Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev

Transkript

1 Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev Bakgrunn Som kjent har Standard Norge siden høsten 2009 drevet et prosjekt for utvikling av standarder for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor, støttet av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Prosjektet sluttføres våren De nye standardene for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor skal fungere i et globalt marked, og utviklingen skjer i regi av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). Forprosjektet Bruk og utvikling av standarder for klimamerking av produkter Redskap for en bærekraftig klimapolitikk, utført på oppdrag fra NHD, danner grunnlaget for arbeidet. Forprosjektrapporten finnes ved å benytte følgende lenke: 30%20rapport%20endelig%20web.pdf. Det nasjonale prosjektet skal bidra aktivt til å utvikle en internasjonal standard som skal være med på å redusere klimagassutslipp fra varer og tjenester. For mer informasjon om mål og organisering av arbeidet, se vedlegg 1. Om arbeidet med ISO ISOs standard for klimaspor skal etter planen foreligge tidlig i Fra norsk side bidrar vi i dette arbeidet på to måter: Vi er aktive pådrivere og bidragsytere i det internasjonale arbeidet med å utvikle standardene for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor Vi gir innspill til arbeidet for å sikre at standardene blir tilpasset o norsk ambisjonsnivå på klimaområdet o norsk næringslivsstruktur o norske naturgitte forhold Det har vært holdt en rekke møter i den nasjonale speilkomiteen i løpet av prosjektperioden, det siste møtet ble holdt 25. november, og flere norske eksperter har deltatt på de to møtene som har vært arrangert i den internasjonale komiteen.

2 Viktige milepæler i det videre arbeidet (nasjonalt) Utarbeide kommentarer til arbeidsutkast til standardene og Desember 2010 stemme på videre fremdrift (ISO/CD) Delta på internasjonalt møte i komiteen for å forsvare egne Januar 2011 kommentarer og drøfte andre lands kommentarer, Trieste, Italia Utarbeide kommentarer til arbeidsutkast og stemme på videre Mai 2011 fremdrift (ISO/DIS) Delta på internasjonalt møte i komiteen for å forsvare egne Juni 2011 kommentarer og drøfte andre lands kommentarer, Oslo, Norge Utarbeide sluttkommentarer til forslag til standard og stemme på Ca november 2011 endelig internasjonal fastsettelse (ISO/FDIS) Delta på eventuelt internasjonalt møte for å diskutere Ca desember 2011 sluttkommentarer, hvis nødvendig Oversette ISO-standard til norsk Ca februar 2012 ISOs fastsetting av standardene (ISO) Ca 1. kvartal 2012 Fastsette ISO som Norsk standard Ca mars 2012 Denne planen er tentativ, og den vil kunne bli endret i takt med progresjonen i det internasjonale arbeidet. Det holdes anslagsvis to møter i den nasjonale speilkomiteen i forbindelse med utarbeidelse av norske kommentarer til utkastene til standarder. Ved behov holdes det ett møte i den nasjonale komiteen forut for deltakelse på internasjonale møter, for å diskutere strategi og norsk holdning til kommentarene fra andre land. Oppsummering av siste internasjonale møte Forut for møtet, som ble holdt i León, Mexico, ble utkastene til standard diskutert i den norske speilkomiteen. Dette resulterte i til sammen 16 sider med kommentarer til de to dokumentene, til sammen 39 kommentarer. Denne gangen var det vesentlig flere kommentarer til dokumentet som omhandler kvantifisering av klimaspor enn til dokumentet som beskriver kravene til kommunikasjon av klimaspor. Kommentarene var i all hovedsak av teknisk karakter og besto av faglig begrunnete påpekninger av svakheter i dokumentet og med forslag til ny tekst. Vi foreslo også vesentlige strukturelle endringer i standardene. I tillegg sendte Norge inn tre eksempelstudier (case studies). Den ene studien undersøkte hvordan bruk av elektrisitet kunne gi uensartede resultater med den da foreliggende teksten, den neste viste tilsvarende for produksjon av matvarer og den siste viste hvordan teksten i utkastet til standard kunne gi ikke-sammenlignbare resultater hvis en ikke stiller krav om obligatorisk bruk av produktkategoriregler (PCRer). Ca 40 land ga til sammen over ett tusen kommentarer (275 sider). Kommentarene ble gjennomgått i et strategimøte blant de norske ekspertene som skulle delta internasjonalt, samt noen til, for å prioritere viktige nasjonale synspunkter. Prioritering ble gjort på bakgrunn av de overordnede nasjonale målene med prosjektet Produkters klimaspor og signaler fra medlemmene av SN/K 127AG 1. Norge deltok med fire eksperter på det internasjonale møtet, for å forsvare norske kommentarer og synspunkter, for å drøfte innkomne kommentarer fra andre land og for å planlegge videre arbeid. Samtlige bidro aktivt i diskusjonene, vurderte andre nasjoners kommentarer, gav utdypende bakgrunn for norske synspunkter og deltok i diverse tematisk definerte ad hoc-grupper.

3 Norge fikk godt gjennomslag for sine innspill. Av de 39 norske kommentarene ble 12 fullt ut akseptert og innført i revidert tekst. 15 kommentarer ble tatt til etterretning og vil danne basis for diskusjon i den videre prosessen. Én kommentar ble trukket fordi den var blitt irrelevant som et resultat av en tematisk beslektet diskusjon innledningsvis i møtet. Elleve kommentarer ble avvist, enten fordi de var knyttet til tekstelementer som møtedeltakerne vedtok å stryke fra dokumentene, eller majoriteten av møtedeltakerne var uenige i de norske forslagene. Følgende kommentarer ble sett på som spesielt viktige fra norsk side (utfallet i det internasjonale møtet er satt i kursiv): 1. ISO (kvantifisering) og ISO (kommunikasjon) bør slås sammen til ett dokument. Dette vil gjøre sluttproduktet mer brukervennlig og enklere å implementere. PCRer et viktig element for både kvantifisering og kommunikasjon, men det blir nesten umulig å beskrive relevante krav knyttet til dette i de to delene uten at en får mange repeterende krav Dette synspunktet ble i prinsippet godtatt, men endelig vedtak om sammenslåing skal fattes i førstkommende møte. 2. De anvendelseseksemplene (case studies) Norge hadde sendt inn forut for møtet, ble tatt til etterretning. Spesielt viktig var det at Norge lyktes i å endre teksten knyttet til bruk av elektrisitet og hvordan det skal håndteres, basert på en av eksempelstudiene. Det var også viktig å få innskjerpet bruket av PCRer, basert på de to andre eksempelstudiene Teksten i standarden justeres i henhold til de innsendte kommentarene og anbefalingene og konklusjonene i eksempelstudiene. 3. Standarden for kommunikasjon bør være åpen, dvs. at den bør inneholde prinsipper for all kommunikasjon av produkters klimaspor, og ikke låses til bare én type, som for eksempel klimamerking, -deklarasjon, -rapportering eller lignende. Norge, sammen med en rekke andre land, fikk gjennomslag for dette synspunktet. 4. Terminologien i dokumentene må være konsistent, både i definisjonskapitlet og i teksten i standardene. Den må også være i overensstemmelse med terminologi i de andre miljøstyringsstandardene spesielt og andre styringssystemstandarder, for eksempel kvalitetsstyringsstandardene (ISO 9000-familien) generelt. Norge fikk gjennomslag for dette, og det ble gjennomført et eget møte mellom arbeidsgruppen for produkters klimaspor (WG 2) og terminologigruppen i ISO/TC 207 (som har norsk ledelse og sekretariatsfunksjon). Resultatet har bidratt til mer gjennomsiktige og konsistente definisjoner og mer hensiktsmessig bruk av terminologi i påfølgende utgave av dokumentene. De norske ekspertene lykkes godt med å fremme og få gjennomslag for de norske synspunktene. Det som er ennå viktigere, er den innsatsen som ble gjort fra norsk side på det internasjonale møtet for å drøfte kommentarer fra andre. Det er kun gjennom behandling av samtlige kommentarer at prosessen med å utvikle og forbedre forslagene til standarder at prosessen går fremover. De norske deltakerne var betydelige bidragsytere i dette arbeidet. Det er derfor ønskelig med mest mulig kontinuitet blant de deltakende norske ekspertene, til de kommende internasjonale møtene.

4 Oppsummering av møtet i den norske speilkomiteen 25. november I slutten av siste måned ble det arrangert nytt møte i den norske speilkomiteen for produkters klimaspor. Hensikten var å diskutere det nye utkastet til standard, slik det ser ut etter at alle vedtakene fra León-møtet er blitt implementert. Det kom frem en rekke synspunkter knyttet til begge delstandardene, disse er blitt sammenfattet i to kommentardokumenter på til sammen åtte sider. Det ble også vedtatt at Norge skulle stemme JA til at dokumentene skulle kunne gå videre til neste stadium i standardiseringsprosessen, slik at neste trinn vil bli å utvikle et forslag til et DIS-dokument (DIS, draft international standard). Det ble også klart at fire norske eksperter vil delta på neste internasjonale møte, i Trieste, Italia, i tidsrommet 17. til 21. januar Følgende momenter vil det være viktig å følge opp på det kommende møtet: Sikre at vedtaket fra León-møtet blir fulgt opp og at de to dokumentene (for henholdsvis kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor) blir slått sammen til ett dokument Sikre at terminologien blir konsistent med etablert praksis innenfor livsløpsvurderinger (LCA), slik disse er nedfelt i ISO serien generelt og ISO spesielt Sikre at bruk av PCRer er lagt til grunn ved all kommunisering av produkters klimaspor og i særdeleshet når kommunikasjonen er rettet mot forbrukere og annen allmennhet Sikre at et tallfestet klimaspor til et produkt ikke ukritisk blir kommunisert til forbrukere Sikre at det stilles klare krav til avgrensning av ulike produktsystemer Sikre at opplysninger brukt ved beregning av klimaspor er representative, og presentere regler for håndtering av situasjoner der slik informasjon ikke har tilstrekkelig representativitet Lage regler som hindrer at elektrisitet fra fornybare kilder ikke blir registrert to ganger som grønn energi Sikre klare regler for allokering, for eksempel knyttet til avfallshåndtering, i grenseområdet mellom to produktsystemer Fjerne muligheten for kreditt når klimaspor kvantifiseres, knyttet til midlertidig lagring av karbon i produkter, med mindre det er snakk om en lagringsperiode på opp mot ett tusen år Delta aktivt i diskusjonen omkring andre lands forslag og kommentarer, og bidra til at momenter aksepteres dersom de ut fra norske synspunkter fører til at standarden blir et effektivt redskap for å beregne og kommunisere klimaspor, og hindre tilsvarende aksept av momenter som ikke bidrar på en positiv måte.

5 Vedlegg 1: Mål for og organisering av arbeidet Målet er at: Standarden skal kunne brukes for å innfri nasjonale mål, både handelspolitiske og miljømessige Standarden skal fungere effektivt i markedet for å få redusert produkters klimaspor Kunder, både innkjøpere og forbrukere, skal kunne sammenligne klimaspor for å kunne bruke det som kriterium ved valg mellom konkurrerende produkter Standarden skal være best mulig tilpasset norsk næringsstruktur og naturgitte forhold Standarden skal bidra til like konkurransevilkår, uten å være handelshemmende Standarden skal ha et bredt anvendelsesområde Standarden skal raskt kunne bli tatt i bruk i stor skala, uten at dette blir unødvendig kostnadsdrivende. Det utvikles to standarder, én for kvantifisering og én for kommunikasjon av produkters klimaspor. De to standardene, som skal være komplementære til hverandre, har følgende trekk: ISO : Produkters klimaspor Del 1: Kvantifisering o Gir en generisk metode for kvantifisering av klimaspor o Baserer seg på livsløpsvurderinger o Setter krav og gir retningslinjer for kvantifisering av partielle klimaspor basert på utsnitt av et livsløp o Viser til bruk av produktkategoriregler (PCRer) for spesifikke produktkategorier ISO : Produkters klimaspor Del 2: Kommunikasjon o Gir retningslinjer og setter krav til utvikling og bruk av informasjon fremskaffet ved bruk av del 1 o Setter krav til kommunikasjon av produkters klimaspor slik at den blir klar, troverdig og konsistent, og at den gir sammenlignbar informasjon, ledsaget av nødvendig tilleggsinformasjon o Setter krav til bruk ved B2B-kommunikasjon og for videre anvendelse ved B2C o Setter krav til kommunikasjon ved tilleggspåstander om produkters forbedrede klimaspor over tid o Setter spesifikke krav til verifisering ved kommunikasjon av produkters klimaspor til forbrukere. Organisering av arbeidet Internasjonalt er arbeidet med standardisering av metoder for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor lagt til ISO/TC 207 Miljøstyring, underkomiteen. SC 7 Klimagasstyring og beslektede aktiviteter. Her er det opprettet en egen gruppe for arbeidet, WG 2 Klimagasstyring i verdi- og forsyningskjeder. I Norge har komiteen SN/K 127 Miljøstyring ansvaret for å følge opp det internasjonale standardiseringsarbeidet. Komiteen arbeider med et vidt spekter av standarder for miljøstyring, det er derfor vurdert som hensiktsmessig å dele komiteen i to undergrupper

6 AG 1 Produktrettet miljøstyring Leder: Annik Magerholm Fet, NTNU Fagområder: Miljømerking og -deklarasjoner Livsløpsvurderinger (LCA) Produkters klimaspor Ca 30 medlemmer SN/K 127 Miljøstyring Leder: Kristin Haaland, NHO AG 2 Organisasjonsrettet miljøstyring Leder: André Medbøe Bautz, EMS Konsult Fagområder: Miljøstyringssystem Miljøprestasjon Organisasjoners klimaspor Ca 25 medlemmer Stor interesse for produkters klimaspor Det er stadig økende interesse i Norge for å delta i arbeidet med å utvikle internasjonale standarder for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor. På Standard Norges orienteringsmøte om prosjektet i november 2009 deltok mer enn 70 personer. SN/K 127 Miljøstyring har økt fra knappe 30 til over 50 medlemmer etter at dette møtet ble arrangert. I tillegg ønsket mange å bli holdt orientert om arbeidet. Også internasjonalt deltar Norge nå langt mer aktivt enn tidligere. I siste arbeidsgruppemøtet for produkters klimaspor deltok fire personer fra Norge, mens vi tidligere nærmest vært fraværende i dette arbeidet. På forhånd var det sendt inn hele 16 sider med norske kommentarer til de foreliggende internasjonale utkastene til standarder, på bakgrunn av nasjonale drøftinger.