Kartlegging av behovet for et studenthotell i Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av behovet for et studenthotell i Bodø"

Transkript

1 -8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1009/2009 Prosjekt nr: 1171 ISS -nr.: Prosjekt tittel: Kartlegging av behov for studenthotell i Bodø Antall sider: 38 Oppdragsgiver: Studentsamskipnaden i Bodø Pris: kr. 50,- Kartlegging av behovet for et studenthotell i Bodø av Evgueni Vinogradov Einar Lier Madsen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge eksisterende behov for et studenthotell og gi kvalifisert vurdering av behovet i 1-3 år framover. Prosjektet er gjennomført i perioden juni-september 2009 på oppdrag fra Studentsamskipnaden i Bodø. Bodø, september

4 SAMME DRAG Undersøkelsen viser at de mest relevante forbrukergruppene for studenthotellet vil bestå av studenter, Ph.D. studenter, gjesteforelesere, gjesteforskere, eksamenssensorer og konferansedeltagere. Studenter vil utgjøre den desidert største gruppen med behov for overnatting på studenthotellet (ca %). Det vurderes at de nevnte forbrukergruppene har årlig behov for ca ± overnattinger i Bodø. Med hensyn til utnyttelese av alternative overnattingssteder, kan det forventes at årlig behov for studenthotellet vil nå ca ±7 000 overnattingsdøgn. Store sesongvariasjoner i overnattingsbehov kan forventes. Behovet for et studenthotell når maksimumsnivå i februar-mars og i september-oktober, mens behovet minsker betraktelig i desember, juni og juli. Disse variasjoner kommer i motfase med kapasitetsutnytting ved andre overnattingsbedrifter i byen. Med hensyn til sesongvariasjoner forventes det at mellom 35 og 105 overnattingsplasser vil dekke hele behovet for overnatting på studenthotellet mens 70 overnattingsplass skulle dekke det mest sannsynlig behovet. 50 overnattingsplass vil dekke 90 prosent av sannsynlig behovet og 21 overnattingsplass vil dekke 50 prosent av det sannsynlige behovet. Det forventes noe moderat økning (som er vanskelig å kvantifisere) i behov for overnatting i tre år framover. Det er sannsynlig at bygging av et studenthotell på Mørkved i seg selv vil tiltrekke flere studenter og konferansebesøkende sammenlignet med det som er mulig per i dag. 2

5 I HOLD 1. BAKGRU FOR KARTLEGGI GE METODE... 6 Intervjuer... 6 Spørreundersøkelse... 7 Sekundære datakilder... 8 Dataanalyse BEHOVET FOR STUDE THOTELL SETT FRA HØGSKOLE I BODØ OG POLITIHØGSKOLE... 9 Intervjuer med representanter fra Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen... 9 Handelshøgskolen i Bodø... 9 Fakultet for Samfunnsvitenskap Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Profesjonshøgskolen Politihøgskolen Andre intervjuer BEHOVET FOR STUDE THOTELL SETT FRA STUDE TE E Beskrivelse av respondentene Samlet behov for overnatting i Bodø Årlig behov for overnatting i Bodø Respondentenes valgkriterier og preferanser for studenthotell på Mørkved I TEGRERT A ALYSE AV DOKUME TER, I TERVJUDATA OG DATA FRA SPØRREU DERSØKELSE Vurdering av samlet overnattingsbehov Vurdering av mulig overnattingsbehov på studenthotellet Vurdering av sesongvariasjoner i behovet for studenthotell KO KLUSJO ER OG A BEFALI GER

6 VEDLEGG 1. Spørreskjema VEDLEGG 2. Fast bopel for respondenter fra Salten VEDLEGG 3. Respondentenes vurdering av valgkriteria VEDLEGG 4. Sesongjustert overnattingsbehov på studenthotell VEDLEGG 5. Kapasitetsutnytting ved hotell og andre overnattingsbedrifter i ordland* i (kilde: SSB, 2009) VEDLEGG 6. Overnattingsbehov dekket med bestemt antall overnattingsplass på studenthotell med hensyn til sesongvariasjoner TABELLISTE Tabell 1 Intervjuer foretatt i forbindelse med prosjektet... 7 Tabell 2 Utvalget for studentundersøkelsen*... 8 Tabell 3 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Handelshøgskolen i Bodø Tabell 4 Vurdering av samlet behov for overnatting ved fakultet for Samfunnsvitenskap Tabell 5 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Profesjonshøgskolen Tabell 6 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Politihøgskolen Tabell 7 Overnattingssted som ble benyttet (skal benyttes) av respondenter (n=190) Tabell 8 Overnattingssted som ble benyttet av respondentene som var med på hele studieåret 2008/09 (n=190) Tabell 9 Antall overnattinger på hotell og andre steder hvor man betaler for overnatting som studenter hadde behov for i studieåret 2008/ Tabell 10 Antall antatt overnattinger på studenthotell for studenter som hadde behov for overnatting i studieåret 2008/ Tabell 11 Kategorisering av respondenter som overnattet (skal overnatte) på hotell/pensjonat og studenthjem etter sannsynlig preferanse for studenthotell (n=189) Tabell 12 Samlet årlig behov for overnatting basert på intervjuresultatene Tabell 13 Samlet årlig behov for overnatting på studenthotell

7 FIGURLISTE Figur 1 Respondentens deltagelse i samlingsbaserte studier etter semester Figur 2 Respondentens vurdering av hvor ofte det var problematisk å finne overnattingssted i Bodø Figur 3 Respondentenes vurdering av valgkriteria Figur 4 Prisen (per døgn) som respondenter betalte oftest for overnatting på hotell/pensjonat i Bodø Figur 5 Respondentenes vurdering av hvilken måned de opplevde det som mest problematisk å finne rom Figur 6 Antall samlingsdøgn i studieåret 2009/10 for profesjonshøgskolen. Basert på en samlingsplan, ukevis Figur 7 Sesongjustert behov for overnatting på studenthotell Figur 8 Overnattingsplass dekket med bestemt antall overnattingsplass ved studenthotell med hensyn til sesongvariasjoner

8 1. BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN Ifølge Studentsamskipnaden i Bodø (SSB) er mangelen på overnatningsplass i Bodø en økende utfordring for studenter som tar samlingsbaserte studier og for andre besøkende ved Høgskolen i Bodø. I forbindelse med dette ønsket SSB å kartlegge behovet for et studenthotell. Undersøkelsen skulle kartlegge potensielle brukergrupper og vurdere samlet behov for overnatting i kortsiktig perspektiv og i 3 år framover. Sesongvariasjoner skulle også tas i betraktning. Nordlandsforskning ble valgt for å gjennomføre kartlegging av behovet. Arbeidet med kartlegningen ble gjennomført i perioden mai oktober 2009 og krevde ca. 150 arbeidstimer. 2. METODE Studenter ved samlingsbaserte kurs antas til å være den største gruppen med behov for overnatting. Andre potensielle brukergrupper inkluderer gjesteforskere, gjesteforelesere, konferansedeltagere og ansatte bosatt utenfor Salten. Tre datakilder ble benyttet i prosjektet. For det første ble en rekke dokumenter analysert. En liste over studenter ved samlingsbaserte studier ble levert fra tre av de fire fakultetene ved Høgskolen i Bodø 1. Studiemodellbeskrivelser, timeplaner og samlingsplaner ble hentet fra nettet og fra høgskolens administrasjon. For den andre, ble det gjennomført intervjuer med representanter fra Høgskolen i Bodø, Politihøgskolen og andre organisasjoner tilknyttet Høgskolen. For den tredje ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse. Sekundære dataskilder inkluderte databaser for Statistisk Sentralbyrå. Bruk av flere datakilder (triangulasjon) styrker reliabiliteten ved undersøkelsen. Intervjuer En rekke intervjuer med representanter fra Høgskolen i Bodø, Politihøgskolen, Høgskolen i Narvik (avdeling Bodø), internasjonalt kontor og Studentorganisasjonen ble gjennomført (se Tabell 1). I denne fasen av prosjektet ble dekanene og avdelingsledere intervjuet for å kartlegge samlingsbaserte studier, konferanser, besøk av gjesteforelesere og andre aktiviteter som skaper behov for overnatting. De viktigste temaer for samtalene omfattet dynamikken i 1 Fakultet for akvakultur hadde ikke samlingsbaserte studier. 6

9 høgskolesektoren med hensyn til aktuelle grupper med behov for overnatting. Det ble også spurt om planer for at forskjellige samlingsbaserte aktiviteter ble koordinert på tvers av avdelingsgrensene for å unngå at de foregår på samme tidspunkt. Videre ble relevante fagansvarlige, konsulenter og saksbehandlere intervjuet for å få informasjon om antall studenter ved nåværende samlingsbaserte studier, gjesteforskere osv. Disse informantene ble også spurt om samlingenes frekvens og varighet. Data om strategiske perspektiver for tre år framover ble samlet gjennom semi-strukturerte intervjuer. For å sikre bedre reliabilitet ved intervjudata ble en intervjuguide utviklet (vedlegg 1). Med tanke på validiteten ble intervjuguiden kvalitetsjekket av en forsker utenfor prosjektet. Det første utkastet ble også utprøvd på en informant for å identifisere eventuelle forbedringspunkter. Til sammen ble det gjennomført 21 intervjuer som vist i tabellen nedenfor. Tabell 1 Intervjuer foretatt i forbindelse med prosjektet Handelshøgskolen i Bodø Enhet Informanter Antall intervjuer Avdelingsleder, administrative ansatte og fagansvarlige 5 Fakultet for Samfunnsvitenskap Profesjonshøgskolen Avdelingsleder, administrative ansatte og fagansvarlige Avdelingsleder, administrative ansatte og fagansvarlige 7 4 Fakultet for Biovitenskap og Avdelingsleder 1 Akvakultur Politihøgskolen Avdelingsleder 1 Internasjonalt kontor Ansatt 1 Høgskolen i Narvik (avd. Bodø) Leder 1 Studentorganisasjonen i Bodø Leder 1 Sum 21 Spørreundersøkelse Primærdata angående studenters behov for overnatting ble samlet gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført som en anonym internettbasert spørreskjemaundersøkelse ved bruk av QuestBack. Spørreskjemaet ble gjennomsett av en 7

10 representant for SSB og kvalitetsjekket av en forsker ekstern for prosjektet. Dette bidrar til å sikre validiteten. Undersøkelsen ble sendt ut første gang i juni 2009 og to purringer ble seinere send ut med to ukers mellomrom. Spørreundersøkelsen omfattet alle studenter registrert ved samlingsbaserte studier ved Høgskolen i Bodø. De respondenter som hadde bostedsadresse i Bodø ble ekskludert fra utvalget. Spørreskjemaet ble sendt ut til de 646 respondenter med kjent e-post adresse og som ikke hadde bostedsadresse i Bodø. Etter korrigering for automatisk genererte meldinger om at e-post ikke hadde vært levert, ble utvalget redusert til 599 personer. Til sammen har 190 studenter besvart spørreundersøkelsen. Som vist i Tabell 2 var svareprosenten blant studentene ca. 31 prosent, noe som kan regnes som tilfredsstilende for denne typen undersøkelser. Respondenter og ikke-respondenter fordelte seg i stor grad likt i forhold til kjønn og fakultetstilhørighet. Dette tyder på at valide respondenter var representative for utvalget. Tabell 2 Utvalget for studentundersøkelsen* Avdeling HHB FSV PHS Sum Antall studenter (samlingsb.) a Studenter ikke fra Bodø b Kvinneandel (%) i utvalget c Manglende e-postadresser d E-post ikke levert e Antall valide respondenter f = b-d-e Svar g Kvinneandel (%) svar h Svareprosent i = g/f* * Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur har ingen samlingsbaserte studier og derfor ikke omfattes av spørreundersøkelsen. Sekundære datakilder Hvis mulig ble tilgang til timeplaner sikret for å vurdere frekvens og varighet av samlinger. Listene som inkluderte navn, e-postadresse og postadresse ble brukt for å få informasjon om antall relevante studenter, andel studenter som ikke er bosatt i Bodø og for å sende ut et nettbasert spørreskjema. I perioder når etterspørselen fra studenter og andre interne brukere er spesielt lav, kan eksterne brukere benytte seg av hotellet. Sesongvariasjoner i kapasitet på byens hoteller 8

11 påvirker også etterspørselen for studenthotell gjennom å øke og redusere antall tilgjengelige alternative overnattingsplass. Dette innebærer at sesongvariasjoner i etterspørselen for overnatting i Bodø også bør vurderes. Statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå ble benyttet for å vurdere sesongvariasjoner i overnattingsbehov ved hoteller i Nordland. Dataanalyse Data om antall nåværende potensielle brukere med vekt på samlingsbaserte studier og prosentandel studenter som utrykker behov for overnatting ble brukt for å beregne behov for overnatting på Studenthotell. Vurderinger for minimal, maksimal og mest sannsynlig behov ble presentert. Prognoser for framtidig etterspørselen baseres på intervjuobjektenes strategiske planer, og ekstrapolasjon av nåværende tendenser. 3. BEHOVET FOR STUDENTHOTELL SETT FRA HØGSKOLEN I BODØ OG POLITIHØGSKOLEN Intervjuer med representanter fra Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen For å kartlegge behov for overnatting blant studenter, gjesteforskere, gjesteforelesere og eventuelle andre besøkende ved Høgskolen i Bodø (HBO) og Politihøgskolen (PHS) ble alle fire dekaner ved HBO og PHS s avdelingsleder intervjuet. Nedenfor presenteres relevante intervjuresultater med fokus på strategiske perspektiver og informantens vurdering av behovet for overnatting. Handelshøgskolen i Bodø På dette tidspunktet finnes det konstant behov for overnattingsplass i Bodø for studenter og andre relevante grupper knyttet Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Behovet dekkes ved bruk av hoteller i byen og den leiligheten som disponeres av HHB på Mørkved. Det ble ikke uttrykt bekymring for kapasitetsmangelen ved hoteller i Bodø. Samtidig ble det påpekt at prisene oppfattes som relativt høye for studenter. Avdelingslederen pekte på tendensen til utflytting av samlinger ved Handelshøgskolen fra Bodø til andre regioner. Dette vil minske behovet for overnatting blant studenter og gjesteforelesere. På den annen side, vil økt satsing på autorisasjonsbaserte studier (revisjon og lignende for personer som jobber i full stilling) skape nye behov for overnatting. Utvikling av 9

12 nettbaserte studier vil skape behov i forbindelse med eksamener som tas i Bodø. Langsiktige perspektiver for samlingsbaserte studier er ikke klare grunnet pågående diskusjoner i styret og ledelsen. Generelt utrykker avdelingslederen stor interesse for byggeprosjektet. I prinsippet kan noen av studentsamlingene organiseres slik at de ikke kolliderer med samlingene ved andre avdelinger selv om det er organisatorisk krevende. På bakgrunn av intervjuene med avdelingslederen, andre administrative ansatte og enkelte fagansvarlige oppsummeres samlet behov for overnatting ved Handelshøgskolen i Bodø i Tabell 3. Per i dag finnes det ca studenter på samlingsbaserte studier og andre besøkende ved HHB. Mellom 96 og 136 av disse har ikke fast bostedsadresse i Bodø og kan derfor ha behov for overnatting. Studenter representerer den desidert største gruppen med behov for overnatting. Samlet årlig behov for overnatting vurderes å være mellom 583 og 3255 overnattingsdøgn med mest sannsynlig vurdering på 1919 overnattinger. Med tanke på motstridende tendenser er det mulig å forvente at behovet for overnatting skal bli omtrent på samme nivå i 1-3 år framover. Tabell 3 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Handelshøgskolen i Bodø. Gruppe Antall personer Personer med behov for overnatting Antall samlinger i Bodø per år Samlingens varighet (dager) Min. sum overnattinger Maks. sum overnattinger Mest sannsynlige sum overnattinger MBA desentralisert, i Bodø (6-7) a b Bachalor eiendomsmegling , Ph.D. studenter II-stillinger SUM a minst 1, presis antall er ikke mulig å beregne b gjennomsnitt mellom maks og min. 10

13 Fakultet for Samfunnsvitenskap Avdelingslederen viser til raskt utvikling på alle områder ved avdelingen. Antall studenter, gjesteforskere og gjesteforelesere øker og tendensen forventes å fortsette i framtiden. Kapasiteten ved hotellene i Bodø er sjelden et problem for besøkende. Samtidig kommer det ofte klager på prisene fra studenter. Det ble sagt at nesten alle ville bo i nærhet av HBO og ikke i byen. Stor interesse for studenthotell ble utrykt. Det forventes at utlysing av studieplasser i kombinasjon med rimelig overnattingstilbud vil tiltrekke flere samlingsbaserte studenter til Bodø. Oppgradering til universitetsstatus vil tiltrekke flere samlingsbaserte studenter til fakultetet (opp til % økning). Noen av de vanlige studiene vil kjøres samlingsbasert i fremtiden. For eksempel diskuteres det å gi tilbud for voksne med familie som ikke bor i Bodø nå ved fakultetet. Dette vil øke behovet for overnattingsplass samt at det stiller spesielle krav til studenthotellet. Tabell 4 viser antatt samlet behov for overnatting ved fakultet for Samfunnsvitenskap. Per i dag finnes det ca studenter ved samlingsbaserte studier og andre besøkende ved fakultetet av disse kan trolig ha behov for overnatting (i følge sum av anslag gjort av fakultetet). Samlet årlig behov for overnatting vurderes å være mellom 3342 og 5327 netter med mest sannsynlige vurdering på 4879 overnattinger. Det forventes at behovet for overnatting vil øke kraftig i 1-3 år framover. 11

14 Tabell 4 Vurdering av samlet behov for overnatting ved fakultet for Samfunnsvitenskap Gruppe Antall personer Personer med behov for overnatting Antall samlinger i Bodø Samlingens varighet (dager) Min. sum overnattinger Maks. sum overnattinger Mest sannsynlige sum overnattinger Miljøterapi videreutdanning Ttverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Informasjonsledelse Enkelte masteremner : 1) sos. arbeid og sosiologi 3) politikk 5) human resource management a Nettbasert årsstudium i historie Professor II uker Ph.D studenter Besøk i forbindelse med Ph.D. kurs b Konferanser SUM a Vurderingen baseres på andel studenter (ca 66 % ved alle avdelinger) som ikke kommer fra Bodø. b Basert på helhetsvurdering fra administrasjonen. Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur. I studieåret 2008/09 hadde fakultetet ingen samlingsbaserte studier. I 2009/10 planlegges det en samlingsbasert studie med ca. 20 studenter. Informanten forventer at omtrent halvparten av deltagere vil ha overnatningsbehov i Bodø. Det finnes kanskje en eller to studenter med overnattingsbehov på videreutdanning. De fleste kommer fra Salten og trenger ikke overnatting. Foreløpig finnes det noen Ph.D. studenter og gjesteforskere/forelesere som bor i Bodø i noen dager eller opp til halv år. Avdelingslederens totalvurdering av overnattingsbehov i denne gruppen er at behovet vil dekkes av 1-2 hotellrom i løpet av året. Avdelingen arrangerer konferanser med opp til 100 deltagere ca. en gang per år og tilbud fra hoteller i byen er tilfredsstillende. Det er registrert noen klager på hotellkapasiteten i Bodø. Det ble utrykt oppfatningen om at kapasiteten er begrenset generelt og spesielt om sommeren. Det forventes at overgangen til universitet ikke vil ha noen stor betydning for overnattings- 12

15 behov ved fakultetet. Det er samtidig viktig at fakultetet fikk doktorgradsprogram og planlegger doktorgradskurs som i framtiden vil føre til økt behov for overnattingsplasser. Profesjonshøgskolen Overnatting i Bodø oppfattes ikke som et problem av avdelingslederen. Det har ikke vært registrert klager på kapasiteten ved hotellene i Bodø. Det forventes at lavprisalternativet på Mørkved kan være interessant for noen studenter selv om lavpristilbud på Bodø Camping og Kultursenter også kan benyttes. Bygging av studenthotell forventes ikke å påvirke antall studenter ved fakultetet. Gjensidig koordinering av aktiviteter med andre avdelinger er ikke praktisk mulig fordi et stor antall studier og forelesere er involvert i prosessen. Generelt rapporteres det at behovet for overnatting er stor ved fakultetet, men at eksisterende tilbud er tilstrekkelig. Vurdering av samlet behov for overnatting ved Profesjonshøgskolen presenteres i Tabell 5 Vurderingen er basert på liste over aktive studenter ved samlingsbaserte studier, samlingsplaner og intervjuer med administrasjonen. Mellom 642 og 1300 studenter vil være registrert på samlingsbaserte studier i studieåret 2009/10. Samlet årlig behov for overnatting kan vurderes å være mellom 7668 og netter med mest sannsynlig vurdering på overnattinger. Med utgangspunkt i det samlete datamaterialet er det ikke mulig å forutsi utviklingen i framtiden. 13

16 Tabell 5 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Profesjonshøgskolen Gruppe Antall personer Personer med behov for overnatting Antall samlinger i Bodø per år Samlingens varighet (dager) Min. sum overnattinger Maks. sum overnattinger Mest sannsynlige sum overnattinger Grunnutdanninger, Max lærerutdanning og kulturfag Videreutdanninger, Max lærerutdanning og kulturfag Sykepleie og helsefag Max c d Ph.D. studenter på Ph.D kurs SUM a b a Første tall kommer fra den offisielle listen over aktive studenter. Siste tall baseres på samlingsplan og kan ses som absolutt maks. antall studenter. Det er usikkert hvor mange studenter som faktisk tar enkelte kurs. En student kan også ta mer enn ett studie/kurs. b Vurderingen baseres på andel studenter (ca 66 %) som ikke kommer fra Bodø på den offisielle listen over aktive studenter. c Vurderingen baseres på at 424 studenter som ikke fra Bodø vil ha 6 samlinger per år som varer i gjennomsnitt 3 dager. d Tall baseres på samlingsplan. Politihøgskolen. Politihøgskolen i Bodø er en avdeling av Politihøgskolen i Oslo. Mange ansatte/forelesere kommer fra Oslo. Derfor er det stort behov for overnatting. Det forventes at behovet også vil øke betydelig i framtiden. Ifølge informanten, bremser mangelen på studenthotell i Bodø utviklingen ved Politihøgskolen. Hvis det skulle bli et tilbud om studenthotell vil antall studenter, forelesere og sensorer øke betydelig. Det gis uttrykk for at studentene trives på hotellene i Bodø, men prisen er avgjørende når det gjelder valg av overnattingssted. Politihøgskolen er interessert i å få rimelig overnattingstilbud på Mørkved siden drosjeregninger til gjesteforelesere som pendler daglig mellom forelesningssted og byen utgjør en betydelig utgiftspost for skolen. 14

17 På nåværende tidspunkt har Politihøgskolen en rabattavtale med ett hotell i Bodø. Det rapporteres kapasitetsproblemer på hotellet som medfører at høyprisalternativer noen gang benyttes. Felles planlegging av besøk/kurs med Høgskolens avdelinger er i prinsippet mulig. I studieåret 2009/10 kan behovet for overnattinger ved politihøgskolen vurderes som vist i tabellen nedenfor. Samlet årlig behov for overnatting vurderes å være mellom 500 og 610 netter med mest sannsynlig vurdering på 505 overnattinger. Det forventes at behovet for overnatting vil øke noe i 1-3 år framover. Hvis studenthotell skulle bygges forventes det kraftig økning i antall overnattinger. Tabell 6 Vurdering av samlet behov for overnatting ved Politihøgskolen. Gruppe Antall personer Personer med behov for overnatting Antall samlinger i Bodø Samlingens varighet (dager) Min. sum overnattinger Maks. sum overnattinger Mest sannsynlige sum overnattinger Merknader Videreutdanning Gjesteforelesere Sensorer Ansatte fra Oslo Felles seminar i Bodø Kan kanskje organiseres i Bodø SUM Andre intervjuer Internasjonalt kontor: studenter fra USA kommer for ca. en uke i januar hver år. I tillegg, kommer 2-3 samarbeidspartnere fra institusjoner som jobber med internasjonalt kontor for en til tre netter per semester. Sommeruniversitet: Sommeruniversitetet ble ikke gjennomført i Planer for sommeruniversitet 2010 er foreløpig under vurdering. Studentorganisasjonen i Bodø: Lederen for studentorganisasjonen uttrykte stor interesse for prosjektet. Mange forespørsel om overnatting er registrert av organisasjonen. Stor behov for 15

18 Studenthotell ble identifisert av informanten. Studentorganisasjonen arrangerer regionale samlinger for studentpolitikere hvert år med ca deltagere som ikke er fra Bodø. Varighet på samlingene er 2-3 dager. Nasjonale samlinger kan i framtiden bli arrangert i Bodø dersom Studenthotellet blir bygd. Høgskolen i arvik (Avdeling Bodø): ikke noe overnattingsbehov registrert. Til sammen kan besøkende ved mindre enheter og organisasjoner knyttet til høgskolen ha behov for mellom 117 og 409 overnattinger (sum av alle anslag ved mindre enheter). De fleste av disse overnattingene vil skje på studenthotell. Siden konferansedeltakere utgjør mesteparten av personer med overnattingsbehovet, forventes det at behovet ikke blir jevnt fordelt over tid. 4. BEHOVET FOR STUDENTHOTELL SETT FRA STUDENTENE I dette kapitelet beskrives først demografiske karakteristikker av respondentene i undersøkelsen. Deretter presenteres data om studentenes samlet behov for overnatting i Bodø. I neste trinn presenteres data om behov for overnating på studenthotell. Til slut beskrives studentens preferanser i forbindelse med valg av overnattingssted. Beskrivelse av respondentene Respondenter i undersøkelsen var mellom 21 og 58 år gammel med gjennomsnittalderen 38,2 år. Kvinneandel blant respondentene var 76 prosent. De fleste respondentene i undersøkelsen kommer fra Nord-Norge (85 %). 16 prosent av alle respondenter har sine faste bopel i Salten (30 personer). Som vist i Vedlegg 2 kommer en tredje del av disse fra Bodø. Blant respondentene som har fast bopel i Salten har 17 personer (57 %) rapportert at de har behov for overnatting i Bodø. De respektive tall var 112 (85 %) for studenter fra Nord-Norge utenfor Salten og 25 (86 %) for studenter fra Sør-Norge. Undersøkelsen omfatter respondenter som var registrert som aktive studenter i juni Figuren nedenfor viser hvilke semester respondentene deltok i samlingsbaserte studier. De fleste valide respondentene følget undervisning i studieåret 2008/

19 Hvilken semester deltok du (eventuelt skal delta) i en samlingsbasert studie ved Høgskolen i Bodø? (antall respondenter) ett eller flere av semester før vår 2008 høst 2008 vår 2009 høst ingen 190 Total Figur 1 Respondentens deltagelse i samlingsbaserte studier etter semester. Samlet behov for overnatting i Bodø Samlet behov for overnatting representerer her alle overnattinger i Bodø som utføres av studentene ved Høgskolen i Bodø som ikke har fast adresse i Bodø. Her inkluderes både overnattinger ved byens hoteller og hos venner, slektninger og lignende. Da respondentene ble spurt om at det var problematisk å finne et overnattingssted i Bodø, svarte 33 personer (18 %) at de ikke hadde overnattingsbehov. Dette kan tolkes som at 157 av 190 respondenter (82 %) hadde behov for overnatting i Bodø. Da respondentene ble spurt om hvor de overnattet i Bodø i forbindelse med studiet, svarte 36 av 189 respondenter at de ikke hadde behov for overnatting. Dette kan bety at 153 (80 %) studenter hadde behov eller vil ha behov for overnatting. Respondentene overnattet oftest på hotell/pensjonat (42 %) og hos venner/slektninger (40 %) i Bodø. Egen leilighet ble benyttet av 6 prosent studentene (se tabellen nedenfor). 17

20 Tabell 7 Overnattingssted som ble benyttet (skal benyttes) av respondenter (n=190) Overnattingssted Antall % Hotell/pensjonat 79 41,8 Venner/slektninger 76 40,2 Studenthjem 15 7,9 Annet 14 7,4 Egen leilighet i Bodø 12 6,3 Har/hadde ikke overnattingsbehov i Bodø 36 19,0 Kolonnene summeres ikke fordi multiple alternativer var tillat. Over halvparten av de som overnattet på hotell (47 personer) benyttet seg ikke av andre overnattingssteder. Disse tallene inkluderer personer som deltok på studier i løpet av flere år og/eller som også vil delta i framtidige studier. Årlig behov for overnatting i Bodø For å vurdere årlig overnattingsbehov blant studentene vurderes bare de som var med på både høstsemester 2008 og vårsemester Det var 120 slike personer blant de som svarte på undersøkelsen. Tallene viser at 99 av 120 (83 %) respondenter hadde behov for overnatting i studieåret 2008/2009 (Tabell 8). Tabell 8 Overnattingssted som ble benyttet av respondentene som var med på hele studieåret 2008/09 (n=190) Overnattingssted Antall % Hotell/pensjonat 47 39,2 Venner/slektninger 52 43,3 Annet 11 9,3 Egen leilighet i Bodø 10 8,3 Studenthjem 7 5,8 Har/hadde ikke overnattingsbehov i Bodø 21 17,5 I samme gruppe svarte 23 av 120 personer at de ikke hadde overnattingsbehov da de ble spurt om det var problematisk å finne et overnattingssted i Bodø. Dette tolkes som at 97 (81 %) respondenter hadde behov for overnatting i Bodø. Disse tallene setter øverste grense på prosent for andel respondenter (som ikke kommer fra Bodø) med behov for overnatting. Tabell 9 viser antall overnattinger på hotell og andre steder hvor man betaler for overnatting for de respondenter som tok et eller to semester i 2008/09. I løpet av dette studieåret tilbrakte 156 studenter 1585 netter på hotell og andre steder hvor det tas betaling for overnatting. 18

21 Tabell 9 Antall overnattinger på hotell og andre steder hvor man betaler for overnatting som studenter hadde behov for i studieåret 2008/09. Antall respondenter Respondenter med overnattingsbehov Minimum overnattingsdøgn Maksimum overnattingsdøgn Sum overnattinger Gjennomsnitt overnattinger per pers. med overnattingsbehov Høstsemesteret ,0 Vårsemesteret ,1 Hele studieåret 2008/ a ,43 a: 120 studenter tok begge semester, 14 studenter tok kun høstsemesteret og 22 studenter tok kun vårsemesteret. Over halvparten av respondentene med overnattingsbehov (54 %) rapporterte at det var sjelden eller aldri at de hadde problemer med å finne et overnattingssted i Bodø. 15 prosent studenter hadde disse problemene ofte eller svært ofte og 31 prosent hadde vanskeligheter med dette av og til (Figur 2). Dette betyr at vel 46 prosent respondentene kan ha noe vansker med å finne overnatting. % 40,0 36,9 35,0 30,6 30,0 25,0 20,0 17,2 15,0 10,0 8,9 6,4 5,0 0,0 Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Figur 2 Respondentens vurdering av hvor ofte det var problematisk å finne overnattingssted i Bodø. 19

22 Respondentenes valgkriterier og preferanser for studenthotell på Mørkved Følgende spørsmål ble presentert for respondentene som tok ett eller to semester i studieåret 2008/09: Dersom det fantes et studenthotell lokalisert i høgskoleområdet ville du benyttet deg av dette tilbudet i det aktuelle semesteret? Anta at overnattingsprisen tilsvarer det laveste alternative tilbudet i byen. Angi antall døgn, 0 hvis ingen. Tabell 10 viser at 58 prosent av respondentene oppgav at de ønsket å benytte seg av studenthotellet i løpet av studieåret. Til sammen skulle 90 respondenter tilbringe 1732 netter på studenthotell (i gjennomsnitt 19,2 overnattinger per pers.). Tabell 10 Antall antatt overnattinger på studenthotell for studenter som hadde behov for overnatting i studieåret 2008/09. Antall respondenter Respondenter med overnattingsbehov Minimum overnattingsdøgn Maksimum overnattingsdøgn Sum overnattinger Gjennomsnitt overnattinger per pers. med overnattingsbehov Høstsemester ,7 Vårsemester ,7 Hele studieåret 2008/ a a 120 studenter tok begge semester, 14 studenter tok kun høstsemesteret og 22 studenter tok kun vårsemesteret. Når studenter velger overnattingssted, blir pris og mulighet til ikke å dele et rom med andre til de viktigste valgkriteriene. Gangavstand til høgskolen har noe større betydning enn nærhet til Bodø sentrum (se Figur 3). Mens de fleste vektlegger rimelig overnattingspris, finnes det også grupper studenter med spesielle behov (se vedlegg 3). For 15 prosent er det viktig eller svært viktig å ha mulighet til å ha med barn. For 48 prosent er det viktig eller svært viktig å bo i gangavstand fra Høgskolen. 20

23 Pris Ikke å dele et rom med andre Komfort Gangavstand til høgskolen Nærhet til Bodø sentrum Treffe familie/venner og bo hos dem Mulighet til å ha med barn 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 ikke viktig noe betydning svært viktig Figur 3 Respondentenes s vurdering av valgkriteria Informasjon om valgkriterier muliggjør kategorisering av respondentene i grupper med større og mindre sannsynlig preferanse for studenthotell. De som absolutt vil bo i Bodø sentrum og har store krav til komfort vil relativt lite sannsynlig foretrekke studenthotell på Mørkved. De som vektlegger gangavstand til høgskolen har lite alternativ til studenthotell siden det ikke finnes andre hotell i området. Tabellen nedenfor omfatter 85 respondenter som overnattet eller vil overnatte på hotell/pensjonat og studenthjem. 27 prosent av respondentene som bor (eller skal bo) på hotell/pensjonat/studenthjem ensjonat/studenthjem vil tilfredstilles med studenthotellet. Samtidig er det lite sannsynlig at en gruppe på 12 prosent av respondentene vil velge studenthotellet. Det er derfor mulig å forvente at 62 prosent av respondentene vil ha større preferanse for studenthotell enn for andre overnattingssted. 21

24 Tabell 11 Kategorisering av respondenter som overnattet (skal overnatte) på hotell/pensjonat og studenthjem etter sannsynlig preferanse for studenthotell (n=189). Klar preferanse for studenthotell Gangavstand til høgskolen har svært stor betydning. Mulig preferanse for studenthotell Definisjon Komfort og/eller nærhet til Bodø sentrum har ikke stor eller svært stor betydning Antall respondenter % av respondenter som overnatter på hotell/pensjonat/studenthjem % av alle respondenter Mulig preferanse for andre hotell Gangavstand til høgskolen ikke har stor eller svært stor betydning. Klar preferanse for andre hotell Komfort og/eller nærhet til Bodø sentrum har svært stor betydning Priser som studenter betaler for overnatting i Bodø er illustrert i Figur prosent av respondentene betaler mellom kr. 300 og 700 for overnatting i Bodø mens 21 prosent av respondentene betaler kr % 35,0 32,9 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 2,5 8,9 19,0 21,5 12,7 2,5 0,0 Figur 4 Prisen (per døgn) som respondenter betalte oftest for overnatting på hotell/pensjonat i Bodø. 22

25 5. INTEGRERT ANALYSE AV DOKUMENTER, INTERVJUDATA OG DATA FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Integrert analyse av det empiriske materialet ble utført i tre trinn. Først ble det samlede behov for overnatting hos studenter og andre besøkende oppsummert. Siden mange antas til å tilfredsstille sine behov for overnatting på andre måter enn ved bruk av studenthotell, ble en vurdering av det spesifikke behovet for studenthotell utført. Behovet for overnatting er i stor grad sesongpreget og det vil ikke være mulig å utnytte 100 prosent av studenthotellets årlig kapasitet. Til slutt ble det derfor sesongavviket analysert. Vurdering av samlet overnattingsbehov Samlet behov for overnatting representerer alle overnattinger i Bodø som gjennomføres av alle besøkende ved Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen som ikke har fast adresse i Bodø. Her inkluderes både overnattinger ved byens hoteller og hos venner, slektninger og lignende. Data fra intervju med representanter fra relevante seksjoner oppsommeres i tabellen nedenfor. Minimalt antall overnatinger omfatter sum av alle minimale verdier uttrykt i intervjuene. Bare tall for studier/besøk som helt sikkert ble gjennomført eller skal gjennomføres er inkludert. Minimalt behov for overnatting representerer derfor den mest forsiktige vurderingen. Maksimalt behov inkluderer alle sikre og usikre behov uttrykt av informantene. Mest sannsynlig tall tar hensyn til respondentenes vurdering av sannsynligheten for at hver enkelt studie/besøk vil gjennomføres i framtiden. Denne verdien avvikler i liten grad fra gjennomsnitt mellom maksimale og minimale tall. Basert på intervjumaterialet er det mulig å anta at overnattingsbehov på årsbasis utgjør mellom og overnattingsdøgn med mest sannsynlig vurdering på overnattingsdøgn (Tabell 12). Med andre ord utgjør samlet årlig behov for overnatting ca ± overnattingsdøgn 2. 2 Presis tall basert på minimalt og maksimalt vurderinger er ± overnattingsdøgn (11735 = = ). 23

26 Tabell 12 Samlet årlig behov for overnatting basert på intervjuresultatene Grupper med behov for overnatting Behov for overnatting (antall døgn) min maks Mest sannsynlig Studenter (inkl. Ph.D studenter) Gjesteforskere og gjesteforelesere Besøkende ved konferanser og lignende Sum Spørreundersøkelse og analyse av listen over aktive studenter gir vurderinger som er noe forskjellig i forhold til intervjudata. Spørreundersøkelsen viser at prosent av respondentene har behov for overnatting. 86 av respondenter rapporterte behov for 1585 overnattinger hvor man betaler for overnatting (vist i Tabell 9). Siden 190 respondenter utgjør 26,4 prosent av 719 registrerte studenter (uten fast adresse i Bodø), kan samlet overnattingsbehov være 6003 overnattingsdøgn (1585/0.264=6003). Disse tallene kan betraktes som semestertall. Det er mulig å anta at overnattingsbehov på årsbasis utgjør (6003*2=12006) overnattingsdøgn, noe som i samsvar med den minimale vurderingen basert på intervjudataene. Intervjudataene viser at ca. 94 % av behovet kommer fra studentene. Vurdering av mulig overnattingsbehov på studenthotellet For å vurdere behovet for overnatting på studenthotellet kan total behov for overnatting multipliseres med andel personer med preferanse for studenthotell. Spørreundersøkelsen viser at 90 respondenter vil benytte studenthotell i løpet av studieåret 2008/09. Disse respondentene vil tilbringe 1732 netter på studenthotellet (som tidligere vist i Tabell 10). Totalt årlig behov blant alle studenter fra listen over aktive studenter vil utgjøre overnattinger 3. Denne undersøkelsen inkluderer ikke vurdering av preferanser i andre grupper enn studentene. Det er mulig å anta at gjesteforskere, gjesteforelesere og offisielle representanter fra andre institusjoner vil stille større krav til komfort sammenlignet med studenter. For å beregne minimalt behov for studenthotell i Tabell 13 antas det at bare studenter vil overnatte på studenthotell. For studenter multipliseres minimalt overnattingsbehov (11566) med andel studenter som vil benytte studenthotell (57.7 %) =1732/0.264*2, hvor 0,264 er 190 valide respondenter delt med 719 registrerte studenter (uten fast adresse i Bodø). Resultat multipliseres med 2 (antall semester i studieåret)). 24

27 For å beregne maksimalt behov for studenthotell i tabellen nedenfor antas det at like stor andel (57,7 %) gjesteforskere, gjesteforelesere og andre besøkende som studenter vil overnatte på studenthotell. For studenter multipliseres maksimal overnattingsbehov (32030) med andel studenter som vil benytte studenthotell (57,7 %). Mest sannsynlige vurderinger regnes ut til å ligge mellom maksimale og minimale vurderinger. Beregnet med ulike metoder ligger prognoser for årlig overnattingsbehov rundt ± 7000 overnattingsdøgn 4. Ca. 92 % av behovet kommer fra studentene. Tabell 13 Samlet årlig behov for overnatting på studenthotell Grupper med behov for overnatting Behov for overnatting (antall døgn) min maks Mest sannsynlig Studenter (inkl. Ph.D studenter) Gjesteforskere og gjesteforelesere Besøkende ved konferanser og lignende Sum Vurdering av sesongvariasjoner i behovet for studenthotell I spørreundersøkelsen ble respondentene spurt om hvilken måned de opplevde som mest problematisk å finne overnatting. Figur 5 viser at april-mai og august-september er de to periodene hvor det er mest vanskelig å finne overnattingssted. Oktober og spesielt juli oppleves ikke som problematiske måneder. Juli oppleves som uproblematisk på grunn av sommerferie når behov for overnatting i forbindelse med studie er minimalt. I oktober er studieprosessen i full gang. Likevel oppleves denne måneden som uproblematisk på grunn av lav kapasitetsutnyttelse ved forskjellige overnattingssteder i Bodø. 4 Presis tall basert på minimalt og maksimalt vurderinger er ± 6953 overnattingsdøgn (6953 = = ). 25

28 Antall respondenter Figur 5 Respondentenes vurdering av hvilken måned de opplevde det som mest problematisk å finne rom. Profesjonshøgskolen har mest studenter på samlingsbaserte kurs av alle avdelinger ved Høgskolen i Bodø. Samlingsplan for studieåret 2009/10 var tilgjengelig fra Profesjonshøgskolen. Figur 6 viser antall planlagte samlingsdøgn i denne perioden. Ingenting tyder på at fordeling av studieaktiviteter over året planlegges annerledes ved de andre fakultetene Uke aug sept okt nov des jan feb mars apr mai juni juli Måned Figur 6 Antall samlingsdøgn i studieåret 2009/10 for profesjonshøgskolen. Basert på en samlingsplan, ukevis. 26

29 Under forutsetningen om behovet for overnatting er jevnt fordelt i tid, vil mellom 19 og 57 overnattingsplasser dekke minimalt og maksimalt behov 5. Under samme forutsetningen skal 38 overnattingsplasser dekke mest sannsynlig behov 6. For å korrigere for sesongvariasjoner ble sesongindeks 7 beregnet med utgangspunkt i samlingsplan for Profesjonshøgskolen. Figur 7 viser sesongjustert behov for overnatting på studenthotell. Respektive tall vises i vedlegg 4. Siden antall samlinger er minimalt i juni/juli og desember/januar, er behovet for overmatting på studenthotell lavt i disse periodene. overnattingsdøgn min maks sannsynlig Figur 7 Sesongjustert behov for overnatting på studenthotell Sesongpreget behov for overnatting på studenthotell går imidlertid i motfase med kapasitetsutnytting ved hotell og andre overnattingssteder i Nordland (i følge vedlegg 5). Dette tyder på at få studenter vil foretrekke studenthotell framfor andre overnattingssted kun på grunn av manglende kapasitet ved hoteller i byen. Derfor er det pris og beliggenhet som vil ha avgjørende betydning for valg av overnattingssted /365, /365, hvor 6674 er minimalt vurdering av samlet årlig behov for studenthotell fra Tabell 13; er maksimalt vurdering av samlet årlig behov for studenthotell fra Tabell 13; 365 er antall døgn per år /365, hvor 13627er mest sannsynlig vurdering av samlet årlig behov for studenthotell fra Tabell 13; 365 er antall døgn per år. 7 S i =(x i -y)/y hvor S i = sesongindeks for måned i, y= totalt antall samlingsdøgn i samlingsplanen delt 12 måneder. 27

30 Sesongvariasjoner gjør det umulig å tilfredsstille minimalt forventet behov med bare 19 overnattingsplass ved studenthotellet (det som kan forventes under forutsetningen av jevnt fordeling av behovet i tid). Samme gjelder mest sannsynlig og maksimalt behov. Figur 8 viser dekket og udekket forventet behov for overnatting for forskjellige antall overnattingsplass ved studenthotellet. 35, 70 og 105 overnattingsplass på studenthotell skal dekke minimalt, sannsynelig og maksimalt vurdert behov for overnatting. 50 overnattingsplass vil dekke 90 prosent av sannsynlig behovet. Respektive tall for minimalt og maksimalt vurderinger av behovet er 25 og 70 (vedlegg 6). Antall overnatingsdøgn dekt mest sannsynlig behov udekt mest sannsynlig behov dekt maksimalt behov udekt maksimalt behov dekt minimalt behov udekt minimalt behov Antall overnattingsplasspå studenthotell Figur 8 Overnattingsplass dekket med bestemt antall overnattingsplass ved studenthotell med hensyn til sesongvariasjoner. Sesongvariasjoner forutsetter også at i desember, juni og juli blir kapasiteten på studenthotellet nesten uutnyttet. Tilpasset planlegging av konferanser, Ph.D. kurs og andre aktiviteter ikke orientert mot bachalor/masterstudenter kan i viss grad utjevne etterspørselen. Siden maksimal utnyttelse av byens hoteller oppnås i sommermåneder, kan eksterne gjester tiltrekkes studenthotellet (hvis det er ønskelig å bruke uutnyttet kapasitet i juni og juli). 28

31 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Undersøkelsen viser at de mest relevante forbrukergruppene for studenthotellet vil bestå av studenter, Ph.D. studenter, gjesteforelesere, gjesteforskere, eksamenssensorer og konferansedeltagere. Studenter vil utgjøre den desidert største gruppen med behov for overnatting på studenthotellet (ca %). Det vurderes at de nevnte forbrukergruppene har årlig behov for ca ± overnattinger i Bodø. Med hensyn til utnyttelese av alternative overnattingssteder, kan det forventes at årlig behov for studenthotellet vil være på ca ±7 000 overnattingsdøgn. Når studenter velger overnattingssted, blir pris og mulighet til ikke å dele et rom med andre til de viktigste valgkriteriene. Mens de fleste vektlegger rimelig overnattingspris, finnes det også grupper studenter med spesielle behov. For 15 prosent er det viktig eller svært viktig å ha mulighet til å ha med barn. For 48 prosent er det viktig eller svært viktig å bo i gangavstand fra Høgskolen. Store sesongvariasjoner i overnattingsbehov kan forventes. Behovet for et studenthotell når maksimumsnivå i februar-mars og i september-oktober, mens behovet minsker betraktelig i desember, juni og juli. Disse variasjoner kommer i motfase med kapasitetsutnytting ved andre overnattingsbedrifter i byen. Med hensyn til sesongvariasjoner forventes det at mellom 35 og 105 overnattingsplass vil dekke hele behovet for overnatting på studenthotellet mens 70 overnattingsplass skulle dekke hele mest sannsynlig behovet. 50 overnattingsplass vil dekke 90 prosent av sannsynlig behovet og 21 overnattingsplass vil dekke 50 prosent av sannsynlig behovet. Det er ønskelig, men samtidig vanskelig å koordinere studieplaner mellom avdelingene slik at hotellet kan utnyttes maksimalt. Det forventes noe moderat økning (som er vanskelig å kvantifisere) i behov for overnatting i tre år framover. Det er sannsynlig at bygging av et studenthotell på Mørkved i seg selv vil tiltrekke flere studenter og konferansebesøkende sammenlignet med det som er mulig per i dag. 29

32 Innsamlet datamaterialet inneholder informasjon som kan være nyttig for framtidige byggeplaner for studenthotellet. Respondentene som ble intervjuet i forbindelse med denne undersøkelsen mener at: a) Pris er et viktig valgkriterium for studenter, og overnattingspris på studenthotellet bør ikke overstige Kr b) Hotellet bør plasseres i gangavstand fra Høgskolen. c) Rom bør møbleres med hensyn til studenters behov for arbeid med studiematerialet (skrivebord og passende belysning vektlegges). d) For bedre utnyttelse av studenthotellet i perioder med store konferanser kan ekstraseng plasseres på enkelte rom. 30

33 VEDLEGG 1. SPØRRESKJEMA Studenthotell-14:00 Undersøkelse av studenters behov for overnatting i Bodø. Studentsamskipnaden i Bodø ønsker å kartlegge behovet for et "studenthotell" tiltenkt studenter på samlingsbaserte studier. I den forbindelse trenger vi hjelp fra dere som har vært/er studenter på slike studier. Dersom det skulle være behov for avklaringer, kan undertegnede kontaktes: Evgueni Vinogradov, seniorforsker Nordlandsforskning Epost: Tel: Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... 1) Hvilken semester deltok du (eventuelt skal delta) i en samlingsbasert studie ved Høgskolen i Bodø? ett eller flere av semester før 2008 vårsemesteret 2008 høstsemesteret 2008 vårsemesteret 2009 høstsemesteret 2009 ingen 2) Hvilket fakultet ligger studiet ditt under? Profesjonshøgskolen Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen Fakultet for biovitenskap og akvakultur 31

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Bakgrunn Internrevisjoner er en viktig del i høgskolens kvalitetssikringssystem og ment å og en uavhengig rådgivningsfunksjon som har til hensikt å

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess.

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. Organisering og drift av flere Newton-rom i en region Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. RKK Indre Salten er et interkommunalt kontor eid av Beiarn,

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

Orienteringssak: Rapport fra internrevisjon våren 2012

Orienteringssak: Rapport fra internrevisjon våren 2012 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget 43/12 16.05.2012 Arkivreferanse: 2011/1129/436 Orienteringssak: Rapport fra internrevisjon våren 2012 Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST Innledning: På vegne av Studvest utarbeidet BIS Kommunikasjon våren 2004 en markedsundersøkelse for å kartlegge kundetilfredshet og brukermasse. Respondentene ble spurt på sine respektive fakultet, henholdsvis;

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

for Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje

for Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2015 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med undersøkelsen er å

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de fire panelene.

Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de fire panelene. StudData-4, fase 1 I denne dokumentasjonsrapporten legges det frem en metodisk dokumentasjon på spørreskjemaundersøkelsen blant studentene som begynte en profesjonsutdanning høsten 2012. Undersøkelsen

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor

Detaljer

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no + = Stordriftsfordeler Ansvarlig redaktør: Ronny F. Sandvik, Markedsdirektør Anker STI. ronny@anker.oslo.no

Detaljer

FIRM konferanse 25. August 2013

FIRM konferanse 25. August 2013 FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Steg-for-steg guide. Sjekkliste til gjennomgang før studiestart

Steg-for-steg guide. Sjekkliste til gjennomgang før studiestart Steg-for-steg guide Sjekkliste til gjennomgang før studiestart 1. Aktivering av datakonto 2. Semesterregistrering 3. Betal avgift 4. Få studentbevis Steg 1 Aktivering av datakonto Du må opprette datakonto

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Bygge kompetanse for å beholde kompetanse: Fix the system and achieve unique institutional goals

Bygge kompetanse for å beholde kompetanse: Fix the system and achieve unique institutional goals Bygge kompetanse for å beholde kompetanse: Fix the system and achieve unique institutional goals Balanse oppstartsamling Tirsdag 19. mai Politihøgskolen (PHS) V-15 Prosjektgruppe for FIKS Prosjektleder:

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt

Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2011 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte som hadde elever

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ørneblikk på RKK Salten sin region 2014/2015

Ørneblikk på RKK Salten sin region 2014/2015 Ørneblikk på RKK Salten sin region 24/2 Innhold Dette er en oversikt over en del nøkkeltall for skolene i Salten. Dette er tall som kommune selv har rapportert inn og som ligger på åpne ressurser på nettet.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Mål for dagens møte: Å gi en overordnet oversikt over instrumentet, og hvordan det kan brukes

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer