HUMANISTER I INNOVASJON (IHUM) SLUTTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HUMANISTER I INNOVASJON (IHUM) SLUTTRAPPORT"

Transkript

1 HUMANISTER I INNOVASJON (IHUM) SLUTTRAPPORT INNHOLD Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 2 Målsettinger... 4 Gjennomføring... 4 Faglærerutviklingen... 5 «Skapende yrkesutøvelse»... 7 «Innovasjon og nyskaping»... 8 Faglærerutvikling i praksis: Skreddersøm pluss hyllevare... 8 Faglærerforum... 8 Kortvarige kurstilbud Oppsummering av faglærerutviklingen Arbeidet med en ny praktisk orientert studieretning Opptaksrutiner og søkere Studentenes prosjektideer Promotering av studietilbudet Humanister i praksis Forholdet til de eksterne partnerne Læring og kunnskapsoverføring Videreføring Økonomi Vedlegg Side 1 av 21

2 SAMMENDRAG Høsten 2011 startet det første kullet på den nye studieretningen Prosjektorientert master (POM) ved NTNU. Dette er studenter som ønsker å bruke sin humanistiske faglighet til praktisk nyskaping. De er humanistiske entreprenører. For første gang gir bredt allmenndannende humanistiske fag ved NTNU seg i kast med utdanning av slike praktisk relevante og nyskapende kandidater. Gjennom prosjektet Humanister i innovasjon (ihum), finansiert av Norgesuniversitetet, har Det humanistiske fakultet ved NTNU lagt bak seg en første fase med oppbygging av ny kompetanse og nettverk rundt det nye studietilbudet. Prosjektet har utfordret vante tenkemåter og praksisformer og skapt diskusjon i fagmiljøene, slik innovasjonsprosjekt skal gjøre. Blant studentene har det vært et sug etter å få ta del i den faglige nyvinningen, og mange er blitt skuffet over at POM i pilotfasen foreløpig bare tilbys som studieretning på tre ulike studieprogram; fransk, europastudier og kunsthistorie. Blant fagmiljøene er det flere som nå ønsker å tilby POM eller tilsvarende modeller, og fra og med høsten 2012 vil masterprogrammet i tverrfaglige kultur og kjønnsstudier, og masterprogrammet i filosofi delta i POM. Essensen i det nye studieprogrammet er gode relasjoner til praksisfeltet og utvikling av en felles forståelse for hva som er relevante spørsmål å undersøke. Mange utenfor universitetet er nysgjerrige på humanistisk kompetanse og ser gode muligheter for samarbeid. I og med at det første kullet studenter fra det nye mastertilbudet tidligst vil bli uteksaminert våren 2013, er det tidlig å dra konklusjoner. Denne rapporten søker likefullt å angi status og lærdommer fra arbeidet med å bygge opp og utvikle dette nyskapende studietilbudet. Målet med rapporten er kunnskapsdeling i håp om at andre fagmiljø kan lære og la seg inspirere av erfaringene ved NTNUs humanistiske fakultet. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Humaniora ved breddeuniversitetene har tradisjonelt sett vært innrettet mot allmenndannende utdanning uten å sikte mot konkrete yrkesprofesjoner. Unntakene har vært læreryrket og forskerkarrieren. Studenter som har søkt andre yrkeskarrierer med sine fag, har stort sett vært nødt til på egen hånd å finne veier inn i arbeidslivet. Som ballast har de hatt fagkunnskapene om mennesker i samfunn og kulturer, ferdigheter i språk, tenkning, fortolkning og kritisk refleksjon og evner til å formulere seg presist om komplekse sosiale og kulturelle sammenhenger. Ved Det humanistiske fakultet ved NTNU har dette også lenge vært situasjonen, men i løpet av de siste årene har bildet begynt å endre seg. Dels har fakultetet hatt som strategi å utvikle mer profesjonsnære utdanningsløp. Dels har fagmiljøer på grasrotnivå sett behov og mulighet for nyskaping. Det har blant annet gitt seg utslag i nye, tverrfaglige studietilbud som bachelor og senere master i kulturminneforvaltning og europastudier, for å nevne noen. Tett dialog med praksisfeltet har vært av betydning for utviklingen av slike studietilbud. De humanistiske fagene har de siste årene vært under press. Færre studenter har søkt seg til humaniora, og både internt i fagmiljøene og i offentligheten har fagenes samfunnsrelevans Side 2 av 21

3 blitt hyppig diskutert. Den påståtte krisen i humaniora er trolig overdrevet. Ser man på de enkelte fagene vil man finne at noen klarer seg svært godt, men at andre er i nedgang. Slik vil det alltid være innen akademia. Dessuten kan det virke som om den dalende oppslutningen omkring enkelte humanistiske fag sammenfaller med en tilsvarende manglende interesse for grunnleggende naturvitenskapelige disipliner, som også er under press. Sett under ett har det uansett vært en dalende trend i antall søkere til humanistiske utdanninger ved NTNU HF, og spesielt har masterutdanningene vært truet. Kombinert med en indre motivasjon om å tenke nytt, medvirket denne situasjonen til å sette i gang en ny satsing på mer relevante utdanningsløp. Den nasjonale strategien for å styrke utdanning i entreprenørskap og nyskaping bidro til å konkretisere arbeidet. Kvalifikasjonsrammeverkets understreking av behovet for innovasjonsorientering på alle nivå i alle utdanninger var en utfordring. Tradisjonelt har humaniora vegret seg mot å ta i bruk begreper som innovasjon og entreprenørskap, siden disse vanligvis har vært knyttet til en instrumentell, økonomisk nytteorientering. Med Kunnskapsdepartementets Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen kom en bredere forståelse av entreprenørskap og innovasjon til uttrykk som lettere kunne omfatte en videre fagkrets enn teknologi, naturvitenskap og økonomiske fag. Ved NTNU HF så man likevel et tydelig behov for å gi terminologien et innhold som beskriver våre fags betydning og potensial for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i alle typer privat og offentlig virksomhet. En forutsetning for å lykkes med det planlagte studietilbudet, er at entreprenørskap og nyskaping får forankring hos våre fagansatte. Som ledd i arbeidet med å implementere Kvalifikasjonsrammeverket ble det ved NTNU HF satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede et framtidig utdanningstilbud hvor praksisrettet nyskaping var sentralt. I dette arbeidet så man samme behov for å tydeliggjøre hva entreprenørskap og nyskaping vil innebære for de humanistiske fagene. En sentral oppgave ville være å styrke de vitenskapelig ansattes kunnskap om nyskaping og entreprenørskap, og bidra til at dette inngår som en relevant tilnærming til undervisning og forskning. Resultatet ble to satsinger med nær forbindelse. For det første utviklingen av et praktisk prosjektorientert masterstudium (POM). Intensjonen er at studentene gjennom en kombinasjon av solid utdanning i sine respektive fag og praktisk erfaring med nyskaping gjennom eksterne prosjekter skal få bedre faglige og ferdighetsmessige forutsetninger for å bli innovative yrkesutøvere. For det andre prosjektet, Humanister i innovasjon (ihum), er målet særlig kompetanseheving og nettverksbygging som forberedelse til innføring av nye praksisrettede studieretninger innenfor masterprogram i humanistiske fag ved HF NTNU. De to satsingene er gjensidig avhengige, og det er derfor naturlig å legge vekt på begge i denne rapporten. Side 3 av 21

4 MÅLSETTINGER Målsettingen med ihum og POM har på kort sikt vært tredelt: å utvikle et nytt arbeidslivsrelevant studietilbud på masternivå i pilotutgave. å gi vitenskapelig ansatte ved NTNU HF økt kompetanse til å veilede studenter i arbeidet med praktisk orienterte nyskapingsprosjekter. å utvikle samarbeidsformer med eksterne partnere fra ulike relevante praksisfelt. Konkret har målet vært å utforme et praksisorientert studietilbud for inntil ti studenter på tre studieprogram, med opptak høsten 2011, samt å sørge for kompetente faglærere til dem, med motivasjon og interesse for å utvikle gode faglige samarbeid med studentenes mentorer hos utvalgte praksispartnere. Det mer langsiktige målet med satsingen er å tydeliggjøre våre studiers samfunnsrelevans og anvendbarhet i ulike innovasjonsprosesser og arbeidssituasjoner. Utprøving av mer anvendelsesorienterte studietilbud er her et sentralt virkemiddel. Videre vil en kompetanseheving blant våre ansatte kunne påvirke innholdet i våre øvrige studietilbud og arbeidsformer på alle nivå. Dialogen med aktuelle eksterne partnere blir da av stor betydning. Med en ny og tilpasset forståelse av entreprenørskap, ønsker vi at nyskaping blir et tilsiktet læringsutbytte i alle våre studietilbud, slik det stilles krav til i Kvalifikasjonsrammeverket. GJENNOMFØRING Selv om den overordnete målsettingen har ligget fast, har prosjektgjennomføringen medført visse justeringer. Førsteamanuensis Thomas Brandt ble fra november 2010 engasjert som prosjektleder med ansvar for å operasjonalisere og gjennomføre prosjektplanen, samt å være faglig ansvarlig for emnet Humanister i praksis (HiP) som ble inkludert i det nye studietilbudet POM. Et første skritt var å opprette en prosjektorganisasjon, med følgende struktur: En bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra fagmiljøene ved HF NTNU, studentene, eksterne partnere og ekspertise på innovasjon og entreprenørskap fra NTNU. Referansegruppen har hatt en rådgivende funksjon med hensyn til faglig innhold. En styringsgruppe bestående av fakultetsledelsen har hatt en kontrollfunksjon for prosjektet. En studieplangruppe med medlemmer fra fakultetets studieseksjon har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med studieplanutforming og emnebeskrivelser. En rekrutteringsgruppe har arbeidet med å informere og skape interesse for det nye studietilbudet blant potensielle søkere. Utvelgelsen av studieprogram som skulle delta i pilotutgaven av denne nye satsingen foregikk forut for prosjektoppstart. En runde med presentasjon av prosjektet resulterte i at Side 4 av 21

5 tre studieprogram ved NTNU HF sa seg villige til å tilby en ny praksisorientert studieretning. De tre studieprogrammene er masterstudier i kunsthistorie, fransk og europastudier. De tre studieprogrammene har til dels vidt forskjellig struktur og faglig innretning. Kunsthistorie som fagfelt ved NTNU har to markante tyngdepunkt; middelalder og samtidskunst. Masterutdanningen vektlegger spesialisering i form av individuell faglig fordypning. Studieprogrammet har i de senere år hatt relativt lave studenttall. Masterprogrammet i fransk omfatter fransk språk, litteratur og kulturkunnskap. Studieprogrammet omfatter både eldre og moderne fransk litteratur, eldre fransk språk og moderne fransk grammatikk med oversettelse samt fransk kulturhistorie. I likhet med mange andre studietilbud i moderne fremmedspråk, har fransk master ved NTNU hatt svikt i rekrutteringen. Høsten 2010 ble det ikke tatt opp nye studenter til dette programmet. Studieprogrammet master i europastudier ved NTNU HF er et tverrfaglig tilbud, med historie, moderne fremmedspråk og statsvitenskap som de sentrale elementene. Europastudier er et relativt nytt studietilbud, som ble til i kjølvannet av kvalitetsreformen. Studiet har vist seg å bli populært, og det har ikke vært vanskelig å fylle kvoten på 15 studenter per masterkull. Studiestrukturen er noe annerledes enn de to øvrige programmene i POM piloten. Mens kunsthistorie og fransk har masteroppgaver på 60 studiepoeng, har europastudier hatt en kortere masteroppgave (før 45 studiepoeng, nå 30 studiepoeng). Studieplanen for master i europastudier har dessuten lagt opp til at studentene skal gjennomføre et semester ved et godkjent utenlandsk universitet. Det nye tilbudet var derfor bare tiltenkt de studentene som av ulike årsaker ikke har mulighet til å dra til utlandet. De ulike programstrukturene har vært en utfordring i arbeidet med å lage en felles plan for det nye praksisorienterte mastertilbudet. Utvalget av studieprogram for deltakelse i pilotutgaven av det nye mastertilbudet er representativt for masterprogrammene ved NTNU HF, i den forstand at de fordeler seg mellom et svært lite (målt i antall studenter), et middels og et større program. Programmene har også en innretning som varierer fra kunsthistories vektlegging av individuell, teoretisk fordypning via franskfagets vektlegging av praktisk anvendelse til europastudiers klare orientering mot samfunnsrelevans. Interessen for å arbeide med innovasjon, entreprenørskap og yrkesrelevant praksis har også variert innad i lærerkorpset på de tre studieprogrammet. Til sammen har disse tre programmene gitt en svært realistisk ramme for utprøving av de nye tiltakene. FAGLÆRERUTVIKLINGEN Et sentralt element i ihum prosjektet har vært utviklingen av ny kompetanse hos de vitenskapelige ansatte. For å få klarlagt hvilken type kompetanse det vil være bruk for, har drøftingene mellom faglærerne internt og dialogen med referansegruppa vært avgjørende. I disse diskusjonene har vi lagt vekt på å vurdere studentenes ønsker for en mer arbeidslivsrelevant humanistisk utdanning. Sett fra fagmiljøenes ståsted tyder mye på at Side 5 av 21

6 studentene er positive til det som så langt lar seg skissere for en praktisk, prosjektrettet studieretning. Vår viktigste erfaring har så langt vært studentene som tar emnet Humanister i praksis. Mye tyder på stor tilfredshet med emnet, og at flere ønsker videreføring. Ganske tidlig i disse diskusjonene kom det opp forslag om å se mer helhetlig på ny kompetanse som skal inn i det nye studietilbudet. Innovasjon og entreprenørskap var åpenbart viktige begreper å operasjonalisere. Sentralt for oss ble en definisjon av innovasjon hentet fra Sjur Dagestad: En ny løsning som har verdier som gjør at andre ønsker å benytte seg av den. 1 En slik åpen definisjon ville kunne omfatte mye mer enn kommersialisering av teknologi. For oss handlet det også om ikke kommersiell nyskaping (sosialt entreprenørskap, se også under), kulturbasert næring, bidrag til organisasjonsutvikling i eksisterende virksomheter, blant mye annet. Kort sagt handler innovasjon og entreprenørskap for oss vel så mye om holdninger og verdier som konkret kunnskap og ferdigheter. Humanister er veltrente i kritisk selvrefleksjon. Det er viktig og bra, men vi ønsker å trene mer på også å se mulighetene med vår faglighet, være løsningsorienterte og ikke bare problemorienterte. Slik sett har ihum prosjektet fordret en mentalitetsendring blant ansatte og studenter, og det er ikke gjort over natten. I tillegg var det klart at en mer yrkesrelevant utdanning også burde vektlegge andre basisferdigheter. Vi kom derfor fram til at i tillegg til innovasjon og entreprenørskap burde kompetanse innen prosjektledelse, økonomistyring, forretningsplan/søknadsskriving, nettverk og markedsføring vektlegges. Særlig ble prosjektledelse/prosjektmetodikk framhevet som etterspurt og nyttig av våre eksterne partnere, noe faglærerkollegiet var enige i. Prosjektet som arbeidsform vil som regel innbefatte alle disse kunnskapsområdene og ferdighetene, spesielt når det er nyskapingsprosjektet som vektlegges. Med et humanistisk fokus på disse områdene ville fagmiljøene ved NTNU HF kunne bli leverandører av en ny, relevant type kandidater innen humaniora. Figur 1 Fire kunnskapsområder av betydning for ihum og POM prosjektene. 1 Sjur Dagestad: «Innovasjon og nytenking for norsk samfunns og næringsliv», foredrag NTNUs jubileumsmarkering, Oslo, Side 6 av 21

7 Utvikling og utprøving av en modell for faglærerutvikling har vært et sentralt moment i ihum prosjektet. Selv om målet har vært å finne en generell modell, har utprøvingen av alternativer fått preg av profilen på de faglærerne som deltar. Hvert fagmiljø har hatt minst to faglærere involvert. Kravene har vært at dette skal være fast vitenskapelig ansatte med veilederkompetanse på masternivå. Vi vurderte å inkludere også midlertidig ansatte i rekrutterings og utdanningsstillinger, men for å sikre at investeringer i kompetanseoppbygging ble værende i NTNU systemet, ble det bestemt at kun fast ansatte kunne involveres. Det har vært utfordrende innenfor rammen av tre studieprogram å finne ti faglærere som både innfrir disse formelle kravene og som samtidig har hatt interesse for å delta i prosjektet. Det har heller ikke vært noen faglig grunn til å opprettholde forholdstallet ti faglærere, ti studenter og ti mentorer. Det sentrale har vært å utvikle og prøve ut en ny modell for inntil ti masterstudenter, hvor noen vil ha beslektede prosjekter og dermed av faglige årsaker ender opp med samme veileder. Til sammen har likevel ni faglærere vært involvert i programmet for faglærerutvikling. Dette fordi enkelte øvrige faglærere med interesse for prosjektet og tematikken har blitt engasjert i arbeidet, gjennom referansegruppearbeid og historikk med prosjektet og emnet Humanister i praksis. I all hovedsak har faglærerne vært folk med relativt kort fartstid som faste ansatte, det vi i akademia vil kalle unge kvinner og menn (ca år). I utgangspunktet var planen å sende faglærerne på eksisterende kurs for å styrke deres kompetanse i innovasjon og entreprenørskap. Høsten 2010 og våren 2011 sonderte vi markedet internt ved NTNU og eksternt for å finne aktuelle kurstilbud. Kriteriene vi vektla var hvorvidt kursene hadde et faglig innhold som hadde tilstrekkelig overføringsverdi til de humanistiske fagenes studiefelt og arbeidsområder. I tillegg måtte de være praktisk gjennomførbare for faglærerne innenfor rammen av tid og ressurser til rådighet. Få av de eksisterende kursene viste seg å svare til våre kriterier. Vi skal her se nærmere på to tilgjengelige opplegg vi har undersøkt spesielt, som en illustrasjon på hvordan vi har vurdert slike eksterne kurstilbud. «SKAPENDE YRKESUTØVELSE» Et av tilbudene som faglig sett virket lovende, var etter og videreutdanningstilbudet Skapende yrkesutøvelse. (www.skapende.no) Dette kurset er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NTNU og Kungliga Tekniska högskolan. For å prøve ut hvorvidt kurset kunne passe våre behov, gjennomførte prosjektleder dette kurset studieåret Kurset gir 30 studiepoeng, og kan beskrives som en nyskapning innen videreutdanning, i skjæringspunktet mellom vitenskap og kunst, universitet og arbeidsliv, humanisme og teknologi. Fokus ligger på kreativitet og kunnskapsutvikling, på innovasjon og bærekraft, tverrfaglig samarbeid, relasjonsbygging, revitalisering, og hvordan ny teknologi (IKT) kan bidra til det. Rent innholdsmessig er derfor dette kurset relevant for ihum prosjektets siktemål. Kursdeltakerne ble utfordret til å sette i gang egne innovasjonsprosjekter, samt at det ga Side 7 av 21

8 verdifull kompetanse i gruppeprosessarbeid. I tillegg hadde kurset et klart humanistisk intellektuelt fundament. Kurset er imidlertid rettet mot erfarne yrkesutøvere som søker en positiv og personlig forandring i sitt arbeidsliv, og er mindre relevant som utgangspunkt for å gi våre faglærere ny innsikt i hvordan innovasjon og entreprenørskap kan foregå. I tillegg vurderer vi kurset Skapende yrkesutøvelse som for omfattende til at det lar seg gjennomføre innenfor rammene av ihum prosjektet. «INNOVASJON OG NYSKAPING» Et annet kurstilbud som ble utforsket, var i regi av den private aktøren Innoco, hvor professor II i innovasjon ved NTNU, Sjur Dagestad, er en av drivkreftene. Dette er et kurs som er rettet mot bedriftsmarkedet, men hvor også mange fra offentlig sektor søker seg. Kurset i innovasjon er veldig konkret og orientert mot utvikling av produkter og prosessforbedringer i kommersielle sammenhenger. På denne måten gir nok kurset et ganske godt bilde av innovasjonsarbeid i norsk næringsliv. En forutsetning ved kurset var at deltakerne hadde egne innovasjonsprosjekter med seg som de skulle få prøve ut. De verktøyene som ble presentert var tilpasset en kommersiell virkelighet, hvor hele verdikjeden i utviklingen av nye produkter og løsninger skulle behandles. En slik tilnærming ville krevd et omfattende oversettelsesarbeid for å kunne passe vårt formål, uten garanti for ønsket resultat. Vi valgte derfor ikke å gå videre med tilbud fra Innoco i denne omgangen, men det vil kunne være aktuelt å samarbeide med et slikt miljø ved en senere anledning. FAGLÆRERUTVIKLING I PRAKSIS: SKREDDERSØM PLUSS HYLLEVARE Samtalene med faglærerkollegiet avdekket at det i liten grad var mulig for dem å gjennomføre lengre kurs i prosjektperioden. Dette har en pragmatisk forklaring i at flere av de aktuelle faglærerne som var involvert allerede var forpliktet til å gjennomføre kurs i universitetspedagogikk. I tillegg er mange i gang med et krevende karriereløp hvor forskning og undervisning er kjerneaktivitetene. Vi valgte derfor å velge et annet spor enn tunge kurs fra eksterne tilbydere. Tre virkemidler ble sentrale: Vi har opprettet et faglærerforum hvor vi har diskutert konkrete problemstillinger knyttet til det faglige innholdet i det nye studiet. Vi har utfordret noen eksterne aktører til å skreddersy et intensivt opplegg for oss. Vi har gitt faglærerne mulighet til å ta korte, matnyttige kurs etter behov. FAGLÆRERFORUM Faglærerforum har fungert helt etter intensjonen. De første tre møtene ble avholdt våren Disse første møtene brukte vi til å diskutere oss fram til hvilke områder som særlig var aktuelle for faglig påfyll, og hvordan fagmiljøenes utvikling skulle samsvare med innholdet i det nye studietilbudet. Det var avgjørende å få i gang en diskusjon internt ganske tidlig. Det viste seg at det var stor spredning i forventninger, innsikt og interesser blant faglærerne. For mange var innovasjon og entreprenørskap fremmedartede begreper. Vi fant likevel en felles Side 8 av 21

9 plattform i form av at alle så betydningen og den faglige nytten av å samarbeide med eksterne praksispartnere, og at praktisk brukbare, nye løsninger kunne gjennomføres dersom våre studenter fikk kompetanse i prosjektledelse og prosjektmetodikk. 25. august 2011 arrangerte vi en heldagssamling utenfor NTNU campus, hvor agendaen var å jobbe aktivt med prosjektets faglige innhold i samarbeid med noen inviterte eksperter. En av dem var Torild Oddane som er utdannet sivilingeniør ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, og har doktorgrad om kreativitet og innovasjon fra samme institutt. I tillegg er hun musiker. Oddane har bred erfaring som øvingsleder og foreleser i organisasjon og ledelsesfag ved NTNU og Trondheim økonomiske høgskole. Hun ledet en av sesjonene i vår heldagssamling om innovasjon og kreativitet. En annen sesjon tok utgangspunkt i satsingen Idéportalen (www.ideportalen.no), og utfordringene med å koble prosjektideer mellom næringsliv/yrkesliv og universitetet. Martin F. Svarva fra Ideportalen har jobbet mye med å bruke nettbaserte verktøy i kombinasjon med "oversettelse" mellom praksisfelt og fagmiljø for å finne gode studentoppgaver. Dette er stort sett en helt ny erfaring for våre fagmiljøer, og vi er avhengige av å finne prosjekter for våre studenter som både er faglig holdbare og praktisk relevante. Denne heldagssamlingen, ga god retning til prosessen vår og var viktig i å få avklart hvilket faglig innhold studieplanen for den nye studieretningen bør ha. Faglærerforum har siden blitt arrangert med inviterte gjester som har innledet til diskusjon. Kirsti Jensen og Kristianne Ervik, begge stipendiater tilknyttet entreprenør og innovasjonsmiljøet ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, var blant innlederne. Begge er samfunnsvitere, med god kjennskap til den nokså mytologiske forestillingen om de "myke fagene" på Dragvoll og de "harde" teknologifagene på Gløshaugen. Dermed kunne de ha en ironiserende inngang til diskusjonen om fagkulturenes forutsetninger for innovasjon. Møtet var åpent for alle og mange nye fjes dukket opp, både blant studentene og ansatte. Diskusjonene omkring innovasjonsbegrepet var nyttig, og viser hvordan humanioras bidrag særlig kan være å konkretisere og gi språklig innhold til tidvis luftige formuleringer. Jensen og Ervik har tematisert dette i flere kronikker og blogginnlegg. Erviks blogginnlegg på forskning.no med tittel "Humaniorabragder: når kommer prakademikerens tidsalder?" tar opp elementer fra vår diskusjon. 2 Det siste faglærerforum høsten 2011 handlet om prosjektledelse som fag i tilknytting til kulturbasert næringsliv. Denne gangen var Johan F. Urnes fra Høgskolen i Lillehammer innleder. Han delte erfaringene med å bygge opp og drive utdanningen i kulturprosjektledelse. Studentene her har blitt kastet ut på dypt vann gjennom festivaler og arrangementer som Kulturnatt og Jazzinkubator på Dølajazzen, for deretter få mer kulturfaglig, teoretisk påfyll. Innlegget og diskusjonene avdekker at selv om det er store forskjeller i formål og fagkultur mellom breddeuniversitetet NTNU og høyskolene, er det viktige lærdommer å hente og godt grunnlag for mer samarbeid innad i sektoren. På dette arrangementet var det også positivt å se flere møtedeltakere fra vårt eksterne 2 Side 9 av 21

10 partnernettverk. Her er vi på god vei mot målet om å opprette flere arenaer for samarbeid med eksterne virksomheter. Faglærerforum har kort oppsummert vært et vellykket tiltak i prosjektet. De to andre tiltakene vi skisserte over, har også blitt iverksatt. Vi utfordret tidlig i prosessen ulike aktører innen NTNUs innovasjonsmiljøer til å rettlede oss med tanke på å finne ekspertise som kunne skreddersy et kompetansehevingsopplegg for våre faglærere. Slik kom vi i kontakt med nevnte Torild Oddane, og hennes samarbeidspartner Sissel Rolness Lysklett. Torild Oddane er allerede presentert. Sissel Lysklett er dr.art fra Institutt for språk og kommunikasjonsstudier ved NTNU med en avhandling om idéutvikling i møter på arbeidsplassen. Fokusområder det siste tiåret har vært uformell læring på arbeidsplassen, kreative samtaler, og vilkår for innovasjon i store bedrifter. Lysklett har arbeidet som forsker ved Vestlandsforskning, Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning as, og nå sist som forsker i Statoil ASA. De siste årene har hun jobbet tett med teknologer i oljeindustrien for utvikling og implementering av ny teknologi for økt oljeutvinning. Sammen med Torild Oddane har hun ledet kreative workshops med forskere og næringslivsledere. Lysklett har også erfaring som foreleser ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier. På denne måten fikk vi en kombinasjon av spisskompetanse innen et for oss ukjent fagfelt, innovasjon, og noen som er fortrolige med de humanistiske fagenes egenart. Oddane og Lysklett utformet en kursmodul i innovasjon og entreprenørskap for humanister, men på grunn av sykdom og påfølgende praktiske problemer med tidsplanen er denne aktiviteten foreløpig utsatt. Skissen til kursmodul finnes som vedlegg. KORTVARIGE KURSTILBUD Siste tiltak i faglærerutviklingen har vært tilbudet om korte, relevante kurs hos eksterne tilbydere. I første rekke var det prosjektmetodikk og prosjektledelse som ble ansett som mest matnyttig og overkommelig av et flertall av faglærerne. Vi fikk gode skussmål fra kolleger på et kurs ved Høgskolen i Sør Trøndelag i prosjektstyring, som var tilpasset yrkesaktive deltidsstudenter. 3 Både kostnad, grad av overkommelighet og faglig nytte taler for dette kurset. Likevel valgte ingen av faglærerne å delta på kurset våren 2012 (første aktuelle periode for oss). Flere valgte heller å ta et kurs i prosjektledelse i regi av TEKNA under kursdagene tidlig i januar. NTNU ansatte har i en årrekke benyttet seg av dette etterog videreutdanningstilbudet i samarbeid mellom TEKNA og NTNU. Stort sett har det likevel vært teknologi og økonomifagmiljøer som har deltatt. At også humanister ved NTNU nå ser mulighetene for å bruke dette tilbudet, og dermed får ta del i nye kunnskapsmiljøer, er positivt. Likevel må det en evaluering til før en kan konkludere med om det aktuelle kurset er verdt å gå videre med Side 10 av 21

11 OPPSUMMERING AV FAGLÆRERUTVIKLINGEN Oppsummert vil vi si at faglærerutviklingen i prosjektet har blitt gjennomført på følgende måte: Først foretok vi en avklaring og operasjonalisering av hva slags faglig innhold og hvilken form en slik kompetanseheving burde ha for våre faglærere. Deretter kartla vi alternativene og prøvde ut de mest lovende av dem. Det har resultert i at vi har funnet fram til en modell som virker å passe for et mangfold av våre faglærere, og trolig dermed for mange andre universitetsmiljø: En blanding av skreddersydd opplegg og ferdig "hyllevare" i form av eksisterende kurs, samt en arena for faglig diskusjon som også kan være et nettverksforum for møte med studenter og eksterne partnere. ARBEIDET MED EN NY PRAKTISK ORIENTERT STUDIERETNING Parallelt med faglærerutviklingen har det vært viktig å utarbeide planer for den nye prosjektorienterte studieretningen (POM). Vi ønsket å få til et opptak av studenter til det nye tilbudet så raskt som mulig. I praksis ville rutinene for å opprette nye studietilbud gjøre dette mulig først høsten Det ble satt av ti studieplasser av den totale kvoten masterstudieplasser ved NTNU HF, fordelt på de tre deltakende studieprogrammene. Det var særlig to hensyn som måtte avstemmes i arbeidet med studieplaner for POM. For det første måtte vi legge inn de elementene vi anså som nødvendige for å oppnå målet om en mer anvendelsesorientert utdanning i humaniora. For det andre måtte vi avstemme disse mot kravene om tilstrekkelig faglig fordypning på de aktuelle studieprogrammene. Kort sagt var det viktig at POM studentene ble faglig kompetente kunsthistorikere, franskfilologer eller europavitere med en arbeidslivsrelevant tilleggskompetanse. For å løse dette har vi tatt i bruk flere virkemidler. Det ene er emnet Humanister i praksis (7,5 studiepoeng), som allerede var et godt innarbeidet og populært tilbud for utvalgte masterstudenter. Emnet, som vi skal komme tilbake til, gir studentene en grunnleggende innføring i prosessmetodikk og prosjektarbeid, som de får anvende i praksis hos bedrifter og offentlig virksomhet i Trondheimsområdet. Humanister i praksis har vært et populært emne, og mange av studentene rapporterer om følelsen av økt selvtillit som fagpersoner. Partnervirksomhetene som har hatt studenter til å utføre ulike prosjekter har vært entusiastiske og til dels overrasket over hvor mye studentene får ut av komplekse, men kortvarige prosjekter. Disse erfaringene så vi derfor gode grunner til å bygge videre på. Et annet virkemiddel er det nye kurset Praktisk orientert prosjektarbeid (7,5 studiepoeng) som har hovedvekt på prosjektledelse, innovasjon og entreprenørskap. Dette emnet er ennå ikke utprøvd, da det første kullet POM studenter vil få dette som obligatorisk fag høsten Detaljene omkring det faglige innholdet er under utarbeidelse, men hovedtrekkene går ut på å gi studentene en blanding av teoretisk innføring, case basert undervisning og praktisk utprøving av egne ideer. Side 11 av 21

12 Et tredje virkemiddel er at studentene skal velge et anvendelsesorientert fagemne. Her har de ulike fagmiljøene lagt til rette for ulike løsninger tilpasset deres profil. Det fjerde og siste elementet, som veier tyngst og har vært mest utfordrende å få på plass, er masteroppgavens form og innretning. Tanken er at studentene gjennom praktisk prosjektarbeid hos en av våre partnervirksomheter skal finne tema, problemstilling og materiale til å skrive sin oppgave. Det innebærer i hovedtrekk at studentene skal gjennomføre egne nyskapende prosjekter hos en relevant ekstern virksomhet, eller bidra på slike prosjekter som allerede er igangsatt. Figur 2 Generell studieplanstruktur for praksisorientert master (POM). For å få plass til de nye fagemnene har vi vært nødt til å gå ned i antall studiepoeng på selve masteroppgaven. For to av fagmiljøene har dette vært en kilde til diskusjon. For kunsthistorie og fransk har masteroppgaven hatt et omfang på 60 studiepoeng, og studentene har altså hatt to fulle semestre til selvstendig arbeid med oppgaven. Å skulle gå ned til en mindre masteroppgave ble av flere i disse fagmiljøene opplevd som en trussel mot fagligheten. Dette problemet var ikke til stede for europastudier, hvor man alt hadde besluttet å gå inn for en kort masteroppgave på bare 30 studiepoeng. Dette er på linje med andre praksisorienterte masterutdanninger ved vårt fakultet, som for eksempel kulturminneforvaltning. Fagmiljøene ved kunsthistorie og fransk har nå gått inn for en masteroppgave med mindre omfang i studiepoeng for den nye POM studieretningen. Vi mener tilførselen av nye emner i mastergraden vil gi en ny type faglighet, og at studentene i realiteten får mulighet til å arbeide med sine masterprosjekter underveis i studieløpet, slik at det faglige nivået er sikret. Det blir likevel av betydning å kommunisere ut til eksterne sensorer fra andre fagmiljøer at disse studentene har gjennomført en noe annerledes studieretning. Den største utfordringen med masteroppgaven i en slik form, har likevel å Side 12 av 21

13 gjøre med tanken om at ideer, tema og problemstillinger skal oppstå i møte med et praksisfelt. Det vil i mange tilfeller kreve et omfattende «oversettelsesarbeid» mellom aktører ute i arbeidslivet, studentene og fagmiljøene på NTNU. Vi ser at nøkkelen til å få til dette ligger i å etablere gode kanaler og arenaer for dialog mellom de ulike partene. Her vil videreføringen av ihum prosjektet og POM satsingen være helt sentral. Resultatet av arbeidet med studieplaner for POM, er at det nå er opprettet separate studieretninger på de tre deltakende studieprogrammene, hvor to obligatoriske emner er felles. Vi mener dette ivaretar både hensynet til faglighet og til våre ønsker om en praktisk, anvendelsorientert utdanning. OPPTAKSRUTINER OG SØKERE I og med at studietilbudet POM er et pilotprosjekt, har vi vært nødt til å etablere separate opptaksrutiner for disse studentene. Vi kom fram til at aktuelle kandidater skal søke opptak på masterprogrammet på vanlig vis, for deretter å kunne søke om plass på den nye studieretningen. Ideelt sett burde studentene kunne ha POM som søkealternativ direkte gjennom den ordinære søknadsprosedyren, men dette må trolig bero til pilotfasen er gjennomført. I praksis innebærer den nåværende ordningen at studentene får tilbud om plass på sitt studieprogram med oppstart i høstsemesteret. Deretter må de gjennom en separat opptaksprosedyre. I kriteriene for opptak har vi lagt vekt på faglige resultater, men vi har også sett oss nødt til å ta hensyn til andre forhold. Studentene forventes å jobbe med utvikling av egne prosjektideer i samarbeid med eksterne partnere, innenfor rammen av pedagogisk nybrottsarbeid. Holdninger, motivasjon og andre ferdigheter må derfor ses i sammenheng med formelle forkunnskaper. Etter mønster av opptaket til humanister i praksis har vi gjennomført opptaket til POM på følgende måte: Først har studentene sendt inn sine skriftlige søknader, i form av et motivasjonsbrev med vedlagt CV og karakterutskrift. Gjennom motivasjonsbrevet blir søkerne utfordret til å reflektere over sin motivasjon og sine forutsetninger for å gjennomføre studiene. Vi ønsker også at de drøfter et begrep som «humanistisk kompetanse». Vi gjør dette for å få satt i gang en tankeprosess hos studentene når det gjelder å se muligheter med sin faglighet. I tillegg er det en fin øvelse i selvpresentasjon i jobbsammenheng. Deretter har aktuelle søkere blitt innkalt på et kort «jobbintervju». I intervjuet tar vi utgangspunkt i refleksjonene fra søknaden, og legger opp til en utforskende dialog for å avdekke muligheter og motivasjon, samt å tenke konkrete prosjektideer for den aktuelle kandidaten. I disse intervjuene har vi fått sterk faglig støtte og deltakelse fra Karrieretjenesten ved NTNU Studentservice. Det har muliggjort et ellers svært ressurskrevende studentopptak og ført til god kvalitetssikring av kandidatene, noe våre eksterne partnere legger stor vekt på. Til det første opptaket hadde vi inntil ti studieplasser til rådighet. Det kom ti søkere, og derfor kunne vi i teorien ha tatt opp alle. Sju av søkerne kom fra europastudier, to søkere fra kunsthistorie, og én søker fra fransk. Med unntak av fransk var fagmiljøene bekymret for Side 13 av 21

14 konsekvensene av å tilby POM til så mange studenter, med tanke på risiko for å svekke det ordinære masterprogrammet. Vi ble enige om at to studenter fra kunsthistorie og fire fra europastudier ville være et fornuftig nivå. Dermed ble det i praksis konkurranse om plassene kun blant søkerne fra europastudier, hvor fire av sju søkere kunne tas opp. Alle de ti søkerne ble innkalt på intervju og til slutt ble det altså tatt opp i alt sju studenter fordelt på de tre studieprogrammene. STUDENTENES PROSJEKTIDEER Selv om studentene er helt i startfasen av sine masterløp, har flere av dem kommet opp med forslag til nyskapende prosjekter. Et eksempel fra kunsthistorie går ut på å etablere en egen grafisk produksjon ved bruk av retro teknikker som silketrykk. Et annet eksempel fra europastudier dreier seg om å utvikle et nytt og bedre organ for europeisk samarbeid i nordområdene. En student er opptatt av å kombinere franskkunnskaper med kompetanse i markedsføringsledelse og innovasjon rettet mot eksportmarkedet. Konkrete bedriftsideer ligger lengre fremme i løypa, men sentralt nå er at studentene viser motivasjon og holdninger til å sette sine fagkunnskaper inn i nyskapende sammenhenger. Flere av studentene har dessuten aktivt utfordret oss til å gjøre endringer i studieoppbyggingen for å få tilpasset fagporteføljen. Blant annet har vi åpnet for teknologi og økonomiemner. For fagmiljøene har det vært en balansegang å åpne for slike emner utenfra, samtidig som de respektive masterprogrammenes eget faglige nivå er ivaretatt. PROMOTERING AV STUDIETILBUDET For å sikre at studietilbudet POM ble kjent blant aktuelle søkere satte vi ned en egen rekrutteringsgruppe. Blant tiltakene var opprettelsen av en egen webside for fagtilbudet (www.ntnu.no/pom) og det beslektede emnet Humanister i praksis (www.ntnu.no/hip). I tillegg forsøkte vi oss med en Facebook side for POM, men det har vist seg utfordrende å holde denne oppdatert og interessant. Etter hvert som studiet finner sin form og studentprosjektene realiseres vil dette kunne bli en viktig kanal. Figur 3 Logo for det nye studietilbudet ble utformet av Vegard Stolpnessæter ved NTNU HF. Tilbakemeldingen er at logoen har hatt god synlighet på campus. Det mest vellykkede tiltaket var etter alt å dømme en egen «POM frokost» et informasjons og inspirasjonsmøte for studenter og andre interesserte 22. mars, Dette ble omfattet av stor interesse, og bidro klart til at nesten halvparten av europastudierstudentene søkte. Egil Furre fra Trondheim kommune og Silje Engeness, direktør for Bjørnsonfestivalen med lang fartstid som kulturentreprenør, var inviterte foredragsholdere. Vi bød på frokost og informasjon om studietilbudet. Arrangementet var klart med på å skape nysgjerrighet og begeistring internt blant fagmiljøene og administrasjonen ved fakultetet. Side 14 av 21

15 I tillegg har vi vært på turné på alle aktuelle studieprogram for å informere om det nye studietilbudet. Her har nettverket av studierådgivere på instituttnivå vært av stor betydning. For mange av dem føles det godt å kunne gi studentene råd om et yrkesrelevant studietilbud. HUMANISTER I PRAKSIS Vi har lagt til rette for at POM studentene skal få delta på møtene og arrangementene i ihum regi gjennom deres første høstsemester, slik at de kan få mulighet til å være med i diskusjonene omkring det nye opplegget og få møtt noen potensielle partnere. Likevel er Humanister i praksis (Hip) det første fagemnet de har felles. Emnet er organisert som et to til tredagers intensiv kurs, fulgt av tre ukers praksis hos en ekstern virksomhet. Studentene arbeider i små grupper med oppdrag eller prosjekter hos virksomhetene. For å forstå den fulle betydningen av Humanister i praksis, er det viktig å vite at svært mange av våre studenter kun i beskjeden grad har erfaring med gruppearbeid. Mange går gjennom de tre første årene av en universitetsutdanning kun som et selvstudium, med marginal kontakt med et fagmiljø utover forelesningene. Selv om denne muligheten til individuell fordypning er et viktig kjennetegn ved universitetet, er fraværet av samarbeid med andre om å oppnå resultater vesensfremmed fra arbeidslivet. Mange av studentene rapporterer derfor om et faglig og personlig løft etter å ha bidratt til gode resultater sammen medstudenter ute i arbeidslivet i HiP regi. Faget gir kort sagt en «aha opplevelse» på mange nivå: Studentene opplever styrken ved å arbeide sammen, og de opplever økt selvtillit fordi deres kompetanse er etterspurt. Vertsbedriftene er på den andre siden positivt overrasket over hvordan studentene på selvstendig vis løser svært komplekse og omfattende oppgaver. HiP er et flott utstillingsvindu for NTNU HF og en god arena for å komme i kontakt med eksterne partnere. Et eksempel på hvordan HiP fungerer på sitt beste, er en gruppe studenter som våren 2012 var utplassert ved foretaket Leiv Eriksson Nyskaping (LEN). Firmaet var interessert i å kartlegge hvordan det har gått med alle de nye bedriftene som ble etablert gjennom investeringsfondet Såkorninvest Midt Norge. To historestudenter og en av de nye POM studentene i europastudier samarbeidet om å løse denne oppgaven. På den ene siden krevde det omfattende søk og graving i et vanskelig tilgjengelig datamateriale for å finne fram til disse bedriftene. Noen hadde byttet navn og eiere, andre viste seg å ha blitt nedlagt, mens mange andre igjen hadde vokst og utviklet seg kraftig. På den annen side stilte oppgaven krav til å analysere og presentere et heterogent datamateriale på en lettfattelig måte. I sum var dette oppgaver som historikere spesielt, og humaniora i alminnelighet er godt utrustet for. Studentene hadde dessuten mange tilleggsferdigheter og interesser utover det faglige (blant annet laget de en kort film til presentasjonen for oppdragsgiverne). Disse studentene leverte i løpet av sine tre ukers praksis kort sagt et datamateriale, en analyse og en presentasjon som til sammen ville kostet et stort beløp dersom tjenesten skulle vært anskaffet på markedet. Side 15 av 21

16 Fig. 4: Studenter fra Humanister i praksis bidrar til innovasjon på mange områder. Her fra Adresseavisens reportasje om utviklingen av arrangementet Vin & Vinyl. Humanister i praksis tilbys hver vår til et utvalg av masterstudentene ved NTNU HF som erstatning for emnet Eksperter i team, som er obligatorisk i de fleste masterprogram ved NTNU. Det er derfor flere enn studentene ved det nye POM tilbudet som tar HiP. I og med at HiP er så velfungerende har vi ikke sett behov for å gjøre drastiske endringer, men i forbindelse med arbeidet med POM har vi også foretatt en evaluering av HiP, med forslag om mindre justeringer. Evalueringsrapporten er vedlagt. FORHOLDET TIL DE EKSTERNE PARTNERNE Et viktig mål for oss i ihum prosjektet har vært å inngå flere og tettere samarbeid med eksterne partnere: Oppbygging og utvikling av slike samarbeidsnettverk er krevende, spesielt i en fase hvor vi selv har hatt mange uavklarte spørsmål å håndtere. Ikke minst har vi sett oss nødt til å vente med å inngå mentoravtaler før vi har avklart hvilke studenter som starter på pilotstudiet og hvilke interesser disse har. Vi kan derfor ikke si at vi har nådd målet om å etablere et nettverk av mentorer for våre studenter ennå. Men mange gode forutsetninger er på plass. I forbindelse med ihum prosjektet inngikk NTNU HF intensjonsavtaler om samarbeid med tre eksterne partnere. Den ene av dem er Trondheim kommune, som gjennom prosjektet Side 16 av 21

17 IdeCultCity har lagt planer for hvordan en inkubator for kulturbasert næring kunne bygges opp i Trondheim. Her har de sett vårt nye studietilbud som en mulig praksisarena. Den kompetansen og de nettverkene som er bygd opp gjennom arbeidet med dette og tilstøtende prosjekter kan avgjort være en ressurs for oss. Et foreslått prosjekt om å opprette en kulturinkubator i samarbeid med Atelier Ilsvika virker i så måte å være lovende. Trondheim kommune har deltatt i referansegruppa for ihum prosjektet, og på sikt vil ekspertise hos dem kunne brukes i mentorsammenheng. Gjennom Humanister i praksis har vi nå et mangeårig samarbeid med Trondheim kommune, og opplever at den gjensidige nytten vi har av hverandre er sterk. Leiv Eriksson Nyskaping (LEN) er en annen av våre etablerte partnere. LEN er konkurranseutsatt, privat virksomhet, hvor forretningsideen er å gi støtte til nye bedriftsideer og å bistå gründere i å etablere seg gjennom rådgiving, tilgang på infrastruktur og kapital. Gjennom flere år med Humanister i praksis har vi bygget gjensidig tillit til at vi har noe å gi til hverandre. Innenfor LEN organisasjonen finnes mange med spisskompetanse innen utvikling av ideer for ny virksomhet, og de vil således være en verdifull ressurs for oss fremover. De er også representert i referansegruppa for ihum. For LEN er det en uttalt målsetting å øke innslaget av humanistiske og samfunnsvitenskapelige elementer i bedriftsideene. Gjennom ihum har vi også hatt en intensjonsavtale med NTNU Technology Transfer Office (NTNU TTO). Dette er NTNU og Helse Midt Norges kommersialiseringsenhet, altså for akademikere som har kommersielt interessante ideer. I prinsippet burde dette være en utmerket partner for oss, men foreløpig har dette samarbeidet bestått av at vi har holdt hverandre godt informert om planer og virksomhet. På kort sikt vil spesielt tilbud om kurs og annen kompetanseutvikling kunne være en ressurs for oss, og på lenger sikt vil åpenbart eventuelle forretningsideer fra våre fagmiljø godt kunne fanges opp og videreutvikles. NTNU TTO er også representert i referansegruppa for prosjektet. Studentenes og de involverte fagmiljøenes interesser må også styre valget av strategiske samarbeidspartnere. Med kunsthistorie, fransk og europastudier på laget har vi utvidet nettverket vårt. Spesielt for kunsthistorie, men trolig også aktuell for flere fag på sikt, er samarbeidet med Museene i Sør Trøndelag (MiST) av betydning. NTNU samarbeider med MiST i flere sammenhenger allerede, innen bl. a. pedagogikk og kulturminneforvaltning. Museene befinner seg i spenningsfeltet mellom forvaltning av historien og nyskaping i formidlingen av den. Så langt har Trondheim kunstmuseum stilt seg særlig til rådighet som framtidig arena for de nye POM studentene. Ny utstillingspraksis er ett aktuelt tema. Et annet er innovative løsninger for forvaltning av en stor kunstsamling. Resultatene av slike studentsamarbeid er det foreløpig for tidlig å si noe om, siden studentene fremdeles har noe tid på seg før de skal velge oppgavetema. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) er en annen ny partner. NiT er en interesseorganisasjon for bedrifter i trondheimsregionen, som også har oppgaver som handelskammer. Næringspolitisk arbeid, nettverksarbeid, kommunikasjons og markedsrettet arbeid er noen av oppgavene. Å være døråpner mot utenlandske markeder er også en sentral oppgave. NiT har flere filologer ansatt i sin stab. Her har vi påbegynt et Side 17 av 21

18 samarbeid hvor en av våre studenter kan få ha praksis. Dette kan være aktuelt både for våre franskstudenter og studenter fra europastudier. Vi har allerede prøvd ut dette gjennom Humanister i praksis, hvor to av våre POM studenter fikk utføre en omfattende kartlegging av eksportrettet virksomhet som sogner til NiT. For øvrig ser vi mange samarbeidsmuligheter og fremtidige mentorer for våre studenter blant de mange partnerne vi har fått gjennom Humanister i praksis. Her finnes alt fra grafiske designbyråer til næringspolitiske, interkommunale samarbeidsorganer. En fullstendig liste over våre praksisbedrifter i Humanister i praksis finnes vedlagt. For øvrig er det et poeng at mange nettverksrelasjoner er personlige kontakter. Fagmiljøene ute på instituttene har her mye å bidra med, og det er viktig at de stimuleres til å finne gode samarbeidspartnere selv. Da øker trolig sjansene for vellykket samarbeid. Så er det også slik at endringer på personalnivå hos oss og hos våre partnere, påvirker nettverkene våre. Nye krefter bringer inn nye nettverk og mulighetene for gode samarbeid øker. Men vi må også ta utfordringen med at utskiftinger også medfører at etablerte kontakter kan bli svekket. Det er et mål for oss å styrke strategiske og langsiktige samarbeidsavtaler på institusjonsnivå, slik at vi blir mindre sårbare for endringer på individnivå. LÆRING OG KUNNSKAPSOVERFØRING Vi har hatt som mål å dele erfaringer med andre på tre nivå: Internt på NTNU, lokalt i trondheimsregionen og nasjonalt i utdanningsinstitusjonene. Internt på NTNU har vi hatt god støtte fra Prorektor for nyskapings stab, som har koordinert og vært pådriver for å sette innovasjonsmiljøer i kontakt med hverandre. Det har bl.a. resultert i at vi har fått innsikt i strategiene for å utvikle sosialt entreprenørskap som studieog forskningsfelt ved NTNU. Sosialt entreprenørskap er et nytt område, hvor metoder og tilnærminger fra næringslivet brukes for å realisere ikke kommersielle ideer til ny samfunnsgagnlig virksomhet. Dette er et felt vi selv ikke har kompetanse på foreløpig, men vi ser at denne tilnærmingen kan være aktuell for flere av våre fagmiljø, spesielt ved en eventuell utvidelse av POM som studietilbud. Vi har også presentert og diskutert våre planer med innovasjonsforumet på NTNU, som domineres av teknisk økonomiske fagmiljøer. Av Entreprenørskolen på NTNU har vi lært mye om forholdet mellom krav til faglighet og praksis for studentene og hvordan vi kan sikre oss at studentene vi tar opp er motivert for nyskapingsarbeid. Et nytt studietilbud i innovasjon og entreprenørskap er også under planlegging ved NTNUs fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, etter et initiativ fra geografisk institutt. Utvekslingen av ideer og planer med dem har vært fruktbar, og vi har kommet til at våre prosjekter er komplementære snarere enn konkurrerende. På noe sikt vil trolig et faglig samarbeid bli høyst aktuelt. Internt på NTNU HF har vi løpende vurdert mulige utvidelser av POM tilbudet til nye fagmiljøer. Det har betydd at mange (trolig alle) institutter har fått informasjon om våre planer og intensjoner. Reaksjonene på en mer praktisk rettet og nyskapingsorientert Side 18 av 21

19 faglighet har variert fra oppriktig interesse til det rent ut avmålte. Enkelte av de humanistiske fagene jobber i tøffe motbakker for tiden. For noen vil en dreining i retning yrkesrelevans være en strategisk riktig løsning. For andre oppleves det nok som en dreining mot en mindre fri akademisk utdanning, og en trussel mot fordypning i humanioras fagtradisjon. Intensjonen vår har hele veien vært at selv om kvalifikasjonsrammeverket signaliserer innovasjon og entreprenørskap som læringselementer i alle fag på alle nivåer, er det vesentlig å hegne om den frie universitetsutdannelsen. I trondheimsregionen har vi deltatt i ulike samarbeid. Her kan vi særlig legge vekt på deltakelsen i Entreprenørskapsforum i regi av Sør Trøndelag fylkeskommune. Forumet ble til i forbindelse med oppfølgingen av strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør Trøndelag Organisasjoner og enkeltpersoner som representerer hele utdanningsløpet; grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, næringsliv, forskning og forvaltning deltar i forumet. Entreprenørskapsforum skal fungere som et møtested for gjensidig informasjon om entreprenørskapstiltak i regionen og være en arena for å diskutere eventuelle fellestiltak. Forumet skal bidra til å forankre strategien i de ulike organisasjonene som er representert, og dermed bidra til å nå de målene som er satt for entreprenørskap i utdanning regionalt. Dette arbeidet er foreløpig i en startfase, og det er så langt preget av et fokus på grunnskole og videregående opplæring. For oss er dette spesielt nyttig med tanke på faglig forankring og strategisk nettverkssamarbeid med sikte på vår egen kompetanseutvikling. Våre erfaringer med å omsette læring av nyskaping og entreprenørskap i praksis vil trolig også bli av nytte for dette forumet. Den nasjonale kompetansedelingen har så langt ikke vært omfattende. Likevel er det verdt å trekke fram én nyttig erfaring. På Nasjonalt studieadministrasjonsseminar for medievitenskaplige institutter arrangert ved UiO i november 2011, ble ihum og POMsatsingen presentert for et bredt utvalg av landets universiteter og høyskoler. Inntrykket er at vårt arbeid er kommet langt sammenlignet med de andre breddeuniversitetene, men at høyskolesektoren ligger langt foran oss når det gjelder praksisnær, nyskapingsorientert utdanning. Slik skal det også være, men vi ser at det er behov for å øke utvekslingen av erfaringer med andre utdanningsinstitusjoner for å sikre en fornuftig arbeidsdeling. VIDEREFØRING Ved utgangen av 2011 er den første oppbyggingsfasen av ihum og POM prosjektene avsluttet. De fleste av målene om å utvikle gjennomførbare og faglig relevante modeller for faglærerutvikling og nye studietilbud, er nådd. Det som gjenstår er særlig å få etablert en velfungerende mentorordning, men dette beror som nevnt på hvilke prosjekter studentene våre ender opp med når de skal i gang med sine masteroppgaver. Nå begynner en videreføringsfase hvor planene iverksettes, utprøves og justeres. Dette arbeidet er nå forankret på Institutt for tverrfaglige kulturstudier, hvor førsteamanuensis Helen Gansmo har prosjektlederansvar, med støtte av en administrativ koordinator. Siden oppstarten av prosjektet har det vært vurdert å utvide antall studieprogram involvert i pilotutgaven av POM. Fra høsten 2012 er det klart at masterprogrammet i tverrfaglige kultur og kjønnsstudier og masterprogrammet i filosofi også tilbyr den praksis og Side 19 av 21

20 prosjektorienterte studieretningen. Dette er et studietilbud for studenter som ønsker å være i kontakt med arbeidslivet under studiet, og som vil bruke sine fagkunnskaper som basis for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig virksomhet. Hensikten med studiet er å gi studentene kunnskap om hvordan kjønn, klasse, etnisitet, seksualitet har betydning i arbeidslivet, for eksempel når det gjelder rekruttering og arbeidsmiljø. Dette nye fagmiljøet bringer med seg en egen portefølje av praksispartnere, og det vil bli interessant å se hvordan tverrfaglige kultur og kjønnsstudier kan gi nye impulser i arbeidet med å utvikle prosjektet Humanister i innovasjon videre. ØKONOMI Det er foretatt to forskyvinger av betydning i forhold til det opprinnelige budsjettet. Begge er gjort rede for i følgeskriv til justert budsjett og fremdriftsplan til Norgesuniversitetet av For det første gikk vi bort fra opprinnelig plan om å ha en 50 % administrativ stillingsressurs, og heller overført mer midler til prosjektlederstillingen. Dette fordi vi så behov for at prosjektleder var tett involvert i det faglige utviklingsarbeidet, og at mange av de tiltenkte administrative oppgavene i realiteten var faglige oppgaver (nettverksbygging, studieplanarbeid med mer). Den andre forskyvingen gjelder gjennomføringen av faglærerutviklingstiltak. Som resultat av arbeidet med å operasjonalisere og utrede aktuelle modeller for faglærerutvikling kom vi fram til den modellen som er skissert over, med en blanding av skreddersydd tilbud og eksisterende kurs. Av praktiske årsaker lot det seg ikke å gjennomføre dette fullt ut innen utgangen av 2011, og planene videreføres derfor til Utgifter til kursholder Torild Oddane og faglæreres deltakelse på Tekna kurs er utgiftsført først på Det resterende overføres til budsjetterte aktiviteter for Side 20 av 21

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer