Evaluering av kurs i prosesskompetanse
|
|
- Mons Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport nr. 14/2002 Evaluering av kurs i prosesskompetanse Anne Kirsti Ryntveit og Bernt M. Tordhol
2 Tittel Forfattere Evaluering av kurs i prosesskompetanse. Et kurs i regi av Miljøverndepartementets program for Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Anne Kirsti Ryntveit og Bernt M. Tordhol Rapport Prosjektrapport nr. 14/2002 ISSN-nummer Trykkeri Pris Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand 150 kroner Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside
3
4
5 Forord Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Agderforskning ved Anne Kirsti Ryntveit og Kompetanseprosjekt Innlandet - Hedmark og Oppland (KIOH) ved Bernt M. Tordhol. Rapporten gir en evaluering av et kurs i prosesskompetanse som har blitt gjennomført i regi av Miljøverndepartementets program for Attraktive tettsteder i distriktene. Kurset har vært en forsøksordning og det har derfor vært viktig å få vurdert erfaringene med dette. Vurderingene i rapporten er basert på muntlige og skriftlige innspill fra kursdeltakerne, samt evaluators egne observasjoner av kursopplegget. Vi takker for verdifulle innspill og kommentarer til evalueringsarbeidet, men understreker samtidig at rapportens konklusjoner utelukkende står for forfatterenes egen regning. i
6
7 Innholdsfortegnelse: FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE:... III SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING Motivasjon for og formål med prosessopplæringen Organiseringen av prosessopplæringen Avgrensning av og formål med evalueringen Rapportens oppbygging METODE OG DATAGRUNNLAG DE ENKELTE TEMAENE Deltakernes bakgrunn Tema: Veiledning Tema : Kommunikasjon Tema: Kommunikativ planlegging Tema: Prosjektledelse og roller Tema: Prosesser og prosessdesign Tema: Kreativitet og kreative metoder Tema : Utdyping av metoder og teknikker Tema: Mobilisering og medvirkning Tema: Gruppedynamikk og gruppeprosesser Tema: Konflikter og konflikthåndtering GENERELLE FORBEDRINGSOMRÅDER Forarbeid Praktisk tilrettelegging Innhold og helhet LÆRINGSSIRKEL 2: NOEN FORELØPIGE VURDERINGER AV ANVENDELSE OG VIDEREFORMIDLING AV LÆRDOMMER Anvendelse av lærdommene i eget arbeid Forankring av lærdommer i egen organisasjon Evne til å videreformidle lærdommene til kommunene OPPSUMMERENDE KONKLUSJONER...37 FOU-INFORMASJON...39 iii
8
9 Sammendrag I denne rapporten presenteres resultatene fra evalueringen av et kurs i prosesskompetanse. Kurset bestod av fem samlinger med i alt ti tematiske bolker og er en del av Miljøverndepartementets Program for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene (Tettstedsprogrammet). Målgruppen for kurset har i denne omgang vært ansatte i fylkeskommunene som er involvert i Tettstedsprogrammet. Formål Formålet med evalueringen har vært todelt. For det første har det vært viktig å gi fortløpende tilbakemelding i løpet av kurset (følgeevaluering) for på den måten å kunne fange opp forhold som det var mulig å justere underveis i kursopplegget. Dette dreier seg først og fremst om generelle sider ved kursopplegget siden de enkelte kursinnslagene tematisk sett er selvstendige, om enn relaterte, enheter. For det andre har det vært viktig å vurdere de enkelte temaene så vel som helheten i opplegget med tanke på hva som eventuelt burde vært gjort annerledes, ikke minst dersom man skal videreføre kurset i en eller annen form. Det er et uttalt mål at kursdeltakerne skal anvende lærdommene fra kurset i sitt arbeid overfor kommunene, samt at de skal videreformidle lærdommene fra kurset både internt i egen organisasjon og til aktuelle aktører i kommunene. Avslutningsvis har vi derfor forsøkt å komme med noen foreløpige vurderinger når det gjelder disse forholdene. Siden kurset nylig er avsluttet er det imidlertid for tidlig å komme med entydige konklusjoner. Metode Evalueringen baserer seg på observasjon i forbindelse med deltakelse på samlingene, faste seanser med spontan tilbakemelding fra kursdeltakerne u- middelbart etter at de ulike temaene var blitt gjennomgått og mer uformelle samtaler med kursdeltakerne i løpet av samlingene. Videre baserer den seg på en enkel spørreskjemaundersøkelse til kursdeltakerne i etterkant av samlingene. De fortløpende tilbakemeldingene til oppdragsgiver (Miljøverndepartementet) og kurskoordinator har tatt form av underveisnotater i etterkant av hver samling. Funn Den overordnede vurderingen er at dette har vært et kurs med stor læringsverdi for kursdeltakerne. Kurset har satt fokus på en type kompetanse som jevnt over er en mangelvare. Kvaliteten på de enkelte temaene har imidlertid variert noe. Vurdert enkeltvis har mange tema vært svært godt presentert og v
10 har små forbedringsbehov. For enkelte tema er det imidlertid åpenbare, og relativt store, forbedringsmuligheter. Kurset er formelt sett knyttet til Tettstedsprogrammet, men har åpenbar relevans også i en større sammenheng. Vi mener at kurset danner et godt grunnlag for utformingen av et kursopplegg som også vil kunne være av interesse for andre målgrupper. Vi vil imidlertid peke på en del generelle forbedringsområder i forhold til kurset som helhet og med tanke på en eventuell videreføring: 1. Forarbeid: Grundigere vurdering av hvem som er mest hensiktsmessig målgruppe for kurset, dennes kompetanse og forventninger. Økt vekt på tydelige kursbestillinger og krav til utførelse. 2. Praktisk tilrettelegging: Kvalitetssikring av det fysiske læringsmiljøet, samt bedre tilrettelegging for erfaringsutveksling. 3. Innhold og helhet: Sterkere synliggjøring av koblingen mellom de ulike temaene og revurdering av rekkefølgen på disse. Gjøre deltakelsen i kurset mer forpliktende. Fra Tettstedsprogrammets ståsted ville man vært tjent med en sterkere kobling til dette (i senere sammenhenger til andre relevante og gjenkjennelige case), særlig i praktiske øvelser og eksempelbruk. Kursdeltakerne har jevnt over begynt å anvende i det minste elementer av kurset i sitt praktiske arbeid. Tilbakemeldingen så langt er at erfaringene med dette i overveiende grad er positive. Kursdeltakerne gir uttrykk for at de har blitt bedre i stand til å se kommunenes opplæringsbehov. I hvor stor grad de selv vil være i stand til å imøtekomme dette vil helt klart variere fra fylkeskommune til fylkeskommune og fra person til person. Trygghet og dyktighet i arbeidet med opplæring og veiledning av andre aktører i egen organisasjon og i kommunene i Tettstedsprogrammet, forutsetter generelt sett at deltakerne arbeider aktivt med å praktisere sine erfaringer. Dette er en prosess som naturlig nok vil ta noe tid. I en innledende fase vil derfor ekstern, profesjonell bistand være nødvendig. vi
11 1 Innledning Sju departementer, med Miljøverndepartementet som sekretariat, startet i 1999 forberedelsene til et Program for utvikling av Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene (heretter Tettstedsprogrammet). Selve programmet startet opp i 2001 og har en tidshorisont på fem år. I første omgang omfatter programmet prosjekter i 3 4 kommuner i hver av de fire fylkene Hedmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. Flere institusjoner skal bidra til evalueringen av ulike delelementer i programmet. Agderforskning har fått i oppdrag å evaluere følgende aspekter: Følge-/sluttevaluering av kurs i prosesskompetanse Følgeevaluering av programmet Miljøvennlige og attraktive tettsteder sammen med Nord-Trøndelagsforskning. Denne foreliggende delevalueringen omfatter det første punktet. Evalueringen er foretatt i samarbeid med Kompetanseprosjekt Innlandet - Hedmark og Oppland, ved Bernt M. Tordhol. 1.1 Motivasjon for og formål med prosessopplæringen Tettstedsprogrammets overordnede målsetting er å bidra til å utvikle mer miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene som bosted for nye generasjoner (prosjektbeskrivelsen s. 5). Videre heter det at Mulige tilflyttere og tidligere bosatte i kommunen er de viktigste målgruppene, spesielt ungdom og kvinner (ibid.). I programplanen legges det vekt på et nedenfra-opp-perspektiv, der loka l- samfunnet gjennom partnerskap mellom ulike grupper av befolkningen, offentlige og private aktører, lokal egeninnsats og egne investeringer, skal være drivkraften i tettstedsutviklingen. Virkemidler fra programmet skal primært bidra til å støtte opp under dette arbe idet. Fylkeskommunene tillegges en viktig rolle i forhold til fordelingen av virkemidlene i programmet og samordningen med øvrige virkemidler på regionalt nivå. Fylkeskommunen blir også gitt også en svært sentral rolle i veile d- ningen og opplæringen av aktørene på lokalt nivå. Foruten å stille statlige midler til disposisjon i programmet, legges det vekt på at statlige aktører også har en forpliktelse i forhold til samordningen av 1
12 virkemiddelbruken og sikre en god flyt av kompetanse mellom relevante aktører. Staten tillegges også ansvar for erfaringsutveksling og systematisering av lærdommer i programmet, og for å sette de regionale aktørene i stand til å utøve sin rolle som veileder overfor dem som arbeider direkte med prosjektene. I programplanen hevdes det at lokalsamfunnene og fylkeskommunene ofte mangler den nødvendige kompetansen for å håndtere den typen prosesser som programmet legger opp til. Det hevdes at det som så langt har eksistert av kurstilbud for det første setter fokus på sluttproduktet og i for liten grad på prosessen fram mot dette. For det andre hevdes det at det mangler et kurstilbud om konkrete metodiske verktøy som kan brukes i prosessarbeidet. Dette er hovedårsakene til at det i regi av Tettstedsprogrammet ble prioritert å utvikle et prosessopplæringsopplegg som skal bidra til å tilføre de involverte aktørene i fylker og kommuner denne typen kompetanse. 1.2 Organiseringen av prosessopplæringen Prosessopplæringen bygger på prinsippet om læringssirkler. I prosjektplanen heter det at opplegget skal bygge på et kompetansenettverk med interaktive læringssirkler. Videre heter det at I læringssirkel 1 skal det utrustes fylkesteam med basis i fylkeskommunene. Disse skal ta ansvar for læringssirkel 2, kommunene i eget fylke og eventuelt egen organisasjon. Med denne bakgrunnen ble det i første omgang utviklet et kurs som omfatter i alt ti prosessrelaterte tema, der hovedvekten skulle legges på dialog, refle k- sjon og praktiske øvelser, men hvor også relevant teori skulle presenteres. Det ble også utviklet en pensumliste med aktuell litteratur som støtter opp om temaene. Kurset har blitt tilbudt teamene som skal jobbe med Tettstedsprogrammet i de fire nevnte fylkeskommunene. I tillegg har Sør-Trøndelag fylkeskommune fått anledning til å delta i kurset, selv om de foreløpig ikke er direkte involvert i programmet. Kurset har vært gjennomført i form av fem samlinger på 2 3 dager fra mai til desember i Tre til fire personer har deltatt fra hver av de fem fylkene. I prosjektplanen forutsettes det at fylkeskommunene i løpet av kurset skal begynne å anvende lærdommen i sitt veiledningsarbeid overfor kommunene, og i etterkant av at kurset skal fylkesteamene lage lokalt tilpassede kursopplegg for sine kommuner (og eventuelt fylkesnivå) med den ryggsekken de har fått med seg. 2
13 1.3 Avgrensning av og formål med evalueringen Opplæringen i prosesskompetanse skal altså omfatte to interaktive læringssirkler. Med gjennomføringen av kurset i prosesskompetanse for fylkesteamene har man satt fokus på den første læringssirkelen. Samtidig er det forventet at man nå også skal være i gang med læringssirkel 2, ved at fylkesteamene har begynt å anvende lærdommen fra kurset i sitt arbeid. Enkelte fylkeskommuner har begynt arbeidet med lokalt tilpassede kursopplegg. I henhold til prosjektplanen er det imidlertid i tiden som kommer at dette skal stå i fokus. Dette er også de ytre rammene som legger føringer for denne evalueringen: Evalueringen vil nødvendigvis primært måtte være rettet inn mot læringssirkel 1, selve kurset i prosesskompetanse for fylkesteamene. I den grad vi også berører læringssirkel 2 vil dette først og fremst være avgrenset til foreløpige vurderinger av om kurset som sådan har satt kursdeltakerne i stand til å utøve sin rolle i læringssirkel 2. En dyptgående vurdering av dette aspektet ligger imidlertid utenfor rammen til denne evalueringen både i tid og omfang. Kurset i prosesskompetanse ble gjennomført første gang i 2001 og man har hatt intensjoner om at dette skal bli et mer permanent tilbud av ett eller annet slag. Formålet med evalueringen av selve kurset har i denne sammenheng vært todelt. For det første har det vært viktig å gi fortløpende tilbakemelding under kurset (følgeevaluering) for på den måten å kunne fange opp forhold som det var mulig å justere underveis i kursopplegget. Dette dreier seg først og fremst om generelle sider ved kursopplegget siden hvert enkelt kursinnslag tematisk sett er selvstendige, om enn relaterte, enheter. For det andre har det vært viktig å vurdere de enkelte temaene, så vel som helheten i opplegget med tanke på hva som eventuelt burde vært gjort annerledes, ikke minst dersom man skal videreføre kurset i en eller annen form. I en videreføringen av kurset er det viktig at den konkrete tilpasningen av dette tar utgangspunkt i de personer man ønsker å nå og de behov disse har. Per i dag er det imidlertid uklart om/når, i regi av hvem, i hvilken form og med hvilken målgruppe kurset eventuelt blir videreført. Våre vurderinger av hva som eventuelt kan/bør endres dersom kurset skal videreføres er derfor av en generell art, og omfatter ikke en vurdering av konkrete tilpasninger til den aktuelle målgruppen. 1.4 Rapportens oppbygging Videre i rapporten vil vi i kapittel 2 ta for oss de metodiske innfallsvinklene vi har valgt i evalueringsarbeidet og vi presenterer også datagrunnlaget disse har gitt oss. Kapittel 3 presenterer og vurderer de ulike temaene som har 3
14 vært gjennomgått. Avhengig av vurderingen av temaet, gis det i forbindelse med hvert enkelt tema konkrete anbefalinger til hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes for at utbyttet skulle blitt bedre. I kapittel 4 presenteres enkelte generelle forbedringsområder i kurset. Kapittel 5 gir noen foreløpige vurderinger av læringssirkel 2, anvendelse og videreformidling av lærdommene. Avslutningsvis presenterer vi i det sjette og siste kapittelet evalueringens overordnede konklusjoner. 4
15 2 Metode og datagrunnlag Den metodiske tilnærmingen til evalueringen har hatt både en kvalitativ og en kvantitativ dimensjon. Den kvalitative dimensjonen har først og fremst bestått av datainnsamling i form av observasjoner i forbindelse med deltakelse på samlingene, faste seanser med spontan tilbakemelding fra kursdeltakerne umiddelbart etter at de ulike temaene var blitt gjennomgått og mer u- formelle samtaler med kursdeltakerne i løpet av samlingene. Intensjonen med denne umiddelbare evalueringen har vært å fange opp deltakernes u- middelbare inntrykk, mens disse enda var ferske. Den kvantitative dimensjonen har bestått av en enkel spørreskjemaundersøkelse til kursdeltakerne gjennomført en uke til fjorten dager i etterkant av hver samling. Tanken har vært å få en mer formalisert og strukturert tilbakemelding som også fanger opp deltakernes vurderinger etter at inntrykkene har fått sunket noe mer inn. Spørreskjemaet som har blitt brukt har vært relativt standardisert i den forstand at det, bare med mindre justeringer, har vært likt fra tema til tema. I skjemaet har vi operert med faste svaralternativer, men vi har også åpnet for mer kvalitative skriftlige vurderinger avslutningsvis. Første gangen skjemaet ble sendt ut, ble dette dessuten supplert med enkelte spørsmål for å få kjennskap til deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurset. Både den muntlige og den skriftlige tilbakemeldingen har fokusert på tre hovedproblemstillinger: 1. Temaets relevans både for arbeidet med Tettstedsprogrammet og for det generelle arbeidet i fylkeskommunen. Herunder også i hvilken grad temaet har gitt deltakerne ny kompetanse. 2. Arbeidsformen som ble valgt. Herunder graden av teoretisk vinkling, bruken av innledninger fra kursholder og vektleggingen av praktiske øvelser, gruppeaktiviteter og relevante eksempler. I tillegg ble det lagt vekt på å vurdere framdriften i presentasjonen og kursholders evne til å presentere sitt budskap, 3. Anvendbarheten i opplegget ut fra intensjonen med kurset var at dette skulle gi deltakerne konkrete verktøy de kan bruk i arbeidet med programmet. I forbindelse med siste samling utviklet vi også en arbeidsbok der de foreløpige vurderingene av kurset ble presentert og der kursdeltakerne fikk 5
16 anledning til å utdype og kommentere. Arbeidsboka la også vekt på å få kursdeltakerne til å reflektere over helheten i kurset, over egen læring og over praktisk anvendelse av lærdommene (erfaringer så langt og planer framover). I etterkant av samlingen har arbeidsboka blitt samlet inn som et viktig bidrag til datainnsamlingen. Vanligvis har deltakelsen på samlingene ligget på om lag personer fra fylkeskommunene. Av disse har som regel deltakere besvart spørreskjemaet. Slik vi vurderer det, har denne skriftlige tilbakemeldingen sammen med arbeidsboka og de muntlige innspillene, gitt oss et godt grunnlag for å vurdere de ulike sidene ved kurset. Som tidligere nevnt, har denne evalueringen hatt et framtredende element av følgeevaluering i seg. I dette ligger det at evaluator skal komme med innspill til mulige justeringer underveis i kursopplegget. For å ivareta følgeevalueringsaspektet har vi derfor i etterkant av hver samling utformet et notat til oppdragsgiver og kurskoordinator. Notatene utgjør en viktig bærebjelke i den foreliggende rapporten. De har gitt både rent temaspesifikke vurderinger og mer generelle vurderinger, herunder forhold som det kan/bør tas fatt i med tanke på den videre kursgjennomføringen. Hvorvidt anbefalingene i notatene tas til følge eller ikke har imidlertid vært utenfor vår kontroll. 6
17 3 De enkelte temaene I dette kapitlet presenterer vi våre vurderinger av hver av de ti ulike temaene det har vært arbeidet med i løpet av kurset. Kurset har som nevnt vært gje n- nomført i form av fem samlinger i perioden mai til desember Den første samlingen ble avholdt på Hamar. Denne tok opp temaene Veiledning og Kommunikasjon. Neste samling fant sted i Molde. Her ble det satt fokus på temaene Kommunikativ planlegging, Prosjektledelse og roller og Prosesser og prosessdesign. Samling nummer tre gikk av stabelen i Bodø og la vekt på temaene Kreativitet og kreative metoder samt Utdyping av metoder og teknikker. Den fjerde samlingen ble avholdt i Stjørdal. Her ble temaene Mobilisering og medvirkning og Gruppedynamikk tatt opp. Den siste samlingen i kurset gikk av stabelen i Oslo og satt fokus på temaet Konflikter og konflik t- håndtering. Innledningsvis vil vi imidlertid kort skissere et bilde av hvem det er som faktisk har deltatt i kurset. 3.1 Deltakernes bakgrunn Det utbyttet deltakerne opplever at de får av et kurs som dette vil etter all sannsynlighet til en viss grad være farget av forhold som tidligere erfaring, motivasjon og hvilken rolle de er tiltenkt i programmet. Deltakernes bakgrunn for å være med på samlingen varierer og fordeler seg noenlunde jevnt mellom dem som har blitt oppfordret til å delta, dem som har bedt spesielt om å få være med og dem som deltok fordi han/hun har Tettstedsprogrammet som en viktig del av sine arbeidsoppgaver. Av de fjorten som har besvart skjemaet, er tolv enten koordinatorer for programmet eller en del av et team som skal jobbe med dette. To deltakere har ingen formalisert tilknytning til programmet. Dominansen av koordinatorer og medlemmer av programteamet reflekterer det faktum at dette må sies å være den primære målgruppen for kurset. Forventinger og behov vil variere avhengig av deltakernes erfaringsbakgrunn. Det er ikke foretatt noen grundig kartlegging av deltakernes forhåndskunnskaper i forhold til prosesskompetanse (mengde og type). Kurset er basert på en antakelse om at kunnskapen om prosesskompetanse er relativt liten hos majoriteten av deltakerne. I spørreundersøkelsen oppgir imidlertid hovedtyngden av deltakerne at de har noe erfaring med prosessledelse. Ni av dem som har besvart skjemaet mener at de først og fremst vil bruke de lærdommene de tilegner seg gjennom kurset i sitt veiledningsarbeid overfor 7
18 kommuneadministrasjonene. Ut over dette er det en svært variert oppfatning av på hvilken måte lærdommene vil anvendes, men de fleste synes å ha forhåpninger om at lærdommene kan anvendes på en rekke forskjellige områder i deres virke. 3.2 Tema: Veiledning I veiledningsseansen var både presentasjonsformen og innholdet like viktige elementer i læringsprosessen. Det lå et budskap i hver setning, mellom setningene og i hvert øvelsesopplegg. Dette er en krevende arbeidsform. Den synes å ha fungert relativt bra, men den innledende tydeliggjøring av form og budskap kunne vært bedre for å sikre at alle kursdeltakerne hang med. For at læringen skal bli reell, forutsetter det dessuten praktisering og refle k- sjon over egne erfaringer i etterkant av opplæringen. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt seansen har gitt dem ny kompetanse sprer svarene seg ut over det meste av skalaen, men med en liten overvekt av dem som i større eller mindre grad svarer bekreftende på spørsmålet. Kursdeltakerne legger vekt på at seansen også var godt egnet til å riste dem forsiktig sammen og at dette er et viktig bidrag i forhold til det videre arbeidet. Dette var utvilsomt nyttig, men det er likevel grunn til å spørre seg om det er en riktig prioritering av knappe tidsressurser å legge denne oppgaven til et konkret tema. Kanskje burde man vurdere å ha et separat, innledende opplegg for nettopp å ivareta dette trygghetsaspektet. Deltakerne gir tilbakemelding om at de synes at framdriften i kursopplegget enten var passelig eller i seineste laget. Dette kan skyldes både en undervurdering av forhåndskompetansen til deltakerne og at ikke det underliggende budskapet har kommet tydelig nok fram. Spesielt synes første dagen av samlingen å ha framkalt noe utålmodighet. De fleste deltakerne synes at den praktiske vinklingen på opplegget var god, men en del mener at omfanget kunne vært kortet noe ned. Tendensen i materialet tilsier på sin side at fle r- tallet av kursdeltakerne synes at kursholderne med fordel kunne brukt noe mer tid på å presentere relevante teorier og knagger for det videre arbeidet. Den teorien som ble lagt inn burde kommet på et mye tidligere tidspunkt, og falt ikke på plass i det øvrige opplegget. Vinklingen i denne delen av kursopplegget var relativ allmenn knyttet til veilederrollen. Deltakerne gir uttrykk for at seansen har bidratt til en økt bevissthet i forhold til den rollen de innehar som veileder. De opplevde i det store og hele at temaet veiledning var relevant med henblikk på deres arbeid generelt og i noe mindre grad for deres rolle i Tettstedsprogrammet. Når det 8
19 gjelder den praktiske anvendbarheten i kursopplegget, sett i lys av programmet, er oppfatningen delt mellom dem som synes de har fått konkrete verktøy de kan bruke i arbeidet og dem som synes at dette elementet var relativt lite framtredende. Slik vi ser det, bør det vurderes om det ikke vil gi økt læringsverdi ved å hente øvelser og case fra den situasjonen deltakerne skal praktisere lærdommen i, nemlig i forbindelse med tettstedsutvikling og ve i- ledning overfor kommunene. Flere av deltakerne gir uttrykk for at det hadde vært ønskelig med mer fokus på veiledning i grupper og ikke så mye på en til en veiledning, fordi førstnevnte er en mer sannsynlig veiledningsform for kursdeltakerne. De to kursledernes framførelse vurderes noe forskjellig. Den kvinnelige kursholderen får jevnt over svært gode skussmål. Den mannlige kursholderen vurderes også som relativt dyktig, men at framføringen til tider ble akademisk og vanskelig å kjenne seg igjen i. Svært mange påpeker også at lav og utydelig tale til tider gjorde det vanskelig å følge med og at dette derfor trekker ned helhetsinntrykket Oppsummering og anbefalinger Kursdeltakerne gir i overveiende grad positiv tilbakemelding på veiledningsseansen. Kvaliteten på seansen var noe variabel, men hadde alt i alt stor læringsverdi forutsatt at deltakerne forsto budskapene som lå både i innhold og metode, ettersom metoden i seg selv var en del av budskapet. Selv om temaet alt i alt fungerte bra, har vi enkelte konkrete anbefalinger vi mener kan sikre en ytterligere kvalitetsmessig heving av opplegget. For det først ville man kunne brukt seansen mer målrettet i forhold til selve temaet dersom kursdeltakerne hadde blitt ristet sammen på forhånd, slik at ikke denne første tematiske seansen også måtte tjene dette formålet. For det andre mener vi at man ville vært tjent med å hatt en innledende avklaring av deltakernes forhåndskompetanse, slik at seansen kunne blitt mer målrettet. Det ville også vært positivt om man hadde lagt økt vekt på en tydeliggjøring av arbeidsform og budskap innledningsvis og på å presentere et teoretisk rammeverk for seansen på et tidligere tidspunkt. For å gjøre seansen mer målrettet i forhold til deltakernes behov generelt og i Tettstedsprogrammet spesielt, ville det vært en fordel om man i større grad hadde brukt øvelser og case som tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og utfordringer. Slik vi ser det, ville også anvendbarheten i kursopplegget blitt større dersom man hadde lagt mer vekt på å presentere ulike veiledningsformer, herunder også gruppeveiledning. 9
20 3.3 Tema : Kommunikasjon Innledningen til temaet kommunikasjon ble opplevd som lite poengtert. Kommunikasjon er noe annet og mer enn informasjon, og er uløselig knyttet til samspillet mellom avsender og mottaker og utfordringene som ligger i linjen mellom disse. Det ble ikke foretatt noen drøfting, definering eller avgrening av kommunikasjonsbegrepet, og dette ble ikke sett i relasjon til verken veilederrollen eller prosessledelse og prosessarbeid generelt. Kursdeltakernes forventninger og forhåndskompetanse om temaet var ikke avklart på forhånd og ble heller ikke avklart innledningsvis i seansen. Kursdeltakerne så vel som evaluator sitter igjen med en følelse av at kursholderne ikke hadde gjort tilstrekkelige forberedelser verken når det gjaldt hva som var oppdragets egentlige innhold og formål, eller hvem som var målgruppen og dennes kompetansenivå. Blant deltakerne er det en gjennomgående oppfatning at temaet i liten grad ga ny kunnskap. På en skala fra 1 til 6 har samtlige av dem som har besvart spørsmålet plassert seg i den nederste halvparten av skalaen i sin vurdering av om det var ny lærdommen å hente i opplegget. Tendensen i den skriftlige tilbakemeldingen tyder også på at flertallet av deltakerne syntes at framdriften i kursopplegget var noe for sakte. Kursholderne hadde ikke bevisst valgt sin pedagogiske vinkling og metode, de klargjorde ikke sin innfallsvinkel og sin tidsanvendelse, brukte uleselige foiler, hadde ikke kopiert foilene til deltakerne på forhånd og kunne ikke synliggjøre relevansen utenom den generelle gyldighet. Pedagogisk mangfold var fraværende, spensten var ikke tilstede, og nyhetens verdi borte. Spesielt tydelig var dette i den første delen av opplegget. Denne vurderes da også som spesielt dårlig av deltakerne. Presentasjonsformen i den andre delen av opplegget vurderes som rimelig god, men også denne led under en del av disse forholdene. Det er stor enighet blant deltakerne om at det ble brukt altfor lite tid til gruppeaktiviteter og at den praktiske vinklingen på presentasjonen burde vært sterkere. Det påpekes at kommunikasjon og kommunikasjonsformer er tema som det er viktig å trene på og ikke bare få presentert. I den grad gruppeaktivitet ble brukt, ble det for liten tid til drøfting og oppfølging. Opplegget var primært basert på en lineær informasjonsoverføring fra kursholder til deltaker og i liten grad på reell kommunikasjon, til tross for at dette var nettopp temaet. Når det gjelder anvendbarheten i opplegget, savnet samtlige respondenter bruk av mer relevante eksempler fra deres egen hverdag og fra Tettstedspro- 10
21 grammet spesielt. Det er en utbredt oppfatning blant kursdeltakerne at kommunikasjonsseansen i liten grad har gitt konkrete verktøy som de kan bruke i arbeidet med programmet. Innholdsmessig ble det fokuset i for stor grad på alt fra generelt prosjektarbeid og informasjonssystematisering, til ikkeutfyllende lovverk og tradisjonell tenking omkring pressekonferanser og pressemeldinger og lignende. På den annen side ble mer uformell mellommenneskelig kommunikasjon, som i stor grad er relevant i prosesskompetanse-sammenheng, i liten grad berørt Oppsummering og anbefalinger Seansen bragte lite nytt og hadde liten læringsverdi i forhold til temaet kommunikasjon, både generelt og relatert til Tettstedsutviklingsprogrammet, veilederrollen og prosessarbeid og prosessledelse spesielt. Temaet kommunikasjon er utvilsomt viktig og det er et tema som direkte og indirekte ligger til grunn for store deler av kurset. Slik vi vurderte presentasjonen av dette temaet, var imidlertid denne så mangelfull og lite treffende at vi anbefalte at man vurderte å ta temaet opp på nytt senere i kurset. Dette viste det seg i- midlertid ikke mulig i praksis. Det meste ble galt i denne seansen og det er derfor vanskelig å komme med forslag til justeringer i det anvendte opple g- get. På generell basis vil vi imidlertid peke på en del punkter man bør ha i bakhodet ved en eventuell ny anledning til å ta opp dette temaet: Bedre forberedelse med henhold til presentasjonsform og sette seg inn i formålet med å ta opp temaet, hvem som er målgruppen og hva som er dennes forventninger og kompetansenivå. Avklare kommunikasjonsbegrepet, innfallsvinkel og relevans for prosesskompetansekurset som helhet innledningsvis. Økt tematisk fokus på ulike kommunikasjonsformer og på mellommenneskelig kommunikasjon i særdeleshet. Mer praktiske øvelser og involvering av deltakerne. Interaksjon isteden for lineær informasjonsoverføring fra kursholdere til kursdeltakere. Bruk av mer relevante eksempler fra deltakernes hverdag og fra Tettstedsprogrammet spesielt. Mer fokus på hvordan kursdeltakerne kommuniserer som veiledere, herunder betydningen av kroppsspråk, blikk, følelse dialog og involvering, arenaer for kommunikasjon og lignende. Mer fokus på konkrete verktøy som kan anvendes i arbeidet med programmet. 11
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerEvalueringsrapport SPED102 høsten 2017
Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet
DetaljerEvaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010
Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen
DetaljerEvaluering av skolering i Kvalitetsforum
Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.
DetaljerEvaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
DetaljerLederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009
Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerTa ordet! Sluttrapport
Ta ordet! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet For å kunne påvirke må man kunne kommunisere godt. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om debatteknikk for å gjøre
DetaljerEvaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen
Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerArbeidsseminar, konsekvenspedagogikk. Vitskøl Kloster mars
Arbeidsseminar, konsekvenspedagogikk. Vitskøl Kloster 4. 6. mars Dette dokumentet er et utkast til rammer og program for gjennomføringen av arbeidsseminaret på Vitskøl. Innledning Det er et uttalt mål
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerEvaluering av Aorg210 våren 2010
Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerForberedelser - Avklaring av roller og ansvar
Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen
DetaljerOppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune
Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger
DetaljerEVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15
EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn
DetaljerPraktisk organisasjonsarbeid Læreplan
Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan 1. Innledning Hensikten med kurset Praktisk organisasjonsarbeid er at tillitsvalgte skal få kunnskap om betydningen tradisjonelt organisasjonsarbeid. Kurset skal også
DetaljerOppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet
Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet Utfordringer i arbeidet med MTM For store/urealistiske forventninger Vanskelig å tolke rapportene/for
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerSAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE
Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerInstitusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold
Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVeilederhefte Aktiv i egen organisasjon
NFU har som målsetning at tillitsvalgte med utviklingshemming skal ha rett til ledsager. Dette heftet inneholder faglig og metodiske tips om hvordan få personer med utviklingshemming mer aktiv i organisasjonen.
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
DetaljerKom igang med Veiledet selvhjelp på nett
Kom igang med Veiledet selvhjelp på nett Kom igang ting å tenke på ved oppstart 1 Dagens bilde Et godt grunnlag! Dagens bilde Til enhver tid vil rundt 20 % av den voksne befolkningen i Norge ha en psykisk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Basiskurs attføring (våren 2015) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte To alternative gjennomføringer Basiskurs Attføring skal favne alle som ønsker å utvikle sin realkompetanse i attføring.
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerStudieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart
DetaljerEvalueringsrapport Aorg105 våren 2010.
Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010. Denne evalueringen baserer seg på evalueringsskjema som ble utdelt på siste forelesning i Aorg105 onsdag 14.04. Det ble samlet inn 16 besvarelser av totalt 50 oppmeldte,
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
DetaljerReferat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen
Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30
DetaljerVedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager
Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i
DetaljerLOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.
DetaljerKlubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort
2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
Detaljer- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.
Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
Detaljer«UTVIKLENDE LEDELSE»
«UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske
DetaljerIntroduksjon til alle styrekursmodulene
Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerEvaluering av PBL-veiledere i 8. semester
28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester
DetaljerEvalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort
Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerIDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer
IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerTett på! Praksisnær opplæring for unge voksne
Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT
DetaljerOppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010
Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerBarn på smarttelefon og nettbrett
Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerGod Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg
God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerForeldremøter for foreldre med rusproblemer.
Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre
DetaljerEVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014
Om emnet EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang våren 2014. Sammen med SAMPOL105
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerBrukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune
Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....
DetaljerØke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.
PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold
DetaljerPlan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere
Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen
DetaljerKokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2
Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerOLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport
OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)
DetaljerSaksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"
Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra
DetaljerFelles ledelse i skole- og oppvekstsektoren
Når kunnskap gir resultater--- KS Felles ledelse i skole- og oppvekstsektoren Sammendrag av sluttrapport Oktober 2007 1. Sammendrag av rapportens innhold På oppdrag for KS har Rambøll Management i perioden
DetaljerKVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013
KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerSak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi
Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid
DetaljerStudieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
Detaljer