HUMANISTER I INNOVASJON (IHUM) SLUTTRAPPORT

Transkript

1 HUMANISTER I INNOVASJON (IHUM) SLUTTRAPPORT INNHOLD Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 2 Målsettinger... 4 Gjennomføring... 4 Faglærerutviklingen... 5 «Skapende yrkesutøvelse»... 7 «Innovasjon og nyskaping»... 8 Faglærerutvikling i praksis: Skreddersøm pluss hyllevare... 8 Faglærerforum... 8 Kortvarige kurstilbud Oppsummering av faglærerutviklingen Arbeidet med en ny praktisk orientert studieretning Opptaksrutiner og søkere Studentenes prosjektideer Promotering av studietilbudet Humanister i praksis Forholdet til de eksterne partnerne Læring og kunnskapsoverføring Videreføring Økonomi Vedlegg Side 1 av 21

2 SAMMENDRAG Høsten 2011 startet det første kullet på den nye studieretningen Prosjektorientert master (POM) ved NTNU. Dette er studenter som ønsker å bruke sin humanistiske faglighet til praktisk nyskaping. De er humanistiske entreprenører. For første gang gir bredt allmenndannende humanistiske fag ved NTNU seg i kast med utdanning av slike praktisk relevante og nyskapende kandidater. Gjennom prosjektet Humanister i innovasjon (ihum), finansiert av Norgesuniversitetet, har Det humanistiske fakultet ved NTNU lagt bak seg en første fase med oppbygging av ny kompetanse og nettverk rundt det nye studietilbudet. Prosjektet har utfordret vante tenkemåter og praksisformer og skapt diskusjon i fagmiljøene, slik innovasjonsprosjekt skal gjøre. Blant studentene har det vært et sug etter å få ta del i den faglige nyvinningen, og mange er blitt skuffet over at POM i pilotfasen foreløpig bare tilbys som studieretning på tre ulike studieprogram; fransk, europastudier og kunsthistorie. Blant fagmiljøene er det flere som nå ønsker å tilby POM eller tilsvarende modeller, og fra og med høsten 2012 vil masterprogrammet i tverrfaglige kultur og kjønnsstudier, og masterprogrammet i filosofi delta i POM. Essensen i det nye studieprogrammet er gode relasjoner til praksisfeltet og utvikling av en felles forståelse for hva som er relevante spørsmål å undersøke. Mange utenfor universitetet er nysgjerrige på humanistisk kompetanse og ser gode muligheter for samarbeid. I og med at det første kullet studenter fra det nye mastertilbudet tidligst vil bli uteksaminert våren 2013, er det tidlig å dra konklusjoner. Denne rapporten søker likefullt å angi status og lærdommer fra arbeidet med å bygge opp og utvikle dette nyskapende studietilbudet. Målet med rapporten er kunnskapsdeling i håp om at andre fagmiljø kan lære og la seg inspirere av erfaringene ved NTNUs humanistiske fakultet. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Humaniora ved breddeuniversitetene har tradisjonelt sett vært innrettet mot allmenndannende utdanning uten å sikte mot konkrete yrkesprofesjoner. Unntakene har vært læreryrket og forskerkarrieren. Studenter som har søkt andre yrkeskarrierer med sine fag, har stort sett vært nødt til på egen hånd å finne veier inn i arbeidslivet. Som ballast har de hatt fagkunnskapene om mennesker i samfunn og kulturer, ferdigheter i språk, tenkning, fortolkning og kritisk refleksjon og evner til å formulere seg presist om komplekse sosiale og kulturelle sammenhenger. Ved Det humanistiske fakultet ved NTNU har dette også lenge vært situasjonen, men i løpet av de siste årene har bildet begynt å endre seg. Dels har fakultetet hatt som strategi å utvikle mer profesjonsnære utdanningsløp. Dels har fagmiljøer på grasrotnivå sett behov og mulighet for nyskaping. Det har blant annet gitt seg utslag i nye, tverrfaglige studietilbud som bachelor og senere master i kulturminneforvaltning og europastudier, for å nevne noen. Tett dialog med praksisfeltet har vært av betydning for utviklingen av slike studietilbud. De humanistiske fagene har de siste årene vært under press. Færre studenter har søkt seg til humaniora, og både internt i fagmiljøene og i offentligheten har fagenes samfunnsrelevans Side 2 av 21

3 blitt hyppig diskutert. Den påståtte krisen i humaniora er trolig overdrevet. Ser man på de enkelte fagene vil man finne at noen klarer seg svært godt, men at andre er i nedgang. Slik vil det alltid være innen akademia. Dessuten kan det virke som om den dalende oppslutningen omkring enkelte humanistiske fag sammenfaller med en tilsvarende manglende interesse for grunnleggende naturvitenskapelige disipliner, som også er under press. Sett under ett har det uansett vært en dalende trend i antall søkere til humanistiske utdanninger ved NTNU HF, og spesielt har masterutdanningene vært truet. Kombinert med en indre motivasjon om å tenke nytt, medvirket denne situasjonen til å sette i gang en ny satsing på mer relevante utdanningsløp. Den nasjonale strategien for å styrke utdanning i entreprenørskap og nyskaping bidro til å konkretisere arbeidet. Kvalifikasjonsrammeverkets understreking av behovet for innovasjonsorientering på alle nivå i alle utdanninger var en utfordring. Tradisjonelt har humaniora vegret seg mot å ta i bruk begreper som innovasjon og entreprenørskap, siden disse vanligvis har vært knyttet til en instrumentell, økonomisk nytteorientering. Med Kunnskapsdepartementets Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen kom en bredere forståelse av entreprenørskap og innovasjon til uttrykk som lettere kunne omfatte en videre fagkrets enn teknologi, naturvitenskap og økonomiske fag. Ved NTNU HF så man likevel et tydelig behov for å gi terminologien et innhold som beskriver våre fags betydning og potensial for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i alle typer privat og offentlig virksomhet. En forutsetning for å lykkes med det planlagte studietilbudet, er at entreprenørskap og nyskaping får forankring hos våre fagansatte. Som ledd i arbeidet med å implementere Kvalifikasjonsrammeverket ble det ved NTNU HF satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede et framtidig utdanningstilbud hvor praksisrettet nyskaping var sentralt. I dette arbeidet så man samme behov for å tydeliggjøre hva entreprenørskap og nyskaping vil innebære for de humanistiske fagene. En sentral oppgave ville være å styrke de vitenskapelig ansattes kunnskap om nyskaping og entreprenørskap, og bidra til at dette inngår som en relevant tilnærming til undervisning og forskning. Resultatet ble to satsinger med nær forbindelse. For det første utviklingen av et praktisk prosjektorientert masterstudium (POM). Intensjonen er at studentene gjennom en kombinasjon av solid utdanning i sine respektive fag og praktisk erfaring med nyskaping gjennom eksterne prosjekter skal få bedre faglige og ferdighetsmessige forutsetninger for å bli innovative yrkesutøvere. For det andre prosjektet, Humanister i innovasjon (ihum), er målet særlig kompetanseheving og nettverksbygging som forberedelse til innføring av nye praksisrettede studieretninger innenfor masterprogram i humanistiske fag ved HF NTNU. De to satsingene er gjensidig avhengige, og det er derfor naturlig å legge vekt på begge i denne rapporten. Side 3 av 21

4 MÅLSETTINGER Målsettingen med ihum og POM har på kort sikt vært tredelt: å utvikle et nytt arbeidslivsrelevant studietilbud på masternivå i pilotutgave. å gi vitenskapelig ansatte ved NTNU HF økt kompetanse til å veilede studenter i arbeidet med praktisk orienterte nyskapingsprosjekter. å utvikle samarbeidsformer med eksterne partnere fra ulike relevante praksisfelt. Konkret har målet vært å utforme et praksisorientert studietilbud for inntil ti studenter på tre studieprogram, med opptak høsten 2011, samt å sørge for kompetente faglærere til dem, med motivasjon og interesse for å utvikle gode faglige samarbeid med studentenes mentorer hos utvalgte praksispartnere. Det mer langsiktige målet med satsingen er å tydeliggjøre våre studiers samfunnsrelevans og anvendbarhet i ulike innovasjonsprosesser og arbeidssituasjoner. Utprøving av mer anvendelsesorienterte studietilbud er her et sentralt virkemiddel. Videre vil en kompetanseheving blant våre ansatte kunne påvirke innholdet i våre øvrige studietilbud og arbeidsformer på alle nivå. Dialogen med aktuelle eksterne partnere blir da av stor betydning. Med en ny og tilpasset forståelse av entreprenørskap, ønsker vi at nyskaping blir et tilsiktet læringsutbytte i alle våre studietilbud, slik det stilles krav til i Kvalifikasjonsrammeverket. GJENNOMFØRING Selv om den overordnete målsettingen har ligget fast, har prosjektgjennomføringen medført visse justeringer. Førsteamanuensis Thomas Brandt ble fra november 2010 engasjert som prosjektleder med ansvar for å operasjonalisere og gjennomføre prosjektplanen, samt å være faglig ansvarlig for emnet Humanister i praksis (HiP) som ble inkludert i det nye studietilbudet POM. Et første skritt var å opprette en prosjektorganisasjon, med følgende struktur: En bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra fagmiljøene ved HF NTNU, studentene, eksterne partnere og ekspertise på innovasjon og entreprenørskap fra NTNU. Referansegruppen har hatt en rådgivende funksjon med hensyn til faglig innhold. En styringsgruppe bestående av fakultetsledelsen har hatt en kontrollfunksjon for prosjektet. En studieplangruppe med medlemmer fra fakultetets studieseksjon har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med studieplanutforming og emnebeskrivelser. En rekrutteringsgruppe har arbeidet med å informere og skape interesse for det nye studietilbudet blant potensielle søkere. Utvelgelsen av studieprogram som skulle delta i pilotutgaven av denne nye satsingen foregikk forut for prosjektoppstart. En runde med presentasjon av prosjektet resulterte i at Side 4 av 21

5 tre studieprogram ved NTNU HF sa seg villige til å tilby en ny praksisorientert studieretning. De tre studieprogrammene er masterstudier i kunsthistorie, fransk og europastudier. De tre studieprogrammene har til dels vidt forskjellig struktur og faglig innretning. Kunsthistorie som fagfelt ved NTNU har to markante tyngdepunkt; middelalder og samtidskunst. Masterutdanningen vektlegger spesialisering i form av individuell faglig fordypning. Studieprogrammet har i de senere år hatt relativt lave studenttall. Masterprogrammet i fransk omfatter fransk språk, litteratur og kulturkunnskap. Studieprogrammet omfatter både eldre og moderne fransk litteratur, eldre fransk språk og moderne fransk grammatikk med oversettelse samt fransk kulturhistorie. I likhet med mange andre studietilbud i moderne fremmedspråk, har fransk master ved NTNU hatt svikt i rekrutteringen. Høsten 2010 ble det ikke tatt opp nye studenter til dette programmet. Studieprogrammet master i europastudier ved NTNU HF er et tverrfaglig tilbud, med historie, moderne fremmedspråk og statsvitenskap som de sentrale elementene. Europastudier er et relativt nytt studietilbud, som ble til i kjølvannet av kvalitetsreformen. Studiet har vist seg å bli populært, og det har ikke vært vanskelig å fylle kvoten på 15 studenter per masterkull. Studiestrukturen er noe annerledes enn de to øvrige programmene i POM piloten. Mens kunsthistorie og fransk har masteroppgaver på 60 studiepoeng, har europastudier hatt en kortere masteroppgave (før 45 studiepoeng, nå 30 studiepoeng). Studieplanen for master i europastudier har dessuten lagt opp til at studentene skal gjennomføre et semester ved et godkjent utenlandsk universitet. Det nye tilbudet var derfor bare tiltenkt de studentene som av ulike årsaker ikke har mulighet til å dra til utlandet. De ulike programstrukturene har vært en utfordring i arbeidet med å lage en felles plan for det nye praksisorienterte mastertilbudet. Utvalget av studieprogram for deltakelse i pilotutgaven av det nye mastertilbudet er representativt for masterprogrammene ved NTNU HF, i den forstand at de fordeler seg mellom et svært lite (målt i antall studenter), et middels og et større program. Programmene har også en innretning som varierer fra kunsthistories vektlegging av individuell, teoretisk fordypning via franskfagets vektlegging av praktisk anvendelse til europastudiers klare orientering mot samfunnsrelevans. Interessen for å arbeide med innovasjon, entreprenørskap og yrkesrelevant praksis har også variert innad i lærerkorpset på de tre studieprogrammet. Til sammen har disse tre programmene gitt en svært realistisk ramme for utprøving av de nye tiltakene. FAGLÆRERUTVIKLINGEN Et sentralt element i ihum prosjektet har vært utviklingen av ny kompetanse hos de vitenskapelige ansatte. For å få klarlagt hvilken type kompetanse det vil være bruk for, har drøftingene mellom faglærerne internt og dialogen med referansegruppa vært avgjørende. I disse diskusjonene har vi lagt vekt på å vurdere studentenes ønsker for en mer arbeidslivsrelevant humanistisk utdanning. Sett fra fagmiljøenes ståsted tyder mye på at Side 5 av 21

6 studentene er positive til det som så langt lar seg skissere for en praktisk, prosjektrettet studieretning. Vår viktigste erfaring har så langt vært studentene som tar emnet Humanister i praksis. Mye tyder på stor tilfredshet med emnet, og at flere ønsker videreføring. Ganske tidlig i disse diskusjonene kom det opp forslag om å se mer helhetlig på ny kompetanse som skal inn i det nye studietilbudet. Innovasjon og entreprenørskap var åpenbart viktige begreper å operasjonalisere. Sentralt for oss ble en definisjon av innovasjon hentet fra Sjur Dagestad: En ny løsning som har verdier som gjør at andre ønsker å benytte seg av den. 1 En slik åpen definisjon ville kunne omfatte mye mer enn kommersialisering av teknologi. For oss handlet det også om ikke kommersiell nyskaping (sosialt entreprenørskap, se også under), kulturbasert næring, bidrag til organisasjonsutvikling i eksisterende virksomheter, blant mye annet. Kort sagt handler innovasjon og entreprenørskap for oss vel så mye om holdninger og verdier som konkret kunnskap og ferdigheter. Humanister er veltrente i kritisk selvrefleksjon. Det er viktig og bra, men vi ønsker å trene mer på også å se mulighetene med vår faglighet, være løsningsorienterte og ikke bare problemorienterte. Slik sett har ihum prosjektet fordret en mentalitetsendring blant ansatte og studenter, og det er ikke gjort over natten. I tillegg var det klart at en mer yrkesrelevant utdanning også burde vektlegge andre basisferdigheter. Vi kom derfor fram til at i tillegg til innovasjon og entreprenørskap burde kompetanse innen prosjektledelse, økonomistyring, forretningsplan/søknadsskriving, nettverk og markedsføring vektlegges. Særlig ble prosjektledelse/prosjektmetodikk framhevet som etterspurt og nyttig av våre eksterne partnere, noe faglærerkollegiet var enige i. Prosjektet som arbeidsform vil som regel innbefatte alle disse kunnskapsområdene og ferdighetene, spesielt når det er nyskapingsprosjektet som vektlegges. Med et humanistisk fokus på disse områdene ville fagmiljøene ved NTNU HF kunne bli leverandører av en ny, relevant type kandidater innen humaniora. Figur 1 Fire kunnskapsområder av betydning for ihum og POM prosjektene. 1 Sjur Dagestad: «Innovasjon og nytenking for norsk samfunns og næringsliv», foredrag NTNUs jubileumsmarkering, Oslo, Side 6 av 21

7 Utvikling og utprøving av en modell for faglærerutvikling har vært et sentralt moment i ihum prosjektet. Selv om målet har vært å finne en generell modell, har utprøvingen av alternativer fått preg av profilen på de faglærerne som deltar. Hvert fagmiljø har hatt minst to faglærere involvert. Kravene har vært at dette skal være fast vitenskapelig ansatte med veilederkompetanse på masternivå. Vi vurderte å inkludere også midlertidig ansatte i rekrutterings og utdanningsstillinger, men for å sikre at investeringer i kompetanseoppbygging ble værende i NTNU systemet, ble det bestemt at kun fast ansatte kunne involveres. Det har vært utfordrende innenfor rammen av tre studieprogram å finne ti faglærere som både innfrir disse formelle kravene og som samtidig har hatt interesse for å delta i prosjektet. Det har heller ikke vært noen faglig grunn til å opprettholde forholdstallet ti faglærere, ti studenter og ti mentorer. Det sentrale har vært å utvikle og prøve ut en ny modell for inntil ti masterstudenter, hvor noen vil ha beslektede prosjekter og dermed av faglige årsaker ender opp med samme veileder. Til sammen har likevel ni faglærere vært involvert i programmet for faglærerutvikling. Dette fordi enkelte øvrige faglærere med interesse for prosjektet og tematikken har blitt engasjert i arbeidet, gjennom referansegruppearbeid og historikk med prosjektet og emnet Humanister i praksis. I all hovedsak har faglærerne vært folk med relativt kort fartstid som faste ansatte, det vi i akademia vil kalle unge kvinner og menn (ca år). I utgangspunktet var planen å sende faglærerne på eksisterende kurs for å styrke deres kompetanse i innovasjon og entreprenørskap. Høsten 2010 og våren 2011 sonderte vi markedet internt ved NTNU og eksternt for å finne aktuelle kurstilbud. Kriteriene vi vektla var hvorvidt kursene hadde et faglig innhold som hadde tilstrekkelig overføringsverdi til de humanistiske fagenes studiefelt og arbeidsområder. I tillegg måtte de være praktisk gjennomførbare for faglærerne innenfor rammen av tid og ressurser til rådighet. Få av de eksisterende kursene viste seg å svare til våre kriterier. Vi skal her se nærmere på to tilgjengelige opplegg vi har undersøkt spesielt, som en illustrasjon på hvordan vi har vurdert slike eksterne kurstilbud. «SKAPENDE YRKESUTØVELSE» Et av tilbudene som faglig sett virket lovende, var etter og videreutdanningstilbudet Skapende yrkesutøvelse. ( Dette kurset er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NTNU og Kungliga Tekniska högskolan. For å prøve ut hvorvidt kurset kunne passe våre behov, gjennomførte prosjektleder dette kurset studieåret Kurset gir 30 studiepoeng, og kan beskrives som en nyskapning innen videreutdanning, i skjæringspunktet mellom vitenskap og kunst, universitet og arbeidsliv, humanisme og teknologi. Fokus ligger på kreativitet og kunnskapsutvikling, på innovasjon og bærekraft, tverrfaglig samarbeid, relasjonsbygging, revitalisering, og hvordan ny teknologi (IKT) kan bidra til det. Rent innholdsmessig er derfor dette kurset relevant for ihum prosjektets siktemål. Kursdeltakerne ble utfordret til å sette i gang egne innovasjonsprosjekter, samt at det ga Side 7 av 21

8 verdifull kompetanse i gruppeprosessarbeid. I tillegg hadde kurset et klart humanistisk intellektuelt fundament. Kurset er imidlertid rettet mot erfarne yrkesutøvere som søker en positiv og personlig forandring i sitt arbeidsliv, og er mindre relevant som utgangspunkt for å gi våre faglærere ny innsikt i hvordan innovasjon og entreprenørskap kan foregå. I tillegg vurderer vi kurset Skapende yrkesutøvelse som for omfattende til at det lar seg gjennomføre innenfor rammene av ihum prosjektet. «INNOVASJON OG NYSKAPING» Et annet kurstilbud som ble utforsket, var i regi av den private aktøren Innoco, hvor professor II i innovasjon ved NTNU, Sjur Dagestad, er en av drivkreftene. Dette er et kurs som er rettet mot bedriftsmarkedet, men hvor også mange fra offentlig sektor søker seg. Kurset i innovasjon er veldig konkret og orientert mot utvikling av produkter og prosessforbedringer i kommersielle sammenhenger. På denne måten gir nok kurset et ganske godt bilde av innovasjonsarbeid i norsk næringsliv. En forutsetning ved kurset var at deltakerne hadde egne innovasjonsprosjekter med seg som de skulle få prøve ut. De verktøyene som ble presentert var tilpasset en kommersiell virkelighet, hvor hele verdikjeden i utviklingen av nye produkter og løsninger skulle behandles. En slik tilnærming ville krevd et omfattende oversettelsesarbeid for å kunne passe vårt formål, uten garanti for ønsket resultat. Vi valgte derfor ikke å gå videre med tilbud fra Innoco i denne omgangen, men det vil kunne være aktuelt å samarbeide med et slikt miljø ved en senere anledning. FAGLÆRERUTVIKLING I PRAKSIS: SKREDDERSØM PLUSS HYLLEVARE Samtalene med faglærerkollegiet avdekket at det i liten grad var mulig for dem å gjennomføre lengre kurs i prosjektperioden. Dette har en pragmatisk forklaring i at flere av de aktuelle faglærerne som var involvert allerede var forpliktet til å gjennomføre kurs i universitetspedagogikk. I tillegg er mange i gang med et krevende karriereløp hvor forskning og undervisning er kjerneaktivitetene. Vi valgte derfor å velge et annet spor enn tunge kurs fra eksterne tilbydere. Tre virkemidler ble sentrale: Vi har opprettet et faglærerforum hvor vi har diskutert konkrete problemstillinger knyttet til det faglige innholdet i det nye studiet. Vi har utfordret noen eksterne aktører til å skreddersy et intensivt opplegg for oss. Vi har gitt faglærerne mulighet til å ta korte, matnyttige kurs etter behov. FAGLÆRERFORUM Faglærerforum har fungert helt etter intensjonen. De første tre møtene ble avholdt våren Disse første møtene brukte vi til å diskutere oss fram til hvilke områder som særlig var aktuelle for faglig påfyll, og hvordan fagmiljøenes utvikling skulle samsvare med innholdet i det nye studietilbudet. Det var avgjørende å få i gang en diskusjon internt ganske tidlig. Det viste seg at det var stor spredning i forventninger, innsikt og interesser blant faglærerne. For mange var innovasjon og entreprenørskap fremmedartede begreper. Vi fant likevel en felles Side 8 av 21

9 plattform i form av at alle så betydningen og den faglige nytten av å samarbeide med eksterne praksispartnere, og at praktisk brukbare, nye løsninger kunne gjennomføres dersom våre studenter fikk kompetanse i prosjektledelse og prosjektmetodikk. 25. august 2011 arrangerte vi en heldagssamling utenfor NTNU campus, hvor agendaen var å jobbe aktivt med prosjektets faglige innhold i samarbeid med noen inviterte eksperter. En av dem var Torild Oddane som er utdannet sivilingeniør ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, og har doktorgrad om kreativitet og innovasjon fra samme institutt. I tillegg er hun musiker. Oddane har bred erfaring som øvingsleder og foreleser i organisasjon og ledelsesfag ved NTNU og Trondheim økonomiske høgskole. Hun ledet en av sesjonene i vår heldagssamling om innovasjon og kreativitet. En annen sesjon tok utgangspunkt i satsingen Idéportalen ( og utfordringene med å koble prosjektideer mellom næringsliv/yrkesliv og universitetet. Martin F. Svarva fra Ideportalen har jobbet mye med å bruke nettbaserte verktøy i kombinasjon med "oversettelse" mellom praksisfelt og fagmiljø for å finne gode studentoppgaver. Dette er stort sett en helt ny erfaring for våre fagmiljøer, og vi er avhengige av å finne prosjekter for våre studenter som både er faglig holdbare og praktisk relevante. Denne heldagssamlingen, ga god retning til prosessen vår og var viktig i å få avklart hvilket faglig innhold studieplanen for den nye studieretningen bør ha. Faglærerforum har siden blitt arrangert med inviterte gjester som har innledet til diskusjon. Kirsti Jensen og Kristianne Ervik, begge stipendiater tilknyttet entreprenør og innovasjonsmiljøet ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, var blant innlederne. Begge er samfunnsvitere, med god kjennskap til den nokså mytologiske forestillingen om de "myke fagene" på Dragvoll og de "harde" teknologifagene på Gløshaugen. Dermed kunne de ha en ironiserende inngang til diskusjonen om fagkulturenes forutsetninger for innovasjon. Møtet var åpent for alle og mange nye fjes dukket opp, både blant studentene og ansatte. Diskusjonene omkring innovasjonsbegrepet var nyttig, og viser hvordan humanioras bidrag særlig kan være å konkretisere og gi språklig innhold til tidvis luftige formuleringer. Jensen og Ervik har tematisert dette i flere kronikker og blogginnlegg. Erviks blogginnlegg på forskning.no med tittel "Humaniorabragder: når kommer prakademikerens tidsalder?" tar opp elementer fra vår diskusjon. 2 Det siste faglærerforum høsten 2011 handlet om prosjektledelse som fag i tilknytting til kulturbasert næringsliv. Denne gangen var Johan F. Urnes fra Høgskolen i Lillehammer innleder. Han delte erfaringene med å bygge opp og drive utdanningen i kulturprosjektledelse. Studentene her har blitt kastet ut på dypt vann gjennom festivaler og arrangementer som Kulturnatt og Jazzinkubator på Dølajazzen, for deretter få mer kulturfaglig, teoretisk påfyll. Innlegget og diskusjonene avdekker at selv om det er store forskjeller i formål og fagkultur mellom breddeuniversitetet NTNU og høyskolene, er det viktige lærdommer å hente og godt grunnlag for mer samarbeid innad i sektoren. På dette arrangementet var det også positivt å se flere møtedeltakere fra vårt eksterne 2 Side 9 av 21

10 partnernettverk. Her er vi på god vei mot målet om å opprette flere arenaer for samarbeid med eksterne virksomheter. Faglærerforum har kort oppsummert vært et vellykket tiltak i prosjektet. De to andre tiltakene vi skisserte over, har også blitt iverksatt. Vi utfordret tidlig i prosessen ulike aktører innen NTNUs innovasjonsmiljøer til å rettlede oss med tanke på å finne ekspertise som kunne skreddersy et kompetansehevingsopplegg for våre faglærere. Slik kom vi i kontakt med nevnte Torild Oddane, og hennes samarbeidspartner Sissel Rolness Lysklett. Torild Oddane er allerede presentert. Sissel Lysklett er dr.art fra Institutt for språk og kommunikasjonsstudier ved NTNU med en avhandling om idéutvikling i møter på arbeidsplassen. Fokusområder det siste tiåret har vært uformell læring på arbeidsplassen, kreative samtaler, og vilkår for innovasjon i store bedrifter. Lysklett har arbeidet som forsker ved Vestlandsforskning, Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning as, og nå sist som forsker i Statoil ASA. De siste årene har hun jobbet tett med teknologer i oljeindustrien for utvikling og implementering av ny teknologi for økt oljeutvinning. Sammen med Torild Oddane har hun ledet kreative workshops med forskere og næringslivsledere. Lysklett har også erfaring som foreleser ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier. På denne måten fikk vi en kombinasjon av spisskompetanse innen et for oss ukjent fagfelt, innovasjon, og noen som er fortrolige med de humanistiske fagenes egenart. Oddane og Lysklett utformet en kursmodul i innovasjon og entreprenørskap for humanister, men på grunn av sykdom og påfølgende praktiske problemer med tidsplanen er denne aktiviteten foreløpig utsatt. Skissen til kursmodul finnes som vedlegg. KORTVARIGE KURSTILBUD Siste tiltak i faglærerutviklingen har vært tilbudet om korte, relevante kurs hos eksterne tilbydere. I første rekke var det prosjektmetodikk og prosjektledelse som ble ansett som mest matnyttig og overkommelig av et flertall av faglærerne. Vi fikk gode skussmål fra kolleger på et kurs ved Høgskolen i Sør Trøndelag i prosjektstyring, som var tilpasset yrkesaktive deltidsstudenter. 3 Både kostnad, grad av overkommelighet og faglig nytte taler for dette kurset. Likevel valgte ingen av faglærerne å delta på kurset våren 2012 (første aktuelle periode for oss). Flere valgte heller å ta et kurs i prosjektledelse i regi av TEKNA under kursdagene tidlig i januar. NTNU ansatte har i en årrekke benyttet seg av dette etterog videreutdanningstilbudet i samarbeid mellom TEKNA og NTNU. Stort sett har det likevel vært teknologi og økonomifagmiljøer som har deltatt. At også humanister ved NTNU nå ser mulighetene for å bruke dette tilbudet, og dermed får ta del i nye kunnskapsmiljøer, er positivt. Likevel må det en evaluering til før en kan konkludere med om det aktuelle kurset er verdt å gå videre med Side 10 av 21

11 OPPSUMMERING AV FAGLÆRERUTVIKLINGEN Oppsummert vil vi si at faglærerutviklingen i prosjektet har blitt gjennomført på følgende måte: Først foretok vi en avklaring og operasjonalisering av hva slags faglig innhold og hvilken form en slik kompetanseheving burde ha for våre faglærere. Deretter kartla vi alternativene og prøvde ut de mest lovende av dem. Det har resultert i at vi har funnet fram til en modell som virker å passe for et mangfold av våre faglærere, og trolig dermed for mange andre universitetsmiljø: En blanding av skreddersydd opplegg og ferdig "hyllevare" i form av eksisterende kurs, samt en arena for faglig diskusjon som også kan være et nettverksforum for møte med studenter og eksterne partnere. ARBEIDET MED EN NY PRAKTISK ORIENTERT STUDIERETNING Parallelt med faglærerutviklingen har det vært viktig å utarbeide planer for den nye prosjektorienterte studieretningen (POM). Vi ønsket å få til et opptak av studenter til det nye tilbudet så raskt som mulig. I praksis ville rutinene for å opprette nye studietilbud gjøre dette mulig først høsten Det ble satt av ti studieplasser av den totale kvoten masterstudieplasser ved NTNU HF, fordelt på de tre deltakende studieprogrammene. Det var særlig to hensyn som måtte avstemmes i arbeidet med studieplaner for POM. For det første måtte vi legge inn de elementene vi anså som nødvendige for å oppnå målet om en mer anvendelsesorientert utdanning i humaniora. For det andre måtte vi avstemme disse mot kravene om tilstrekkelig faglig fordypning på de aktuelle studieprogrammene. Kort sagt var det viktig at POM studentene ble faglig kompetente kunsthistorikere, franskfilologer eller europavitere med en arbeidslivsrelevant tilleggskompetanse. For å løse dette har vi tatt i bruk flere virkemidler. Det ene er emnet Humanister i praksis (7,5 studiepoeng), som allerede var et godt innarbeidet og populært tilbud for utvalgte masterstudenter. Emnet, som vi skal komme tilbake til, gir studentene en grunnleggende innføring i prosessmetodikk og prosjektarbeid, som de får anvende i praksis hos bedrifter og offentlig virksomhet i Trondheimsområdet. Humanister i praksis har vært et populært emne, og mange av studentene rapporterer om følelsen av økt selvtillit som fagpersoner. Partnervirksomhetene som har hatt studenter til å utføre ulike prosjekter har vært entusiastiske og til dels overrasket over hvor mye studentene får ut av komplekse, men kortvarige prosjekter. Disse erfaringene så vi derfor gode grunner til å bygge videre på. Et annet virkemiddel er det nye kurset Praktisk orientert prosjektarbeid (7,5 studiepoeng) som har hovedvekt på prosjektledelse, innovasjon og entreprenørskap. Dette emnet er ennå ikke utprøvd, da det første kullet POM studenter vil få dette som obligatorisk fag høsten Detaljene omkring det faglige innholdet er under utarbeidelse, men hovedtrekkene går ut på å gi studentene en blanding av teoretisk innføring, case basert undervisning og praktisk utprøving av egne ideer. Side 11 av 21

12 Et tredje virkemiddel er at studentene skal velge et anvendelsesorientert fagemne. Her har de ulike fagmiljøene lagt til rette for ulike løsninger tilpasset deres profil. Det fjerde og siste elementet, som veier tyngst og har vært mest utfordrende å få på plass, er masteroppgavens form og innretning. Tanken er at studentene gjennom praktisk prosjektarbeid hos en av våre partnervirksomheter skal finne tema, problemstilling og materiale til å skrive sin oppgave. Det innebærer i hovedtrekk at studentene skal gjennomføre egne nyskapende prosjekter hos en relevant ekstern virksomhet, eller bidra på slike prosjekter som allerede er igangsatt. Figur 2 Generell studieplanstruktur for praksisorientert master (POM). For å få plass til de nye fagemnene har vi vært nødt til å gå ned i antall studiepoeng på selve masteroppgaven. For to av fagmiljøene har dette vært en kilde til diskusjon. For kunsthistorie og fransk har masteroppgaven hatt et omfang på 60 studiepoeng, og studentene har altså hatt to fulle semestre til selvstendig arbeid med oppgaven. Å skulle gå ned til en mindre masteroppgave ble av flere i disse fagmiljøene opplevd som en trussel mot fagligheten. Dette problemet var ikke til stede for europastudier, hvor man alt hadde besluttet å gå inn for en kort masteroppgave på bare 30 studiepoeng. Dette er på linje med andre praksisorienterte masterutdanninger ved vårt fakultet, som for eksempel kulturminneforvaltning. Fagmiljøene ved kunsthistorie og fransk har nå gått inn for en masteroppgave med mindre omfang i studiepoeng for den nye POM studieretningen. Vi mener tilførselen av nye emner i mastergraden vil gi en ny type faglighet, og at studentene i realiteten får mulighet til å arbeide med sine masterprosjekter underveis i studieløpet, slik at det faglige nivået er sikret. Det blir likevel av betydning å kommunisere ut til eksterne sensorer fra andre fagmiljøer at disse studentene har gjennomført en noe annerledes studieretning. Den største utfordringen med masteroppgaven i en slik form, har likevel å Side 12 av 21

13 gjøre med tanken om at ideer, tema og problemstillinger skal oppstå i møte med et praksisfelt. Det vil i mange tilfeller kreve et omfattende «oversettelsesarbeid» mellom aktører ute i arbeidslivet, studentene og fagmiljøene på NTNU. Vi ser at nøkkelen til å få til dette ligger i å etablere gode kanaler og arenaer for dialog mellom de ulike partene. Her vil videreføringen av ihum prosjektet og POM satsingen være helt sentral. Resultatet av arbeidet med studieplaner for POM, er at det nå er opprettet separate studieretninger på de tre deltakende studieprogrammene, hvor to obligatoriske emner er felles. Vi mener dette ivaretar både hensynet til faglighet og til våre ønsker om en praktisk, anvendelsorientert utdanning. OPPTAKSRUTINER OG SØKERE I og med at studietilbudet POM er et pilotprosjekt, har vi vært nødt til å etablere separate opptaksrutiner for disse studentene. Vi kom fram til at aktuelle kandidater skal søke opptak på masterprogrammet på vanlig vis, for deretter å kunne søke om plass på den nye studieretningen. Ideelt sett burde studentene kunne ha POM som søkealternativ direkte gjennom den ordinære søknadsprosedyren, men dette må trolig bero til pilotfasen er gjennomført. I praksis innebærer den nåværende ordningen at studentene får tilbud om plass på sitt studieprogram med oppstart i høstsemesteret. Deretter må de gjennom en separat opptaksprosedyre. I kriteriene for opptak har vi lagt vekt på faglige resultater, men vi har også sett oss nødt til å ta hensyn til andre forhold. Studentene forventes å jobbe med utvikling av egne prosjektideer i samarbeid med eksterne partnere, innenfor rammen av pedagogisk nybrottsarbeid. Holdninger, motivasjon og andre ferdigheter må derfor ses i sammenheng med formelle forkunnskaper. Etter mønster av opptaket til humanister i praksis har vi gjennomført opptaket til POM på følgende måte: Først har studentene sendt inn sine skriftlige søknader, i form av et motivasjonsbrev med vedlagt CV og karakterutskrift. Gjennom motivasjonsbrevet blir søkerne utfordret til å reflektere over sin motivasjon og sine forutsetninger for å gjennomføre studiene. Vi ønsker også at de drøfter et begrep som «humanistisk kompetanse». Vi gjør dette for å få satt i gang en tankeprosess hos studentene når det gjelder å se muligheter med sin faglighet. I tillegg er det en fin øvelse i selvpresentasjon i jobbsammenheng. Deretter har aktuelle søkere blitt innkalt på et kort «jobbintervju». I intervjuet tar vi utgangspunkt i refleksjonene fra søknaden, og legger opp til en utforskende dialog for å avdekke muligheter og motivasjon, samt å tenke konkrete prosjektideer for den aktuelle kandidaten. I disse intervjuene har vi fått sterk faglig støtte og deltakelse fra Karrieretjenesten ved NTNU Studentservice. Det har muliggjort et ellers svært ressurskrevende studentopptak og ført til god kvalitetssikring av kandidatene, noe våre eksterne partnere legger stor vekt på. Til det første opptaket hadde vi inntil ti studieplasser til rådighet. Det kom ti søkere, og derfor kunne vi i teorien ha tatt opp alle. Sju av søkerne kom fra europastudier, to søkere fra kunsthistorie, og én søker fra fransk. Med unntak av fransk var fagmiljøene bekymret for Side 13 av 21

14 konsekvensene av å tilby POM til så mange studenter, med tanke på risiko for å svekke det ordinære masterprogrammet. Vi ble enige om at to studenter fra kunsthistorie og fire fra europastudier ville være et fornuftig nivå. Dermed ble det i praksis konkurranse om plassene kun blant søkerne fra europastudier, hvor fire av sju søkere kunne tas opp. Alle de ti søkerne ble innkalt på intervju og til slutt ble det altså tatt opp i alt sju studenter fordelt på de tre studieprogrammene. STUDENTENES PROSJEKTIDEER Selv om studentene er helt i startfasen av sine masterløp, har flere av dem kommet opp med forslag til nyskapende prosjekter. Et eksempel fra kunsthistorie går ut på å etablere en egen grafisk produksjon ved bruk av retro teknikker som silketrykk. Et annet eksempel fra europastudier dreier seg om å utvikle et nytt og bedre organ for europeisk samarbeid i nordområdene. En student er opptatt av å kombinere franskkunnskaper med kompetanse i markedsføringsledelse og innovasjon rettet mot eksportmarkedet. Konkrete bedriftsideer ligger lengre fremme i løypa, men sentralt nå er at studentene viser motivasjon og holdninger til å sette sine fagkunnskaper inn i nyskapende sammenhenger. Flere av studentene har dessuten aktivt utfordret oss til å gjøre endringer i studieoppbyggingen for å få tilpasset fagporteføljen. Blant annet har vi åpnet for teknologi og økonomiemner. For fagmiljøene har det vært en balansegang å åpne for slike emner utenfra, samtidig som de respektive masterprogrammenes eget faglige nivå er ivaretatt. PROMOTERING AV STUDIETILBUDET For å sikre at studietilbudet POM ble kjent blant aktuelle søkere satte vi ned en egen rekrutteringsgruppe. Blant tiltakene var opprettelsen av en egen webside for fagtilbudet ( og det beslektede emnet Humanister i praksis ( I tillegg forsøkte vi oss med en Facebook side for POM, men det har vist seg utfordrende å holde denne oppdatert og interessant. Etter hvert som studiet finner sin form og studentprosjektene realiseres vil dette kunne bli en viktig kanal. Figur 3 Logo for det nye studietilbudet ble utformet av Vegard Stolpnessæter ved NTNU HF. Tilbakemeldingen er at logoen har hatt god synlighet på campus. Det mest vellykkede tiltaket var etter alt å dømme en egen «POM frokost» et informasjons og inspirasjonsmøte for studenter og andre interesserte 22. mars, Dette ble omfattet av stor interesse, og bidro klart til at nesten halvparten av europastudierstudentene søkte. Egil Furre fra Trondheim kommune og Silje Engeness, direktør for Bjørnsonfestivalen med lang fartstid som kulturentreprenør, var inviterte foredragsholdere. Vi bød på frokost og informasjon om studietilbudet. Arrangementet var klart med på å skape nysgjerrighet og begeistring internt blant fagmiljøene og administrasjonen ved fakultetet. Side 14 av 21

15 I tillegg har vi vært på turné på alle aktuelle studieprogram for å informere om det nye studietilbudet. Her har nettverket av studierådgivere på instituttnivå vært av stor betydning. For mange av dem føles det godt å kunne gi studentene råd om et yrkesrelevant studietilbud. HUMANISTER I PRAKSIS Vi har lagt til rette for at POM studentene skal få delta på møtene og arrangementene i ihum regi gjennom deres første høstsemester, slik at de kan få mulighet til å være med i diskusjonene omkring det nye opplegget og få møtt noen potensielle partnere. Likevel er Humanister i praksis (Hip) det første fagemnet de har felles. Emnet er organisert som et to til tredagers intensiv kurs, fulgt av tre ukers praksis hos en ekstern virksomhet. Studentene arbeider i små grupper med oppdrag eller prosjekter hos virksomhetene. For å forstå den fulle betydningen av Humanister i praksis, er det viktig å vite at svært mange av våre studenter kun i beskjeden grad har erfaring med gruppearbeid. Mange går gjennom de tre første årene av en universitetsutdanning kun som et selvstudium, med marginal kontakt med et fagmiljø utover forelesningene. Selv om denne muligheten til individuell fordypning er et viktig kjennetegn ved universitetet, er fraværet av samarbeid med andre om å oppnå resultater vesensfremmed fra arbeidslivet. Mange av studentene rapporterer derfor om et faglig og personlig løft etter å ha bidratt til gode resultater sammen medstudenter ute i arbeidslivet i HiP regi. Faget gir kort sagt en «aha opplevelse» på mange nivå: Studentene opplever styrken ved å arbeide sammen, og de opplever økt selvtillit fordi deres kompetanse er etterspurt. Vertsbedriftene er på den andre siden positivt overrasket over hvordan studentene på selvstendig vis løser svært komplekse og omfattende oppgaver. HiP er et flott utstillingsvindu for NTNU HF og en god arena for å komme i kontakt med eksterne partnere. Et eksempel på hvordan HiP fungerer på sitt beste, er en gruppe studenter som våren 2012 var utplassert ved foretaket Leiv Eriksson Nyskaping (LEN). Firmaet var interessert i å kartlegge hvordan det har gått med alle de nye bedriftene som ble etablert gjennom investeringsfondet Såkorninvest Midt Norge. To historestudenter og en av de nye POM studentene i europastudier samarbeidet om å løse denne oppgaven. På den ene siden krevde det omfattende søk og graving i et vanskelig tilgjengelig datamateriale for å finne fram til disse bedriftene. Noen hadde byttet navn og eiere, andre viste seg å ha blitt nedlagt, mens mange andre igjen hadde vokst og utviklet seg kraftig. På den annen side stilte oppgaven krav til å analysere og presentere et heterogent datamateriale på en lettfattelig måte. I sum var dette oppgaver som historikere spesielt, og humaniora i alminnelighet er godt utrustet for. Studentene hadde dessuten mange tilleggsferdigheter og interesser utover det faglige (blant annet laget de en kort film til presentasjonen for oppdragsgiverne). Disse studentene leverte i løpet av sine tre ukers praksis kort sagt et datamateriale, en analyse og en presentasjon som til sammen ville kostet et stort beløp dersom tjenesten skulle vært anskaffet på markedet. Side 15 av 21

16 Fig. 4: Studenter fra Humanister i praksis bidrar til innovasjon på mange områder. Her fra Adresseavisens reportasje om utviklingen av arrangementet Vin & Vinyl. Humanister i praksis tilbys hver vår til et utvalg av masterstudentene ved NTNU HF som erstatning for emnet Eksperter i team, som er obligatorisk i de fleste masterprogram ved NTNU. Det er derfor flere enn studentene ved det nye POM tilbudet som tar HiP. I og med at HiP er så velfungerende har vi ikke sett behov for å gjøre drastiske endringer, men i forbindelse med arbeidet med POM har vi også foretatt en evaluering av HiP, med forslag om mindre justeringer. Evalueringsrapporten er vedlagt. FORHOLDET TIL DE EKSTERNE PARTNERNE Et viktig mål for oss i ihum prosjektet har vært å inngå flere og tettere samarbeid med eksterne partnere: Oppbygging og utvikling av slike samarbeidsnettverk er krevende, spesielt i en fase hvor vi selv har hatt mange uavklarte spørsmål å håndtere. Ikke minst har vi sett oss nødt til å vente med å inngå mentoravtaler før vi har avklart hvilke studenter som starter på pilotstudiet og hvilke interesser disse har. Vi kan derfor ikke si at vi har nådd målet om å etablere et nettverk av mentorer for våre studenter ennå. Men mange gode forutsetninger er på plass. I forbindelse med ihum prosjektet inngikk NTNU HF intensjonsavtaler om samarbeid med tre eksterne partnere. Den ene av dem er Trondheim kommune, som gjennom prosjektet Side 16 av 21

17 IdeCultCity har lagt planer for hvordan en inkubator for kulturbasert næring kunne bygges opp i Trondheim. Her har de sett vårt nye studietilbud som en mulig praksisarena. Den kompetansen og de nettverkene som er bygd opp gjennom arbeidet med dette og tilstøtende prosjekter kan avgjort være en ressurs for oss. Et foreslått prosjekt om å opprette en kulturinkubator i samarbeid med Atelier Ilsvika virker i så måte å være lovende. Trondheim kommune har deltatt i referansegruppa for ihum prosjektet, og på sikt vil ekspertise hos dem kunne brukes i mentorsammenheng. Gjennom Humanister i praksis har vi nå et mangeårig samarbeid med Trondheim kommune, og opplever at den gjensidige nytten vi har av hverandre er sterk. Leiv Eriksson Nyskaping (LEN) er en annen av våre etablerte partnere. LEN er konkurranseutsatt, privat virksomhet, hvor forretningsideen er å gi støtte til nye bedriftsideer og å bistå gründere i å etablere seg gjennom rådgiving, tilgang på infrastruktur og kapital. Gjennom flere år med Humanister i praksis har vi bygget gjensidig tillit til at vi har noe å gi til hverandre. Innenfor LEN organisasjonen finnes mange med spisskompetanse innen utvikling av ideer for ny virksomhet, og de vil således være en verdifull ressurs for oss fremover. De er også representert i referansegruppa for ihum. For LEN er det en uttalt målsetting å øke innslaget av humanistiske og samfunnsvitenskapelige elementer i bedriftsideene. Gjennom ihum har vi også hatt en intensjonsavtale med NTNU Technology Transfer Office (NTNU TTO). Dette er NTNU og Helse Midt Norges kommersialiseringsenhet, altså for akademikere som har kommersielt interessante ideer. I prinsippet burde dette være en utmerket partner for oss, men foreløpig har dette samarbeidet bestått av at vi har holdt hverandre godt informert om planer og virksomhet. På kort sikt vil spesielt tilbud om kurs og annen kompetanseutvikling kunne være en ressurs for oss, og på lenger sikt vil åpenbart eventuelle forretningsideer fra våre fagmiljø godt kunne fanges opp og videreutvikles. NTNU TTO er også representert i referansegruppa for prosjektet. Studentenes og de involverte fagmiljøenes interesser må også styre valget av strategiske samarbeidspartnere. Med kunsthistorie, fransk og europastudier på laget har vi utvidet nettverket vårt. Spesielt for kunsthistorie, men trolig også aktuell for flere fag på sikt, er samarbeidet med Museene i Sør Trøndelag (MiST) av betydning. NTNU samarbeider med MiST i flere sammenhenger allerede, innen bl. a. pedagogikk og kulturminneforvaltning. Museene befinner seg i spenningsfeltet mellom forvaltning av historien og nyskaping i formidlingen av den. Så langt har Trondheim kunstmuseum stilt seg særlig til rådighet som framtidig arena for de nye POM studentene. Ny utstillingspraksis er ett aktuelt tema. Et annet er innovative løsninger for forvaltning av en stor kunstsamling. Resultatene av slike studentsamarbeid er det foreløpig for tidlig å si noe om, siden studentene fremdeles har noe tid på seg før de skal velge oppgavetema. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) er en annen ny partner. NiT er en interesseorganisasjon for bedrifter i trondheimsregionen, som også har oppgaver som handelskammer. Næringspolitisk arbeid, nettverksarbeid, kommunikasjons og markedsrettet arbeid er noen av oppgavene. Å være døråpner mot utenlandske markeder er også en sentral oppgave. NiT har flere filologer ansatt i sin stab. Her har vi påbegynt et Side 17 av 21

18 samarbeid hvor en av våre studenter kan få ha praksis. Dette kan være aktuelt både for våre franskstudenter og studenter fra europastudier. Vi har allerede prøvd ut dette gjennom Humanister i praksis, hvor to av våre POM studenter fikk utføre en omfattende kartlegging av eksportrettet virksomhet som sogner til NiT. For øvrig ser vi mange samarbeidsmuligheter og fremtidige mentorer for våre studenter blant de mange partnerne vi har fått gjennom Humanister i praksis. Her finnes alt fra grafiske designbyråer til næringspolitiske, interkommunale samarbeidsorganer. En fullstendig liste over våre praksisbedrifter i Humanister i praksis finnes vedlagt. For øvrig er det et poeng at mange nettverksrelasjoner er personlige kontakter. Fagmiljøene ute på instituttene har her mye å bidra med, og det er viktig at de stimuleres til å finne gode samarbeidspartnere selv. Da øker trolig sjansene for vellykket samarbeid. Så er det også slik at endringer på personalnivå hos oss og hos våre partnere, påvirker nettverkene våre. Nye krefter bringer inn nye nettverk og mulighetene for gode samarbeid øker. Men vi må også ta utfordringen med at utskiftinger også medfører at etablerte kontakter kan bli svekket. Det er et mål for oss å styrke strategiske og langsiktige samarbeidsavtaler på institusjonsnivå, slik at vi blir mindre sårbare for endringer på individnivå. LÆRING OG KUNNSKAPSOVERFØRING Vi har hatt som mål å dele erfaringer med andre på tre nivå: Internt på NTNU, lokalt i trondheimsregionen og nasjonalt i utdanningsinstitusjonene. Internt på NTNU har vi hatt god støtte fra Prorektor for nyskapings stab, som har koordinert og vært pådriver for å sette innovasjonsmiljøer i kontakt med hverandre. Det har bl.a. resultert i at vi har fått innsikt i strategiene for å utvikle sosialt entreprenørskap som studieog forskningsfelt ved NTNU. Sosialt entreprenørskap er et nytt område, hvor metoder og tilnærminger fra næringslivet brukes for å realisere ikke kommersielle ideer til ny samfunnsgagnlig virksomhet. Dette er et felt vi selv ikke har kompetanse på foreløpig, men vi ser at denne tilnærmingen kan være aktuell for flere av våre fagmiljø, spesielt ved en eventuell utvidelse av POM som studietilbud. Vi har også presentert og diskutert våre planer med innovasjonsforumet på NTNU, som domineres av teknisk økonomiske fagmiljøer. Av Entreprenørskolen på NTNU har vi lært mye om forholdet mellom krav til faglighet og praksis for studentene og hvordan vi kan sikre oss at studentene vi tar opp er motivert for nyskapingsarbeid. Et nytt studietilbud i innovasjon og entreprenørskap er også under planlegging ved NTNUs fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, etter et initiativ fra geografisk institutt. Utvekslingen av ideer og planer med dem har vært fruktbar, og vi har kommet til at våre prosjekter er komplementære snarere enn konkurrerende. På noe sikt vil trolig et faglig samarbeid bli høyst aktuelt. Internt på NTNU HF har vi løpende vurdert mulige utvidelser av POM tilbudet til nye fagmiljøer. Det har betydd at mange (trolig alle) institutter har fått informasjon om våre planer og intensjoner. Reaksjonene på en mer praktisk rettet og nyskapingsorientert Side 18 av 21

19 faglighet har variert fra oppriktig interesse til det rent ut avmålte. Enkelte av de humanistiske fagene jobber i tøffe motbakker for tiden. For noen vil en dreining i retning yrkesrelevans være en strategisk riktig løsning. For andre oppleves det nok som en dreining mot en mindre fri akademisk utdanning, og en trussel mot fordypning i humanioras fagtradisjon. Intensjonen vår har hele veien vært at selv om kvalifikasjonsrammeverket signaliserer innovasjon og entreprenørskap som læringselementer i alle fag på alle nivåer, er det vesentlig å hegne om den frie universitetsutdannelsen. I trondheimsregionen har vi deltatt i ulike samarbeid. Her kan vi særlig legge vekt på deltakelsen i Entreprenørskapsforum i regi av Sør Trøndelag fylkeskommune. Forumet ble til i forbindelse med oppfølgingen av strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør Trøndelag Organisasjoner og enkeltpersoner som representerer hele utdanningsløpet; grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, næringsliv, forskning og forvaltning deltar i forumet. Entreprenørskapsforum skal fungere som et møtested for gjensidig informasjon om entreprenørskapstiltak i regionen og være en arena for å diskutere eventuelle fellestiltak. Forumet skal bidra til å forankre strategien i de ulike organisasjonene som er representert, og dermed bidra til å nå de målene som er satt for entreprenørskap i utdanning regionalt. Dette arbeidet er foreløpig i en startfase, og det er så langt preget av et fokus på grunnskole og videregående opplæring. For oss er dette spesielt nyttig med tanke på faglig forankring og strategisk nettverkssamarbeid med sikte på vår egen kompetanseutvikling. Våre erfaringer med å omsette læring av nyskaping og entreprenørskap i praksis vil trolig også bli av nytte for dette forumet. Den nasjonale kompetansedelingen har så langt ikke vært omfattende. Likevel er det verdt å trekke fram én nyttig erfaring. På Nasjonalt studieadministrasjonsseminar for medievitenskaplige institutter arrangert ved UiO i november 2011, ble ihum og POMsatsingen presentert for et bredt utvalg av landets universiteter og høyskoler. Inntrykket er at vårt arbeid er kommet langt sammenlignet med de andre breddeuniversitetene, men at høyskolesektoren ligger langt foran oss når det gjelder praksisnær, nyskapingsorientert utdanning. Slik skal det også være, men vi ser at det er behov for å øke utvekslingen av erfaringer med andre utdanningsinstitusjoner for å sikre en fornuftig arbeidsdeling. VIDEREFØRING Ved utgangen av 2011 er den første oppbyggingsfasen av ihum og POM prosjektene avsluttet. De fleste av målene om å utvikle gjennomførbare og faglig relevante modeller for faglærerutvikling og nye studietilbud, er nådd. Det som gjenstår er særlig å få etablert en velfungerende mentorordning, men dette beror som nevnt på hvilke prosjekter studentene våre ender opp med når de skal i gang med sine masteroppgaver. Nå begynner en videreføringsfase hvor planene iverksettes, utprøves og justeres. Dette arbeidet er nå forankret på Institutt for tverrfaglige kulturstudier, hvor førsteamanuensis Helen Gansmo har prosjektlederansvar, med støtte av en administrativ koordinator. Siden oppstarten av prosjektet har det vært vurdert å utvide antall studieprogram involvert i pilotutgaven av POM. Fra høsten 2012 er det klart at masterprogrammet i tverrfaglige kultur og kjønnsstudier og masterprogrammet i filosofi også tilbyr den praksis og Side 19 av 21

20 prosjektorienterte studieretningen. Dette er et studietilbud for studenter som ønsker å være i kontakt med arbeidslivet under studiet, og som vil bruke sine fagkunnskaper som basis for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig virksomhet. Hensikten med studiet er å gi studentene kunnskap om hvordan kjønn, klasse, etnisitet, seksualitet har betydning i arbeidslivet, for eksempel når det gjelder rekruttering og arbeidsmiljø. Dette nye fagmiljøet bringer med seg en egen portefølje av praksispartnere, og det vil bli interessant å se hvordan tverrfaglige kultur og kjønnsstudier kan gi nye impulser i arbeidet med å utvikle prosjektet Humanister i innovasjon videre. ØKONOMI Det er foretatt to forskyvinger av betydning i forhold til det opprinnelige budsjettet. Begge er gjort rede for i følgeskriv til justert budsjett og fremdriftsplan til Norgesuniversitetet av For det første gikk vi bort fra opprinnelig plan om å ha en 50 % administrativ stillingsressurs, og heller overført mer midler til prosjektlederstillingen. Dette fordi vi så behov for at prosjektleder var tett involvert i det faglige utviklingsarbeidet, og at mange av de tiltenkte administrative oppgavene i realiteten var faglige oppgaver (nettverksbygging, studieplanarbeid med mer). Den andre forskyvingen gjelder gjennomføringen av faglærerutviklingstiltak. Som resultat av arbeidet med å operasjonalisere og utrede aktuelle modeller for faglærerutvikling kom vi fram til den modellen som er skissert over, med en blanding av skreddersydd tilbud og eksisterende kurs. Av praktiske årsaker lot det seg ikke å gjennomføre dette fullt ut innen utgangen av 2011, og planene videreføres derfor til Utgifter til kursholder Torild Oddane og faglæreres deltakelse på Tekna kurs er utgiftsført først på Det resterende overføres til budsjetterte aktiviteter for Side 20 av 21