NORGE I EUROPA HVORDAN FUNGERER EU? HVA BETYR DET FOR NORGE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGE I EUROPA HVORDAN FUNGERER EU? HVA BETYR DET FOR NORGE?"

Transkript

1 NORGE I EUROPA HVORDAN FUNGERER EU? HVA BETYR DET FOR NORGE? 1

2 NORGE OG EU Norge er ikke medlem av Den europeiske union. Likevel har EUs politikk og lover stor innflytelse på Norge. Hvorfor er det slik, og på hvilken måte påvirker dette Norge? Norge samarbeider tett med EU. Gjennom EØS-avtalen og rundt 75 andre avtaler får norske bedrifter tilnærmet tollfri adgang til EU-markedet, og nordmenn gis like rettigheter som EU-borgere til å reise fritt, arbeide, oppholde seg og studere i alle EU- og EØS-land. Som en følge av avtalene har Norge tatt imot og innført over EU-lover, noe som igjen har påvirket nær sagt alle områder av norsk politikk. Av alle saker som behandles i norske kommuner blir omtrent 75 prosent berørt av vår tilknytning til EU/EØS. vil gi en oversikt over hovedlinjene i politikken, hvordan den utformes og ikke minst hvordan den påvirker Norge. Områdene som blir presentert er handel, utenriks og sikkerhet, klima og miljø, politiske rettigheter, IKT og digitalisering og helse. Ønsker du å lære mer kan du gå inn på nettsiden I tillegg til felles lovverk, har EU en rekke programmer, der Norge også deltar. Det gjelder blant annet innen utdanning, miljø, forskning og helse. Målet med disse programmene er å stimulere til økt samarbeid mellom personer, organisasjoner, kommuner og land. I dette heftet skal vi se nærmere på EØSavtalen og seks av EUs politikkområder. Dette 2

3 EØS-AVTALEN EØS-avtalen er den mest omfattende samarbeidsavtalen Norge har med EU. Siden den trådte i kraft i 1994 har avtalen sikret Norge tilgang til EUs indre marked og mulighet for å delta i EUs mange samarbeidsprogrammer. EØS står for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Samarbeidet består av EUs 28 medlemsland og de tre EFTA-medlemmene Island, Liechtenstein og Norge. EFTA står for European Free Trade Association og ble etablert i Før Danmark, Finland, Portugal, Storbritannia, Sverige, Østerrike ble medlemmer av EU, hørte de til i EFTA. Sveits er også EFTA-medlem, men ikke del av EØS. Avtalen gir Island, Liechtenstein og Norge full tilgang til EUs indre marked. Det betyr at fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital (penger) på tvers av landegrenser også gjelder for disse tre landene. Dette er kjent som EUs fire friheter. I tillegg omfatter også EØS-samarbeidet flere andre områder. Det gjelder blant annet forbrukerbeskyttelse, forskning, utdanning og sosiale spørsmål. EØS-avtalen har påvirket Norge på nær sagt alle områder. Med tilgang til EUs indre marked er det lettere for norske bedrifter å selge sine varer i Europa, arbeidere fra hele EØS/EU-området kan komme til Norge og jobbe, og norske studenter kan dra nytte av EUs utdanningsprogram. EU-markedet representerer rundt 510 millioner mennesker. For å få dette samarbeidet til å fungere må det være like lover for alle, som sikrer rettferdige og like muligheter, uavhengig av nasjonalitet. Disse lovene blir vedtatt av EU og deres medlemsland, uten at de tre EØSlandene har noen særlig mulighet til å delta i prosessen. Siden 1994 har Norge innført mer enn EU-lover. At Norge mottar lovverk fra EU uten å kunne påvirke innholdet blir omtalt som det store demokratiske underskuddet ved EØS-avtalen. Avtalen inneholder derimot en mulighet for de tre landene å reservere seg mot EU-lover vi er pålagt å innføre. Dette er kjent som reservasjonsretten. Per 2015 har denne retten ikke blitt praktisert. 3

4 HANDEL Gjennom Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization WTO) har over 160 land blitt enige om et felles sett med kjøreregler for handel over landegrensene. Dette er avgjørende for EU-landene, som samlet sett har verdens største økonomi og er det området i verden som både eksporterer og importerer mest. WTO-avtalen har gitt markedene og forbrukerne forutsigbarhet og gjort handel enklere og billigere. EU-landene utgjør rundt 7 prosent av verdens befolkning, men står for en fjerdedel av hele verdens verdiskapning. Ved å fjerne tollmurer og nasjonale reguleringer ønsker EU å sikre at eksportører, arbeidere, forbrukere og investorer får økte muligheter til å utvikle nye produkter og handle med disse. Dette gir økt konkurranse og bidrar til lavere priser. EUs handelspolitikk har som mål å utvikle et globalt system for åpen og rettferdig handel, og de jobber kontinuerlig med å åpne opp markedene i andre land. EU har også som mål at handel skal være med på å sikre bærekraftig utvikling og å forbedre arbeidernes betingelser i utviklingsland. NORGE OG EU Utenrikshandel reguleres gjennom avtaler, hvor WTO-avtalen er blant de viktigste. I tillegg utgjør EU og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein EØS, som legger til rette for frihandel mellom medlemslandene. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har den hatt stor betydning for norsk økonomi, ifølge Europautredningen. EU er Norges viktigste handelspartner og 68 prosent av varene Norge importerer kommer fra EUland. Samtidig går 84 prosent av norsk eksport til EU-land og Norge er en av EUs viktigste leverandører av råolje, naturgass og aluminium. I tillegg har både EU- og EFTA-landene inngått frihandelsavtaler med en rekke andre land over hele verden. 4

5 TRANSATLANTIC TRADE AND INVESTMENT PARTNERSHIP Sommeren 2013 startet EU og USA å forhandle om en handels- og investeringsavtale. Avtalen det forhandles om går under navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership, med forkortelsen TTIP. Til sammen står de to partene for 47 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). Hver eneste dag handles det varer og tjenester for rundt to milliarder euro mellom EU og USA. Ved å gjøre regler like og fjerne tollbarrierer og andre handelshindre, har TTIP som mål å øke økonomisk aktivitet, innovasjon og verdiskapning, samt skape flere arbeidsplasser i EUlandene og USA. EU og USA er Norges viktigste samarbeidspartnere. I dag går 85 prosent av norsk eksport til EU og USA, mens 70 prosent av importen kommer fra disse to. En frihandelsavtale kan derfor få store konsekvenser for norske interesser, verdiskapning og arbeidsplasser. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, er vi heller ikke involvert i de pågående forhandlingene. Det er også uklart om Norge kan slutte seg til avtalen når den eventuelt trer i kraft. Et viktig moment er at landbruk og fisk ikke inngår i EØS-avtalen, men vil kunne bli en viktig del av TTIP. Skulle Norge slutte seg til avtalen vil det åpne opp for økt eksport av norsk sjømat, men samtidig også økt import av utenlandske landbruksprodukter. Skulle Norge derimot ikke slutte seg til avtalen, vil vi ikke ha de samme vilkårene som EU og USA i det som blir verdens største fellesmarked. EU er Norges viktigste handelspartner. Over 68 prosent av varene Norge importerer kommer fra EU-land. Frihandelsavtale med Vietnam Etter to og et halvt år med forhandlinger oppnådde EU og Vietnam, i august 2015, enighet om en frihandelsavtale. Avtalen fjerner nesten all toll på varer som handles mellom partene. Målet har vært å få en avtale som øker den totale handelen inn mot Sørøst-Asia som region, og samtidig etablere en ny og bedre modell for frihandelsavtaler mellom EU og utviklingsland. EU eksporterer for det meste høyteknologiske produkter og medisinske produkter til Vietnam. Fra Vietnam til EU går det hovedsakelig elektroniske produkter, kaffe, ris og tekstilprodukter. I 2014 var handelen av varer mellom disse to partene beregnet til å være over 28 milliarder euro. 5

6 UTENRIKS OG SIKKERHET EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er den politikken EU-medlemslandene fører vis-à-vis land som ikke er medlem av unionen. Målet er at de 28 EU-landene skal snakke med én felles stemme i utenrikspolitiske saker, og på den måten oppnå mer enn hva man ville gjort hvis de stod hver for seg. Helt siden 1960-tallet har EU og forgjengeren EF hatt utenrikspolitiske saker på agendaen. Dette gikk opprinnelig under betegnelsen europeisk politisk samarbeid, og begrenset seg til konsultasjoner mellom medlemslandene om utenrikspolitiske spørsmål. Unionen hadde ingen formell utenrikspolitikk. På slutten av 80- og starten av 90-tallet endret verdensbildet seg. Berlinmuren falt i 1989, Sovjetunionen kollapset to år senere og Jugoslavia var preget av store interne konflikter. Dette førte til at EU tok en ny kurs i utenriksog sikkerhetspolitikken. Maastricht-traktaten, som trådte i kraft i 1993, la grunnlaget for en felles politikk innen disse områdene. Siden den gang har dette utviklet seg og blitt en stadig viktigere del av EUs virke, senest med Lisboa-traktaten i Hovedmålene med unionens utenrikspolitikk er å bevare fred, styrke internasjonal sikkerhet, utvikle og fremme demokrati, respekt for menneskerettigheter, rettssikkerhet og grunnleggende friheter. Det viktigste redskapet for å nå disse målene er bruk av diplomatiske kanaler, eller såkalt «soft power», det vil si dialog fremfor våpenmakt. I tillegg kan virkemidler som handel, nødhjelp og forsvars- og sikkerhetstiltak tas i bruk dersom det er nødvendig. EUs UTENRIKSPOLITIKK OG NORGE Norge er ikke medlem i EU, og dermed heller ikke en del av unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er ingen formaliserte avtaler mellom de to innen dette området, og Norge har ingen mulighet til å være med når utenrikspolitiske beslutninger tas. Likevel er det et tett samarbeid mellom Norge, EFTA og EU på dette området. EØS-avtalen legger til rette for en halvårlig politisk dialog 6

7 om utenriksspørsmål en ordning som har fungert siden Norges og EU-formannskapets utenriksministre møtes dessuten en gang i halvåret og det er også regelmessige møter mellom regjeringssjefene. Selv om Norge ikke er med på å vedta EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, har vi stadig valgt å følge den. Grunnen til det er at målsetningene og interessene stort sett er sammenfallende. Det gjelder blant annet på områder som menneskerettigheter, engasjementspolitikk og klima og miljø. Når EU utarbeider felles erklæringer om utenrikspolitiske spørsmål, inviteres Norge til å slutte seg til disse, noe som gjøres i de fleste tilfeller. Norge kan også slutte seg til EU-innlegg i internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN. Donald Tusk, President president for Det europeiske råd, og Ukrainas president Petro Porosjenko. Foto Shutterstock. Hovedmålene med EUs utenrikspolitikk er å bevare fred, styrke internasjonal sikkerhet og fremme demokrati. EUs rolle i Ukraina-konflikten I det som har vært den største sikkerhetskrisen i Europa siden 90-tallet, har EU vært en pådriver for å sikre at spenningen ikke øker ytterligere. Unionen har tatt på seg en ledende rolle for å få til en fredelig løsning på denne situasjonen, samtidig som de har sagt tydelig fra til Russland at deres involvering er uakseptabel. Etter Russlands annektering av Krim-halvøya og deres involvering i borgerkrigen, har EU reagert med å innføre økonomiske sanksjoner. Til nå har 151 personer i Russland og Ukraina fått forbud mot å reise inn i EU, og alle pengene de eventuelt måtte ha på europeisk bok, er blitt frosset. Også 37 selskaper har fått sine midler frosset. Det gjelder blant annet oljeselskaper, banker og selskaper innen våpenindustrien. Formålet med dette er å straffe den russiske regjeringen og sentrale maktpersoner i landet. For å gjennomføre slike sanksjoner kreves det at alle 28 EU-medlemslandene er enige. Også Norge har valgt å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland, og utenriksminister Børge Brende har flere ganger gjentatt at Norge må være solidariske ovenfor EU i denne situasjonen. 7

8 KLIMA OG MILJØ Gjennom de seneste 20 årene har klima og miljø blitt et stadig viktigere satsingsområde for EU. Traktaten om Den europeiske union slår fast at EU skal arbeide for en bærekraftig utvikling i Europa og et høyt nivå for miljøvern. Unionen har også tatt på seg en ledende rolle i den globale kampen mot klimaendringer. Denne satsingen påvirker store deler av EUs politikk, hvor det kreves at miljøhensyn blir prioritert. Det gjelder blant innen landbruk, transport, energi og regional utvikling. For perioden 2014 til 2020 er det vedtatt at minimum 20 prosent av EUs budsjett skal brukes på tiltak for å bekjempe og redusere klimaendringer. Det utgjør 180 milliarder euro, eller omtrent 1600 milliarder kroner. Hovedprinsippet som ligger til grunn for EUs miljøpolitikk er føre-var-prinsippet, som vil si at man ikke skal sette i gang med inngrep i natur og miljø uten først å vite hva slags konsekvenser inngrepene fører til. I tillegg bygger politikken også på prinsippene om at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenseren som skal betale. Utviklingen av miljøpolitikk i EU er også viktig for norsk miljø. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge utsettes for betydelig forurensing uten i fra. Ettersom EU-landene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn egne nasjonale tiltak. Det er derfor et omfattende miljøsamarbeid mellom EU og Norge. Selv om miljøpolitikken ikke er en del av EØS-avtalens generelle forpliktelser, hender det at lover som skal regulere det indre markedet også omhandler miljø. Det kan for eksempel være forbud mot enkelte kjemikalier. På den måten påvirkes også norsk miljølovgivning av EU. Foto Shutterstock. 8

9 EUs KLIMAMÅL FOR oktober 2014 ble EUs stats- og regjeringsledere enig om nye klima- og energimål, som skal nås innen Med dette vil unionen gjøre sitt for å nå det såkalte 2-gradersmålet, som vil si at temperaturen på kloden ikke skal stige til mer enn to grader sammenlignet med førindustriell tid, det vil si før Målene EU har satt seg frem mot 2030 kan deles inn i tre hovedpunkter: Kutt i utslipp av klimagasser på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i Dette målet er bindende, og alle EUmedlemslandene må ta sin del, i henhold til en intern fordelingsnøkkel. Økning i andelen fornybar energi på minst 27 prosent. Dette er bindende på EU-nivå, som vil si at enkelte land kan være lavere så lenge den samlede andelen i hele EU er på 27 prosent. Øke energieffektiviteten med minst 27 prosent. Dette målet skal revideres i Det vil da være aktuelt å øke det til 30 prosent, som var Kommisjonenes opprinnelige forslag. Et viktig moment med de tre målene er at de skal gjennomføres i EU, og ikke ved å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser. Disse målene er også EUs utgangspunkt for forhandlingene under FNs store klimakonferanse, som avholdes i Paris i november og desember i Her håper man å komme til en bindende global avtale som sikrer at 2-gradersmålet kan nås. Det er ventet at EU vil ta på seg en ledende rolle under forhandlingene, og med dette være en pådriver for at en avtale kommer på plass. I februar 2015 vedtok den norske regjeringen at Norge skal knytte seg til EUs mål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen Den norske regjeringen har bestemt at Norge skal knytte seg til EUs mål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen EU stiller strenge krav til luftkvalitet Et eksempel på EUs jobb for å sikre et bedre miljø, er innsatsen som blir gjort for å bedre luftkvaliteten. Flere steder i Europa har luftkvaliteten vært så dårlig at det har hatt store innvirkninger på helse og miljø. Tall fra 2010 viser at så mange som mennesker døde tidligere enn ventet som følge av forurensing og giftige stoffer i luften, kun det året. EU har derfor vedtatt lover som stiller strenge krav til luftkvalitet. Disse lovene gjelder også for Norge. Men ikke alle klarer å oppfylle kravene som blir satt. Det gjelder blant annet Bergen, Oslo og Trondheim, Norges tre største byer, hvor nivået på skadelige utslipp har vært for høye. Som en konsekvens av dette har EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA stevnet Norge for EFTA-domstolen. Her vil det bli avgjort om Norge har brutt EU-regelverket. 9

10 POLITISKE RETTIGHETER Med innføringen av Maastrichttraktaten i 1993 ble alle borgere av EU-land sikret politisk deltakelse gjennom et unionsborgerskap. Det gjør at EU-borgere har rett til å stemme både ved lokale valg og ved valg til Europaparlamentet. Dagens EU-traktat ofte omtalt som Lisboatraktaten gir ikke bare stemmerett for en EU-borger fra et annet EU-land, men også retten til å stille som kandidat på lik linje med landets egne borgere. Dette betyr for eksempel at en svenske kan stemme på en ungarsk kandidat som står til valg som europaparlamentskandidat i Spania, og en ire kan stille til kommunevalg i København og motta stemmer fra en greker som har bosatt seg i Danmark. EØS-AVTALEN Gjennom EØS-avtalen er ikke bare norske bedrifter med i EUs indre marked av fire friheter, men norske borgere har også rettigheter som EØS-borgere i EU-land. Disse rettighetene er nært tilknyttet fri bevegelse av personer, som dessuten er kjernen i unionsborgerskapet i EU. Mye av EUs lovgivning har styrket nordmenns sivile, sosiale og økonomiske rettigheter i Europa. Likevel omfatter ikke EØS-avtalen samtlige av de politiske rettighetene som inngår i et unionsborgerskap. For eksempel kan ikke nordmenn stemme på eller stille som kandidat til Europaparlamentsvalgene og det er opp til det enkelte EUland hvorvidt man gir nordmenn mulighet til å delta i lokalvalg i de enkelte EU-landene. STEMMERETT OG VALG I NORGE I 1983 innførte Norge en av de mest liberale valgordningene i verden når det gjelder lokalvalg. Alle som vil stemme må fylle 18 år innen utgangen av valgåret og være registrert bosatt i Norge. Er man fra andre nordiske land må man være registrert innen 30. juni det året lokalvalg arrangeres og øvrige utenlandske statsborgere må være registrert som 10

11 bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Ved valget i Norge i 2015 hadde fire millioner mennesker muligheten til å stemme inn nye representanter i kommune- og fylkesstyrene utenlandske statsborgere kunne stemme ved dette lokalvalget og de utgjorde da omtrent 8 prosent av de stemmeberettigede. De to største gruppene av utenlandske statsborgere i 2015 var polakker (ca 18 prosent) og svensker (ca 13 prosent). Alle som er stemmeberettigede er i utgangspunktet også valgbare. I 2011 ble totalt 268 innvandrere valgt som kommunestyrerepresentanter. Omtrent en tredjedel av disse kom fra et europeisk land. I 2011 var 3,5 prosent av de som stilte til valg innvandrere og av de valgte representantene utgjorde innvandrere 2,5 prosent av de totale antall valgte representantene ved lokalvalget. Til valget i 2015 stilte 2444 personer med innvandrerbakgrunn til valg og de utgjorde 4,2 prosent av det totale antallet som stilte til valg. Aga Sadlowska. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen. gjennom Alle borgere av EU-land er sikret politisk deltakelse et unionsborgerskap. Aga Sadlowska Aga Sadlowska kom til Norge fra Polen i 2005 og skjønte fort at politikk i Norge ikke var det samme som i Polen. Hun er født i 1980 og kan fortsatt huske en tid da Polen ikke hadde frie valg, og for Aga er det å stemme en viktig måte å ta vare på demokratiet. - Hva er vel poenget med et demokrati om folk ikke stemmer? I løpet av 2009 ble hun medlem av et parti i Norge selv om hun ikke kunne stemme ved valget. Hun merket seg at det var lett å engasjere seg på grasrotnivå og at avstanden mellom vanlig partimedlem og valgte politikere var liten. Hun opplevde også at både debattklima og valgkamp i Norge var mer saklig enn i Polen. Dette tror Aga gjør politikerforakten mindre i Norge. Allerede til lokalvalget i 2011 var hun ikke bare klar for å stemme, men hadde også blitt kandidat for partiet sitt: - For meg som er samfunnsengasjert og har tro på den politikken jeg går til valg på er det å bli nominert en ære og en mulighet til å bidra, men også å lære. Jeg ønsker å samle erfaring fra politisk arbeid på ulike arenaer. Aga Sadlowska fikk plass som vara i valget i 2011, og 2015 stod hun på valg igjen. 11

12 IKT OG DIGITALISERING De siste tiårene har måten vi kommuniserer, handler og arbeider endret seg drastisk. Internett og digital teknologi har endret hverdagen til bedrifter og forbrukere, myndigheter og organisasjoner. Noen av verdens mest kjente merkenavn er i dag Google, Facebook og Netflix. Felles for disse er at ingen av de er europeiske. Med en ny digital storsatsning vil EU nå gjøre noe med dette. I mai 2015 lanserte de en ny digital strategi for EU. Målet med denne strategien er å skape et stort digitalt indre marked; det vil si et fellesmarked for digitale tjenester for hele EU. Bakgrunnen for den økte satsningen på digitalisering er at de ulike lovene i EU-landene gjør det vanskeligere for bedrifter å etablere seg utenfor egne grenser. Særlig for små og nyoppstartede selskaper kan det være krevende å måtte forholde seg til 28 ulike nasjonale lovverk. Med et felles sett lover og regler for hele EU kan bedrifter enklere og mer effektivt nå ut til alle de 508 millioner innbyggerne i EU/EØS-området, som også Norge er en del av. I strategien finner vi tre hovedsatsningsområder, som igjen er delt inn i totalt 16 underpunkter. De tre hovedområdene er: Bedre tilgang for forbrukere og næringsliv til digitale varer og tjenester i Europa. Tilrettelegging av gode rammebetingelser og like konkurransevilkår, slik at digitale nettverk og innovative tjenester kan vokse og utvikle seg. Maksimering av vekstmulighetene i den digitale økonomien. Til sammen skal disse tre punktene skape flere valgmuligheter for forbrukere og bedrifter, legge til rette for innovasjon, og få mer ut av det økonomiske potensialet som ligger i den digitale teknologi. I følge Europakommisjonens egne utregninger kan dette føre til en verdiskapning på så mye som 450 milliarder euro i året, eller nærmere 4000 milliarder norske kroner. Det vil også skape sårt tiltrengte jobber, særlig for unge mennesker. Før strategien kan 12

13 bli vedtatt må den behandles av Europaparlamentet og EUs ministerråd. NORGE OG DET DIGITALE EUROPA tjenester til andre EU- og EØS-land vil derfor få en ny hverdag. Det samme gjelder norske forbrukere som handler i utenlandske nettbutikker. Selv om IKT- og digitaliseringspolitikk er et nasjonalt anliggende i Norge, har det i lang tid vært et samarbeid med EU på dette området. Det har ført til at Norge deltar i flere av EUs IKT- og digitaliseringsprogrammer. Blant annet gjelder det arbeid for raskere spredning av IKT-løsninger på områder som helse og energi, og programmet Sikrere internett, som skal bidra til trygg bruk av internett for barn og unge. EUs planer for et digitalt indre marked vil også få stor betydning for norske bedrifter og private internettbrukere. Gjennom EØSavtalen vil mye av EU-regelverket bli til norsk lov. Norske nettbedrifter som selger varer og Andrus Ansip. Foto: European Commission. EUs nye digitale strategi kan føre til en verdiskapning på så mye som 450 milliarder euro i året. «Jeg hater geo-blocking» Blant de mer omtalte endringen det digitale indre markedet kan føre med seg, er fjerningen av såkalt «geo-blocking». Det vil si at man ikke får tilgang til innhold eller tjenester på en nettside på grunn av området man befinner seg i. Denne ganske så upopulære hindringen kan nå være en saga blott. En av de som virkelig har gjort sitt synspunkt klart er nemlig EUs digital-kommissær, estiske Andrus Ansip. Under en pressekonferanse i mars 2015 uttalte han: «Fra bunnen av mitt hjerte, jeg hater geo-blocking.» Videre understrekte han at et digitalt indre marked i Europa ikke er kompatibelt med geo-blocking. Likevel er det ikke sikkert de geografiske hindringene forsvinner helt. Det er mange interesser som må ivaretas før en enighet blir nådd. Det gjelder blant annet regler om opphavsrett og distribusjonsrettigheter. 13

14 HELSE Både i Norge og EU er helsepolitikk hovedsakelig et nasjonalt anliggende, men EU har i senere år tatt steg for at det skal bli lettere med samarbeid og koordinering over landegrensene. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge samarbeidet tett med EU innen dette feltet. Lisboatraktaten slår fast at helse er et nasjonalt ansvar. Samtidig har EU et helseprogram som støtter ulike prosjekter. Det gjelder for eksempel utdanning av personell og bekjemping av grensekryssende sykdommer. EUs tredje helseprogram, som gjelder for perioden , har et overordnet mål å supplere, støtte og tilføre merverdi til medlemsstatenes helsepolitikk. Programmet har et budsjett på nesten 450 millioner euro, eller litt over 4 milliarder kroner, for perioden Det er med det den største satsingen på helse EU har hatt til dags dato. Programmet omfatter blant annet utdanning av helsepersonell, kvalitetssikring av medisin og medisinsk utstyr, økt koordinering ved grensekryssende sykdommer og bedre tilgang til helsetjenester for EU- og EØS-borgere som bor utenfor sitt hjemland. NORGE OG EUs HELSEPROGRAM Norge er også med i EUs tredje helseprogram, og vil i perioden bruke 62 millioner kroner på dette. Norge vil i denne perioden legge vekt på forskningsprosjekter og bekjemping av helserelaterte problemer som ikke kan avgrenses til enkeltland. Helseprogrammet gir EU- og EØS-landene muligheten til å utveksle kunnskap og lære av hverandre. Et eksempel hvor Norge deltar er samarbeidet om helseberedskap, blant annet gjennom helse-sikkerhetskomiteen (HSC). Dette har resultert i at landene har opprettet et omfattende system som er ment for kunnskapsutveksling, varsling og koordinering ved grenseoverskridende helsetrusler, som for eksempel pandemiske sykdommer som svineinfluensa og fugleinfluensa. 14

15 Fagfolk fra Helse- og omsorgsdepartementet, Mattilsynet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt er også sikret muligheten til å delta i arbeidsgrupper og komiteer i EU. Helse- og omsorgsdepartementet deltar også på de felleseuropeiske forskningsprogrammene som ble startet av medlemslandene og støttes av Europakommisjonen. Formålet med å forene nasjonale forskningsprosjekter i Europa er å bedre bruk av ressurser og dele kunnskap innen forskningsmiljøer for bekjemping av sykdommer. Norge tar til seg mellom 60 og 100 EU-lover i året innenfor det helsepolitiske område. Dette kan være regelverk om mattrygghet, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, grensekryssende helsetjenester og til gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. På denne måten kan nordmenn som tar utdanning innen medisin i EU- og EØS-land få utdannelsen sin godkjent i Norge. EUs tredje helseprogram omfatter utdanning av helsepersonell, kvalitetssikring av medisin og økt koordinering ved grensekryssende sykdommer. Helsebehandling utenfor egne landegrenser Siden 2011 har norske statsborgere kunne reise til andre EU- og EØS-land for helsebehandling som ikke krever sykehusinnleggelse eller spesielt medisinsk utstyr. Denne muligheten ble utvidet ved innføringen av pasientrettighetsdirektivet. Fra og med 1. mars 2015 kunne norske statsborgere også reise til andre EU- og EØS-land for sykehusbehandling som krever sykehusinnleggelse eller spesielt medisinsk utstyr, og få utgiftene refundert i Norge. Dette ble ytterligere klargjort 1. august 2015 da pasienters rett til refusjon av utgifter til helsehjelp i andre EU- og EØS-land ble regelfestet i Norge. 15

16 Vil du lære mer om Norges forhold til EU og resten av Europa? Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. Her kan du lese om hvordan Europa har utviklet seg de siste hundre årene, hvordan EU fungerer som politisk system og hvordan Norge forholder seg til våre europeiske naboer. I tillegg finner du nyheter og aktuelle historier om blant annet studie- og jobbmuligheter, forbrukerrettigheter og kultur og reise. Du finner oss på: /ieuropano

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND?

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Hva er EU? 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU 2.1.1 FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAMARBEIDET (1950 52) 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) 2.1.3 EF OG UTVIDELSE (1963 93) 2.1.4.

Detaljer

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen Årsplaner Årsplanene under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og. Derfor skiller de seg noe fra hverandre, men viser også mangfoldet i muligheter til

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Hvordan fungerer EU?

Hvordan fungerer EU? Hvordan fungerer EU? Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet

Detaljer

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6 Nedenfor gjengis Kommisjonsforordning av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for oppgjøret mellom systemansvarlige nettselskaper og en felles framgangsmåte for regulering av overføringstariffer

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Notat om 200-kronersgrensen

Notat om 200-kronersgrensen Notat om 200-kronersgrensen Ikke noe land i Europa har så høy beløpsgrense for momsfritt kjøp fra utlandet, som Norge. Mens norske politikere vurderer å heve en beløpsgrense som allerede representerer

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge?

Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge? ENERGI I EUROPA Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge? EØS-avtalen og EU-retten har hatt stor innvirkning

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016

KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 1. Forelesning: EU-EØS: Institusjoner og virkemåte. 3. EUs utvikling, styringsform og demokratibegrep Noralv Veggeland EUs styringsformer og organisering

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council concerning the Registration, Evaluation, Authorisation

Detaljer

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo Side 1 av 11 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 27. november 2013, kl. 09:35 Statsråd Monica Mæland Tildelt tid: 15 min. Lengde: 1530 ord Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

Avviste endringsforslag fra redaksjonskomiteen

Avviste endringsforslag fra redaksjonskomiteen Avviste endringsforslag fra redaksjonskomiteen Kapittel 3. Økonomisk samarbeid og euro L121-123 SFEUO Det felles EU-budsjettet bør utvides til å omfatte flere politikkområder, slik at samarbeidet i den

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU 2265 2007 HVA ER REACH? REACH er EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. REACH vil erstatte deler av det norske kjemikalieregelverket.

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Europa og Norden i norsk IKT-politikk

Europa og Norden i norsk IKT-politikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet Europa og Norden i norsk IKT-politikk Katarina de Brisis, avdelingsdirektør Digitaliseringskonferansen, 9. juni 2017 Digitaliseringen er internasjonal Digitalisering

Detaljer

Introduksjon til EU/EØS Historisk utvikling, institusjonene og beslutningsprosessene

Introduksjon til EU/EØS Historisk utvikling, institusjonene og beslutningsprosessene Introduksjon til EU/EØS Historisk utvikling, institusjonene og beslutningsprosessene Brussel, 25. september 2012 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTAs aktiviteter: med tre ben

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004 Nr. 16/213 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004 2007/EØS/16/32 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE Avtalepartene understreker viktigheten av at de nåværende

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Interpellasjon om TISA/TTIP, Anne Kolstad (SV) Arkivsak-dok. 16/00817 Saksbehandler Siv Merethe Gederaas Belbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet EU og utdanning utdanningsråd Harald E. Nybølet Norges delegasjon til EU i Brussel Norges største utenriksstasjon med rundt 60 medarbeidere «Statsadministrasjonen i miniatyr», nesten alle fagdepartementer

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk

Detaljer