Snau fjell med vier kratt Balvatnet i Nord land. Snau fjel let

Transkript

1 Snau fjell med vier kratt Balvatnet i Nord land. Snau fjel let Over skoggrensen starter snaufjellet. Skoggren sen av tar mot kys ten og nord over. Kon sekven sen av det te er at man ge plan ter som kun fin nes høyt til fjells sør på, vok ser både i fjel let og i lav lan det nord på. Det er på snau fjel let at de ekte fjell plan te ne hol der til. En ekte fjellplante har sin hovedutbredelse på snaufjellet. Snau fjel let er et barskt sted for plan ter. Tem pera tu ren er lav, og vekst se son gen er kort. Fjellplantene blir derfor spesialister med en fullkommen tilpasning mellom plantebygning og livsvilkår. De fleste fjellplantene vokser i hele vår fjellkjede. De øvrige arter grupperer seg i sto re trekk i to at skil te om rå der. Det nord li ge området begynner litt sør for polarsirkelen og går nord til Troms og Vest-Finn mark, mens den sørlige delen strekker seg fra Jotunheimen til Dov re og Troll hei men. Noen ar ter, som for eksempel høyfjellsklokke, fin nes i beg ge områdene og kalles for bisentriske. Enkelte arter fin nes bare i det nord li ge om rå det og kal les for nordlig unisentriske. Fjellsolblom, kantlyng, brannmyrklegg og lodnemyrklegg er eks emp ler på planter i denne kategorien. Andre planter fin nes bare i den sør li ge de len av fjell kje den og kal les for sørlig unisentriske. Blant dis se finner vi gullmyrklegg og norsk mal urt. Utbredelsen av plantesamfunnene i fjellet avhenger blant annet av snødekke, fuktighet og berg grunn. Det vil være uli ke plan ter som vok ser på tør re rab ber, enn de som vok ser i snø lei er. Et snø leie er et sted hvor snø en ligger lenge. Mange fjellplanter er kravfulle og vok ser kun på næ rings rik berg grunn. Det er van lig å inn de le snau fjel let i tre de ler: lavalpin sone (lavfjellsbeltet), mellomalpin sone (mellomfjellsbeltet) og høyalpin sone (høgfjellsbeltet). 16

2 Lavalpin sone Den lavalpine sonen starter der fjellbjørkeskogen slut ter, og går så langt opp som blåbær er vanlig. Vertikal utstrekningen av lavfjellsbeltet er nor malt på me ter. Den lav al pi ne so nen går til ca moh. i Sør-Norge og ca moh. i Nord-Nor ge. Den lavalpine sonen domineres av vier på fuktige steder og dvergbjørk og lyng der hei ene er tør re re. I vier krat tet kan vi ofte fin ne igjen noen av høgstaudene fra fjell bjørkeskogen, som for eksempel skogstorkenebb, tyrihjelm, turt og kvitsoleie. I ned re del av den lavalpine sonen finnes frodige enger. I engene vok ser ar ter som stil ler sto re krav til fuk tighet, som for eks em pel engsoleie, fjelltistel, setergråurt, harerug, svarttopp og flekkmure. Nordpå er ballblom et dominerende innslag i fuk ti ge en ger. Langs bek ker og på fuk ti ge steder vok ser fjellpestrot. Det te er en slekt ning av hestehov. Som hestehov blomstrer den tidlig og har sto re hestehovlignende blad. Der som som me ren blir for kort for dvergbjørk, blir do mi nan sen i hei ene over tatt av blåbær. Sam men med blåbær er det van lig å finne blålyng, gullris, perlevintergrønn, fjellsveve, bleikmyrklegg og fjellmarikåpe. Rab be ne er tid lig frie for snø. Plan ter som vok ser på rab be ne, må tåle både tør ke og sterk kul de og vind. På kalk fat tig grunn do mineres rabbene av greplyng og rypebær. Sam men med dis se plan te ne vok ser blant an net fjellpryd, fjellkrekling og tyttebær. Plantene i snøleiesamfunnene er beskyttet mot sterk kul de om vin te ren, men har kor tere vekt se song. Den ytre so nen i snø lei ene vil som re gel be stå av gress og vier. Ty pis ke planter i snø lei ene er fjellfiol, engsoleie og tettegras. I litt fuk ti ge en ger vok ser den mør ke blå snøsøten. Dersom snøen ligger lenge, domineres snøleiene av musøre. Sam men med musøre vok ser som re gel moselyng og dverggråurt. Snø lei er på stei ne te grunn er ofte do mi nert av den sto re breg nen fjellburkne. På kalk rik grunn får vi en helt an nen artsrikdom. Rabbene domineres av reinrose. Sammen med reinrose vokser mange interessante arter som høyfjellsklokke, fjellsmelle, snømure, Snau fjel let vår i Troll hei men i Sør-Trøn de lag. 17

3 Ull vi er Salix, se grønn vi er. Lanáta betyr ullhårete. På fuktige steder i fjellet finnes gråvierkrattet. Gråvierkrattet omfatter tre fire vierarter med ullvier, sølvvier og lappvier som de vanligste. Vier krat tet kan være fint å se på, men kan i mange tilfeller være helt uframkommelig. Ull vi er er nok så van lig i hele fjell om rådet. I Nord-Nor ge vok ser den helt ned til kysten. Høyeste noterte voksested i Europa er 1750 moh. i Jo tun hei men. I Troms er den fun net opp 1300 moh. Ut bre del sen er be gren set til Nord-Eu ro pa, på Sval bard og i Nordvest-Sibir. Ullvier er en li ten til mel lom stor busk. Blade ne er blå grøn ne, lod ne, bredt lansettformete til om trent run de. Bloms ten hos vier ne kal les for rak ler el ler aks. Ull vi er kjen nes lett på de gro ve rak le ne som kan bli 10 cm lan ge. Den vok ser på våte ste der og fore trek ker kalkrik grunn. Vier fa mi li en Salix lanáta Ull vi de Uld-Pil Woolly Willow Wollhaarige Weide 1 2 me ter 28

4 Lapp vi er farge. Lappvier blomstrer før løvsprett. Den er svært lik sølvvier. Hovedforskjellen er at lapp vi er har sit ten de rak ler uten blad, mens rak le ne hos sølv vi er har to til fire blad. Lappvi er vok ser langs el ver og myr. Salix, se grønn vi er. Lapponum be tyr fra Lappland. Lappvier er en viktig bestanddel i gråvierkrattet til fjells sammen med ullvier og sølvvier. Lapp vi er er van lig i hele fjell kje den. Høy este no ter te vok se sted er 1750 moh. i Jo tun heimen og 1340 moh. i Troms. I Py re ne ene er den fun net opp til 2600 moh. To tal ut bre delsen omfatter Europa og Vest-Asia. Lappvier er en li ten til mel lom stor busk. Blade ne er tyk ke og lod ne med inn bøy de kan ter. De lod ne bla de ne gir plan ten en grå grønn Vier fa mi li en Salix lapponum Lapp vi de Laplands-Pil Downy Willow Lappländische Weide 0,5 2 m 29

5 Fjell smel le Fjellsmelle er en av de mest de ko ra ti ve plan te ne på fjel let. Den dan ner sto re kompakte puteformete tuer. Tuene kan bli store, nærmere en halvmeter i diameter. De røde (sjelden hvite) blomstene dekker nesten hele tua. Blomstene har en behagelig nelliklukt. Vekst for men er en til pas ning til lave tem pera tu rer og be skyt ter tua mot kul de, vind og ut tør king. Fjell smel le kan bli over 100 år gammel. Den er kre ver kalk hol dig jord. Plan ten er til pas nings dyk tig og vok ser både på tør re heier, engsnøleier, forvitringsgrus og strender. Silene, se rød jon sok blom. Acaulis be tyr uten sten gel, som sik ter til de kor te bloms terstil ke ne. Fjell smel le har en stor og kraf tig pelerot. Den fyl les opp med næ ring om høs ten. Både på Is land og Grøn land har peleroten fungert som nødproviant i trange tider. Fjell smel le er van lig i hele fjell kje den. Den er van lig både på Jan Mayen, Bjørn øya og Svalbard. Høyeste noterte voksested er 2210 moh. i Jo tun hei men og 1530 moh. i Troms. I Al pe ne er den fun net opp mot 3700 moh. Totalutbredelsen omfatter Europa, Grøn land, Nord-Ame ri ka og Nord øst- Asia. Nel lik fa mi li en Si le ne acaulis Fjällglim Tue-Limurt Moss Cam pi on Stielloses Leimkraut 2 5 cm 48

6 Bek ke blom Bekkeblom el ler soleihov er et kjent og kjært vår tegn over det mes te av lan det. På for somme ren kan de sterkt gule bloms te ne lyse opp langs bek ker og el ver. Bla de ne er mør ke grønne og bredt hjerte- eller hesteskoformet. Den vok ser på fuk ti ge ste der. På fjel let fin nes den gjer ne i og ved snø lei er. Caltha er et gam melt plan te navn av ukjent opprinnelse. Palustris be tyr myr el ler sump og viser til voksestedet. Plantens blomstring i mai el ler juni vars let at man kun ne mel ke kyr ne midt på da gen, i til legg til mor gen og kveld. Bek ke blom er en po pu lær plan te og har mange lokalnavn. Navnet soleihov vi ser til formen på bladene. Andre lokalnavn er bekkegull, dam gull, myrasoleie, hestasoleie og vasskåpe. Plan ten er gif tig og bei tes ikke av dyr. Bek ke blom fin nes i fjell strøk over hele landet bortsett fra i høyfjellstraktene. Høyeste no ter te vok se sted er 1200 moh. sør på og 710 moh. nord på. I Al pe ne er den fun net opp til 2500 moh. Bek ke blom er inn delt i flere ar ter med ut bre del se rundt den nord li ge delen av Atlanterhavet. So leie fa mi li en Caltha palustris Kabbleka Eng-Kabbeleje Marsh-marigold Sumpfdotterblume cm 49

7 Stjer ne sild re Stjernesildre krever litt fuktighet i grunnen, men er el lers lite krav stor. Vok se ste det er snølei er, myr, kjelder, grus og bek ke kan ter. Saxifraga, se berg frue. Stellaris av stella som betyr stjerne. Stjer ne sild re er svært van lig og fin nes i hele fjellkjeden. Høyderekorden er 1970 moh. på Glit ter tind og 1390 moh. i Troms. I Al pe ne vok ser den opp til 3000 moh. To tal ut bre delsen omfatter Europa og Grønland. Stjernesildre er en av de van lig ste plan tene på fjel let. Sten ge len er hå re te og grei ne te øverst. Rosettbladene er grønne og grovtaggete. Bloms ten er stjer ne for met med fem kronblad. Kron bla de ne er hvi te og har en ten røde, gule el ler in gen flek ker ved grun nen. Sild re fa mi li en Saxifraga stel la ris Stjärnbräcka Stjer ne-stenbræk Starry Saxifraga Stern-Steinbrech 5 15 cm 80

8 Gul sild re Gulsildre er et av fjel lets mest de ko ra ti ve plan ter. Den vok ser i tet te tuer el ler mat ter, ofte i sto re meng der. Bla de ne er lys grøn ne til rødlige. Blomsten er meget spesielt sammensatt. I mid ten av bloms ten sit ter en kraf tig skive med to hornaktige kapsler. Blomsterfargen på kronbladene og de øvrige blomsterdelene varierer mye. Kronbladene er vanligvis gule, men kan være både oran sje og blod rø de. På gode lokaliteter kan flere fargevarianter vokse sammen. Gulsildre foretrekker kalkgrunn. Voksestedet er ved bekker, våte bergvegger, kilder og and re fuk ti ge ste der. Saxifraga, se berg frue. Aizoides be tyr som ligner aizoon, som er et gam melt gresk plantenavn. Gul sild re er van lig i hele fjell kje den. Høyderekorden er 1700 moh. i Jotunheimen og 1440 moh. i Troms. Den fin nes også på en kelte lokaliteter på Svalbard. I Alpene vokser den opp til 3150 moh. Totalutbredelsen omfatter Europa, Grønland og arktiske Nord-Amerika. Sild re fa mi li en Saxifraga aizoides Gullbräcka Sol-Stenbræk Yel low Moun tain Saxifraga Fetthennen-Steinbrech 5 15 cm 81