Taktskifte i Landbruket i Nord - Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Taktskifte i Landbruket i Nord - Troms"

Transkript

1 Prosjekt Taktskifte i Landbruket i Nord - Troms Sammen skal vi utvikle et stolt og levende landbruk! Forfattere: Julie Heidenberg, Birger Olsen & Camilla Ek Innhold For kommunene Gávuona/Kåfjord og Nordreisa Versjon: 3

2 Innhold Innledning Bakgrunn Samarbeid og kommunikasjon Erfaringer Utviklingen i landbruket Problemstilling og Visjon Mål og forventet resultat Overordnet mål Hovedmål Delmål Slutt produkter Virkemidler for gjennomføring Omdømme Omtale av bondeyrket Hvordan kan omdømme bygges? Tiltakene Måloppnåelse Rekruttering Hvordan man sikrer rekrutteringen i landbruket Tiltak og måloppnåelse Samarbeid Hva er viktig med samarbeid? Tiltak og måloppnåelse Opplæring/utdanning Hva kreves for god kompetanse? Tiltak Matproduksjon Hvordan sikre langsiktig trygg og god mat? Tiltak og måloppnåelse Organisering Samarbeidsparter Budsjett Innledning Et faktum er at landbruksproduksjonen i forhold til antall næringsdrivende i kommunene Kåfjord og Nordreisa har sunket med 50 % på 10 år. Det kan være mange grunner i dette, og kan variere fra produksjon til produksjon eller fra sted til sted. Landbruket er den største 2

3 næringa i både Kåfjord og Nordreisa, med viktige arbeidsplasser i næringen og øvrige arbeidsplasser tilknyttet landbruket, med verdiskapning i form av mat, energiproduksjon og opplevelser. Samtidig holdes kulturlandskapet i hevd, og gjør områder attraktive for bosetting og næringsutvikling. Med dette prosjektet ønsker vi å få til et skikkelig løft i landbruket. Prosjektet skal ha samarbeid som grunnpilar, og være en motivator i en modningsprosess, der alle kan (les skal) dra lasset sammen. Det er mange faktorer som må være på plass og som må kobles sammen for å få dette til å fungere, og spørsmålet er hvordan får vi dette til? 2 Bakgrunn Fylkesmannen i Troms arrangerte et møte i januar 2010 for ordførere og rådmenn om utfordringer og muligheter i landbruket. Ordførere og rådmenn ble utfordret på å tenke gjennom hvilket landbruk de ønsker i sin kommune og hva som kan gjøres for å realisere disse ønskene. 2.1 Samarbeid og kommunikasjon I forbindelse med prosjekt Økoløft i Nord-Troms, ser vi at det er mange utfordringer som må være på plass for at informasjon og kunnskap om økologisk landbruk skal komme fram til bønder og forbrukere. I forbindlese med disse utfordringene ønsket styringsgruppa at det utarbeides prosjektplaner og dokumenter for å sikre en strategi for nye satsinger, og at politikeren får innblikk i hva som arbeides med i kommunene. Erfaringsmessig kan det virke som om politikerne vet lite om hva landbruket i regionen betyr og hva det bør satses på. Det vil også være viktig at nye og gamle prosjekter intregreres og forankres i næringen etter prosjektperioden. Det er kommet gode erfaringer i det å samarbeide regionalt, med positivt fellesskap mellom landbruksavdelingene i kommunene. Det kan virke vanskelig å samle landbruksprodusentene rundt viktige temaer, dette pga at det ikke finnes noen aktiv organisasjon eller at det er få som er organiserte. 3

4 2.2 Erfaringer Etter å ha hatt prosjektet Økoløft i kommuner i 1,5 år, har kommunene fått noen erfaringer. Prosjektet er ikke over enda og konklusjonene er ikke trukket, men vi ser at det har blitt større engasjement i landbruksnæringa. En erfaring er at kommunene har utfordring med å nå ut til bøndene. Det har vært stor usikkerhet på om fagorganisasjonene fungerer, og når de ikke fungerer så er det vanskelig å nå alle. I prosjektperioden har det kommet opp nye muligheter for næringa, som for eksempel at det er et stort behov for lokalprodusert mat eks. potet, der helsesentrene i kommunene kan ta imot uskrellet potet. Det kan være en stor effekt i å arrangere studieturer utenfor region, kanskje lettere å få engasjement enn å arrangere noe lokal. Det å treffe nye inspirerende mennesker og få lære av andre i samme miljø, er noe som kan være inspirerende og gi nye innpulser for gårdbruker. Prosjektet har kjent på utfordringen i å forankre prosjektene godt nok hos politikerene. Det er også en utfordring i at kommunen har vanskelig for å endre seg så raskt som gårdbrukerene, dette med tanke på kjøp av tjenester fra Inn på tunet, etablere skolehage, ta imot lokalmat, utnyttelse av tre-/flisvirke, m.m. Økoløft i kommuner: Økt forbruk og produksjon av økologisk mat. Erfaringer fra prosjektet småsamfunnssatsingen er at det er et stort behov å ha en markedsplass eller et samlingspunkt for småskala produsenter. Det er også noen bønder som ønsker å starte opp med inn på tunet, som har behov for bistand. Samtidig er det stor satsing på turistnæringa som tilleggsnæring til landbruket og kobling mot øvrig næringsliv og befolkning. 2.3 Utviklingen i landbruket Utviklingen av landbruket er radikal. Det har vært en halvering av antall driftsenheter i drift de siste 10 årene ( Taktskifte i landbruket, fakta om landbruket i Nord-Troms ). Bare i Nordreisa kan en vise til stor nedgang i 2009 der hele 12 enheter avviklet drifta. Både i Nordreisa og Kåfjord er godt over halvparten av gårdbrukerne over 50 år gamle, der det på svært mange av foretaka ennå ikke er klarert på om noen skal videreføre drifta. I den forbindelse er det viktig med å sette fokus på rekruttering. Det er en stor utfordring å få nye til å overta og starte opp med gårdsbruk. I tillegg er det ofte framme mye negativt om landbruket i media om eks. rovdyrproblematikken, dårlig betalt arbeid og at mange ikke 4

5 ønsker å drive landbruk lenger, dette medfører at mange i landbruket også får en negativ innstilling og føler en håpløshet. Det oppleves også at mye av denne problematikken tas opp i møter, hvor temaet i utgangspunktet ikke er aktuelt. Det medfører at det som ikke angår i problematikken, blir til sidesatt. 3 Problemstilling og Visjon Ut ifra bakgrunnen ser vi at problemstillingene er mange. Det er viktig at forvaltningen gjør sin del av problemstillingene, og sørger for å legge til rette for bevisstgjøring og at andre kan gjøre noe med dette. Problemstillingen kommunen ser er: Hvordan øke kunnskapsnivået og bedre omdømmet slik at landbruksnæringen får sikret rekruttering og videre drift i Nord-Troms? Vi ønsker å arbeide med denne visjonen: Sammen skal vi utvikle et stolt og levende landbruk! 5

6 4 Mål og forventet resultat 4.1 Overordnet mål Det over ordnede målet er å stabilisere og styrke landbruket, slik at antall driftsenheter helst opprettholdes eller kan økes. Det er også viktig at økonomien holdes på et akseptabelt nivå. 4.2 Hovedmål Hovedmålet er å kartlegge til utarbeiding av strategier og gjennomføring av tiltak som sørger for kunnskapsheving, godt omdømme og langsiktig satsing på landbruket. 4.3 Delmål Bedre omdømme og status av landbruksyrket med å være bonde, samt integrere landbruket på en positiv måte i samfunnet. Skape relasjoner mellom kommunen og selvstendig næringsdrivende i landbruket. Skape arena for økt kompetanse. Skape ryddighet og tydelighet i kommunens satsing på landbruket. 4.4 Slutt produkter Dokumentasjon av status for motivasjonen i landbruket og hva næringa selv ønsker. Strategi for samarbeid og organisering mellom ulike etater i kommunen, organisasjoner og enkeltbedrifter. Konkrete tiltak for å sikre langsiktig, bærekraftig mat produksjon og utvikling av kulturlandskapet. Utarbeiding av kompetansetilbud for landbruksnæringa i regionen Skape metoder for informasjonsflyt som kan føre til rekruttering Strategiplan for omdømmebygging 6

7 Disse planene og strategiene skal være en parallell til landbruksplanen, arealplan og kommuneplan. Det skal også prøves fram fremgangsmåter, slik at planen er sikret at de vil fungere i praksis. 5 Virkemidler for gjennomføring 5.1 Omdømme Det at bonden selv og andre får et positivt syn på landbruket, er viktig for å skape utvikling og engasjement. Omdømme er en bit som bør være en del i en utvikling, for å skape bevissthet. Dette kan føre til at tiltak og videre arbeid vil gli lettere Omtale av bondeyrket I landbruket i dag hører vi ofte om arbeidsulykker, da landbruket ligger på topp for antall dødsfall i arbeid (Oversikt over arbeidsskadedødsfall ). I 2008 var det stort fokus på dyretragedier (mattilsynet, Rapport 2008 arbeidsgruppe forebyggelse av dyretragedier i husdyrholdet). I tillegg er det oftest ved jodbruksforhandlinger, et fokus på høye mat priser, fordi gårdbrukerne får mer for sine produkter. I disse sammenhengene gir det et dårlig fokus på landbruket, og gårdbrukere kan ofte fremstå som sytete og missfornøyde. Resultater av dette, er at landbruk ikke fremstås som et attraktivt Omdømme byggingsprosjektet i Nord-Troms startet opp høsten 2009 yrke, med mye slit for lite penger i tillegg til andre negative forhold som skjer i landbruket. I tillegg er det også flere kommentarer i media om støy og luktforurensning, i negativ forstand. Dette er et helhetlig bilde av hva landbruk er for en del utenforstående Hvordan kan omdømme bygges? Ved å systematisere hvordan vi bønder ser på seg selv og hvordan andre ser på bønder, ut ifra hvordan landbruket ønskes å bli sett på, vil vi kunne bevisstgjøre og finne tiltak som fører til å skape et omdømme som er positivt. 7

8 Omdømmebygging er noe som skal ligge i bunnen for alt arbeid, og det er viktig å sette dette i et system, slik at vi kan bruke det bevist Tiltakene Med konkrete tiltak under de fem momentene så ønskes det en måloppnåelse på god omtale, holdningsendringer og større engasjement. Innen for områdene man direkte kan arbeide med omdømme vil være: På landbrukskafé som arrangeres skal det være fokus på utvikling i landbruket og positiv omtale. Ved en landbrukskafé skal tema være omdømme av landbruksnæringa. Det kan organiseres egne møter for problemstillinger, som eks. rovdyrproblematikken etc. Disse problemstillingene vil ikke bli diskutert på andre møter. Happeninger, i samarbeid med landbruksorganisasjonene, landbruk Nord og Felleskjøpet. F.eks åpen gård, torghandel m.m. Dette er en mulighet for landbruksnæringa til å vise sitt fagområde og hva det har å by på til samfunnet. Invitere med media og få de til å prioriterer landbruket, og vinkler det positivt. Sørge for at positiv omtale skjer i de landsdekkende avisene Måloppnåelse Det er viktig at omdømme blir målt, gjennom prosessen. Metoder for å måle omdømme kan være utfordrende, men på noen områder kan det gjøres: Sende ut spørreundersøkelse til landbruksprodusenter, ved begynnelse og slutt. Samle og telle antall artikler i media. Måle oppmøte på arrangement. Strategi plan for positiv omdømmebygging for 10 år. 5.2 Rekruttering 8

9 Rekruttering til landbruket har alltid vært viktig, særdeles i en tid da aktive produsenter avtar i antall. Vi ser også at landbrukseiendommer ikke alltid blir videreført i drift. Skal man kunne være mest mulig selvforsynt med mat i landet er man avhengig av at noen ønsker å drive produksjonen videre. At eiendommer i drift blir overdratt til nye interesserte fører i tillegg til at tradisjoner blir videreført og kulturlandskapet blir holdt i hevd. Dette har igjen ringvirkning mot andre yrkesgrupper. Nedgangen i rekruttering gjelder både innenfor gruppen av de som tar over en familieeiendom, de som velger å ta landbruksfaglig utdanning, og de som kjøper en landbrukseiendom på det åpne markedet. Det er mange tiltak som må til for å snu trenden og få flere til se viktigheten, gleden og mulighetene som landbruket gir Hvordan man sikrer rekrutteringen i landbruket Når en er i tankeboksen for om en skal overta en familieeiendom eller ikke er det viktig at vedkommende får informasjon og positiv innputt om landbruket i kommunen og region. I flere tilfeller vil det være viktig at neste generasjon blir involvert i miljøet for å oppleve landbruket utenom familiegården. For å nå ut til neste generasjon gårdbrukere må de kontaktes i en tidlig fase, gjerne mens gårdbrukeren selv bare er rundt 50 år. Dette for å bevisstgjøre og få prosessen til å starte Tiltak og måloppnåelse Gi ut tidlig informasjon om landbruket og eiendomsoverdragelse til gårdbruker og den som er odelsberettiget. Dette skal stimulere til at eiendomsoverdragelse blir et samtaleemne innad i familien. Arrangeres kurs om eiendomsoverdragelse for den yngre generasjon, selv om de nødvendigvis ikke har tatt stilling til om de skal overta gårdsbruket eller ikke. Det skal jobbes med å få forståelse for viktigheten med at gårdsbruk blir lagt ut for salg eller drevet videre slik at matproduksjonen kan opprettholdes, dersom det ikke er aktuelt med overdragelse innad i familien. 9

10 Bruke hjemmesiden til kommunen for salg og overdragelse av landbrukseiendommer. 5.3 Samarbeid Samarbeid er for mange en naturlig del av hverdagen. Men for enda flere er det et fremmedord. Ved å samarbeide på flere områder vil det både effektivisere og legge til rette for en mer økonomisk drift. Men samarbeid vil og være en god løsning mellom kommune og ulike rådgivningsfelt og organisasjoner for å gi et best mulig tilbud til brukerne. Utfordringen med samarbeid er ofte at noen gjør mer og en bedre jobb enn andre som er med som gratispassasjerer. Dette fører til konflikter og dårlig omtale for samarbeid Hva er viktig med samarbeid? Det er mye som skal gjøres på et gårdsbruk, og de fleste gårdbrukerne streber mot en mer effektiv hverdag. Samtidig krever landbruket store innvesteringer som er vankelig å finansiere. For å få til en mer effektiv rådgivning til gårdbrukerne er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunen, Landbruk nord, Tine, Felleskjøpet, Nortura og andre aktuelle. Det vil være viktig at vi vet om hverandres arbeidsoppgaver slik at hver enkelt kan være spesialist på ulike områder. Samtidig kan det være behov for felles rådgivning i gitte situasjoner. For å få fritid er de fleste gårdbrukerne nødt til å samarbeide med andre gårdbrukere. Men mange har problemer med å få tak i interesserte. En løsning kan være å få til avtaler med andre land (eks Litauen) om utveksling av praktikanter. Andre områder som det ikke fungerer helt godt i dag i noen kommuner er inn på tunet. For at kommunen skal nyte godt av dette tilbudet, vil det være viktig med samarbeid mellom politiker og avdelinger innad i kommunen. 10

11 5.3.2 Tiltak og måloppnåelse Som nevnt skal det startes opp prosesser som går på samarbeid mellom kommunen, landbruksorganisasjonene og hver enkelt produsent. Hvor disse prosessene skal gjennomgås i fellesskap og innarbeides i rutiner. Kommunen skal opparbeide seg kunnskap om gode samarbeidsavtaler, men også ha eksempler/maler tilgjengelige. Det skal legges til rette for godt samarbeid mellom ulike bønder når det gjelder maskiner, fritid og tilleggsnæring. 5.4 Opplæring/utdanning Hva kreves for god kompetanse? Det stilles krav til kompetanse for overtakelse og selvstendig drift av jordbruksforetak, men hvordan blir dette etterlevd i praksis? Flere gårdbrukere har noe praksis før overtakelse, men kan mangle formell kompetanse. Ved å være en matprodusent bør gården drives som en bedrift, være attraktiv, bærekraftig, gi godt omdømme og med planer for stadig bedre økonomi. Gårdbrukere må planlegge både langsiktig og kortsiktig, iverksette smarte tiltak med fokus på økonomi og med ansvar for det som gjennomføres Tiltak Det er viktig å knytte til all nødvendig kompetanse for å kunne drive landbruk på en forsvarlig måte og se og å skape nye muligheter. Kompetanse og stadig faglige oppdateringer gir muligheter for å være i forkant for å kunne drive dynamisk å nytte økonomiske fordeler og anerkjennelse. Tilrettelegge og samarbeide med næringen og ulike utdanningsinstitusjoner for at landbruket skal kunne utvikles, dette med å få utarbeidet gode nok og langsiktige rammevilkår for at investeringer tør gjennomføres og kompetansetilbud som etterspørres og benyttes. 11

12 Etablere politikerskole med gjennomføring hvert 4 år og evt. mindre kurs med oppdateringer for de folkevalgte. Landbruk i skolen. En tema-/markedsdag med yrkesveiledning mv. 5.5 Matproduksjon Bønder må med stolthet kunne drive med matproduksjon, også med tanke på den globale verdenssituasjonen. Det bør tilrettelegges for mer miljøvennlig produksjon og kortreist kvalitetsmat også med opplevelser. Det bør arbeides for å viktiggjøre jordas verdi i matproduksjonssammenheng, og sørge for sjølberging. Det er derfor viktig å få dette med i planarbeid som dreier seg om nedbygging av arealer som er dyrka eller dyrkbare Hvordan sikre langsiktig trygg og god mat? Drive gården på en åpen, positiv, miljøvennlig og lønnsom måte, etter målbare styringsverktøy/planer, med stadig fokus på utvikling og bevisstgjøring om at det drives en konkurranseutsatt bedrift. Prosjekter å samarbeide med: Småsamfunnssatsingen i Kåfjord. Økoløft i kommuner Nordreisa og Kåfjord Andelslag i regionen, Nordreisa og Skjervøy Nasjonalparklandsby/- kommune. Forutsetning; ordna fritid Øvrig samfunn er tilpasset romslige avtaler for ferie og fritid. Som gårdbruker med husdyr kan det være vanskelig å få ordna fritid. Tidligere kunne det være enklere å få ungdom som avløser, men i dag er det i hovedsak utenlandsk arbeidskraft som er tilgjengelig. Dette er en utfordring som må belyses og komme til ordnede forhold, for å kunne drive matproduksjon Tiltak og måloppnåelse Anlegge forsøksfelt med bær, potet, grønnsaker mv. for å vise konkrete muligheter og økonomi Arrangere flere temamøter - som er løsningsorientert for gjennomføring Tilrettelegge for ulike organiseringer eks. lokal omsetting av matvarer 12

13 Gi ut informasjon og knytte nettverk Sørge for verning av landbruksarealer i arealplan, som utarbeides i samarbeid med gårdbrukere. 6 Organisering Prosjektet skal organiseres med styringsgruppe, referansegruppe, prosjektleder og to arbeidsgrupper. De to ulike arbeidsgruppene vil bli benyttet ut i fra hvilket fagområde det skal jobbes med. Det vil kun være prosjektleder som arbeider med prosjektet på heltid. Styringsgruppe: Ordførere fra hver kommune (vara: varaordfører) Produsent (gårdbruker) i hver kommune (vara: produsent) Enhetsledere ved utviklingsavdelingen i hver kommune (vara: arealplanlegger) Jordbrukssjefene stiller som rådgivere (møteplikt) Referansegruppe: Et politisk parti i hver kommune Prosjektleder: Ansatt i 100 % stilling i 12 mnd. Arbeidsgruppe 1: Prosjektleder Produsenter (1 fra hver kommune) Kommunen (1 fra hver kommune) Arbeidsgruppe 2: Prosjektleder Tine Landbruk Nord 13

14 Felleskjøpet Andre (eks. Tømmernes slakteri) 14

15 6.1 Samarbeidsparter Samarbeidsparter Sau og geit avlslaget Nordreisa og Kåfjord Bondelaget i Nordreisa Oikos og Økologisk idéforum Landbruk Nord Tine Fylkesmannen i Troms og Fylkeskommunen Kommunene i Nord-Troms Troms Landbruksfaglige senter Felleskjøpet Nord Troms Studiesenter Andre prosjekter i kommunen Bonde og Småbrukarlaget 4H Turistnæringa, prosjekt reisemål Nordreisa Omdømme prosjektet Næringsforeningen 7 Budsjett Tekst Ramme Lønn og pensjon Leie av kontor med materiell Konsulentvirksomhet internt Kursing

16 Leie av møtelokale og mat Kjøring Godtgjørelse Oversettelse samisk og kvænsk Sum Taktskifte i landbruket, et samarbeidsprosjekt Tekst Sum Egenandel fra Kåfjord/Nordreisa i form av tjenester Egenandel fra Kåfjord/Nordreisa i form av kroner Prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms Sum

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Prosjektskisse Økoløft i Nord-Troms Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering Prosjektskisse utformet av: Laila Nersveen, jordbrukssjef

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

ØKOLØFT I NORD TROMS

ØKOLØFT I NORD TROMS ØKOLØFT I NORD TROMS 01.10. 09 Midtveisrapport Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune. Side 0 Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering. Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...1

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KO M M UN E D E L P L A N Landbruk 2012-2020 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål 1.1 1.2 Formål med planarbeidet Formål med planprogrammet 2. Viktige føringer 3. Planprosess,

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Utkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen

Utkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Utkast Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Versjon: 25.01.2013 Vedtatt i kommunestyret: 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal har hatt felles

Detaljer

Næringsplan

Næringsplan Næringsplan 2015 2016 Hobøl kommune Politisk behandlet: Hovedutvalg for plan og utvikling 24.03.2015 Kommunestyret 13.04.2015 Formål Denne næringsplanen er et strategisk plandokument for hvordan Hobøl

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Strategi- og arbeidsplan 2012

Strategi- og arbeidsplan 2012 Strategi- og arbeidsplan 2012 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi

Detaljer

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig

Detaljer

Presentasjon i Kirkenes

Presentasjon i Kirkenes Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Strategiseminar mars 2013

Strategiseminar mars 2013 Strategiseminar 20. 21. mars 2013 Landbruksbasert næringsutvikling Regionalt næringsprogram 2014-2016 Akershuslandbruket Oppsummering grunnlag for videre prosess Arrangører: Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv i Troms Lokalmat og reiseliv på opptur! Matsamarbeid - Matstrategigruppa - Matstrategien - Litt om nordnorsk samarbeid Grønt Reiselivsprosjekt

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget Lokallagsarbeid i Bondelaget Publisert fra 09.12.2011 til 12.01.2012 58 respondenter (58 unike) Filter: Nordland "I hvilket fylke bor du?" = "Nordland" 1. Er du Vi vil først stille noen spørsmål om deg

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune

Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. Bakgrunn og formål...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål med planarbeidet...3 1.3 Formål

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan

Detaljer

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg!

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Ny som gårdbruker i Askøy kommune? Akkurat overtatt? Planer om å overta? Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Overtakelse av landbrukseiendom Hvis du skal overta landbrukseiendom uten at

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/14 Formannskapet 21.10.2014 61/14 Kommunestyret 30.10.2014 Ark.: V00 Lnr.: 7825/14 Arkivsaksnr.: 12/769-52 Saksbehandler:

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet? Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? Lyst på Bygda 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt x c) Videreføring av eksisterende

Detaljer

Livslinjeråd. Petter Klette

Livslinjeråd. Petter Klette Livslinjeråd Petter Klette Google 2013 Hvorfor livslinjeråd i Tine? Stort fokus på dekningsbidrag Store forskjeller på rente og soliditet Manglende rådgivning rundt pensjon for bønder Lite optimalisering

Detaljer

Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte

Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Saknr. 15/1005-7 Saksbehandler: Kjell Børresen Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser behovet for tilgang til kompetanseheving

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Handlingsplan. 1. Næringsutvikling. Landbruksplan for Midt-Telemark

Handlingsplan. 1. Næringsutvikling. Landbruksplan for Midt-Telemark 1. Næringsutvikling Landbruk pluss = Tilleggsnæring Være en aktiv støttespiller for gårdsbruk som vil utvikle nye produkter/tjenester eller videreutvikle eksisterende næring i tråd med markedet. Støtte

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

«Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt

«Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt «Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Erfaringer fra prosjektet så langt Janne Marlene Mork, TINE Rådgiving Nettverkssamling 2016 Hoppid.no Bakgrunn for prosjektet Ulike «mjølkeprosjekt» i regi av

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet. Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

DEL 1: Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården

DEL 1: Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården Tema i dag: 1) Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården 2) Presentasjon av prosjektet Grønt reiseliv i Nordland 2012-15 DEL 1: Muligheter og utfordringer ved

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2014/ V63 Nils Nyborg, direkte tlf:

Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2014/ V63 Nils Nyborg, direkte tlf: Sømna kommune Landbrukskontoret Landbruks og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2014/3375-3 V63 Nils Nyborg, direkte tlf: 75015071 22.12.2014 Høringsuttalelse

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa driftsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.01.2015 Tidspunkt: 09:00-10.30

Møteprotokoll. Nordreisa driftsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.01.2015 Tidspunkt: 09:00-10.30 Nordreisa driftsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.01.2015 Tidspunkt: 09:00-10.30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Mona Solvang Nestleder

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Matstrategi Troms

Matstrategi Troms Matstrategi Troms 2013-2016 Velkommen til et felles løft for mat fra Troms! Matstrategigruppa har sammen med matbedriftene i Troms meislet ut en retning for utviklingen de neste årene, og vi håper DU

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V Teknisk, Landbruk og Utvikling Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-21 5304/14 V00 23.12.2014 KONKURRANSEGRUNNLAG Konkurranse med forhandling om rammeavtaler for kjøp av tjenester til landbruksprosjekt

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer