KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram

2 Saksnr: 2014/3182 Saksnavn: Kommunedelplan for trafikksikkerhet Filnavn: Planprogram_Kommunedelplan for trafikksikkerhet Revisjon 000 Dato Utarbeidet av 1624IAFA Kontrollert av 1624LIKH 1624SIVA Godkjent av Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Endring ihht. høringsinnspill Endring etter 2. gangs behandling i HLTM 2

3 Innhold 1 Bakgrunn og formål med planen Formål Rammer og føringer for arbeidet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag Kommuneplan Kunnskapsløftet Sentrale tema og problemstillinger i planen Trafikksikker kommune Oppdatering av grunnlagsdata Evaluering av mål og tiltak i gjeldende plan Fastsettelse av nye mål Innspill fra befolkningen - medvirkning Handlingsplan Oppfølging av planen Planprosess og medvirkning Utarbeidelse av planen og medvirkning Planprosess og framdrift Organisering av planarbeidet Interessenter Framdriftsplan Ressursbehov og finansiering

4 1 Bakgrunn og formål med planen Rissa kommune skal revidere sin kommunale trafikksikkerhetsplan. I 2013 ble det foretatt en rullering av gjeldende plan for perioden , med oppdatering av målsettinger, strategier, supplering av fokusområder og revidert handlingsplan for perioden Handlingsplanen har omfattet lærings- og holdningsskapende tiltak i tillegg til fysiske trafikksikkerhetstiltak. Planen har blitt fulgt opp av kommunens trafikksikkerhetsutvalg (TSU). Følgende deltar i utvalget pr. juni 2014: Bjørn Vangen (H) Liv Darell (Sp) Anita Nesset Kristiansen (H) Stig Husby (A) Jan Fallrø Erlend Simonsen Olav Storsve Ivar Asbjørn Fallmyr Linn Kristin Hassel Toril B. Jakobsen Finn Yngvar Benestad Leder, politisk valgt Nestleder, politisk valgt Medlem, politisk valgt Medlem, politisk valgt Trønderbilene AS Politiet Statens vegvesen Leder Kommunalteknikk Planavdelingen Kommunalteknikk Sekretær Servicetorget Oppvekstsjef Den nye trafikksikkerhetsplanen vil bestå av 2 deler - plan og handlingsplan. Planen skal ha et langsiktig perspektiv og gjelde for årene Handlingsplanen skal gjelde for fireårsperioden Formål Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er Nullvisjonen et siktemål om at ingen skal bli drept eller skadd i trafikken. I forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) har transportetatene utarbeidet etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Målet er at det i år 2024 ikke skal være flere enn 500 drepte og hardt skadde i trafikken i Norge. Ansvaret for trafikksikkerheten ligger både hos trafikanter og myndigheter. Hovedgrepene i trafikksikkerhetsarbeidet er tiltak rettet mot trafikanter og innen vei- og trafikksystemet. I dette arbeidet er det viktig å samordne de sentrale aktørenes innsats. Her har både fylkeskommunen og kommunene en viktig rolle. Kommunens ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø 4

5 slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Kommunens arealplanlegging legger rammer for transportbehovet. I tillegg til kommunens rolle som veiholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvar som skole- og barnehageeier, kjøper av transporttjenester (ATB) og som arbeidsgiver. Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å synliggjøre kommunens ansvar og satsing på området, koordinere arbeidet internt og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skolevei mv). 2 Rammer og føringer for arbeidet 2.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ble overlevert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 18. mars Den er utarbeidet av Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har 19 interesseorganisasjoner gitt innspill til planen. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram (2023), Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. Tiltaksplanen for inneholder en kort oversikt over det kommunale nivået i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge (s. 92); «Alle kommuner bør ha en trafikksikkerhetsplan. En statusoversikt viser at 409 av 428 kommuner har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan. Imidlertid er 62 av disse mer enn ti år gamle.» 2.2 Trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag Sør- Trøndelag fylkeskommune har gjennom delegering til Fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU), i henhold til Vegtrafikklovens 40, ansvaret for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeid i fylket. FTU s trafikksikkerhetsplan : Deler målsetting med «nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ». Det nasjonale målet for 2020 er maksimalt 600 drepte og hardt skadde. For Sør- Trøndelag vil dette utgjøre maksimalt 38 drepte og hardt skadde i Målgruppe for planen er: - Politikere og fagetater i kommunene inklusive skoleadministrasjonen - Fagfolk hos samarbeidsorganisasjoner - Politikere og fagetater i fylkeskommunen inklusive videregående skole - Planen beskriver de tiltak som prioriteres i planperioden Mål for FTU s trafikksikkerhetsarbeid: 5

6 Visjon: 0- visjonen Langsiktige mål: Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør- Trøndelag Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Sør- Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018 i forhold til gjennomsnittstall for Aktivitetsmål: Minimum 10 kommuner i Sør- Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen FTU skal støtte kommunenes arbeid med sertifiseringen og de tre første kommunene som sertifiserer seg får en premie på kr ,- FTU vil gjennomføre RPM- programmet hvert år i planperioden. (RPM rett på målgruppa. Dette er en spissa satsing retta mot risikoutsatte, unge menn). Samarbeidspartnere innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1. klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig 2.3 Kommuneplan Trafikksikkerhet kan relateres til flere temaer i Rissa kommunes tidligere kommuneplan og i pågående rullering av ny plan Rissa kommunes nye visjon er «Jordnær lykke». Vi har også fått tre nye verdier Engasjert, frodig og gjestfri. Prosjekt omdømme som pågikk i utledet visjon og verdigrunnlag etter en grundig involvering av kommunens innbyggere på mange arenaer. Det er naturlig at visjon og verdigrunnlag er gjenkjennbart i alt kommunalt planverktøy. Noen sentrale tema fra kommuneplan : Tema B: Stedsutvikling og bolyst: Gode kvalitetsstyrende systemer skal sikre at miljøhensyn og befolkningens trygghet ivaretas. Tema H: Kommunikasjon: Aktivt trafikksikkerhetsarbeid i samsvar med vedtatt planverktøy for trafikksikkerhet. Spesielt fokus på barns sikkerhet og gang-/sykkelveger. Noen sentrale tema som foreslås ved rullering av kommuneplan : Ny kommuneplan skal etter planen vedtas av kommunestyret i Rissa september Følgende forslag til 6

7 tiltak som angår trafikksikkerhet foreligger i planforslaget: 3.6 Samferdsel og offentlig transport: Etablere hensiktsmessige gang- og sykkelveier eller stier i 4 km omkrets rundt skolene, samt langs veistrekninger som er populære for gående og syklende. Vurdere behov for lyssetting langs særskilte strekninger. Utbedre kollektivtilbudet mellom utkantene og Rissa sentrum. 2.4 Kunnskapsløftet Skolen har ansvar for trafikkopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en reform som ble innført fra skolestart Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsøving, etter 4. trinn) Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel (kroppsøving, etter 7.trinn) Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag, etter 10.trinn) Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (naturfag, etter 10.trinn) Gjøre rede for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (naturfag, etter 10.trinn) 3 Sentrale tema og problemstillinger i planen 3.1 Trafikksikker kommune Trygg trafikk har utarbeidet en ordning som heter «Trafikksikker kommune». Ordningen legger opp til å ha fokus på trafikksikkerhet på alle nivå og i alle ledd i kommunen. Trygg trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og definert hvilke kriterier som må oppnås for å bli godkjent som trafikksikker kommune. Trafikksikkerhetsutvalget i Rissa kommune ønsker at kommunen skal ha som mål å bli godkjent som trafikksikker kommune, og at dette prosjektet skal tas inn i kommunedelplanen og være et formål med trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. 3.2 Oppdatering av grunnlagsdata Den gjeldende planen er et godt utgangspunkt som bør danne grunnlag for neste plan. Dokumentet må imidlertid oppdateres i forhold til endringer og utvikling som har vært siden forrige plan ble utarbeidet. Dette gjelder spesielt ulykker og andre trafikale forhold, men også organisatoriske forhold som eventuelle endringer i kommunen, hos ande aktører eller i rammene for arbeidet. Ulykkesdata vil bli hentet fra Statens vegvesen sitt STRAKS-ulykkesregister. Ulykker på det kommunale vegnettet inngår her. 3.3 Evaluering av mål og tiltak i gjeldende plan Mål og tiltak i gjeldende plan må evalueres. Metode og arbeidsform avklares med kommunen og TSutvalget. Hovedmål for TS-arbeidet i Rissa kommune for perioden var følgende: «Fraværet av trafikkulykker er utvilsomt viktig for innbyggerne, kanskje spesielt for barnefamilier og andre utsatte grupper.» 7

8 Tiltak: - sikre/opprettholde TS-aktiviteten i barnehager og skoler - skape gode holdninger med hensyn på fartsgrenser/kjørestil i blant unge - øke bevisstheten omkring bruk av sikkerhetsutstyr - redusere antall utforkjøringsulykker - synliggjøre TS-arbeidet/fokusere på at ulykker ikke kun er et problem på nasjonalt nivå men også på lokalt nivå angår også innbyggerne i Rissa 3.4 Fastsettelse av nye mål Basert på resultatene fra evalueringen og med et øye til hvilke mål som foreslås i ny kommuneplan, på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, skal planen beskrive trafikksikkerhetsmål for planperioden. Det er viktig at målene er konkrete og målbare. 3.5 Innspill fra befolkningen - medvirkning De aller fleste innbyggere i Rissa kommune er trafikanter, enten de kjører bil, buss, går eller sykler. Flere har et bevisst forhold til hvor og hvordan de opplever risikoen i trafikken. Innspill fra befolkningen er derfor viktig. Gjennom enkeltpersoner, lag foreninger, skoler og barnehager kan kommunen få gode innspill til revisjon av TS-planen. Et sted/område kan ha høy ulykkesrisiko selv om det ikke har inntruffet noen ulykke der. Slike steder framkommer ikke på noen ulykkesstatistikk, og det er derfor viktig at kommunen får informasjon om disse stedene på annen måte. Medvirkning er beskrevet i kapittel 4. Innspill fra befolkningen vil bli innhentet i forbindelse med varsling av planarbeidet og høringsrunden for planprogrammet. 3.6 Handlingsplan Handlingsplanen skal beskrive både trafikantrettede tiltak (opplærings- og holdningsskapende tiltak), organisatoriske tiltak (samarbeid på tvers av fagområder, HMS-arbeid, kjøp/kravspesifikasjon av/for transporttjenester osv.) og fysiske tiltak på det kommunale vegnettet. Planen skal også inneholde forslag til fysiske tiltak på det fylkeskommunale vegnettet. Dette fordi den kommunale TS-plan er en viktig kanal for innspill til Sør- Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen. 3.7 Oppfølging av planen Tiltakene i planen skal vurderes og rulleres årlig, og bevilgningene gjøres i kommunens økonomi- og handlingsprogram. TS-utvalgets ansvar og rolle i arbeidet vil bli beskrevet. 8

9 4 Planprosess og medvirkning 4.1 Utarbeidelse av planen og medvirkning Kommunen er eier av planen og har ansvaret for kommunikasjon utad med innhenting av innspill og saksbehandling i forhold til rådmann og politikere. TS-utvalget vil fungere som en arbeidsgruppe i prosessen. Planprogram og planforslag går på intern høring i TS-utvalget før det sendes Hovedutvalget for Landbruk Teknisk og Miljø (HLTM) til politisk behandling og legges ut på formell høring. Kommunestyret skal vedta planprogrammet og senere ferdig utarbeidet forslag til ny Trafikksikkerhetsplan for Rissa kommune. 4.2 Planprosess og framdrift Den kommunale trafikksikkerhetsplanen skal ha status som kommunedelplan og planprosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser for denne typen planer. Det betyr at det skal utarbeides et planprogram og at det blir minimum 6 ukers høringsfrist både på planprogrammet og på planforslaget. Det er ikke nødvendig å utarbeide konsekvensutredning. 9

10 4.3 Organisering av planarbeidet Planarbeidet med ny trafikksikkerhetsplan er organisert slik: Oppdragsgiver: Kommunestyret Styringsgruppe: Hovedutvalget for landbruk teknisk og miljø (HLTM) Trafikksikkerhetsutvalget (arbeidsgruppe) Prosjektansvarlig: Ivar Asbjørn Fallmyr, enhetsleder for kommunalteknikk Internt samarbeid: Rissa formannskap (strategi) Oppvekstsjef Helse- og omsorgssjef Barnehagekoordinator Folkehelsekoordinator Øvrig kommuneadministrasjon og kommunale institusjoner Prosjektleder: Linn Kristin Hassel, planavdelingen Operativ prosjektgruppe: Linn Kristin Hassel, Toril B. Jakobsen, Ivar Asbjørn Fallmyr Eva Støbakk Formidling: Erik Jakobsen, enhetsleder og informasjons- og personalsjef, service- og informasjonsenheten Figur 1: Organisering av planarbeidet Medvirkning: Barn og unge FAU/ Samarbeidsutvalg Næringslivet Lag og foreninger Referansegruppe: Sør-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for samferdsel Statens veivesen Fosen Regionråd Trygg Trafikk Politiet Ambulansetjeneste Drosjenæring ATB/Trønderbilene/Fjord 1 Bilbergingstjenesten Pendlerforening MEF (Entreprenørnæringen) TBRT NLF (Norges lastebilforening) 10

11 4.4 Interessenter Det er et mål å legge til rette for en bred medvirkning fra offentlige myndigheter, privat næringsliv, lag og organisasjoner/foreninger og øvrige berørte Deltar i prosessen Må involveres Må informeres Politisk nivå Kommuneadministrasjon Regionale og statlige myndigheter/selskap Privat næringsliv Kommunestyre Politisk og økonomisk X Planutvalg Politisk og økonomisk X Administrativ ledelse (rådmann) Faglig X Planavdelingen Faglig X Prosjekt omdømme Medspiller X Enhet for informasjon og service Faglig og konsulterende X Enhet for bygg og eiendom Faglig og konsulterende X Enhet for helse og familie Faglig og konsulterende X Enhet for kultur og fritid Faglig og konsulterende X Omsorgstjenesten Faglig og konsulterende X Oppfølgingstjenesten Faglig og konsulterende X Oppvekst Faglig og konsulterende X Sør-Trøndelag fylkeskommune Faglig og konsulterende X Statens vegvesen Faglig og konsulterende X Fosen Regionråd Faglig og konsulterende X Politiet Faglig og konsulterende X Ambulansetjenesten Medspiller/aktør X TBRT Medspiller/aktør X ATB Medspiller/aktør X Fosen Namsos Sjø ANS Medspiller/aktør X TrønderBilene AS Medspiller/aktør X Fjord 1 Medspiller/aktør X Drosjenæringen Medspiller/aktør X Ambulansetjeneste Medspiller/aktør X Bilbergingstjenesten Medspiller/aktør X Media Fosna-Folket Adresseavisen P5 Fosen Lag og organisasjoner Rissa handicapforening Medspiller/aktør X Rissa eldreråd Medspiller/aktør X Ungdomsrådet Trygg trafikk Medspiller/aktør X X X X MEF (Entreprenørnæringen) Medspiller/aktør X NLF (Norges lastebilforbund) FAU Medspiller/aktør X Samarbeidsutvalgene Medspiller/aktør X Velforeninger/ interesseforeninger Pendlerforeningen Medspiller/aktør X Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medspiller/aktør X Trafikanter Medspiller/aktør X 11

12 Barn og unge Medspiller/aktør X Innbyggere Figur 2: Kartlegging av interessenter i forbindelse med planprogram for trafikksikkerhet. X 4.5 Framdriftsplan På bakgrunn av prosessdesignet kan det trekkes fram følgende milepæler knyttet til formelle politiske vedtak i planprosessen: Tidsrom Vedtak Vedtaksorgan Leveranse 24.juni juli august 2014 Uttalelse til planprogram Forslag til planprogram behandles av TSU Høring av planprogram HLTM Forslag til planprogram behandles og vedtas lagt ut til høring Kommunestyre Planprogram bearbeidet på bakgrunn av høringsinnspill 9. oktober 2014 Vedtak/fastsettelse av Planprogram Februar 2015 Høring av planforslag HLTM Planforslag med planbeskrivelse. Utarbeidet på grunnlag av innspill fra arbeidsutvalg, styringsgruppe og arbeidsgrupper, og på bakgrunn av utredninger, og kommunale, regionale og statlige føringer. Mars 2015 Vedtak av planforslag Kommunestyre Plan bearbeidet på bakgrunn av høringsinnspill Figur 3: Formelle milepæler i planarbeidet. Milepælene representerer hovedstrukturen for planarbeidet. Her skal det foreligge resultater til bestemte tidspunkter, og de overordnede kravene til disse resultatene er spesifisert i kolonnen leveranse. Det er i tillegg utarbeidet en detaljert fremdriftsplan til internt bruk for prosjektansvarlig, prosjektleder og prosjektgruppe. 4.6 Ressursbehov og finansiering Budsjett Kr Prosjektledelse Arbeidsutvalg Styringsgruppe Medvirkningsprosess Utredninger(f.eks trafikk-/ulykkestall mv)) Sum Finansiering Kr Rissa kommune, avsatte midler TSU inv.budsj Sum Det kan være aktuelt å søke medfinansiering til deler av arbeidet, men det er foreløpig ikke avklart hvilke deler av arbeidet det kan være aktuelt for, eller hvem som kan være aktuell bidragsyter. 12

13 Prosjektansvarlig og -leder skal arbeide videre med dette. Det er bevilget kr på investeringsbudsjettet 2014 til trafikksikkerhetstiltak Endelig prosjektkostnad innfases ved revidert investeringsbudsjett september/oktober