Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer"

Transkript

1 Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Alternativ 2: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en virksomhet du kjenner. Dagens teknologi har et stort potensiale for samarbeid, delaktighet og utvikling av egen læring som det er viktig at man utnytter. IKT muliggjør studentaktive læringssformer, noe som er i tråd med føringene i Kvalitetsreformen(Wilhelmsen, Ørnes and Kristiansen) Sitatet er hentet fra Digitale utfordringer i høyere utdanning og påpeker muligheter som finnes ved å benytte tilgjengelig teknologi i lærende organisasjoner. Jeg jobber ikke bare i en lærende organisasjon, men er også en slags moderator for læring på flere nivåer, og vil i dette notatet forsøke å reflektere og drøfte rundt temaet teknologi som støtte for læring, både fordi dette er et slags mantra jeg jobber etter selv, og fordi jeg jobber tett med både lærere og studenter. Derfor opplever jeg at jeg gjennom jobben min har mulighet til å se på, reflektere over det mulige spenningsfeltet som finnes mellom studenters ønsker og kanskje behov for bruk av teknologi, og lærernes opplevelse av det samme. Disse tingene kom også til uttrykk i nyhetsmediene tirsdag 14.september, hvor studentene ved Universitetet i Bergen krever fornyelse av undervisningen(eriksen). Dette sitatet hentet fra artikkelen The Changing Role of the Teacher in the 21st Century, også publisert september 2010, påpeker det samme: An effective teacher is not someone utilizing the methods and initiatives of 1965, but rather embracing the culture of 2010 and adapting to the needs of students today. The effective teacher will connect the art and science of teaching to make the learning environment relevant and applicable for her students. (Johnson and McElroygravatar) Begge disse dagsaktuelle sitatene har opphav i kilder som understreker at mye tyder på at det er en avstand mellom metodene som benyttes i undervisningen og det samfunnet rundt utdanningsinstitusjonene mener er påkrevet for å henge med i den tross alt, nokså tekniserte verden. Her bør jeg kanskje understreke at jeg i denne sammenheng setter likhetstegn mellom verden og Norge.

2 I Det vidende samfunn (Qvortrup) henvises det til Niklas Luhmann som sier at undervisning er kommunikasjon og læring er aktivitet som foregår i bevisstheten (side 23) Da kan en jo spørre seg om hvorfor lærerne da i såpass liten grad benytter seg av de kommunikasjonsmidler som er tilgjengelig i dag? Hvorfor ønsker ikke lærerne å kommunisere med studentene på deres hjemmebane? Dette er selvsagt et altfor omfattende spørsmål til å kunne gå dypere inn i her, men jeg mener det er et tema jeg bør reflektere over i sammenheng med mitt arbeide i en lærende organisasjon. Gjennom min rolle i organisasjonen, som er ved en mindre høyskole, underviser jeg studenter og lærere, både ved hjelp av teknologi og i bruk av teknologi. Det mest interessante, og som jeg har lyst til å reflektere nærmere rundt her, er i hvilken grad teknologien benyttes av lærerne i undervisningen og i hvilken grad studentene opplever teknologien som støtte for læring. Dette opplever jeg som et fantastisk spennende (spennings-?) område. Denne høgskolen har jobbet siden sent 90- tall med å legge til rette for muligheten til å være student uten å daglig måtte møte på campus, men heller kunne studere hjemmefra. Denne gruppen kalles i organisasjonen for avstandsstudenter, studenter på et fleksibelt studium eller fjernstudent. Kjært barn har mange navn. Dette betyr at for denne organisasjonen er teknologi som støtte for undervisning, eller læring, alt etter hvilket fokus man har, ikke noe fremmed. Spesielt gjennom et felles prosjekt, fleksibilisering av ingeniørutdanningen, har mange av lærerne blitt kjent med nye måter å undervise på. Denne prosessen skrev jeg om i eksamensoppgaven til felleskurset, hvor fokuset mitt da var på hvordan læring, både formell og uformel, kan foregå i en organisasjon. Det jeg ikke i særlig grad gikk inn på da, var enkeltlærernes oppfatning av i hvilken grad teknologi er til støtte for undervisning og læring. Jeg tror at et viktig stikkord her er lærerens autonomi. Lærere er tradisjonelt eksperter på sitt fagfelt, og framstår slik for studentene. Ved å eventuelt benytte seg av ny teknologi og dermed også kanskje nye metoder, risikerer man mye. Dette kan kanskje også forklares ved å se på Vygotski s teori om medierende redskaper og artefakter. Säljö definerer

3 artefakter blant annet som noe som er laget av mennesker i en bestemt hensikt (Säljö) Om man ikke behersker disse redskapene, artefaktene, her for eksempel twitter, forum i en læringsplattform eller et webkonferanseverktøy, bare for å nevne noe, så vil det muligens, slik jeg ser det, være med på å undergrave lærerens autonomi. Og lærerens rolle er viktig: Anyone can absorb information from a book or video, but good teachers will always be necessary to draw out that knowledge and help students develop the skills needed to think critically about the information they consume. In other words, online learning tools are just like any other tools in a teacher s bag of tricks: what matters is how they re applied. The instruction of good teachers will be made better by the proper application of web tools, while bad teachers won t necessarily be made better by utilizing online education methods. (Catone) Og, om læreren er trygg på mediene han eller hun bruker, så er det i bunn og grunn lærerens allerede eksisterende kvaliteter som lærer som avgjør om undervisningen blir god eller dårlig. Det kan jeg faktisk understreke ved å se på den gruppa jeg jobber med, de lærerne som engasjerer seg i studentene på campus, er som oftest de samme som gjør det selv om undervisnignen foregår via nett eller andre digitale hjelpemidler. For å utnytte teknologiens potensiale, slik Norgesuniversitetet nevner i sin rapport, mener jeg at det er viktig med god støtte, scaffolding (støttestillas) for lærerne. (Østerud) I min organisasjon er dette løst blant annet ved å ansette en nettpedagog, opprette felles prosjekter for lærerne, i tilegg til en sterk forankring i ledelsen. Det siste er kanskje ikke innlysende som scaffolding men jeg mener at det er en faktor som tilfører en slik prosess viktig støtte. Men opplever lærerne at teknologien er til støtte? Til dette kan jeg faktisk svare ja, mer og mer. Og det er utrolig spennende å se at tiltak virker, tanker om utvikling viser seg å være riktige og at lærerne i økende grad utnytter teknologi, ikke fordi de må, men fordi de ser nytten av det.

4 Studentenes forhold til teknolog skal i utgangspunktet være nokså ulikt en generasjon lærere som er i flertall er født midt i forrige århundre. Her er det selvsagtmange faktorer utover alder som spiller inn, men jeg velger å generalisere her, for enklere å kunne se likheter og forskjeller mellom gruppene. Boka Youth, Identity and Digital Media (Buckingham, 2008) er unge mennesker tidlig selvstendige i sin bruk av digitale media, og mange unge uttrykker seg ofte og gjerne på nettet. Dette gjelder selvsagt ikke alle, og her har jeg lyst til å trekke inn egen erfarin. Jeg underviser en gruppe teknologistudenter i engelsk, disse er i hovedsak kommende ingeniører. I hvilken grad disse representerer normalen eller gjennomsnitt, skal jeg være forsiktig med å si noe om. Det jeg kan si noe om, er hvordan jeg, som en relativt bevandret bruker av teknologi, både privat, gjennom studier og i jobbsammenheng, forstår disse unge menneskenes forhold til teknologi. Det som er interessant er, og det nevnes også i mange sammenhenger hvor IKT- pedagoger uttaler seg, er at unge mennesker bruker denne teknologien mye i sin private sfære, og de er, eller har i alle fall en stund vært, forsiktige med å åpne opp for at for eksempel studier, lærere og andre autoriteter, kanskje foreldrene, skal innta denne arenaen i deres liv. Et helt konkret eksempel er mitt forsøk på å innføre twitter som redskap i studiene deres, (- og nå er vi tilbake på teori om artefakter!) Det overrasket meg, var for det første at ingen brukte verktøyet overhode, og når jeg nå så vidt har begynt å få dem i gang, sliter de med å se nytten av det. Her må jeg som lærer, moderator, veileder legge til rette for aktiviteter slik at dette eventuelt kan komme til å bli nyttig for dem. At disse studentene, som er hypraktive på facebook (msn var steinalder, så det bruker de ikke), opplever at et annet verktøy som er ganske likt på mange måter, både er vanskelig og utilgjengelig, er en spennende oppdagelse jeg nok vil se nærmere på. Det teknologi som støtte for undervisning og læring i bunn og grunn handler om, slik jeg ser det, er rett og slett at det må legges til rette for å utvide forståelsen til de ulike brukergruppene, man vet ikke om noe er motiverende, nyttig, inspirerende,

5 lett, vanskelig etc. før man har prøvd. Og man prøver sjelden noe nytt uten anbefalinger, opplæring og veiledning. Om det skjer ved hjelp av sine peers, som jo ofte er veien inn i nye opplevelser for ungdom, eller om det er fordi arbeidet krever at en må prøve nye veier, så ligger mange av de samme prosessene i bunn. Bibliography Buckingham, David. Youth, Identity an digital media. Ed. DAvid Buckingham. Cambridge: The john D and Catherine T. mcarthur Foundation Series on Digital Media and Learning, Catone, J What is the Future of Teaching? <http://mashable.com/2009/08/31/online- education- teachers/.>. Eriksen, Kent Amar. bt.no йил 14- September йил 14- September <http://www.bt.no/forbruker/utdanning/studentene- krever- UiB- fornyelse html>. Johnson, Dr. Brad and Tammy Maxson McElroygravatar йил September. <http://teachers.net/gazette/wordpress/dr- brad- johnson- tammy- maxson- mcelroy/changing- role- of- the- teacher/>. Qvortrup, Lars. DET VIDENDE SAMFUNN. KØBENHAVN: Forlag UP, Säljö, Roger. Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen, Wilhelmsen, Janne, et al. Digitale utfordringer i høyere utdanning. Vol. 1/2009. Norgesuniversitet, Østerud, Svein. ENTER Veien mot en IKT- didaktikk. Ed. Svein Østerud. Oslo: Gyldendal, 2009.

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Prosjekter i medvind eller motvind?

Prosjekter i medvind eller motvind? Prosjekter i medvind eller motvind? Hvilke faktorer påvirker etableringen av skoleutviklingsprosjekter? Hvilken rolle har vi skoleledere? Torkild Svorkmo-Lundberg Fagleder, Charlottenlund videregående

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

erfaringer fra bioceed

erfaringer fra bioceed Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Innhold: Et hverdagsperspektiv, - og litt fugleperspektiv! IKT-rommets arkitektur IKT i de nye læreplanene

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

UiS og itunesu. et universitet i lomma. Atle Løkken, leder NettOp UiS

UiS og itunesu. et universitet i lomma. Atle Løkken, leder NettOp UiS UiS og itunesu et universitet i lomma Atle Løkken, leder NettOp UiS itunesu sosialt medium? Life is what happens to you while you're Trond Blindheim busy making other plans tidl. rektor ved Markedshøyskolen

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag @bjornhg bjorn@kvt.vgs.no bjornhelge.blogspot.com 4 x 12 minutter 1.Involvering før og

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

kidsakoder.no Tekst LAER KIDSA KODING fremtid, innovasjon, empowerment, demokrati, kompetanse, etc

kidsakoder.no Tekst LAER KIDSA KODING fremtid, innovasjon, empowerment, demokrati, kompetanse, etc kidsakoder.no Tekst LAER KIDSA KODING fremtid, innovasjon, empowerment, demokrati, kompetanse, etc http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9d/commodore64.jpg Digitutvalget mener det er et behov

Detaljer

Utdanningsrevolusjon eller hype?

Utdanningsrevolusjon eller hype? Utdanningsrevolusjon eller hype? Fagskolekonferansen på Gjøvik 13. november 2013 Brit Svoen, Senter for livslang læring (SELL), Høgskolen i Lillehammer Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Presiseringer Hva er det sentrale i den omstillingsprosessen som pågår? Hvilke nye krav stiller

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Videreutdanning på bachelornivå 15 studiepoeng/15 ECTS Deltid Studieprogramkode:

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Pixel er forskningsbasert på flere nivåer. En omfattende beskrivelse av vårt syn på matematikk, læring og undervisning finnes i boken "Tal och Tanke" skrevet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Thorleif Hjeltnes, HiST 15.11.2011 h?p://aitel.hist.no/understandit/ Vitae er utgangspunktet Metoden Vitae er

Detaljer

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no 1 Spredning og forankring av resultater Erfaringer fra en liten SMB Vegard Engstrøm vegard.engstrom@simplicatus.no 2 Simplicatus AS Pedagogikk Vitenskap Teknologi Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men

Detaljer

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 Love and friendship Kapittel 1: Say you ll be there - verb som ikke vanligvis tar refleksivt pronomen - adjektiv

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as

Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as Nettpedagogikk Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as 1 Nettped? «Hos oss driver vi ikke med nettbaserte studier, men vi bruker LMS-et som nettstøtte.» 2 Kjennetegn Vet vi hva som kjennetegner

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer