Taktskifte i Landbruket i Nord - Troms

Transkript

1 Prosjekt Taktskifte i Landbruket i Nord - Troms Sammen skal vi utvikle et stolt og levende landbruk! Forfattere: Julie Heidenberg, Birger Olsen & Camilla Ek Innhold For kommunene Gávuona/Kåfjord og Nordreisa Versjon: 3

2 Innhold Innledning Bakgrunn Samarbeid og kommunikasjon Erfaringer Utviklingen i landbruket Problemstilling og Visjon Mål og forventet resultat Overordnet mål Hovedmål Delmål Slutt produkter Virkemidler for gjennomføring Omdømme Omtale av bondeyrket Hvordan kan omdømme bygges? Tiltakene Måloppnåelse Rekruttering Hvordan man sikrer rekrutteringen i landbruket Tiltak og måloppnåelse Samarbeid Hva er viktig med samarbeid? Tiltak og måloppnåelse Opplæring/utdanning Hva kreves for god kompetanse? Tiltak Matproduksjon Hvordan sikre langsiktig trygg og god mat? Tiltak og måloppnåelse Organisering Samarbeidsparter Budsjett Innledning Et faktum er at landbruksproduksjonen i forhold til antall næringsdrivende i kommunene Kåfjord og Nordreisa har sunket med 50 % på 10 år. Det kan være mange grunner i dette, og kan variere fra produksjon til produksjon eller fra sted til sted. Landbruket er den største 2

3 næringa i både Kåfjord og Nordreisa, med viktige arbeidsplasser i næringen og øvrige arbeidsplasser tilknyttet landbruket, med verdiskapning i form av mat, energiproduksjon og opplevelser. Samtidig holdes kulturlandskapet i hevd, og gjør områder attraktive for bosetting og næringsutvikling. Med dette prosjektet ønsker vi å få til et skikkelig løft i landbruket. Prosjektet skal ha samarbeid som grunnpilar, og være en motivator i en modningsprosess, der alle kan (les skal) dra lasset sammen. Det er mange faktorer som må være på plass og som må kobles sammen for å få dette til å fungere, og spørsmålet er hvordan får vi dette til? 2 Bakgrunn Fylkesmannen i Troms arrangerte et møte i januar 2010 for ordførere og rådmenn om utfordringer og muligheter i landbruket. Ordførere og rådmenn ble utfordret på å tenke gjennom hvilket landbruk de ønsker i sin kommune og hva som kan gjøres for å realisere disse ønskene. 2.1 Samarbeid og kommunikasjon I forbindelse med prosjekt Økoløft i Nord-Troms, ser vi at det er mange utfordringer som må være på plass for at informasjon og kunnskap om økologisk landbruk skal komme fram til bønder og forbrukere. I forbindlese med disse utfordringene ønsket styringsgruppa at det utarbeides prosjektplaner og dokumenter for å sikre en strategi for nye satsinger, og at politikeren får innblikk i hva som arbeides med i kommunene. Erfaringsmessig kan det virke som om politikerne vet lite om hva landbruket i regionen betyr og hva det bør satses på. Det vil også være viktig at nye og gamle prosjekter intregreres og forankres i næringen etter prosjektperioden. Det er kommet gode erfaringer i det å samarbeide regionalt, med positivt fellesskap mellom landbruksavdelingene i kommunene. Det kan virke vanskelig å samle landbruksprodusentene rundt viktige temaer, dette pga at det ikke finnes noen aktiv organisasjon eller at det er få som er organiserte. 3

4 2.2 Erfaringer Etter å ha hatt prosjektet Økoløft i kommuner i 1,5 år, har kommunene fått noen erfaringer. Prosjektet er ikke over enda og konklusjonene er ikke trukket, men vi ser at det har blitt større engasjement i landbruksnæringa. En erfaring er at kommunene har utfordring med å nå ut til bøndene. Det har vært stor usikkerhet på om fagorganisasjonene fungerer, og når de ikke fungerer så er det vanskelig å nå alle. I prosjektperioden har det kommet opp nye muligheter for næringa, som for eksempel at det er et stort behov for lokalprodusert mat eks. potet, der helsesentrene i kommunene kan ta imot uskrellet potet. Det kan være en stor effekt i å arrangere studieturer utenfor region, kanskje lettere å få engasjement enn å arrangere noe lokal. Det å treffe nye inspirerende mennesker og få lære av andre i samme miljø, er noe som kan være inspirerende og gi nye innpulser for gårdbruker. Prosjektet har kjent på utfordringen i å forankre prosjektene godt nok hos politikerene. Det er også en utfordring i at kommunen har vanskelig for å endre seg så raskt som gårdbrukerene, dette med tanke på kjøp av tjenester fra Inn på tunet, etablere skolehage, ta imot lokalmat, utnyttelse av tre-/flisvirke, m.m. Økoløft i kommuner: Økt forbruk og produksjon av økologisk mat. Erfaringer fra prosjektet småsamfunnssatsingen er at det er et stort behov å ha en markedsplass eller et samlingspunkt for småskala produsenter. Det er også noen bønder som ønsker å starte opp med inn på tunet, som har behov for bistand. Samtidig er det stor satsing på turistnæringa som tilleggsnæring til landbruket og kobling mot øvrig næringsliv og befolkning. 2.3 Utviklingen i landbruket Utviklingen av landbruket er radikal. Det har vært en halvering av antall driftsenheter i drift de siste 10 årene ( Taktskifte i landbruket, fakta om landbruket i Nord-Troms ). Bare i Nordreisa kan en vise til stor nedgang i 2009 der hele 12 enheter avviklet drifta. Både i Nordreisa og Kåfjord er godt over halvparten av gårdbrukerne over 50 år gamle, der det på svært mange av foretaka ennå ikke er klarert på om noen skal videreføre drifta. I den forbindelse er det viktig med å sette fokus på rekruttering. Det er en stor utfordring å få nye til å overta og starte opp med gårdsbruk. I tillegg er det ofte framme mye negativt om landbruket i media om eks. rovdyrproblematikken, dårlig betalt arbeid og at mange ikke 4

5 ønsker å drive landbruk lenger, dette medfører at mange i landbruket også får en negativ innstilling og føler en håpløshet. Det oppleves også at mye av denne problematikken tas opp i møter, hvor temaet i utgangspunktet ikke er aktuelt. Det medfører at det som ikke angår i problematikken, blir til sidesatt. 3 Problemstilling og Visjon Ut ifra bakgrunnen ser vi at problemstillingene er mange. Det er viktig at forvaltningen gjør sin del av problemstillingene, og sørger for å legge til rette for bevisstgjøring og at andre kan gjøre noe med dette. Problemstillingen kommunen ser er: Hvordan øke kunnskapsnivået og bedre omdømmet slik at landbruksnæringen får sikret rekruttering og videre drift i Nord-Troms? Vi ønsker å arbeide med denne visjonen: Sammen skal vi utvikle et stolt og levende landbruk! 5

6 4 Mål og forventet resultat 4.1 Overordnet mål Det over ordnede målet er å stabilisere og styrke landbruket, slik at antall driftsenheter helst opprettholdes eller kan økes. Det er også viktig at økonomien holdes på et akseptabelt nivå. 4.2 Hovedmål Hovedmålet er å kartlegge til utarbeiding av strategier og gjennomføring av tiltak som sørger for kunnskapsheving, godt omdømme og langsiktig satsing på landbruket. 4.3 Delmål Bedre omdømme og status av landbruksyrket med å være bonde, samt integrere landbruket på en positiv måte i samfunnet. Skape relasjoner mellom kommunen og selvstendig næringsdrivende i landbruket. Skape arena for økt kompetanse. Skape ryddighet og tydelighet i kommunens satsing på landbruket. 4.4 Slutt produkter Dokumentasjon av status for motivasjonen i landbruket og hva næringa selv ønsker. Strategi for samarbeid og organisering mellom ulike etater i kommunen, organisasjoner og enkeltbedrifter. Konkrete tiltak for å sikre langsiktig, bærekraftig mat produksjon og utvikling av kulturlandskapet. Utarbeiding av kompetansetilbud for landbruksnæringa i regionen Skape metoder for informasjonsflyt som kan føre til rekruttering Strategiplan for omdømmebygging 6

7 Disse planene og strategiene skal være en parallell til landbruksplanen, arealplan og kommuneplan. Det skal også prøves fram fremgangsmåter, slik at planen er sikret at de vil fungere i praksis. 5 Virkemidler for gjennomføring 5.1 Omdømme Det at bonden selv og andre får et positivt syn på landbruket, er viktig for å skape utvikling og engasjement. Omdømme er en bit som bør være en del i en utvikling, for å skape bevissthet. Dette kan føre til at tiltak og videre arbeid vil gli lettere Omtale av bondeyrket I landbruket i dag hører vi ofte om arbeidsulykker, da landbruket ligger på topp for antall dødsfall i arbeid (Oversikt over arbeidsskadedødsfall ). I 2008 var det stort fokus på dyretragedier (mattilsynet, Rapport 2008 arbeidsgruppe forebyggelse av dyretragedier i husdyrholdet). I tillegg er det oftest ved jodbruksforhandlinger, et fokus på høye mat priser, fordi gårdbrukerne får mer for sine produkter. I disse sammenhengene gir det et dårlig fokus på landbruket, og gårdbrukere kan ofte fremstå som sytete og missfornøyde. Resultater av dette, er at landbruk ikke fremstås som et attraktivt Omdømme byggingsprosjektet i Nord-Troms startet opp høsten 2009 yrke, med mye slit for lite penger i tillegg til andre negative forhold som skjer i landbruket. I tillegg er det også flere kommentarer i media om støy og luktforurensning, i negativ forstand. Dette er et helhetlig bilde av hva landbruk er for en del utenforstående Hvordan kan omdømme bygges? Ved å systematisere hvordan vi bønder ser på seg selv og hvordan andre ser på bønder, ut ifra hvordan landbruket ønskes å bli sett på, vil vi kunne bevisstgjøre og finne tiltak som fører til å skape et omdømme som er positivt. 7

8 Omdømmebygging er noe som skal ligge i bunnen for alt arbeid, og det er viktig å sette dette i et system, slik at vi kan bruke det bevist Tiltakene Med konkrete tiltak under de fem momentene så ønskes det en måloppnåelse på god omtale, holdningsendringer og større engasjement. Innen for områdene man direkte kan arbeide med omdømme vil være: På landbrukskafé som arrangeres skal det være fokus på utvikling i landbruket og positiv omtale. Ved en landbrukskafé skal tema være omdømme av landbruksnæringa. Det kan organiseres egne møter for problemstillinger, som eks. rovdyrproblematikken etc. Disse problemstillingene vil ikke bli diskutert på andre møter. Happeninger, i samarbeid med landbruksorganisasjonene, landbruk Nord og Felleskjøpet. F.eks åpen gård, torghandel m.m. Dette er en mulighet for landbruksnæringa til å vise sitt fagområde og hva det har å by på til samfunnet. Invitere med media og få de til å prioriterer landbruket, og vinkler det positivt. Sørge for at positiv omtale skjer i de landsdekkende avisene Måloppnåelse Det er viktig at omdømme blir målt, gjennom prosessen. Metoder for å måle omdømme kan være utfordrende, men på noen områder kan det gjøres: Sende ut spørreundersøkelse til landbruksprodusenter, ved begynnelse og slutt. Samle og telle antall artikler i media. Måle oppmøte på arrangement. Strategi plan for positiv omdømmebygging for 10 år. 5.2 Rekruttering 8

9 Rekruttering til landbruket har alltid vært viktig, særdeles i en tid da aktive produsenter avtar i antall. Vi ser også at landbrukseiendommer ikke alltid blir videreført i drift. Skal man kunne være mest mulig selvforsynt med mat i landet er man avhengig av at noen ønsker å drive produksjonen videre. At eiendommer i drift blir overdratt til nye interesserte fører i tillegg til at tradisjoner blir videreført og kulturlandskapet blir holdt i hevd. Dette har igjen ringvirkning mot andre yrkesgrupper. Nedgangen i rekruttering gjelder både innenfor gruppen av de som tar over en familieeiendom, de som velger å ta landbruksfaglig utdanning, og de som kjøper en landbrukseiendom på det åpne markedet. Det er mange tiltak som må til for å snu trenden og få flere til se viktigheten, gleden og mulighetene som landbruket gir Hvordan man sikrer rekrutteringen i landbruket Når en er i tankeboksen for om en skal overta en familieeiendom eller ikke er det viktig at vedkommende får informasjon og positiv innputt om landbruket i kommunen og region. I flere tilfeller vil det være viktig at neste generasjon blir involvert i miljøet for å oppleve landbruket utenom familiegården. For å nå ut til neste generasjon gårdbrukere må de kontaktes i en tidlig fase, gjerne mens gårdbrukeren selv bare er rundt 50 år. Dette for å bevisstgjøre og få prosessen til å starte Tiltak og måloppnåelse Gi ut tidlig informasjon om landbruket og eiendomsoverdragelse til gårdbruker og den som er odelsberettiget. Dette skal stimulere til at eiendomsoverdragelse blir et samtaleemne innad i familien. Arrangeres kurs om eiendomsoverdragelse for den yngre generasjon, selv om de nødvendigvis ikke har tatt stilling til om de skal overta gårdsbruket eller ikke. Det skal jobbes med å få forståelse for viktigheten med at gårdsbruk blir lagt ut for salg eller drevet videre slik at matproduksjonen kan opprettholdes, dersom det ikke er aktuelt med overdragelse innad i familien. 9

10 Bruke hjemmesiden til kommunen for salg og overdragelse av landbrukseiendommer. 5.3 Samarbeid Samarbeid er for mange en naturlig del av hverdagen. Men for enda flere er det et fremmedord. Ved å samarbeide på flere områder vil det både effektivisere og legge til rette for en mer økonomisk drift. Men samarbeid vil og være en god løsning mellom kommune og ulike rådgivningsfelt og organisasjoner for å gi et best mulig tilbud til brukerne. Utfordringen med samarbeid er ofte at noen gjør mer og en bedre jobb enn andre som er med som gratispassasjerer. Dette fører til konflikter og dårlig omtale for samarbeid Hva er viktig med samarbeid? Det er mye som skal gjøres på et gårdsbruk, og de fleste gårdbrukerne streber mot en mer effektiv hverdag. Samtidig krever landbruket store innvesteringer som er vankelig å finansiere. For å få til en mer effektiv rådgivning til gårdbrukerne er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunen, Landbruk nord, Tine, Felleskjøpet, Nortura og andre aktuelle. Det vil være viktig at vi vet om hverandres arbeidsoppgaver slik at hver enkelt kan være spesialist på ulike områder. Samtidig kan det være behov for felles rådgivning i gitte situasjoner. For å få fritid er de fleste gårdbrukerne nødt til å samarbeide med andre gårdbrukere. Men mange har problemer med å få tak i interesserte. En løsning kan være å få til avtaler med andre land (eks Litauen) om utveksling av praktikanter. Andre områder som det ikke fungerer helt godt i dag i noen kommuner er inn på tunet. For at kommunen skal nyte godt av dette tilbudet, vil det være viktig med samarbeid mellom politiker og avdelinger innad i kommunen. 10

11 5.3.2 Tiltak og måloppnåelse Som nevnt skal det startes opp prosesser som går på samarbeid mellom kommunen, landbruksorganisasjonene og hver enkelt produsent. Hvor disse prosessene skal gjennomgås i fellesskap og innarbeides i rutiner. Kommunen skal opparbeide seg kunnskap om gode samarbeidsavtaler, men også ha eksempler/maler tilgjengelige. Det skal legges til rette for godt samarbeid mellom ulike bønder når det gjelder maskiner, fritid og tilleggsnæring. 5.4 Opplæring/utdanning Hva kreves for god kompetanse? Det stilles krav til kompetanse for overtakelse og selvstendig drift av jordbruksforetak, men hvordan blir dette etterlevd i praksis? Flere gårdbrukere har noe praksis før overtakelse, men kan mangle formell kompetanse. Ved å være en matprodusent bør gården drives som en bedrift, være attraktiv, bærekraftig, gi godt omdømme og med planer for stadig bedre økonomi. Gårdbrukere må planlegge både langsiktig og kortsiktig, iverksette smarte tiltak med fokus på økonomi og med ansvar for det som gjennomføres Tiltak Det er viktig å knytte til all nødvendig kompetanse for å kunne drive landbruk på en forsvarlig måte og se og å skape nye muligheter. Kompetanse og stadig faglige oppdateringer gir muligheter for å være i forkant for å kunne drive dynamisk å nytte økonomiske fordeler og anerkjennelse. Tilrettelegge og samarbeide med næringen og ulike utdanningsinstitusjoner for at landbruket skal kunne utvikles, dette med å få utarbeidet gode nok og langsiktige rammevilkår for at investeringer tør gjennomføres og kompetansetilbud som etterspørres og benyttes. 11

12 Etablere politikerskole med gjennomføring hvert 4 år og evt. mindre kurs med oppdateringer for de folkevalgte. Landbruk i skolen. En tema-/markedsdag med yrkesveiledning mv. 5.5 Matproduksjon Bønder må med stolthet kunne drive med matproduksjon, også med tanke på den globale verdenssituasjonen. Det bør tilrettelegges for mer miljøvennlig produksjon og kortreist kvalitetsmat også med opplevelser. Det bør arbeides for å viktiggjøre jordas verdi i matproduksjonssammenheng, og sørge for sjølberging. Det er derfor viktig å få dette med i planarbeid som dreier seg om nedbygging av arealer som er dyrka eller dyrkbare Hvordan sikre langsiktig trygg og god mat? Drive gården på en åpen, positiv, miljøvennlig og lønnsom måte, etter målbare styringsverktøy/planer, med stadig fokus på utvikling og bevisstgjøring om at det drives en konkurranseutsatt bedrift. Prosjekter å samarbeide med: Småsamfunnssatsingen i Kåfjord. Økoløft i kommuner Nordreisa og Kåfjord Andelslag i regionen, Nordreisa og Skjervøy Nasjonalparklandsby/- kommune. Forutsetning; ordna fritid Øvrig samfunn er tilpasset romslige avtaler for ferie og fritid. Som gårdbruker med husdyr kan det være vanskelig å få ordna fritid. Tidligere kunne det være enklere å få ungdom som avløser, men i dag er det i hovedsak utenlandsk arbeidskraft som er tilgjengelig. Dette er en utfordring som må belyses og komme til ordnede forhold, for å kunne drive matproduksjon Tiltak og måloppnåelse Anlegge forsøksfelt med bær, potet, grønnsaker mv. for å vise konkrete muligheter og økonomi Arrangere flere temamøter - som er løsningsorientert for gjennomføring Tilrettelegge for ulike organiseringer eks. lokal omsetting av matvarer 12

13 Gi ut informasjon og knytte nettverk Sørge for verning av landbruksarealer i arealplan, som utarbeides i samarbeid med gårdbrukere. 6 Organisering Prosjektet skal organiseres med styringsgruppe, referansegruppe, prosjektleder og to arbeidsgrupper. De to ulike arbeidsgruppene vil bli benyttet ut i fra hvilket fagområde det skal jobbes med. Det vil kun være prosjektleder som arbeider med prosjektet på heltid. Styringsgruppe: Ordførere fra hver kommune (vara: varaordfører) Produsent (gårdbruker) i hver kommune (vara: produsent) Enhetsledere ved utviklingsavdelingen i hver kommune (vara: arealplanlegger) Jordbrukssjefene stiller som rådgivere (møteplikt) Referansegruppe: Et politisk parti i hver kommune Prosjektleder: Ansatt i 100 % stilling i 12 mnd. Arbeidsgruppe 1: Prosjektleder Produsenter (1 fra hver kommune) Kommunen (1 fra hver kommune) Arbeidsgruppe 2: Prosjektleder Tine Landbruk Nord 13

14 Felleskjøpet Andre (eks. Tømmernes slakteri) 14

15 6.1 Samarbeidsparter Samarbeidsparter Sau og geit avlslaget Nordreisa og Kåfjord Bondelaget i Nordreisa Oikos og Økologisk idéforum Landbruk Nord Tine Fylkesmannen i Troms og Fylkeskommunen Kommunene i Nord-Troms Troms Landbruksfaglige senter Felleskjøpet Nord Troms Studiesenter Andre prosjekter i kommunen Bonde og Småbrukarlaget 4H Turistnæringa, prosjekt reisemål Nordreisa Omdømme prosjektet Næringsforeningen 7 Budsjett Tekst Ramme Lønn og pensjon Leie av kontor med materiell Konsulentvirksomhet internt Kursing

16 Leie av møtelokale og mat Kjøring Godtgjørelse Oversettelse samisk og kvænsk Sum Taktskifte i landbruket, et samarbeidsprosjekt Tekst Sum Egenandel fra Kåfjord/Nordreisa i form av tjenester Egenandel fra Kåfjord/Nordreisa i form av kroner Prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms Sum