettert, samt at vi hadde et overforbruk på enkeltposter innenfor «kjøp og salg av tjenester». Høyt elevtall og flere ansatte krever materielle- og arealmessige tilpasninger som er større enn hva det var budsjettert med. Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført for Hommelvik skole. Deltagerprosenten ble ikke høyere enn ca. 52%, men det kan forklares i at datagrunnlaget innebefattet flere som ikke jobber ved skolen lenger, slik at svarprosenten ble misvisende og i tillegg i misforståelser. Medarbeiderundersøkelsen gir gode til svært gode tilbakemeldinger innenfor alle hovedområder for skolen. Skolen har gjennomført alle pålagte og selvvalgte evalueringer og undersøkelser. Skolen har gjennomført elevundersøkelsen, nasjonale prøver og kartleggingsprøver mm. Det er gjennomført miljørettet helsetilsyn på skoler. Skolen ble pålagt å måle støygjennomgang mellom basene, samt å utføre målinger av luftkvalitet. Skolen har en HMS-gruppe. Fokuset på sykefravær er stort. Hommelvik skole har ikke et stort sykefravær og sykefraværet vi har skyldes i stor grad forhold som skolen ikke kan påvirke. Hva vurderes som viktig fremover? Følgende punkter vil være viktige for Hommelvik skole framover: Fortsatt utvikling av Hommelvik skole, med spesielt fokus på lesing, regning og engelsk, etablering og videreutvikling av «Våre atferdsverdier» med tilhørende regler og rutinebeskrivelser. Etablering av nytt lederteam. Samarbeid med andre skoler og barnehager, samt øvrige støttefunksjoner. Vekst i Hommelvik skolekrets. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 51 Side108

109 Årsrapport 2013 Virksomhet: Sveberg skole Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning trinn, 265 elever og SFO tilbud til 100 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 25 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog, 7 assistenter og to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsdel for Sveberg skole: Slik gjør vi det på Sveberg skole for å skape et godt læringsmiljø. Dette er et prioritert tiltak som ble videreført fra Skolen har lagt vekt på god kommunikasjon med foreldrene. Sammen med foreldrekontaktene har vi planlagt og gjennomført foreldremøter det en det er satt av tid til kommunikasjon mellom foreldre om læringsmiljø. Vi har videreført arbeidet med god klasseledelse og jobbet med et felles verdigrunnlag. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftets generelle del har vi kommet fram til disse viktige utviklingsområder i 2013: Samarbeid, varierte arbeidsmetoder og tverrfaglig undervisning. Dette har vært basisen for utviklingsarbeidet i Slik gjør vi det på Sveberg skole i underveisvurdering og egenvurdering. Alle har hatt fokus på hva som skal læres. Vi har vært opptatt av å forbedre praksis i underveisvurdering og egenvurdering. Trinnene har prøvd ut vurderingsformer og pedagogene har gjennom kollegaveiledning og kollegalæreing utviklet et bredt spekter av metoder for vurdering for læring. Underveisvurdering og egenvurdering er en naturlig del av undervisninga. Autismetilbud. Skolen viderefører et tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle lærevansker. Vi har skaffet oss god kompetanse innenfor dette området, men ser at vi må ut etter slik kompetanse ved vårens utlysning. I dag er det 2 elever på 3. trinn, en på 2. trinn og 1 på første trinn som får et slikt spesielt tilrettelagt undervisningstilbud. HMS. HMS gruppa er satt sammen av tre tillitsvalgte, verneombud og rektor. HMS gruppa har møter en gang i året. Her settes fokus på aktuelle tema som kan bedre ansattes arbeidsmiljø. Vi har videreført forebygging av stress og mestring av stress i arbeidsdagen. Vi har gjennomført 4 sosiale sammenkomster med god deltakelse fra personalet. Sykefraværet ligger på 9,5%. Det er for høyt og skolen jobber aktivt for å få det ned. Medarbeiderundersøkelsen viser framgang på alle spøsmål sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Hva vurderes som viktig fremover? Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag vil være hovedfokus neste år innenfor utviklingsarbeid. Arbeidet er startet opp i høst. Elevenes læringsmiljø og god klasseledelse er felles kultur som skal videreføres. Sveberg skole skal ta imot nye elever fra Hommelvik skole i trinn. Her blir det viktig å gjennomfør gode overføringsmøter i vår for å gjennomføre en best mulig skolestart her for disse til høsten. Skolen vil også få flere ansatte til høsten. Disse skal vi ta imot på en god måte og implementere dem best mulig i personalgruppa. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 52 Side109

110 Årsrapport 2013 Virksomhet: Vikhammer skole Kort informasjon om Vikhammer skole Vikhammer skole består administrativt av 2 skoler med 3 avdelinger. I tillegg kommer 2 avd for SFO. Skolen har 356 elever pr , av disse er 78 elever ved avd. Vikhammeråsen. 150 elever benytter seg av SFO-tilbudet. 27 elever får tilpasset opplæring gjennom spesialundervisning ved enkelt vedtak pr Det totale sykefraværet ved avdelingene har fortsatt vært høyt selv om det har gått ned. I hovedsak skyldes det langtidsfravær, og vi ser også en positiv endring fra vår til høst. Det totale fraværet i 2013 er på 10,3 % ved Vikhammer skole og 6,9 % ved Vikhammeråsen. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsplanen for virksomheten har hatt to hovedsatsingsområder i Satsingsområdet, Vurdering for læring er nå inne i en institusjonaliseringsperiode. Med flere nye medarbeidere så har det vært viktig å følge opp spesifikt i forhold til de nye slik at vår praksis (jf dokumentet Vurdering for læring ved Vikhammer skole) blir videreført. I vårt andre satsingsområde; oppvekst- og læringsmiljø har vi fortsatt fokuset på voksenrollen/lederrollen i kompetanseheving og utviklingsarbeidet. En erfarer at oppsatt prosjektplan må revideres jevnlig, og at arbeidets gang endrer veien mot målet. I løpet av året har vi fått sertifisert 2 ART instruktører. I høst har vi videreført PUST tilbudet på egen skole ved å lage et mini PUST med deler av ART-program som innhold. Nærmiljøanlegget ved skolen er i løpet av høsten blitt ferdigstilt, og i september ble den offisielt åpnet med en lang dag for elever og foreldre. Elevene på 5.-7.trinn gjennomførte sitt første prosjekt i ungt entreprenørskap. Nettverksarbeidet med skoler og barnehager er godt i gang, og vi jobber for å bli lærende grupper i disse nettverkene. Sammen med sonens barnehager søkte vi høsten 2013 på midler for et enda tettere pedagogisk samarbeid. Skolen har i 2013 fortsatt HIST samarbeidet med skriving som fokus. Dialogmøtene våre med HIST har utviklet seg til å bli en arena for deling og læring. Fom høsten har vi selv drevet arbeidet som nå innbefatter alle trinn. Resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn har vist en negativ utvikling dette skoleåret. Vi har alt for mange elever som skårer innenfor nivå 1. Dette er et tema som bekymrer oss, og skolen kan ikke si seg fornøyd med resultatet. HMS gruppa har satt fokus på sykefraværet dette skoleåret. Det er jobbet med personalgruppa i forhold til våre verdier og holdninger i møte med ulike dilemma. Regnskapet for 2013 har gått i balanse når vi ser de to skolene under ett. Uten dette ville regnskapet for Vikhammeråsen Grendaskole gått i ubalanse. I løpet av 2013 har vi jobbet med 4 saker som har utløst enkelt vedtak når det gjelder kap 9A. Det lagt ned mye tid og arbeid i forhold til forebyggende tiltak når det gjelder læringsmiljø og enkelt elever. I tillegg er det også jobbet inn mot enkelt grupper, som bl.a jente og guttegrupper på ulike trinn. Hva vurderes som viktig fremover? Det vil bli viktig at vi nå utnytter organisasjon vår som en lærende organisasjon. Vi ser nå at vi trenger å løfte oss opp på et nytt refleksjonsnivå. Skolen vil fortsette med institusjonaliseringen når det gjelder satsingsområdet; Vurdering for læring. Fortsatt vil vi ha fokus på hverdagspraksisen vår og arbeidet med eleven når det gjelder vurderingsarbeidet. Tyngden på vårt utviklingsarbeidet i 2014 vil ligge på oppvekstog læringsmiljøet. Målet vårt i følge prosjektplanen er å få en mer felles holdning og praksis i forhold til å utvikle elevenes sosiale ferdigheter og til å sikre et godt og trygt læringsmiljø. Vi skal jobbe videre med Grønt Flagg. Målet er å bli sertifisert for Grønt Flagg i løpet av året. Sammen med barnehagene i sonen skal vi gå inn vår pedagogiske praksis når det gjelder området matematikk. I prosjektet skal vi jobbe for å få en mer helhet og sammenheng i det arbeidet som gjøres fra barnet er 1-12 år, og for oss blir det fokus på voksen rolle, bevisstgjøring av språk og innhold/metodikk det skal jobbes med. Vi har søkt en ny prosjektperiode når det gjelder prosjektet vårt i SFO; Skole og SFO et helhetlig tilbud for eleven. Vi håper på et positivt svar slik at vi kan videreføre organiseringen av SFO. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 53 Side110

111 Årsrapport 2013 Virksomhet: Saksvik skole Kort informasjon om Saksvik skole. Saksvik skole har 319 barn skoleåret 2013/14. Undervisningen er på fem bygg. Kjøkkenet ved gymsalen er restaurert. FAU har kjøpt nye stoler og bord til gymsalen. Gymsalen og kjøkkenet leies ut til barnebursdager og dette gir skolen en liten inntekt slik at utstyret i gymsalen kan suppleres. Vi mottar SFO- barn på 2 bygg noe som krever flere voksne. Dette sammen med leksehjelp og mat i SFO har gitt oss utfordringer i forhold til bemanning (flere halvplasser og mindre inntekt). Skolen mangler spesialrom i musikk, kunst og håndverk og naturfag. Gymsalen er liten og brukes til musikk på alle trinn i tillegg til kroppsøving for 1. 5.trinn. 6. og 7. trinn har gym i Malvikhallen. Sløyd-undervisningen er lagt til Vikhammer skole. På grunn av skoleskyss har vi svømme-undervisning for bare og noen timer på 5.trinn. FAU ønsker at elevene skal ha mer svømming. Antall årsverk: Pedagog: 26,4 årsverk, assistent: 8,57 årsverk og skolesekretær i 85% stilling. Vi er praksisskole for HiST og 6 av våre lærere er praksis-lærere med etterutdanning i veiledningspedagogikk. Ny handlingsplan mot mobbing ble tatt i bruk fra Planen har en forebyggende del og en klar prosedyre ved mobbing. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Dette året har vi to utviklingsmål: 1. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag: Vi har laget lokal læreplan for lesing i alle fag fra 1. 7.trinn. Denne brukes aktivt av alle trinn. Fellestid er brukt til gjennomgang av læringsstrategier, lesestrategier, utprøving av ulike aktiviteter og refleksjon på trinn. Biblioteket brukes fast av klassene og utlånet er stort. Begrepslæring som metode gjennomføres på alle trinn i samarbeid med PPT og Vikhammer skole. Her har lærerne felles samlinger hver måned. 2. Læringsmiljø med fokus på klasseledelse: Teamtid er brukt til refleksjon om klasseledelse og vi har en felles forståelse av hva god klasseledelse er. God klasseledelse er å ha en god relasjon til elevene, være strukturert og forutsigbar, ha tydelige mål og forventninger til elevene. Det er ønskelig med noen felles retningslinjer for hvordan god klasseledelse utøves. Disse skal utarbeides i vår. Elevundersøkelsen for 2013 viser at elevene trives på skolen. De kjenner til målene for hva de skal lære, lærerne forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre og de har foreldre som motiverer og støtter opp om skolearbeidet. Det er god arbeidsro i timene og de synes det er viktig å jobbe med skolearbeidet. Fremdeles er det noen som melder at de blir mobbet og dette jobber vi aktivt med. Regnskap/budsjett: Dette året har vi hatt god styring på budsjettet. Det er kjøpt inn smartboard til alle klasserom og nye datamaskiner til alle lærerne. Utfordringen er refusjoner som kommer i slutten av budsjettåret. IA-mål, HMS: Vi skal sammen skape en skole, en arbeidsplass som vi ønsker å tilhøre og som vi er stolte av. Medarbeiderundersøkelsen i høst viser at ansatte trives på skolen og at de er stolte av arbeidsplassen sin. Det er utarbeidet årshjul for HMS-arbeidet som revideres hvert år. Vi har et fravær på 6,4%, langtidsfraværet er 3,7% og et korttidsfravær er 2,7%. HMS-gruppa følger opp fraværet og ser etter muligheter for å få dette ned. Saksvik skole er en IA-bedrift hvor vi nå har 3 personer på arbeidsutprøving gjennom NAV og Fretex. Hva vurderes som viktig fremover? God ledelse på alle nivå er viktig. Skolelederne må være tett på lærernes arbeid i klasserommet og lærerne må være tett på elevene. Grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og data må en få inn i alle fag. Digitale ferdigheter, generell del av Kunnskapsløftet og læringsplakaten må prioriteres som utviklingsmål neste skoleår. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 54 Side111

112 Årsrapport 2013 Virksomhet: Sveberg skole Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning trinn, 265 elever og SFO tilbud til 100 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 25 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog, 7 assistenter og to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsdel for Sveberg skole: Slik gjør vi det på Sveberg skole for å skape et godt læringsmiljø. Dette er et prioritert tiltak som ble videreført fra Skolen har lagt vekt på god kommunikasjon med foreldrene. Sammen med foreldrekontaktene har vi planlagt og gjennomført foreldremøter det en det er satt av tid til kommunikasjon mellom foreldre om læringsmiljø. Vi har videreført arbeidet med god klasseledelse og jobbet med et felles verdigrunnlag. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftets generelle del har vi kommet fram til disse viktige utviklingsområder i 2013: Samarbeid, varierte arbeidsmetoder og tverrfaglig undervisning. Dette har vært basisen for utviklingsarbeidet i Slik gjør vi det på Sveberg skole i underveisvurdering og egenvurdering. Alle har hatt fokus på hva som skal læres. Vi har vært opptatt av å forbedre praksis i underveisvurdering og egenvurdering. Trinnene har prøvd ut vurderingsformer og pedagogene har gjennom kollegaveiledning og kollegalæreing utviklet et bredt spekter av metoder for vurdering for læring. Underveisvurdering og egenvurdering er en naturlig del av undervisninga. Autismetilbud. Skolen viderefører et tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle lærevansker. Vi har skaffet oss god kompetanse innenfor dette området, men ser at vi må ut etter slik kompetanse ved vårens utlysning. I dag er det 2 elever på 3. trinn, en på 2. trinn og 1 på første trinn som får et slikt spesielt tilrettelagt undervisningstilbud. HMS. HMS gruppa er satt sammen av tre tillitsvalgte, verneombud og rektor. HMS gruppa har møter en gang i året. Her settes fokus på aktuelle tema som kan bedre ansattes arbeidsmiljø. Vi har videreført forebygging av stress og mestring av stress i arbeidsdagen. Vi har gjennomført 4 sosiale sammenkomster med god deltakelse fra personalet. Sykefraværet ligger på 9,5%. Det er for høyt og skolen jobber aktivt for å få det ned. Medarbeiderundersøkelsen viser framgang på alle spøsmål sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Hva vurderes som viktig fremover? Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag vil være hovedfokus neste år innenfor utviklingsarbeid. Arbeidet er startet opp i høst. Elevenes læringsmiljø og god klasseledelse er felles kultur som skal videreføres. Sveberg skole skal ta imot nye elever fra Hommelvik skole i trinn. Her blir det viktig å gjennomfør gode overføringsmøter i vår for å gjennomføre en best mulig skolestart her for disse til høsten. Skolen vil også få flere ansatte til høsten. Disse skal vi ta imot på en god måte og implementere dem best mulig i personalgruppa. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 55 Side112

113 Årsrapport 2013 Virksomhet: Hommelvik ungdomsskole Kort informasjon om Hommelvik ungdomsskole Elevtall pr : trinn: 75, 9. trinn: 90 og 10. trinn: 90. Antall ansatte: 40 fordelt på 35 årsverk. Ledergruppa består av rektor og 3 avdelingsledere. I tillegg er sosiallærer, rådgiver, spesialpedagogiske koordinatorer, IKT-support viktige funksjoner ved skolen. Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge mellom år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Vi er praksisskole for Høgskolen i Sør-Trøndelag(HIST) og har i år 8 praksislærere som mottar 4 praksisgrupper. Vi er også samarbeidsskole med en katolsk jenteskole i Mongu i Zambia i samarbeid med HIST. Vi er en del av Trivselslederprogrammet for elevene. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har samhandlet internt om overordnede mål og grunnlag for arbeidet vårt i tråd med Malvik kommunes verdier og utviklingsplan. Sammen med Vikhammer ungdomsskole er vi med i ungdomstrinnsatsinga - Skolebasert kompetanseutvikling (se Vi har satt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag i tillegg til klasseledelse og vurderingsarbeid. Hovedmålet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. I tillegg har vi hatt et samarbeid med barneskoler gjennom BRO-arbeidet, både på leder og lærernivå. Hovedfokus har vært vurdering for læring og overganger. I 2013 har vi systematisert arbeidet med oppfølging av nasjonale prøver ytterligere ved skolen. Gjennom året har vi jevnlig evaluert og korrigert aktivitet på bakgrunn av evalueringer og analyser. Kort oppsummert gis det gode tilbakemeldinger fra brukere og ansatte i forhold utviklingsområdene, selv om vi fortsatt har områder som må utvikles videre. Dette gjelder fortsatt kjerneområder som resultat, trivsel, motivasjon og veiledning. Brukere og ansatte gir dårlige tilbakemeldinger på de bygningsmessige forholdene mht. luftkvalitet, temperatur, plass, tilgang på rom og logistikk/tekniske løsninger. Dette er videreformidlet i vernerunde og styringsdialog med rådmann. Vi har i 2013 fått et politisk vedtak om bygging av ny Hommelvik ungdomsskole! Budsjett og regnskap tilnærmet i balanse. Noe avvik mellom kontoer. HMS-mål ved virksomheten for 2013: Et uttrykt godt og sikkert arbeidsmiljø i systematisk innhenting av data og i det daglige arbeidet Ved utgangen av 2013 har vi et totalfravær blant ansatte på under 6% I 2013 har vi hatt følgende hovedfokus i HMS-arbeidet: Verdibasert kultur Tilbakemeldingskultur og kollegaveiledning Brannvern Sykefravær 2013:3,7%. Det vil si at vi har nådd virksomhetens mål. Hva vurderes som viktig fremover? I 2013 vil vi jobbe videre med allerede etablerte satsninger. Vi vil jobbe videre med å videreutvikle felles verdibasert kultur og etablere gode arena for samarbeid. Vi vil legge vekt på god kvalitet på kjernevirksomheten vår og legge til rette for god motivasjon og godt læringsutbytte for elevene. Hommelvik ungdomsskole vil fortsatt ha fokus på høy kvalitet, kreativitet og nøkkelkompetanse for framtida i tråd med Malvik kommunes verdier. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 56 Side113

114 Årsrapport 2013 Virksomhet: Vikhammer ungdomsskole Kort informasjon om Vikhammer ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole har 311 elever i skoleåret 2013/ trinn: 114 elever, 9. trinn: 99 elever og 10. trinn: 98 elever. Antall ansatte: 43 fordelt på ca. 34 årsverk. Vi har som hovedoppgave å gi barn og unge mellom 13 og 16 år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Prioriterte tiltak fra virksomhetsplan/ utviklingsplan for Vikhammer ungdomsskole er Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og Vurdering. Disse prioriterte tiltakene har vært valgt over tid. Det er også i år lagt ned et betydelig arbeid gjennom hele året for å redusere på delmål og tiltak, og den planen vi styrer etter nå oppleves fortsatt som enhetlig og samlende. Det er ikke for mange baller i lufta, og de som er der mener vi at vi mestrer. Sammen med Hommelvik ungdomsskole er vi med i første trinn i ungdomsskolesatsinga. Dette er en videreføring av piloten på skolebasert kompetanseutvikling. Her har vi valgt å fortsette med lesing i alle fag som hovedtema, med klasseledelse og vurdering som undertema. Dette arbeidet bygger for oss på tidligere satsinger og oppleves som trygt, samtidig som det gir oss utfordringer. Høsten hadde vi ekstern vurdering, der vi ba ekstervurdererne å se på vårt arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Tilbakemeldinger i denne vurderingen var på noen områder veldig positive, samt at det ga oss en pekepinn på hvilke områder vi burde se mer nøye på. Det er en langsiktig målsetting at det skal skje varige endringer ute i det enkelte klasserom. Vi ser for oss at vi også på sikt vil oppnå enda bedre resultater både på nasjonale prøver og ved avgangseksamen. Gjennom BRO-samarbeidet forsøker vi også å inkludere barneskolene i dette arbeidet. Vi mener det er viktig å ha fokus på en helhetlig grunnopplæring og det er derfor dette arbeidet er prioritert. Gjennom BRO og NyGiv ser vi at vi også kan koble den siste delen av grunnopplæringa på; den videregående skolen. Ungdomsskolene i Malvik kommune samarbeider om dette. I en årrekke har skolen hatt utfordringer med tanke på inneklima. Gjennom våren 2013 er dette utbedret og luftmålinger tilsier at skolen har luftmengde og kvalitet som foreskrevet. Skolen ble, blant annet med bakgrunn i dette, på juni godkjent etter lov om miljørettet helsevern! Sykefraværet har vært relativt lavt hele året, men har økt sammenlignet med forrige år. Dette skyldes i stor grad flere langtidssykemeldinger. Ved årsslutt ligger vi med et gjennomsnitt på ca. 6%. Hva vurderes som viktig fremover? Det er viktig for oss framover å gi et opplæringstilbud som stimulerer til økt læringsutbytte og trivsel. Når det gjelder langsiktige satsinger vil vi ha fokus på kommuneplanens handlingsdel og Malvik kommunes verdier. Vi vil ha fokus på skolens utviklingsplan, og vil jobbe med de etablerte områdene fra denne. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 57 Side114

115 Årsrapport 2013 Virksomhet: Legetjenesten i Malvik Kommune, Miljørettet Helsevern og Smittevern 1.Kort informasjon om legetjenesten i Malvik Kommune Kommunen har 13 fastleger: Fire leger Vikhammer og Saksvik, fem leger på Hommelvik. Henviser til egne årsrapporter fra de respektive legekontor i kommunen. Kommuneoverlegestillingen: 80 % medisinsk faglig ansvar i kommunen, 40 % rådgivende kommuneoverlegestilling miljørettet helsevern og smittevern. Kommunale bistillinger: 3 rådgivende leger barn og unge i 20 % stilling hver (sum 22,5 t / uke) 3 sykehjemsleger i 20 % stilling hver (sum 22,5 / uke) 3 kontorledere (tverrfaglig samarbeid i kommunen)i 13.33% stilling hver (sum 15 t/ uke) 1 faglig ansvarlig lege i demensteam 20 % stilling (7,5 t/ uke) Andre stillinger: En lege er praksiskoordinator (PKO) ved st.olavs HF (omhandler samarbeidslinjer mellom første og andrelinjehelsetjenesten).en lege har fritak fra kommunal stilling med bakgrunn i 40 % stilling på NTNU Medisinsk fakultet. Turnusleger: To turnusleger ila 2013 på hhv Hommelvik og Saksvik legekontor. 2.Hva har vi oppnådd i 2013? Alle tre legekontor har installert WinMed 3 EPJ system. Planarbeid: Revidert smittevernplanen, løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og kriseog beredskap. Tilsyn gjennomført etter tilsynsplan 2013 Fulgt opp vedlikeholdsplan for skoler: Hommelvik ungdomsskole skal bygges Folkehelse: Bidratt til oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Fulgt opp LEVVEL via forskningsprosjektet fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL: Malvikstien. Et samarbeid mellom Nord- og Sør- Tr.lag fylkeskommuner, fylkesmannen i Nord- og Sør-Tr.lag, Steinkjer, Vikna og Malvik, HUNT,KS og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HIST. Deltatt i STFK s prosjekt Fra kunnskap til handling i samarbeid med en rekke kommuner i Sør- Trøndelag. Kommuneoverlegene har bidratt med forelesninger på NTNU Dragvoll/HIST, KS «Plankompetanse og den reflekterende praktiker», i legers videre og etterutdannelse, og på diverse kommunale og fylkeskommunale samlinger. Etablert KAD (Kommunale akuttdøgnsengeplasser) på Øya helsehus. Et interkommunalt samarbeid mellom Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal om lovpålagte øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Deltatt i utredning av interkommunalt samarbeid ift Miljørettet helsevern mellom kommunene Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal Gjennomført katastrofeøvelse Brann i Hell- tunnelen april 2013: Forberedende og aktivt deltakende arbeid, etablering av EPS på Stav gjestegård. Gode evalueringer gitt kommunens beredskapsarbeid ifm øvelsen. Saksbehandlet klagesaker i kommunen vedrørende MHV 3. Hva vurderes som viktig fremover i 2014? Tilsynsplan for MHV 2014: Tilsyn på skoler, barnehager, Betania og basseng. Kriseteam: Følge opp utarbeidede samarbeidsavtaler, inkludert økonomi. Gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå, knytte dette opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Følge opp ny Fastlegeforskriften med fokus på kvalitet og godt samarbeid med fastlegene. Følge opp reforhandling av kommunens avtaler med fastlegene på bakgrunn av nye lovverk og krav om innsparinger. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 58 Side115

116 Årsrapport 2013 Virksomhet: NAV Malvik Vi jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter» og hovedmålet er å jobbe for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader og gi tjenester og informasjon etter behov. Vi jobber for å få folk til i større grad å benytte selvbetjeningsløsninger, og vi skal bistå arbeidsgivere med oppfølging av sykmeldte og informasjon om arbeidsmarked. Vi har per desember 13 en arbeidsledighet på 2,4%, dvs 162 helt ledige personer. Vi har til enhver tid ca 700 sykmeldte og ca 400 personer på arbeidsavklaringspenger. 583 personer i Malvik har full uførepensjon og 153 personer har gradert uførepensjon. I 2013 var det 255 personer som fikk sosialhjelp og 24 personer har deltatt i kvalifiseringsprogrammet. Vi bosatte 13 nye flyktninger og fikk 3 på familiegjenforening i 2013, 3 familier og 2 enslige. 7 voksne og 9 barn (7 av dem i barneskolealder). 4 fra Syria, 4 fra Afganistan, 1 fra Kina, 3 fra Algerie og 4 fra Eritrea. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har hatt en svært god utvikling i løpet av Vi har jobbet fram nye rutiner og rollebeskrivelser internt som har gitt mulighet for bedre å styre arbeidsdag og fordele arbeidsmengde. Klare interne prioriteringer gjør at vi er blitt mindre sårbar for fravær og sikrer at brukerne får rettigheter de har krav på. Vi har hele tiden opplæring for å spre kompetanse internt har vært et svært krevende år, spesielt med tanke på en stor mengde saker på arbeidsavklaringspenger som måtte avklares før mars 14. Dette har gitt mye ekstra arbeid for ansatte i NAV og samarbeidspartnerne. Til tross for store og krevende oppgaver har vi klart å oppnå gode resultater både på månedlig resultatoppnåelse i målekort, på brukerundersøkelsen og på medarbeiderundersøkelsen. Vi har et godt arbeidsmiljø.det jobbes aktivt for å skaffe språkpraksisplasser til flyktningene i Malvik. I tillegg har vi iverksatt eget opplegg på ungdomshuset for de som er i introduksjonsordningen. Her kjøres arbeidslivskurs og informasjonsprogram for å styrke kompetanse og forberede på deltakelse i arbeidslivet. Tilsyn på området viser at vi har en del utfordringer i forhold til å få til helårs og fulltids program for våre deltakere. Dette skal vi jobbe med i Vi er på god vei når det gjelder samhandling mellom enhetene i Malvik kommune. Vi har hatt jevnlige samhandlingsmøter for å bli kjent med hverandres tjenester og drøfte felles problemstillinger. Denne kunnskapen har stor betydning for helhetstenkning og vil løfte kvaliteten på tjenestene innbyggerne får. Vil spesielt nevne samhandlingen internt i Helse og velferd som positiv. Muligheten for å bruke Lunden Østre Handleri, rus og psykiatritjeneste og boligtjeneste har vært helt essensielt for våre brukere, både for å skape god livskvalitet, hjelpe folk ut fra fattigdomsfella og gi mulighet for arbeid og aktivitet for de som trenger det. Vi fikk igjen svært gode resultater på brukerundersøkelsen, men fikk indikasjoner på at vi må jobbe enda mer med å snakke om muligheter for å komme ut i jobb og ha bedre kontakt med arbeidsgivere. Hva vurderes som viktig fremover? Vi fortsetter med kontinuerlig forbedring og nyskaping, og bygger kompetanse. Vi må finne enda smartere måter å jobbe på. Vi må tenke nytt mht arbeidsfordeling for å klare pålagte oppgaver pga reduserte budsjetter. Vi har hatt tilsyn innenfor flyktningarbeidet og vi jobber for å få lukket avvik i forhold til helårsprogram som kom fram der. Det er også varslet tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet i Samhandling mellom og på tvers av enheter har høy prioritet.vi har søkt om midler for bekjempelse av barnefattigdom for å kunne iverksette tiltak i barnefamilier for Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 59 Side116

117 Årsrapport 2013 Virksomhet: Boveiledningstjenesten Kort informasjon om boveiledningstjenesten Stasjonsveien 16, tidligere underlagt Vikhammer bo- og servicesenter, ble etter omorganiseringen i april-13 virksomhet Boveiledningstjenesten. Virksomheten omfatter bofellesskap for 13 hjemmeboende psykisk utviklingshemmede, 5 avlastningsrom for barn og voksne, dagtilbud til hjemmeboende med psykisk utviklingshemming og oppfølging av brukere i egen bolig utenfor bofellesskapet. Antall årsverk pr : 29,67 fordelt på 55 ansatte. Brukerne ved boveiledningstjenesten har i hovedsak vedtak på praktisk bistand og opplæring, hjemmesykepleie og avlastning. Budsjett for 2013 ble utarbeidet med utgangspunkt i tidligere organisasjonsstruktur. Organisatoriske endringer fra uten at budsjett ble justert i henhold til ny struktur gjør budsjettkontrollen uoversiktlig. Utgifter til lønn under ansvar 523 viser et netto overforbruk på tilsammen kr ,-. Dette skyldes i hovedsak kostnader knyttet til ubekvemstillegg i turnus og vikarinnleie. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd: Boveiledningstjenesten har beboere og avlastningsbrukere som har funksjonsvansker som krever høy kompetanse i forhold til kommunikasjon og atferdshåndtering. Systematisk kursing og opplæring som ble gjennomført i 2012, er videreført i Deler av personalgruppa har gjennom hele 2013 deltatt i gruppeveiledning i regi av habiliteringstjenesten for voksne. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte stedlig tilsyn ved Boveiledningstjenesten for å påse at virksomheten drives i tråd med gjeldende lovverk om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming. Tilsynet avdekket ingen avvik. Bruk av Profil som felles dokumentasjonssystem: Alle brukere ved boveiledningstjenesten hadde ved utgangen av 2013 vedtak som var oppdatert i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det har blitt gjennomført kartlegginger av tjenestebehovet til samtlige beboere og avlastningsbrukere med sikte på å gi et adekvat tjenestetilbud til den enkelte. Bruk av e-meldinger i samhandling med legekontor fungerer godt, men det bør jobbes videre med å heve de ansattes kompetanse i bruk av Profil som dokumentasjonssystem. Risikovurdering av medikamentbehandling: Det er utarbeidet rutiner for registrering og dokumentasjon av medikamentavvik i virksomheten. HMS: HMS-gruppe bestående av ansattes representanter og ledelse er etablert etter omorganiseringen. Alle i HMSgruppa deltok på kurs i regi av Lade bht i september Lokalt mål for sykefravær er satt til 10 %. Sykefraværet ved virksomheten lå i snitt på 12,6 % i Virksomheten fikk flere pålegg etter tilsyn fra arbeidstilsynet. HMS-gruppa har startet arbeidet med å gjennomføre risikovurderinger i virksomheten, utarbeide en plan for å systematisere HMS-arbeidet og drøfte hvordan det skal jobbes videre for å skape en helsefremmende arbeidsplass. Hva vurderes som viktig fremover? - Måloppnåelse av lokalt IA-mål for sykefravær. - Kompetanseheving i forhold til dokumentasjonsarbeid, og bruk av Profil som verktøy i det daglige arbeidet. - Prosjektarbeid, hverdagsrehabilitering - lengst mulig i eget liv. - Å videreutvikle brukernes dagtilbud. - Fokus på kommunikasjon, holdninger og samhandling internt i virksomheten. Etablere god relasjon til øvrige virksomheter i kommunen og eksterne samarbeidspartnere. - Utredning og videreutvikling av avlastningstilbud. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 60 Side117

118 Årsrapport 2013 Virksomhet: Hjemmesykepleien Kort informasjon om Hjemmesykepleien Virksomheten er delt inn i tre hovedaktiviteter: hjemmesykepleie, hjemmehjelp og barn i hjemmet. Virksomheten har 50,7 årsverk fordelt på 90 ansatte pr Ledergruppa består av 5 årsverk og det er i tillegg 50% stilling som koordinator for barn i hjemmet. Virksomheten har et overforbruk som skyldes oppbygging av en ny tjeneste og store ikke planlagte tjenester som må ytes. Det har vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? I tillegg til normal drift har virksomheten bygget opp en helt ny tjeneste, Barn i hjemmet. Det er lagt ned mye arbeid og ressurser i å få bygget opp en tjeneste der det finnes lite litteratur og erfaring i fra før. Vi må innrømme at det har vært noe prøving og feiling, men at vi i løpet av året har en tjeneste som fungerer godt. Fag- og utviklingskoordinator i hjemmesykepleien er leder av arbeidet med Profil på systemnivå i Malvik kommune. Elektronisk meldingsutveksling er innarbeidet i virksomhetene som bruker Profil og fungerer godt. Det satses på fortløpende opplæring når fagsystemet åpner for nye muligheter. I tillegg har Profilteamet i Malvik bidratt til opplæring i Melhus og Tromsø kommuner. Forarbeidet til innføring av Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring ble avsluttet med en rapport i juni. I november startet gruppen som skal arbeide med Hverdagsmestring detaljplanleggingen, og det var oppstart 1.januar Gruppen er organisert i hjemmesykepleien, med fysioterapeut i fra virksomhet helse og aktivitet. I tillegg er det vedtatt at hverdagsmestring som tankesett skal bli tatt i bruk innen alle virksomheter i Helse- og velferd. Ansatte i virksomheten har deltatt i arbeidet med velferdsteknologi, både ifht. å bygge opp egen kompetanse og å gjøre den kjent til samarbeidspartnere og innbyggere. Det gjennomføres utprøving av GRS- sporing på en bruker. 4 ansatte deltar i demensomsorgens ABC. I tillegg til de 5 som tidligere har deltatt har kompetansen innen fagfeltet økt og det gir større trygghet blant ansatte og en bedre tjeneste til denne brukergruppen. 2 ansatte har også deltatt som gruppeledere i pårørendeskolen for demente. HMS arbeidet er satt i system og vi følger virksomhetens årshjul. Der ble gjennomført to hele opplæringsdager i samarbeid med Lade bedriftshelsetjeneste, i forkant av tilsyn i fra Arbeidstilsynet. Tilsynet resulterte i 3 pålegg, - arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten, iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten, og skaffe tilveie arbeidstøy i hjemmesykepleien, samt rengjøring/ utskifting av arbeidstøy og sikre at arbeidstakerne har garderober for å kunne skifte fra privat til arbeidstøy. Sykefraværet i virksomheten har steget i Dette kan forklares med økt press både ifht. pleietyngde og kompetansemessig. Utskrivinger i fra sykehus skjer raskere enn før og omfanget av hjelpebehov er større enn tidligere. I tillegg viser medarbeider-arbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i oktober 2013, at ansatte opplever mangelfulle muligheter til kompetanseheving gjennom jobben. Hva vurderes som viktig fremover? Å få til gode prosesser internt og i samhandling med andre virksomheter rundt omorganisering/omstillingsarbeidet som skal foregå ifbm. bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Arbeidet med hverdagsmestring som tankesett og arbeidsmetode fortsetter. Det blir viktig med arbeidet med holdningsendring intern i virksomheten, og overfor innbyggerne i Malvik. Virksomheten skal arbeide med Helhetlige pasientforløp i hjemmet/ sømløse overganger. I dette inngår å få til gode kartleggingsverktøy med fokus på ressurser og mestring. Det er fokus på arbeidsprosesser innad i kommunen og samhandlingen med sykehuset. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 61 Side118

119 Årsrapport 2013 Virksomhet: Malvik sykehjem Kort informasjon: Virksomheten er organisert i 4 avdelinger. 2 store pleieavdelinger, hver med 27 beboere, skjermet enhet for senil demente med 13 beboere og institusjonskjøkken. Sykehjemmet har 61 årsverk fordelt på ca. 105 ansatte innen flere faggrupper, har lærlinger innen fagene: kokk, aktivitør og helsefagarbeider i tillegg til studenter fra flere høyskoleutdanninger og fra videregående skoler. I tillegg har virksomheten turnusfysioterapeut. Tjenesten omfatter: Langtidsplass: Botilbud til personer med fysisk eller psykisk sykdom som ikke kan følges opp i eget hjem. Korttidsplass: Et tidsavgrenset opphold for personer som har behov for rehabilitering, utredning, behandling eller har et tilsynsbehov som ikke kan ivaretas i hjemmet. Avlastningsplass: Avlastning for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Produksjon av all mat til beboerne ved sykehjemmet, samt varmmatproduksjon og bringing av mat til beboere utenfor sykehjemmet. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? 2013 har av flere årsaker vært opplevd som utfordrende. Stort press på utskrivingsklare pasienter fra St. Olav kombinert med lite naturlig avgang fra sykehjemmet førte til både overbelegg og svært pleietrengende beboere. De sykepleiefaglige ressursene har til tider vært kritisk redusert og ressursbehovet førte til overskridelser på lønnsbudsjettet. Ansatte på produksjonskjøkkenet har måttet forholde seg stor usikkerhet vedrørende kjøkkenets fremtid men har likevel bidratt positivt, både til utvikling av mattilbudet og til gjennomføring av ernæringsprosjektet. Det har vært stor aktivitet og positiv medvirkning i planleggingen av det nye sykehjemmet, et arbeid virksomhetsleder har prioritert i 2013 og som nødvendigvis har måttet gå på bekostning av andre utviklingsoppgaver. I mai-13 iverksatte sykehjemmet ny møtestruktur/system for å sikre ansattes medvirkning og medinnflytelse og samtidig system for informasjon til alle ansatte. Arbeidstilsynet hadde i oktober-13 tilsyn ved sykehjemmet og vi fikk ved utgangen av året varsel om pålegg for manglende plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. Sykehjemmet greide ikke å overholde sine lokale IA-mål. Sykehjemmet gjennomførte kompetanseheving for alle ansatte for å sikre etterlevelse av bestemmelsene i Pasient-og brukerrettighetslovens kap. 4A. En fra sykehjemmet har jobbet 20 % stilling som systemadministrator i fagsystemet Profil og har bidratt til blant annet: Utarbeidelse av veileder/håndbok for ansatte, få lagt skjema fra ulike virksomheter inn i Profil, forberedt og tatt i bruk E-melding opp mot St. Olav, gjennomført undervisning i E-melding for Melhus kommune, forberedt Profil til sikkerhetsrevisjon fra Norsk Helsenett og opplæring og gjennomgang av arbeidslister for Tromsø kommune. Sykehjemmet hadde videre bistand av jurist for vurdering av kvaliteten på det som dokumenteres i Profil. Etter dette er det igangsatt arbeid som skal sikre at dokumentasjon blir et arbeidsverktøy som har en kvalitet som danner grunnlag for forsvarlig pleie og behandling. Hva vurderes som viktig fremover? Å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstilling-utviklingsarbeidet innen helse/velferd frem mot innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger. Sikre fortsatt effektivt, fleksibelt, ernæringsriktig og kvalitetsmessig riktig mattilbud ved inngåelse av avtale om matleveranse til kommunen. Å skape gode prosesser for ansatte ved nedleggelse av dagens produksjonskjøkken. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 62 Side119

120 Årsrapport 2013 Virksomhet: Helse og aktivitet Ansvar 502: Tre fysikalsk institutt, derav 7 driftsavtaler. God kontinuitet. Ansvar 511: Fysio- og ergoterapeutene jobber målrettet og bevisst for å bli et godt team i møte med brukere over 18 år og samarbeidspartnere. Demensteamet har økning i antall saker, gjennomført pårørendeskole m.m. Det jobbes med å få tjenesten inn i drift. Aktivitets og kulturarbeiderne har etablert et team. Det er stor aktivitet, samhandling med andre virksomheter og frivillige. «Lyst på Livet» er et Lev Vel tiltak. Dagtilbud for eldre har fått større fagteam og tilbudet til brukerne er økt fra 2 dager i uke til 6, inklusive to dager med ambulant tilbud. Kreftkoordinator/kreftsykepleier har prosjektmidler fra kreftforeningen til halve stillingen. Frisklivsveileder er i en prosess med å utvikle tjenesten på tvers i hele kommunen, et Lev Vel tiltak. Ansvar 550: Totalt 34 brukere har vært på tiltak. Av 22 avslutta har 10 gått videre til arbeid eller skole. Inntjening på butikk og oppdrag ble som budsjettert. Disse to faktorene viser et godt resultat. Internt i teamet er det fortsatt utfordringer. Ansvar : Virksomhetsleder har brukt tid på å bli kjent med det enkelte legekontor, medarbeiderne, rutiner og prosedyrer. Dette har vært tidkrevende og interessant. Arbeidstilsynets pålegg er gjennomarbeidet og lukket. Totalt antall årsverk: 31,80 årsverk fordelt på 48 personer pr Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Fra var Virksomhet Helse og aktivitet en realitet, med mange nye fagutøvere. En spennende og krevende virksomhet. Innenfor ansvar 511 er det opparbeidet fagnettverk internt, med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, kompetansesenter, uorganiserte frivillige, frivillige lag og organisasjoner m.fl. Året har hatt hovedfokus på å få de ulike teamene til å fungere og samhandle til beste for brukerne. Det er stort engasjement og faglig sterke medarbeidere. Nytenkning og kreativitet er kjennetegn på fagutøverne. Flere av dem har vært omtalt i positive artikler i Malvik Bladet gjennom året. Virksomhetsleder har brukt tid på å bli kjent med alle delene i de nye ansvarsområder og å omorganisere de gamle. Verdibasert kultur hvor åpen, samhandlende og nyskapende er framtredende, mener jeg virksomheten synliggjør. Hverdagsmestring/ hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, Demensomsorgens ABC, Trygge spor, Den kulturelle spaserstokken, Lyst på Livet, Friskliv er temaer/områder som fagutøverne i Helse og aktivitet har bidratt aktivt for å være med å utvikle og å sette sitt preg på. HMS arbeidet er satt i system, med egen HMS gruppe og årshjul. Det avholdes månedlige HMS møter. Sykefraværet har gått ned fra 10 til 8,8 % året før. Virksomheten preges av god helse. Saksvik legekontor har hatt en nedgang til 7,9 fra 9,3. Der har det vært jobbet prosess for å bedre arbeidsmiljøet. Hva vurderes som viktig fremover? Fortsette å utvikle de ulike teamene i virksomhetene, hver for seg og på tvers. Fokusere på og videreutvikle verdibasert kultur, samt være bevisste våre interne og sentrale styringsdokumenter. Være foregangskvinner og menn for at Helsefremming og forebygging skal stå i fokus i Malvik kommune. Bidra til at muligheter og ressurser fokuseres hos brukerne, bidra til tverrfaglig samhandling, nyskaping og kreativitet til beste for alle innbyggerne. Fortsette utviklingen av tilbud for yngre personer med Demens, som suksessen av dagens besøk på Rockheim Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 63 Side120

121 Årsrapport 2013 Virksomhet: Psykisk helsetjeneste og rus Hovedaktiviteter: Psykisk helsearbeid og oppfølging av rusmiddelavhengige med støtte- og motivasjonssamtaler, råd og veiledning/boveiledning, tilsyn og praktisk/personlig bistand, medikamentell behandling, åpent treffsted og aktivitetstilbud, kursvirksomhet. Tjenester tildeles ved enkeltvedtak. Antall tjenestemottakere pr alle over 18 år: - Psykisk helse : 101 tjenestemottakere - Rus : 46 tjenestemottakere Av disse er 14 bosatt i bofellesskap i Rønningsveien 3 på Vikhammer. I tillegg leier kommunen 2 hus av Betania Malvik, hvorav det ene blir benyttet innen psykisk helse/rus(3 boenheter). Personalressurs: Ca. 19 årsverk fordelt på 27 ansatte. 19 ansatte i turnus og 8 ansatte med dagarbeidstid. Administrasjonslokaler og personalbase ligger i Rønningsveien 3 på Vikhammer. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Endring av virksomhets- og lederstruktur preget 1. halvår. Med bakgrunn i målsetting om å styrke tjenestetilbudene innen psykisk helse og rus, ble flere tjenestetilbud samlet under samme virksomhet fra 1. april. Tilbudene innrettes mot en svært ulik brukergruppe, alt fra personer med lettere/moderate situasjonsbetingede psykiske plager til personer med kroniske og omfattende helseplager og funksjonsvansker. Det vises til prosjekt gjennomført i 2013 «Psykisk helse og rus mulig samarbeid med Betania». Ambulante tjenester er i drift, og det er behov for bl.a. å videreutvikle og styrke innsatsen innrettet mot ungdom/unge voksne. Samarbeidet med Nidaros DPS, Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam (PART), ble evaluert og avsluttet ved utgangen av Personalressurs (1 årsverk) tilbakeføres for å styrke det kommunale tjenestetilbudet fra Tre ansatte i 100% stillinger sluttførte videreutdanninger høsten Et økende antall tjenestemottakere med medikamentell behandling, medfører at større andel av personalressursen bindes opp til kvalitetssikring av legemiddelhåndtering. Alle prosedyrer for legemiddelhåndtering er gjennomgått og revidert i HMS-gruppe i virksomheten er etablert høsten Arbeid med HMS-plan er igangsatt, men ikke sluttført. Arbeid med ROS-analyser er også igangsatt, men ikke sluttført. Virksomheten har relativt lavt sykefravær, sammenlignet både med kommunen som helhet og i forhold til helse-/velferd. Lav deltakelse i medarbeiderundersøkelsen gjorde at denne ikke ble vurdert å ha tilstrekkelig validitet. Budsjett for 2013 ble utarbeidet med utgangspunkt i tidligere organisasjonsstruktur. Organisatoriske endringer fra uten at budsjett ble justert i henhold til ny struktur gjør budsjettkontrollen uoversiktlig. Utgifter til lønn under ansvar 520 og 524 viser et netto overforbruk på tilsammen kr ,-. Dette skyldes i hovedsak kostnader knyttet til ubekvemstillegg i turnus og vikarinnleie. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikle ambulante tjenester til målgruppen, med særlig fokus på tilbud til ungdom og unge voksne. Bidra til koordinert og systematisk oppfølging av den enkelte tjenestemottaker. Benytte metoder med fokus på brukermedvirkning og styrking av den enkeltes ressurser. Samarbeid på tvers av virksomheter i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. God økonomistyring gjennom kontinuerlig budsjettkontroll. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 64 Side121

122 Årsrapport 2013 Virksomhet: Eiendomsservice 1.Kort informasjon om Eiendomsservice Eiendomsservice ble etablert som egen virksomhet i april Hovedaktiviteten til virksomheten er drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg, (skoler, barnehager, sykehjem, administrasjonsbygg og kommunale boliger). Eiendomsservice er delt inn i 4 avdelinger. - Forvaltning - Drift bygg - Drift renhold - Vedlikehold og utvikling Bygningsmassen vi betjener består av ca m2. Virksomheten har 57 årsverk/ 60 ansatte. 2.Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har gjennomført mange prosjekter i 2013 som vi kan være stolte av. På investeringssiden er dette de største prosjektene: Byggetrinn 1 nærmiljøanlegg på Saksvik skole - Oppgradering av uteområdet på Hommelvik barnehage - Oppgradering av uteområdet på Hommelvik ungdomsskole - Oppgradering av uteområdet på Vikhammer ungdomsskole - Tilbygg på Saksvik barnehage - Nytt vannrenseanlegg for bassenget på Vikhammer skole - Fullført brannteknisk oppgraderinger på alle bygg På vedlikeholdssiden er dette de største prosjektene: - Totalrehabilitert Malvikvn Vedlikehold i flere boliger i Nessvn. - Malt hele Vikhammeråsen grendeskole Største forsikringssak: - Reparasjoner etter brann og vannskader på Vikhammer skole Budsjettrammene på Eiendomsservice ble holdt i Eiendomsservice har valgt å ligge i forkant med tiltak som vi vet i etterkant sannsynligvis vil resultere i et pålegg. 3.Hva vurderes som viktig fremover? Vi vil bestrebe oss på å jobbe etter en strategi for å utvikle eiendomsmassen ut fra kommunens behov for å få kostnadseffektive bygg. Akkumulert etterslep på vedlikehold er i dag på 94 mill. kr. i henhold til vedlikeholdsplan. Sykefraværet på en av avdelingene er en utfordring. Dette jobbes det aktivt med i ledelsen og i virksomhetens HMS gruppe. Å utvikle samarbeid på tvers av virksomhetene. Flere av oppgavene til Eiendomsservice går inn i andre virksomheter. Godt tilrettelagte bygg med effektiv drift vil forbedre tjenesteproduksjonen og derigjennom komme innbyggerne til gode. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 65 Side122

123 Årsrapport 2013 Virksomhet: Areal og Samfunnsplanlegging, ARESAM 1. Kort informasjon om ARESAM Virksomheten har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunen. Virksomheten disponerer ca 20 årsverk. En stilling står ubesatt på grunn av ansettelsesstopp. Sykefravær for året er under 2 %. Driftsbudsjett mill, regnskap mill. Hovedaktiviteter er: lovforvaltning innenfor plan, byggesak, jord- og skogbruk m.m. areal- og miljøforvaltning i forhold til sentrale, regionale og lokale og føringer næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og landbruksbasert næring, tilskudds- og viltforvaltning forvaltning av geodata, oppmålingsarbeider planlegging, rehabilitering og utbygging vannforsynings- og avløpsanlegg. utvikling og planlegging boligfelt kommunens folkehelsekoordinator er lokalisert i ARESAM Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Virksomheten har i stor grad lyktes med de mål som var satt for Det er godt arbeidsmiljø i ARESAM. Dialogen med rådmannen og andre virksomheter i kommunen er god. Dette er et resultat av gjensidig innsats. HMS arbeid er gjennomført som planlagt. Utbyggingen av Svebergmarka har en positiv utvikling. I 2013 er det bygd og ferdigstilt omlag 30 boenheter. Likeså utvikles det gjennom detaljreguleringer nye boligfelter. For boligfeltet B12 Sveabakken og B9 er teknisk infrastruktur klargjort og boligsalget startet. Arbeidet med revisjon på reguleringsplan for 3. og 4. etappe er startet. Tre reguleringsplaner er ferdigstilt, B 12, B9 og B2. B7 er under arbeid av privat utbygger. Tunnel Svebergmarka er under arbeid, ferdigstillelse sommer Oppstartet arbeid med VVA- anlegg for B9 og B12. Ferdigstillelse sommer B7 - solgt til utbygger mill. kr. B12 - solgt 5 eneboligtomter ca. 6,3 mill. kr. gjenstår 3 eneboligtomter. 3 delfelter i dette område selges til utbyggerfirma gjennom meglerfirma. Hommelvik Bo- og Servicesenter, nytt kulturhus og Vikhammer Bo- og Servicesenter er under bygging. Sandfjæra Barnehage er under planlegging, oppstart bygging Adresseprosjekt er i rute, ferdig des Kartlegging av forurensing i Hommelvikbukta og Muruvik er i god framdrift. Det er gjennomført grunnundersøkelse på Saksvik begge sider av fylkesveien i Saksvikbukta, med tanke på utbygging. Sentrumsplan for Hommelvik er godt i gang, forarbeider til sentrumsplan for Vikhammer er startet og det arbeides fortsatt med alternativer for renseanlegg i Hommelvik. Det pågår rehabilitering av vann- og avløpsledninger både i ytre Malvik og i Hommelvikområdet. Det brukes mye ressurser på oppfølging av prosjekt 4 felt E6, elektrifisering og dobbeltspor jernbane. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikling av organisasjonen ARESAM til en fleksibel organisasjon med god service til innbyggerne er viktig. Utvikling og kvalitetssikring av interne rutiner, saksflyt, maler og arbeidsmetoder vil inngå i dette arbeidet. Det blir også viktig å ha god dialog og samhandling med eksterne aktører. ARESAM skal levere og vedlikeholde gode internett-løsninger innen virksomhetens områder for å gi god og effektiv service. Sentrumsplaner for Hommelvik og Vikhammer skal prioriteres. Det gode arbeidsmiljøet og det lave sykefraværet må videreføres. Samarbeid Jernbaneverket og Veivesenet må prioriteres. Bidra til løsning av regional utfordring med overskuddsmasser. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 66 Side123

124 Årsrapport 2013 Virksomhet: FDV-Kommunalteknikk Kort informasjon om FDV-Kommunalteknikk Hovedaktiviteter kort tjenestebeskrivelse. Informer gjerne om antall; ansatte/årsverk, elever, beboere, plasser, dekningsgrad, saker osv. Virksomhetens ansvarsområde er drift og vedlikehold av veger, gater og plasser, vann- og avløpsanlegg, renovasjon for husholdninger samt park-/idrettsanlegg og friluftsområder. Virksomheten har 25 stillingshjemler pr og er delt inn i 2 driftsenheter. En for selvkostområdene vann/avløp og en for de øvrige tjenesteområder. Ved starten av 2014 er 2 stillinger på ingeniørnivå innenfor veg-området ledige. En vil bli besatt fra Innleietjenester benyttes for å håndtere trafikksikkerhetsarbeidet. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? I tillegg til normal drift og vedlikehold innenfor tjenesteområdene har virksomheten gjennomført flere prosjekter. Av større ting kan nevnes Vannledning Leistad (1km), oppgradering va Ole Hoels veg, div. kumutskifting, oppgradering Fagottvegen, bruarbeid Mostadmark, rassikring Åsbergvegen, trafikksikkerhetstiltak ved Hommelvik barneskole, gangveg Homla, fortau Stibakken, utvidelse kurve Naustmarka, samt fartsdumper i flere veger. I tillegg er det gjort større arbeider ved Hommelvik ungdomsskole, Hommelvik Barnehage samt parkeringsplass ved Vikhammer ungdomsskole for virksomhet Eiendom. Virksomheten har innført nytt dataverktøy for enklere regnskapsmessig håndtering/bedre oversikt i forhold til kostnader på selvkostområdet. I tillegg er det innført ny programvare for håndtering av gebyrområdet og vannmåleravlesning på nett. Systemene er nå i drift. Oppfølging av planer/mål i utviklingsplan er vanskelig å gjennomføre med bakgrunn i manglende ressurser. For driftsutgifter er det et avvik på -1,9 %. Virksomheten har hatt større inntekter enn budsjettert (2,5 %). Investeringsbudsjett gjennomført ihht. plan. HMS-arbeidet fungerer godt. Her vises til egen rapport. Totalt sykefravær for 2013 er 3,2 % Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikle tverrfaglig samhandling innen tekniske områder er fortsatt et av område som vi skal ha fokus på. I tillegg er arbeidet med trafikksikkerhet et satsningsområde. Som nevnt tidligere er det fortsatt utfordringer innen rekrutteringsarbeidet. Mangel på tilgjengelig kvalifisert personell er fortsatt stor. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 67 Side124

125 Årsrapport 2013 Årsmelding Værnesregionen skatteoppkreverkontor Kort informasjon om skatteoppkreverkontoret Virksomheten dekker Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Frosta og benytter p.t. 7,5 årsverk. (1 årsverk vakant) Enheten er organisert i to grupper med egne fagansvarlige. Skatteoppkreverens hovedoppgave består i og foreta innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det offentlige. Videre foretas avregning av skatteoppgjør og oppfølging av lønnsinnberetning fra arbeidsgiverne. Det foretas arbeidsgiverkontroll med bokettersyn for å sikre at arbeidsgivere innberetter i tråd med regelverket. Veiledning og informasjon er en del av denne kontrollen. Hovedoppgaven med stedlige kontroller ligger faglig til Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag som rapporterer selvstendig. Det utarbeides en egen årsrapport for den faglige delen som oversendes staten som faglig overordnet. Her vil alle talloppgaver ligge. Det rapporteres i hovedsak til AU og RR som behandler og vedtar årlig driftsbudsjett. Revisjon og kontroll av kontoret foretas av staten ved regional kontrollenhet ved Skattekontoret i Skatt Midt-Norge. Verdigrunnlaget har vært en del av virksomhetsplanen for Vi har fokus på dette. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? De faglige mål som reguleres gjennom en styringsdialog med staten er i hovedsak nådd og fortsatt svært gode. Skatteinngangen er i fortsatt vekst og god. Tilsyn med skatteoppkrevers virksomhet foretas løpende både på innkreving og skatteregnskapet uten at nevneverdige forhold er påvist. Kontorets rutiner og internkontroll er gode. Selve oppgavedelingen ved kontoret er gjenstand for løpende vurdering og endring. Dette går på ressurser og innsats i forhold til arbeidsoppgaver. Det er avholdt månedlige fellesmøter. I tillegg har gruppene sine egne møter. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler og de forhold som der ble tatt opp er fulgt opp. Det er fokus på helsefremmende arbeidsmiljø ved kontoret. HMS gruppa har hatt en egen samling og arbeider med saker som berører de ansatte. Det er et høyt legemeldt sykefravær som er fulgt opp. Vi er en IA-bedrift. Egenmeldt kortidsfravær er normalt. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det har vært muligheter til og delta på kurs i 2013 og det er benyttet. Ellers driver vi stadig med egenopplæring og kompetansen ved kontoret er god, men det er fortsatt opplæringsbehov. Regnskapet viser et under forbruk i forhold til budsjett. Gebyrinntektene til kommunene fremgår ikke av dette. De gjøres opp direkte. For 2013 genererte vår virksomhet gebyrinntekter i størrelsesorden kr. 642 fordelt på de fem kommunene. Hva vurderes som viktig fremover? Fokus på organisering, utvikling og fortsatt opplæring. Det vil bli mer fokus på individuelle mål. Det vil bli satt fokus på internkontrollen på nytt da det forventes nye regler og presiseringer i Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 68 Side125

126 Årsrapport 2013 Årsmelding Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kort informasjon om Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Skatteoppkreveren er pålagt å kontrollere at arbeidsgiverne gir oppgaver over og betaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift med korrekte beløp. Malvik kommune er vertskommune for den interkommunale Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, som er et samarbeid mellom kommunene Agdenes, Frosta, Hemne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal og Tydal. Arbeidsgiverkontrollen har 7,5 årsverk og 8 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Mål for 2013: Kontroll av 5 % av arbeidsgiverne i kommunene pr som utgjorde 194 stedlige kontroller fordelt på kommunene iht. antall arbeidsgivere. Det ble gjennomført til sammen 194 kontroller. Vi nådde målet for IA mål for 2013: 1. Ikke høyere enn 5 % sykefravær resultat 18,17 %. a. Ikke arbeidsrelatert sykefravær ikke noe arbeidsrelatert sykefravær 2. Tilrettelegging ved behov ingen kjente avvik 3. Seniorpolitikk ikke aktuelt i 2013 Det er avholdt 5 HMS møter i HMS gruppa. Mindre forbruk iht. budsjett på ca Hva vurderes som viktig fremover? Opprettholde den gode kvaliteten på de kontrollene vi utfører. Ha ressurser til å gjennomføre de kontroller som er forutsatt utført i årsplanen. Godt kvalifiserte medarbeidere. Flere kommuner inn i samarbeidet og ingen ut av samarbeidet. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 69 Side126

127 Side127

128 Side128

129 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret 45/ Budsjettkontroll 1. tertial 2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2014 Kommentarer fra virksomhetene knyttet til 1.tertial 2014 Økonomireglement Saksopplysninger Budsjettkontroll per 30.april er en del av obligatorisk rapportering som er nedfelt i økonomireglementet. Rapportering til kommunestyret avgis 30.04, og I tillegg rapporteres det til formannskapet per og Rapporteringsområder - Politisk nivå - Rådmann og støtte - Eiendom - Oppvekst: Barnehager, barne- og familietjenesten, skoler og kultur - Helse og velferd: Helse og sosial, koordinerende enhet, boveiledningstjenesten, psykisk helsearbeid og rus, helse og aktivitet, Malvik sykehjem, hjemmesykepleien, NAV - Teknisk inkl. brann - Felles - Kirkelig Felles Råd Side129

130 REGNSKAP pr Regnskapet viser et negativt driftsresultat på 22,5 millioner mot 19,5 millioner i periodisert budsjett, et avvik på 2,9 millioner, et overforbruk på 1,1%. Alle virksomheter skal følge tildelte budsjettrammer. Det er utfordringer med å effektuere de kutt-tiltak som ble vedtatt for å holde budsjettet i balanse. Områder med vesentlige avvik er kommentert under regskapssammenstillingen. PROGNOSE FOR Rådmann har jobbet med ulike tiltak for å holde budsjettrammene. Rammetilskuddet for 2014 synes å bli lavere enn budsjettert, siste prognose fra KS medfører lavere inntekt med 5,1 millioner. Generelt vil forslag til eventuelle justeringer av årsbudsjettet for 2014 komme som egen sak i august/september (revidert budsjett). Vedtatt budsjettramme som er meget stram gir ikke rom for uforutsette utgifter. Med de utfordringer kommunen har spesielt innen oppvekst er rådmannen bekymret for årets resultat. Side130

131 HOVEDOVERSIKT: MALVIK KOMMUNE 2014 Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn* KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Totalt Lønn og sosiale utgifter Netto lønnskostnader (inklusive lønnsrefusjoner) utgjør 176 millioner og gir et overforbruk på 1,8 millioner i forhold til periodisert budsjett 1.tertial Resultat per rammeområde viser at barnehager, skoler og kultur har netto lønnskostnader som er 3,4 millioner høyere enn periodisert budsjett. Innenfor oppvekst er det, basert på vedtatte kutt-tiltak, mulig å komme i balanse for året. De andre rammeområdene har lavere netto lønnskostnader eller tilsvarende periodisert budsjett. Kjøp av varer og tjenester/kjøp av kommunal tjenesteproduksjon Regnskap hittil i år viser kostnader på 69,4 millioner mot budsjett 67,6 millioner, et overforbruk på 1,8 millioner. Beløpet skyldes høyere aktivitet innenfor helse og omsorg. Rådmannen forutsetter imidlertid at virksomhetenes totale budsjettrammer for kjøp av varer og tjenester skal holde. Overføringer kostnader Regnskapet viser 18,1 millioner mot budsjett 16,3 millioner, et avvik på 1,8 millioner. Avviket skyldes innsparingskrav lagt i budsjettet med 1,3 millioner samt kostnader for diverse tilskudd til andre kommuner. Overføring inntekt Overføringer inntektsført med 212,8 millioner mot budsjett 214,7 millioner, avvik 1,9 millioner. Side131

132 NETTO KOSTNADER PR RAMME Regnskapsrapportene per rammeområde viser mer detaljerte avvik i forhold til periodisert budsjett: Politisk ledelse Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER Sum utgifter REFUSJONER Sum inntekter T O T A L T Rådmann, støtte/fellesavdelinger Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Side132

133 T O T A L T Rådmann/støtte/fellesavdelinger viser et mindreforbruk på 0,6 millioner. Overforbruk på kjøp av varer og tjenester skyldes ikke periodisert personalforsikringer 0,8 millioner. Avvik overføringer inntekter skyldes mottatt tilskudd husbanken på 0,5 millioner som ikke er periodisert. Eiendomservice Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER 0 Sum inntekter T O T A L T Eiendom har et mindreforbruk på 1 million, og dette skyldes mindre kostnader lønn og vedlikehold. Barnehager, BFT, skoler og kultur Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER 0 Side133

134 FINANSINNTEKTER Sum inntekter T O T A L T Barnehager, BFT, skoler og kultur har resultat pr 30.4 på 118,7 millioner mot budsjett 116,1 millioner, et avvik på 2,6 millioner. Skoler har et merforbruk på 1,3, men forventes å gå i balanse ved årets slutt ved bl.a. økte refusjoner. Barne- og familietjenesten har et merforbruk på 1,3 millioner, i hovedsak knyttet til økte fosterhjemsutgifter og juridisk bistand. Helse og velferd Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER 0 FINANSINNTEKTER Sum inntekter T O T A L T Mindreforbruk på lønn innen helse/ velferd skyldes bl.a. at noen faste stillinger er holdt vakante i perioder i påvente av den totale omstillingsprosessen. Pr har utgiftene til økonomisk sosialhjelp økt med kr sammenlignet med i fjor. Det er innarbeidet nye rutiner for å sikre oppfølging av ressurskrevende tjenester, og vi avventer tilbakemelding fra Helsedirektoratet. Stadige endringer i behov og omfang gjør at kostnadene til disse tjenestene er beheftet med stor usikkerhet. Teknisk inkl brann Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Netto lønn KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Side134

135 Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER 0 FINANSINNTEKTER Sum inntekter T O T A L T Side135

136 Felles Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP KOMMUNAL TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSPOSTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Sum inntekter T O T A L T Fellesområdet viser hittil i år 186,6 millioner inntektsført mot budsjettert 188,9 millioner, en mindreinntekt på 2,3 millioner. Spesifikasjon: Kirkelig Felles Råd Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) Januar - april OVERFØRINGER Sum utgifter FINANSINNTEKTER Sum inntekter T O T A L T Rådmannens innstilling Budsjettkontroll pr tas til orientering. Side136

137 Side137

138 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør Vedlegg: 1. Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling u.off. Off. lov Sandfjæra barnehage Prisevaluering u.off. Off. lov A 20 planer Forprosjekt datert: A 30 Snitt rev A Forprosjekt datert L20.01 Detaljert landskapsplan Anbudsgrunnlag datert Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling u.off Sandfjæra barnehage Prisevaluering u.off.pdf A20 Planer A30 Snitt reva L20.01 Detaljert landskapsplan Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. K.sak 77/12 av , Vurdering av barnehagetomt på Sandfjæra 2. K.sak 24/13 av , Økonomiplan Reguleringsbestemmelser Sammendrag Tilbudskonkurransen omfatter detaljprosjektering, levering og bygging av Sandfjæra barnehage som skal være tilpasset 104 barn, med 56 småbarn (4 grupper på 14 barn) og 48 storbarn (2 grupper med 24 barn). De seks avdelingene samt fellesfunksjoner lokaliseres i 1. etasje, mens administrasjon og personaldel ligger i 2. etasje. Sandfjæra barnehage bygges på tomt på Sandfjæra i Hommelvik, bygget som passivhusbygg som opsjon. Prosjektene utføres som totalentreprise på grunnlag av tilbudsgrunnlag, tegninger og tekniske beskrivelser utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Side138

139 BTA 1923 m 2. Finansiering av prosjektet behandles separat i kommunestyret den 16. juni Det tas forbehold om Kommunestyret finansierer prosjektet. Tilbyderne er gjennom annonsering i Doffin og gjennom konkurransegrunnlaget gjort oppmerksom på at framdrift og finansiering er avhengig av politiske beslutninger i Malvik kommune. Tilbudskonkurransen ble besvart av åtte tilbydere, og firmaet NCC Construction AS har levert det tilbud som er mest økonomisk fordelaktig for byggherren, og fått samlet høyest poengsum for de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget. Saksopplysninger Det henvises til vedlagte planer med status tilbudstegning. Planer er blitt behandlet i Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg, og sendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Planløsningen for utbygging av Sandfjæra barnehage er resultatet av grundig og god brukermedvirkning utviklet i samarbeid med Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak PS 24/13 datert , har nå Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging ved Prosjekt og Utbygging, Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende utarbeidet prosjektet, og har nå vært ute på anbud som en totalentreprise. I den sammenheng meldte det seg 21 interessenter, her var både privatpersoner, leverandører, underentreprenører og totalentreprenører. Totalt åtte entreprenører leverte tilbud innenfor fristen den 30. april 2014 kl , en god konkurranse og stor interesse. I gjeldende økonomiplan er det avsatt totalt 50 mill. kroner. Det vises for øvrig til egen sak om finansiering av prosjektet. Prosjektet er som kjent utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS sammen med deres prosjekterende. Samme gruppering har utarbeidet funksjonskrav og de tekniske beskrivelsene som har dannet grunnlag for totalentreprisegrunnlag som nå har vært ute på anbud. Barnehage er på totalt, på 1923 m 2, og er utviklet som passivhusbygg. Det er som nevnt avholdt tilbudskonkurranse og ved tilbudsfristens utløp den var det innlevert 8 stk. komplette utfylte tilbud som i ettertid er kontrollert, kontrollregnet og evaluert av Arkitektene VIS Á VIS AS med sin prosjekteringsgruppe og byggherre. Tilbudsprotokoll: Nr. Tilbyder Tilbudssum eks. mva Tilbudssum inkl. mva 1 Trygge Barnehager AS , ,- 2 Aasen Bygg As , ,25 3 Ruta Entreprenør AS , ,- 4 Teknobygg Anlegg AS , ,- 5 Veidekke Entreprenør AS , ,- 6 Betonmast AS , ,- 7 NCC Construction AS , ,- 8 Hent AS , ,- Side139

140 Gjør oppmerksom på at tilbudsåpning og endelige pris synliggjort i finansieringssaken, avviker fra endelig entreprisesum, da prisene er justert for regnefeil og prisede forbehold. Opsjoner som passivhusbygg er inkludert i prisen. Passivhusbygg er opsjon som gjør økning i prisen med ca. kr ,- inkl. mva. sammenliknet med TEK 10. I tillegg er også prisstigning lagt til under finansiering. For oversikt over samlet kostnader se politisk sak om finansiering. Orientering om evalueringsfasen: Evalueringen har vært organisert av Arkitektene VIS Á VIS AS v/pgl Mona Åsgård med sine saksbehandlere. De har ledet og foretatt en vurdering av tilbyderne iht. kvalifikasjonskravene og oppfyllelse av disse, samt foretatt en vurdering av tilbudene i henhold til tildelingskriteriene i samarbeid med sin prosjekteringsgruppe og byggherre. Vurdering av tilbyderes kvalifikasjonskrav: Vurdering av tilbydernes kvalifikasjonskrav er gjort i henhold til de krav som er stilt gjennom annonsen i databasen Doffin, denne vurderingen er gjort før selve tilbudene er evaluert. Kriterier for valg av tilbud er nedfelt i konkurransegrunnlagets bok 0. Sitat: Kriterier for valg av tilbud (FOA 22-2) Det ønskes tilbud på pris og utførelsestid. Tilbyder skal dokumentere økonomisk evne til å gjennomføre prosjektet. Tilbyder og ledende personell skal dokumentere teknisk og administrativ kompetanse til å gjennomføre prosjektet. Tilbud vil bli vurdert av byggherre og prosjekteringsgruppen. Byggherren vil velge det for ham økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på følgende kriterier: 1. Pris Vektes 60 poeng. 1. Tilbudssum for komplett prosjekt, kontrollregnet og korrigert for eventuelle forbehold. Opsjoner blir hensyntatt og lagt til i total tilbudssum. Laveste tilbud, medregnet opsjoner, korrigert for eventuelle regnefeil, gir 60 poeng. Laveste pris + 50% gir 0 poeng. Tilbud mellom laveste pris og laveste pris + 50% beregnes lineært. 2 Kvalitet og framdrift Vektes 40 poeng. 1 Tilbudte tekniske løsninger og materialbruk. 2 Kompetanse/erfaringer med lavenergibygg/passivhus. 3 Gjennomføringsplan. Vurderes av byggherre på en skala fra 0 til 40 poeng. Ved tilnærmet like pris- og forretningsmessige forhold, kan byggherren velge den tilbyderen som har lærlingeordning eller tilsvarende hovedmåte for rekruttering av arbeidstakere. Sitat Slutt. Vurdering Tilbudene er vurdert i henhold til anbudskonkurransens evalueringskriterier vist ovenfor hvor Byggherren velger det for ham økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Pris, tilbudssum for komplett prosjekt, kontrollregnet og korrigert for evt. forbehold er vektet 60 %. Side140

141 Kvalitet og framdrift iht. tilbudte tekniske løsninger og materialbruk og framdrift, kompetanse og referanser iht. gjennomføringskompetanse og byggeplassadministrasjon er vektet 40 %. Ingen av tilbudene er slik utformet at de kvalifiseres til avvisning. Tilbyder nr. 7 NCC Construktions AS har levert det laveste pristilbudet, med hovedsum 1,84 mill. kroner inkl. mva. lavere enn nest laveste nr. 4 som er Teknobygg Anlegg AS, og ca. 4,92 mill. kroner lavere enn nr. 1 som er Trygge Barnehager AS. I vedlagte anbudsinnstilling og sammenstilling, Unntatt Off. 23, er tilbudene kontrollert for regnefeil og forbehold. Alle tilbydere har skissert en framdriftsplan som samsvarer med konkurransegrunnlaget og som ender opp i en ferdigstillelse av prosjektet til mai Verken den rimeligste eller den nest rimeligste har tatt forbehold av noen art, eller som innebærer avvik fra kvalitet som er forutsatt i tilbudsgrunnlaget. Det er ingen påviselig forskjell i kvalitet på tilbudene unntatt tilbyder 1 som har dårlig redegjort for organisering. Når det gjelder kriteriet kompetanse og referanser har gruppen etter beste skjønn foretatt en vurdering ut fra etterspurte tjenester. Dette gjelder gjennomføringskompetanse, organisering av prosjektgruppe og personell, kompetanseoverføring til byggeplass, samarbeidsevne med byggherre, og for å oppnå sammenlignbarhet hvor det anses å være forskjeller av betydning, rangert hvert firma i forhold til dette. Ut fra mottatte tilbudsnummer og besvarelser av kriteriet gjennomføringsplan, har firma nr. 7 fått høyest poengsum, firma nr. 4 nest høyest poengsum, firma nr. 8 tredje høyest poengsum, firma nr. 1 fjerde høyest poengsum, firma nr. 5 femte høyest poengsum, firma nr. 3 sjette høyest poengsum, firma nr. 6 sjuende høyest poengsum og firma nr. 2 laveste poengsum. Alle tilbydere har levert dokumentasjon som etterspurt. Innstilling: Evalueringsgruppen har kommet frem til at ingen avvises pga tilbudenes besvarelse, men uavhengig av dette har gruppen foretatt en total vurdering av samtlige tilbydere. I vedlagte sammenstilling, Unntatt Off. er tilbudene kontrollert for regnefeil. Vurderingen av pris er basert på en poengberegning av pris i forhold til nevnte beregninger i tildelingskriteriene over. Poengsetting tar utgangspunkt i priser slik de fremsto ved tilbudsåpning. Laveste pris gir høyeste poengsum, 60 poeng. Vurderingen av kriteriene nr. 2 er basert på oppfyllelse av underkriterier slik det fremstår av tildelingskriteriene over. Oppfyllelse av underkriteriene er poengsatt og høyest totale oppnåelige poengsum er 40 poeng. På basis av vekting 60 % for pris, både kvalitet og framdrift og kompetanse og referanser 40 % har gruppen kommet frem til en rangering hvor tilbyder med høyeste poengsum innstilles som nummer 1. Poengsum på nevnte kriterier er redegjort for i vedlagte regneark og evalueringsrapport Unntatt Off. Side141

142 Kriterium Vekting Trygge Aasen Ruta Teknobygg Veidekke Betonmast NCC Hent i % Barnehager Bygg Anlegg Pris 60 50,9 42,4 43,1 55,8 43,7 42,6 60,0 49,5 Kvalitet og framdrift, kompetanse og referanser SUM ,9 82,4 83,1 95,8 83,7 82,6 100,0 88,5 Rangering Med utgangspunkt i ovennevnte rangering og fastlagt vekting, har tilbyder nr. 7, NCC Construktions AS, med sum 100,0 levert det for byggherren økonomisk mest fordelaktige tilbud. Tilbyderen har lavest pris og får samlet høyest poengsum ved de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget. Ut fra denne konklusjonen innstiller evalueringsgruppen på at det foretas avklaringer med firmaet NCC Construktions AS som er rangert som det økonomisk mest fordelaktige tilbud for byggherren, og at dette firmaet engasjeres for totalentreprisen ved Sandfjæra barnehage. Administrasjonen tar forbehold om kommunestyrets fullfinansiering av prosjektet, og at en kommer til enighet med firmaet i kontraktsavklaringer. Avtale anses først inngått når det foreligger kontrakt i henhold til NS 3431 underskrevet av begge parter. For detaljer rundt vurderingen av valgt entreprenør vises til vedlegg 1 og 2, IKKE OFF. Jfr. Off. lov. 23 På denne bakgrunn anbefaler Rådmannen med forbehold om finansiering, at administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale om totalentreprisen som forespurt ut fra en samlet vurdering, hvor tilbyder NCC Construktions AS i henhold til Rådmannens vurdering, har det økonomisk mest fordelaktige tilbud for Malvik kommune. Rådmannens innstilling Under forutsetning av at kommunestyret fatter vedtak om bygging og fullfinansiering av Sandfjæra barnehage, vedtar Formannskapet å kontrahere med firmaet NCC Construktions AS om å utføre prosjektet Sandfjæra barnehage som totalentreprise. Til grunn legges tilbyders kontrollerte pris og firmaets gjennomføringsplan datert 30. april Tilbudet anses samlet å være det økonomisk mest fordelaktige tilbud for kommunen som byggherre. Avtale er først inngått når det foreligger skriftlig kontrakt etter NS 3431 underskrevet av både entreprenør og byggherre. Side142

143 1 2 3 F E UTE Overdekket uteplass 42,3 m D C B A nedløp UTE Snekkerbod 12,4 m Personal 1602 WC 4,2 m2 2,0 m Tørk 5,7 m2 2 3 Fasade Vest Bod nord 7 Bod sør nedløp 1607 Lite lekerom 13,9 m Grovgard 20,8 m2 UTE Uteleker 25,4 m Vrimle skoknagger 12,0 m Fingarderobe 24,9 m Stort lekerom 39,5 m2 3 UTE Sykkel-P 12,4 m2 nedløp 1609 WC stell UTE WC 8,0 m2 1,7 m2 skap ovn hs 4 oppv mask 1512 Felles kjøkken 24,8 m UUWC 6,4 m Lager 3,6 m2 UTE Vaktmester 23,3 m EL UF 0,5 m Lager skap 4,9 m Gang 17,4 m2 6 Bod øst Stort lekerom 39,5 m WC stell 8,0 m2 Snitt C Snitt D I K L M N O P Q R S 4 Fasade Sør T U V W skoknagger 1501 Grovgard 20,8 m2 J Vrimle 8,2 m2 18 x 200 = utevann 6 Kjøreport Fingarderobe 25,3 m WC 1503 Personal 2,0 m2 4,2 m2 nedløp 1504 Tørk 5,7 m2 4 utevann nedløp nedløp Snitt B Snitt B Lite lekeorm 18,0 m Gang 12,0 m Storkjøkken 24,6 m2 nedløp 1402 WC 1,9 m2 nedløp 1302 WC 1,9 m WC 2,0 m2 nedløp 1102 WC 2,0 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Sanserom 13,8 m2 buldrevegg 1709 Tørrlager 5,0 m Kjøleager 5,3 m2 UTE Vaktmester 4,2 m2 buldrevegg 1712 Renhold 16,1 m Verksted 19,6 m2 skoknagger 1405 Stort lekerom 27,5 m Felles kjøkken 17,8 m Personal 4,2 m Personal 4,2 m Stort lekerom 27,5 m2 skoknagger skoknagger 1205 Stort lekerom 27,5 m Felles kjøkken 17,8 m Personal 4,2 m2 skoknagger 1707 Lager 5,4 m2 ovn hs oppv mask oppv mask ovn hs 1105 Stort lekerom 27,5 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Felles allrom 67,6 m Samtale 6,5 m2 skap 1313 UUWC 5,5 m2 skap skap 1113 UUWC 5,5 m2 skap 1410 Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Snitt A 11 åpent opp 1703 Vrimle 27,2 m EL tele Snitt A 0,9 m Gang EL UF 0,3 m2 13,7 m2 Garderobenisje 1714 UUWC 7,0 m Gang EL UF 13,7 m2 0,3 m Lager 6,1 m Varmesentral 15,4 m WC stell 8,3 m Gang 5,0 m WC stell 8,3 m Lager 6,1 m Lager 6,1 m WC stell 8,3 m Gang 5,0 m WC stell 8,3 m Lager 6,1 m Lager 20 x 180 = Heissjakt Heis 6,2 m Fingarderobe 22,8 m Fingarderobe 22,8 m Fingarderobe 22,8 m2 7,0 m VF trapp 9,3 m Fingarderobe 22,8 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m2 nedløp 1717 EL HF 3,7 m2 14 nedløp nedløp nedløp Hovedinngang 1 Fasade øst G H I J K L M N O SYKKEL-P Snitt C P Q Snitt D R S T U V W SØPPEL UUP P P P P P P P P P P P P P P P P P P P 8 9 P 10 P Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 1. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-01 Side143

144 1 2 3 F E D C B A 1 5 Bod nord 2 3 Fasade Vest Bod øst 4 I 5 J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S 4 Fasade Sør T U V W 18 x 200 = ovn hs 2004 Møte 13,9 m Styrer 15,1 m Samtale 8,3 m Driftskontor 10,2 m Kopi lager 10,5 m Møte stille 15,5 m2 oppv mask Personalrom 47,9 m Gang vrimle 36,8 m Arbeidsrom 45,2 m2 10 Snitt B Snitt B 2021 EL UF 0,4 m2 Automatikk Snitt A 2002 Vrimle 20,4 m UUWC 5,2 m UUWC 5,2 m2 11 åpent ned Snitt A 2014 WC 2,6 m Garderobe 12,8 m Garderobe 18,3 m WC 2,6 m Ventilasjon 67,6 m Dusj 3,6 m Dusj 3,6 m x 180 = Trappegang 6,2 m2 Heis Fasade øst G H I J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S T U V W 7 Bod sør Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 2. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-02 Side144

145 G H I J K L M N O P Q R S T U V W Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje Kote: 5,200 +5,20 +5,20 1. Etasje 1. Etasje G H I J K L M N O P Q R S T U V W 1:200 Snitt A W V U T S R Q P O N M L K J I H G Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje W V U T S R Q P O N M Kote: 8,800 Kote: 5,200 L K J I H G +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1:200 Snitt B Kote: 13,000 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje Kote: 5, ,20 1. Etasje :200 Snitt C ,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje ,20 1. Etasje :200 Snitt D Status: Forprosjekt A Kompakte yttertak. MÅ MÅ Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Snitt rev A Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A30-01 Side145

146 1:50 1:15 +5,19 Tegning tittel Detaljert landskapsplan Tegningsnummer L20.01 Revisjon Alle rettigheter tilhører utførende for prosjektering, Agraff AS. Kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke rundkjøring opsjon +4,90 Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) rips Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) A2 A2 nettinggjerde port hvitrips stikkelsbær RRG RRA port nettinggjerde +3,48 solbær RU HL 3,65+ RN klatreplanter PI skuk/sf 3,65+ RRG hvitrips RN 3,76+ sykkelveg grus 3,80+ RRA rips solbærpil 3,85+ grus 1:50 1:16 4,10+ 4,00+ liggende tømmerstokker 1:100 4,30+ grus 1:20 +4,25+4,55 4,15+ +4,55 1:15 Hinderløype- Sik-holz- Northen lights 1:6 1:12 +4,50 4,80+ +4,50 4,55+ +4,85 +5,02 sykkelstativ 4,85+ støtsand storgatestein +5,18 4,85++4,85 +3,87 +4,55 +5,18 +5,06 +5,08 +4,85 5,14+ +4,55 port 1:50 5,18+ +5,10 5,08+ 5,05+ 5,18+ +5,18 vannrenne +5,06 +5,12 +5,15 +5,18 1:20 +5,11 5,10+ +5, ,79 5,18+ 1:50 stålkant klatrevegg HC EL EL +5,02 +5,00 1:50 uttak el og motorvarmer 5,11+ 5,08+ skuk/sf +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ +5,15 5,15+ +5,18 5,18+ skjæret klatreleker 5,10+ +5,05 +5,10 +5,08 1:50 skuk/sf 5,04+ +5,04 effektbelysning "fyrtårn" +4,96 +5,00 HØYBREKK 1:100 storgatestein +4,05 +4,86 +5,11 1:50 1:100 1:100 5,11+ HØYBREKK +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ 5,04+ +5,04 +5,18 5,18+ 5,16+ 5,08++5,10 5,05+ +5,08 +5,08 A1 A1 frukthagen frukttrær +4,05 +3,85 +4,05 +4,25 +4,45 matjord grønnsakshage matjord 4,15 matjord 4,35 formsand sløyebenk STOP hinderløype skiferheller lysmast terasse avfall BARNEHAGE o.k +5,2 10 løvfellende trær fugleredehuske hengekøye støtsand +5,02 benker og bord gummidekke mini tørrfiskhjell 1:50 løvfellende trær løvfellende trær skråning lyspunkt terasse krøllgress +4,74 +4,72 lyspunkt vannlek bro 1:50 terskel 4,20+ +4,20 4,74+ 4,72+ lyspunkt lyspunkt skråning vannrenne tang 1:20 1:20 gummidekke benker og bord +4,45 sjøstjerner +4,45 +4,45 tang brygge drivved strandplassen lyspunkt 1:20 +4,90 +4,88 steinrenne 1:50 +4,72 lyspunkt 4,45+ 4,45+ 4,45+ +4,83 sykkelveg +4,89 5,00+ +5,14 5,14+ +4,94 +4,92 1:40 vannrenne vannkran strand fiskemottak sjøstjerner formsand kråkebolle 4,74+ +5,14 terskel benker og bord 1:20 flaggstang utvidelse P-plass nord opsjon skulptur sjøorm +4,78 lysmast +4,65 akebakke +4,84 1:40 strandsonen 1:4 +5,05 +5,45 +5,15 5,15+ HØYBREKK terasse skuk/sf solseil 5,02+ klatrenett trestubber gummidekke fallunderlag forsenkning 4,88+ 1:100 5,10+ +5,14 amfi/skøytebane +5,00 +5,35 +5,54 +5,19 5,19+ +4,86 +4,84 +4,96 benker og bord vannrenne gul asfalt 4,88+ 1:50 skuk/sf 5,35+ +4,95 HØYBREKK 4,97+ 4,95+ 5,02+ +4,92 støyskjerm +4,83 skuk/sf +4,90 +5,00 +5,14 balløkke +5,08 BOD o.k +5,10 5,02+ sykkelveg 1:50 port +4,88 5,13+ 5,08+ 5,07+ +4,97 1:100 port for brøyting dør 5,18+ støyskjerm 2,0 m AP AP AP port for brøyting Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) opsjon veg, parkering og fortau frem til til brukar Rev. Dato Lokaliseringsfigur Beskrivelse Sign. husbåt utsikten Playship - Little Ark 3 frukttrær +4,80 solbær frukttrær lyspunkt +3,70 nettinggjerde lysmast nettinggjerde støyskjerm 2,0 m +4,70 4,84+ N nettinggjerde eksisterende fylling fylling bearbeides slik at bekken fortsetter ned gjennom fyllingen inngrepsegrense eksisterende fylling Prosjekteringsgruppa LARK : ARK : Agraff AS Vis-A-Vis Nedre Ila Trondheim Tlf firmapost@agraff.no Beddingen Trondheim Tlf Fax RIE : Rådg. ing. Elektro...veien Stedet Tlf Fax RIV : Rådg. ing. Vent....veien Stedet Tlf Fax Fase AMBUDSGRUNNLAG Prosjektnr Prosjekt Sandfjæra bhg Oppdragsgiver Malvik kommune Adresse Postnr. Sted Godkjent Kontroll prosjekt Sign. Tegning Sign. Dato Dato JL Dato OH Desember 2013 Filnavn Sandfjæra Landskap.pln Tegning tittel Detaljert landskapsplan Målestokk 1:200 (A1) Tegningsnummer L20.01 Revisjon Side146

147 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Kommunestyret 43/ Sandfjæra barnehage - Finansiering Vedlegg: Sandfjæra barnehage, innstilling på valg av totalentreprenør datert u.off Sandfjæra barnehage, evaluering datert u.off A20 Planer A30 Snitt reva L20.01 Detaljert landskapsplan Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. K.sak 77/12 av , Vurdering av barnehagetomt på Sandfjæra 2. K.sak 24/13 av , Økonomiplan Reguleringsbestemmelser Sammendrag Tilbudskonkurransen omfatter detaljprosjektering, levering og bygging av Sandfjæra barnehage som skal være tilpasset 104 barn, med 56 småbarn (4 grupper på 14 barn) og 48 storbarn (2 grupper med 24 barn). De seks avdelingene samt fellesfunksjoner lokaliseres i 1. etasje, mens administrasjon og personaldel ligger i 2. etasje. Sandfjæra barnehage bygges på tomt på Sandfjæra i Hommelvik, bygget som passivhusbygg som opsjon. Prosjektene utføres som totalentreprise på grunnlag av tilbudsgrunnlag, tegninger og tekniske beskrivelser utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. BTA 1923 m 2. Finansiering av prosjektet behandles i kommunestyret den 26. mai Det tas forbehold om Kommunestyret finansierer prosjektet. Tilbyderne er gjennom annonsering i Doffin og gjennom konkurransegrunnlaget gjort oppmerksom på at framdrift og finansiering er avhengig av politiske beslutninger i Malvik kommune. Side147

148 Tilbudskonkurransen ble besvart av 8 tilbydere, hvor firmaet NCC Construction AS har levert det tilbud som er mest økonomisk fordelaktig for byggherren, og fått samlet høyest poengsum for de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget, og vinner av konkurransen. Saksopplysninger Det henvises til vedlagte planer. Planer for prosjektet er blitt behandlet i Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg, og sendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Planløsningen for bygging av Sandfjæra barnehage er resultatet av grundig og god brukermedvirkning utviklet i samarbeid med Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Samme gruppering har utarbeidet funksjonskrav og de tekniske beskrivelsene som dannet grunnlag for totalentreprisegrunnlaget som nå har vært ute på anbud. På grunnlag av kommunestyrets vedtak PS 24/13 datert , har nå Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging ved Prosjekt og Utbygging, Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende utarbeidet tilbudsgrunnlag for en Tilbudskonkurranse, og gjennomført denne. Vedlagte planer er utviklet av følgende prosjektorganisasjon: Prosjektansvarlig: Frank Johansen Prosjektleder: Wolfram Pretzsch Brukerrepresentantene: Ann Kristin Aalberg Leder i arbeidsgruppa: Gro Hovde Fiksdahl Hovedverneombud: Ellen Forseth Vaktmester: Kai-Inge Lothe Renholdsleder: Heidi Tangvoldt, Mari Eriksen Prosjekterende: Arkitektene VIS Á VIS AS v/ Mona Åsgård (ARK, PGL), Ivar Aandahl (ARK), Agraff Arkitekter v/ Oddveig Hovdenak (LARK) COWI AS Anders Karlsen (RIE) COWI AS Viggo Esbensen (RIB) COWI AS Kåre Høsflot (RIV) COWI AS Eva Anderson (RIBr) I forprosjektprosessen er det avholdt faste prosjektmøter, planarbeidsmøter hvor brukerrepresentanter, leder for arbeidsgruppen, hovedverneombud og vaktmestere har deltatt i alle møtene. Hovedverneombudet deltatt i hele planprosessen, med spesiell fokus på planlegging i forhold til personalet. Passivhusbygg Prosjektet er planlagt som passivhusbygg som opsjon, hvor standarden for lavenergibygg og passivhus NS 3701, er stilt krav til netto oppvarmingsbehov på 29,1 kwh/m² for barnehager. Beregningene for Sandfjæra barnehage oppfyller dette med god margin, da vi her har lagt oss på et netto oppvarmingsbehov på 28,2 kwh/m². Det er lagt til grunn minste anbefalte luftmengder og interne varmetilskudd for passivhus. Tilskudd fra Enova. Det blir søkt om tilskudd fra Enova. Vi har fått avslag pga. mange søknader i forbindelser med siste søknadsfrist og pga. at energiutbytte er veldig lavt pga. bruk av fjernvarme. Svar ble mottatt datert Side148

149 Enovas støtteprogrammet «Støtte til passivhus og lavernergibygg» er nå avviklet. Økonomi I gjeldende økonomiplan er det avsatt 50,0 mill. kroner i 2014 for bygging av Sandfjæra barnehage. Med bakgrunn i ovennevnte K.sak PS 24/13 datert , er prosjektet blitt videreutviklet, og har nå vært ute på anbud som en totalentreprise. I den sammenheng meldte det seg 21 interessenter, her var både privatpersoner, leverandører, underentreprenører og totalentreprenører. Totalt åtte entreprenører leverte tilbud innenfor fristen den 30. april 2014 kl , en god konkurranse og stor interesse. Tilbudsåpning: Det er som nevnt avholdt tilbudskonkurranse og ved tilbudsfristens utløp den kl var det innlevert åtte stk. komplette utfylte tilbud. Nr. Tilbyder Tilbudssum eks. mva. Tilbudssum inkl. mva. 1 Trygge Barnehager AS , ,- 2 Aasen Bygg As , ,25 3 Ruta Entreprenør AS , ,- 4 Teknobygg Anlegg AS , ,- 5 Veidekke Entreprenør AS , ,- 6 Betonmast AS , ,- 7 NCC Construction AS , ,- 8 Hent AS , ,- Vurdering av innkomne tilbud og valg av entreprenør behandles for Sandfjæra barnehage av Formannskapet i egen sak. Vurdering Kostnader Rådmannen registrerer at mottatte tilbud ble vesentlig dyrere enn først kalkulert og synliggjort gjennom økonomiplan av Dette skyldes hovedsakelig to forhold: økning i antallet barnegrupper. Opprinnelig (i budsjettet) var det antatt at fire grupper var tilstrekkelig, men behov er nå seks grupper. I tillegg er det konstatert at grunnforholdene er dårlig slik at det blir nødvendig med pælefundamentering. Det beløpet er kostnadsberegnet til ca. 5,1 mill. kroner inkl. mva. Byggene blir bygd som Passivhusbygg med grunnlag i NCC Construction AS sitt tilbud av Totalt utgjør prisstigning i byggeperioden av entreprenør og nevnte oppgaver ca. 2,5 mill. kroner inkl. mva. Honorar for arkitekten og landskapsarkitekten er ikke inkludert i tilbudene, og kommer i tillegg. Det er ca. 1,5 mill. kroner inkl. mva. Kostnader til dette er inkludert i generelle kostnader. Byggene blir bygd som Passivhusbygg (som er anbefalt) med grunnlag i NCC Construction AS sitt tilbud av Kostnader er ca. 1,68 mill. kroner inkl. mva. Side149

150 Pris for prisstigning frem til overlevering er tatt med i prosjektet. Totalt utgjør prisstigning i byggeperioden av entreprenør ca. 1,0 mill. kroner inkl. mva. Nedenfor er satt opp prosjektkostnader for bygging av Sandfjæra barnehage inkl. uteområder. Bygget blir bygd som passivhusbygg med grunnlag i entreprenør NCC Construction AS sitt tilbud av Budsjett Huskostnader kr ,- Utomhusarbeider kr ,- Entreprisekostnad kr ,- Generelle kostnader kr ,- Byggekostnad kr ,- Spesielle kostnader kr ,- Reserver/prisstigning/marginer kr ,- Budsjettramme inkl. mva. kr ,- I huskostnaden inngår alle bygningskostnader inkl. heis, alle fag unntatt utomhusarbeider. I generelle kostnader inngår, prosjektering, prosjekt- og byggeledelse, kopiering, ansvarsforsikring, gebyrer osv. I de spesielle kostnader inngår merverdiavgift, byggelånsrenter, grunnundersøkelser, reguleringskostnader, inventar og utstyr. Ut fra disse beregningene regner Rådmannen med følgende kostnader: Finansiering: Brutto prosjektkostnad kr ,- Momskompensasjon ca. kr ,- Kapitalbehov, lån kr ,- I gjeldende økonomiplan for perioden er det avsatt 50,0 mill. kroner i 2014 til kommunal egenfinansiering av Sandfjæra barnehage. Ut fra foreliggende kostnader i denne saken vil avsatte midler ikke være tilstrekkelig. Rådmannen synes det er bekymringsfullt at samlet kostnader etter innhentet anbud ble vesentlig dyrere enn avsatt i økonomiplanen. Når en ser på mottatte tilbud så varierer disse inkl. moms fra kr. 55 mill. til kr. 63 mill. slik at samlet sett er nok dette den kostnaden som ligger i markedet i dag. Det er behov for et større låneopptak. Årlige kostnader: Driftskonsekvenser I henhold til lov om offentlige anskaffelser skal statlige, kommunale og fylkeskommunale organer ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelser. Rådmannen har derfor i tabellen nedenfor beregnet livssykluskostnadene som årskostnader. Årskostnader er summen av kapital og FDV-kostnader. Tabellen nedenfor angir årskostnader (husleie) første driftsår og årskostnadene i prosjektet er beregnet med grunnlag i prinsipper og føringer gitt av kommunestyret. Årlig husleie vil kunne avvike noe fra beregnet årskostnad beroende på til enhver tid gjeldende avdragstid på lån og låneandel i finansieringen. Side150

151 Årskostnaden er beregnet ut fra dagens kostnader, i realiteten blir kostnaden ikke større enn den kostnaden som allerede er i dag. (Alle tall er oppgitt i hele kr, avrundet) Bygg Kapitalkostnader* FDV- Årskostnader Kostnader** Barnehage, passivhusbygg *. Kapitalkostnadene er beregnet med grunnlag i prosjektkostnadene med fratrukket momskompensasjon Investeringene avskrives over 40 år med en rentekostnad på 4 %. ** Som FDV-kostnader er normtall for bransjen og egne erfaringstall benyttet. Som det fremgår er det kapitalkostnadene som er dominerende for årskostnadene, og renteutviklingen vil være avgjørende for hvor stor økonomisk belastning Sandfjæra barnehage vil bli for kommunen. Her er det regnet med en annuitetsrente på 4 %. Ved låneopptak vil prosjektet betegnes som en klimavennlig investering (Passivhusbygg) og kommunen har mulighet til å nytte ordningen til Kommunalbanken om grønn rente. Grønn ptrente ligger 0,10 % lavere enn den ordinære pt- renten i Kommunalbanken. Prosjektet er blitt vesentlig dyrere enn tidligere antatt. Dette bekymrer rådmannen. Ut fra en samlet vurdering vil allikevel rådmannen på bakgrunn av framlagte opplysninger og konklusjoner samt behov for nye (flere) barnehageplasser anbefale at prosjektet gjennomføres som planlagt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner at den totale budsjettrammen for prosjektet settes til 84,2 mill. kroner inkl. mva., hvorav kapitalbehov/lån på 71,7 mill. kroner, økt kommunal finansiering innarbeides i økonomiplan for Side151

152 1 2 3 F E UTE Overdekket uteplass 42,3 m D C B A nedløp UTE Snekkerbod 12,4 m Personal 1602 WC 4,2 m2 2,0 m Tørk 5,7 m2 2 3 Fasade Vest Bod nord 7 Bod sør nedløp 1607 Lite lekerom 13,9 m Grovgard 20,8 m2 UTE Uteleker 25,4 m Vrimle skoknagger 12,0 m Fingarderobe 24,9 m Stort lekerom 39,5 m2 3 UTE Sykkel-P 12,4 m2 nedløp 1609 WC stell UTE WC 8,0 m2 1,7 m2 skap ovn hs 4 oppv mask 1512 Felles kjøkken 24,8 m UUWC 6,4 m Lager 3,6 m2 UTE Vaktmester 23,3 m EL UF 0,5 m Lager skap 4,9 m Gang 17,4 m2 6 Bod øst Stort lekerom 39,5 m WC stell 8,0 m2 Snitt C Snitt D I K L M N O P Q R S 4 Fasade Sør T U V W skoknagger 1501 Grovgard 20,8 m2 J Vrimle 8,2 m2 18 x 200 = utevann 6 Kjøreport Fingarderobe 25,3 m WC 1503 Personal 2,0 m2 4,2 m2 nedløp 1504 Tørk 5,7 m2 4 utevann nedløp nedløp Snitt B Snitt B Lite lekeorm 18,0 m Gang 12,0 m Storkjøkken 24,6 m2 nedløp 1402 WC 1,9 m2 nedløp 1302 WC 1,9 m WC 2,0 m2 nedløp 1102 WC 2,0 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Grovgard 18,3 m Sanserom 13,8 m2 buldrevegg 1709 Tørrlager 5,0 m Kjøleager 5,3 m2 UTE Vaktmester 4,2 m2 buldrevegg 1712 Renhold 16,1 m Verksted 19,6 m2 skoknagger 1405 Stort lekerom 27,5 m Felles kjøkken 17,8 m Personal 4,2 m Personal 4,2 m Stort lekerom 27,5 m2 skoknagger skoknagger 1205 Stort lekerom 27,5 m Felles kjøkken 17,8 m Personal 4,2 m2 skoknagger 1707 Lager 5,4 m2 ovn hs oppv mask oppv mask ovn hs 1105 Stort lekerom 27,5 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Tørk 5,7 m Felles allrom 67,6 m Samtale 6,5 m2 skap 1313 UUWC 5,5 m2 skap skap 1113 UUWC 5,5 m2 skap 1410 Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Vrimle 10,4 m Snitt A 11 åpent opp 1703 Vrimle 27,2 m EL tele Snitt A 0,9 m Gang EL UF 0,3 m2 13,7 m2 Garderobenisje 1714 UUWC 7,0 m Gang EL UF 13,7 m2 0,3 m Lager 6,1 m Varmesentral 15,4 m WC stell 8,3 m Gang 5,0 m WC stell 8,3 m Lager 6,1 m Lager 6,1 m WC stell 8,3 m Gang 5,0 m WC stell 8,3 m Lager 6,1 m Lager 20 x 180 = Heissjakt Heis 6,2 m Fingarderobe 22,8 m Fingarderobe 22,8 m Fingarderobe 22,8 m2 7,0 m VF trapp 9,3 m Fingarderobe 22,8 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m Lite lekerom 12,5 m2 nedløp 1717 EL HF 3,7 m2 14 nedløp nedløp nedløp Hovedinngang 1 Fasade øst G H I J K L M N O SYKKEL-P Snitt C P Q Snitt D R S T U V W SØPPEL UUP P P P P P P P P P P P P P P P P P P P 8 9 P 10 P Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 1. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-01 Side152

153 1 2 3 F E D C B A 1 5 Bod nord 2 3 Fasade Vest Bod øst 4 I 5 J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S 4 Fasade Sør T U V W 18 x 200 = ovn hs 2004 Møte 13,9 m Styrer 15,1 m Samtale 8,3 m Driftskontor 10,2 m Kopi lager 10,5 m Møte stille 15,5 m2 oppv mask Personalrom 47,9 m Gang vrimle 36,8 m Arbeidsrom 45,2 m2 10 Snitt B Snitt B 2021 EL UF 0,4 m2 Automatikk Snitt A 2002 Vrimle 20,4 m UUWC 5,2 m UUWC 5,2 m2 11 åpent ned Snitt A 2014 WC 2,6 m Garderobe 12,8 m Garderobe 18,3 m WC 2,6 m Ventilasjon 67,6 m Dusj 3,6 m Dusj 3,6 m x 180 = Trappegang 6,2 m2 Heis Fasade øst G H I J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S T U V W 7 Bod sør Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 2. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-02 Side153

154 G H I J K L M N O P Q R S T U V W Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje Kote: 5,200 +5,20 +5,20 1. Etasje 1. Etasje G H I J K L M N O P Q R S T U V W 1:200 Snitt A W V U T S R Q P O N M L K J I H G Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje W V U T S R Q P O N M Kote: 8,800 Kote: 5,200 L K J I H G +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1:200 Snitt B Kote: 13,000 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje Kote: 5, ,20 1. Etasje :200 Snitt C ,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje ,20 1. Etasje :200 Snitt D Status: Forprosjekt A Kompakte yttertak. MÅ MÅ Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Snitt rev A Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A30-01 Side154

155 1:50 1:15 +5,19 Tegning tittel Detaljert landskapsplan Tegningsnummer L20.01 Revisjon Alle rettigheter tilhører utførende for prosjektering, Agraff AS. Kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke rundkjøring opsjon +4,90 Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) rips Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) A2 A2 nettinggjerde port hvitrips stikkelsbær RRG RRA port nettinggjerde +3,48 solbær RU HL 3,65+ RN klatreplanter PI skuk/sf 3,65+ RRG hvitrips RN 3,76+ sykkelveg grus 3,80+ RRA rips solbærpil 3,85+ grus 1:50 1:16 4,10+ 4,00+ liggende tømmerstokker 1:100 4,30+ grus 1:20 +4,25+4,55 4,15+ +4,55 1:15 Hinderløype- Sik-holz- Northen lights 1:6 1:12 +4,50 4,80+ +4,50 4,55+ +4,85 +5,02 sykkelstativ 4,85+ støtsand storgatestein +5,18 4,85++4,85 +3,87 +4,55 +5,18 +5,06 +5,08 +4,85 5,14+ +4,55 port 1:50 5,18+ +5,10 5,08+ 5,05+ 5,18+ +5,18 vannrenne +5,06 +5,12 +5,15 +5,18 1:20 +5,11 5,10+ +5, ,79 5,18+ 1:50 stålkant klatrevegg HC EL EL +5,02 +5,00 1:50 uttak el og motorvarmer 5,11+ 5,08+ skuk/sf +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ +5,15 5,15+ +5,18 5,18+ skjæret klatreleker 5,10+ +5,05 +5,10 +5,08 1:50 skuk/sf 5,04+ +5,04 effektbelysning "fyrtårn" +4,96 +5,00 HØYBREKK 1:100 storgatestein +4,05 +4,86 +5,11 1:50 1:100 1:100 5,11+ HØYBREKK +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ 5,04+ +5,04 +5,18 5,18+ 5,16+ 5,08++5,10 5,05+ +5,08 +5,08 A1 A1 frukthagen frukttrær +4,05 +3,85 +4,05 +4,25 +4,45 matjord grønnsakshage matjord 4,15 matjord 4,35 formsand sløyebenk STOP hinderløype skiferheller lysmast terasse avfall BARNEHAGE o.k +5,2 10 løvfellende trær fugleredehuske hengekøye støtsand +5,02 benker og bord gummidekke mini tørrfiskhjell 1:50 løvfellende trær løvfellende trær skråning lyspunkt terasse krøllgress +4,74 +4,72 lyspunkt vannlek bro 1:50 terskel 4,20+ +4,20 4,74+ 4,72+ lyspunkt lyspunkt skråning vannrenne tang 1:20 1:20 gummidekke benker og bord +4,45 sjøstjerner +4,45 +4,45 tang brygge drivved strandplassen lyspunkt 1:20 +4,90 +4,88 steinrenne 1:50 +4,72 lyspunkt 4,45+ 4,45+ 4,45+ +4,83 sykkelveg +4,89 5,00+ +5,14 5,14+ +4,94 +4,92 1:40 vannrenne vannkran strand fiskemottak sjøstjerner formsand kråkebolle 4,74+ +5,14 terskel benker og bord 1:20 flaggstang utvidelse P-plass nord opsjon skulptur sjøorm +4,78 lysmast +4,65 akebakke +4,84 1:40 strandsonen 1:4 +5,05 +5,45 +5,15 5,15+ HØYBREKK terasse skuk/sf solseil 5,02+ klatrenett trestubber gummidekke fallunderlag forsenkning 4,88+ 1:100 5,10+ +5,14 amfi/skøytebane +5,00 +5,35 +5,54 +5,19 5,19+ +4,86 +4,84 +4,96 benker og bord vannrenne gul asfalt 4,88+ 1:50 skuk/sf 5,35+ +4,95 HØYBREKK 4,97+ 4,95+ 5,02+ +4,92 støyskjerm +4,83 skuk/sf +4,90 +5,00 +5,14 balløkke +5,08 BOD o.k +5,10 5,02+ sykkelveg 1:50 port +4,88 5,13+ 5,08+ 5,07+ +4,97 1:100 port for brøyting dør 5,18+ støyskjerm 2,0 m AP AP AP port for brøyting Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) opsjon veg, parkering og fortau frem til til brukar Rev. Dato Lokaliseringsfigur Beskrivelse Sign. husbåt utsikten Playship - Little Ark 3 frukttrær +4,80 solbær frukttrær lyspunkt +3,70 nettinggjerde lysmast nettinggjerde støyskjerm 2,0 m +4,70 4,84+ N nettinggjerde eksisterende fylling fylling bearbeides slik at bekken fortsetter ned gjennom fyllingen inngrepsegrense eksisterende fylling Prosjekteringsgruppa LARK : ARK : Agraff AS Vis-A-Vis Nedre Ila Trondheim Tlf firmapost@agraff.no Beddingen Trondheim Tlf Fax RIE : Rådg. ing. Elektro...veien Stedet Tlf Fax RIV : Rådg. ing. Vent....veien Stedet Tlf Fax Fase AMBUDSGRUNNLAG Prosjektnr Prosjekt Sandfjæra bhg Oppdragsgiver Malvik kommune Adresse Postnr. Sted Godkjent Kontroll prosjekt Sign. Tegning Sign. Dato Dato JL Dato OH Desember 2013 Filnavn Sandfjæra Landskap.pln Tegning tittel Detaljert landskapsplan Målestokk 1:200 (A1) Tegningsnummer L20.01 Revisjon Side155

156 Arkiv: Q84 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Olav Bidtnes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Skiltplan for Svebergvegen Vedlegg: L 01 Skiltplan for Svebergvegen L 02 Skiltplan for Svebergvegen L 03 Skiltplan for Svebergvegen Høringsbrev til Lensmann i Malvik - Skiltplan for Svebergvegen Hørings-svar fra Lensmann i Malvik - Skiltplan for Svebergvegen Saksopplysninger I forbindelse med åpning av tunnelen på Svebergvegen, er det behov for revidert skilting for fartsregulering på Svebergvegen, fra Svebergmarka fram til Malviksentret. Det er eksisterende fartsgrense 40 km/t i Svebergmarka, og fartsgrense 30 km/t-sone ved Malviksentret. Ber om at Formannskapet fatter vedtak for fartsregulering iht. skiltplan L 01, L 02 og L 03. For øvrig skilting som er vist på vedlagte skiltplaner er Regionsvegkontoret skiltmyndighet. Fartsregulering på Svebergvegen, Svebergmarka Malviksentret, iht. skiltplan for Svebergvegen. Vurdering Foreslått fartsregulering vil gi en helhetlig regulering på strekningen og forbedre trafikksikkerheten. Rådmannens innstilling Det fattes vedtak iht. skiltplan L 01, L02 og L03 for fartsregulerende skilt. Fra Svebergmarka mot tunnel, blir det 30 km/t sone som starter 80 m nord for tunnel. Pos. nr. 1 og 2 på skiltplan L 01. Etter passering av avkjøring til Bjørnmyra og busslomme, skiltes opp til 40 km/t. Pos. nr. 8 og 9 på skiltplan L 02. Fartsgrense 40 km/t går fram til eksisterende fartsgrense-sone 30 km/t vest for Malviksentret. Pos. nr. 12 og 13 på skiltplan L 03. Fartsgrense 40 km/t gjentas i pos. nr. 10 og 11. Side156

157 Side157

158 B Endringer etter kommentarer fra Malvik kommune EOV RHO RHO A Arbeidstegning EOV RHO RHO Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Linje Profil TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status MBN Filnavn 1:500 L 01 B Side158

159 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Svebergveien TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status L MBN Filnavn 1:500 Side159

160 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Svebergveien TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status L MBN Filnavn 1:500 Side160

161 Side161

162 Bidtnes Olav Fra: Per Helge Valen Sendt: 26. november :17 Til: Bidtnes Olav Kopi: Svein Erik Gjølmesli Emne: SV: Høring-Skiltplan Svebergvegen, tunnel - Malvik senter Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Kategorier: Følg opp Flagget Rød kategori Politiet har sett på forslaget om skilting og har ingen innvendinger til foreslått skilting og hastighet på denne vegen. Per Helge Vold Valen kst. lensmann Fra: Bidtnes Olav [mailto:olav.bidtnes@malvik.kommune.no] Sendt: 11. november :16 Til: Svein Erik Gjølmesli; Per Helge Valen Kopi: Reitan Marianne Emne: Høring-Skiltplan Svebergvegen, tunnel - Malvik senter Hei Sør Trøndelag Politidistrikt Malvik Lensmannskontor Øyavegen Hommelvik Høring: Skiltplan for Svebergvegen, tunnel til Malvik senter Vedlagt er vår hørings forespørsel vedr. ovennevnte skilting. Som Deres høringssvar kan De svare på denne e post. Med vennlig hilsen Olav Bidtnes FDV-Kommunalteknikk Mobil: E-post: mailto:olav.bidtnes@malvik.kommune.no 1 Side162

163 Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Kommunestyret 47/ Maxboeiendommen- Havnevegen 17 - Erverv Vedlegg: Intensjonsavtalen Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Saken gjelder inngått intensjonsavtale med siktemål å kjøpe Havnevegen 17 - Maxbo Hommelvik gnr/bnr 57/283 (Maxboeiendommen). I forslag til ny sentrumsplan for Hommelvik som nå ligger ute til høring er «Maxbotomta» foreslått avsatt til offentlig formål. Hommelvik skole har i dag ca 370 elever. Dagens skoletomt gir ikke store muligheter for utvidelse. Kommunestyret vedtok i 2010 å kjøpe Havneveien 13 med sikte på en framtidig skoleutvidelse. Befolkningsprognosene viser at det i Hommelvik skolekrets vil ha dobbelt så mange skolebarn i 2040 som det er i dag. Med utgangspunkt i dette har ordfører hatt drøftinger med daglig leder for Maxbo Hommelvik med sikte på å erverve eiendommen. Det er inngått en intensjonsavtale som vedlegges saken. Vurdering Dagens barneskoletomt i Hommelvik har små utvidelsesmuligheter. Med tanke på en fremtidig skoleutvidelse kjøpte kommunen i 2010 naboeiendommen Havneveien 13. Maxbo Hommelvik leier i dag eiendommen til lagerbygg. Med utgangspunkt i framtidige prognoser mener rådmannen det er viktig å sikre seg ytterligere arealer. Eiendommen hvor Maxbo Hommelvik holder til er i forslag til ny sentrumsplan avsatt til offentlig formål. Rådmannens innstilling Med bakgrunn i inngått intensjonsavtale gis ordfører fullmakt til å fremforhandle en avtale for kjøp av Maxboeiendommen gnr/bnr 57/283. Avtalen skal bygge på inngått intensjonsavtale og skal vedtas av kommunestyret. Side163

164 Side164

165 Side165

166 Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/ Kommunestyret 46/ Eiendomsskatt - diverse bestemmelser Vedlegg: Deler av loven om eiendomsskatt Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Saken omhandler: - Fritak for eiendomsskatt - Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt - Terminer 2014 Kommunestyret vedtok i møte 16.desember 2013 blant annet følgende; «- Malvik kommune innfører eiendomsskatt på 2 promille på alle boliger, hytter, verker og bruk i hele Malvik kommune. - Eiendommer som eies av stiftelser, lag og foreninger eller institusjoner som gagner kommunen kan søke om fritak. Vedtektene for takseringsarbeidet vedtas i Kommunestyret i egen sak januar 2014». Eiendomsskatteloven 5 I lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) er det i 5 fastsatt hvilke eiendommer som skal ha fritak. Eiendommer som omfattes av lovens 5 gis obligatorisk fritak og trenger ikke søke. Det er blant annet eiendommer som tilhører kommunen, og enkelte kategorier av statlige eiendommer. Kirker samt eiendommer som drives aktivt som landbruk og skogbruk. Med hensyn til landbruks- og skogbrukseiendommer gjelder ikke fritaket for våningshus med tomt (1da). Eiendomsskatteloven 7 Eiendomsskattelovens 7 åpner opp for at kommunestyret kan gi helt eller delvis fritak for enkelte andre typer eiendommer. Dersom kommunestyret velger å gi fritak etter 7 er det viktig Side166

167 at hensynet til likebehandling i varetas på en god måte. Med andre ord, det må ikke være usaklige forskjeller i behandlingen av likeartede eiendommer. Forutsetningen for et slikt fritak er at den aktivitet som skjer på nevnte eiendom er til gagn for kommunen (innbyggerne) og at det drives nonprofitt. Typiske eksempler her vil være idrettsklubber og andre lag og foreninger som driver nonprofitt. Lovparagrafen har følgende ordlyd (sitat): Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Beslutningene som fritak etter 7 er årlige vedtak som normalt gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende år. Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt I henhold til eiendomsskatteloven 28 er det to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis; - det må foreligge «særlige grunner» og - disse særlige grunnene må gjøre det «særlig urimelig» om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter kan få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Det er som utgangspunkt ingen som har rett på nedsettelse eller ettergivelse. Avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Skatteytere som for eksempel er kommet i økonomiske vanskeligheter fordi vedkommende har fått lavere inntekt på grunn av sykdom, arbeidsledighet samt at vedkommende ikke har formue kan søke om nedsettelse eller ettergivelse. Departementet uttaler her at det er grunn til å understreke at nedsettelse eller ettergivelse av rettferdighetsgrunner bare bør gjøres unntaksvis. Det kan være nok for skatteyteren at skattekreveren går med på betalingsutsettelse etter eiendomsskatteloven 25. annet ledd. Ingen personer eller grupper personer kan gis fritak på generelt grunnlag. Ved slike vurderinger og på bakgrunn av mottatt søknad må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Likhetsprinsippet er et såkalt allment rettsprinsipp. Det må søkes for hvert år. Eiendomsskatteloven 28 bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Avgjørelsen kan ikke delegeres til andre organer, men formannskapet kan treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre. Terminer For 2014 tilrår rådmannen at eiendomsskatten samordnes slik at de utsendes samtidig med de andre kommunale avgifter. For 2014 i to terminer, august + oktober. Dette gjøres via faktureringstjenester for kommunene i Værnesregionen. Side167

168 Vurdering Kommunestyret har vedtatt innføring av eiendomsskatt for inndekking av pågående og fremtidig byggeprosjekter. I den forbindelse er det nødvendig å klargjøre noen forhold. Eiendomsskatteloven 5 har bestemmelser om hvilke eiendommer som skal ha fritak og som ikke er søknadspliktig. Når det gjelder Eiendomsskatteloven 7 vil rådmannen tilrå at det vedtas å gi fritak etter eiendomsskatteloven 7a. Eiendommer som fyller vilkårene etter 7a og som drives som nonprofitt gis fritak (jfr. liste under). Rådmannen anbefaler at det for følgende eiendommer gis fritak; Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger Bedehus / Kirkestuer Idrettsanlegg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmennheten Private barnehager. Gjelder kun barnehagedelen Betania Malvik (helse- og skolevirksomheten) Jøssåsen landsby Rådmannen tilrår at fritaket gjelder kun de aktuelle byggene. Resten av eiendommen skattlegges. Fritaket gjelder så lenge vilkårene er oppfylt samt at aktiviteten drives nonprofitt. Kommunestyret har myndighet til å ta stilling til hvilke eiendommer som skal få fritak etter eiendomsskattelovens 7. I dette ligger et krav til at utøvelse av myndighet ligger innenfor eiendomsskattelovens rammer, og at det forutsettes likebehandling ivaretas ved at like tilfeller behandles likt. Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Som nevnt under saksopplysninger er det to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne nedsettes eller ettergis. Det må foreligge særlige grunner og disse grunnene må gjøre det særlig urimelig om hele eiendomsskatten skal innkreves. Slik rådmannen har forstått føringene i eiendomsskatteloven (viser her blant annet til KS eiendomskatteforum`s veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt ajourført desember 2009) skal det svært mye til før en skatteyter kan få medhold i at skatten settes ned eller ettergis. Det er formannskapet som fatter vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Det skal gjøres individuelle vurderinger. Ingen personer eller grupper personer kan få fritak på generelt grunnlag. Ved slike vurderinger og på bakgrunn av mottatt søknad må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Likhetsprinsippet er et såkalt allment rettsprinsipp. Det må søkes for hvert år. Terminer Rådmannen tilrår at eiendomsskatten for 2014 samordnes med de andre kommunale avgiftene og innkreves sammen med de siste to terminene. For 2014 betyr dette termin utsendt i august og oktober. Side168

169 Rådmannens innstilling Fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven 7a) Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Følgende eiendommer gis fritak; Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger Bedehus / Kirkestuer Idrettsanlegg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmennheten Private barnehager. Gjelder kun barnehagedelen Betania Malvik (helse- og skolevirksomheten) Jøssåsen landsby Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. For personer som søker om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt er det formannskapet som fatter vedtak jfr Eiendomsskatteloven 28. Terminer. Eiendomsskatten for 2014 utskrives i to terminer august og oktober. Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/ Kommunestyret 50/ Ny samarbeidsavtale med Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) i Sør-Trøndelags deltakerkommuner Vedlegg: Vedlegg 1 - Samarbeidsavtale IUA Sør-Trøndelag region Vedlegg 2 - Vedtekter IUA Sør-Trøndelag region Vedlegg 3 - Referat IUA årsmøte Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Beredskapsstyret i IUA har lagt frem sak for sine deltakerkommuner om ny organisering på årsmøtet 30. april 2014, se vedlegg 3. Dette skyldes at nåværende organisering hittil ikke har vært iht. gjeldende lovverk. Ny organisering innebærer at eksisterende samarbeidsavtale sies opp, dernest vedtas ny samarbeidsavtale og nye vedtekter iht. kommuneloven 27 om interkommunalt samarbeid. Bakgrunn Opprettelsen av IUA Sør-Trøndelag startet med en prosess i 1994 som endte med etablering i På bakgrunn av etableringen ble det utarbeidet en samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert i samsvar med forurensingsloven og i samsvar med anbefalinger og retningslinjer fra Miljødirektoratet (tidligere SFT). Ved opprettelsen fikk Trondheim kommune tildelt et hovedansvar, og har siden den gang blitt sett på som en administrasjonskommune for IUA. Region IUA Sør-Trøndelag omfatter i dag samtlige kommuner i fylket, fire kommuner i Nord- Trøndelag og en i Hedmark, totalt 30 kommuner. Ved etablering av det kommunale ansvarsområdet ble det konkludert med at Trondheim kommune ved Trondheim Brannvesen hadde nødvendig kompetanse og ble som følge av dette det utførende organ for utvalget. Behov for ny samarbeidsavtale og vedtekter Side173

174 Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av 3 kommuner fra ; Malvik, Klæbu og Trondheim. Ved overgang til TBRT IKS fulgte sekretariatsoppgave og regnskap for IUA med inn i selskapet. Samarbeidsavtalen fra 1996 angir ingen formell selskaps- eller organisasjonsmodell. Selskapets vedtekter fra 2012, kapittel 1 pkt. 1.1, sier at kommunen delegerer sine plikter gjennom kommuneloven kapittel 5. Vedtektene oppfyller imidlertid ikke vilkårene i kommuleneloven kap. 5, jfr. 27. Her heter det at kommunestyret i de respektive deltakerkommuner selv skal opprette og tildele avgjørelsesmyndighet til et samarbeid om interkommunalt styre. Vedtektene, vedtatt på årsmøtet 2012, er dermed sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å etablere samarbeid iht. kommuneloven. Gjeldende samarbeidsavtale 2 og vedtekter pkt. 1.2 VIII sier følgende: Avtalen er ikke tidsavgrenset. Den kan sies opp etter vedtak i formannskap/kommunestyre. Oppsigelsestiden er 6 måneder, og oppsigelsen virker fra 1. januar påfølgende år. Avtalen kan reforhandles dersom en av kommunene (formannskap/kommunestyre) krever det. Teksten med hensyn til oppsigelse av samarbeidsavtalen er uklar, men en tolkning av teksten åpner for at man kan akseptere kortere oppsigelsesfrist, og at ny samarbeidsavtale og vedtekter er gjeldende fra gjennom det foreslåtte vedtak. Denne tolkningen av eksisterende samarbeidsavtale vil verken ha økonomiske eller andre konsekvenser. Trondheim kommune har bistått med utarbeidelse av ny samarbeidsavtale og vedtekter (se vedlegg 1 og 2). Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i beredskapsstyret. Vurdering: Det tilrås at Malvik kommune vedtar ny samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet i IUA, med virkning fra Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale og vedtar ny samarbeidsavtale for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik den fremgår av saken og dets vedlegg Kommunestyret vedtar nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Side174

175 AVTALE OM OPPRETTELSE OG DRIFT AV IUA SØR-TRØNDELAG REGION I SAMSVAR MED KOMMUNELOVENS 27 OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID 1. Avtalens formål I henhold til lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 er det etablert et interkommunalt utvalg mot akutt forurensing innenfor deltakerkommunenes grenser for region Sør-Trøndelag. IUA Sør-Trøndelag region etableres i henhold til kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid. IUA Sør-Trøndelag region skal utføre de tjenester som pålegges i henhold til og i samsvar med vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region. Vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region følger som vedlegg 1 til denne avtale. 2. Deltakerkommuner Følgende kommuner er i samsvar med denne avtale tilknyttet IUA Sør-Trøndelag region: Agdenes Meldal Roan Bjugn Melhus Røros Frosta Meråker Selbu Frøya Midtre Gauldal Skaun Hemne Oppdal Snillfjord Hitra Orkdal Stjørdal Holtålen Os Trondheim Klæbu Osen Tydal Leksvik Rennebu Ørland Malvik Rissa Åfjord 3. Organisering IUA Sør-Trøndelag region organiseres i henhold til bestemmelsene vedrørende organisering slik de fremgår av vedtektene, se vedlegg Forpliktelser Deltakerkommunene er forpliktet til å bære sin andel av kostnadene med IUA Sør- Trøndelag region i henhold til denne avtale og vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region slik de fremgår av vedlegg 1. Side175

176 5. Vedtekter Vedtektene som følger som vedlegg 1 til denne avtale er bindende for deltakerkommunene. 6. Årsmøtet Det skal hvert år gjennomføres et årsmøte der ordføreren, eller den man bemyndiger i kommunen deltar. Kostnadene for selve årsmøtet dekkes av IUA Sør-Trøndelag region. Den enkelte kommune dekker selv reise- og oppholdsutgifter. 7. Økonomi Utgifter til drift og etablering av IUA Sør-Trøndelag region fordeles på samtlige medlemskommuner i henhold til folketall. Regnskapet skal revideres av godkjent revisjonsselskap. 8. Ikrafttreden Denne avtale trer i kraft ved godkjenning av avtalen med vedtekter i det enkelte kommunestyre. Side176

177 Vedtekter for IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) Kap. I Generelt 1.1 Navn og formål Samarbeidet om forurensingsberedskapen i Sør-Trøndelag kalles IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing). Formålet med samarbeidet er å ivareta deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha beredskap mot akutt forurensing. Samarbeidet skal gi deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap. 1.2 Beskrivelse av samarbeidet og lovgrunnlaget (rettslig status) IUA Sør-Trøndelag region er opprettet i medhold av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27. Deltakerkommunene har delegert sin beredskapsplikt etter forurensingsloven 47 til IUA Sør- Trøndelag region. Delegasjonen fritar ikke kommunene fra den lovfestede plikten til å ha en beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i egen kommune. Delegasjonen innebærer at årsmøtet i IUA Sør-Trøndelag region skal forvalte samarbeidet på vegne av kommunene, herunder fastsette størrelsen på tilskudd fra kommunene. 1.3 Funksjonelt virkeområde IUA Sør-Trøndelags funksjonelle virkeområde er å: Påse at kompetansen er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig utdannelse og får muligheter til å utvikle seg slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Påse at utstyrsressursene er tilstrekkelige, herunder å foreta innkjøp av nødvendig utstyr innenfor rammene satt på årsmøtet. Påse at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA, og at denne revideres ved behov minst hvert 2. år. Administrere møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter, samt planlegge og gjennomføre dette etter behov. 1.4 Administrativ plassering og virkeområde IUA Sør-Trøndelag kjøper administrative tjenester og ressurser fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Virkeområdet innbefatter vassdrag og sjøområder inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Beredskapsog aksjonsplikten gjelder innenfor de vanlige kommunale grenser. 1.5 Ikrafttreden Denne vedtekts ikrafttreden skjer ved partenes godkjenning av samarbeidsavtalen i det enkelte kommunestyre. Side177

178 1.6 Endring av vedtektene Vedtektene kan endres av årsmøtet med alminnelig flertall. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av en eller flere av deltakerkommunene, eller styret. Forslag til endringer må være innsendt til styret senest fire uker før årsmøtet. 1.7 Oppløsning, uttreden og oppsigelser Samarbeidet kan oppløses ved vedtak fattet med 2/3 flertall av årsmøtet. Fra vedtak om oppløsning fattes fortsetter samarbeidet i ett 1 år før det avvikles. Beslutning om oppløsning skal umiddelbart meddeles skriftlig til Miljødirektoratet. Når samarbeidet er besluttet oppløst sørger styret for at det blir satt opp en balanse med henblikk på avvikling. Alt fellesutstyr skal takseres av to takstmenn som styret oppnevner. Fellesutstyret skal selges til markedspris. Samarbeidets netto midler fordeles deretter til den enkelte kommune i forhold til innbyggertall. Dersom en kommune ønsker å tre ut av samarbeidet gjøres dette med ett års skriftlig varsel. Kommunen må samtidig orientere Miljødirektoratet om sitt ønske om å tre ut av samarbeidet. Innbetalte midler vil ikke bli refundert. 1.8 Tvist Tvist om forståelsen av disse vedtektene skal søkes løst i minnelighet mellom partene. I tilfelle enighet ikke oppnås skal tvister løses ved voldgift. Voldgiftsretten består av 3 medlemmer. Hver av partene oppnevner ett medlem hver, og velger det tredje medlem i fellesskap. Oppnås det ikke enighet om oppnevnelse av det felles medlem, oppnevnes denne av Sorenskriveren i Sør-Trøndelag tingrett. Voldgiftsdommen er endelig bindende for partene. For øvrig gjelder Tvistemålsloven kapittel 32. Kap. II Administrative forhold 2.1 Årsplaner og årsberetninger Styret skal sørge for at det utarbeides en plan for neste års drift, inkludert budsjett og årsberetning som gir et riktig bilde av forrige års drift. 2.2 Regnskap og revisjon Årsmøtet for IUA Sør-Trøndelag region vedtar regnskapet og overføring til/fra IUA s disposisjonsfond. Bruk av innestående midler på disposisjonsfondet gjøres etter vedtak på årsmøtet eller når slik bruk ligger som en forutsetning i budsjettarbeidet. Regnskapstjenesten og revisjon anskaffes eksternt. 2.3 Kvalitetssikringssystem IUA Sør-Trøndelag region skal ha et internkontrollsystem og et kvalitetssystem som er tilpasset de oppgaver som skal utføres. Side178

179 Kap. III Organisatoriske forhold 3.1 Årsmøte Øverste myndighet i IUA Sør-Trøndelag region er årsmøtet, som skal være sammensatt av én representant fra hver av de deltakende kommuner. Hver representant har en stemme. I tillegg inviteres representanter fra Politiet, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Sivilforsvarskrets, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Trondheim Interkommunale havn IKS, Kystverket og representanter for oljeselskap og industri. Inviterte møtedeltakere har kun talerett. Ordinært årsmøte skal avholdes innen utgangen av april hvert år. Det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte når en av representantene krever det. Årsmøtet velger selv møteleder og 2 representanter til å underskrive protokollen. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom halvparten av de deltakende kommuner er til stede. Ved stemmelikhet er møtelederens dobbeltstemme avgjørende. Årsmøtet har følgende oppgaver: 1. Behandle årsberetning og årsregnskap 2. Behandle innkomne forslag 3. Behandle planer for kommende år 4. Vedta rammebudsjett for kommende år 5. Vedta økonomiplan for kommende fireårsperiode 6. Behandle endringer i samarbeidets rammebetingelser 7. Velge styremedlemmer og personlig vara i henhold til denne vedtekts pkt. 3.3 Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må meldes skriftlig minst 4 uker før møtet avholdes. Innkalling til årsmøtet skal skje med 8 ukers varsel. Årsberetning og årsregnskap sendes Kystverket og NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) til orientering. 3.2 Årsmøtets fullmakter Årsmøtet kan ved ordinært flertallsvedtak overprøve et vedtak gjort av styret. Følgende oppgaver delegeres til årsmøtet fra kommunestyrene i deltakende kommuner: Organisering av IUA Sør-Trøndelag region Økonomiske forhold innenfor rammen av vedtatt budsjett Beslutning om nye oppgaver og avvikling av oppgaver innenfor vedtatte rammer Årsmøtet vedtar ved behov endring av tilskudd IUA. Endring iverksettes påfølgende år. Årsmøtet har ingen myndighet til å oppta lån eller på annen måte forplikte eierkommunene utover det som er bestemt i budsjettet og i disse vedtektene. Side179

180 3.3 Styret Styret er satt sammen av 6 representanter. Fast leder: Personlig vararepresentant Fast nestleder: Personlig vararepresentant Fast representant deltakerkommune: Personlig vararepresentant Fast representant: Personlig vararepresentant Brann- og redningssjefen Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Brann- og redningssjefen Fosen brann- og redningstjeneste IKS (FBRT) Beredskapsrådgiver Trondheim kommune Trondheimsfjorden Interkommunale havn IKS Representant fra regional politimyndighet med personlig vararepresentant Representant fra deltakerkommunene med personlig vararepresentant (innlandskommune) Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I saker hvor ikke annet er bestemt rapporterer styret til årsmøtet. 3.4 Styrets møter Det skal holdes møte i styret minst en gang hvert kvartal eller når ett av medlemmene krever det. Styret innkalles normalt skriftlig med minst én ukes varsel. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Sakspapirer og referat fra alle styremøtene skal sendes som orientering til alle kommunene som deltar i samarbeidet. Møtene i styret ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 3.5 Styrets oppgaver Styret skal ivareta deltakerkommunene sine interesser knyttet opp mot den lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Styret skal være deltakerkommunenes administrative og utførende organ i beredskapsarbeidet og skal følge opp årsmøtevedtak. Styret har overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av aktiviteten i IUA Sør- Trøndelag region, herunder finansiering, årsbudsjett og årsrapport. Styret har mandat innenfor vedtatte budsjettrammer i perioden. Styret skal påse at personell og utstyrsressursene er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig kompetanse slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Side180

181 Styret prioriterer og anbefaler for årsmøtet søknader fra deltakerkommuner om støtte til innkjøp av utstyr som ikke er vedtatt i budsjettet. Styret har ansvar for at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA basert på gjeldende ROS-analyse. Beredskapsplan og ROS-analyse revideres ved behov, minst hvert 4. år. Styret fungerer som valgkomité for årsmøtet. Styret har ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre årsmøtet for IUA. Møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter planlegges og gjennomføres etter behov. 3.6 Daglig drift og arbeidsgiveransvar IUA Sør-Trøndelag leier inn nødvendige administrative tjenester og ressurser (IUA-rådgiver) fra TBRT slik det fremgår ovenfor i vedtektens punkt 1.4. TBRT IKS har arbeidsgiveransvaret for IUA-rådgiver. Ressursbehovet utgjør anslagsvis 1 årsverk, og skal utføre følgende oppgaver: utføre sekretariatsoppgaver for IUA og være styrets faste sekretær ansvar for daglig drift av IUA og arbeidsoppgaver og myndighet beskrevet i egen stillingsinstruks rapportere faglig til styret Ovennevnte oppgavebeskrivelse er ikke uttømmende, og endres etter behov. Kap. IV Oppgaver Det vises til pkt. 1.3 funksjonelt virkeområde angående primæroppgavene. 4.1 Beredskapsplan Det skal til en hver tid foreligge en hensiktsmessig og oppdatert interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning. Beredskapsplanen skal ajourføres og revideres hvert 4. år av styret, og skal godkjennes av styret og Miljødirektoratet. Eventuelle avvik som blir avdekket ved tilsyn forutsettes å bli lukket iht. de tidsfrister som blir satt av tilsynsmyndigheten. 4.2 Aksjonsledelse Ved behov etablerer TBRT IKS stab på vegne av deltakerkommunene. Personell til staben rekrutteres etter behov fra TBRT IKS, deltakerkommuner, andre involverte kommuner og offentlige etater med tilknytning til IUA. Brann- og redningssjef i TBRT IKS er innsatsleder for IUA Sør-Trøndelag region. Brann- og redningssjefen i TBRT IKS kan beslutte at mindre hendelser håndteres lokalt. Dette besluttes i hvert enkelt tilfelle. Side181

182 Kap. V Økonomiske forhold 5.1 Årsbudsjett og årsregnskap Budsjett og regnskap skal følge kommunale regnskapsprinsipper og inngå i rådgiver for IUA Sør- Trøndelag region sitt ansvarsområde. Det skal utarbeides særskilt årsregnskap for IUA Sør-Trøndelag region. 5.2 Tilskudd fra deltakerkommunene Beredskapen finansieres av deltakerkommunenes tilskudd. Kommunene betaler et fast kronebeløp pr. innbygger etter folketallet iht. tabell fra statistisk sentralbyrå. Fordelingsnøkkel justeres 1.1 hvert år. Kronebeløpet fastsettes av årsmøtet for påfølgende år, og synliggjøres i økonomiplanen. 5.3 Større investeringer Større investeringer dekkes av de deltakende kommuner etter samme fordelingsprinsipp som for tilskudd. 5.4 Eiendomsrett til materiell Fellesmateriell som er anskaffet i forbindelse med tidligere og framtidig interkommunal beredskap er IUA regionens felles eiendom. Utstyr ut over dette er den enkelte kommunes eiendom. Utstyr eldre enn 20 år anses som avskrevet i verdi. 5.5 Fondsavsetning Eventuelt overskudd ett år avsettes til et særskilt fond til lavere dekningsbidrag, investeringer og utstyr. Underskudd ett år dekkes av dette fondet. Underskudd ett år som fondet ikke kan dekke skal fordeles mellom deltakende kommuner i form av forhøyet tilskudd året etter. Side182

183 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning IUA Sør-Trøndelags medlemskommuner (rådmann, miljøenheten, beredskapsavdeling samt andre relevante mottakere) Brannvesen i regionen Samarbeidspartnere Vår saksbehandler Anna Carlsson Vår ref. 14/ (6672/14) K21 Deres ref. Dato oppgis ved alle henv. Referat Årsmøte IUA 2014 IUA Sør-Trøndelags årsmøte ble avholdt 30. april på Clarion Hotel & Congress Trondheim, tradisjonen tro sammenfallende med årsmøte for Sør-Trøndelags 110-sentral. 26 av 30 kommuner var representert på selve årsmøtet. I tillegg var beredskapsstyret IUA, eierskapsenheten Trondheim kommune, Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt, Trondheim interkommunale havn og politimesteren i Sør-Trøndelag representert. Sak 02/14 Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter krever særskilt oppmerksomhet i etterkant av årsmøtet, da vedtaket innebærer at samtlige kommuner må si opp eksisterende samarbeidsavtale og vedta ny avtale. Mer informasjon samt utkast til saksframlegg til kommunestyre vil bli sendt ut snarlig. Med hilsen IUA Sør-Trøndelag Anna Carlsson Rådgiver IUA Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Møtereferat, navneliste, orienteringer 6672/14 Postadresse: Besøksadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kongens gate 2 Kongens gate TRONDHEIM Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: postmottak@tbrt.no Internettadresse: Side183

184 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/ (6672/14) Vår dato Side 2 Dette dokumentet går til: IUA Sør-Trøndelags kommuner Politimesteren i Sør-Trøndelag Politimesteren i Nord-Trøndelag Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Trondheim havn IKS Sør-Trøndelag Sivilforsvarskrets Kopi til: Brannsjefen i Agdenes kommune Brannsjefen i Bjugn, Roan, Ørland og Åfjord kommuner Brannsjefen i Frosta kommune Brannsjefen i Frøya kommune Brannsjefen i Hemne kommune Brannsjefen i Hitra kommune Brannsjefen i Holtålen, Os, Røros og Tydal kommuner Brannsjefen i Meldal kommune Brannsjefen i Melhus og Midtre Gauldal kommuner Brannsjefen i Meråker kommuner Brannsjefen i Orkdal, Skaun og Snillfjord kommuner Brannsjefen i Osen kommune Brannsjefen i Selbu kommune Brannsjefen i Stjørdal kommune Brannsjefen i Klæbu, Leksvik, Malvik, Oppdal, Rennebu, Rissa og Trondheim kommuner Andre deltagere på årsmøtet Kystverket Midt-Norge 6672/14 Side184

185 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/ (6672/14) Vår dato Side 3 Møtet gjelder: Dato, tid, sted: Deltagere: Årsmøte IUA Sør-Trøndelag , kl. 09:00-12:30, Clarion Hotel & Congress Trondheim Se egen navneliste Saksnr. Sak Åpning - Presentasjon av møtedeltagerne - Orienteringer (se vedlagt fil) - Erfaringer av å sette stab ved en større hendelse v/andreas Kvingedal og Torbjørn Mæhlumsveen - Utvikling av flyttbar øvingsmodul for farlig gods Valg av møtedeltager og sekretær Årsmøtet valgte: Møteleder - Torbjørn Mæhlumsveen Sekretær - Anna Carlsson 01/14 Referat fra Årsmøte 2013 Vedtak: Godkjent 02/14 Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter Trondheim Kommune v/eierskapsenheten gikk gjennom forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter. Forslag til vedtak: Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekt for IUA Sør-Trøndelag vedtas. Forslaget skal vedtas i det enkelte kommunestyre. Vedtak: Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter ble godkjent. Informasjon og saksfremlegg sendes til Rådmenn. 03/14 Årsberetning 2013 Vedtak: Godkjent. Til neste år signeres årsberetningen av beredskapsstyrets medlemmer. 04/14 Økonomi Regnskap 2013 (bakerst i årsberetning) Vedtak: Regnskapet ble godkjent Budsjettramme 2015 Forslag til vedtak: Kartleggingen av depoter i IUA Sør-Trøndelag som presentert i «IUA Sør-Trøndelags depoter - status og behov» har vist at det er nødvendig å heve nivået på flere depot i regionen, samt å erstatte utstyr med begrenset holdbarhet. Beløpet på kr. 7 pr. innbygger beholdes derfor også i neste femårsperiode. Innbyggertallet justeres etter SSB befolkningstall den , som beskrevet i vedtektene. Vedtak: Forslaget ble godkjent 6672/14 Side185

186 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/ (6672/14) Vår dato Side 4 05/14 Valg av representanter til Beredskapsstyret IUA. Forslag til nytt beredskapsstyre: Leder IUA Torbjørn Fast Mæhlumsveen Nestleder IUA Johan Uthus Fast Representant administrasjonskommunen Per Ketil Riisem Fast Vara administrasjonskommunen Ole Bjørn Nordland Gjenvalg Representant Trondheimsfjorden interkommunale Svein Kåre Aune Fast havn Vara Trondheimsfjorden interkommunale havn Svein Olav Fagerdal Gjenvalg Representant innlandskommuner Atle Engan Gjenvalg Vara innlandskommuner Arild Karlsen Gjenvalg Representant offentlig myndighet Marius Rønningen Velges Vara offentlig myndighet Stig Brodahl Velges Vedtak: Godkjent. Valgt styre sitter til nytt styre velges i henhold til nye vedtekter. Gjennomgang av formulerte vedtak på årsmøtet. Årsmøtet ble avsluttet med felles lunsj 6672/14 Side186

187 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/ (6672/14) Vår dato Side 5 Oversikt over påmeldte deltagere: Kommune/etat Etternavn Fornavn Anmerkning Agdenes Meland Ole Bjugn, Roan, Ørland, Åfjord Uthus Johan Frosta Kvelstad Arnstein Frøya Kvingedal Andreas Hemne Myren Reidulf Hitra Wilmann Per Holtålen, Os, Røros, Tydal Engan Atle Klæbu, Leksvik, Malvik, Oppdal, Rissa, Rennebu, Trondheim Mæhlumsveen Torbjørn Meldal Smeplass Ove Meldal Ramstad Odd Harald Melhus/Mitdre Gauldal Karlsen Arild Melhus/Mitdre Gauldal Pedersen Svein Erik Meråker - - Meldt avbud Orkdal, Skaun, Snillfjord Bremnes Leif Harald Osen Representert av Frosta Selbu - - Meldt avbud Stjørdal Rønning Bjørn Fiskeri dir. Reg. Trøndelag - - Fylkesmannen ST - - Fylkesmannen Miljø avd. ST - - Politimesteren N-T (Stjørdal) - - Politimesteren S-T Rønningen Marius Sivilforsvaret Solem Terje Trondheim Interkommunale havn Aune Svein Kåre Trondheim Kommune Riisem Per Ketil Trondheim kommune Eierskapsenheten Grønås Frank Trondheim kommune Eierskapsenheten Solem Hanne Hagen Trondheim kommune Eierskapsenheten Bakkejord Knut Controller TBRT Hellandsjø Knut Rådgiver IUA Carlsson Anna 6672/14 Side187

188 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 15/ Formannskapet 37/ Kommunestyret 48/ Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Vedlegg: Utkast til felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet - folder ROS analyse trygghetsalarm Utkast til vertskommuneavtale- interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Prisliste Saksdokumenter (ikke vedlagt) Helsedirektoratet IS-1990: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg F. sak 37/10 Prosjekt samhandlingsmidler - Helse - og velferdsvakta Kommuneplanens Handlingsdel Budsjett 2014 K sak 24/14: Sluttrapport interkommunalt velferdsteknologiprosjekt Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har Side188

189 kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Kort historikk Des 2010: Som følge av Samhandlingsreformen innledet kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik, senere definert som «Trondheimsområdet», et formalisert samarbeid fastsatt av Kommunestyret. Trondheim kommune var da godt i gang med en satsning innenfor velferdsteknologiområdet. 2010: Det ble søkt om midler via Helsedirektoratet om samarbeidsprosjektet «Helse og velferdsvakta» fra Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik kommune. Prosjektet ble ledet av Trondheim kommune og skulle vurdere muligheten for en 24-timerstjeneste for uplanlagte behov og som har beslutningsstøtte i form av en kjernejournal. Utfordringsbildet krevde en rekke tiltak i omkringliggende kommuner : Det ble i denne perioden gjennomført et 2 årig interkommunalt prosjekt mellom Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik knyttet til velferdsteknologi. Viser til sluttrapport behandlet i kommunestyret Sluttrapporten peker bl.a. på viktigheten av å heve kompetansen innen velferdsteknologi til innbyggerne, brukere, pårørende, ansatte og politikere. Des 2013: I vedtatt Handlingsdel er det å tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi et prioritert tiltak i forbindelse med sykehjem og omsorgsboligutbyggingen(pkt ) 1) Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet 2013: På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet fra interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale akuttsenger for somatiske pasienter (Øya helsehus), og fra tidligere prosjektarbeid innen velferdsteknologiområdet, fikk kommunene i Trondheimsområdet statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av velferdsteknologi. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt. Side189

190 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de nevnte kommunene som fikk dette som oppdrag. Forslag til mål og strategier er foreslått innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv samfunnsperspektiv: Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Mål Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Side190

191 Viser til vedlagte Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi og Folder (se vedlegg). 2) Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr I det interkommunale velferdsteknologiprosjektet( ) ble det bl.a. foretatt en kartlegging knyttet til trygghetsalarmtjenesten i de respektive kommunene. Det vises til vedlagte ROS analyse. Vi har i dag til sammen ca. 150 trygghetsalarmer i Malvik kommune, hhv. 70 GSM alarmer og 80 analoge alarmer. Pr i dag er det Hjemmesykepleien som håndterer mottak av alle trygghetsalarmer for hjemmeboende. Alarmmottaket er plassert på Hommelvik bo- og servicesenter. Alarmene går til vakttelefon som hjemmesykepleien har med seg. Inntil nå har Malvik kommune kjøpt inn alarmer etter behov og økonomiske rammer fastsatt i budsjett. Anslagsvis koster en trygghetsalarm kr. 3000,- i innkjøp. Det er i dag vaktmester som monterer alarmene. Service og kontroll foretas av vaktmester eller leverandør. Kartleggingen i Malvik kommune som ble gjennomført i nov 2012 og tilhørende ROS analyse, avdekte områder som i dag er sårbare og som krever tiltak lokalt. Dette gjelder bl.a. mottak av alarmer som i dag utføres av et stort antall personer, samt back up på programvare. Helse og velferdsutvalget besøkte, på bakgrunn av ovennevnte punkter, Trygghetsalarmmottaket i Trondheim kommune i På bakgrunn av sårbarhetsområdene som fremkom i ROS analysen har Malvik kommune vært i drøftinger med Trondheim kommune for å se på muligheten for å etablere felles alarmmottak av trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr. Det er etablert et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, og spørsmålet om interkommunalt alarmmottak er drøftet med samtlige kommuner som inngår i dette samarbeidet(trondheim, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Malvik). Pr i dag vurderes dette aktuelt også for Klæbu kommune. Økonomi: Årets budsjett for innkjøp og reparasjon av alarmer var på kr Denne rammen er allerede oppbrukt inneværende år på grunn av at det har vært behov for å anskaffe flere alarmer. Et evt felles alarmmottak i Trondheim vil med føre følgende årlige kostnader: Pris for mottak av alarmeringer Månedsleie pr trygghetsalarm (kr 34,- for vanlig alarm og kr 60,- for GSM alarm) Pris pr alarm pr måned kr. 140,-. Basert på 150 alarmer: Kr pr mnd x 12. Kr. 34 x 80 analoge =kr pr mnd Kr. 60 x 70 GSM= kr pr mnd Til sammen kr x 12 Årlig kostnad kr Kr Leie av tilleggsutstyr Røykvarsler kan leies for kr Usikkert mht behov. Pr i dag Side191

192 64,00 per måned per røykvarsler har ikke Malvik kommune denne tjenesten. Tilsammen Kr ,- Det vises for øvrig til vedlagte forslag til vertskommuneavtale inkl. prisliste fra Trondheim kommune. Det er i dag et bundet driftsfond på kr som er øremerket «Omsorgsplan 2015», og som skal benyttes for å løse utfordringer knyttet til «Morgendagens omsorg». Malvik kommune vil fortsatt måtte sørge for: Montering/ demontering av utstyr, inkl. flytting av trygghetsalarm til annen adresse Utrykning til tjenestemottaker Vurdering Denne saken omfatter to forhold som bør vurderes i en sammenheng. Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Dette krever et tett samarbeid på tvers av kommuner, med fag- og forskningsmiljø og næringsliv. Utvikling av bl.a. «bestillerkompetanse» vil være avgjørende for kommunene fremover, når velferdsteknologiske løsninger skal vurderes og anskaffes. Malvik kommune vil styrke sin posisjon gjennom å inngå samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet, og dermed bli en større avtalepartner. De samarbeidende kommunene kan dessuten, som det påpekes i strategidokumentet, bidra til regional næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde og derigjennom bidra til nye muligheter både for små og store bedrifter. Arbeidsgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og dagens styringsdokumenter i Malvik kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyntar sentrale føringer innen området, noe som anses svært viktig. Rådmannen vil derfor anbefale at de foreslåtte mål og strategiene vedtas. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr «Kommunene må delta i utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i et trepartssamarbeid med næringslivet og FUI-miljøer. Utvikling av trygghetspakker bør Side192

193 prioriteres først..» 1. Sitatet viser at det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Slike løsninger er godt utviklet og i drift bl.a. i Skottland. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. I tillegg krever dagens organisering og løsning at mange ansatte må gis opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer). Opplæringen vil i stor grad måtte skje kontinuerlig, for å sikre forsvarlig håndtering av alarmene. I tillegg det i dag en viss fare for at taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie. Med dagens løsning vil det ikke være mulig å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Ved et evt interkommunalt alarmmottak vil derimot alarmene bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta disse vurderingene. Ved evt oppkobling av brannvarsler, går det ved varsling en direkte melding til Trøndelag brann og redning som da rykker ut. Hjemmesykepleien vil bli varslet samtidig. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det vises forøvrig til vedlagte ROS analyse. Økonomi Malvik kommune har i dag et eget lager på trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologoområdet fremover. Ved å satse på leie av utstyr, vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyrsparken ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Basert på antallet trygghetsalarmer i Malvik kommune i dag, vil det påløpe en engangskostnad ved et evt. etablering av et interkommunalt alarmmottak på kr Dette omfatter kostnader til omprogrammering av alarmene(kr. 325 pr alarm). Totale årlige kostnader (pris for mottak av alarmeringer og månedsleie av trygghetsalarm) er beregnet til kr Rådmannen vil anbefale at årets kostnader dekkes av bundet driftsfond merket «Omsorgsplan 2015». Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet vil komme med konkrete anbefalinger medio oktober 2014 som følge av dette. Dette vil bety at Malvik kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene. På bakgrunn av sårbarhetsområder fremkommet i ROS analyse og for å møte fremtidige behov, anbefaler Rådmannen at vedlagte vertskommuneavtale inngås. 1 Morgendagens omsorg, s. 28. Side193

194 Rådmannens innstilling Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015». Behandling i Utvalg for helse- og velferd Innstillingen enstemmig vedtatt Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015». Side194

195 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side195

196 Velferdsteknologi Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side196

197 Velferdsteknologi Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side197

198 Velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3 Side198

199 Velferdsteknologi Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. 4 Side199

200 Velferdsteknologi Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5 Side200

201 Velferdsteknologi Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L ( ) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra , jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for 6 Side201

202 Velferdsteknologi velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. I St. melding 29 ( ) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7 Side202

203 Velferdsteknologi Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 ( ): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke 8 Side203

204 Velferdsteknologi bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni Rapport og veikart er tilgjengelig på Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9 Side204

205 Velferdsteknologi Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune Trondheim 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Antallet i denne gruppen øker med personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden enn i de kommende fire år. 10 Side205

206 Velferdsteknologi Klæbu kommune Klæbu 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen år frem mot Malvik kommune Malvik 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot Side206

207 Velferdsteknologi Melhus kommune Melhus 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser også her en kraftig økning av antall år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser moderat vekst av antall år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot Side207

208 Velferdsteknologi Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. 13 Side208

209 Velferdsteknologi Referanser Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Utgitt 06/2012, IS-1990, Helsedirektoratet. SINTEF rapport; Trygg Heim Rapport, Teknologi og tjenester som effektiviserer og forbedrer omsorgstjenester i hjemmet. Rapp.nr. A Helse- og omsorgsdepartementet (2013), Morgendagens omsorg, Melding til Stortinget 29 NOU (2011) 2011:11 Innovasjon i omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet, ISBN Trondheim kommune (2011a) Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Trondheim kommune (2011b) Velferdsteknologi i Trondheim kommune Handlingsplan Sluttrapport Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt ( ) 14 Side209

210 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side210

211 Velferdsteknologi Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side211

212 Velferdsteknologi Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side212

213 Velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Du kan laste ned hele dokumentet her Eller du kan scannet QR-koden: 3 Side213

214 Merkantilt Brukerkoord. Vaktm. Hjspl Naboer og nettverk Fastlege og sykehus Bruker (og pårørende) Arbeidsflyt Trygghetsalarm Malvik kommune (Pr. aug v0.1) Fase 1: Avklaring Fase 2: Etablering Fase 3: Drift Fase 4: Avslutning Kartl.- besøk Vedtak: Avslag Vedtak: Innvilget Montering av TA og nøkkelb. Utrykning ved behov eller når det ikke oppnås kontakt AVSLUTTNING/- Behovet opphører Nei Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg og høytid + Reg. flytting til ny bolig Besvare og agere på anrop/alarmer Arbeidsordre om TA til VM Registrere i TAprogr., Lage alarmkort, mont. TA og nøkkelboks Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer og batterialarmer på dagtid hverdager + Flytting av TA Demontering av TA og nøkkelb.=> GB Behov for TA meldt Kartlegging og vurdering Innvilget? Ja Ja Melder fra til VM for demont. Avslutter TA i Profil Kopi av vedtak på TA til merkantil? Viggo Murvold, Malvik kommune Side214 ROS-Analyse

215 Fase 1 - Avklaring Behov: Mottar henvendelse om behov Postjournalføring Input: -Bruker -Pårørende -Fastlege -Sykehus -Nabo -Nettverk -Helsearbeidere i komm. Type henvendelse: -Telefon -E-Melding -Epikrise -Søknad (papir) -Epost (fra pårørende/ bruker) -Personlig oppmøte Henvendelser på telefon og personlig oppmøte skriftliggjøres. Alle henvendelser (unntatt e- melding) scannes og postjournalføres Kartlegging og vurdering: Avtale hjemmebesøk Sjekke om det er ledige alarmer og nøkkelbokser Gjennomføring av hjemmebesøk Vurdering etter hjemmebesøk Vedtak (avslag/innvilget) Lage avtale om hjemmebesøk: Pr tlf eller brev Viggo Murvold, Malvik kommune Gjennomføring av hjemmebesøk: Gjennomgang av kartleggingsskjema (Generell vurdering av bosituasjonen, brukers funksjonsnivå og risikomomenter) Informere om: Iplos Aktiviteter Kommunens tjenester Praktisk info om TA og nøkkelboks Vurdering: Oppfyller kriteriene? -Falltendens -Mye alene -Sykdomsbilde -Helhetsvurdering -Helse -Bolig -Nettverk -Hverdagsrehabilitering -Brukes mobiltelefon? Innhente inntektsopplysninger og registrering av nettoinntekt i Profil Vedtaket signeres av virksomhetsleder og saksbehandler. Deretter ferdigstilles søknad og vedtak i Profil. -Sende ut vedtak til bruker. -Kopi til merkantil -Kopi av vedtak i journal ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden Side215

216 Fase 2 - Etablering Arbeidsordre til vaktmester: Brukerkoordinator: Utfylling av skjema til Vaktmester (Navn, adr, tlf, personnr, viktige sykdomsopplysninger, nærmeste pårørende) Arbeidsoppgaver til vaktmester: VM Klargjør alarm, registrerer opplysninger i TAprogram, lager alarmkort og oppmontering av TA og nøkkelboks, opplæring og test hos/med bruker. Viggo Murvold, Malvik kommune Side216 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

217 Fase 3 - Drift Oppfølging: VM: Daglig oppfølging: Sjekke ubesvarte alarmer og batterialarmer (kl 7, 12 og ca15) Kvittering? Hjspl: Sjekke ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg, høytid og i vaktmesters fravær. Kvittering i papirlogg. Flytting til ny bolig: Hjspl: endrer adresse i Profil, gi melding til VM VM: Endrer opplysninger i TA-programmet og skrive ut nye alarmkort. -Avtale flytting av TA og nøkkelboks -Foreta fysisk flytting av TA og nøkkelboks Besvare og agere på anrop Hjspl besvarer og agerer på utløste alarmer ihht egen prosedyre: - Forsøk først å få bruker i tale via TA: -Ved kontakt avklar situasjonen -Hvis ikke kontakt, ring brukers telefon: -Ved kontakt avklar situasjonen -Ingen kontakt: Rykk ut Viggo Murvold, Malvik kommune Side217 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

218 Fase 4 - Avslutning Avslutning: Behov opphører: -bedring i sykdomsbilde -flytting -dødsfall Brukerkoordinator: -Avslutter tjeneste i Profil (autom. kobling til merkantil) -Melding til vaktmester Vaktmester: -Avtaler nedmontering av TA og nøkkelboks. -Avslutte TA i programmet Viggo Murvold, Malvik kommune Side218 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

219 Risikomomenter Problemstillinger: Mangler bacup på TA-program Sammenbrudd i alarmmottak Vaktmester tilstede (7-15) i ordinær arbeidstid Mobilnett faller ut (krever min 2 pers ekstra for å serve) Lynnedslag Mange skal ha opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer) Stort opplæringsbehov (kontinuerlig) Kommunikasjon mellom VM og HJSPL (sårbart) Upopulær og sårbar oppgave som er pålagt 1 person (vaktmester) Taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie (TA-permen) Innlegging av taushetsbelagte opplysninger i TA-program Forskjellig trygghet/tolking/håndtering av alarmer og situasjoner Tilbake til hovedsiden Viggo Murvold, Malvik kommune Side219