UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Krever kulturendring i akademia. Nettbasert læring:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Krever kulturendring i akademia. Nettbasert læring:"

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra UNINETT Nr Nettbasert læring: Krever kulturendring i akademia Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund TORA FRA IDÉSKISSE AASLAND NYE NOTUR TJENESTER - OM TIL STOR SAK GEVINST FRA KONFERANSEN UNINETT UNINETT UNINETT KONFERANSEN SANNTID 2010

2 Innhold: Uninytt nr LEDER Samarbeid blir stadig viktigere 04 Tora Aasland om SAK Thursday and Friday May THE 10TH ANNUAL MEETING ON HIGH PERFORMANCE COMPUTING AND INFRASTRUCTURE IN NORWAY SCIENCE IN THE CLOUDS 16 DOING RESEARCH USING SHARED AND DISTRIBUTED SCIENCE FACILITIES Research einfrastructure in Norway High Performance Computing and Storage Technologies Green computing Distributed computing and services Enabling science with virtualized compute and storage resources NOTUR konferansen 17 UNINETT sanntid Hosted by: University of Oslo Place: Ole-Johan Dahls building (IFI-2) In the main auditorium at the Department of Informatics Date: Thursday and Friday May Workshops on cloud computing and using e-infrastructure will take place May HK Reklamebyrå 3 Leder 4 SAK-modellen premiss for utviklingen av høyere utdanning 6 Nettbasert læring krever kulturendring i akademia 8 Postkortaksjonen for digitale hjelpemidler i høyere utdanning 10 Grenseløs kompetanse 12 UNINETTs innkjøpsavtaler: Loser oss gjennom krevende regelverk 13 Vil forenkle bruken av innkjøpsavtaler 14 Felles nordisk superdatamaskin på Island 16 Den beste NOTUR-konferansen noensinne! 17 Nye muligheter med UNINETT sanntid 20 UNINETT telefonkonferanse 22 FileSender 1.0 bereder grunnen for CloudStor Universitets- og høgskolesektoren i Norge stilles overfor stadig nye krav til fl eksibilitet og fornyelse. Den nye generasjonen studenter har andre krav og forventninger til teknologibruk og fl eksibilitet enn tidligere generasjoner. I tillegg er den internasjonale konkurransen innen forskning og høyere utdanning økende. Kunnskapsdepartementet prøver å svare på dette gjennom SAK-modellen som stimulerer til økt samarbeid innen UH-sektoren. UNINETT legger til rette for samarbeid mellom institusjonene på fl ere plan. Basisen er forskningsnettet som knytter de ulike institusjonene sammen. Gjennom ecampus- utvikler UNINETT i samarbeid med institusjonene felles standarder og tjenester som bidrar ytterligere til samordning og kommunikasjon mellom institusjonene. UNINETT bidrar også til å skape møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging innenfor IKT-området. I dette nummeret av Uninytt kan du lese om statsråd Tora Aaslands tanker omkring SAK-modellen som er med på å legge premissene for høyere utdanning. Dette var tema for hennes foredrag på UNINETT-konferansen 2010, der vi også fi kk høre Synnøve Mjeldheim Skaar fortelle om studentenes forventninger til digitale hjelpemidler. Atle Løkken fra UiS deler sine erfaringer om nettbasert læring, og du kan lese om hvordan UMB nyttiggjør seg de innkjøpsavtalene UNINETT forvalter på vegne av UH-sektoren. UNINETT sanntid er en av fl ere nye tjenester du kan lese om i dette nummeret. I tillegg får du vite hvorfor NOTUR 2011 blir omtalt som den beste NOTUR-konferansen noensinne. God lesning og god sommer! Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug 7465 Trondheim Trykk: Tapir Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt. Forsidefoto: GT Petter Kongshaug Adm.dir. Foto: Mattis Daae Abonnement er gratis, bestill på Elektronisk utgave fi nnes på publikasjoner 3

3 UNINETT-konferansen UNINETT-konferansen SAK-modellen som premiss for utviklingen av høyere utdanning Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT Om SAK-modellen: Samarbeid: Universitetene og høgskolene skal samarbeide mer seg imellom og mer på tvers av institusjonene. Dette gjelder både basisoppgavene forskning, undervisning og formidling, men også på administrativt nivå. Arbeidsdeling: Modellen skal motvirke at mange små og store enheter bruker ressurser på arbeid og oppgaver hvis helheten er bedre tjent med at de deler oppgavene seg imellom. Universitetene og høgskolene har mange felles utfordringer som de kan samarbeide mer om å løse. Konsentrasjon: Fag, forskning og studiested skal preges av mer konsentrasjon. Det innebærer for eksempel å unngå konkurranse om ressurser innenfor identiske fagområder på ulike læresteder innenfor én og samme region. Sammenslåinger og formelt samarbeid er viktige brikker her. Forskning og høyere utdanning i Norge er en sektor i rask endring, sier Tora Aasland. Vi ser økt regionalisering, sammenslåing til større enheter, mer faglig konsentrasjon og spissing, samt samarbeid på tvers av institusjonene når komplette studier skal settes sammen, sier hun. Nettverksbygging for nettverksbyggerne Samarbeid, koordinering og felles løsninger er sentrale elementer i utviklingen av nettverk og IKT-tjenester i UH-sektoren. Dette har vært en viktig rettesnor for UNINETT helt fra starten, og har resultert i en rekke samarbeidsarenaer og møteplasser. Mest synlig av disse er kanskje UNINETT-konferansen. Den første UNINETT-konferansen samlet 237 deltakere til tre dager med foredrag, meningsutveksling og nettverksbygging ved Høgskolen i Telemark i Fjorårets konferanse ved Universitetet i Stavanger var den 13. i rekken. I løpet av disse årene er UNINETT-konferansen supplert med NOTUR-konferansen for vitenskapelig databehandling, som har vært organisert av UNINETT Sigma hvert år siden 2005, og den årlige SUHS-konferansen i regi av UNINETT FAS siden I perioden har UNINETT også stått som vertskap for den nordiske NORDUnet-konferansen to ganger og for IETF (Internet Engineering Task Force) én gang. SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon skal stimulere til mer forpliktende samarbeid mellom universiteter og høgskoler. Fra departementets side ønsker vi å få til sunnere konkurranse og forebygge usunn konkurranse i utdanningssektoren, sier statsråd Tora Aasland. Typisk norsk å være god på desentralisering Forsknings- og høyere utdanningsministeren mener norsk utdanningssektor skal ta mål av seg til å være god på desentralisert utdanning. Hun tar fram den såkalte Nordlandsprosessen som et godt eksempel på dette. Nord-Norge, med sin relativt spredte bosetting, trenger forutsigbarhet for unge som ønsker kunnskapsbaserte arbeidsplasser i sin region. I Nordland fylke har man nå skapt et nytt universitet, som utvikler samarbeid med andre institusjoner basert på strategiske fellessatsinger og enighet om å konsentrere ressurser og å dele på fellesoppgaver. Dette gjør at Nordland nå står godt rustet til å møte utfordringer innen høyere utdanning som vi vet vil komme framover. Prosessen er helt i tråd med SAK-modellen, forklarer Aasland. Heller samfunnskontrakt enn tvang Arbeidet med Nordlandsprosessen, der den tidligere Høgskolen i Bodø i 2010 oppnådde universitetsstatus, har vært basert på en såkalt samfunnskontrakt. Dette er i praksis en videreføring og konkretisering av SAK-modellen, og baseres på en idé fra Canada, der slike samfunnskontrakter har vært brukt i flere sektorer. Metodikken er basert på at enkelte samfunnsoppdrag skal være hevet over vanlig etatsstyring. Samtidig skal etatene selv, i dette tilfellet høgskoler og universiteter, delta og samarbeide på frivillig basis. Regjeringen har ansvaret for at høyere utdanning er tilgjengelig og holder god kvalitet i hele landet. I den sammenheng er det viktig at institusjonene samarbeider seg imellom, og at de samarbeider med regionalt og nasjonalt nærings- og samfunnsliv. Men vi tvinger ikke samarbeidskonstellasjoner på den enkelte institusjon vi ber dem heller selv utforme og inngå denne samfunnskontrakten, forklarer Aasland, som er fornøyd med erfaringene så langt. UNINETT i SAK-sammenheng Har du noen kommentarer til UNINETTs rolle i SAK-sammenheng? Vel, som jeg sa fra talerstolen da jeg åpnet UNINETT-konferansen, så mener jeg at UNINETT peker langt inn i framtida. UNINETT sørger for felles infrastruktur både på det enkelte lærested og mellom lærestedene, og forvalter ressurser som alle innen høyere utdanning drar bred nytte av. Videre spiller UNINETTs metodikk, som baserer seg på bredt samarbeid og enhetlig koordinering, en viktig rolle innen SAK. Når departementet nå har bevilget penger både til fiberkabel til Ny-Ålesund og til ecampus-programmet, er det fordi vi mener felles og enhetlig forvaltning er viktig for at vi skal lykkes med vår politikk innen forskning og høyere utdanning, avslutter Aasland. GigaCampus Det svært vellykkete GigaCampus-programmet og har i stor grad basert seg på samarbeid innenfor UH-sektoren. Representanter fra sektoren og UNINETT har møttes i arbeidsgrupper og på workshops, kurs og samlinger for å diskutere felles problemstillinger og finne fram til felles løsninger, standarder og anbefalinger. Den samme, samarbeidsorienterte arbeidsformen brukes også i arbeidet med innkjøpsavtaler og felles administrative systemer. 4 5

4 ECAMPUS ECAMPUS Nettbasert læring krever kulturendring i akademia Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT En av foredragsholderne på UNINETT-konferansen 2010 var underdirektør Atle Løkken. Han er leder for avdelingen NettOp ved Universitetet i Stavanger (UiS), som utvikler innhold og løsninger til nettbasert læring og formidling. August 2010 var en spesiell måned for høyere utdanning i Norge. Da startet nemlig det første studentkullet som hadde hatt PC og nettbasert læring som en selvfølgelig del av hverdagen på videregående skole, som følge av politiske føringer på fylkeskommunenivå. Naturlig nok har disse studentene en helt annen tilnærming til digitalt basert undervisning enn det tidligere årskull har hatt. Nettbasert læring NettOp ved Universitet i Stavanger har siden 2000 jobbet for å etablere løsninger for digitalisert undervisning og nettbasert læring, og mange milepæler er nå nådd, forteller Atle Løkken. En viktig milepæl vi har nådd den senere tid er etableringen av et system for såkalt lecture capture management, forteller Løkken. Blant annet har vi rigget et auditorium for helautomatisk opptak og publisering av forelesninger på nettet. Det er helt avgjørende at vi teknisk sett opererer med en lavest mulig terskel for at forelesere på UiS nå kan streame og ta opp sine forelesninger på en måte de er komfortable med, og som tilgjengeliggjør helhetlig undervisning på nett, slik studentene ønsker, forteller han. Den tekniske infrastrukturen er likevel det minst krevende i denne sammenheng. Størst innsats er lagt i den kulturendringen som må til for at vitenskapelig ansatte skal kunne strukturere og gjennomføre undervisningen på en måte som er egnet for nett, sier Løkken. Strategiske utfordringer Utfordringen ved UiS og ved andre institusjoner som jobber med å etablere nettbasert læring, er at vitenskapelig ansatte skal kunne føle en viss kontroll over eget undervisningsmateriell. Mange frykter at nettbasert undervisning vil føre til manglende kvalitetskontroll, at vitenskapelig materiell kommer på avveie, at det vil bli mer plagiering, og at veiledning blir problematisk. Ved UiS har vi sett det som strategisk viktig å bygge tillit hos foreleserne, forteller Løkken. Som avdeling skal vi tilrettelegge for at den enkelte foreleser får følge sitt eget undervisningsopplegg. Samtidig må vi påse at dette opplegget er forenlig med hva den nye generasjonen studenter forventer av nettbasert undervisning. Unikt sykepleiestudium på nett Sykepleiestudiet er i sterk vekst. For en tid tilbake ble det derfor, i tråd med politiske føringer, besluttet at sykepleierstudiet skulle kunne tas som nettstudium ved UiS. Et i stor grad nettbasert bachelorstudium i sykepleie er nå etablert. Vi bestemte oss tidlig for at vi måtte starte helt fra scratch i oppbyggingen av et nettbasert sykepleiestudium. Vi måtte tenke ut av boksen, og ikke bygge opp studiet som om studentene og fagpersonalet til enhver tid befinner seg på campus. Nettstudiet måtte bygges opp helt annerledes enn det tradisjonelle campusstudiet, og det føler jeg vi har lyktes godt med, sier Løkken. 6 7

5 DIGITALE HJELPEMIDLER DIGITALE HJELPEMIDLER Postkortaksjonen for digitale hjelpemidler i høyere utdanning Tekst og foto: Mattis Daae, UNINETT Mange studenter synes arbeidet med å ta i bruk digitale hjelpemidler i høyere utdanning går for sakte. Derfor gjennomførte de en meget vellykket postkortaksjon for å få fokus på dette. En av initiativtakerne til aksjonen, Synnøve Mjeldheim Skaar, fortalte om aksjonen på den siste UNINETT-konferansen. Vi tok en nærmere prat med henne for å høre litt om bakgrunnen og reaksjonene som kom i etterkant. Vi ønsker at de skal være med på å gjøre undervisningen bedre og ikke minst mer tilgjengelig Hvorfor akkurat denne aksjonen Aksjonen kom litt tilfeldig i stand, forteller Mjeldheim. Ved et seminar for Norsk studentorganisasjon fikk vi i oppgave å se på hvilke utfordringer som kunne være felles for studenter ved ulike høyere utdanningsinstitusjoner. Siden institusjonene er svært forskjellige vil studentene også ha forskjellige utfordringer der. Imidlertid var det en ting som gikk igjen hos alle institusjonene, nemlig at studentene følte at innføringen og bruken av digitale hjelpemidler gikk for langsomt. Vi delte ut postkort til studentene hvor de kunne krysse av hvilke digitale hjelpemidler de ønsket seg i undervisningen. Reaksjoner Vi fikk veldig positive reaksjoner fra studenter, ledelse og administrasjon ved institusjonene. Fra foreleserene fikk vi blandet respons. De som var mest negative, var de som trodde at målet for aksjonen var at podcasting skulle erstatte de tradisjonelle forelesningene. Men vi fikk også en del respons fra forelesere som ønsket mer informasjon om hvilke muligheter de har og hvordan de best kan benytte seg av disse. For mange av studentene blir det litt ulogisk at de må legge fra seg en del av de digitale hjelpemidlenen de har benyttet på ungdomsskolen og videregående når de kommer til universitetene og høgskolene. Hvorfor digitale hjelpemidler? De digitale hjelpemidlene er akkurat det; hjelpemidler! Vi ønsker at de skal være med på å gjøre undervisningen bedre og ikke minst mer tilgjengelig. Listen over argumenter er lang. Digitale verktøy vil bidra til universell utforming innen undervisningen, noe som vil hjelpe dem med spesielle behov. Universell utforming vil føre til at studenter med spesielle behov føler at dette ikke er spesialtilpasset undervisning, men derimot en integrert del av undervisningen som er tilpasset alle. Ett av mantraene i Norge er at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Bruk av digitale hjelpemidler vil være med på å hjelpe dette. Videre er det et faktum at vi alle lærer på forskjellig måte og det er ikke nødvendigvis slik at alle trenger spesial tilpasset undervisning/tilrettelegging. Men ved å gjøre kunnskapen og informasjonen mer tilgjengelig vil det være lettere for en større del av studentmassen å kunne ta til seg kunnskap. En av fem studenter har barn. Hva gjør du når barnet ditt er sykt? Vi mener at podcasting eller tilgengeliggjøring på nett er en glimrende mulighet for å gi de som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å være tilstede på undervisningen muligheter til det. Supplement, ikke erstatning Et viktig poeng som kanskje ofte faller litt bort er at ingenting av det vi har foreslått er ment som en erstatning for den gode forelseningen. Det er heller ment som et supplement slik at vi kan gjøre den gode undervisningen enda bedre, avslutter Mjeldheim Skaar. 8 9

6 ANSATTE ANSATTE Grenseløs kompetanse For å kunne levere topp kvalitet til kunder og samarbeidspartnere, er vi avhengige av den aller beste fagkompetansen. Den har vi flere ganger funnet utenfor landets grenser, sier Grethe Steen, fungerende HR-leder i UNINETT. Av: Ragnild Bergsmyr Når norske hodesøk og utlysninger ikke gir resultater, er internasjonale nettverk og aktører gull verdt. Ifølge Steen har kombinasjonen tilfeldigheter og intensiv jobbing på flere nivåer i UNINETT og i gode nettverk, sikret selskapet akkurat den kompetansen de trengte. Blant flere gode ansettelser de siste årene, har vi også gjort noen kupp fra utlandet, smiler Steen. Gode eksempler er portugiseren Miguel, inderen Gurvinder og finnen Kaisa. Miguel var akkurat rett mann til rett tid. Han har erfaringer fra det portugisiske forskningsnettet som er perfekte for oss akkurat nå. Gurvinder har ideell kompetanse som utfyller kollegiet og miljøet, og via Kaisa, som hospiterte hos oss en periode, fikk vi utvekslet verdifull erfaring med det finske forskningsnettet, forklarer Steen. Som kunnskapsbedrift er UNINETT avhengig av å søke bredt for å finne de riktige medarbeiderne. Selskapet opererer på spesialfelt der det er utfordrende å finne mennesker med rett spesialkompetanse. Da må vi stadig oftere benytte internasjonale nettverk og samarbeidspartnere, sier Steen. Hun legger vekt på at det bør være enkelt å være ny i UNINETT, uansett hvilket land folk kommer fra. Vi gjør mye for å legge forholdene til rette. Likevel ser vi at vi både kan og bør bli enda bedre, blant annet når det gjelder å gjøre informasjon og sosiale arrangementer tilgjengelige for dem som ikke snakker norsk, sier Steen. Hun viser også til samarbeidet med firmaet Expat Mid-Norway, som har spesialkompetanse i å ta imot utenlandske arbeidstakere som kommer til Trondheim. Steen ser for seg at UNINETT vil få enda flere utenlandske ansatte i årene framover. Vi opererer på en høyst internasjonal arena, og medarbeiderne våre er aktive i internasjonale nettverk. Da må vi også sørge for å ha medarbeidere i internasjonal toppklasse, uavhengig av nasjonalitet, sier Steen. Denne artikkelen er også publisert i UNINETTs årsrapport for 2010, som kan lastes ned på

7 INNKJØPSAVTALER INNKJØPSAVTALER Vil forenkle bruken av innkjøpsavtaler Flere maler og klarere anbefalinger skal gjøre det enklere og mer lønnsomt å benytte innkjøpsavtalene til UNINETT. Tekst: Ragnhild Bergsmyr Foto: Mattis Daae, UNINETT UNINETTs innkjøpsavtaler: Loser oss gjennom krevende regelverk Regelverket som regulerer offentlige anskaffelser, er svært rigid og ressurskrevende. Innkjøpsavtalene via UNINETT gjør det langt enklere å bevege seg i dette landskapet. Av: Ragnhild Bergsmyr Det mener Geir Tutturen, avdelingsleder for IT & Service ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Han har vært trofast bruker av UNINETTs innkjøpsavtaler i fl ere år. UNINETT sparer oss for et stort stykke arbeid. Våre ressurser tillater oss ikke å ha dedikerte ansatte på innkjøp. Dermed sparer vi atskillige timeverk på den jobben UNINETT legger ned i felles avtaler. I tillegg sikrer den juridiske kvalitetssikringen som UNINETT foretar, at alle formelle sider ved avtalene er korrekte, mener Tutturen. Savner fleksibilitet Han underslår likevel ikke at innkjøpsarbeidet krever uforholdsmessig mye ressurser. - Regelverket rundt offentlige anskaffelser er utvilsomt utformet i beste hensikt. Likevel har det sine helt klare ulemper. Blant annet tillater det oss ikke å ha mer enn én leverandør innen hvert område, vi må inngå uhensiktsmessig lange avtaler, og muligheten til å benytte lokale leverandører forsvinner helt. Det påvirker både vår mulighet til fl eksibilitet og balansen på leverandørmarkedet, mener Tutturen. Dessuten har regelverket blitt svært ressurskrevende å håndtere og oppfylle. Til tross for avtalene til UNINETT, bruker vi fortsatt mange årsverk på innkjøp, ikke minst i forbindelse med minikonkurranser, forteller Tutturen. Storbruker I dag benytter UMB de fl este innkjøpsavtalene. Både pc-er, servere, lagringsløsninger, fast- og mobiltelefoni, printere og nettverkselektronikk er anskaffet gjennom avtalene. Vi skulle gjerne hatt mulighet for parallelle leverandøravtaler på samme område. Det ville sikret oss langt større fl eksibilitet. Dagens avtaler tvinger oss til å velge mellom for eksempel Dell og HP på pc-siden, selv om vi godt kunne tenkt oss produkter fra begge leverandørene, sier avdelingslederen. Slik bruker du UNINETTs innkjøpsavtaler Se for en oversikt over hvilke innkjøpsavtaler som eksisterer. Kartlegg egne behov for utstyr og løsninger på området. Ta kontakt med UNINETT før du går videre. UNINETT kan gi råd og bistå ved en eventuell minikonkurranse. I noen tilfeller kan UNINETT også gjøre rangeringer av leverandørene på bakgrunn av dine særskilte behov. UNINETT er i ferd med å utvikle detaljerte maler for bruk ved minikonkurranser. Se etter maler under det produktet du er ute etter, på Strengere regler rundt offentlige anskaffelser har gjort det krevende å trå riktig i prosessene rundt store innkjøpsavtaler. Vi skal bidra til at jobben blir enklest mulig, lover økonomisjef i UNINETT, Lars Skogan. På hvert innkjøpsområde inngår UNINETT hovedavtaler med rundt tre leverandører. Men UH-sektoren kan ikke velge fritt blant disse. Innkjøperen må selv utføre en minianbudsrunde blant leverandørene vi har inngått avtaler med. Dette har blitt mer krevende bare de par siste årene, medgir Skogan. Detaljerte maler Nå er UNINETT i ferd med å utvikle strammere og mer detaljerte maler for disse minianbudsrundene. Skogan anbefaler likevel sterkt å ta kontakt med UNINETT før du setter i gang med anbudsrunder. Mye handler om å komme riktig ut fra start. Vurder behovet, kikk på malene våre og ta kontakt med oss før du gjør noe mer. Vi har erfaring og oversikt som vil komme veldig godt med, og som kan spare deg for mye ekstraarbeid, lover han. Kan anbefale leverandører På sikt ser UNINETT også for seg å kunne forenkle avropsprosessen ved å foreta rangeringer av leverandørene. Vi kan da for eksempel foreta en ny rangering 1-2 ganger i året, og kundene kan da velge nr 1 fra denne prosessen. Eventuelt kan vi se på om det er en naturlig oppdeling blant kundene, slik at for enkelte kunder er leverandør A best, mens for andre vil leverandør B ha det beste tilbudet, sier Skogan. Han understreker imidlertid at det fi nnes regler for når du kan velge leverandør på denne måtten, og når du må ut med egen anbudsrunde. Ikke vent med å ta kontakt med oss. Jo tidligere vi kommer inn i prosessen, jo enklere blir prosessen. Dessuten kan vi ha kunnskap og erfaringer som ikke ligger på nettsidene våre. Det kan være være veldig smart å få del i. Innkjøpsavtalene UNINETT inngår, har oftest en varighet på fi re år. Markedet og teknologien endrer seg raskt. De neste årene kommer vi derfor til å gjøre hyppigere vurderinger av avtaler og leverandører, sier Skogan

8 TUNGREGNING TUNGREGNING Felles nordisk superdatamaskin på Island Av: Mattis Daae, UNINETT I samarbeid med sine tilsvarende organisasjoner i Danmark og Sverige, har UNINETT Sigma skrevet under på en samarbeidsavtale om å plassere en ny nordisk superdatamaskin på Island. Universitetet i Island skal eie anlegget, men Thor Data Center skal huse anlegget. Tungregning Tungregning og vitenskapelig databehandling er to av begrepene som brukes på norsk om High Performance Computing. Per i dag i Norge fi nnes det fi re HPC anlegg for akademisk forskning: stallo ved UiT, njord ved NTNU, hexagon ved UiB og titan ved UiO. De fi re universitetene er alle konsortiemedlemmer i det nasjonale tungregningsprosjektet NOTUR, som koordineres av UNINETT Sigma. Tungregning muliggjør avanserte vitenskapelige kalkulasjoner og uttregninger, simuleringer og modelleringer. En stadig større andel av forskning og innovasjon som utføres i Norge i dag, er helt avhengige av å kunne nyttiggjøre seg av disse mulighetene. I en kunnskapsbasert økonomi som vi har i Norden i dag blir dette stadig viktigere. Å gi tilgang til tungregneanlegg og annen e-infrastruktur er helt nødvendig for land med ambisjoner innenfor forskning og innovasjon sier Rene Belso fra Danish Center for Scientifi c Computing. Tidligere har slike superdatamaskineri Norden stort sett vært tilgjengelige for forskere som arbeider i det respektive landet maskinen befi nner seg i. Ved å samarbeide om en superdatamaskin er det et håp om betydelige stordriftsfordeler for store fellesinvesteringer i framtiden, sier Jacko Koster, daglig leder for UNINETT Sigma. Hvorfor Island? Realiteten i dag er at i de skandinaviske landene står driften av tungregneanlegg for like mye av kostnadene som selve maskinvaren, sier Jacko Koster, daglig leder for UNINETT Sigma. De skandinaviske landene bruker per i dag millioner av euro på elektrisitet til sine tungregneanlegg. På Island produseres det store mengder billig og ikke minst miljøvennlig energi. På grunn av Islands geografi ske plassering er det vanskelig å få eksportert landets overskuddsenergi. På den andre siden er det ikke med dagens fi berteknologi lengre noe problem å sende enorme datamengder over store avstander. Dette gjør Island til en attraktiv plass å etablere slike anlegg. Den felles superdatamaskinen skal huses av Thor Data Center, som huser allerede serverne fra Opera Software. Samarbeid I første omgang er dette et pilotprosjekt over en treårsperiode med et budsjett på 1 million Euro. Målet med prosjektet er å få økt kompetanse på organisatoriske, administrative og tekniske utfordringer knyttet til felles anskaffelse, administrasjon og drift av en slik superdatamaskin. Fremtiden Dersom dette prosjektet er en suksess vil vi sannsynligvis se fl ere slike samarbeidsprosjekt i de kommende årene, sier Sverker Holmgren, som er direktør i SNIC (Swedish National Infrastructure for Computing). Eksempelvis vil vi kunne ha små behov for spesialiserte ressurser i de respektive enkeltlandene, og det vil da være svært nyttig å dele på en slik ressurs. Deltakere i prosjektet: The Danish Center for Scientifi c Computing (DCSC) The Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC) UNINETT Sigma AS University of Iceland Thor Data Center (THORDC) 14 15

9 TEMA: Thursday and Friday May THE 10TH ANNUAL MEETING ON HIGH PERFORMANCE COMPUTING AND INFRASTRUCTURE IN NORWAY Den beste NOTURkonferansen noensinne! SCIENCE IN THE CLOUDS DOING RESEARCH USING SHARED AND DISTRIBUTED SCIENCE FACILITIES Research einfrastructure in Norway High Performance Computing and Storage Technologies Green computing Distributed computing and services Enabling science with virtualized compute and storage resources HK Reklamebyrå Hosted by: University of Oslo Place: Ole-Johan Dahls building (IFI-2) In the main auditorium at the Department of Informatics Date: Thursday and Friday May Workshops on cloud computing and using e-infrastructure will take place May Overskriften er hentet fra talen til Lars Oftedahl, IT direktør ved Universitetet i Oslo, under festmiddagen til årets NOTUR-konferanse, som ble avholdt den 26. og 27. mai ved Universitetet i Oslo. Årets konferanse hadde temaet Science in the clouds doing research using shared and distributed science facilities Av: Mattis Daae, UNINETT Konferansen NOTUR-konferansen arrangeres hver vår, av UNINETT Sigma i samarbeid med et av de fi re sentrene for tungregning i Norge (UiO, UiT, UiB og NTNU). NOTUR2011 ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Oslo, i den nye såkalte IT-bygningen (Ole-Johan Dahl-bygningen). Årets sponsorer var HP (hovedsponsor), IBM, Cray og Numascale/AMD/ GOMPUTE. Mange ulike workshops I tillegg til selve konferansen ble det over tre dager i forkant av konferansen arrangert en rekke workshops og seminarer. Temaene var tilpasset både nybegynnere og viderekomne innen feltet, og omhandlet alt fra nye programmeringsparadigmer til hvordan man best kan utnytte nye muligheter som ligger i cloud computing. Notur-konferansen er gratis og åpen for alle som jobber med og/eller er interessert tungregning, lagring og e-infrastruktur. Til sammen var det 250 personer innom enten konferansen eller noen av de tilknyttede arrangementene. Programmet Årets konferanse hadde et svært spennende program, med et 20-talls nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Konferansen ble åpnet av viserektor ved UiO, Doris Jorde, som poengterte viktigheten av å ha dyktige mennesker bak de gode maskinene. Deretter fulgte David J. Dean, som er seniorrådgiver ved Offi ce of the Under Secretary for Science, U.S. Department of Energy. Han la vekt på viktigheten av solide superdatamaskiner for å kunne bedre forstå og ikke minst løse klimautfordringene som verden står overfor i dag. Dean ble fulgt opp av Ross Wilkinson, Executive Director i Australian National Data Service, som adresserte utfordringene som følger den økende mengden data som skal lagres. Hvor skal vi gjøre av dataene, hvem har ansvaret for dem, og hvordan skal man fi nne dem igjen, var sentrale temaer som han tok opp. Hans foredrag og en full oversikt over programmet fi nnes på konferansens hjemmesider (www.notur.no/notur2011). Her fi nnes det også sammendrag og lysbilder av alle foredragene. Neste år Neste års konferanse arrangeres i Tromsø våren Dersom du har lyst til å delta eller bidra, eller har spørsmål i forbindelse med konferansen er det bare å kontakte Nye muligheter med Av: Vidar Faltinsen, UNINETT UNINETT sanntid UNINETT har i lengre tid arbeidet med en ny plattform for åpen sanntidskommunikasjon i UH-sektoren. Nå er løsningen endelig på plass. Telefoni har prioritet i startfasen. UNINETT sanntid består av fi re hovedleveranser: 1. En SIP infrastruktur som skalerer til hele sektoren 2. Et sentralt og redundant knutepunkt for SIP-trunk mot sektorens telefonileverandør, TDC 3. SIP-baserte fellestjenester, herunder conference.uninett.no 4. En assistanse- og veiledningstjeneste for SIP-og VoIP-løsninger på campus UNINETT har i startfasen konsentrert seg om telefoni, da dette er den viktigste og mest utbredte tjenesten. Det er imidlertid viktig å presisere at SIP-infrastrukturen er skalerbar og kan håndtere videosamtaler, meldinger (chat), presens, dokumentdeling og andre tjenester. Løsningen benytter åpne standarder, og lar seg interoperere med produkter og løsninger fra ulike leverandører. Figuren til høyre illustrerer oppsettet. UNINETT har i samarbeid med TDC etablert to uavhengige fi bertraseer mellom forskningsnettet og TDC. Vi har etablert en redundant, direkte BGP-peering med TDC over denne infrastrukturen. Videre er UNINETTs nasjonale session border controllere (SBC) plassert på ulike fysiske lokasjoner med redundante veier ut fra sine lokale servernett. De to primære SBC-ene er plassert i Oslo og kan håndtere opptil samtidige samtaler. Til sammenligning er det i dag 150 ISDN UT i sektoren, som tilsvarer 4500 samtidige talekanaler. Figur 1: Telefonsentraler, Lync- og SIP-løsninger på campus integrert med UNINETT sanntid 16 17

10 Forutsatt at dine samarbeidspartnere er tilgjengelige over SIP, vil det være mulig å føre samtalen direkte over Internett helt gratis. SBC-en fungerer altså som et sentralisert bindeledd mellom telefonileverandøren (TDC) og UH-institusjonene. UNINETT sanntid utnytter kapasiteten og redundansen i forskningsnettet, og sikrer på den måten en god og pålitelig SIP-trunkleveranse frem til telefonsentralene rundt om i landet. I tillegg utnytter UNINETT sanntid de distribuerte rutingmekanismene i DNS og ENUM. Dette gjør at telefonsamtaler mellom UH-institusjoner vil gå over forskningsnettet og ikke via telefonileverandøren. Løsningen er heller ikke avgrenset til UH-sektoren, den virker globalt. Forutsatt at dine samarbeidspartnere er tilgjengelige over SIP, vil det være mulig å føre samtalen direkte over Internett helt gratis. ENUM er allerede utbredt i mange land. UNINETT er en pådriver i Norge, også gjennom samarbeid med andre etater i offentlig sektor. Tilkobling til UNINETT sanntid Hvordan kan din institusjon bli tilkoblet UNINETT sanntid? Det er enkelt. Ta kontakt med eller uninett.no, så kommer vi på besøk. Vi har løsninger for å koble til alle sentraltypene i sektoren (Aastra, Alcatel, Avaya, Cisco). Vi har erfaring med Lync, og kan tilby en integrasjon også her. I tillegg støtter vi naturligvis åpne SIP-sentraler basert på Kamaillio og Asterisk, slik Universitetet i Oslo og Høgskolen i Gjøvik bygger. Du trenger ikke gjøre noen forandringer i egen telefoniløsning for å komme i gang. UNINETT utplasserer en mediegateway (MGW), som blir bindeleddet mellom din telefonsentral og UNINETT sanntid. Da kan du portere alle dine telefonnummer fra ISDN til SIP og si opp ISDN-linjene. Det ligger også økonomiske gevinster i dette. En SIP-trunk er billigere enn en ISDN-linje, og når UNINETT samordner alle bylinjene i en sentral trunk og sørger for at trafikk mellom institusjonene holdes utenom, blir det åpenbare stordriftsfordeler. Med UNINETT sanntid kan dine faste linjekostnader bli redusert med over 60 prosent. I tillegg vil du bidra til at sektoren står sterkere når trafikkavtalen skal ut på ny anbudsrunde i Nye muligheter på campus Ved å være tilkoblet UNINETT sanntid, ligger alt til rette for å utnytte de mulighetene som ligger i SIP. Du er ikke lenger avhengig av telefonileverandøren for å bygge nye tjenester. Det er for eksempel lett å sette opp køløsninger for helpdesk, resepsjonstelefoner eller sentralbord. Voic integrert med Microsoft Exchange eller annen kalenderløsning kan også bygges. Internt har UNINETT gjort dette med sin egen hussentral. UNINETT internt har også bygget en telefonkonferanseløsning til bruk for hele sektoren (se annen artikkel). Det er et viktig strategisk valg hvorvidt du skal satse videre med dagens telefoniplattform eller om du skal fryse dette løpet. Ved nybygg eller generelle utvidelser, kan du med UNINETT sanntid kjøpe mer fremtidsrettede SIP-apparater. Du kan også tilby softphone til ansatte som er mye på reise eller ønsker telefon fra hjemmekontor. Da blir også videotelefoni en mulighet, herunder integrasjon med videokonferanseutstyr og UNINETTs nasjonale MCU. Dette er illustrert i figuren under. Et annet spennende felt er integrasjon med mobiltelefoni. UNINETT kan i samarbeid med TDC tilby flere løsninger. Et eksempel er at din mobiltelefon får ditt jobbnummer som avsendernummer, eller motsatt. Ved å benytte mobil API fra TDC, kan du bygge løsninger der de ansatte kan se om kolleger er opptatt i en mobilsamtale eller om de er tilgjengelige. Hvor er vi nå? Målet for 2011 er å koble minst ti institusjoner til UNINETT sanntid, og det målet er innen rekkevidde. Først ute var UNINETT selv, som ble tilkoblet 10. mars. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) var nestemann ut. De la om sitt fjerde og siste studiested 11. april, og kjører nå all sin bylinjetrafikk gjennom UNINETT sanntid. HiNT har også gjort mye arbeid med kommunikasjonsplattformen lokalt, der de har erstattet sin Avaya telefonsentral med en Microsoft Lync plattform. UNINETT har bygget en dedikert Lync mediagateway som oversetter fra Lync til standard SIP, og dermed gir bylinje til alle Lync-klienter på HiNT. Løsningen skalerer til flere institusjoner. Høgskolen i Gjøvik (HiG) har besluttet å fase ut sin Avaya telefonsentral og i stedet, i samarbeid med UNINETT, bygge en ny SIP-sentral basert på Kamaillio og Asterisk. HiG vil bli tilkoblet UNINETT sanntid i løpet av mai. Universitetet i Oslo arbeider med en gradvis utfasing av sin Avaya-sentral, og bygger en åpen plattform basert på Kamaillio og Asterisk. De vil steg for steg migrere sine telefoner til UNINETT sanntid. Universitetet i Bergen skal oppgradere sin Aastra sentral til MX One 4.2 i september. Da får de en løsning med tre MX One-servere som lastdelt vil håndtere intern telefoni, og som redundant blir tilkoblet UNINETT sanntid slik at universitetets 270 ISDN-talekanaler kan sies opp. UNINETT er også med på et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold, der de ønsker å innføre Lync i et nybygg og integrere dette med Avaya-sentralen og koble den integrerte løsningen mot UNINETT sanntid. I Agder vil vi sette i drift to redundante MGW, én i Kristiansand og én i Grimstad, slik at UiA kan fase ut ISDN-linjene fra Alcatel-sentralen. Ved Universitetet for miljø og miovitenskap har vi siden i fjor kjørt en pilot mot deres Cisco CallManager. Alt er nå klart for å sette opp en produksjonsløsning også her. Vil du også være med? Ta kontakt med eller Kvalitetsmålinger og sikkerhetsløsninger UNINETT sanntid fokuserer på profesjonell drift. Det er bygget inn feiltoleranse i alle ledd av infrastrukturen, noe som er ekstremt viktig. Vi snakker tross alt om hele sektorens telefonitrafikk. Alle UNINETT sanntid-servere blir overvåket 24x7 av UNINETTs driftssenter. I tillegg kjører vi regelmessige kvalitetsmålinger avtestsamtaler på kryss og tvers i nettet. Dermed verifiserer vi at samtaleoppsett virker, og at kvaliteten på talen (RTP-trafikken) er god. UNINETT fokuserer selvsagt på sikkerhet. Alle servere er beskyttet strengt med pakkefiltre. Vi analyserer også trafikkmønsteret i sanntid, spesielt gjelder dette samtaler mot TDC. Man vet at en kompromittert telefonsentral kan generere telefonregninger på sekssifrede beløp påsvært kort tid. Systemet vil generere alarmer til UNINETTs driftssenter hvis en unormal situasjon oppstår. Utenlandstrafikk for enkeltnummer kan da eventuelt sperres, eller det kan settes inn andre tiltak. Foto: Istockphoto Med UNINETT sanntid kan dine faste linjekostnader bli redusert med over 60% Figur 2: Sameksistens mellom telefonsentral, videokonferanse og SIP på campus 18 19

11 UNINETT telefonkonferanse UNINETT lanserte en ny FEIDE-tjeneste på UNINETT-konferansen i desember. Tjenesten kjører nå i pilot og vil være i produksjon etter sommeren. Av: Vidar Faltinsen Tjenesten nåes på conference.uninett.no og tilbyr et enkelt grensenitt for å booke en telefonkonferanse. Angi når og hvor lenge konferansen skal vare og du får tildelt et konferanserom og en pin (for konfidensialitet). Dette sender du til dine møtedeltagere. Du kan invitere så mange møtedeltagere du ønsker. For å delta på konferansen må møtedeltagerne ringe inn til: * Telefonnr: , eller: * SIP: UNINETT telefonkonferanse er i seg selv gratis, men du blir naturligvis belastet ringekostnader på din telefon. Dette kan bli kostbart fra utlandet. Vi anbefaler da at innringer i stedet bruker en SIP-klient fra sin PC/håndholdte enhet (som må være tilkoblet internett). Det finnes en rekke fritt tilgjengelige SIP-klienter på markedet, se conference.uninett.no for mer. UNINETT telefonkonferanse tilbyr også mer avanserte innstillinger der du kan planlegge å kjøre konferanser til en fast tid hver dag, en gang i uken eller hver fjortende dag. På den måten slipper du å booke dine faste møtetider hver gang. Man kan også kreve at innringer oppgir sitt navn ved innringing. Dette vil da bli annonsert i konferansen (alternativt hører man en enkel lyd når ny deltager ankommer). Det er videre mulig (men ikke påkrevd) å ha en moderator i møtet (som bruker en annen pin enn møtedeltagerne). En moderator kan regulere lydnivået opp og ned, skru lyd av/på, eller kaste ut siste ankomne møtedeltager. Vi tilbyr også god integrasjon med kalender. Her baserer vi oss på icalendar 2.0-formatet som er støttet av mange større kalenderog epostsystemer, herunder Microsoft Exchange/Outlook, Googl Gmail/Calendar og Mozilla Thunderbird/Lightning. Du kan da faktisk booke din telefonkonferanse direkte i din egen kalender. Dette gjøres ved å invitere til din kalenderbooking og dernest godkjenne en returepost du får fra konferansesystemet. Retureposten vil oppdatere ditt kalenderinnslag med informasjon om konferanserom og pin. Andre du inviterer til møtet via kalender får da også denne informasjonen. I løpet av sommer vil vi å utvide conference.uninett.no til også å tilby videomøter. Her vil UNINETTs MCU bli brukt som møteressurs. 21

12 @CAMPUS SMÅSAKER FileSender 1.0 bereder grunnen for CloudStor Cloudstor ble nylig lansert som offi siell tjeneste levert av UNINETT. Filsesender er programvaren som muliggjør Cloudstors utveksling av store fi ler over internett. Av: Jan Meijer, UNINETT, Mari Prestvik, UNINETT Nytt om navn UNINETT konsernet utvikler seg stadig, og det medfører at vi får flere nye medarbeidere. Det kan være greit å ha ansikter å knytte til nye navn. Her er de ferskeste fjesene. Programvaren Filesender er et resultat av et internasjonalt samarbeid innenfor TERENA, sammenslutningen av europeiske forskningsnett. UNINETT var initiativtaker, og Jan Meijer fra UNINETT har vært sentral i styringen av prosjektet. FileSender kan brukes som grunnlag for å utvikle egne fi lutvekslings tjenester. UNINETTs Cloudstor er en slik tjeneste, og også fl ere andre institusjoner og land utvikler nå tjenester basert på Filsesender. Så langt er åtte installasjoner i drift, enten som beta versjoner/pilottjenester eller som produksjonstjenester. Programvaren skal videreutvikles og FileSender 2.0 blir sannsynligvis lansert mot slutten av Denne versjonen vil ha et HTML5-basert brukergrensesnitt med plattformuavhengig støtte for opplasting av fi ler større enn 2Gb. Utviklingsteamet tar gjerne imot innspill og tilbakemeldinger på Du fi nner mer informasjon om Cloudstor og Filsender på Simon Skrødal senior teknisk problemløser Jan Aasen seniorrådgiver Marit Lilletveit HR-rådgiver Søren Krum prosjektmedarbeider Thorleif Hallèn IKT-rådgiver Andreas Bach sivilingeniør 22 23

13 RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM Les mer om disse sakene i neste nummer: * Ny fiberforbindelse til Sverige * Internasjonal anerkjennelse til SimpleSAMLphp * CloudStor ny tjeneste fra UNINETT * Private domenenavn lansert * norske domenenavn

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft.

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft. Gi bedriften flyt Gi bedriften FLYT FLYT samler bedriftens tele-, data- og videokommunikasjon i én tjeneste. FLYT består av Microsoft Lync og Microsoft Exchange og har skybasert datalagring i Norge. Tjenesten

Detaljer

Anbefaling fra UNINETT

Anbefaling fra UNINETT Anbefaling fra UNINETT Videre håndtering av tradisjonelle telefonsentraler i UH-sektoren Gunnar Bøe, Vidar Faltinsen 20. desember 2011 Innhold 1 Bakgrunn 3 1.1 Målgruppe 3 1.2 Situasjonen frem til i dag

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

@campus aktivitetsrapport for perioden februar 2011 april 2011

@campus aktivitetsrapport for perioden februar 2011 april 2011 Til: Strategi- og prioriteringsråd for @campus Fra: @campus-ledelse Forfatter: Gunnar Bøe Dato: 18.04.2011 @campus aktivitetsrapport for perioden februar 2011 april 2011 Denne rapport dekker perioden 18.02.10

Detaljer

Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på

Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på Av Eldar Hovda, Husbanken 23. nov. 2012 1 Hva er Microsoft Lync 2010? Lync er en intuitiv tjeneste som lar deg snakke, ha videokonferanse, chatte,

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

@campus aktivitetsrapport for perioden september 2013 oktober 2013

@campus aktivitetsrapport for perioden september 2013 oktober 2013 Til: Strategi- og prioriteringsråd for @campus Fra: @campus-ledelse Forfatter: Helge Stranden Dato: 16.11.2013 @campus aktivitetsrapport for perioden september 2013 oktober 2013 Denne rapport dekker perioden

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

Innledning Nortel Høgskole forum 2008 Roald Torbergsen

Innledning Nortel Høgskole forum 2008 Roald Torbergsen Innledning Nortel Høgskole forum 2008 Roald Torbergsen Disposisjon 1. Hensikt 2. Program 3. Deltakere 4. Status 5. Intrykk fra Voicecon 6. Gjennomgang 2 1. Hensikten med samlingen Gjøre opp status, rydde

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Viste du at: En innføring i bruk av Skype for Business Online Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Skype for Business kan kommunisere med vanlig Skype? Skype for Business leveres

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Hva skjer nasjonalt Ekspertgruppe for Digital eksamen ecampus Hva skjer rundt FS FS-brukerforum 28 og 29 oktober 2013 2 Ekspertgruppe

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Uninett telefonkonferanse

Uninett telefonkonferanse Uninett telefonkonferanse Denne veiledningen beskriver hvordan du kan booke en telefonkonferanse med Uninett sin feidetjeneste, og videre hvordan dere kommer i gang med telefonkonferansen. Dokumentet er

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Skype for Business. Med telefoni. Telefonen er fortsatt det første stedet ditt for å gi kunder et godt førsteinntrykk.

Skype for Business. Med telefoni. Telefonen er fortsatt det første stedet ditt for å gi kunder et godt førsteinntrykk. Telefonen er fortsatt det første stedet ditt for å gi kunder et godt førsteinntrykk. Et godt førsteinntrykk kan du gi uten at du trenger å kjøpe dyrt utstyr. Bruk det du har på en bedre måte. Du får gjort

Detaljer

Åpen telefonistruktur

Åpen telefonistruktur Åpen telefonistruktur Olav Kvittem, UNINETT gigacampus, 7/9-2005 Oversikt SIP prinsipper og anvendelser Telefoni konvergens med ENUM IP samtrafikk-oversikt Hva UNINETT gjør med IP-telefoni (Roald) 1 Session

Detaljer

Lync-prosjektet i HiNT

Lync-prosjektet i HiNT Bakgrunn Behov for samhandling blant forskerne Administrativ samhandling Deling av dokument Personlig videokonferanse Integrere ulike kommunikasjonskanaler Telefoni: Proprietært og kostbart Samarbeidspartnere:

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert:13.01.2011 Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus webmøter * Tilknytning

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY Mellom UNINETT AS ("UNINETT") og ("Virksomheten") heretter samlet omtalt som "Partene", er det i dag inngått følgende avtale ("Avtalen"): 1/6

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Nettskyen -i et densentralisert konsern Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Kjedehuset AS Konsern Komplett aktør innen salg og distribusjon av mobil- og datakommunikasjonsløsninger Omsetning 2010:

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N. Eiendomsavdelingen. Grønn IT ved UiB. Bruk av it-løsninger for å minske klimaavtrykk.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N. Eiendomsavdelingen. Grønn IT ved UiB. Bruk av it-løsninger for å minske klimaavtrykk. U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Eiendomsavdelingen Grønn IT ved UiB Bruk av it-løsninger for å minske klimaavtrykk Steinar Sundberg GODE BYGG ET FREMRAGENDE UNIVERSITET - sammen skaper vi et godt

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

få en ny og og god hjemmeside på få minutter Quick guide

få en ny og og god hjemmeside på få minutter Quick guide få en ny og og god hjemmeside på få minutter Quick guide 1 Få en profesjonell hjemmeside på få minutter GoMinisite nå: Sett deg foran PC en din, åpne nett-browseren din og skriv www.gominisite.no Fyll

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine Hva er Office 365? Hva er Office 365? Office er nå en abonnementstjeneste hvor bedriften vil ha enda flere muligheter til å opprettholde produktiviteten, uansett hvor du jobber fra. Med Office som abonnement,

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse Videokonferanse Videokonferanse (VK) er toveis/flerveis lyd- og bildeforbindelse. To eller flere studio kan være koplet sammen, både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak Nominerte til 2012 Kategori Årets enkelttiltak Nominerte Storsalsarrangement på DNS, Foredrag ved Noam Chomsky Babel filmklubb/arabiske filmdager «Feltfortellinger» Sosialantropologisk forening (SAF) Kommentarer

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

When meetings really matter

When meetings really matter When meetings really matter Nettmøte Snakker du med kunder og kolleger via Skype, Microsoft OSC eller andre kommunikasjonsverktøy på datamaskinen? Bruk Konftel som lydkilde. Møte via mobilen Koble mobiltelefonen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR skulle flytte inn i nye lokaler. Administrerende direktør Ragnar Berg hadde en ting klart i hodet. Han ville ikke ta det gamle

Detaljer

Call-Center.no HVA ER TELEVAKT?

Call-Center.no HVA ER TELEVAKT? HVA ER TELEVAKT? Televakt er et sentralbord og en profesjonell svartjeneste som gjør det mulig for din bedrift aldri å gå glipp av telefonsamtaler - de anrop som ikke besvares av bedriften koples automatisk

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Lync til HiST. 12 måneder i Microsoft-land. Hvor går veien videre?

Lync til HiST. 12 måneder i Microsoft-land. Hvor går veien videre? Lync til HiST 12 måneder i Microsoft-land. Hvor går veien videre? Hva skal vi snakke om? (Agenda :-) Bakgrunn Valget Lync 12 måneder etter 100% Lyncifisering av sanntidskommunikasjonen Hvordan lykkes med

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer. Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT

Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer. Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT Innføring av ny telefonløsning Erfaringer og utfordringer Kjetil Otter Olsen Avdeling for IT-drift, USIT UiOs nye telefonløsning Benytter SIP (Session Initiation Protocol) Så standard HW, SW, tjenester

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Tønsberg for fagskoleutdanningen strategisk logistikkstyring fra Folkeuniversitetet Sør-Øst Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Hvordan bestille MSDN AA

Hvordan bestille MSDN AA Hvordan bestille MSDN AA Trenger du hjelp kan du kontakte MSDN Helpdesk. Du kan ringe de eller sende de epost. MSDN Helpdesk Telefon: 800 19 307 MSDN Helpdesk Epost: academicalliance@eu.subservices.com

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer