KLUBBHUS: FELLESSKAP SOM SKAPER MULIGHETER FOR PERSONER MED PSYKISKE UTFORDRINGER

Transkript

1 KLUBBHUS: FELLESSKAP SOM SKAPER MULIGHETER FOR PERSONER MED PSYKISKE UTFORDRINGER Clubhouses: Communities Creating Opportunities for People with Mental Illness Hva er et klubbhus? Et klubbhus er først og fremst et medmenneskelig fellesskap. Et klubbhus er mye mer enn bare et program, eller en sosialt tiltak. Klubbhusets aller viktigste funksjon er å være et fellesskap, der folk jobber sammen mot et felles mål. Et klubbhus er et fellesskap som er organisert med henblikk på å støtte personer som lever med følgene av psykiske lidelser. Ved å delta i et klubbhus, får folk muligheten til å vende tilbake til livet med vennskap, familie, viktig arbeid, ansettelser, utdanning, og nødvendig, individuell tilgang til tjenester og støtteordninger. Et klubbhus er et oppbyggelig miljø for folk som har opplevd at deres tilværelse har gått i oppløsning på en drastisk måte. og som trenger støtte fra andre som har tro på at det er mulig for alle å komme seg etter å ha levd med psykiske utfordringer. Klubbhus Ordet klubbhus kommer opprinnelig fra terminologien som ble brukt for å beskrive arbeidet og visjonene til det første klubbhuset, Fountain House i New York City, som ble etablert i Som det første i sitt slag, har Fountain House blitt brukt som modell for alle klubbhus som etter hvert etablerte seg rundt om i verden. Fountain House startet da tidligere pasienter fra et psykiatrisk sykehus begynte å møte hverandre sosialt, som en slags klubb. Det ble organisert som et støtteapparat for folk med psykiske utfordringer, i stedet for som en tjeneste eller behandlingsprogram. Fellesskap rundt om i verden som har organisert seg etter Fountain House modellen, har omfavnet begrepet klubbhus, fordi det signaliserer budskapet om medlemskap og tilhørighet. Dette budskapet er selve kjernen i klubbhus arbeidet. Medlemskap Et klubbhus er en medlemsorganisasjon, som fungerer slik at folk som kommer dit og deltar er medlemmer. Klubbhusmedlemskap er åpen for alle som har psykiske utfordringer. Denne medlemskapsideen er avgjørende når det gjelder klubbhus konseptet, da et medlemskap i organisasjonen betyr tilhørighet, å ha et sted der man trives, og et sted der man alltid føler seg velkommen. For de som lever med effektene av psykisk sykdom, kan ikke ta slike ting for gitt. Faktisk er virkeligheten slik for de fleste med psykisk sykdom, at de hele tiden føler at de ikke passer inn, føler seg isolert og avvist. Den negative effekten av psykisk sykdom er at folk blir isolert fra resten av samfunnet. De som er psykisk syke opplever ofte at de blir definert som psykiatrisk pasient, klient, ufør, bruker. På denne måten grupperer resten av samfunnet personene etter merkelappene, og definerer dem i samsvar med disse. På denne måten blir en person med psykisk sykdom sett på som noen som trenger noe, og som først og fremst er en byrde som må hjelpes.

2 Klubbhuset snur opp ned på alt dette. Her blir personen som har slitt med psykisk sykdom først og fremst sett på som en verdifull deltager, en kollega, og en som kan bidra i resten av gruppen. Hver person er en viktig del av et fellesskap som engasjerer seg i viktige arbeidsoppgaver. Et klubbhus er lagt opp som et sted der personer med psykiske helseutfordringer ikke blir behandlet som pasienter, og heller ikke som uføre. Gjennom klubbhusprogrammet får hvert enkelt medlem beskjed om at han eller hun er velkommen, ønsket, at det er behov for han eller henne, og forventninger. Gjennom hele klubbhus dagen blir det kommunisert at hver enkelt sitt bidrag er et viktig bidrag. Hver morgen tar de ansatte og andre medlemmer imot alle som kommer, og ønsker de smilende velkommen inn til klubbhuset. På samme måte blir det daglige arbeidet i klubbhus fellesskapet organisert og utført i tråd med dette budskapet, som stadig blir gjentatt. Dette er ikke vanskelig, fordi driften av klubbhuset faktisk krever at medlemmene deltar. Måten klubbhusene er organisert på engasjerer medlemmene i alle henseender når det gjelder driften, og det finnes alltid mange flere arbeidsoppgaver enn det finnes ansatte til å utføre dem. Hvert enkelt medlem sine evner, kreative ideer, og innsats er etterspurt, og de blir oppmuntret hver dag. Deltagelse er frivillig, men hvert medlem blir alltid invitert til å delta i arbeid som administrativt arbeid, resepsjon, kjøkkenarbeid, transporttjenester, reach-out, vedlikehold, forskning, administrere ansatte og utdannings program, økonomi, og mye mer. Ved å være klubbhus medlem får en person som lever med et psykisk sykdom anledning til å være med og skape positive muligheter for fellesskapet. Samtidig, får han eller hun nødvendig hjelp og støtte for å oppnå individuell suksess og tilfredsstillelse. Verdier Klubbhus fellesskap er bygget på troen at hvert enkelt medlem, i tilstrekkelig grad, kan friskne til fra effektene av psykisk sykdom. På denne måten kan de bli i stand til å leve et personlig, tilfredsstillende liv. Klubbhus fungerer som samfunn der folk støtter opp om hverandres suksess, uansett hvor lang tid det tar eller hvor vanskelig det måtte være. Ideen bak klubbhuskonseptet er at man har tro på at alle kan bidra produktivt, også medlemmer som sliter med alvorlige følger av psykisk sykdom. Klubbhus fellesskap er overbevist om at arbeid, og relasjoner som oppstår i kjølvannet av arbeidsrelatert virksomhet, er styrkende og gir en solid basis for vekst, og viktig, individuell måloppnåelse (Beard, Propst, Malamud, 1982). I klubbhus verdenen er det også en gjengs tro på at muligheter for normal sosial kontakt og fritidsaktiviteter er en viktig del av tilfrisknings prosessen. Meningsfylte relasjoner (grunnlaget) Klubbhusmiljøet og strukturen er utviklet på en måte som skal sikre at det er store muligheter for menneskelig samhandling, og at det er mer enn nok arbeid å ta seg til. Det er et mål å ha få ansatte, slik at det oppstår et vedvarende behov for de ansatte å samarbeide med medlemmene for å få utført arbeidsoppgavene sine. Medlemmene trenger også de ansatte og andre medlemmer for å kunne ferdigstille dette arbeidet, men enda viktigere er at relasjonene som oppstår gjennom å arbeide sammen, er nøkkelen i klubbhus rehabiliteringen. (Vorspan, 1986). Klubbhusmedlemmer og ansatte i fellesskap har som oppgave å prioritere, organisere og utføre viktige oppgaver slik at medlemmene kan lykkes med å komme videre i sine liv.

3 Relasjoner mellom medlemmer og ansatte utvikles på en naturlig måte gjennom å samarbeide om å utføre klubbhusets daglige rutiner. Alle ansatte har generelle roller i klubbhuset, og er involvert i alle klubbhus aktiviteter, deriblant daglige arbeidsrutiner, fritidstilbud på kveldstid, arbeids programmene, reach-out medlemskontakt, støtte til studier og støtte til å besøke NAV, følge et medlem til legen osv. Både medlemmene og de ansatte deler ansvaret for at klubbhusdriften skal lykkes. Ved å jobbe sammen hver dag, lærer de av hverandres sterke sider, talenter og evner. I tillegg utvikles ekte og varig vennskap. Fordi klubbhuset er utformet på lik måte som et typisk arbeids- eller forretningsmiljø, utvikles relasjonene på lignende måte. Klubbhus ansatte skal ikke oppdra eller behandle medlemmene. De ansatte skal, sammen med medlemmene, delta i utførelsen av viktige arbeidsoppgaver, og skal oppmuntre de som enda kanskje ikke har tro på seg selv. Oppdraget til klubbhus ansatte går ut på å være kollegaer, arbeidsfolk, talent speidere og heiagjeng. Hovedkomponenter i klubbhuset 1. Arbeidsdagen De daglige rutinene i klubbhuset er organisert rundt et strukturert system kjent som den arbeidsorienterte dagen. Den arbeidsorienterte dagen består av en åtte timers periode, mandag til fredag, som er lik arbeidstiden i der klubbhuset befinner seg. Medlemmer og ansatte jobber side om side, som kollegaer, for å utføre viktig arbeid for sitt fellesskap. Alt arbeid som utføres i klubbhuset er rettet mot klubbhuset og skal ikke utføres med henblikk på utenforstående virksomhet eller næringsliv. Klubbhuset tilbyr ikke kliniske terapitilbud eller behandlingsorienterte programmer. Medlemmene melder seg frivilling til deltagelse når de er klare, og i tråd med sine individuelle interesser. 2. Ansettelsesprogram Som medlem har man rett til å få tilbud om mulighet for å komme tilbake i betalt arbeid i integrerte arbeidssituasjoner gjennom både overgangsarbeid og uavhengige program som arbeid med støtte. Overgangsarbeid er et svært strukturert program for medlemmer som kommer tilbake til arbeidslivet i kommunal sektor, næringsliv og industri. Utplasseringer i overgangsarbeid skjer på arbeidsgivers arbeidsplass, er deltidsarbeid (15-20 timer per uke), og inkluderer mye støttetiltak fra klubbhus ansatte og andre medlemmer. Disse utplasseringene varer vanligvis mellom seks og ni måneder. Deretter kan medlemmene prøve en annen utplassering eller gå videre til arbeid med støtte. Dette programmet er spesifikt utformet som et yrkesrettet rehabiliteringsprogram, der medlemmet kan oppnå eller gjenvinne evner og selvtillit, som er nødvendig når man er ansatt i en ekte jobb. Det eneste kravet som stilles til et medlem i overgangsarbeid er et uttrykt ønske om å arbeide. Arbeid med støtte er et klubbhusprogram der medlemmer som er klare for det, får støtte fra klubbhuset til jobbsøking og til få sin egen jobb. Klubbhuset sørger da for at medlemmene får kontinuerlig oppfølging og motivering så lenge de er i arbeid og trenger assistanse. I arbeid med støtte tilbys ikke støtte på arbeidsplassen. All støtte fås på klubbhuset.

4 3. Kvelds- helge og ferieprogram I tillegg til arbeidsmuligheter, sørger klubbhuset for kveldsprogram, sosiale program, ferieprogram og fritidsprogram. Sammen organiserer medlemmer og medarbeidere både strukturerte og ustrukturerte, sosiale aktiviteter. Disse aktivitetene blir alltid planlagt utenom den arbeidsorienterte dagen. Fødselsdager blir feiret på selve dagen. Aktiviteter blir planlagt på klubbhuset og i fellesskapet. 4. Støtte til fellesskapet Folk som lever med psykisk sykdom krever ofte varierte sosiale og medisinske tjenester. I løpet av arbeidsdagen får klubbhusmedlemmer hjelp med å få tilgang til de beste kvalitative tilbud i sitt fellesskap. Medlemmer får assistanse med å kjøpe og beholde rimelige boliger, gode psykiske helsetilbud og generelle, medisinske tjenester, statlige uføretrygdsstønader, og andre behovsprøvde tjenester. Medlemmer og medarbeidere fra klubbhuset sørger for denne støtten og assistansen. 5. Reach-out En del av det daglige arbeidet i klubbhuset går ut på å følge opp alle de aktive medlemmene. Når et medlem ikke kommer til klubbhuset eller er på sykehus, får medlemmet som er fraværende en reach-out telefon eller et besøk. Hvert medlem blir minnet på at han eller hun er savnet, er velkommen, og at det er behov for vedkommende på klubbhuset. Denne prosessen er ikke bare en oppmuntring til deltagerne om å delta, men også et alarmsystem når det gjelder medlemmer som opplever vanskeligheter og kan trenge ekstra hjelp. 6. Utdanning Mange klubbhus medlemmer har fått sine utdanningsplaner avbrutt på grunn av psykisk sykdom. Noen har ikke fullført videregående skole, og andre har fått avbrudd i universitetsutdannelsen sin. Klubbhuset tilbyr utdanningsmuligheter til medlemmer slik at de kan fullføre eller begynne på autorisasjons og universitetsgradsprogrammer ved akademiske institusjoner og voksenopplæringsprogrammer. Klubbhuset nyttiggjør seg også klubbhusmedlemmers evner og talenter, for å skaffe til veie utdanningsmuligheter i klubbhuset. 7. Bolig Alle medlemmer har rett til en trygg og anstendig bolig. Klubbhuset er behjelpelig med å skaffe til veie kvalitetsboliger til medlemmene. Dersom slike er utilgjengelige, søker klubbhuset midler og skaper sine egne boligprogram. 8. Beslutningsprosesser og ledelse Beslutningsprosesser og ledelse er en viktig del av klubbhus arbeidet. Medlemmer og medarbeidere møtes i åpne fora for å diskutere klubbhusets retningslinjer og fremtidig planlegging.

5 Klubbhus har også uavhengige styremedlemmer eller rådgivende nemd, som har ansvaret for overordnet ansvar, skaffe penger, PR og assistanse med å utvikle utdanningsmuligheter for medlemmer. Oppsummering Selv om Fontenehus konseptet startet opp for mer enn femti år siden og blitt reprodusert mer enn fire hundre ganger globalt, representerer klubbhuskonseptet fremdeles en radikal annerledes måte å arbeide på innenfor psykisk helse. De fleste program modellene fokuserer fremdeles på å vurdere menneskers grad av uførhet, slik at forventningene begrenses i forhold til denne vurderingen. De fleste bruker opplæring eller behandling som verktøy i rehabilitering. Forventningene er høye i et klubbhus, og felles arbeid, relasjoner og meningsfylte muligheter i fellesskapet er valgfrie verktøy. References: Anderson, S. B. (1998). We Are Not Alone: Fountain House and the development of clubhouse culture. New York, New York, Fountain House Beard J. H., Propst, R,& Malamud, T. (1982) The Fountain House model of psychiatric rehabilitation. Psychiatric Rehabilitation Journal, 5, Boston, MA ICCD, (2002) The International Standards for Clubhouse Programs. New York, New York Vorspan, R., (1986), Attitudes and Structure in the Clubhouse Model, The Fountain House Annual, Vol. 4, New York, NY Oversettelse av: Karin Breit, Fontenehuset Bergen