INTERNASJONALT FORUM

Transkript

1 INTERNASJONALT FORUM INNKOMNE FORSLAG ÅRSMØTE 2013

2 Innhold Forslag 1: Syria... 2 Forslag 2: Midtøsten... 2 Forslag 3: Nord-Afrika og Sahel... 4 Forslag 4: Deltakelse i internasjonale militæroperasjoner... 5 Forslag 5: Bevar norsk forsvarsindustri... 6 Forslag 6: Doping... 6 Forslag 7: Surrogatbarn... 7 Forslag 8: Asiastrategi for Arktis... 7 Forslag 9: Norsk sykehus/pasient-samarbeid med EU-land... 8 Forslag 10: Norge bør åpne konsulat i de kurdiske områdene Forslag 11: Folkemordet i byen Halabja... 9 Forslag 12: Kvinner Kan - kurs i de kurdiske områdene i nord Irak og sør-øst Tyrkia Forslag 13: Rettigheter for utvikling Side 1 av 11

3 Forslag 1: Still opp for flyktningene fra Syria! Forslagsstiller: Midtøsten-gruppen Internasjonalt Forum krever at regjeringen skal bidra til at FNs hjelpeorganisasjoner settes i stand til å håndtere den humanitære krisen som følger av Syrias borgerkrig. Norge må leve opp til sine ambisjoner om å være en humanitær stormakt, og gjøre en stor innsats særlig for Syrias barn. Borgerkrigen i Syria går inn i sitt tredje år. En million syrere har flyktet. Syv tusen syrere flykter hver dag til nabolandene. Fire millioner syrere har akutt behov for nødhjelp og halvparten av dem er barn i følge UNICEF, som anslår at 2,5 millioner syriske barn er rammet. Barn har vært utsatt for alvorlige brudd på menneskerettighetene inkludert drap, tortur, seksuelle overgrep og vilkårlig fengsling. Barnefamilier kjemper for å overleve under stadig mer umennesklige forhold; det er mangel på rent vann, elendige sanitære forhold, sykehus og skoler er ødelagt og barna på flukt har store traumer i bagasjen. Med den enorme tilstrømningen av flyktninger har hjelpeorganisasjonene store problemer med å henge med. I tillegg til å bidra med mat, klær, vann, sanitæranlegg og skoler, er det en enormt behov for å skape plasser og rom i disse flyktningleirene hvor barn får lov til å leke og ha positive opplevelser sammen. Forslag 2: Økonomiske og politiske sanksjoner mot Israel Forslagsstiller: Midtøstengruppen Internasjonalt forum krever at: Arbeiderpartiet må jobbe for at FN-organisasjonene i området sikres tilstrekkelig finansiering, og at denne er trygg og forutsigbar, slik at de kan løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Regjeringen følger opp rapporten fra UNHRCs «Fact-Finding Mission on Israeli Settlements». Den norske regjering må legge press på Israel for at Israel uten betingelser må stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene. Israel straks opphever blokaden av Gaza, slik at det blir mulig å få inn nødvendige varer til sivilbefolkningen, og at gjenoppbyggingen og økonomisk aktivitet kan komme i gang. Vi krever at Norge må vurdere, i samarbeid med de nasjonene som har protestert mot de nye israelske bosettingsplanene å iverksette økonomiske straffetiltak mot Israel. Side 2 av 11

4 På FNs kommende generalforsamling vil man behandle en rapport fra UNHRC om Israelske bosettinger. I den tas det til orde for en politisk og økonomisk boikott av Israel. I følge den israelske avisa Haaretz er dette aller første gang at FN oppfordrer til sanksjoner mot Israel. «Israel må, i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelser stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene», heter det i rapporten, som også lister opp en lang liste menneskerettighetsbrudd og krenkelser av palestinernes rettigheter. Eksempler på brudd og krenkelser som blir trukket fram, er rett til å styre seg selv, bevegelsesfrihet, frihet fra diskriminering, rettssikkerhet, tilgang til kirker og moskeer, utdanning, vann og boliger og beskyttelse mot vilkårlig arrest. Rapporten slår fast at å overføre egen befolkning til okkuperte palestinske områder er et klart brudd på folkeretten og på Genevekonvensjonen, og at slik bosetting kan være en krigsforbrytelse som faller inn under Den internasjonale straffedomstolen. Rapporten tar videre til orde for at «Israel må, i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelser stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene». Også EU har vurdert sanksjoner mot Israel, bl.a. ved handelsrestriksjoner på bakgrunn av at landbruksprodukter fra okkuperte palestinske områder er blitt merket med Made in Israel. Import av varer fra palestinske okkuperte områder er ulovlig i EU. Andre tiltak som blir vurdert, er å innføre visumplikt for israelske borger ved innreise til et EU-land. I dag er det ca israelske bosetter som har slått seg ned på okkupert område på Vestbredden. Disse fordeler seg på 121 områder som er godkjent av den israelske staten og ca et hundretalls mindre, ikke-godkjente utposter. I det østlige Jerusalem bor det israelere og palestinere. I Jerusalem har Netanyahu åpnet for å bygge 2600 boliger ved den sørlige innfarten, på høyden Givat Hamatos. I tillegg skal det oppføres 1500 boliger i Ramat Shlomo i den nordlige delen av byen pluss ytterligere 1000 nye boliger i Gilo, sør i Jerusalem. I tilegg, og kanskje den største trusselen mot en framtidig palestinsk stat, er planene om utbygging på et større område (E-1) øst for byen. Området er på 12 km2 og vil de facto når det er ferdig utbygget skjære av forbindelsen mellom den nordlige og den sørlige delen av Vestbredden. De palestinske områdene blir atskilt fra hverandre, med rigid og nedverdigende israelsk kontroll av alle som reiser eller vil drive handel i Palestina. Israels nye bosettingsoffensiv med flere tusentalls nye boliger er en reell trussel mot muligheten til å skape fred i området. Statsminister Netanyahu har uttalt at «Jerusalem er Israels hovedstad. Vi bygger i Jerusalem fordi vi har rett til det. Hva FN sier interesserer meg ikke!» Uttalelsen kom i samband med den massive kritikken som er reist internasjonalt etter at Israel offentliggjorde planer om ny omfattende utbygging på okkupert palestinsk område Side 3 av 11

5 Jerusalem er nøkkelen til fred i Midtøsten. Palestinere eller arabere vil aldri akseptere at Israel får Jerusalem som sin hovedstad. Blir Netanyahus planer en realitet så vil muligheten til å etablere en egen livskraftig palestinsk stat ikke være til stede lenger. De palestinske og syriske flyktningene i Libanon er prisgitt hjelp fra FN og ulike NGO-er. Flyktningene mangler rett til arbeid og inntekt. Libanon tar ikke ansvar for å ta i mot de nye flyktningene, og nøden er nå prekær for alle som bor i flyktningeleirene. UNRWA har publisert en nødsappell om den stadig mer dramatiske situasjonen for sivile på Gaza-stripen. Palestinere, og spesielt palestinske flyktninger, lever under desperate forhold, og tilgang til arbeid, utdanning, elektrisitet og drivstoff er sterkt begrenset. En økende andel av befolkningen ser seg derfor nødt til å vende seg til FNs hjelpeorganisasjoner. De er håpløst underfinansierte og har behov for flere millioner dollar i nødhjelp for å gi flyktningene i Gaza et sosialt sikkerhetsnett, tilgang til grunnleggende tjenester og til forebygging av voldshandlinger. Forslag 3: Nord-Afrika og Sahel Forslagsstiller: Afrikagruppen Situasjonen i en rekke land i Nord-Afrika og Sahelregionen har i den senere tid spilt en betydelig rolle i norske media, den generelle opinionen og i utenrikstjenesten. Den såkalte arabiske våren har ført med seg både håp, uro og frustrasjon. Den har også fått konsekvenser for borgerkrigen i Mali og derigjennom styrket oppmerksomheten på terrorgrupper med fotfeste i flere land i Sahel. En av gruppene er Al-Qaida. En varig løsning på de sikkerhetspolitiske utfordringene er en forutsetning for at situasjonen i området skal kan stabiliseres. Det sikkerhetspolitiske aspektet ved utviklingen må primært løses av landene selv, enkeltvis eller regionalt. Utenlandske sikkerhetsgarantier og eventuelt militært engasjement på bakken må forankres i et FN-mandat og ikke oppfattes som en langvarig vestlig intervensjon. Et eventuelt norsk bidrag må utformes innenfor en slik ramme. Militære tiltak er ikke tilstrekkelig til å skape varige løsninger. Det viktigste langsiktige bidraget fra Norge vil være humanitær bistand, demokratistøtte og stimulering til dialog. Demokratier kan bare slå rot i samfunn som respekterer en fri presse, et levende sivilt samfunn, kvinners og minoriteters rettigheter. En slik respekt må både prege oppfatningen til folk flest og forankres i statlige institusjoner. Befolkningen må selv velge mellom demokratiske verdier og fundamentalistiske løsninger, men Norge kan bidra i riktig retning ved å delta aktivt i dialog og kontaktskapende arbeid både med regjeringsrepresentanter og opposisjonelle grupperinger. Vi ser fram til økt engasjement i området fra norske bistandsmyndigheter, norsk næringsliv og norsk diplomati innenfor rammen av en slik forståelse. Side 4 av 11

6 Forslag 4: Deltakelse i internasjonale militæroperasjoner Forslagsstiller: Sikkerhetsgruppen Innenfor rammene av folkeretten skal Norge der forholdene tilsier det bidra med kapasiteter i internasjonale militæroperasjoner. Norge skal: Arbeide for at FN med diplomatiske, humanitære og i siste instans militære virkemidler ivaretar sitt ansvar for å bevare internasjonal fred og sikkerhet; Sørge for å ha tilgjengelig kapasitet til på kort varsel å kunne delta i fredsoperasjoner og fredsoperativ virksomhet sammen med allierte og andre; Utarbeide klarere retningslinjer for norsk deltakelse i internasjonale militæroperasjoner. Norges deltakelse i internasjonale operasjoner må ta utgangspunkt i at vi lever i en tid preget av endrede maktstrukturer. Makt flyttes mellom stater og fra stater til ikke statlige-aktører. Globaliseringen medfører at skillet mellom det internasjonale og nasjonale blir mindre, og at nasjonale myndigheters kontroll over egen jurisdiksjon og samfunnsutvikling er under press. Utviklingen har betydning for hvilke trusler og utfordringer vi står overfor. Stater som ikke fungerer såkalte «failed states» - blir raskt en frihavn for økonomisk og politisk ustabilitet, og interne og regionale konflikter får i stadig større grad globale konsekvenser. Internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og sjørøvervirksomhet er globale trusler direkte forankret i vår omskiftelige verdensorden, som også er reelle og konkrete for Norge. Norge har som en integrert del av en internasjonalisert verden, en egeninteresse i og et ansvar for å hindre global og regional ustabilitet. Normene for det internasjonale samfunnets ansvar er under endring. Fokuset utvides fra mellomstatlige konflikter til beskyttelse av sivile og menneskerettene. Gjennom vedtaket i Libya-krisen bekreftet Sikkerhetsrådet det internasjonale samfunns ansvar for beskyttelse av andre staters sivilbefolkning der egne myndigheter begår folkemord eller andre grove overgrep. Samtidig er Norge et lite land og således særlig avhengig av en internasjonal rettsorden med behørig respekt for folkeretten, herunder krigens folkerett, statssuverenitetsprinsippet og menneskerettene. Det skal være Norges målsetting å styrke den internasjonale rettsorden og fremme folkerettens utvikling. Side 5 av 11

7 Forslag 5: Bevar norsk forsvarsindustri Forslagsstiller: Sikkerhetsgruppen Arbeiderpartiet skal - Arbeide for at norsk forsvarsindustri sikres rammevilkår som viderefører industriens sterke internasjonale posisjon - Legge til rette for god utnyttelse av forsvarsindustriens innovasjonskraft - Fortsatt bruk av gjenkjøpsavtaler ved kjøp av forsvarsmateriell fra allierte - Styrke og formalisere samarbeidet rundt produksjon av forsvarsmateriell med de andre nordiske landene. Norge har en lang tradisjon for forsvarsindustri i internasjonal toppklasse. Rundt kunnskapsklyngene i Kongsberg og på Raufoss utvikles og produseres det i dag forsvarsmateriell etterspurt og anerkjent av våre allierte, og forsvarsindustrien hevder seg godt i internasjonal konkurranse. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på kompetansen landet har opparbeidet seg innen produksjon og utvikling av forsvarsmateriell og de høyteknologiske arbeidsplassene i forsvarsindustrien. Derfor er det viktig å sikre forsvarsindustrien gode rammebetingelser også i fremtiden, herunder videreføring av bruk av gjenkjøpsavtaler når nye investeringer i materiell skal gjennomføres. Norge har i dag et godt samarbeid med de andre nordiske landene rundt utvikling og produksjon av forsvarsmateriell. Arbeiderpartiet ønsker å styrke og videreutvikle dette samarbeidet. Forslag 6: Doping Forslagsstiller: Lasse Efskind Styrets innstilling: Intensjonen i forslaget støttes. IF støtter regelendringer som kriminaliserer bruken av dopingmidler. Det er viktig at forbud kombineres med ressurser til forebyggende arbeid. Dessverre er doping utbredt også i miljøer som driver trening og kroppsbygging utenom idrettsbevegelsen. Det forebyggende arbeidet må derfor rette seg mot disse miljøene og skolene. Kost- og ernærings tilskudd som proteintilskudd kan innarbeide holdninger som åpner for doping, dessuten avlede fokus fra riktig kosthold. Derfor må slike aspekter tas med i det dop-forebyggende arbeidet. Selv om man bør slå hardt ned på dopmisbruk både i og utenfor den organiserte idretten, må det være slik at enhver som har sonet sin straff også har krav på nye muligheter. Livslang Side 6 av 11

8 utelukkelse fra idrett eller arbeid bør derfor bare forekomme i de groveste tilfellene og framgå av dommen. Man må i størst mulig grad harmonisere dom og sanksjoner i det sivile rettssystem med tilsvarende innad i idrettsbevegelsen eller på arbeidsplasser. Det blir urimelig hvis en kort sivil dom fører til livslang utelukkelse fra ønsket jobb, idrett eller fritidssyssel. Forslag 7: Surrogatbarn Forslagsstiller: Lasse Efskind Arbeiderpartiet vil erstatte ordet surrogatbarn med et mer nøytralt begrep. Debatten og reglene rundt såkalte surrogatbarn er viktig. Uansett hvilke regler man ender opp med, vil vi påpeke at selve ordet er uverdig overfor de barn dette gjelder. Som individer er de fullverdige mennesker og intet surrogat. Vi vil derfor be det offentlige benytte et mer nøytralt begrep i den videre diskusjon og lov setting, for eksempel mor-båret barn (som på Fransk) eller avtale-barn. Forslag 8: Asiastrategi for Arktis Forslagsstiller: Kinagruppen Det skal lages en helhetlig strategi for Norges samarbeid med asiatiske land i Arktis. Et bredere universitetssamarbeid, nordområdedialog med de østasiatiske ambassadene i Oslo, bilaterale avtaler om handel- og næringssamarbeid langs Den Nordlige Sjørute, en knutepunktstasjon i utenrikstjenesten for Øst-Asia, samt et årlig arktisk næringsforum for norske og østasiatiske aktører bør vurderes i strategien. Norge må forberede seg på Asias inntog i nordområdene og Arktis. Undersøkelser viser at en stor andel av verdens gjenværende råvarer, både olje, gass og mineraler befinner seg i Arktis. Ingen av de østasiatiske statene har utviklet en helhetlig arktisk strategi. Men det betyr ikke at østasiatene ikke har en arktisk agenda. Råvarer, maritim shipping og multilateralt samarbeid står på agendaen og de har startet forberedelsene. I 2011 ble Kina for første gang verdensmester i skipsbygging. Sør-Korea følger tett bak. Nå konstrueres den første kinesiskproduserte isbryteren og flere er bestilt fra utlandet. Kina har kjøpt seg inn i havna i Kirkenes, inngått avtale med Island om energisamarbeid og studier av shipping i Arktis. Norge må vurdere strategiske samarbeidspartnere. Foreløpig har Norge kun inngått avtaler om næringssamarbeid i Arktis med Sør-Korea. Det skjedde i Skal Norge være beredt, må vi ha formulert vår politikk, vår strategi og vår visjon i forkant og ikke i etterkant av Kinas inntog. Men foreløpig er Norges strategiske tenkning rundt Asias inntog i Arktis begrenset. Side 7 av 11

9 Forslag 9: Norsk sykehus/pasient-samarbeid med EU-land Forslagsstiller: Lasse Efskind og Helga Strømme Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti ber helseministeren nedsette en hurtigarbeidende gruppe som ser på forutsetninger og muligheter for å etablere et operasjonstilbud til norske borgere bosatt i EU-land, der helseteam fra Norge samarbeider med sykehus i EU-land. Tiltaket må ha en non-profit profil og være billigere enn tilsvarende i Norge og med like høy kvalitet, spesielt sikre mot MRSA/ infeksjoner. Tilbudet må ikke koste ekstra for pasientene. Reglene om etablering av helsesamarbeid mellom Norge og EU er klare via EØS avtalen, og de skal inkorporeres i norske regler senest oktober Da vil det i praksis være fritt valg av behandlingssted for norske, også for elektive (planlagte) operasjoner, men myndighetene kan forbeholde seg en faglig kvaltetsgodkjenning av institusjonen. Sverige har ikke et slikt forbehold. Til dette kopler seg også et mer allment politisk aspekt: for alle kjenner til problemene med arbeidsløsheten i EU og dessuten at mange norske "lever" i Spania og andre EU land, særlig mange eldre og pensjonister. Tidligere erfaring tilsier at når norske eksperter (leger og spesialsykepleiere) reiser som team til EU-land for å operere/ behandle nordmenn på sykehus der, vil det for hver norsk ekspert genereres ytterligere 3-4 arbeidsplasser i vertslandet. Solidaritet i praksis! I dag er det slik at flertallet av nordmenn som opereres på sykehus i EU-land kommer tilbake til Norge, betalt av trygden. Vi vil ikke at denne muligheten skal oppheves for de som har lovlig rett, men at det kan legges til rette for å etableres gode alternativer i det landet de oppholder seg, da som en non-profit stiftelse eller organisering. Faren er, sett fra at sosialdemokratisk perspektiv, at behandlingen av norske i EU-land kan bli så lukrativ at private vil dominere og høste urimelig profitt. Allerede i dag er det mange som prøver seg på avtale med forsikringsselskaper for å lage halv-seriøse opplegg der fortjeneste står i sentrum. Vi bør komme dem i forkjøpet. Man bør derfor etablere et offentlig konkurransedyktig non-profitt system via en stiftelse eller et sykehussamarbeide. Tidligere forsøk innen ortopedi viser at det er mulig. Forslag 10: Norge bør åpne konsulat i de kurdiske områdene. Forslagsstiller: Kurdistangruppen Internasjonalt Forum skal jobbe for at det opprettes et konsulat i de kurdiske områdene, underlagt ambassaden i Bagdad. Side 8 av 11

10 Siden 1991 har kurderne i nord Irak vært selvstyrt med eget regjering og parlament. Med Sadams fall i 2003 fikk den kurdiske befolkningen autonomi i følge Irakisk grunnlov. Kurderne har vært delaktige i den irakiske i koalisjonsregjeringen. Den kurdiske delen i Irak har gjennomgått enorm utvikling etter 2003 både økonomisk og kulturelt. Det blitt oppdaget enorme olje ressurser i de kurdiske områdene som har tiltrukket mange utenlandske selskaper som Exxon Mobile, Shell, Norske DNO og mange andre. At utenlandske selskaper har investert i de kurdiske områdene skyldes ikke bare oljen men områdets stabilitet har spilt en viktig rolle. Mange land i Europa har også opprettet konsulat i hovedstaden Erbil blant annet Sverige, Frankrike, USA, Storbritannia, Ungarn, Italia og en rekke andre land, men Norge har så langt holdt seg utenfor til tross for norske selskapers tilstedeværelse. Opprettelsen av norsk konsulat vil ivareta norske interesser i område. Den kurdiske selvstyreregjeringen har ofte oppfordret norske myndigheter til å opprette konsulat. Vi mener det er på tide at Norge åpner konsulat i de kurdiske selvstyreområdene på grunn av dens stabilitet og økonomiske ressurser. Dette vil bidra til : å forsterke norske tilstedeværelse i de kurdiske områdene. Forenkle forbindelsen for norsk-kurdiske statsborgere. Gjøre det lettere for returnering av asylsøkere og samarbeid om andre juridiske saker Forslag 11: Folkemordet i byen Halabja Forslagsstiller: Kurdistangruppen Arbeiderpartiet bør jobbe aktivt for at folkemordet i Halabja blir anerkjent av FN som folkemord. Halabja ble verdenskjent i mars 1988 da irakiske styrker angrep byen med stridsgass etter at den var erobret av geriljastyrker (peshmerga) fra PUK (Kurdistans Patriotiske Union). Rundt 5000 mennesker antas å ha omkommet i angrepet og mange sliter fortsatt med store fysiske og psykiske ettervirkninger fra angrepet. 23. desember 2005 ble forretningsmannen Frans van Anraat dømt til 15 års fengsel av en nederlandsk rett, for å ha solgt kjemikalier til framstilling av kjemiske våpen til Saddam Husseins regime. Retten slo fast at gassangrepet inngikk i en systematisk folkemords politikk overfor kurderne. Det var første gang gassangrepet på Halabja er blitt rettslig kategorisert som folkemord. I mars 2010 anerkjente den irakiske høyeste domstol angrepet på Halabja som folkemord. I de senere år andre saken blitt behandlet i parlamenter i andre land, deriblant Sverige, og angrepet på Halabja er anerkjent som folkemord. Side 9 av 11

11 Forslag 12: Kvinner Kan - kurs i de kurdiske områdene i Nord-Irak og sørøst Tyrkia Forslagsstiller: Kurdistangruppen Arbeiderpartiet bør jobbe aktiv med kvinneorganisasjoner og sosialdemokratiske partier i de kurdiske områdene for å få til Kvinner Kan kurs i de kurdiske områdene i Tyrkia og i de kurdiske selvstyreområdene i nord Irak. Arbeiderpartiet arrangerer Kvinner Kan -kurs både her hjemme og en rekke andre land. Ut fra tilbakemeldinger så er kvaliteten på disse kursene på et høyt nivå, deltakerne har vært super fornøyde og ønsket flere slike kurser. Kurdiske kvinner blir undertrykt både hjemme og ute, de møter de samme utfordringene som andre kvinner i andre land. Vi i Kurdistan gruppen innser viktigheten av disse kursene for kvinnene i de kurdiske områdene. Foreløpig er dessverre nesten umulig å ha slike kurs i den iranske(10%) eller syriske(9%) Kurdistan på grunn av manglende sikkerhet. Slike kurs kan holdes både i den selvstyrte delen i Nord-Irak(30%) og i de kurdiske områdene i Tyrkia(20%). Forslag 13: Rettigheter for utvikling Forslagsstiller: Kim Garielli Arbeiderpartiet vil ta initiativ til programmet Rettigheter for utvikling etter modell av Olje/skatt for utvikling. Programmet skal bidra til å bygge opp institusjoner for å verne individets rettigheter i land, som ønsker et samarbeid på området. Formålet med programmet som kan hete «Rettigheter for utvikling» er å bidra til bedre beskyttelse av individets rettigheter og bedre rettsvern i land som ønsker et samarbeid på dette området. Målet må være å kunne gi faglig bistand til arbeid med å få på plass uavhengig menneskerettighetsinstitusjon, lovverk, rettsvesen, ombud og ulike typer vern som beskytter mot brudd på individets rettigheter. Norge er blant landene i verden der individets rettigheter blir best ivaretatt. Vi har blant annet ulike ombud, lovverk, rettsvesen og barnevern som sørger for å ivareta den enkeltes rettigheter og ta fatt i brudd på menneskerettighetene. Norge har også vært fremst i kampen for å utvikle arbeidet med for eksempel kvinners og barns rettigheter i FN. Det virker opplagt at en slik rettighetskompetanse kan brukes aktivt i vårt bistandssamarbeid. Selv om den norske modellen ikke kan overføres direkte til andre land, er denne kunnskapen verdifull i arbeidet med rettigheter i samarbeidsland. Side 10 av 11

12 Arbeidet med et slikt program vil også føre til en økt åpenhet og debatt rundt vern av rettighetene i landene, hvor et slikt program blir satt i gang. Menneskerettigheter og deltakelse er viktige milepæler i et lands demokratiserings- og utviklingsprosess. Side 11 av 11