UTILSIKTEDE FLYTTINGER
|
|
- Bo Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UTILSIKTEDE FLYTTINGER RAPPORT UTILSIKTEDE FLYTTINGER I BUFETAT, REGION VEST OG SØR Undersøkelsen ble gjennomført av Bufetat, region vest blant fosterforeldre i de to regionene. Side 1
2 FORORD I dag bor det rundt barn og unge i fosterhjem i Norge. De aller fleste blir boende i fosterhjemmet til de er klare for voksenlivet. Hvor mange plasseringer som ender med utilsiktet utflytting finnes det ikke eksakte tall for. Det er gjort noe forskning på utilsiktede flyttinger fra norske fosterhjem. Men praksisfeltet, både det kommunale og det statlige barnevernet, erkjenner at man ikke har god nok kunnskap om hvorfor utilsiktede flyttinger skjer og hvordan de kan motvirkes. Samtidig vet vi at utilsiktede flyttinger i mange tilfeller innebærer betydelige påkjenninger for fosterbarn og fosterforeldre. Målet med undersøkelsen som presenteres i denne rapporten er å få kunnskap som kan bidra til at barn og unge blir boende i fosterhjemmet, og bidra til å motvirke at krevende situasjoner ender med utflytting. Rapporten er basert på svar fra fosterhjem i åtte fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. I alt ble undersøkelsen sendt ut til over fosterforeldre. 282 av dem som svarte hadde opplevde at flyttingen fra fosterhjemmet skjedde tidligere enn planlagt i perioden , på grunn av vanskeligheter. 167 av fosterhjemmene som svarte opplevde nesten utilsiktet flytting i denne perioden. 76 prosent av fosterhjemmene som svarte er kommunale. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i juni, august og september 2015, og ble gjennomført av en arbeidsgruppe med fire saksbehandlere/ledere fra kommunal barneverntjeneste og fire rådgivere/ledere fra Bufetat. Rapporten dekker flere temaer, og viser at fosterforeldre som har erfart utilsiktede flyttinger er sterkt kritisk til noen deler av oppfølgingen, og relativt positiv til andre deler. Det er også ulik erfaring fra fosterhjem til fosterhjem i vurderingen av oppfølgingen de har fått. Arbeidsgruppen anbefaler at det kommunale og det statlige barnevernet ser på hvordan vi sammen kan arbeide for å redusere antall utilsiktede utflyttinger, blant annet hvordan barnevernet kan gi bedre informasjon før plassering og hvordan det kan settes inn gode tiltak når det oppstår kritiske perioder i hjemmet. Bergen, 18. oktober 2016 Mallin Østerhus, leder (Fosterhjemstjenesten Bufetat, region vest) Lilly Anne Håversen (Sandnes barneverntjeneste) Margaret Riley (Stavanger barneverntjeneste) Anne B. Surdal (Gjesdal barneverntjeneste) Venke Corneliussen (Stavanger barneverntjeneste) Kjetil Aas (Fosterhjemstjenesten, Bufetat, region vest) Janne Haugstad Bø (Fosterhjemstjenesten, Bufetat, region vest) Trond Nygard-Sture (Bufetat, region vest) Side 2
3 INNHOLD 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN Hvordan og hvorfor arbeidet startet Arbeidsgruppen Litteratur Tilbud om deltakelse til de andre regionene Forskningsprosjekt ved UiB Presentasjon av resultater 6 3 METODE 6 4 RESULTATER: TABELLER OG KOMMENTARER Generelle spørsmål om hjem, fosterbarn og bakgrunn Opplæring, utdannelse og arbeidserfaring Informasjon til fosterhjemmet før plassering Samarbeidet med barnevernet og andre instanser Vurdering av nytten av hjelp og bistand til fosterhjemmet Utflytting beslutning og årsaker Tiltak for å hindre utflytting Etter utflytting oppfølging og holdning til ny plassering 33 5 VEIEN VIDERE HVA BØR GJØRES? 34 Side 3
4 1. SAMMENDRAG Forslaget til å gjennomføre undersøkelsen kom fra Mallin Østerhus, leder for Fosterhjemstjenesten region vest. Bakgrunnen er at vi vet for lite om årsaker, oppfølging og hvilke tiltak som kan motvirke kriser som ender i utilsiktet flytting (brudd). Arbeidsgruppen valgte en definisjon av utilsiktet flytting fra «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe-Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013): «En utilsiktet flytting innebærer at flyttingen fra fosterhjemmet skjer tidligere enn planlagt og på grunn av vansker som har oppstått.» Rapporten omfatter svar fra tre undersøkelsen med svar fra 449 fosterhjem fra to regioner i Bufetat; region vest og sør. Av disse har 282 erfart utilsiktet flytting og 167 fosterhjem har nesten opplevde utilsiktet flytting. Vi vurderer dette som et godt grunnlag for analyser. Muligheten for å sammenligne gruppen som har erfart brudd med gruppen som unngikk det (ofte i siste liten) har gitt anledning til interessante diskusjoner. Et stort flertall av dem som har svart er/var kommunale fosterhjem (65 til 84 prosent), og erfarte brudd/nesten brudd i perioden Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er den sterke mistilliten som en del fosterforeldre har til ansatte i barnevernet. Dette går først og fremst på den informasjonen fosterforeldre mener de fikk om barnet før plassering. Her svarte en av fire fosterforeldre at «Barnevernet holdt tilbake informasjon om barnet» før plassering. Rundt halvparten svarte at de fikk for lite informasjon, mens 12 til 20 prosent mente de fikk feil informasjon. Uavhengig av hva som er realiteten her, forteller dette resultatet om en stor tillitskrise mellom fosterhjem og oss i Bufetat og barneverntjenesten. Dette er en stor utfordring for oss som jobber med fosterhjem. Andre viktige resultater er bruken av tiltak i den kritiske fasen i håp om å unngå brudd. Fosterforeldre svarer at det i mange tilfeller er forsøkt få eller ingen tiltak i den kritiske fasen. Men der det er forsøkt, rapporterer mange om god effekt for noen av tiltakene. Det er også verdt å merke seg at fosterhjem som unngikk brudd i siste liten i langt større grad rapporterer om tiltak som er satt inn og som har hatt positiv effekt. Mange av fosterhjemmene som har svart mener at oppfølgingen de har fått etter brudd er dårlig. Dette var bare en kort oppsummering av en liten del av undersøkelsene. Rapporten omfatter mange andre tema også; opplæring, fosterhjemmenes utdanning og erfaring, informasjon til fosterforeldre, samarbeidet med barnevernet, nytten av tiltak og kurs, etc. Arbeidsgruppen takker fosterforeldrene for viljen til å dele sine erfaringer. Side 4
5 2. BAKGRUNN 2.1 Hvordan og hvorfor arbeidet startet De aller fleste barn i Norge vokser opp sammen med sine foreldre. For noen barn blir forholdene (omsorgen) i hjemmet så dårlig at de ikke kan bo hjemme. Når barnevernet skal bistå familier i disse vanskelige situasjonene er fosterhjemsplassering et mest brukte tiltaket. Det er ofte krevende for et barn å flytte inn i et nytt og ukjent miljø. Det er også en stor omstilling for de voksne å få et barn inn i sitt hjem. Noen ganger ender det med at barnet flytter før planlagt. Utilsiktede utflyttinger fra fosterhjem er ofte en påkjenning for både fosterbarn og fosterforeldre, og gjerne også for biologiske foreldre. For barneverntjenestene og Bufetat innebærer det et betydelig merarbeid å finne et nytt tilbud til fosterbarna som flytter ut. Bufetat, region vest var urolig for at antallet utilsiktede flyttinger økte. Per i dag finnes det ikke noen felles oversikt over antall utilsiktede flyttinger. Årsaken er at det er kommunene som får melding om dette. Og det finnes ikke noe system for felles rapportering per i dag. Tidligere ble utilsiktede flyttinger rapportert inn til SSB. Men det ble reist spørsmål ved kvaliteten på tallene, blant annet fordi det var ulik forståelse av hva som skulle betraktes som utilsiktet flytting. Barnevernet har en god del kunnskap og erfaring med utilsiktede flyttinger. Samtidig erkjenner vi at vi ikke vet nok hverken om årsakene, effekten av tiltak for å motvirke flytting og hvordan fosterforeldrene opplever dette. Målet med undersøkelsen er derfor å utvide kunnskapen om dette i et forsøk på å bli bedre til å håndtere situasjoner som kan ende i utilsiktede flyttinger. Arbeidsgruppen satte følgende mål: Finne viktige faktorer som øker faren for utilsiktet flytting. Finne faktorer som øker sjansen for at problemer ikke fører til utilsiktet flytting. Avdekke hvilke tiltak som bidro til at det ikke ble flytting Avdekke forhold ved hjemmet som bidro til at det ikke ble brudd Identifisere «gode intervensjoner» Rapporten inneholder data fra tre undersøkelse; to blant fosterforeldre region vest og en i region sør. Se kapittel 3. Metode for bakgrunnen for dette. Undersøkelsene ble gjennomført i juni Arbeidsgruppen Det var viktig å sikre bred kompetanse fra kommunalt og statlig barnevern i arbeidsgruppen. Deltakere var Mallin Østerhus (Fosterhjemstjenesten Bufetat, region vest, leder for gruppen), Lilly Anne Håversen (Sandnes barneverntjeneste), Margaret Riley (Stavanger barneverntjeneste), Kjetil Aas (Fosterhjemstjenesten, Bufetat region vest), Anne B. Surdal (Gjesdal barneverntjeneste), Janne Haugstad Bø (Fosterhjemstjenesten, Bufetat region vest), Venke Corneliussen (Stavanger barneverntjeneste) og Trond Nygard-Sture (kommunikasjonsavdelingen, Bufetat region vest). Noen av medlemmene var med på deler av arbeidet. Rapporten er ført i pennen av Trond Nygard-Sture, som også har vært sekretær for arbeidsgruppen. Side 5
6 2.3 Litteraturgjennomgang Arbeidsgruppen mener det er viktig å bygge videre på den kunnskap som finnes, og dessuten unngå å stille spørsmål til fosterforeldre der det allerede foreligger et godt kunnskapsgrunnlag. Arbeidsgruppen gikk derfor gjennom noe litteratur og rapporter på første møte. Gruppen gikk blant annet gjennom NOVA-rapporten «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe- Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013). 2.4 Tilbud om deltakelse til de andre regionene På oppfordring fra Mari Trommald, direktør i Bufdir, fikk alle regioner tilbud om å delta i undersøkelsen. Region sør takket ja til tilbudet. 2.5 Forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB) Høsten 2015 tilbød Bufetat region vest materialet fra undersøkelsene til UiB, ved HEMIL-senteret. HEMIL-senteret er en del av Det psykologiske fakultet, og forsker blant annet på barnevern. Hemilsenteret takket ja til tilbudet, og fikk oversendt materialet i slutten av juni Hemil-senteret har sikret seg prosjektmidler fra Stiftelsen Wøyen til studien. Forsker Milfrid Tonheim leder arbeidet. 2.6 Presentasjon av resultater Selve innhentingen av svar fra fosterforeldrene ble avsluttet i juni Fra august samme år er deler av resultatene presentert i mange sammenhenger: Samlinger for enhetsledere i Bufetat, region vest, ansatte i Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region vest, barneverntjenestene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Rogaland og regionkontoret i Bufetat, region vest. 3. FORBEREDELSER OG METODE Arbeidet med undersøkelsene ble gjennomført slik: 3.1 Forberedelser Etter litteraturgjennomgang diskuterte arbeidsgruppen hvilke tema som var riktig å konsentrere undersøkelsen om. Viktige momenter for arbeidsgruppen: Ikke stille spørsmål til fosterforeldre om det vi allerede vet. Hva spør vi ikke om fordi det metodisk ikke er mulig innen rammen for denne undersøkelsen. Få med alle fasene i prosessen: o Rekruttering og opplæring Side 6
7 o Formidling/godkjenning o Oppfølging i plasseringsperioden o Fasen frem mot/rett før utilsiktet utflytting o Etter utflytting Definisjon av utilsiktet utflytting. Vi valgte å bruke en definisjon fra «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe-Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013): «En utilsiktet flytting innebærer at flyttingen fra fosterhjemmet skjer tidligere enn planlagt og på grunn av vansker som har oppstått.» Med dette som utgangspunkt laget arbeidsgruppen spørsmålene. 3.2 Testing av spørsmål Siden dette er en omfattende undersøkelse med mange spørsmål, så var det viktig å teste ut spørsmålene grundig. Spørsmålene ble gjennomgått og diskutert i flere runder først både individuelt og samen i arbeidsgruppen. Deretter ble den testet ut i to runder på tre forskjellige fosterhjem som har erfart utilsiktet utflytting. Disse fikk først spørsmålene tilsendt en gang. Trond Nygard-Sture hadde så individuelle samtaler med alle hjemmene på telefon. De fikk så en ny runde med korrigerte spørsmål som de kunne gi innspill på. I tillegg gjennomførte Trond Nygard-Sture en rekke testinger av at spørreskjemaet fungerte rent teknisk. Vi har brukt Easyfact for å gjennomføre undersøkelsene. Trond Nygard-Sture har stått for gjennomføring av undersøkelsene. 3.3 Utvalg Bufetat region vest ba rådgivere sende oss epostadresser til fosterhjem de visste hadde erfart utilsiktede flyttinger (brudd). Da hadde vi 76 adresser. Etter at undersøkelsen (undersøkelse 1) var startet opp, vurderte vi dette som et lite antall. I tillegg var det en mulighet for at et utvalg basert på hukommelsen til rådgivere kunne være skjevt. Derfor besluttet vi oss for å sende undersøkelsen til alle fosterforeldre i region vest (undersøkelse 2). Vi slettet adressene til de 76 som fikk den første undersøkelsen. Første spørsmål sorterte bort de som ikke trengte å svare. Dermed satt vi igjen med svar fra to grupper: De som erfarte brudd i perioden 2013 til 2015 og de som nesten opplevde brudd i samme periode. Ved å stille de samme spørsmålene til fosterhjem som greide å unngå brudd tross kritisk situasjon regnet vi med å få en interessant sammenligning med de som opplevde brudd. Sistnevnte undersøkelse ble også sendt til fosterforeldre i region sør (undersøkelse 3). Side 7
8 3.4 Gjennomføringsperiode, antall respondenter og svar/svarprosent Undersøkelse 1: Fosterforeldre som opplevde brudd i perioden 2014 og 2015 (pluss noen få i 2013). Respondentene (hjemmene) er oppgitt av ansatte i Bufetats fire områder (inntakene) basert på hukommelse. Antall respondenter: 76. Antall svar: 55. Svarprosent: 76. Undersøkelsen ble gjennomført fra 5. juni til utgangen av juni. I tabellene i rapporten er svarene fra denne undersøkelsen i kolonnen merket Brudd 1. Undersøkelse 2: Alle fosterforeldre region vest har epost-adresse til fikk denne undersøkelsen (unntatt de som fikk undersøkelse 1). Antall respondenter: Antall svar: Svarprosent: 55. To grupper ble loset ut av undersøkelsen etter spørsmål 1 (til sammen 942 respondenter). De som fikk resten av spørsmålene i undersøkelsen var de som svarte at de: hadde opplevd brudd i perioden 2013 til Antall svar: 94. I tabellene under er svarene merket Brudd 2. nesten hadde opplevd brudd i perioden Antall svar: 83. I tabellene under er svarene merket Nesten. Undersøkelsen ble sendt ut 13. juni og avsluttet 30. juli. Undersøkelse 3: Gjennomført for region sør. Kun resultater av interesse er tatt med. Undersøkelsen ble sendt til 2491 adresser svarte. Svarprosent: 50,1. Som i undersøkelse 2 ble to grupper loset ut av undersøkelsen etter spørsmål 1. Svarene fra dem som fikk alle spørsmålene er fordelt slik: 133 fosterforeldre som erfarte at fosterbarnet flyttet ut FØR planlagt i Disse er merket BRUDD. 84 fosterforeldre som erfarte en utvikling som nesten førte til at fosterbarnet flyttet ut før planlagt i Disse er merket NESTEN. 970 krysset av for at de ikke hadde erfart brudd, og 75 hadde erfaringer fra brudd før De fikk kun spørsmål 1. Til sammen satt vi igjen med svar fra 449 fosterhjem fra de to regionene; 282 som hadde erfart utilsiktet flytting og 167 fosterhjem som nesten opplevde utilsiktet flytting. Vi vurderer dette som et godt grunnlag for analyser. 4. RESULTATER Arbeidsgruppen har vært klar på at svarene kan tolkes på mange måter, og at det er viktig å ikke konkludere for raskt med hva svarene betyr. Forhastede fortolkninger er ingen tjent med. I tabellene er svarene på alle tre undersøkelsene tatt med separat. Kolonnene med tall fra undersøkelsene i region vest er merket blått. Resultatene for region sør er gjengitt i de to kolonnene til høyre, merket rosa. I tillegg er de som opplevde brudd og de som greide å unngå det skilt i egne kolonner. Noe av kommentarene er basert på krysskjøring av spørsmål. Dette er hentet fra undersøkelse 2 i region vest (brudd og nesten-brudd). Side 8
9 Undersøkelsene inneholder svært mye data. En del av materialet har arbeidsgruppen ikke hatt kapasitet til å gå i dybden på. Blant annet er det rikelige muligheter for å krysskjøre to eller flere spørsmål for å få frem mer interessant kunnskap. Vi oppfordrer dere som leser dette til å komme med innspill til arbeidsgruppen på tema som ikke er berørt eller ikke gått i dybden på her. 4.1 Generelle spørsmål om hjem, fosterbarn og bakgrunn 1. Hvilken type fosterhjem var du/dere ved den utilsiktede utflyttingen? (sett ett kryss) Kommunalt fosterhjem 65% 72% 84% 76% 79% Statlig familiehjem 27% 18% 7% 10% 7% Privat fosterhjem 5% 7% 7% 13% 8% Vet ikke 2% 2% 1% 2% 6% 2. Hva var barnets alder ved innflytting? (sett ett kryss) 0 til 6 år 16% 20% 49% 20% 48% 7 til 12 år 44% 31% 29% 37% 33% Fra 13 år og oppover 40% 49% 22% 42% 19% Vet ikke 0% 0% 0% 1% 0% 3. Hvor lenge hadde barnet vært hos deg/dere ved den utilsiktede utflyttingen? 3B: Hvor lenge hadde barnet vært hos deg/dere da utfordringene som nesten førte til utflytting begynte? 0 til 6 måneder 16% 11% 14% 25% 11% 7 til 11 måneder 18% 18% 12% 12% 14% 12 mnd. til 2 år 35% 27% 24% 28% 30% 3 til 4 år 20% 16% 19% 20% 19% 5 år og oppover 11% 29% 29% 14% 26% Vet ikke 0% 0% 1% 1% 0% Side 9
10 Som ventet er det en klar overvekt av kommunale fosterhjem i dette materialet (tabell 1). Tabell 2 viser en stor forskjell i alder ved barnets innflytting i de som erfarte brudd og nesten-brudd. Arbeidsgruppen har ikke funnet noen klar årsak til dette, men mulige forklaringer kan være: Det kan være lettere å stå i problemene dersom barnet flyttet inn som liten enn hvis de kom som ungdommer. Det er vanskeligere å få til god tilknytning til de eldste ungdommene, lettere med de små. Fosterforeldre tenker trolig i større grad at dette er «mitt barn». Er det mentalt «lettere» å flytte de over 13? Det ble forsøkt flere tiltak for å hindre utflytting i i fosterhjemmene i nesten-gruppen. Tabell 3 viser at mange barn/unge har vært lenge i hjemmet før brudd eller nesten-brudd. I godt over halvparten av svarene var barna i hjemmet i over et år, og mange var der også mer enn 5 år. 4. Hvilket forhold hadde du/dere til barnet? (sett ett kryss for det som passer best) Jeg eller partner er i slekt med barnet 18% 20% 17% 8% 10% Kjente til barnet før barnevernet tok kontakt om 13% 15% 17% 19% 20% plassering Helt ukjent for meg/oss før barnevernet tok kontakt 69% 64% 66% 72% 70% om plassering Vet ikke 0% 1% 0% 1% 0% 5. Var dere en eller to fosterforeldre i hjemmet ved innflytting? (sett ett kryss) En (deg) 4% 13% 16% 7% 15% To (deg og partner) 96% 87% 84% 91% 83% Annet 0% 0% 0% 2% 1% 6. Hva var din/deres alder ved utflytting? (Du kan sette ett ELLER to kryss) 35 år eller yngre 20% 26% 23% 15% 30% 36 til 45 år 35% 40% 65% 47% 56% 46 til 55 år 45% 38% 19% 44% 23% 56 år eller over 20% 12% 2% 10% 6% Totalt antall svar 120% 116% 110% 116% 114% Side 10
11 Et flertall av barna/hjemmene i undersøkelsene rundt 2 av 3 er i nøytrale fosterhjem (tabell 4). Resten er i fosterhjem i slekt eller nettverket. I de aller fleste fosterhjemmene var det to fosterforeldre; i ca. 9 av 10 av svarene (tabell 5). Det er noe forskjell på brudd- og nesten-brudd-gruppen. Rundt 80 prosent av fosterforeldrene er fra 36 til 55 år (tab. 6). 7. Hvilken paragraf ble barnet plassert etter? (sett ett kryss) % 41% 39% 36% 40% 4-4 9% 5% 6% 6% 6% 4-8 0% 0% 0% 0% 1% Vet ikke/husker ikke 56% 53% 55% 58% 52% 8. Bodde barnet i fosterhjem også før det kom til deg/dere? (Beredskapshjem regnes ikke med her) Ja 20% 17% 22% 21% 15% Nei 78% 83% 78% 77% 83% Vet ikke 2% 0% 0% 2% 1% 9. Hadde du/dere egne hjemmeboende barn ved utflytting? (sett ett kryss) Ingen 20% 34% 19% 32% 27% Ett barn 35% 20% 24% 28% 24% To barn 25% 20% 35% 28% 25% 3 eller flere barn 20% 26% 22% 13% 24% 9b. Hvor gamle er eget/egne barn? (Du kan sette flere kryss dersom du har flere barn) Antall Yngre enn fosterbarn 43% 47% 39% 38% 30% Samme alder som fosterbarn 16% 15% 6% 9% 10% Eldre enn fosterbarn 68% 69% 78% 69% 84% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% Totalt antall svar 127% 131% 122% 116% 123% Side 11
12 Tabell 9b viser at i et klart flertall av sakene var egne barn eldre enn fosterbarnet. Dette henger nok sammen med praksis for plasseringer, der man unngår at egne barn er i samme alder eller yngre enn fosterbarnet. Et spørsmål er om det er forskjell på fosterforeldres evne til å holde ut avhengig av om familien har hjemmeboende barn eller ikke. Ved å krysskjøre svar på spørsmål får vi dette svaret (gjelder undersøkelse 2 i region vest): Tallene kan tyde på det. Det er nemlig en klart større andel brudd vs. nesten-brudd blant dem som svarte at de ikke hadde hjemmeboende barn (67 prosent endte med brudd, 33 prosent svarte nesten brudd) enn dem som hadde ett eller to barn. Men dem som hadde tre eller flere barn hadde nesten samme fordeling som de uten barn. Se tabell: ANTALL BARN INGEN ETT TO 3 EL. FL Antall Fosterbarn flyttet ut FØR planlagt i % 49% 40% 57% Utviklingen førte NESTEN til at fosterbarn flyttet ut før planlagt i % 51% 60% 43% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% 4.2 Utdanning, arbeidserfaring og opplæring (PRIDE) 10. Har du eller partneren din utdanning eller arbeidserfaring innen følgende områder, i så fall hvilke? (Du kan sette flere kryss) Utdanning i helse- og sosialfag 40% 39% 43% 39% 42% Utdanning i pedagogiske fag 33% 33% 36% 29% 29% Arbeidserfaring i helse- og sosialsektor 40% 32% 39% 38% 45% Arbeidserfaring barnehage, skole, SFO 44% 39% 45% 36% 44% Frivillig arbeid med barn/unge i lag/organisasjon 42% 44% 43% 46% 54% Jeg/vi har hatt fosterbarn tidligere 35% 33% 17% 36% 19% Vet ikke 7% 7% 6% 8% 6% Totalt antall svar 240% 228% 229% 232% 238% En svært stor andel av de som har svart har utdanning og arbeidserfaring enten i helse- og sosialfag eller pedagogikk. Mange har også engasjert seg i frivillig arbeid med ungdom. En større andel av dem som har erfart brudd har hatt fosterbarn før enn dem som er i nesten-gruppen. Arbeidsgruppen trekker frem mulige forklaringer: Side 12
13 Har fosterforeldre erfaring med fosterbarn fra før, så anser de det kanskje ikke som et så stort tap at det blir brudd. Gode erfaringer med tidligere fosterbarn kan gi forventninger som spiller inn, og kanskje gir de lettere opp. De som ikke har hatt barn før vil kanskje stå lenger i det, prøve hardere for å få det til å gå fordi det ellers vil oppleves som et stort tap. Statlige hjem har ekstra krevende barn, og får nytt barn. Det kan være en del av dem i dette materialet. 11. Har du/dere gått på Pride? (Pride er Bufetats grunnopplæring for nye fosterforeldre) Ja 67% 77% 80% 77% 74% Nei 33% 22% 20% 23% 26% Vet ikke 0% 1% 0% 0% 0% 11b. Begynte du på Pride før eller etter at barnet flyttet inn? (sett ett kryss) Antall Før 81% 62% 71% 88% 85% Etter 19% 38% 29% 12% 15% Vet ikke/husker ikke 0% 0% 0% 0% 0% 11c. Hvor nyttig var Pride-opplæringen for arbeidet med barnet? (sett ett kryss) Antall Svært lite nyttig 3% 7% 3% 10% 8% Ganske lite nyttig 16% 7% 6% 4% 13% Middels 11% 22% 41% 16% 24% Ganske nyttig 43% 36% 26% 34% 24% Svært nyttig 27% 25% 24% 36% 31% Vet ikke 0% 3% 0% 0% 0% Side 13
14 11d. Fikk du noen annen grunnopplæring? (De som ikke gikk Pride fikk dette spørsmålet) Antall Ja 39% 48% 24% 32% 36% Nei 61% 52% 76% 68% 64% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% Totalt antall 100% 100% 100% 100% 100% 11f. Hvor nyttig var denne opplæringen for arbeidet med akkurat dette barnet? (sett ett kryss) Antall Svært lite nyttig 0% 20% 0% 10% 12% Ganske lite nyttig 14% 20% 0% 10% 0% Middels 43% 0% 0% 20% 38% Ganske nyttig 43% 40% 50% 30% 38% Svært nyttig 0% 20% 50% 20% 12% Vet ikke 0% 0% 0% 10% 0% En relativt stor andel prosent av de som har svart har ikke gått Pride (tabell 11). Dette gjelder først og fremst hjem i slekt og nettverk. En ganske stor andel fra 30 til 50 prosent - synes de hadde middels/lite nytte av Pride i arbeidet med barnet (11c). En håndfull av dem som ikke gikk Pride har fått annen grunnopplæring (tabell 11d). Også blant dem er det en stor andel som har hatt middels/liten nytte av opplæringen i arbeidet med dette barnet. 4.3 Informasjon til fosterforeldre før plassering 12. Hvordan vurderer du informasjonen du/dere fikk om barnet før plassering? (du kan sette flere kryss) Fikk feil informasjon 20% 12% 13% 15% 18% Fikk for lite informasjon 49% 50% 55% 50% 51% Barnevernet holdt tilbake info. 27% 29% 25% 30% 27% Tilfredsstillende info. 33% 36% 33% 30% 35% Vet ikke 0% 3% 1% 3% 1% Totalt antall svar 129% 130% 128% 129% 132% Undersøkelsen viser at mange av fosterforeldre som har svart har stor mistillit til barnevernet. Vi viser blant annet til at 25 til 30 prosent av de som svarte mener at barnevernet holdt tilbake informasjon om barnet før plassering. Arbeidsgruppen mener det oppsiktsvekkende mange som mener at barnevernet bevisst holder tilbake informasjon fra dem, og anser dette som et viktig funn i undersøkelse. Vi tenker at Side 14
15 dette er fosterhjemmenes subjektive opplevelse av situasjonen de var i, og at det uansett er all grunn til å ta deres opplevelse alvorlig. Det er trolig et problem at fosterforeldre får veldig mye informasjon i tiden før plassering. Mye av dette er muntlig. Spørsmålet er hvor mye av dette de greier å ta inn og huske. Trolig er mange fosterforeldre også i en mental situasjon rett før plassering som gjør det ekstra utfordrende å få med seg og huske all informasjon. Dette kan også skyldes at noen fosterforeldre har overdrevne forventninger til hva barnevernet faktisk vet om barna, og at en del fosterforeldre tror at barnevernet har mer informasjon enn de egentlig har. Legger man til alle de som mener de fikk feil eller for lite informasjon om barnet, er altså 2 av 3 fosterforeldre misfornøyd med og kritisk til barnevernets informasjon om barnet før plassering. Her har barnevernet en betydelig utfordring. Arbeidsgruppen tror ikke det er mangel på informasjon som er hovedproblemet. Vi mener at barnevernet bør være tydeligere på hva man ikke vet om barnet. Vi bør også jobbe med hvordan vi informerer fosterforeldre i denne fasen, når de får informasjonen og trolig bør informasjonen som gis tilpasses, dokumenteres annerledes og bedre enn i dag. Ikke minst må vi i barnevernet bli flinkere til å sikre at fosterhjemmene forstår hva informasjonen de får betyr. 13. Hvordan vurderer du informasjonen du/dere fikk om barnets biologiske foreldre før plassering? (du kan sette flere kryss) Fikk feil informasjon 0% 5% 5% 8% 11% Fikk for lite informasjon 45% 40% 48% 39% 54% Barnevernet holdt tilbake info. 15% 15% 17% 14% 18% Tilfredsstillende info. 55% 46% 41% 46% 37% Vet ikke 0% 9% 4% 5% 4% Totalt antall svar 115% 115% 114% 111% 123% 14. Hvordan var informasjonen du/dere fikk om følgende før plassering: (sett ett kryss for hver linje) a) Oppfølging/veiledning (for eks. førsteårsgrupper, individuell-/gruppeveiledning) For lite informasjon 49% 38% 41% 49% 51% Feil informasjon 2% 1% 6% 4% 2% Tilfredsstillende informasjon 47% 51% 49% 43% 36% Vet ikke 2% 10% 4% 5% 11% Side 15
16 b) Opplæring etter innflytting (for eksempel temakvelder, helgekurs, etc.) For lite informasjon 35% 37% 49% 46% 52% Feil informasjon 2% 0% 2% 6% 1% Tilfredsstillende informasjon 56% 53% 45% 43% 39% Vet ikke 7% 10% 4% 5% 7% c) Godtgjørelse og utgiftsdekning For lite informasjon 20% 27% 28% 26% 37% Feil informasjon 4% 5% 7% 2% 13% Tilfredsstillende informasjon 71% 64% 64% 69% 49% Vet ikke 5% 4% 1% 3% 1% d) Plikter og rettigheter For lite informasjon 33% 38% 39% 29% 55% Feil informasjon 4% 1% 1% 4% 1% Tilfredsstillende informasjon 55% 54% 57% 61% 44% Vet ikke 9% 6% 4% 6% 0% Mange mener at de også fikk vite for lite om biologiske foreldre (tabell 13), men ikke så mange som i tabell 12. Også oppfølging og veiledning i blant annet førsteårsgrupper mener mange de fikk for lite informasjon om. Et spørsmål er hva de faktisk har fått informasjon om, men har glemt. Barnevernet bør se nærmere på hvordan slike tilbud markedsføres. Materialet gir rikelig anledning til å krysskjøre svar på ulike spørsmål. Arbeidsgruppen har satt opp en rekke hypoteser/spørsmål, for å se om materialet kan gi nyttig informasjon ut over det som er i tabellene over. De er tatt med på relevant sted nedover i rapporten. Her er et av spørsmålene: Side 16
17 SPØRSMÅL: Har flere av dem som ikke har gått Pride fått lite/ingen informasjon om oppfølging/veiledning (bla. førsteårsgrupper) enn de som har gått Pride? KONKLUSJON: Nei, datagrunnlaget gir ingen holdepunkt for det. Svarfordelingen er omtrent lik for de to gruppene. 4.4 Samarbeidet med barnevernet og andre instanser 16. Hvor mange saksbehandlere hadde du/dere fra innflytting til utilsiktet utflytting? / 16B. (NESTEN) Hvor mange saksbehandlere har du/dere hatt fra innflytting frem til nå ELLER til planlagt flytting skjedde? % 59% 45% 53% 37% % 27% 35% 32% 42% 5 eller flere 7% 15% 20% 14% 21% Vet ikke 0% 0% 0% 1% 0% 17. Hvordan vurderer du følgende? (sett ett kryss for hver linje) a) Tilgjengelighet til egen saksbehandler(e) Dårlig 16% 17% 7% 13% 11% Ganske dårlig 9% 10% 11% 20% 21% Middels 25% 20% 25% 27% 23% Ganske god 29% 20% 19% 20% 26% God 18% 29% 35% 14% 17% Vet ikke/ikke aktuelt 2% 4% 2% 5% 2% Side 17
18 b) Tilgjengelighet til veileder/konsulent Dårlig 9% 16% 10% 16% 25% Ganske dårlig 7% 9% 5% 14% 8% Middels 11% 17% 14% 23% 12% Ganske god 29% 22% 23% 17% 25% God 40% 29% 40% 20% 19% Vet ikke/ikke aktuelt 4% 7% 8% 11% 11% c) Samarbeidet med barneverntjenesten Dårlig 16% 15% 1% 19% 10% Ganske dårlig 11% 13% 4% 12% 20% Middels 27% 19% 13% 29% 19% Ganske god 27% 19% 36% 19% 21% God 16% 31% 42% 18% 29% Vet ikke/ikke aktuelt 2% 3% 4% 4% 1% d) Samarbeidet med skolen/barnehage Dårlig 0% 3% 1% 2% 2% Ganske dårlig 2% 6% 4% 6% 4% Middels 11% 5% 13% 11% 11% Ganske god 29% 26% 36% 22% 30% God 51% 53% 42% 44% 49% Vet ikke/ikke aktuelt 7% 6% 4% 15% 5% Side 18
19 e) Samarbeidet med andre instanser (for eks. PPT, etc.) Dårlig 2% 7% 2% 7% 8% Ganske dårlig 5% 4% 8% 11% 7% Middels 15% 15% 13% 15% 15% Ganske god 16% 24% 27% 16% 25% God 33% 26% 34% 25% 32% Vet ikke/ikke aktuelt 29% 23% 16% 26% 12% f) Samarbeidet/forholdet til biologiske foreldre/familie Dårlig 16% 15% 22% 15% 14% Ganske dårlig 7% 12% 12% 11% 15% Middels 24% 28% 13% 23% 20% Ganske god 18% 20% 18% 19% 20% God 16% 15% 18% 19% 15% Vet ikke/ikke aktuelt 18% 11% 17% 13% 14% De fleste fosterforeldre har hatt et lavere antall saksbehandlere enn arbeidsgruppen forventet (tabell 16). Et flertall har hatt 1 eller 2 saksbehandlere, men en del har også hatt flere. De som unngikk brudd i siste liten har tilsynelatende hatt noe færre saksbehandlere enn de som erfarte brudd. Ett av fire fosterhjem har svart at samarbeidet med saksbehandlere har vært dårlig (tabell 17a). Man kunne fryktet at resultatene kunne vært enda verre. Derimot er stort flertall fornøyd/ganske fornøyd med tilgjengeligheten av veileder/konsulent. Tabell 17c viser at et stort flertall ikke overraskende synes samarbeidet med barneverntjenesten var middels eller dårlig. Her er det interessant at nesten-gruppen i region vest er betydelig mer fornøyd med samarbeidet enn brudd-gruppen. Men i region sør er det mye mindre forskjell på gruppene. Tabell 17d viser at samarbeid med skole og barnehage er relativt godt, og at dette var et problem for ganske få. Derimot er det en del som synes samarbeidet med biologiske foreldre var krevende (tabell 17f). Hvert fjerde fosterhjem synes samarbeidet var dårlig/ganske dårlig. SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett eller nøytralt på tilgjengelighet til saksbehandler, veileder, samarbeid med barneverntjenesten og forholdet til biologiske foreldre? Side 19
20 KONKLUSJON: Det er ikke store forskjeller mellom nøytrale og slekt/nett-hjem. Det kan se ut som nøytrale har bedre tilgjengelighet til veileder/konsulent enn slektshjem. Forholdet til biologiske foreldre er det liten forskjell mellom typene fosterhjem. 4.5 Nytten av hjelp og bistand til fosterhjemmet 18. Hvordan vurderte du/dere nytten av tilbudene under i forhold til oppdraget som fosterforeldre? a) Førsteårsgrupper Svært lite nyttig 2% 5% 2% 3% 2% Ganske lite nyttig 0% 5% 1% 4% 1% Middels 7% 7% 10% 7% 5% Ganske nyttig 9% 10% 12% 8% 10% Svært nyttig 9% 10% 19% 16% 13% Fikk tilbud, deltok ikke 9% 7% 12% 4% 6% Fikk ikke tilbud 29% 24% 28% 32% 39% Vet ikke/ikke aktuelt 35% 31% 16% 27% 24% b) Kurs Svært lite nyttig 4% 5% 0% 2% 2% Ganske lite nyttig 5% 7% 0% 4% 5% Middels 9% 9% 13% 11% 7% Ganske nyttig 22% 27% 25% 14% 20% Svært nyttig 11% 18% 25% 22% 23% Fikk tilbud, deltok ikke 11% 11% 8% 8% 12% Fikk ikke tilbud 16% 10% 11% 23% 14% Vet ikke/ikke aktuelt 22% 14% 17% 18% 17% Side 20
21 c) Storsamling Brudd 1 Brudd 2 Nesten Antall Svært lite nyttig 4% 5% 2% Ganske lite nyttig 0% 7% 4% Middels 11% 5% 12% Ganske nyttig 13% 23% 19% Svært nyttig 22% 23% 27% Fikk tilbud, deltok ikke 22% 11% 13% Fikk ikke tilbud 7% 4% 8% Vet ikke/ikke aktuelt 22% 20% 14% Totalt antall svar 100% 100% 100% Et stort flertall av dem som deltok på førsteårsgruppe mente det var svært/ganske nyttig (tabell 18a). Men mange deltok ikke av ulike grunner. Mellom 24 og 39 prosent oppgir at de ikke fikk tilbud. Flest oppgir dette i region sør. Det er imidlertid grunn til å tro at en del har fått tilbud om dette, uten å melde seg på, men hadde glemte det da de svarte på undersøkelsen. Arbeidsgruppen mener vi bør finne ut hvorfor mange velger bort førsteårsgrupper. Vurderer de at de ikke har tid? Oppfatter de det slik at barnevernet ser på dem som ikke gode nok når vi mener at de bør delta på dette? Bør førsteårsgrupper gjøres obligatorisk for alle? Har vi epostadressen til alle fosterforeldre? Hvordan kan vi markedsføre tilbudet bedre? Et stort flertall av dem som har benyttet seg av kurs og Storsamling vurderer det som nyttig (tabell 18b og c). 19. Dersom dere hadde ett eller flere av følgende støttetiltak fra fosterbarnet flyttet inn - hvordan vurderer du/dere nytten av dem? (sett ett kryss på hver linje) a) Ekstra godtgjørelse Antall Svært lite nyttig 3% 3% 4% 4% 3% Ganske lite nyttig 6% 0% 1% 5% 2% Middels 11% 9% 7% 10% 6% Ganske nyttig 17% 15% 9% 17% 23% Svært nyttig 11% 25% 50% 23% 33% Vet ikke/ikke aktuelt 53% 49% 29% 42% 33% Side 21
22 b) Frikjøp Antall Svært lite nyttig 11% 7% 7% 2% 8% Ganske lite nyttig 0% 1% 1% 3% 2% Middels 3% 3% 4% 9% 3% Ganske nyttig 19% 12% 9% 16% 14% Svært nyttig 50% 50% 63% 36% 55% Vet ikke/ikke aktuelt 17% 26% 16% 35% 20% c) Besøkshjem/avlastning Antall Svært lite nyttig 3% 7% 7% 7% 3% Ganske lite nyttig 3% 3% 0% 4% 3% Middels 3% 3% 3% 5% 8% Ganske nyttig 8% 15% 9% 9% 8% Svært nyttig 56% 37% 56% 31% 50% Vet ikke/ikke aktuelt 28% 35% 26% 45% 29% d) Veiledning av andre enn egen saksbehandler (individuelt eller gruppe) Antall Svært lite nyttig 8% 6% 1% 2% 0% Ganske lite nyttig 0% 3% 6% 10% 6% Middels 11% 6% 6% 8% 14% Ganske nyttig 6% 16% 10% 13% 23% Svært nyttig 44% 34% 54% 33% 30% Vet ikke/ikke aktuelt 31% 35% 23% 35% 27% Side 22
23 e) Barnehage eller SFO Antall Svært lite nyttig 6% 3% 1% 1% 3% Ganske lite nyttig 0% 1% 0% 5% 6% Middels 0% 1% 4% 7% 6% Ganske nyttig 14% 6% 9% 11% 14% Svært nyttig 19% 26% 40% 25% 35% Vet ikke/ikke aktuelt 61% 62% 46% 51% 36% f) Annen praktisk hjelp Antall Svært lite nyttig 0% 3% 1% 2% 5% Ganske lite nyttig 3% 3% 3% 4% 5% Middels 3% 1% 3% 13% 3% Ganske nyttig 11% 9% 7% 7% 11% Svært nyttig 8% 13% 19% 11% 12% Vet ikke/ikke aktuelt 75% 71% 67% 63% 65% Alle tiltakene vurderes som nyttig av dem som har fått tilgang til de enkelte tiltakene. Når fosterforeldre vurderer avlastning som nyttig, er det til dels i strid med faglige anbefalinger: Det er ikke bra for barna om fosterforeldre og fosterbarn skal være atskilt innimellom for at fosterforeldre skal få slappe av. Spesielt når hjemmet sliter så bør en ha svært gode grunner for (å øke) avlastning. Ikke nyttig for ungene. SPØRSMÅL: Er det forskjell på hvilke tiltak fosterhjemmene får avhengig av om de er i slekt/nettverk eller om de er nøytrale på følgende tiltak: Ekstra godtgjørelse, frikjøp, besøkshjem/avlastning, veiledning av andre enn egen saksbehandler, barnehage/sfo? KONKLUSJON: Det ser ut som det er forskjell på slektshjem på den ene siden og nett og nøytrale på den andre siden. Slektshjemmene får mindre av det meste sammenlignet med nettverkshjem og nøytrale. De som får, synes det i overveiende grad er nyttig. Bortsett fra at en del slektshjem ikke ser nytten av frikjøp. Side 23
24 4.6 Utflytting: Beslutning og årsaker 20. Hvem besluttet utflytting? (sett ett kryss på det som passer best) Brudd 1 Brudd 2 BRUDD Antall Du/dere alene 47% 30% 32% Barneverntjenesten alene 20% 20% 26% Du/dere og barneverntjenesten sammen 31% 36% 27% Barn/biologiske foreldre trakk samtykke til plassering 2% 12% 14% Vet ikke 0% 2% 2% Totalt antall svar 100% 100% 100% Det er trolig en større andel der barneverntjenesten avgjør utflytting alene, altså mot fosterforeldrenes vilje, i dag enn tidligere blant annet fordi man i dag lytter mer til barna (brukermedvirkning). 21. Hva var årsaken/årsakene til utflyttingen, og hvilken betydning hadde de? / 21B. Hva var årsaken/årsakene til utfordringene som NESTEN førte til utflytting, og hvilken betydning hadde de? a) Barnets krevende adferd Ingen betydning 13% 21% 8% 19% 10% Noe betydning 16% 15% 4% 20% 18% Stor betydning 67% 53% 86% 50% 65% Vet ikke/ikke relevant 4% 11% 2% 11% 7% b) Barnets omsorgsbehov Ingen betydning 31% 35% 22% 43% 30% Noe betydning 25% 19% 23% 26% 25% Stor betydning 36% 34% 53% 23% 36% Vet ikke/ikke relevant 7% 12% 2% 9% 10% Side 24
25 c) Problemer på/med skolen Ingen betydning 47% 54% 42% 49% 44% Noe betydning 29% 13% 28% 17% 19% Stor betydning 13% 18% 22% 17% 19% Vet ikke/ikke relevant 11% 15% 8% 17% 18% d) Forholdet til egne barn Ingen betydning 36% 46% 35% 44% 37% Noe betydning 13% 10% 25% 16% 19% Stor betydning 42% 23% 33% 21% 24% Vet ikke/ikke relevant 9% 21% 7% 20% 20% e) For lite/dårlig oppfølging fra barneverntjenesten Ingen betydning 36% 31% 33% 30% 15% Noe betydning 15% 18% 24% 20% 21% Stor betydning 42% 37% 35% 38% 54% Vet ikke/ikke relevant 7% 14% 8% 12% 10% f) For lite/dårlig oppfølging fra andre instanser Ingen betydning 55% 46% 47% 35% 30% Noe betydning 22% 14% 18% 23% 24% Stor betydning 15% 17% 18% 21% 30% Vet ikke/ikke relevant 9% 23% 17% 21% 17% Side 25
26 g) For lite veiledning Ingen betydning 60% 49% 46% 40% 29% Noe betydning 20% 13% 23% 16% 19% Stor betydning 9% 17% 22% 28% 37% Vet ikke/ikke relevant 11% 21% 10% 17% 15% h) Mangler med rammene (økonomi, praktisk, etc.) Ingen betydning 56% 49% 43% 57% 40% Noe betydning 18% 13% 23% 14% 19% Stor betydning 11% 18% 27% 12% 26% Vet ikke/ikke relevant 15% 20% 7% 17% 14% i) Forholdet til biologiske foreldre/familie Ingen betydning 55% 44% 49% 50% 37% Noe betydning 16% 18% 19% 19% 15% Stor betydning 20% 21% 24% 16% 31% Vet ikke/ikke relevant 9% 17% 7% 15% 17% j) Samlivsbrudd/samlivsproblemer i fosterhjemmet Ingen betydning 49% 53% 49% 57% 38% Noe betydning 4% 1% 5% 4% 12% Stor betydning 2% 2% 5% 0% 1% Vet ikke/ikke relevant 45% 44% 41% 39% 49% Side 26
27 k) Sykdom/ulykke/død i fosterhjemmet Ingen betydning 47% 51% 48% 56% 45% Noe betydning 5% 4% 8% 1% 2% Stor betydning 4% 2% 4% 4% 4% Vet ikke/ikke relevant 44% 43% 40% 39% 49% l) Annet Ingen betydning 24% 28% 41% 30% 29% Noe betydning 2% 4% 6% 3% 2% Stor betydning 44% 26% 11% 33% 17% Vet ikke/ikke relevant 31% 43% 42% 34% 52% At krevende adferd og stort omsorgsbehov hos barnet er de klart viktigste årsakene til problemene er som ventet (tabell 21 a) og b)). SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett og nøytrale når det gjelder årsaken til utflytting? KONKLUSJON: Det er noe forskjell, men de er ikke så store at det er mulig å trekke noen konklusjoner om forskjeller. Side 27
28 4.7 Tiltak for å hindre utflytting 23. Hvilke tiltak ble forsøkt i de siste fasene i håp om å hindre utilsiktet utflytting, og hvordan virket de? (sett ett kryss på hver linje) a) Innført/økt veiledning Negativ effekt 0% 3% 1% 4% 2% Ganske negativ 2% 1% 2% 1% 1% Ingen effekt 13% 19% 5% 15% 6% Ganske positiv 18% 10% 17% 8% 17% Positiv effekt 9% 7% 35% 8% 26% Ikke forsøkt 55% 52% 33% 53% 38% Vet ikke 4% 7% 7% 13% 10% a2) Innført/økt veiledning: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 Brudd 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 5% 11% 5% Ingen effekt 31% 47% 8% Positiv/ganske positiv effekt 64% 42% 86% Totalt antall svar 100% 100% 100% b) Innført/økt frikjøp en periode Negativ effekt 0% 2% 1% 1% 4% Ganske negativ 0% 0% 2% 0% 0% Ingen effekt 5% 9% 7% 4% 2% Ganske positiv 5% 2% 6% 7% 8% Positiv effekt 5% 5% 28% 5% 20% Ikke forsøkt 75% 72% 43% 71% 55% Vet ikke 9% 10% 12% 13% 11% Side 28
29 b2) Innført/økt frikjøp en periode: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 8% 7% Ingen effekt 42% 16% Positiv/ganske positiv effekt 50% 78% Totalt antall svar 100% 100% b) Innført/mer avlastning Negativ effekt 0% 3% 4% 0% 4% Ganske negativ 0% 3% 1% 2% 0% Ingen effekt 9% 10% 1% 4% 1% Ganske positiv 2% 10% 6% 8% 8% Positiv effekt 2% 4% 25% 6% 33% Ikke forsøkt 80% 63% 52% 71% 48% Vet ikke 7% 7% 11% 11% 6% c2) Innført/mer avlastning: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 18% 7% Ingen effekt 42% 16% Positiv/ganske positiv effekt 39% 78% Totalt antall svar 100% 100% c) Endret økonomisk godtgjørelse Negativ effekt 0% 1% 2% 0% 4% Ganske negativ 2% 0% 0% 2% 0% Ingen effekt 5% 4% 1% 2% 5% Ganske positiv 4% 1% 6% 4% 8% Positiv effekt 0% 2% 12% 5% 10% Ikke forsøkt 82% 80% 66% 72% 62% Vet ikke 7% 12% 12% 16% 12% Side 29
30 d) Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet Negativ effekt 0% 3% 4% 2% 6% Ganske negativ 0% 0% 0% 2% 0% Ingen effekt 13% 16% 5% 10% 7% Ganske positiv 11% 6% 13% 5% 19% Positiv effekt 7% 6% 25% 8% 15% Ikke forsøkt 69% 63% 47% 65% 46% Vet ikke 0% 5% 6% 9% 6% e2) Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 6% 9% Ingen effekt 47% 11% Positiv/ganske positiv effekt 47% 81% Totalt antall svar 100% 100% f) Ekstra tiltak for barnet Brudd 1 Nesten BRUDD NESTEN Antall Negativ effekt 2% 1% 1% 4% Ganske negativ 0% 1% 2% 2% Ingen effekt 7% 6% 8% 7% Ganske positiv 5% 17% 11% 8% Positiv effekt 7% 13% 6% 17% Ikke forsøkt 76% 48% 62% 56% Vet ikke 2% 13% 10% 6% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% f2) Ekstra tiltak for barnet: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte det (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 12% 6% Ingen effekt 41% 16% Positiv/ganske positiv effekt 47% 79% Totalt antall svar 100% 100% Side 30
31 e) Økt samvær med biologisk familie Negativ effekt 7% 14% 14% 7% 24% Ganske negativ 2% 1% 4% 2% 1% Ingen effekt 5% 6% 5% 6% 0% Ganske positiv 4% 2% 2% 3% 5% Positiv effekt 2% 4% 2% 5% 5% Ikke forsøkt 73% 63% 59% 65% 51% Vet ikke 7% 10% 13% 13% 14% f) Annet Negativ effekt 0% 5% 7% 4% 7% Ganske negativ 0% 1% 0% 2% 0% Ingen effekt 7% 2% 7% 4% 1% Ganske positiv 4% 1% 1% 3% 4% Positiv effekt 4% 1% 5% 2% 20% Ikke forsøkt 45% 41% 34% 47% 27% Vet ikke 40% 48% 46% 38% 40% På alle tiltak er det et flertall som svarer at dette tiltaket ikke ble forsøkt (tabell 23, a til h). Men en betydelig større andel av nesten-gruppen svarer at tiltak ble forsøkt. Dette gjelder alle tiltakene. De som svarte ja på at tiltaket var forsøkt ut, fikk også anledning til å vurdere nytten. Naturlig nok rapporterer nesten-gruppen om størst positiv effekt. Men også mange i brudd-gruppene viser til positiv effekt av tiltakene, til tross for at det senere endte med brudd. Et flertall som forsøkte tiltakene mener de ga positiv/ganske positiv effekt. I nesten-gruppen som har forsøkt tiltak, rapporterer 8 av 10 om positiv effekt av de fleste tiltakene. Det tiltaket der det rapporteres om mest negativ effekt er mer samvær med biologisk familie (tabell 23f). De mest interessante tiltakene i en slik situasjon sett fra et barnevernsfaglig syn er de fire øverste av disse seks tiltakene: Innført/økt veiledning Innført/økt frikjøp en periode Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet Side 31
32 Ekstra tiltak for barnet Innført/mer avlastning Endret økonomisk godtgjørelse Man kan tenke seg at de aller fleste fosterhjemmene har forsøkt ett eller noen få tiltak. For å finne ut av dette krysskjørte vi resultatene for brudd 2 og nesten gruppen i region vest for å se hvor mange som hadde forsøkt ett eller flere av disse 6 tiltakene. Resultatet var overraskende: 32 av 177 fosterhjem (18 prosent) svarte at de ikke hadde forsøkt noen av disse 6 tiltakene. Av disse endte 28 i brudd, mens 4 unngikk det. Hele 45 fosterhjem (25 prosent) svarte «ikke forsøkt» på de 4 første tiltakene i listen over. Av dem erfarte 37 utflytting, mens 8 unngikk det. Konklusjon: Det er en betydelig større andel som ikke forsøkte disse 4 tiltakene blant dem som opplevde brudd enn de som unngikk det (39 prosent mot 10 prosent). Det styrker arbeidsgruppens tro på at det er grunn til å se nærmere på bruken av tiltak i den kritiske fasen før et mulig brudd (se kapittel 5). Hvorfor prøves det ikke ut tiltak i flere hjem med problemer? Og hvorfor forsøkes ikke flere tiltak? En mulig forklaring kan være at barneverntjenesten ikke alltid kjenner til problemene i hjemmet, ikke før det er for sent å gjøre noe. En annen forklaring kan være at kontakten mellom fosterhjem og saksbehandler ikke er god nok. SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett eller nøytrale når det gjelder tiltak som er forsøkt i den kritiske fasen? KONKLUSJON: Små forskjeller. Innført/økt veiledning: Svært små forskjeller mellom de tre gruppene av hjem om dette er forsøkt eller ikke. Innført/økt frikjøp en periode: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Innført/mer avlastning: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Endret økonomisk godtgjørelse: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Ekstra tilgjengelighet og oppfølg. Fra bv.tjenesten: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale, men forskjellen er mindre her. Ekstra tiltak for barnet: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. De som har hatt tiltak, vurderer flertallet dem som positive. SPØRSMÅL: Er det forskjell i om tiltak er forsøkt avhengig av om det er hjemmet eller barneverntjenesten som besluttet utflytting? KONKLUSJON: For små forskjeller til å trekke noen slutning om forskjeller. SPØRSMÅL: Er det forskjell på bruk av tiltak for hjem med barn som har krevende adferd og de som ikke har krysset av på krevende adferd som årsak til utflytting/nesten utflytting? KONKLUSJON: Det kan se ut som at der hjemmet har krysset av for at barnas krevende adferd hadde «stor betydning», der har det vært flere tiltak fra tidlig av enn de med barn med mindre krevende adferd. Mange av tiltakene vurderes av et stort flertall i denne gruppen som svært nyttige. Side 32
33 4.8 Etter utflytting: Oppfølging og holdning til å ta imot et nytt fosterbarn 24. Hvordan opplevde du/dere oppfølgingen etter utflyttingen? Ved en feil fikk NESTEN-gruppen i region vest dette spørsmålet også. Brudd 1 Brudd 2 Nesten BRUDD Antall Dårlig/ingen oppfølging 49% 47% 6% 58% Ganske dårlig 16% 12% 2% 11% Middels 13% 12% 2% 10% Ganske god 5% 6% 2% 5% God oppfølging 5% 14% 7% 8% Vet ikke/ikke aktuelt 11% 10% 80% 9% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% Det er trist at et flertall av fosterhjem opplevde oppfølgingen etter brudd som så dårlig. Det er også svært uheldig for arbeidet med å rekruttere nye fosterhjem. Vi må anta at de som har negative erfaringer i enda større grad enn de som har positive snakker om dette til andre. Og vi vet fra tidligere undersøkelser at nåværende fosterhjem er viktige ambassadører for rekrutteringsarbeidet. Arbeidsgruppen mener det er viktig å finne ut hva de trenger og ønsker seg av oppfølging etter brudd. Trolig er behovet ulikt. Det er også noen som ikke vil ha oppfølging fordi de er sinte på barneverntjenesten. 25. Ble det gjennomført sluttevaluering etter utflytting? (sett kryss for det som passer best) Brudd 1 Brudd 2 BRUDD Antall Ja 33% 24% 28% Nei, fikk ikke tilbud om det 49% 55% 56% Vi ønsket ikke/vi takket nei 5% 3% 6% Vet ikke 13% 17% 11% Totalt antall svar 100% 100% 100% Side 33
34 26. Er du/dere interessert i å vurdere ny plassering nå? / 26B. (NESTEN-gruppen): Er du/dere interessert i å vurdere ny plassering nå/senere? Ja 9% 16% 13% 14% 10% Kanskje/usikker 9% 20% 14% 18% 36% Nei 60% 46% 43% 41% 38% Nytt barn har flyttet inn 13% 15% 2% 22% 5% Vet ikke 9% 3% 27% 5% 12% 27. Hvor sannsynlig er det at du/dere nå vil anbefale andre å bli fosterhjem? Svært lite sannsynlig 31% 20% 18% 19% 14% Ganske lite sannsynlig 25% 18% 28% 27% 29% Ganske sannsynlig 24% 29% 28% 26% 32% Svært sannsynlig 5% 19% 16% 17% 12% Vet ikke 15% 14% 11% 11% 13% Rundt halvparten svarer at de ikke fikk tilbud om sluttevaluering (tabell 25). Dette bør Bufetat og barneverntjenesten se nærmere på i fellesskap. Sluttevalueringer er en god arena både for oppfølging etter en krevende plassering og vurdering av muligheten for ny plassering. Tabell 26 viser at en del fosterhjem tross konflikter og krevende tider før brudd/nesten-brudd vil vurdere å ta imot en plassering til. Man kunne tenkt seg at andelen som var absolutt avvisende skulle være høyere enn 38 til 60 prosent. Og tatt i betraktning problemene er det relativt mange som vil anbefale andre å bli fosterforeldre (tabell 27). 5. VEIEN VIDERE HVA BØR GJØRES? Arbeidsgruppen og andre fagfolk har diskutert hvilke tema som er spesielt viktige, og hvordan de kan tas videre. 5.1 Informasjon til fosterforeldre før plassering Undersøkelsen viser til dels stor mistillit hos ganske mange fosterforeldre til informasjonen barnevernet har gitt fosterforeldrene om barnet før plassering. Vi mener det bør opprettes en arbeidsgruppe som Side 34
FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerFOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe I K K E A LLE BA RN O G U N G E K A N B O H J EMM E. M A N G E AV D EM Ø NSK ER Å B O H OS N O EN D E K J EN N ER FR A FØ R. FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK Jeg har jo
DetaljerIkke alle barn kan bo hjemme
Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i
DetaljerResultat av fosterhjemsundersøkelse i barneverntjenesten
Fosterhjemsundersøkelse 14 Resultat av fosterhjemsundersøkelse i barneverntjenesten Bakgrunn Barneverntjenesten gjennomførte i 14 en undersøkelse blant de 39 fosterhjem de følger opp. I første forsøk sendte
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer
DetaljerFosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk
DetaljerBarne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014
Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke
DetaljerKARTLEGGING AV PRIVATE FOSTERHJEMSTILBUD
KARTLEGGING AV PRIVATE FOSTERHJEMSTILBUD NHO SERVICE OG HANDEL OSLO, 14. FEBRUAR 2019 Ida Gram OPPDRAGET BELYSER FØLGENDE: Hvordan er kvaliteten på private fosterhjemstilbud? Hvordan er private leverandørers
DetaljerDel din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN
Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter
DetaljerRapport fra rådgivningstjenesten 2015
Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra
DetaljerBrukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008
Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens
DetaljerFOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER
FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse
DetaljerUtilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010
Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva
DetaljerNOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester
NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester Medarbeidere så langt: Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) Elisiv
DetaljerMidt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015
Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerInnhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18
Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem
DetaljerRekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting
Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerKartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid
Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene... 1 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler... 2 3. Oppsummering
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
Detaljer4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem
4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Høringsinnspill til NOU 2018:18 trygge rammer for fosterhjem Organisasjonen for barnevernsforeldre ønsker å bidra til en positiv utvikling av barnevernet i Norge. Vi ble formelt stiftet 17. november 2013
Detaljer«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.
1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerBARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN
BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt
DetaljerMORGENDAGENS FOSTERHJEMSOMSORG. Kjære jubilanter! Gratulerer med jubileet og takk for 30 års innsats for vanskeligstilte barn i landet vårt!
MORGENDAGENS FOSTERHJEMSOMSORG Kjære jubilanter! Gratulerer med jubileet og takk for 30 års innsats for vanskeligstilte barn i landet vårt! Jeg er barnevernsjef i Stavanger og leder for en organisasjon
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 0-12 år
Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerFYLKESMANNENS JANUARMØTE OG KS` STRATEGIMØTE Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FYLKESMANNENS JANUARMØTE OG KS` STRATEGIMØTE 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 11.01.2017 2 BUFDIR / 17.01.2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT I ALLE
DetaljerForskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerP D F Rapporteringsskjema for kommune pr
P F Rapporteringsskjema for kommune pr. 30.0.201 3 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen tidsfristen nevnt nedenfor. u kan skrive ut hele
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerTabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet
Kommunenes rapportering på barnevernfeltet, per 30. juni 2013 Her gis det nærmere informasjon om resultatet av kommunenes rapporteringer for første halvår 2013. Tabellene gir informasjon om situasjonen
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak
Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerSamlet årsmelding for lokallagene.
30.09.11. Samlet årsmelding for lokallagene. Alle lokallagene ble bedt om å fylle ut et skjema der aktiviteten i 2010 ble rapportert. Dette kom i tillegg til den skriftlige rapporten som sammen med regnskapet
DetaljerBLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten
BLI TRAINEE Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bufetat! Vi søker deg som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn og sosialfaglig utdanning Folder_BufDir_Trainee.indd 1 25.02.10 13.56 ETNISK
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vest-Agder Foreløpig rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Mandal kommune, Barnevern Sør Virksomhetens adresse: Postboks 905, 4509 Mandal Tidsrom
DetaljerFosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter
Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når
DetaljerPDF Rapporteringsskjema for kommunene pr
Utvalg for kultur og oppvekst 1.1.9 sak 6/9 vedlegg 1 PF Rapporteringsskjema for kommunene pr. 3.6.9 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen
DetaljerSamhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen
Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom
DetaljerUNDERSØKELSE VERTSFAMILIEORDNINGEN! 30.$juli$2014$
UNDERSØKELSE VERTSFAMILIEORDNINGEN! 30.$juli$2014$ Oppdragsgiver:$Finnmark$fylkeskommune U>ørt$av:$Per$Steinar$Moen,$Arc$Giraff$ $! INNLEDNING! Undersøkelsen$er$besJlt$av$Finnmark$fylkeskommune$og$gjennomført$av$Arc$Giraff$
DetaljerTilsynsrapport. Tilsynsoppdraget
Tilsynsrapport Tilsynsoppdraget Tilsynet skal kontrollere at barn i fosterhjem får forsvarlig omsorg, og at forutsetningene som er lagt til grunn for fosterhjemsplasseringen blir fulgt opp. Tilsynet skal
DetaljerHVA ER ET FOSTERHJEM?
FOSTERHJEM Her kan du lese litt om hva et fosterhjem er, hvordan man kan bli et, hva som kreves av fosterforeldre og hvordan det økonomisk kan gå opp i en familie som har åpnet opp for å bli en fosterfamilie.
DetaljerSAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK
SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK 1 Samlet oversikt over mål for hvert drøftingskapittel i stortingsmeldingen om fosterhjem, komplett med tiltakene som foreslås iverksatt for å nå målene: (Sidetallene referert
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE
HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE Barneverntjenesten i Trysil 2012 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning s. 3 2.0 Bakgrunn for handlingsplanen s. 3 2.1. Utviklingen på fosterhjemsområdet
DetaljerVeiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn
Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt
DetaljerVedlegg 7 til Bufdirs årsrapport 2018
Vedlegg 7 til Bufdirs årsrapport 2018 Forsøksordningen med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet 1 Kommunene Røyken, Færder og Alta har siden 1. april 2016 vært med i forsøksordningen
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerStatus i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset
Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse
DetaljerForeldremøter for foreldre med rusproblemer.
Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre
DetaljerHva skjer på barnevernområdet?
Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerPrivate aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Private aktører i barnevernet Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevernreformen? Ansvaret i norsk barnevern Kommunene Undersøkelser Hjelpetiltak Plasseringer
DetaljerArbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste
Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små
DetaljerForslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune
Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av
DetaljerBARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR
Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerFikk beholde alle barna - likevel!
Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerKonfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.
NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerInnledning. Notat Evaluering spillformspilot Bo Folke Gustavson og Henrik Lunde Seksjon barn og ungdom, NFF Sport
Notat Evaluering spillformspilot 2019 Bo Folke Gustavson og Henrik Lunde Seksjon barn og ungdom, NFF Sport 17.10.2019 Innledning I 2013 gjennomførte NFF en undersøkelse blant trenere og lagledere i ti
DetaljerOppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010
Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
DetaljerFylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Telemark Endelig rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem i Tinn kommune 2013 Virksomhetens adresse: Postboks 14, 3661 Rjukan Tidsrom for tilsynet: 10.06.13
DetaljerHeggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak
Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv», Innslag om på Lørdagsrevyen 12. september 2015-2 - Hva er? Eid av Kirkens Bymisjon Oslo, og inngår i Kirkens Bymisjons Barneverntiltak sammen
DetaljerBakgrunnsdokument ved prosjektstart
Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold
DetaljerDirektoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen
Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen Og litt om kvalitets- og strukturreformen Foredragsholder: Jan Faller Disposisjon Fosterhjemsmeldingen Kvalitets- og strukturreformen aktuelle
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Konferanse Alta juni Prosjektkoordinator Randi Bergundhaugen
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Konferanse Alta 12-13 juni 2008 Prosjektkoordinator Randi Bergundhaugen Styringsgruppa for prosjektet: Leder Corinna Stene, Frp Anne Ø Iversen, AP Randi Bergundhaugen,
DetaljerUngdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?
Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom
DetaljerPostnr. Poststed Tlf.
Søknad om godkjenning av fosterhjem Del A - Rapport NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Blanketten benyttes ved søknad om å ta imot fosterbarn etter Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992,
DetaljerForslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær
Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to
DetaljerFORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011
FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011 1 Fylkesnemndas leder skal oppnevne en egen talsperson for barn som er fylt 7 år og som er i stand til å danne seg egne synspunkter i saker som skal
DetaljerTil Familie og kulturkomiteen Familie-kultur@stortinget.no Oslo 31.01.2018 Høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening: Forslag til lov om endringer i barnevernloven mv (bedre rettssikkerhet for barn
DetaljerBODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ
BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks 903 8001 BODØ Tlf. 75 55 55 40 Fax 75 55 55 48 Høringsuttalelse fra barneverntjenesten i Bodø kommune Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform.
DetaljerInformasjon om Organisasjonen for barnevernsforeldre og innspill til familievernets tilbud til foreldre med barn plassert av barnevernet
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Postadresse: c/o Voksne for barn, Stortorvet 10, 0155 OSLO Org. nr. 913 017 544 Til Alle landets
DetaljerVeiledningshefte til filmen. «Nytt hjem. ny skole» En film om å begynne på ny skole når man flytter i fosterhjem
Veiledningshefte til filmen «Nytt hjem ny skole» En film om å begynne på ny skole når man flytter i fosterhjem «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine
DetaljerUtarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG
Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014
DetaljerHvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?
MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag
Detaljer