Ungdomstrinn i utvikling
|
|
- Sigbjørn Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ungdomstrinn i utvikling Kunnskapsnett Romsdal 25. Februar 2015 ra@hivolda.no
2 Agenda Reformenes utgangspunkt hvor kommer reformideene fra? Translasjonsteorier om oversettelser Om organisasjon og ledelse Aksjonslæring prosessmodell Organisering i programmet Avtaler og forpliktelse mellom kommunen og HVO
3 Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS «krise» i den politiske diskurs Kunnskapsløftet «Tung bør å bære» - Fornyelse av ungdomstrinnet
4 Reformpolitikk i et globalt perspektiv Rapport OECD Peker på at Norge mangler en klar strategi for å gjennomføre reformer og endringer i utd.syst. som er gjennomgående for alle nivåer i systemet Meld. st. 22 God læring og godt læringsmiljø gjennom tilpassing og bedre klasseledelse Bedre opplæring i lesing, skriving og regning Strategien KD Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Skolebasert kompetanseutvikling Rammeverk UDIR Informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling
5 Politiske spørsmål pedagogiske svar Departementet ber i 2009 OECD om en land-rapport om ungdomstrinnet (OECD) Improving Lower Secondary Schools in Norway 2011) Denne ble bakgrunn for Meld.St. 22 ( ), Mestring Motivasjon Muligheter «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og styrking av skolen som lærende organisasjon er hovedprinsipper for kompetansesatsing i ungdomstrinns meldingen» Skolebasert utvikling et paradigmeskifte?
6 Departementets strategi: Motivasjon og mestring for bedre læring Overordna mål: alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående Tre innsatsområder: Lesing skriving Regning (klasseledelse) Læringsledelse ående opplæring
7 Utdanningsdirektoratets rammeverk for skolebasert utvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , kap 2)
8 Kopiering - rask tilkopling Frastøting endringsforsøk mislykkes. Praksis som før Translasjonsteori: Om oversettelse av reformideer (Røvik 2014) To begrep: Oversettingsmodus - oversettingsregler Oversettingsmodus Det reproduserende modus Det modifiserende modus Det radikale modus Oversettingsregler Tilpassing til kontekst: Legge til Trekke fra Omvandling
9 Translatørkompetanse: En kritisk faktor for å lykkes med implementering Mislykket implementering skyldes ofte dårlig lokalt oversettelsesarbeid Oversett, men en stadig viktigere kompetanse
10 Røvik: Hvordan lykkes med å lage gode lokale oversettelser av ideer? Fire dyder: 1. KUNNSKAP Kunnskap om kontekster det oversettes fra. Dekontekstualiseringskompetanse Rekontekstualiseringskompetanse Kunnskap om kontekster det oversettes til Sorteringskompetanse Konfigurasjonskompetanse
11 2. MOT Når oversetteren må være språksetter Etterdikteren 3. TÅLMODIGHET Oversetteren som viruspasser 4. STYRKE Den mektige versus den avmektige oversetter.
12 Rektor som translatør (Røvik 2013) Betydningen av kunnskap Betydningen av mot Betydningen av tålmodighet Betydningen av styrke
13 To perspektiver på organisasjon og endring (E. Irgens, 2011) Instrumentell tilnærming Syn på endring: Programmering Rasjonelt, mekanisk byråkratisk, instrumentelt Kjennetegn: programmering, sentralstyring, oppskrift, kontroll Fokus på strukturer, planer, måldokumenter, kvantifiserbare mål, delmål og hierarkisk struktur Endring som teknisk utfordring Fortolkende tilnærming Syn på endring: Læringsprosess Fortolkende, konstruktivistisk, lærende, adaptivt, eksplorativt Kjennetegn: Tilpassing, delegering, menings-skaping, lokale muligheter og begrensninger Fokus på prosess, mening, verdier, normer, grunnsyn, retningsgivende mål hvor prosessene får oppmerksomhet Endring som kreativ prosess HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER? HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER?
14 To perspektiver på ledelse: Reproduktiv ledelse: Leter etter ferdige svar og løsninger på problemer Opptatt av at bestemte kunnskaper, ferdigheter, metoder eller oppskrifter er viktige å lære Læring er å lagre kunnskap Produktiv ledelse: Opptatt av å få i gang refleksjonsprosesser utover det å tilegne seg bestemte kunnskaper Opptatt av at ny kunnskap skapes gjennom sosial samhandling i skolen Læring er problemløsning
15 Nyere forskning om ledelse: Ledelse er i stor utstrekning teamarbeid Lederteamet har fokus på elevenes og personalets læringsprosesser Skolenes verdigrunnlag formuleres i en pedagogisk plattform Det er mange som tar initiativ til og utøver ledelseshandlinger Ekstern anerkjennelse oppleves som særdeles viktig. Blikket for egen aktivitet skjerpes
16 Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en kontinuerlig prosess, det er ikke noe man «er» En lærende organisasjon forutsetter pedagogisk ledelse, ikke bare administrative tiltak Er skoleorganisasjonen vår utformet for kollektiv læring og profesjonell utvikling?
17 Aksjonslæring som teoretisk referanseramme i skolens praksis Gjennomføring Planlegging Handling/endring Konstruktive spørsmål Nytt mål/nytt grunnlag Observasjon Konstaterende spørsmål Refleksjon Vurderende spørsmål MÅL
18 Ungdomstrinn i utvikling Endringsstrategier Strukturell endring: Handler om policy, programmer, regler og prosedyrer Attraktive for politikere og utdanningsmyndighetene, strukturelle endringer kan bli instruert og gitt som pålegg En endring av skolekultur: Forutsetter endringer av grunnleggende antakelser, tro, forventninger og holdninger som representerer normer og forventninger hos organisasjonsmedlemmene. Kulturell endring kan ikke på samme måten som strukturell endring bli instruert eller gitt som pålegg.
19 Utfordringer i endring av skolekultur Endringer i kulturer utfordrer normer og verdier i skolen Endring av kultur utfordrer også skolens «harmoni», konflikter en naturlig del av endringsprosessene Til forskjell fra mange strukturelle endringsprogrammer, kulturell endring er en helhetlig systemendring som ikke kan følge en oppskrift eller et ferdig program Kulturelle endringer krever en profesjonell forpliktelse til kontinuerlig utvikling og forbedring i et profesjonelt læringsfellesskap You will never arrive
20 Dialog seminar Dialog seminar Utviklingsstrategi - prosessmodell Utviklingsprogram over tre semester 2. Samling skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole 3. Oppsummende samling Nettverk 1. Oppstart Skoleledere Skoleeier Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning Skoleutvikling i praksisfeltet
21 Regning Lesing Skriving Deltakende kommuner/satsingsområder/møtesamlingsplan Kommune /privat skoleeier Navn på skoler Tema for kompetanseutvikling Oppstart kommune Oppstart skole - (6 timer) Molde Bekkevoll ungdomsskole aug Bergmo ungdomsskole aug Skjevik b/u-skole aug Vågsætra b/u-skole aug Sekken oppvekstsenter aug Privat Molde friskole 1 13.aug Nesset Eidsvåg b/u-skole 1 14.aug Indre Nesset b/u-skole 1 14.aug Midsund Midsund skule 1 Aukra Julsundet skole 1 1 Riksfjord skole 1 1 Fræna Bud b/u-skole 1 Fræna ungdomsskole 1 1 Hustad b/u-skole 1 Vestnes Helland skole 1 12.aug Tomrefjord skole aug Rauma Åndalsnes ungdomsskole 1 15.apr 11.aug Åfarnes skole 1 11.aug Måndalen skole 1 11.aug Klasseledelse Lederveiledning Møter/dialogseminarer 1. dialogseminar Lederveiledning (4 timer) 2. dialogseminar (4 timer) Lederveiledning oppsummering (6 timer) Lederveiledning
22 Første oppstartsamling Avtaler og forankring Oppstart i den enkelte kommune: Deltakere: Skoleeier (politisk nivå) Rådmannsnivå (skolefaglig ansvarlig) Skoleledere (rektorer, inspektører) Organisasjonene Hensikt innhold: Avtaleforhandlinger, drøftinger Forankringsarbeid i kommunen/skolene
23 Organisering udir sin modell GNIST nasjonalt UHsektor Nasjonale sentre Andre fagmiljøer KD Udir FM opplæring opplæring Skoleeiere Gnist regionalt Gnist prosjektledere Fra «Ny-Giv» prosjektet Ekspertlærere Skoler Utviklings veiledere Fra «veilederkorps» prosjekt
24 Anbefalinger for videre forberedelser Sette seg inn i hoveddokumentene for satsinga: Meld.St. 22 ( ), Motivasjon mestring muligheter DPDFS.pdf Kunnskapsdepartementets strategiplan: Motivasjon og mestring for bedre læring 276B_strategi_for_ungdomstrinnet.pdf Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling ebasert_kompetanseutvikling_pa_ungdomstrinnet_2013_2017.pdf?epslangu age=no
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerRauma. Lederveiledning 16. September 2015
Rauma Lederveiledning 16. September 2015 Status og veien videre etter oppstarten Hva var utgangspunktet? Hva var hensikten eller formålet? Oppstartssamlinga 11. august. Hva jobber dere med? Hvordan jobber
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerRoy Asle Andreassen 1
Skolebasert utvikling strategi og prosess En gjennomføringsplan Roy Asle Andreassen ra@hivolda.no En disposisjon Reformerfaringer og utviklingsstrategier Aksjonslæring som skolebasert utvikling Aksjonslæring
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerForedrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014
Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerKjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014
Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Henning Fjørtoft NTNU Innhold Organisasjonslæring Ungdomstrinnsatsningen Mer variert, praktisk, relevant, motiverende og utfordrende undervisning 21 UH-institusjoner
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerForedrag på erfaringskonferanse om utvikling av recoveryorientert praksis. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Norges Arktiske Universitet
Foredrag på erfaringskonferanse om utvikling av recoveryorientert praksis. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Norges Arktiske Universitet Foredragets fokus: Utfordringer når endringsideer på ROP-feltet skal
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerAnalysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs
Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS Anders Ruud Fosnæs Forenkling av informasjonen i data slik at eventuelle mønstre avdekkes «Å organisere og sammenfatte datainformasjonen slik at det går an
DetaljerRealfagskommuner,
Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014
Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerGNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring
GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerNår reformideer som Lean - skal implementeres
Når reformideer som Lean - skal implementeres Innlegg AFI forum, 27.03.12 Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. Foredraget bygger på følgende publikasjoner: Røvik, K.A. (2007). Trender og Translasjoner:
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET. Møre og Romsdal Felles satsing over fire år
STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Møre og Romsdal Felles satsing over fire år 2013-2017 Status pr 31.oktober 2013 Tiltak i strategien skal tre i kraft frå skuleåret
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerBarnehagekonferansen i Rogaland, 2. mai Professor Kjell Arne Røvik, UiT
Barnehagekonferansen i Rogaland, 2. mai. 2018. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Fra plan og prat til praksis -Ny rammeplan er utarbeidet. -Nå kommer den utfordrende implementeringen. Den nye rammeplanen:
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik. Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø,
Professor Kjell Arne Røvik Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø, 2. 11. 2016 VELFERDSTEKNOLOGI-REFORMEN: DØMT TIL Å LYKKES? 1. BEHOVET: En stadig aldrende befolkning 2. Stadig større knapphet på HENDER
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»
DetaljerUngdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging
Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging Nettverk for utviklingsveiledere 22.5.14 Petter Haagensen og Vivi Bjelke Informasjonskilder NIFU NTNU Deltakere på samlinger Skoleeiere og fylkesmenn
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerKontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder
Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik. Norges Arktiske Universitet Tromsø Foredrag, Trøndelagskonferansen,
Professor Kjell Arne Røvik Norges Arktiske Universitet Tromsø Foredrag, Trøndelagskonferansen, 23.10.15 Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ ledelse
DetaljerForedrag på fagsamling for barnehagemyndighetene i Trøndelag, Hell Professor Kjell Arne Røvik, UiT
Foredrag på fagsamling for barnehagemyndighetene i Trøndelag, Hell 11.04. 2018. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Fra plan og prat til praksis -Ny rammeplan er utarbeidet. -Nå kommer den utfordrende implementeringen.
DetaljerSamling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling
Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik. Norges Arktiske Universitet Tromsø Foredrag, Statped-konferanse
Professor Kjell Arne Røvik Norges Arktiske Universitet Tromsø Foredrag, Statped-konferanse 22.09.2016 Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ ledelse
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik
Professor Kjell Arne Røvik Universitet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet Foredrag Sykefraværskonferansen 1406, 2019 IA (Inkluderende Arbeidsliv): En gammel «hest» med frynset rykte. Hvorfor bør vi
DetaljerStrategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»
Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing,
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen
DetaljerTrøndelagsmodellen Hvor er vi? Hvor går vi? Ragnhild Sperstad Lyng og Bjørn Rist Fylkesmannen i Trøndelag
Trøndelagsmodellen Hvor er vi? Hvor går vi? Hovedprinsipper Skoleeier har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen Fra sentralisert til desentralisert; skoleeier skal ha økt handlingsrom Kompetanseutvikling
DetaljerKjell Arne Røvik. Professor Foredrag på samling i læringsnettverket for gode pasientforløp, Stavanger,
Kjell Arne Røvik Professor Foredrag på samling i læringsnettverket for gode pasientforløp, Stavanger, 20.09. 2017 Utfordring for forbedringsteamene: Man har endringsideer men hvordan omskape disse til
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerUngdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14
Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerKjell Arne Røvik. Professor Foredrag på samling i læringsnettverket for gode pasientforløp, Bodø
Kjell Arne Røvik Professor Foredrag på samling i læringsnettverket for gode pasientforløp, Bodø 14.11.2017 Utfordring for forbedringsteamene: Man har endringsideer men hvordan omskape disse til varig forbedrete
DetaljerInnhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13
Innhold Forord... 5 Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13 Kapittel 1 Introduksjon... 15 og Paul R. Sundar Pedagogisk systemarbeid en god opplæring for alle elever...
DetaljerDrømmejobben: Ressurslærer
Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord
DetaljerLast ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned
Last ned Skolebasert kompetanseutvikling Last ned ISBN: 9788205481060 Antall sider: 275 Format: PDF Filstørrelse:24.29 Mb For tida foregår den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Alle ungdomsskoler
DetaljerHvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:
Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
Detaljer