Søknad om spillemidler for 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om spillemidler for 2016"

Transkript

1 Søknad om spillemidler for 2016 Høringsversjon datert 20. juli 2015 NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITE

2 Søknad om spillemidler for 2016 Utkast Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er svært tilfreds med den vedtatte endringen av tippenøkkelen og at både Regjering og Storting har pekt på betydningen av et økt ressursgrunnlag for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. Idrettsstyret ser det som viktig at man anerkjenner den løpende virksomheten med over 2,2 millioner personlige medlemskap. Samspillet mellom forbund, kretser og klubber engasjerer hvert år tusener av nye frivillige, rekrutterer brorparten av barn og unge, og gjenskaper et brede og inkluderende aktivitetstilbud. Kvaliteten på dette arbeidet er avgjørende for at norsk idrett skal kunne yte sitt viktig bidrag til samfunnet på alle nivåer. Derfor vil Idrettsstyret innenfor tilskuddspostene synliggjøre hvilken betydning arbeidet som er finansiert over den aktuelle posten har for det samlede idrettstilbudet. Foran 2015 fikk NIF tilført 20 millioner til ekstra satsing på idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse ressursene er nå i ferd med å vitalisere sektoren på alle nivåer. I tillegg til arbeidet for mennesker med ulike former for nedsatt funksjonsevne, vedtok Idrettstinget i 2015 en rekke ambisiøse mål. Flere av disse har praktiske konsekvenser for det brede arbeidet i organisasjonen. NIF vil derfor i søknaden legge vekt på å synliggjøre hvilke viktige områder og mål som i dag mangler finansiering. Gjennom idrettspolitisk dokument og langtidsbudsjettet har NIF valgt å prioritere implementering av et systematisk FoU-arbeid på alle hovedområder, øke kvaliteten og mangfoldet i aktivitetsutviklingen, styrke bredden og det regionale tilbudet innenfor toppidretten, samt styrke grunnfinansiering av fellestjenester med relevans for klubbene og den lokale medlemsadministrasjonen. Regulering i forhold til lønns- og prisveksten har i flere år vært et krevende tema. Dette har særlig rammet rammetilskuddet til særforbundene og idrettskretsene. NIF vil foreslå en ekstra justering av post 2 med 2 millioner, samt anbefale at tilskuddet til idrettens nasjonale og regionale ledd i fremtiden konsekvent reguleres med hensyn til lønns- og prisveksten før man foretar særskilte satsinger. Opptrappingen av tippenøkkelen har imidlertid ikke gitt sentralleddene den økte kraften som var forventet. På det overordnede plan har Staten og NIF hatt svært sammenfallende mål og prioriteringer, og norsk idrett står bak en tydelig prioritering av lokale aktivitetsmidler og en kraftig satsing på idrettsanlegg. De sentrale og lokale organisasjonsleddene har kommet uheldig ut sammenliknet med andre poster innenfor hovedfordelingen, og vil anmode Staten om å gjenskape en mer balansert utvikling. Det skal bare moderate justeringer til innenfor hovedfordelingen. De overordnede prioriteringene vil fortsatt være godt ivaretatt. NIF søker på dette grunnlag om spillemidler for 2016, slik: Post Søknad Tildelt Søknad Søknad Post 1: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt 140,0 130,0 127,3 123,6 Post 2: Grunnstøtte særforbundene 241,0 232,0 227,9 221,3 Post 3: Barn, ungdom og bredde 154,0 146,0 151,1 142,6 Post 4: Toppidrett 140,0 128,0 127,0 119,8 Summert spillemidler til NIF 675,0 636,0 653,3 607,3 Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 1

3 1. Søknadens utforming Utkast Søknaden bygger på den tradisjonelle poststrukturen gitt av departementet. Fordelingen av midlene vil følge de vedtatte fordelingsmekanismene, og rammene for hver post fremgår av postinndelingen. Søknaden er bygget opp slik: Statens overordnede mål med tilskuddet til NIF Utviklingen i økonomiske rammevilkår Organisasjonens kjernevirksomhet Sentrale utfordringer og mål for 2016 Prioritert innsats på tvers av sektorene Formål med bruken av spillemidler innenfor postene Estimert søknadsbudsjett for Statens overordnede mål med tilskuddet til NIF Norsk idretts hovedutfordringer har direkte sammenheng med statens overordnede mål med tilskuddet til NIF. Disse kan bare løses gjennom felles innsats i norsk idrett. Søknaden tar derfor utgangspunkt i disse felles utfordringene. Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å: Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten. Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap. Målene ligger til grunn for grunnstøtten til NIFs sentralledd, idrettskretsene og særforbundene (post 1 og 2). For tilskuddene til barn, ungdom og breddeaktivitet (post 3) og til toppidrett (post 4) er det utarbeidet egne mål i tillegg til de ovennevnte. Målet for basisfinansieringen av toppidretten er å: Sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing Sikre en bredde innenfor toppidretten 3. Utviklingen i økonomiske rammevilkår 3.1 Utviklingen i de samlede rammene til idrett Etter en full implementering av den endrede tippenøkkelen at endringen i 2015, fikk idretten overført millioner kroner fra Norsk Tipping. Idrettsstyret ønsker å signalisere at norsk idrett er svært opptatt av forutsigbarhet finansieringen. Det store spørsmålet blir hvordan Staten kan sikre verdien av den reviderte tippenøkkelen Figur 1: Utvikling i hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 2

4 gjennom et tydelig og aktivt for svar av enerettsmodellen. 3.2 Utviklingen innenfor hovedfordelingen De årlige prioriteringene av de ulike postene innenfor fordelingen har gitt en svært ulik summert utvikling på idrettsområdet siden 2010, og spillemidler via NIF har vært den åpenbare taperen. Samtidig viser fordelingen med tydelighet at man har prioritert en tydelig vekst på idrettsanlegg og tilskudd til lokale lag og foreninger. Dette er det stor enighet om. Utfordringen er å få til en balansert utvikling, hvor en klarer å opprettholde profesjonalitet og kraft på alle nivåer i organisasjonen. 3.3 NIFs anbefalinger i forhold til hovedfordelingen NIF ønsker å stå bak en modell som opprettholder en tydelig prioritering av idrettsanlegg. Videre bør de lokale aktivitetsmidlene styrkes samtidig som bruken av disse kvalitetsikres. NIF vil imidlertid foreslå at det gjøres nødvendige justeringer i utviklingen mellom postene, slik at hele organisasjonen settes i bedre stand til å levere på Regjeringens og Stortingets mål. Stagnasjon i rammene vil virke begrensende på aktivitetsutviklingen og i særlig grad ramme mangfoldet og de mindre idrettene. Idrettsstyret har forventninger til at det satses på en folkebevegelse i fortsatt utvikling, og at idrettsbevegelsen gis nødvendig kraft til å fornye seg i de utfordringene som følger med en ny tidsalder. 3.4 NIFs egne prioriteringer innenfor postene Innenfor hovedfordelingens post 5, fordeles spillemidlene via NIF på fire poster. Disse postene har hatt svært ulik utvikling gjennom årene, men Idrettsstyret begrenser seg til å se på årene siden I denne perioden har oppgavefordelingen ikke forskjøvet seg vesentlig. Når NIF i denne søknaden vektlegger implementering av et systematisk FoU-arbeid på alle hovedområder, har vi i søknaden plassert dette samlet på en post. Det samme gjelder innsatsen for å øke kvaliteten og mangfoldet i aktivitetsutviklingen. Styrking av bredden og det regionale tilbudet innenfor toppidretten, er naturlig plassert under post 4. Fellesoppgaver som grunnfinansiering av fellestjenester er plassert under post 1. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 3

5 4. Organisasjonens kjernevirksomhet 4.1 Medlemskap Med nær 2,2 millioner medlemskap, og et spenn i aktiviteter fra lokal barneidrett til internasjonal toppidrett, blir norsk idrett viktig for den enkelte, men også en viktig samfunnsaktør. Medlemsfordelingen ved inngangen til 2015 var: 4.2 Idrettens kjerneoppgaver Norsk barneidrett skal være tilpasset barnas fysiske utvikling og modningsnivå og foregå innenfor trygge miljøer. Konkurranseaspektet er nedtonet, og betydningen av menneskeverd og likeverd er styrende. Ved å inkludere nesten alle i barneidretten, og gi alle et mangfold av opplevelser, kunnskap og idrettslige ferdigheter, skapes grunnlaget for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse. Et løft innenfor ungdomsidretten skal gi ungdom større mulighet til å ta eierskap og utvikle egen aktivitet, herunder engasjere seg i styre- og lederoppgavene i idrettslagene. Det skal gi demokratisk trening og mulighet til å utvikle seg både som utøvere, ledere, trenere og dommere. Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier. Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet, både i idrettslagene og på arbeidsplassene. Det er sentralt å gi den voksne befolkningen anledning til å konkurrere og mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. Idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne er en særlig viktig målgruppe for idretten. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og særforbundene skal inkludere tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne i sitt ordinære idrettstilbud. Norsk idrett er en demokratisk folkebevegelse og er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon. Det individuelle medlemskapet i idrettslagene er forutsetningen for deltakelse. Målet om å være en levende frivillig medlemsorganisasjon medfører krav til kontinuerlig rekruttering og fornyelse. 4.3 Organisasjonsleddenes selvstendige ansvar Innenfor hvert område i søknaden pekes det på hvilke organisasjonsledd som har et særlig ansvar for å bidra til måloppnåelsen, samt hvor man i hovedsak finansierer innsatsen. Det er i denne sammenheng lagt særlig vekt på å peke på hvilke poster i søknaden om spillemidler som er relevante, men det er viktig å understreke at mange områder er delfinansiert av andre pengestrømmer enn de statlige tildelingene, ofte vesentlig større enn de statlige. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 4

6 Ansvarsplasseringen er sammensatt, og Idrettsstyret vil understreke betydningen av at hvert organisasjonsledd, på selvstendig grunnlag, gjør sine egne prioriteringer og velger egnede virkemidler. Mangfoldet i norsk idrett er stort. Organisasjonsleddene har svært ulike forutsetninger, og vil derfor måtte prioritere forskjellig og vektlegge ulike innsatsområder. Det er viktig å respektere at disse prioriteringene og valgene bygger på hvert organisasjonsledds forståelse av sin egen situasjon og muligheter. For denne søknaden er det den samlede virkningen av organisasjonsleddenes bidrag som står i fokus. 5. Idrettstingets prioriterte satsingsområder Av tilskuddsbrevet for 2015 fremgår det at det for staten er et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet blir formulert på et overordnet nivå, og det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner. Idrettstinget vedtok en programerklæring for fireårsperioden. Erklæringen er overordnet. Foran 2016 er det særlig punktene 1, 3, 4, 5 og 6 som vil være gjenstand for spesiell satsing, og som vil slå konkret ut i søknaden. Under punkt 6 blir ungdom prioritert i 2016, mens et kvinneløft på nytt settes på dagsorden fra Punktene 2, 7, 8 og 9 vil være gjenstand for generell oppmerksomhet gjennom hele tingperioden. 6. Overordnede resultatmål I NIFs rapport på bruken av spillemidler i 2014 fremgår det at brutto medlemstall fortsatt øker, samtidig som ungdomsgruppen og unge voksne har en svak nedgang, særlig om en ser dette i sammenheng med befolkningsutviklingen i de samme aldersklassene. Dette var også utgangspunktet for Idrettstingets debatter og mål for kommende tingperiode. Tinget var tilsvarende tydelig i sitt ønske om en reell satsing på en bredere toppidrett. For tingperioden har norsk idrett satt seg følgende resultatmål på et overordnet nivå. Organisasjonsleddene bidrar på ulike områder. Den samlede innsatsen blir avgjørende for måloppnåelsen. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 5

7 Resultatmål 2019: Flere av disse målene representerer store utfordringer, både i forhold til dokumentasjon og det nivået som er satt. Det vil kreve betydelig innsats på mange områder før en kan forvente full måloppnåelse. 7. Søknadens disposisjon 7.1 Samarbeid og rasjonell ressursbruk Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités søknad om spillemidler gjennom NIF begrenser seg til post 5 i hovedfordelingen, med underpostene 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (i fortsettelsen kalt post 1) 5.2 Grunnstøtte særforbund (i fortsettelsen kalt post 2) 5.3 Barn, ungdom og bredde (i fortsettelsen kalt post 3) 5.4 Toppidrett (i fortsettelsen kalt post 4) Det er derfor flere innsatsområder som ikke omtales spesifikt i søknaden. Dette er ikke uttrykk for at disse områdene ikke er prioritert hos Idrettsstyret, men skyldes at disse formålene behandles som egne poster i hovedfordelingen; nemlig idrettsanlegg (post), nasjonalanlegg/spesielle anlegg (post 2), og tilskudd til lokale foreninger og lag (post 6). Folkehelsearbeid primært er finansiert over andre poster i statsbudsjettet. Idrettspolitisk dokument er tydelig på at idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. Innenfor folkehelseområdet er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen det aktivitetstilbudet som gis daglig gjennom idrettslagene. Norsk idrett har kompetanse som tilrettelegger av fysisk aktivitet for helse og trivsel, og vil være lokal partner med mange organisasjoner, blant annet Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 6

8 skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Norsk idrett vil arbeide for offentlig finansiering av idrettens folkehelsetiltak nasjonalt, regionalt og lokalt. 7.2 Tverridrettslig samarbeid og rasjonell ressursbruk Av tilskuddsbrevet for 2015 fremgår det at NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet. Man viser til at norsk idrett selv sier at man ønsker å samarbeide om å få mer ut av tilgjengelige ressurser, tilrettelegge for kostnadsbesparende fellesfunksjoner og evaluere idrettsorganisasjonen med tanke på effektivisering og mer rasjonell bruk av ressurser. 7.3 Betydningen av kontinuitet Idrettsstyret vil understreke betydningen av å opprettholde kontinuitet i det langsiktige organisasjonsarbeidet og brede kjernevirksomheten. Søknaden presenterer derfor i kapitlene fra 8 til 11 det brede spekteret av oppgaver som løses kontinuerlig innenfor de fire områdene det søkes om spillemidler til. 7.4 Spesielt prioriterte innsatsområder Nedenfor presenteres kort noen prioriterte innsatsområder som Idrettstinget ønsket særlig kraft bak inn i 2016 og gjennom tingperioden. De representerer fornying og kraftsamling i tingperioden. Muligheten for nå disse målene forutsetter et betydelig engasjement og samordning av kompetanse og ressurser fra flere organisasjonsledd i tråd med deres ulike ansvar og roller. Disse innsatsområdene omtales mer utfyllende i Kapittel 12. Nedenfor gjengis de kort, siden de er viktige som bakgrunn for kapittel 8 til 11. a) En lærende organisasjon FoU-arbeid i tråd med Idrettens forskningsplan, herunder også evalueringer og implementerer ny kunnskap. Det søkes en ekstra bevilgning på 2 millioner over post 3 til FoU. b) Løft for idrett for funksjonshemmede Følge opp den styrkede satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne på 20 millioner fordelt på postene 1, 2 og 4. Arbeidet er igangsatt i.h.t plan, men vil kreve flere års kontinuerlig innsats for å nå de målene som er satt om lik mulighet for alle til å delta i idretten. c) Ungdomsløftet Systematisk styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i idrett ved å gjøre det mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter, samt tilrettelegge for at ungdom får tilbud om utdanning og kan ta eierskap over egen aktivitet. Inngår som mål for arbeidet og den ordinære finansieringen innenfor alle relevante tilskuddsposter. d) Kostnadskontroll i barneidretten Utrede og koordinere kostnadsbegrensende tiltak på tvers i idretten, både avgifter, utstyr, reisekostnader og samarbeid med det offentlige. Inngår i den ordinære finansieringen innenfor de relevante tilskuddspostene. e) Trenerløypa Ferdigstille tilbud om grunnleggende trenerutdanning innenfor alle særforbund, felles basiskunnskap og felles topptrenerutdanning. Inngår i den ordinære finansieringen innenfor de relevante tilskuddspostene. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 7

9 f) Kvalitetsklubb Omfatter idrettslag og særidrettsgrupper i samspill med sin overordnede ledd. Interaktiv veiviser og rapporteringsverktøy som gjør det mulig å få oversikt over status i organisasjonen, og kunne målrette innsatsen overfor klubbene. Prosjektdeltakerne må dekke sine kostnader gjennom den ordinære finansieringen over relevante tilskuddsposter. Det søkes imidlertid om en ekstrabevilgning på 2 millioner over post 3 for å dekke utviklingsressurser og prosjektledelse. g) Livslang idrettsglede Sette oppfølging av medlemmene gjennom alle deres livsfaser på dagsorden. Gi den voksne befolkningen stor valgfrihet og anledning til å konkurrere eller mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. Åpne for at særforbundene kan benytte post 3-midler til rådgiving og konseptutvikling for voksne. h) Moderne organisasjon - Utrede endrede tilknytningsformer og eventuelt ta initiativ til å prøve ut disse. Nye medlemmer har lov å forvente ukompliserte tilknytningsformer uten at idrettsorganisasjonen går på akkord med sine grunnverdier. Et innledende arbeidet skal i første omgang lede fram til debatt på Ledermøte i Må dekkes av den ordinære finansieringen over relevante tilskuddsposter. i) Enklere klubbhverdag Forenkle den administrative hverdagen. Standardisere støttesystemer som er direkte knyttet til idrettens nasjonale databaser. Integrerte regnskapssystemer og elektroniske betalingsløsninger. Lett tilgjengelig brukerstøtte. Samordning av alle frister og rapporteringer. Fjerne parallell rapportering av informasjon til staten og overordnede ledd. Enkle søknadsordninger for offentlige tilskudd. Moderne kommunikasjonsmidler for å effektivisere dialogen med medlemmene. Det søkes derfor om ett ekstra løft i den faste grunnfinansieringen over post 1 av felles IT-tjenester med 6 millioner. j) Større bredde i toppidretten Økt regional tilstedeværelse med spisskompetanse innenfor områder som testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Bidra til å sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder støtte særforbundenes kraftsentra og utviklingsmiljøer. Parallelt er det behov for at OLT kan støtte flere særidretters toppidrett faglig, med prosjektmidler, og med stipender til flere utøvere i lite kommersielle idretter. Det søkes derfor om totalt 8 millioner ekstra til dette formålet, fordelt likt mellom hensynet til økt regional tilstedeværelse og økte midler til å støtte flere særidretters toppidrett. 7.5 Estimert budsjett Kapittel 13 er et estimert budsjett for 2016, basert på Idrettsstyrets anbefalinger i forhold til disponering av spillemidlene, både hovedfordelingen og fordelingen innenfor postene til NIF. 8. Forslag til rapportering 8.1 Resultatrapportering Med bakgrunn i samtalene rundt forrige tingperiodes relativt detaljerte oppdeling i mål og resultatindikatorer, vil NIF foreslå at rapporteringen legges på et noe mer overordnet nivå, og at behovet mer detaljert rapportering utløses av spesielle prioriteringer i den aktuelle perioden og/eller store avvik i forhold til det som for øvrig var forventet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 8

10 8.2 Resultatrapportering NIF ser det som naturlig å rapportere på et helhetlig og overordnet nivå hvor det tas utgangspunkt i Idrettstingets resultatmål for tingperioden (Kapittel 6), samt statens overordnede mål for tildelingen av spillemidler gjennom NIF. 8.3 Prosjektrapportering Utkast Deretter fremstår som riktig å rapportere særskilt på programerklæringen (Kapittel 5), samt spesielt prioriterte innsatsområder (Kapittel 13 og pkt. 7.4). Under dette kommer også rapportering på spesielt prioriterte områder som er angitt fra departementet i tildelingsbrevet for Ressursbruk Avslutningsvis vil det være naturlig å rapportere på disponeringen av tildelte spillemidler i 2016 på de ulike postene. Under dette vil det være naturlig å rapportere på omfanget av den sentrale virksomheten på alle hovedområder innenfor postene. 9. Post 1 NIF sentralt og idrettskretsene 9.1 Søknad om tilskudd over post 1 Staten begrunner i hovedsak tilskuddet over post 1 med betydningen for aktiviteten i idrettslagene. Tilskuddet skal bidra til å utvikle lagenes aktivitetstilbud, primært for barn og ungdom. Det er viktig at NIF ivaretar sine medlemmer og medlemsorganisasjoner. Tilskuddet på post 1 skal benyttes til prioriterte arbeidsoppgaver og drift av NIF sentralt og regionalt. Det søkes om 140 millioner til post 1 for Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn 8 millioner til styrking av grunnfinansieringen av felles IT-tjenester. Tilskuddet til idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsettes videreført på samme nivå. 9.2 Idrettspolitisk ledelse I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon. Norsk idrett er en demokratisk folkebevegelse og er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon. Som paraplyorganisasjon ivaretar NIF en rekke fellesfunksjoner, opptrer utad som fellesskapets talerør, og sørger for at idrettens felles verdier er under demokratisk kontroll. Dette ansvaret ivaretas under budsjettpostene for Idrettsstyret, Lovpålagte oppgaver, utvalg m. m, samt arrangementer i Idrettsstyrets regi. Organisasjonen ønsker å kjennetegnes av faglig og organisatorisk samarbeid. Å opprettholde en slik til nærming, også gjennom perioder med meningsbryting og ulike interesser, forutsetter et tydelig sentralledd med kompetanse og gjennomføringskraft. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 9

11 9.3 Sentral stab Generalsekretæren leder sekretariatet, alle administrative funksjoner innen NIF, og iverksetter de vedtak som er truffet av Idrettsstyret. Stabsfunksjoner Til støtte i dette arbeidet har generalsekretæren en stab som ivaretar oppgaver innenfor administrasjon, personal, økonomi, markedsarbeid, arrangementstilrettelegging, informasjon og fellestjenester. Primærfunksjonene I tillegg har generalsekretæren tre store enheter som ivaretar NIFs primæroppgaver innenfor organisasjonsarbeid, idrettsutvikling og toppidrett. Fellestjenester og de tre store enhetene omtales for seg nedenfor og under post 4. Rådgiving NIFs stab er, parallelt med sin primære funksjon, også en viktig felleskompetanse. De leverer mye rådgiving til underliggende ledd innenfor sitt fagområde. Det avlaster særforbundene og idrettskretsene fra å måtte ha egen spisskompetanse på alle områder. 9.4 Internasjonalt organisasjonsarbeid Som en olympisk og paralympisk organisasjon er det forventninger om at NIF bidrar både administrativt og politisk i internasjonale fora. Dette arbeidet har økt de siste årene, og NIF jobber for at norske verdier og holdninger, ærlighet og fair play blir tatt opp i de internasjonale fora. Felles internasjonalt program Idrettstinget vedtok at norsk idretts representanter skal arbeide for en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. Det skal utarbeides et internasjonalt program med konkrete målsettinger som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens internasjonale engasjement i tingperioden. Programmet skal også vise hvordan NIF skal og kan understøtte særforbundenes internasjonale virksomhet. Kontakt med internasjonale organisasjoner Idrettstinget vedtok at NIF og særforbundene bør styrke sin innflytelse i internasjonale fora. NIF har kontinuerlig representasjon inn mot FN og EU, samt følger aktivt opp egne medlemstilknytninger til IOC, IPC, EOC, EPC og ENGSO. Det vil være omfattende kontakt med IOC som følge at arbeidet med det kommende Ungdoms-OL på Lillehammer. I tillegg kommer planmessige forberedelser til norsk deltakelse i internasjonale leker innenfor IOC og IPC. Dette er nå utvidet til også å omfatte Special Olympics. Fellesnordisk samarbeid Det fellesnordiske samarbeidet omfatter deltakelse i et årlig Nordisk møte og et felles møte i Nordisk Handicapidrettsforbund. Nå er samarbeidet utvidet med fellesnordisk internasjonal skolering. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 10

12 Barentssamarbeid Utkast Idrettstinget vedtok at Folk-til-folk-samarbeidet i Barentsområdet skal styrkes og videreutvikles. Barentssamarbeidet er et tydelig bevis på at idretten klarer å samarbeide på tross av politiske spenninger i verdenssamfunnet. 9.5 Organisasjon og samfunnskontakt Ledelse Den primære virksomheten foregår i idrettslagene, og det er idrettslagene som må være i sentrum for prioriteringene også i de overordnede leddene. I staben er derfor flere viktige oppgaver samlet under en paraply, nemlig oppfølging av den frivillige organisasjonen, koordineringen med idrettskretsene, klubb- og forbundsutviklingen, lovarbeid og formell organisasjonsoppfølging, samt idrettspolitisk arbeid og samfunnskontakt. Organisasjonsutvikling Som en direkte følge av Idrettstingets prioriteringer, vil organisasjonsutviklingen blir styrket, både rettet mot klubbene, idrettsrådene, idrettskretsene og særforbundene. Samarbeidet mellom NIF, idrettskretsene og særforbundene om klubbutviklingen er allerede nært, og NIF ønsker å videreutvikle dette som en av Organisasjonsavdelingens prioriterte områder. NIF har ansvar for utvikle og skolere veiledere til tverridrettslig kompetansetiltak i organisasjonen. Dette arbeidet står i å utvikle kurs på tvers i norsk idrett, og bidra til felles koordinering. Å få mer struktur i hele organisasjonen er et av hovedpunktene i IPD, samt utvikle kvalitetsklubber. Dette arbeidet må derfor styrkes ytterligere de kommende årene, med start fra Lov og organisasjon Det er tett samarbeid mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene også rundt det formelle organisasjonsarbeidet. Det omfatter blant annet opptak, kontroll og oppfølging av idrettslagene. Det gjelder også oppfølging av idrettens regnskapsbestemmelser, rådgiving ved lokale konflikter, samt formell oppfølging av brudd på idrettens lovverk. Idrettspolitikk og samfunnskontakt Idretten er en stor aktør i det norske samfunnet og skal være tydelig og verdibasert. Idrettens verdigrunnlag og veivalg skal kommuniseres effektivt både internt og eksternt. Dette omfatter både strategisk og operativt arbeid. Idretten er også avhengig av offentlig aksept og rammevilkår som gjør det mulig å nå sine mål. En viktig oppgave for sentralleddet blir derfor å legge til rette for god dialog med det offentlige på både kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Frivilligheten Frivillig sektor har en rekke felles interesser og muligheter for samarbeid, herunder samarbeid gjennom Frivillighet Norge. Idretten må også forholde seg til en rekke statlige organer for å ivareta medlemmenes interesser og kunne drive effektivt, blant annet i forhold Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 11

13 til informasjonssikkerhet, personvern, moms- og skattelovgivning, spill- og lotterispørsmål, miljø- og naturvern, etisk handel, menneske- og arbeidstakerrettigheter, kampfiksing og antidopingarbeid. Budsjett Alle disse formålene dekkes under budsjettposten for organisasjonsutvikling, med underposter for organisasjon, juridisk seksjon, og idrettspolitikk og samfunnskontakt. 9.6 Idrettsutvikling Norsk idrett skal tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer. Samtidig skal norsk idrett ta vare på alle sine medlemmer og legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet. Dette har fått overskriften «livslang idrettsglede», og inkluderer oppgaven med å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. I et moderne samfunn er det naturlig å kreve at utviklingen skal være kunnskaps- og verdibasert. Ledelse Under paraplyen «Idrettsutvikling» har generalsekretæren samlet er en rekke sentrale idrettsfaglige og strategiske oppgaver, nemlig kompetansearbeidet, barne- og ungdomsarbeidet, voksenidretten, verdiarbeidet, idrett for funksjonshemmede, idrett for utviklingshemmede (Special Olympics), idrett i skolen, idrett og folkehelse. Idrettens internasjonale utviklingssamarbeid er også samlokalisert med disse fagenhetene. Verdiarbeid Idretten gjenspeiler samfunnet, og må derfor på flere områder være tydelige i sine verdivalg. Dette gjelder for tiden både et aktivt arbeid mot homohets, mot seksuell trakassering, og for inkludering av minoriteter. I vanskelige situasjonen søker både forbund og kretser til NIF for å få råd og bistand. Idrettstinget har både bedt om et løft innenfor verdiarbeidet, og bedt om at det iverksettes tiltak for å redusere økonomiske hindringer for at barn og ungdom skal ha råd til å delta. Dette krever god koordinering og samarbeid i organisasjonen. Idrettsfaglig samarbeid Idrettens idrettsfaglige samarbeid er koordinert gjennom faggrupper i NIF. Særforbundene, idrettskretsene og NIF samarbeider nært, og sentralt i dette arbeidet står felles rammeverk og kurstilbud innenfor leder- og trenerutviklingen, samt felles veilederskolering og utveksling av veilederressurser. Dette samarbeidet sikrer mangfoldet i idretten, og gir også de små særidrettene mulighet for et utdanningstilbud og bistand til klubbene. En viktig side ved kompetansearbeidet er å forvalte Idrettens studieforbunds ansvar, dvs. å godkjenne kurstilbud, rapportere VO-berettigede kursavholdelser på vegne av norsk idrett, samt beregne og fordele VO-midler til kursarrangørene. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 12

14 Barne- og ungdomsidrett Utkast Barne- og ungdomsseksjonens ansvar er å bistå og følge opp særforbundene gjennom fordeling og kvalitetssikring av midler, rådgivning og initiativ til samarbeid på tvers. I tillegg har NIF ansvar for å følge opp fellesidrettslige tilbud som idrettsskoler og allidrettstilbud. Særforbundene har ansvar for sin egen aktivitetsutvikling, og midler til å understøtte dette fordeles over post 3. Men med nesten alle barn innom norsk idrett, må det hver dag jobbes for å opprettholde kvaliteten og forbedre kvaliteten i idrettstilbudet til barn og unge. Seksjonen har en viktig oppgave i å følge opp praktiseringen av idrettens regelverk knyttet til barne- og ungdomsidretten og bistå med gode løsninger i barne- og ungdomsarbeidet. Norsk idrett har fortsatt en utfordring i at mange ungdommer velger bort den organiserte idrettsaktiviteten. Idrettstinget ønsker derfor å satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer. Videreføring av det sentrale utdanningstilbudet til Yngre ledere er sentralt i arbeidet med å sikre ungdom større innflytelse i organisasjonen. Voksenidrett Idrettstinget ga et tydelig signal om å aktivisere flere voksne. Når staten også ber idretten gjøre en innsats overfor inaktive voksne, så betyr det i praksis at også disse må inkluderes og aktiviseres i idrettslagene. Programerklæringen om at norsk idrett skal bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne betyr ikke at aktivitetene i seg selv skal være subsidiert, men det må utvikles konsepter som flere kjenner seg igjen i og velger å benytte, og fagavdelingene må vise frem de gode eksemplene som allerede finnes i organisasjonen. Det blir et nytt utviklingsområde som må finansieres både for NIF og særforbundene i Idrett for funksjonshemmede Området idrett for funksjonshemmede fikk et etterlengtet løft i 2015, og det regionale nettverket ble styrket for å nå ut til flere med informasjon og motivering til å benytte et tilrettelagt lokalt aktivitetstilbud. NIF har prioritert å styrke den regionale kompetansen som understøtter det lokale idrettstilbudet i idrettslagene. Det er nå rekruttert flere ansatte i NIF, også for å bistå særforbundene i deres arbeid med å skape kvalitet i aktivitetstilbudet. I tillegg overtok NIF ansvaret for et helhetlig idrettstilbud til utviklingshemmede, og NIF ble nasjonal komité for Special Olympics i Norge. NIF er i startfasen med å videreutvikle det brede tilbudet til utviklingshemmede innenfor norsk idrett. Dette vil kreve god koordinering og faglig samarbeid i organisasjonen. Idrettens samfunnsbidrag Norsk idrett har som en viktig oppgave å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Tillegg til det aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene, som er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen, er NIF særlig opptatt av tilretteleggingen for en aktiv skolehverdag. Videre ønsker NIF å være en lokal partner med mange organisasjoner, blant annet skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 13

15 9.7 Idrettskretser Rammetilskudd til idrettskretsene Utkast Rammetilskuddet til idrettskretsene på post 1 har som formål å opprettholde og utvikle idrettskretsene, slik at de er i stand til å løse sine lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten, og bedre idrettslagenes rammevilkår. Ved fordeling av spillemidler mellom idrettskretsene får alle et likt administrasjonstilskudd, et organisasjonstilskudd med utgangspunkt i medlemsgrunnlag og oppfølgingsansvar, og et reisetilskudd med utgangspunkt i geografiske hensyn og kostnadene ved oppfølging av underliggende ledd. Tilskudd til klubbutvikling Norsk idrett har vedtatt et idrettspolitisk dokument som sier at man skal stimulere til mangfold og ivaretakelse av alle i norsk idrett. Nye idretter skal slippes til og gis samme mulighet for vekst og utvikling som de tradisjonelle. Dette betyr økte krav til aktiv styre- og klubbutvikling, aktivitetslederutvikling, trenerutvikling og lederutvikling. Budsjettposten for tilskudd til klubbutvikling utgjør en viktig refusjonsordning for kostnader til faktisk gjennomførte utviklingstiltak i klubbene. Regions- og kompetanseutvikling Norsk idretts videre utvikling stiller store krav til kompetanse både nasjonalt, regionalt og lokalt. Gjennom samarbeid med vitenskapelige høgskole- og universitetsmiljøer utvikles ny kunnskap, idrettsfaglige miljøer og studier med stor betydning for norsk idretts fremtid. Innenfor denne rammen er det også rom for fremtidsrettede samarbeidsprosjekter som involverer ett eller flere særforbund. I tråd med Idrettens forskningsplan og rapportene om den norske toppidrettsmodellen, er det viktig at norsk idrett kan etablere og videreutvikle samarbeid med fylker, kommuner og høgskolene selv, og bidra i kryssfinansieringen av regionale kompetansesentra. Disse kan bidra med forskning og utviklingsarbeid, og bli sentra for faglig støtte til idrettens kjernevirksomhet. 9.8 Finansiering IT, Idrettens Hus, Bardufosstun og Bistandssamarbeid Grunnfinansiering IT Tildelingen av spillemidler til IT-området forutsetter at idretten utvikler kostnadseffektive løsninger som ivaretar brukernes behov. NIF har derfor organisert samarbeidsorganer og fellesfunksjoner som sørger for at idrettens ressursene utnyttes optimalt i relasjon til formålet. Samtidig vedtok Idrettstinget å evaluere disse funksjonene slik at de tilpasses organisasjonsleddenes uttrykte behov og bidrar til effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. Idrettstinget vedtok at kostnadsbesparende fellesfunksjoner skal etableres og videreutvikles på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. Siden 2009 har det vært overordnet enighet om at grunnfinansieringen av IT-området via spillemidler skal finansiere felles «idrettssystemer», dvs. systemene for administrasjon av medlemskap, organisasjon, funksjoner, kursvirksomhet osv., samt klubbløsningene som er knyttet opp til de nasjonale idrettsdatabasene. Idrettstinget vedtok at arbeidet med å sluttføre og sette i drift elektronisk medlemsregister skal forseres og gis høyeste prioritet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 14

16 Grunnfinansieringen omfatter ikke den generelle kontorstøtteplattformen, arkivløsningene, kommunikasjonsløsningene, eller de særidrettsspesifikke løsningene. Det brukerfinansieres på toppen av avtalte basiskostnader, som belastes relevante poster for brukerne. Full implementering av alle medlemsregistrene i den nasjonale databasen vil gjør det mulig å følge enkeltmedlemmenes historikk, herunder deres aktivitetsvalg, tidspunkt for spesialisering, alder ved bortvalg av organisert idrett, samt se kjønnsforskjeller og eventuelle regionale forskjeller i aktivitetsmønstrene. Dette er essensielt for fremtidig rapportering på norsk idretts overordnede resultatmål, samt sette organisasjonen i stand til å bygge systematisk kunnskap for å bli treffsikre i fremtidens aktivitetstilbud. Akkumulerte utviklings- og avskrivingskostnader representerer en utfordring for evnen til å realisere disse målene de nærmeste årene. Implementeringen av klubbløsningene skjer i godt tempo, og i løpet av 2015 vil over klubber administrere nesten 1 million medlemskap i de nasjonale databasene. Det betyr at strategien med å ha fokus på vilkårene for det frivillige arbeidet lokalt er i ferd med å lykkes. Service, stabilitet og god brukerstøtte er vitalt for disse klubbrukerne, og allerede nå i 2015 utgjør de lokale henvendelsene mer enn 70 % av alle forespørsler om bistand fra NIFs IT-support. I tråd med NIFs langtidsbudsjett søker derfor NIF om økt grunnfinansiering til IT-området. Grunnfinansiering idrettens hus I et lite land betyr effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser mye. For å forsterke samarbeidet har Idrettsstyret videreført arbeidet med å videreutvikle Ullevål Stadion som nasjonalt administrasjonssentrum og tilrettelegge for kostnadsbesparende fellesfunksjoner på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. Det har vært et økende behov for kontorarealer for å opprettholde Idrettens Hus som et samlende administrasjonssentrum. Utbyggingen av Ullevaal Stadion gjør at Idrettens Hus nå disponerer ca kvm selveide og kvm leide lokaler, dvs. ca kvm totalt. Grunnfinansieringen bidrar til å gjøre tilbudet attraktivt og har bidratt vesentlig til dagens gode samhandling, både faglig, administrativt og politisk. Tilskudd ISF kursadministrasjon Idrettens Studieforbund (ISF) er et landsomfattende studieforbund med 19 regionale ledd. ISF drives etter egne vedtekter som er regulert av lov om voksenopplæring. Medlemmene er de samme som i Norges idrettsforbund (særforbundene og idrettslagene). Både sentralt og regionalt er styrene personidentiske med h.h.v. Idrettsstyret og Idrettskretsstyrene. Av hensyn til rasjonell saksbehandling og ressursbruk har Sentralstyret i ISF de siste årene samordnet sin virksomhet med NIF, herunder integrert alle administrative funksjoner i NIFs administrasjon under Idrettsutvikling og IT-support. ISF mottar årlig 8-9 millioner i voksenopplæringsmidler fra VOX. Beløpet er basert på rapportert studievirksomhet foregående år. Sammen med tilskuddene til kompetanseutvikling over post 3, gjør VO-midlene det mulig å holde kurskostnadene nede lokalt, samt drive en liten og effektiv sentral administrasjon. Hovedoppgavene er å godkjenne kurstilbud, gi brukerstøtte til kursarrangørene, rapportere VO-berettigede kursavholdelser på vegne av norsk idrett, samt beregne og fordele VO-midler til kursarrangørene. ISF-tinget har vedtatt at denne Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 15

17 virksomheten skal gå i balanse. Idrettsstyret bevilger årlig et begrenset beløp for å dekke potensiell differanse. Tilskudd Bardufosstun Utkast Bardufosstun Driftsselskap A/S eies 100 % av NIF etter utkjøp av Troms idrettskrets. Det samme gjør eiendommen som består av treningsfasiliteter, overnattingsrom i hovedbygg, hytter og anneks. Dette er et viktig senter for nord-norsk idrett. Driften går nå i balanse. Budsjettposten er øremerket tilskudd til vedlikehold og oppgradering av senteret. Egenandel utviklingssamarbeid Idrettens internasjonale utviklingssamarbeid er samlokalisert med fagenhetene i avdelingen for Idrettsutvikling. Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal videreføre sitt internasjonale utviklingssamarbeid med idrettens egenverdi som bærebjelke, og med sosial utvikling, helse og demokrati som bidrag til samfunnet i de landene man samarbeider med. NIFs partnere i sør når ut til over barn og unge med leik og idrett. NIFs hovedfokus er styrking av organisasjonene som leverer aktivitet lokalt. Ekstrabevilgninger til «arbeid mot kjønnsbasert vold og diskriminering», samt «barns sikkerhet ved idrettsdeltakelse i idretten» har gitt mulighet til ytterligere å styrke rettighetstilnærmingen i utviklingssamarbeidet. Idrettens fredskorps videreføres med norske ungdommer til NIFs Sør-partnere og afrikanske ungdommer til Sør-Nord utveksling. Det er fokus på idrettsutvikling ved nominering av de idrettsfrivillige. NIF mottar fortsatt støtte fra Utenriksdepartementet for å jobbe med «Idrett og Kjønn» knyttet til FNs kontor for idrett og utvikling i Genève. Virksomheten er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og NORAD, sammen med en begrenset egenandel over NIFs budsjett (ca. 8 %). Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 16

18 10. Post 2 Særforbundene 10.1 Søknad om tilskudd over post 2 Staten begrunner i hovedsak tilskuddet over post 2 med at det skal bidra til å styrke rammebetingelsene for et godt og variert idrettstilbud til barn og ungdom i idrettslagene. Det er viktig at særforbundene utvikler gode tiltak for å forebygge frafallet i idretten og at aktivitetstiltakene er differensierte for å favne bredest mulig. Det søkes om 241 millioner til post 2 for Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn 2 millioner for å kompensere for forholdsmessig etterslep etter reguleringen i 2014 og Tilskuddet til idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsettes videreført på samme nivå Særforbundenes selvstendige ansvar Særforbundene er selv ansvarlige for å formulere mål og tiltak for bruken av midlene innenfor rammen av de overordnede målene for tilskuddet. Mangfoldet i norsk idrett er stort, og særforbundene har svært ulike forutsetninger. Deres egenart gjør at de naturlig henvender seg til ulike aldersgrupper i befolkningen. De vil derfor måtte prioritere forskjellig, vektlegge ulike innsatsområder, og velge egnede virkemidler i lys av dette. Idrettsstyret opplever det som viktig å respektere at disse prioriteringene og at valgene bygger på hvert organisasjonsledds forståelse av sin egen situasjon og egne mål Spillemidlenes andel av finansieringen For mange særforbund er spillemidlene en helt avgjørende inntektskilde. For andre særforbund utgjør de en mindre andel. Det er gjennomgående at virksomheten på viktige arbeidsområder er delfinansiert av andre pengestrømmer som ofte er vesentlig større enn de statlige tildelingene. Allikevel faller det naturlig å beskrive særforbundenes oppgaver og ressursbruk i en sammenheng. I den norske idrettsmodellen er topp og bredde uløselig knyttet sammen. For denne søknaden er det den samlede virkningen av særforbundenes bidrag som står i fokus. I forvaltningen av spillemidlene over post 2 vil Idrettsstyret vektlegge å opprettholde og utvikle særidrettenes frivillige og medlemsbasert organisasjon, opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten, bevare og sikre særforbundene som åpne og inkluderende organisasjoner, samt forestå nødvendig internasjonal representasjon innenfor sin idrett. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 17

19 10.4 Særforbundenes oppgaver innenfor post-2-området Politisk ledelse Utkast Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at den imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller. Særforbundet ivaretar sin(e) særidrett(er) internasjonalt og i forhold til NIF, opptrer utad som særidrettens offisielle talerør, og sørger for at særidrettens(enes) aktivitet og konkurransevirksomhet er under demokratisk kontroll. Fleridrettsforbund har en særlig utfordring ved å skulle ivareta felles ledelse og nødvendig koordinering mellom de godkjente særidrettene og idrettsgrenene forbundet består av. Dette omfatter også målet om å oppnå positive synergier gjennom utstrakt samarbeid. Administrasjon Generalsekretæren leder særforbundenes sekretariater, som er av svært ulik størrelse. De iverksetter de vedtak som er truffet av forbundsstyret. Til støtte i dette arbeidet har oftest generalsekretæren en stab. Sentrale funksjoner er administrasjon, personal, økonomi, markedsarbeid, informasjon, organisasjonsarbeid og fellestjenester. Lede konkurranseaktiviteten Særforbundene har nasjonalt ansvar for et samlet konkurransetilbud med tilhørende bestemmelser. Forbundet fastsetter nasjonale terminlister, ivaretar nødvendig kontroll med gjennomføringen, og håndterer sanksjonssaker knyttet til arrangementene. Særidretter med nasjonale serier og turneringer har oftest en nasjonal administrasjon av terminlister, kampoppsett, dommeroppsett etc. Omfanget av dette arbeidet er betydelig, og nesten like omfattende som særforbundenes kostnader til politisk ledelse og administrasjon. Store forbund har i tillegg ofte regionalisert dette ansvaret. På regionalt nivå er det en dominerende oppgave. Aktivitetstilbud for alle aldersgrupper innen sin idrett Det er innenfor særforbundenes ansvar å følge opp medlemmene og gi alle mulighet for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse i hele landet i tråd med egne ønsker, også de som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Når Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i idrett ved å gjøre det mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten, så medfører det store utfordringer for særforbundene. Disse oppgavene har en direkte sammenheng med målene om å hindre frafall og aktivisere flere av de som i dag er inaktive. Særforbundene må i større grad legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn, også de som kommer fra andre idretter i ungdomsalderen og de som ønsker å starte opp som voksne. Hvert særforbund må utvikle gode konsepter for lokale treningsfellesskap og dele disse i organisasjonen. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 18

20 Trening og konkurransetilrettelegging for funksjonshemmede Utkast Hvert særforbund har ansvaret for å legge til rette for gode aktivitetstilbud for utøvere med nedsatt funksjonsevne i idrettslagene. Idrettsstyret vektlegger å støtte opp under de særforbundenes som prioriterer ressurser til dette formålet og som har utarbeidet konkrete planer og tiltak. Styrkingen over post 2 i 2015 har gjort det mulig å styrke disse særforbundenes fagkompetanse og evnen til å inkludere de funksjonshemmede i aktivitetstilbudet. Det gir mulighet for forutsigbarhet og langsiktig videreutvikling. Barneidretten Særforbundene har et helhetlig ansvar for å følge opp idrettens barnerettigheter og retningslinjene for barneidrett. Norsk idretts verdigrunnlag og vedtatte prinsipper utfordres i økende grad fra utsiden og fra ambisiøse foreldre og trenere. Ulik størrelse på medlemsmassen, samt geografiske hensyn, utfordrer de fleste særforbundene i forhold til klok praktisering av bestemmelsene. Respekt for disse idealene krever at alle særforbund driver et kontinuerlig kompetansearbeid og kommuniserer aktivt med organisasjonen. Ungdomsidrett Idrettstinget vedtok at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. I tillegg sider ungdomsløftet at alle ungdommer skal gis idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med sine egne ambisjoner. Da er rollene som utøver, trener, leder, dommer eller organisator er like viktige. Særforbundene må legge til rette for at ungdom kan ta eierskap over egen aktivitet, samt få tilbud om utdanning. Kontroll med kostnadsnivået Når Idrettstinget vedtok å redusere økonomiske hindringer for at barn og ungdom skal ha råd til å delta, blir det særforbundene som må avklare hvilke tiltak som vil kunne ha størst effekt, både isolert og i sammenheng med andre. For særforbundene blir det sentralt å se på muligheten for å forenkle og begrense kostnadsdrivende sider ved konkurransesystemer og idrettsutstyr for barn og unge. Særforbundene kan, gjennom sin talentutvikling, også motvirke utvikling av kulturer for omfattende reisevirksomhet og kostbare samlinger som forutsetning for at ungdom skal få utvikle sitt talent. Toppidrett og landslagsvirksomhet Det er særforbundene selv som har et helthetlig ansvar for eget toppidrettsarbeid, og organiserer landslagene. Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Særforbundene har også ansvaret for å implementere ny kunnskap i særforbundenes treningsvirksomhet og formidle toppidrettens kunnskap til de som arbeider med talent- og trenerutvikling lokalt og regionalt. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 19

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3022-18.12.2015 Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for

Detaljer

Idrettsglede for alle

Idrettsglede for alle Idrettspolitisk dokument 2011 2015 Idrettsglede for alle Idrettspolitisk dokument 2011 2015 Vedtatt av Idrettstinget 6. mai 2011 Endringsforslagene redigert av Idrettsstyret 31. mai 2011 Visjon: Idrettsglede

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig

IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig IDRETTSPLAN 2015-2016 Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig Side 1 1 Idrettsplan 2015 2016 for Oppland Idrettskrets (OIK) 1.1. Innledning Norges Idrettsforbund (NIF)

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2016-2018 retning mot 2020 Vedtatt på Forbundstinget 2016 Norges Orienteringsforbund 1 Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Handlingsplan. Idrettsglede for alle Handlingsplan Visjon: Forretningside: Vi bidrar til å bedre rammevilkårene for idretten i Rogaland Verdier: Åpen og inkluderende Handlingsplanen er et supplement til Idrettspolitisk document (IPD) som

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM 5. 7. juni

IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM 5. 7. juni Vedlegg 1 TRONDHEIM 5. 7. juni Idrettspolitisk dokument 2015 2019 Langtidsbudsjett 2016 2019 VEDLEGG 1: IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 OG LANGTIDSBUDSJETT 2016-2019 TING FOR NORGES IDRETTSFORBUND OG

Detaljer

Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets

Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets Høring Idrettspolitisk dokument 2011-2015 Møre og Romsdal Idrettskrets Deltakerliste Molde Grete Opheim Ellen Hammer Per Dagfinn Fagerli Heidi Falkhytten Rune Sjåholm Navn MRIK MRIK MRIK MRIK MRIK Org.ledd

Detaljer

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Post inndeling Post 1 Grunnstøtte NIF, sentralt og regionalt Post 2 Grunnstøtte særforbundene Post 3 Barn, ungdom og bredde Post 4 Toppidrett Søknad for

Detaljer

Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen. Inge Andersen, 23. September 2014

Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen. Inge Andersen, 23. September 2014 Våre tanker om spillansvar - i lys av den Norske Idrettsmodellen Inge Andersen, 23. September 2014 Norges største frivillige organisasjon en folkebevegelse 2.112.137 medlemskap 11.807 idrettslag 366 idrettsråd

Detaljer

Søknad om spillemidler for 2015

Søknad om spillemidler for 2015 Søknad om spillemidler for 2015 Høringsversjon NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITE NIF/698607-v2/ød Behandlet av Idrettsstyret 27. juni 2014 Revidert 2. juli 2014 Side 1 Søknad om

Detaljer

Retningslinjer. for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene

Retningslinjer. for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene Retningslinjer for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene (Gjelder fra 01.01.2010, revidert siste gang 02.11.2011) 1. Grunnregel NIF, idrettskretser og særforbund

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Strategiplan rev. 2016-2020

Strategiplan rev. 2016-2020 Strategiplan rev. 2016-2020 Hvorfor 2016 2020? Revidere i henhold til Idrettspolitisk dokument (IPD): - Idretten vedtok plan for hele idretten i juni 2015 planen gjelder fra 2015 2019 - NBBF vedtar sin

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen

God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen God barne- og ungdomsidrett - Fundamentet i den norske idrettsmodellen Svømmeforbundet 05.09.15 Mads Andreassen Leder seksjon for aktivitetsutvikling NIFs visjon: «Idrettsglede for alle» Idrettens verdigrunnlag

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Spillemidler 2012 RappoRt 12. april 2013

Spillemidler 2012 RappoRt 12. april 2013 Spillemidler 2012 Rapport 12. april 2013 Kulturdepartementet Idrettsavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Vår referanse: 615409v1 Deres referanse: 11/628- Dato: 15. april 2013 BRUK AV SPILLEMIDLER FOR

Detaljer

Langtidsplan. 12 års perspektiv mot 2024. 4 års perspektiv mot 2016. Vestfold Gymnastikk og Turnkrets - 1

Langtidsplan. 12 års perspektiv mot 2024. 4 års perspektiv mot 2016. Vestfold Gymnastikk og Turnkrets - 1 Langtidsplan Vestfold Gymnastikk og Turnkrets 12 års perspektiv mot 2024 4 års perspektiv mot 2016-1 INNHOLD 2. Visjon og virksomhetsidé... 3 3. Verdier... 3 Del II, 12 års perspektiv mot 2024... 4 4.

Detaljer

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne TRENERLØYPA Rammeverk for norsk trenerutvikling Norges Rugbyforbund 21.3-2015 Antero Wallinus-Rinne Seniorrådgiver Trenerutvikling TEMA Trenerløypa Ansvar og roller innenfor Trenerløypa Fellesleveranser

Detaljer

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 Glede Fellesskap Helse Ærlighet Frivillighet Demokrati Lojalitet Likeverd Definisjoner: «Norsk idrett» «NIF» «Idrettslag» Hele den organiserte idrettsbevegelsen. Norges

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015 Foto: Pixtal, NTB scanpix I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere

Detaljer

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 1. Felles plan for norsk idrett 2. Idrettsglede for alle 3. Formål og virksomhetsidé 4. Programerklæring 5. Idrettsmål for tingperioden 5.1 Kjerneprosesser i norsk idrett 5.2 Målgrupper

Detaljer

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015)

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015) Skikrets BREDDEIDRETT Operative mål Operative mål 1.1 Basisrekruttering av barn Mål: NSF skal sikre at ski er en naturlig vinteraktivitet for flest mulig barn ved at 1.1.2. ski inngår som viktig del av

Detaljer

TROMSØ IDRETTSRÅD. NB: Årsmelding 2005 finnes i eget dokument. Styret, Tromsø Idrettsråd 14. mars, 2006

TROMSØ IDRETTSRÅD. NB: Årsmelding 2005 finnes i eget dokument. Styret, Tromsø Idrettsråd 14. mars, 2006 TROMSØ IDRETTSRÅD 1. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste 2. Valg av møteleder, sekretær og to personer til å signere protokoll (desisorer) 3. Godkjenning av forretningsorden 4. Godkjenning av fremmøtte

Detaljer

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges 1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse. 4 Bli det mest attraktive treningsfellesskapet

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Handlingsplan 2011-2013. Gi liv til årene

Handlingsplan 2011-2013. Gi liv til årene Handlingsplan 2011-2013 Gi liv til årene 1 Innholdsfortegnelse 1. Norges Padleforbunds virksomhet... 3 1.1 Visjon... 4 1.2 Overordnet mål... 4 1.3 Etikk og verdier i NPF... 5 1.4 NPFs målgrupper... 5 2.

Detaljer

Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND

Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND NORGES BANDYFORBUND Strategiplan for perioden 2008-2012 NBF - huset Visjon: -bandy-norge NBF bygger -landhockey-norge sammen med DEG -innebandy-norge Bandy

Detaljer

Strategisk plan 2010 2014

Strategisk plan 2010 2014 Strategisk plan 2010 2014 Utkast til Norsk friidrett mot 2014 Strategiplanen er gjeldende for perioden 2010-2014 Verdigrunnlag Friidretten skal være preget av: Glede, helse, ærlighet og fellesskap Sunne

Detaljer

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Østfold Fotballkrets sin visjon er: Gjennom Fair Play skape mer og bedre fotballaktivitet Østfold Fotballkrets gjør NFFs Handlingsplan for perioden 2009 2011 gjeldende

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan Norges Biljardforbund Idrettspolitisk plan 2010 2015 Forbundsting 8.-9.mai 2010 Norges Biljardforbund Forbundsting 2010, Oslo 8.-9.mai 1 Innledning Dette dokument er et styringsverktøy for Norges Biljardforbund

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. norges idrettsforbund og

Detaljer

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2015 I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere idrettsaktiviteter. Deltagelse i barneidretten

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen?

Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen? Hvordan har organiseringen i NIF fremmet idrettsbevegelsen? Tom Tvedt Idrettspresident 24.november 2015 Foto: Orienteringsforbundet, Ivar Haugen Visjon: Idrettsglede for alle! Formål NIF skal arbeide for

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Retningslinjer. for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene

Retningslinjer. for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene Retningslinjer for samarbeidet på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene (Gjelder fra 01.01.2010, revidert siste gang 27.11.2013) 1. Grunnregel NIF, idrettskretser og særforbund

Detaljer

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013 Ressurshefte - AKP Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram N o r g e s S v ø m m e f o r b u n d Side 1 Vel gjennomført Anerkjennelsesprogram! Etter å ha

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Langtidsplan. Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets

Langtidsplan. Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets Langtidsplan Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets 2013-2016 - 1 INNHOLD 1. Innledning... 3 Del I, Overordnede punkter... 4 2. Visjon og virksomhetsidé... 4 3. RGTK sine overordnede mål... 4 4. Verdier...

Detaljer

SPILLEMIDLER 2014 RAPPORT

SPILLEMIDLER 2014 RAPPORT SPILLEMIDLER 2014 RAPPORT 20. april 2015 Innholdsfortegnelse: Innledning... 1 A. Overordnet rapport... 2 1 Opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon... 3 2 Opprettholde og

Detaljer

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10 Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 VÅR VISJON... 3 VÅR BÆRENDE IDÉ... 3 VÅR POLICY... 3 VÅRT VERDIFUNDAMENT... 3

Detaljer

Strategiplan. Norges Triathlonforbund

Strategiplan. Norges Triathlonforbund Strategiplan Norges Triathlonforbund Ting 2015 NTFs Strategi Vi skal (formål) Norges Triathlonforbund (NTF) skal fremme triatlon, samt kombinasjoner av denne idretten, i henhold til enhver tid godkjente

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008 Strategi for perioden 2008 2011 Skisse 30.05.2008 Tidligere format (Tinget 2007) 1. NSF 1.1. Visjon 1.2. Hovedmål 1.3. Organisasjonskart 2. Stabs- og administrasjonsfunksjoner 2.1. Økonomi 2.2. Informasjon

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND. Foto: hesteguiden.com

NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND. Foto: hesteguiden.com Rytterpolitisk Rytterpolitisk dokument dokument TINGPERIODEN TINGPERIODEN 2015 2015 2019 2019 NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND Foto: hesteguiden.com NORGES RYTTERFORBUND FORORD

Detaljer

ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN NESODDEN IDRETTSFORENING

ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN NESODDEN IDRETTSFORENING ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN 2016 NESODDEN IDRETTSFORENING 1 Idrettens formål og verdier Nesodden IF skal være en åpen og demokratisk organisasjon der formålet er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020. Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den

HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020. Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020 Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den kommende fireårsperioden, på forbundstinget 3. april Forbundsstyret sender med dette skrivet

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett Strategi- og målplan 2014 2018 Norsk danseidrett Forord Kjære dansevenner! På tinget i 2014 vedtok vi en strategiplan for perioden 2014 2018. Den var omfattende, og uten tidsfrister og arbeidsfordeling.

Detaljer

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015 Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell Alta 13. juni 2015 Side 2 Idrettstinget 2015 Side 3 Side 5 Side 6 Idrettsglede for alle, ikke bare for dem som har råd! Alle barn og unge skal kunne delta i

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

«Idrettens rolle og samhandling med det offentlige» Jorodd Asphjell. 1. visepresident NIF

«Idrettens rolle og samhandling med det offentlige» Jorodd Asphjell. 1. visepresident NIF «Idrettens rolle og samhandling med det offentlige» Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Verdibasert Organisasjonsverdier: Frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Aktivitetsverdier: Glede, fellesskap,

Detaljer

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING 27.10.2010 FORORD Denne utredningen er ment som et grunnlag i arbeidet for å legge forholdene bedre til rette for økt toppidrettssatsing i Telemark.

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014

REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014 Deres ref: Vår ref: 524515v1 20. november 2014 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS Revidert 19.01.2012, sist revidert på styremøte 11.11.2014 Generelt: Reglementet for delegering

Detaljer

KLUBBUTVIKLING I FOKUS

KLUBBUTVIKLING I FOKUS K A M P S P O R T T Ø Y E R D I N E G R E N S E R KLUBBUTVIKLING I FOKUS KLUBBUTVIKLING MED UTGANGSPUNKT I ORGANISASJONSHJULET Quality Hotell Gardermoen 24-25. august 2007 Page 1 of 24 1 HVA ER KLUBBUTVIKLING?

Detaljer

Fotballklubben Landsås Postboks 645 9486 Harstad ROLLEBESKRIVELSER

Fotballklubben Landsås Postboks 645 9486 Harstad ROLLEBESKRIVELSER ROLLEBESKRIVELSER Styret: Mål- og strategiarbeid /rammene for arbeidet i klubben. Visjon- og verdiarbeid. Økonomisk -/ og drifts kontroll. Organisering og styresammensetning underutvalg og roller. Følge

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 VISJON, VERDIER OG VIRKSOMHET Amerikanske Idretter - FRA UNGDOM TIL LIVSSTIL Visjonen "fra ungdom til livsstil" skal prege arbeidet i organisasjonen og den organiserte aktiviteten

Detaljer

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene.

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene. Norges Fotballforbund The Football Association of Norway Ullevaal Stadion, Sognsveien 75J, NO-0855 Oslo, Norway Serviceboks 1, Ullevaal Stadion, NO-0840 Oslo, Norway T: + 47 21 02 93 00, F: +47 21 02 93

Detaljer

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN 2014-2015 2 Innhold handlingsplan Finnmark Skikrets 1. Visjon, verdier og hovedmål 2. Kjerneaktivitet a. Breddeidrett b. Toppidrett c. Skirenn og arrangement d. Anlegg e.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2013-2017

STRATEGIDOKUMENT 2013-2017 STRATEGIDOKUMENT 2013-2017 Innledning På skitinget på Hamar i juni 2012 vedtok skitinget Skipolitisk dokument for perioden 2012-2016. Dokumentet er tilgjengelig på http://www.skiforbundet.no/omnsf/strategidokument/sider/strategidokumenter.aspx

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på Idrettstinget 2007 2 idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett 3 Idrettens

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE, KOMPETANSEUTVIKLING OG FUNK-IDRETT (POST 3)

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE, KOMPETANSEUTVIKLING OG FUNK-IDRETT (POST 3) Til alle klubber og kretser i Norges Hundekjørerforbund Associated to/medlem av: The Norwegian confederation of Sports/ Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) SOGNSVEIEN 73, N-0855

Detaljer

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den..

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. BASISLOVNORM FOR REGIONER (Vedtatt av forbundsstyret 5. mai 2006) Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. 1 Formål Tennisregion

Detaljer

Ledelseskurs 1. Norges Svømmeforbund

Ledelseskurs 1. Norges Svømmeforbund Ledelseskurs 1 Norges Svømmeforbund Ledelse i norsk svømming En forutsetning for videre utvikling Trener/leder konferansen - Inspirasjon - Sosialt+ nettverk Å være en del av klubbens ledelse er kult og

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Handlingsplan. Telemark idrettskrets 2016-2020

Handlingsplan. Telemark idrettskrets 2016-2020 Handlingsplan Telemark idrettskrets 2016-2020 Forslag til Telemark idrettskrets Ting 21.04.2016 1 Innledning Telemark idrettskrets Handlingsplan 2016-2020 Idrettskretsen er et felles organ for idrettslag,

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE NORGES HUNDEKJØRERFORBUND NORWEGIAN SLED DOG RACING ASSOCIATION Til alle klubber tilsluttet Norges Hundekjørerforbund Associated to/medlem av: The Norwegian confederation of Sports/ Norges Idrettsforbund

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 432173v1 4. januar 2011 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS.

Deres ref: Vår ref: 432173v1 4. januar 2011 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS. Til styret i Vestfold Idrettskrets Deres ref: Vår ref: 432173v1 4. januar 2011 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET I VESTFOLD IDRETTSKRETS. Generelt: Reglementet for delegering av myndighet i Vestfold

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2007 Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er moro. Sammen med venner får de opplevelser og lærdom

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Idrettens lovverk og styrets ansvar. Henriette Hillestad Thune, leder juridisk seksjon, NIF

Idrettens lovverk og styrets ansvar. Henriette Hillestad Thune, leder juridisk seksjon, NIF Idrettens lovverk og styrets ansvar Henriette Hillestad Thune, leder juridisk seksjon, NIF Tematikken Organisasjonsstruktur Idrettens regelverk Nærmere om regionen, regionens oppgaver og organer Styret

Detaljer