Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for"

Transkript

1 Forskning ved de statlige høgskolene Forskningsrådets policy for

2 Norges forskningsråd 2007 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Mediehuset GAN Foto/ill. omslagsside: Shutterstock Oslo, desember 2007 ISBN (pdf)

3 Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene 1. Innledning Mål for FoU-virksomheten i høgskolesektoren Resultater FoU-midler til de statlige høgskolene fra Forskningsrådet Styrking av profesjonsforskning Kompetanseheving

4 Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene 1. Innledning På bakgrunn av aktuelle forskningspolitiske signaler og de målene som er satt for de statlige høgskolene, er det behov for å se mer samlet på Forskningsrådets rolle i forhold til FoUaktivitetene i høgskolesektoren. Dette policynotatet trekker fram de viktigste områdene for Forskningsrådets innsats, og drøfter behov for justeringer eller endringer i forhold til nåværende bruk av virkemidler. Målet for Forskningsrådet er å fremme forskning av høy kvalitet, stimulere til innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, samt bidra til godt samspill i det nasjonale FoU systemet. Forskningsrådets midler fordeles i hovedsak ut fra nasjonal konkurranse. Noen virkemidler er utformet for å stimulere utviklingen av fag og disipliner, andre for å styrke forskningsinstitusjonene. Forskningsrådet finansierer også målrettede satsinger for å styrke kompetansen og kunnskapsgrunnlaget på nasjonalt prioriterte områder. En policy for forskning ved de statlige høgskolene må bidra til å realisere disse overordnede målene og samtidig supplere og styrke sektorens eget forskningsstrategiske arbeid. Endringer i arbeidsdelingen mellom universiteter og høgskoler som bidrar til at forskjellen mellom de to institusjonstypene blir mindre, gjør det relevant å spørre om, og i hvilken grad, det er hensiktsmessig at Forskningsrådet har virkemidler som er eksklusive for høgskolesektoren. Slike virkemidler skjermer høgskolene for konkurranse og kan ha som konsekvens at kvalitetskravene settes lavere enn ved nasjonal konkurranse om forskningsmidler. Det er et faktum at høgskolenes forskningskompetanse er lav sammenlignet med universitetenes, og at det tar tid å utvikle kompetanse og bygge institusjoner som kan hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Institusjonsstrategiske virkemidler, som for eksempel Strategiske høgskoleprosjekter (SHP), har vært etablert nettopp for styrke høgskolenes forskningskompetanse. Likevel vil Forskningsrådet anbefale at innsatsen framover gradvis dreies bort fra virkemidler som er eksklusivt rettet mot de statlige høgskolene. Forskningsrådet vil i stedet utvikle virkemidler som styrker kompetanseutviklingen og forskningsinnsatsen innenfor kunnskapsområder som høgskolene har et spesielt ansvar for. Dette gjelder blant annet ingeniørfag, økonomisk administrative fag og andre fagområder som er viktig for regional innovasjon og utvikling, samt fagområder som inngår i profesjonsutdanningene for skole, barnehage, helse og omsorg. Satsing på disse feltene vil ha sin begrunnelse både i samfunnets behov for kunnskap, og i behovet for å øke kvaliteten på utdanningene. I tillegg vil en slik satsing gi høgskolene anledning til å utvikle sin sektors særegne rolle, noe som er viktig for den nasjonale arbeidsdelingen i FoU-systemet. Spesialisering og konsentrasjon er nødvendig for å utvikle forskningens kvalitet, særlig dersom norske miljøer skal kunne hevde seg internasjonalt. Også for høgskolene er det nødvendig å søke samarbeid med de beste forskningsmiljøene for å kunne utvikle egen forskningskompetanse. Ved tildeling av midler må derfor nasjonalt og internasjonalt samarbeid vektlegges sterkere enn i dag. Konsentrasjon av forskningsinnsatsen må imidlertid kombineres med kompetansebygging i bredden i tråd med høgskolenes ansvar for utdanning av kandidater for å dekke nasjonale og regionale arbeidskraftbehov. Spesialisering og samarbeid er også nødvendig for utvikling av høgskolesektoren som en arena for forskerrekruttering og forskerutdanning. Kvalitet i forskerutdanning forutsetter gode fagmiljøer av en viss størrelse og god infrastruktur. Høgskoler som mangler kapasitet til 2

5 veiledning av egne ph.d-studenter, er helt avhengig av å samarbeide med andre. Slikt samarbeid må formaliseres, og institusjoner som stiller veiledningskapasitet til disposisjon for andre må kompenseres. Ordningen med nasjonale forskerskoler som Forskningsrådet har utredet og som nå vil bli etablert, vil kunne være et viktig bidrag for utviklingen av denne typen samarbeid. 2. Mål for FoU-virksomheten i høgskolesektoren De statlig formulerte målene for forskning og utviklingsarbeid i høgskolesektoren kan samles i tre hovedpunkter. FoU i høgskolene skal: bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene bedre undervisningen og utdanningen mer generelt FoU-målene for sektoren har i hovedsak ligget fast siden høgskolereformen ble iverksatt i Både Forskningsmeldingen (. nr 20, ) og den nye universitets- og høgskoleloven fra 2005 gir imidlertid klare signaler om at forskningen ved høgskolene skal styrkes. I dag foregår det meste av den grunnleggende forskningen ved universitetene, mens hovedtyngden av forskningen ved høgskolen er anvendt. Etter hvert som flere høgskoler får rett til å tildele doktorgrader blir denne arbeidsdelingen mindre tydelig, ikke minst som en konsekvens av at lærestedene har fått et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrader. 1 Vektleggingen av forskningen signaliseres også gjennom Kvalitetsreformen for høyere utdanning, der deler av institusjonenes finansiering ble gjort resultatbasert, blant annet basert på kriterier for forskningens kvalitet målt ved publisering. 3. Resultater FoU-statistikken viser at antallet stipendiatstillinger og ansatte med doktorgrad ved de statlige høgskolene har vokst sterkt siden midten av 1990-tallet (NIFU STEP 2006). 2 Dette er et resultat av et målrettet kompetansehevingsprogram. Nye stipendiatstillinger har i stor grad vært brukt til å styrke de praksisrettede studiene ved høgskolene, noe som er i tråd med de politiske føringene. Antallet professorer og førsteamanuenser i høgskolesektoren har også økt. Andelen professorer blant fast ansatte er imidlertid fremdeles svært lav, bare fire prosent i Samlet er rundt tjue prosent av FoU-aktivitetene ved høgskolene grunnforskning, mens tallet for universitetene er like under seksti prosent (NIFU STEP 2006). Det er også store forskjeller når det gjelder FoU-ressurser mellom universiteter og høgskoler, mellom høgskoler av ulik størrelse og mellom ulike fagmiljøer internt på høgskolene. Publiseringsvirksomheten er vesentlig større ved universitetene enn ved de statlige høgskolene. Dette er en konsekvens både av ulik fagprofil og ulikt kompetansenivå. Innenfor de praksisrettede fagene oppfatter de faglig ansatte i høgskolene seg presset av kravene om å publisere både brukerorientert og akademisk orientert. Publiseringsstatistikk viser at vitenskapelig publisering er knyttet til stillingskategori. Publiseringsmønsteret for forskere i toppstillinger ved høgskolene er ikke vesentlig forkjellig fra publiseringsmønsteret for tilsvarende forskere ved universitetene (NIFU STEP 2006). 3

6 Når det gjelder målet om å bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen, er inntrykket blandet. NIFU STEP-undersøkelsen indikerer at det er stor avstand mellom statlige mål for høgskolenes rolle i regional utvikling og innovasjon, og den rollen høgskolene faktisk spiller. Blant annet vises det til at det er lite FoU-virksomhet og lite kontakt med næringslivet innenfor ingeniørutdanningene. Dette er nærmere omtalt under punkt FoU-midler til de statlige høgskolene fra Forskningsrådet De statlige høgskolene sto i 2005 for drøyt ti prosent av de totale utgiftene til FoU ved norske høgskoler og universiteter. På grunn av endringer i klassifiseringen av enkeltinstitusjoner er det ikke helt lett å sammenligne universitets- og høgskolesektoren over tid. Relativt sett er det likevel klart at veksten i FoU-utgiftene har vært raskere ved de statlige høgskolene enn ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Dette henger selvfølgelig sammen med at de statlige ambisjonene for FoU-virksomheten i høgskolene tidligere var lave og har vokst. De økte forskningsambisjonene i høgskolene reflekteres også i Forskningsrådets bevilgninger til sektoren; se figur 1. Forskningsrådet er den klart største eksterne finansieringskilden for høgskolene. Veksten i bevilgninger fra Forskningsrådet til høgskolene de siste fire årene har vært på ca 75 prosent, mens Forskningsrådets totalbudsjett har vokst med 36 prosent. Utgangspunktet for høgskolene var imidlertid meget lavt, og i 2006 mottok de statlige høgskolene litt under fire prosent av de relevante bevilgningene fra Forskningsrådet, det vil si av de midlene som det var mulig for høgskolene å søke om Forvaltning Frittstående prosjekter Infrastruktur og inst. tiltak Nettverkstiltak Programmer Figur 1. Bevilgninger fra Forskningsrådet til høgskolene (inkl Universitetet i Stavanger) fordelt på hovedvirkemiddel (tall i hele tusen). 4

7 Innenfor samfunnsvitenskap mottar høgskolene omtrent 15 prosent av bevilgningene fra Rådet, noe som svarer til den andel den samfunnsvitenskapelige forskningen ved høgskolene utgjør av den offentlige finansiert samfunnsforskning totalt. Uttellingen i de anvendte og handlingsrettede programmene er langt bedre enn innenfor den frie prosjektstøtten. Dette speiler fagsammensetning og innretning på forskningen ved høgskolene. 5. Styrking av profesjonsforskning Profesjonene er viktige samfunnsinstitusjoner, og profesjonsutøvelsen er av stor betydning både for hver enkelt bruker og for velferdspolitikkens effektivitet, legitimitet og kvalitet. Dette stiller store krav til profesjonsutøvelse og til profesjonsutdanning. Et fellestrekk ved profesjoner er nettopp koblingene mellom utdanning, praksis og vitenskap. I tillegg til forskning innenfor de ulike profesjonene, bør også selve profesjonsdannelsen og profesjonsutøvelsen studeres. Målet for forskningen er ny innsikt og ny kunnskap som grunnlag for bedre profesjonsutøvelse. Dette er viktig ikke minst fordi det både fra brukere og politiske myndigheter stilles stadig sterkere krav til profesjonene om å kunne vise at det de gjør, har effekt - med forskningsbasert belegg. Profesjonsutøvelsens kvalitet er viktig for den nasjonale allokeringen av ressurser. For eksempel fordeles det via et stort antall enkeltbeslutninger hvert år ca 80 milliarder fra det offentlige til de som på grunn av sykdom ikke kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Samtidig har NAV-reformen og IA-avtalen som overordnet mål å bidra til at flere kommer i arbeid og færre på trygd. 3 Dette fordrer ikke bare organisatoriske endringer i arbeidslivet. Det stiller også store kunnskapsmessige krav. Barnehagens og grunnskolens utfordringer handler blant annet om å skaffe nok førskolelærere og allmennlærere, og om å sikre tilgang på motiverte og kompetente lærere. I barnevernet stilles profesjonsutøverne overfor vanskelige avveiinger mellom ulike hensyn i ivaretakelsen av utsatte barn. Dette stiller store krav til det kunnskapsmessige grunnlaget for beslutninger og tiltak. I helse- og omsorgssektoren stiller økningen i antall eldre krav om differensierte omsorgstjenester. Økningen i forekomsten av diffuse lidelser, endringer i sosiale nettverk og nye typer sosiale problemer setter nye krav, ikke bare til velferdspolitikken, men også til arbeidstakernes kompetanse, profesjonsutøvelse og ledelse. Profesjonsutdanningene skal bidra til å sikre god profesjonsutøvelse. Selv om profesjonsutdanning i dag særlig forbindes med utdanningene i høgskolesektoren, er det viktig å understreke at de også har en sentral plass ved universitetene. Det stilles krav om at undervisningen skal være forskningsbasert, og de samme kravene bør stilles til utdanningenes innhold og form, som ofte mer er styrt av tradisjon og profesjonsinteresser. I tillegg til at det er behov for mer FoU-kompetanse innenfor mange av profesjonsfagene, er det nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap om hvilken rolle profesjonsutdanningen spiller for profesjonsutøvelsen, hvordan profesjonsrettingen skal sikres og hvilke typer kunnskap som læres best i henholdsvis utdanningsinstitusjoner og yrkesfelt. For å styrke forskningsområdene knyttet til profesjonsutdanningene og kunnskapsgrunnlaget for praktisk profesjonsutdanning foreslår Forskningsrådet en egen satsing for profesjonsforskning. Et hovedelement i satsingen skal være forskning innenfor profesjonene, rettet mot profesjoner som har særskilte behov for kompetanseheving: sykepleie, sosial- og 5

8 helsefag, barnevern, lærer- og førskolelærer. Som et bidrag til utvikling av profesjonsutøvelsen bør også forskning om profesjonene styrkes. En satsing for profesjonsforskning i regi av Forskningsrådet må ikke være institusjonelt avgrenset. Den bør rette seg mot kunnskapsområder som er sentrale for høgskolene, men forskningen vil ikke være tjent med at profesjonsutdanningene i høgskolene gis eksklusiv rett til å søke midler fra Forskningsrådet. Samtidig er det viktige forskjeller mellom de ulike profesjonsutdanningene, og da særlig i graden av vitenskapelig basis for selve profesjonsutøvelsen. Derfor bør satsingen kjennetegnes av bredde i teori- og metodetilfang når det gjelder generell profesjonsforskning. For forskning innenfor profesjonene bør satsingen innrettes mot profesjoner som har særskilte behov for kompetanseheving. Forskningsrådet vil vektlegge nærhet til praksis, men samtidig fastholde en forankring i teoretiske perspektiver som gjør forskningen kumulativ og gir resultater som er gyldige ut over den studerte situasjonen. Satsingens organisering må være hensiktsmessig i forhold til brukermedvirkning fra de feltene den skal dekke. Det et også ønskelig med en satsing som kan stå for koordinering og samordning av annen forskning på området og bli en ramme rundt eksisterende programmer. Avgrensning og innretning må utredes videre i samarbeid med sentrale aktører og sees i forhold til de programmene som allerede er etablert på disse feltene. Forskningsrådet vil: Utrede en satsing som bidrar til forbedret praksis gjennom styrking både av det vitenskapelige grunnlaget for forskning innenfor profesjonsutdanningene for lærerforskolelærer, barnevern og sosial- og helsefag, og forskning om profesjonene og profesjonsutøvelse.. 6. Høgskolen som regional aktør Det legges i økende grad vekt på høgskolenes rolle for regionene og for kunnskapsbasert verdiskapning og innovasjon i privat og offentlig sektor. NIFU STEP-rapporten (2006) viser at det er lite interaksjon mellom høgskoler og det lokale næringsliv. Forklaringene på dette er mange. I rapporten pekes det blant annet på lav FoU-kompetanse og svakt utviklet FoU-kultur i høgskolesektoren, samt manglende samsvar mellom studietilbud og næringslivsstruktur. Antallet regionalt finansierte prosjekter er også lavt. Ingeniørfaglige høgskolemiljøer, som skulle kunne tenkes å ha en viktig rolle for regional innovasjon, skårer svakt når det gjelder FoU-kompetanse. Bare tolv prosent av de vitenskapelig ansatte samarbeider med industri eller næringsliv. Mer generelt kan det også legges til at store deler av næringslivet ikke definerer seg innenfor en slik regional kontekst. På den annen side viser årsrapporten for 2006 fra Forskningsrådets program Næringsrettet høgskolesatsing (NHS) at det oppnås betydelig volum på kontakten mellom høgskolene og næringslivet gjennom de prosjektene som inngår i satsingen. Både fra høgskolene og fra bedriftene som deltar, rapporteres det om stor nytteverdi av prosjektene. Mer enn åtti prosent av bedriftene rapporterer om stor grad av nytte, og omtrent halvparten av dem vil videreføre samarbeidet etter at prosjektperioden er over. Mange av høgskolene rapporterer også om økt samarbeid med næringsliv og regionale bedrifter i forbindelse fornyelse av studietilbud og når det gjelder nyskaping, prosjektplanlegging og utvikling av møteplasser mer generelt. 6

9 Forskningsrådets nye program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) omfatter flere virkemidler for styrking av det regionale samspillet mellom næringsliv og FoU-miljøer. Blant annet videreføres NHS i VRI. Programmet skal ivareta både regionale prioriteringer og nasjonale strategier for FoU og innovasjon. 4 Høgskolene er tiltenkt en sentral rolle i denne satsingen, og en viktig målsetting for samspillaktivitetene i VRI er å koble regionale behov med regional kompetanse. For mange av høgskolene vil det imidlertid være nødvendig å styrke FoU-kompetansen, samt å investere i teknisk utstyr og annen infrastruktur for å bli virkelige attraktive som partnere for næringslivet og det regionale partnerskapet. Forskningsrådet har fått i oppdrag å utrede forslag for rammer for organisering og forvaltning av regionale ordninger. Det legges til grunn at Stortinget har besluttet at regionale forskningsfond skal opprettes, og at regionene skal ha flertall i fondsstyrene. Finansiering av fondene, antall fond og fondenes størrelse er viktige spørsmål som så langt ikke er avklart. De av Forskningsrådets programmer som har regional fokus, og da spesielt VRI, vil bli påvirket av etableringen av regionale fond. Elementer i dagens VRI-program vil kunne bli deler av porteføljen til de regionale fondene. Også framover må Forskningsrådet ha en sentral rolle i utviklingen, og også forvaltningen av slike fond. En tydelig koordineringsrolle for Rådet vil kunne være viktig for å motvirke fragmentering av FoU-innsatsen og sikre at forskning styrt av regionene er av god kvalitet og godt koordinert. Et konkret tiltak for å styrke samhandlingen mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene er etablering av en ordning med nærings-ph.d i Norge. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Forskningsrådet utredet en slik næringsrettet doktorgrad, og anbefalt at det settes av midler i statsbudsjettet til både til delfinansiering av doktorgradsprosjekter og tilskudd til forskerkurs. I utredningen fra Forskningsrådet legges det opp til at ordningen kan benyttes av institusjoner som har rett til å tildele doktorgrader. 5 En ny undersøkelse i Danmark viser at ordningen med nærings-ph.d har vært svært vellykket der. 98 prosent av bedriftene som har brukt ordningen ønsker å bruke den igjen. Bedriftene oppfatter at samarbeidet har vært lønnsomt, mens de ferdige kandidatene er ettertraktede både i næringsliv og akademia. Det vil derfor bli satt av 300 millioner danske kroner til å styrke ordningen fra Interessen for utlysningen har vært stor, og ambisjonen er å få ordningen igangsatt innenfor langt flere fagområder. 6 Innretningen på forskningen ved høgskolene, med stor vekt på anvendt forskning og utviklingsarbeid, kan gjøre nærings-ph.d til et egnet virkemiddel for disse. Forskningsrådet vil: Bidra til at de regionale forskningsfondene mobiliserer til økt forskningsinnsats og kvalitativt god og godt koordinert forskningsaktivitet innenfor helheten i det norske FoU-systemet. Videreutvikle virkemidler som kobler høgskolenes FoU- og innovasjonskompetanse med regionale forskningsbehov. Støtte etablering av ordningen med nærings-ph.d for å bedre kontakten med samfunnsog næringsliv og dermed styrke høgskoleutdanningenes relevans 7. Kompetanseheving Rekruttering og forskeropplæring er primært utdanningsinstitusjonenes ansvar. Forskningsrådets rolle er først og fremst å styrke rekrutteringen på nasjonalt viktige områder. Dette innebærer at ph.d-stipend vanligvis tildeles innenfor rammen av større prosjekter, programmer og strategiske satsinger. 7

10 Et sterkt forskningsmiljø med god veiledningskapasitet og tilgang til forskningsinfrastruktur er nødvendig for å få til en effektiv og god forskerutdanning. Mange av utdanningsmiljøene på høgskolene, og også på universitetene, er relativt små og smale, og ph.d-studentene mangler ofte tilgang til sterke fagmiljøer og nødvendig vitenskapelig utstyr på egen institusjon. Ulike samarbeidsmodeller har vokst fram. Universitetet i Bergen har for eksempel utarbeidet et forslag om en regional profesjonsutdanningsmodell for ph.d-studenter innenfor helse- og sosialfag. Dette involverer universitetet og flere høgskoler og sykehus (se tekstboks). Nettverksforskerskoler med ressurser til å formalisere samarbeidet mellom institusjoner vil gi kandidater ved mindre institusjoner tilgang til nasjonal og internasjonal veilederkompetanse. Slike ordninger kan være egnet for å motivere sterke miljøer til å ta ansvar for forskeropplæring utover egen institusjon. Gode fagmiljøer kan oppleve ansvaret for kandidater rekruttert ved andre institusjoner, som en belastning. Samarbeidsmodeller som sikrer kompensasjon for veiledning er derfor viktig. 7 Forskningsrådet vil også bidra til oppbygging av kompetanse på utvalgte områder. Nasjonal konkurranse om strategiske midler til kompetansebygging i etterkant av fagevalueringer kan bidra til å styrke profileringen og arbeidsdelingen i sektoren. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke kan innebære at Forskningsrådet tar et generelt ansvar for dimensjonering og kompetansehevingstiltak for å sikre institusjonene pålagt basiskompetanse. En eventuell økt satsing på finansiering og profilering av høgskolenes FoU gjennom Forskningsrådets virkemidler, må derfor sees i sammenheng med institusjonenes basisbevilgninger. Ph.d forskerskole for ansatte i høgskolesektoren: Helse- og sosialfag. Universitet i Bergen har utviklet et prosjekt hvor formålet er å øke kompetansen i høgskolene gjennom å uteksaminere 40 ph.d-kandidater over en periode på 8 år fra 2007 til Forskerskolene vil kunne føre til opplæring med høy kvalitet, binde sammen forskermiljøene innad i institusjonen og mellom institusjoner, samt bidra til internasjonalisering. Forskerskolene vil etableres delvis etter den enkelte høgskoles profilering og pågående prosjekter og delvis gjennom nyetablering av ulike paraplyprosjekter. Forskerskolen vil trekke på ressurser fra flere fagmiljøer fra universitetet og høgskolene, samt nasjonale og internasjonale gjesteforskere. Forskerskolene vil kunne gi et mer tilpasset studietilbud enn et tradisjonelt doktorgradsopplegg, i tillegg til å konsentrere forskningsvirksomheten innefor det helse- og sosialfaglige feltet. Flere forskere møtes og doktorstipendiatene inkluderes i gode forskningsmiljøer. Forskningsrådet prioriterer oppfølgingen av Forskningsmeldingens tematiske og teknologiske satsinger, ikke minst en styrket satsing innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene). 8 MNT-strategien og NIFU STEP-undersøkelsen (2006) gir grunnlag for å trekke fram behovet for kompetanseløft innenfor ingeniørfagene spesielt. FoU-kompetansen innenfor ingeniørutdanningene er lav, og undervisningspersonalet bruker klart mindre tid på FoU enn sine kolleger innenfor andre fagfelt i høgskolesektoren. Ingeniørutdanningenes svakt utviklede FoU-virksomhet synes å ha fått lite oppmerksomhet. Dette kan dels skyldes at problemet har blitt overskygget av manglende studentsøkning og påfølgende nedbygging av antall studieplasser, og kanskje også en manglende forståelse for den rolle disse utdanningene kan spille i regionale utviklingsprosesser. 8

11 Nye tall fra OECD viser at mangelen på ingeniører i Norge vil bli stadig større i årene som kommer. Tallene fra OECD viser at Norge er ett av fire land hvor antallet ingeniører som går ut av arbeidsmarkedet er større enn tilgangen på nye kandidater.9 Forskningsrådets evaluering av ingeniørvitenskap dokumenterte behovet for nasjonalt lagspill og konsentrasjon. 10 Ingeniørfaglig forskning krever forskningsgrupper over kritisk masse og personell på høyt faglig nivå, som både har tilgang på forskningstid, driftsmidler og avansert vitenskapelig utstyr. I motsetning til universiteter og vitenskapelige høgskoler hadde de statlige høgskolene faktisk en nedgang i FoU-utgiftene til vitenskapelig utstyr fra 2003 til Ideelt sett mener derfor Forskningsrådet at ingeniørutdanningene bør knyttes til tyngre teknologisentra, eller som et minimum bygge på samarbeid og en større grad av arbeidsdeling enn i dag. Kanalisering av en større andel av midlene til den nasjonal konkurransearenaen kan være et viktig virkemiddel for å styrke slik arbeidsdeling. Forskningsrådet vil: Støtte etableringen av nasjonale nettverksforskerskoler i Norge Stimulere til arbeidsdeling og sterkere konsentrasjon innenfor ingeniørfaglig forskning, for eksempel ved at en større andel av midlene kanaliseres gjennom nasjonal konkurranse 9

12 Noter: 1 Lov om universiteter og høyskoler NIFU STEP (2006), Ingvild Marheim Laren og Stein Kyvik: Tolv år etter høyskolereformen en statusrapport om FoU i statlige høgskoler. Rapport 7/2006. Oslo: NIFU STEP 3 Ny arbeids- og velferdsforvaltning og Inkluderende arbeidsliv 4 VRI-programmet: %2FPage%2FHovedSide 5 Utredning av nærings-ph.d; Innstilling fra arbeidsgruppe mai 2006: 6 Forsknings- og innovasjonsstyrelsen: 7 Utredning av nasjonale forskerskoler: Innstilling fra arbeidsgruppe oktober 2006: 8 MNT-Strategi oktober rskningsradetnorsk%2fpage%2fstandardsidemal 9 OECD: Education at a glance 2007: OECD Indicators 10 Evaluering av forskning innen ingeniørvitenskapelige fag: gename=forskningsradetnorsk%2fgenerellartikkel%2fvismedhovedtilhorighet 10

13 Publikasjonen kan bestilles på Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo Telefon Telefaks Desember 2007 ISBN (pdf) Mediehuset GAN

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for

Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene Forskningsrådets policy for 2008 2012 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 OSLO

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Konsentrasjon for kvalitet Jeg skal si noe om: Utfordringen Forskningsrådets bidrag

Detaljer

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP)

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Dialogmøte med høgskolesektoren, 9. februar 2012 Hotell Bristol, Oslo Spesialrådgiver Ingebjørg Strøno Sejersted SHP Strategiske høgskoleprosjekter

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd

NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd 0. Samlet vurdering Forskningsrådet mener at Stjernø-utvalgets utredning er et viktig og konkret bidrag

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

Status i høgskoleforskningen

Status i høgskoleforskningen Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007

Detaljer

Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU

Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.2008 Saksbehandler: John-Erik Larsen Saksnummer: Journalnummer: 2007/1780 Mulige strategier for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Forskningsrådet og

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til SHP Målsettinger for satsingen Rammer og viktige føringer i denne utlysningen

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS En strategigruppe har fått ansvaret for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helseog omsorgssektoren Skal være ferdig og legges fram for Helse-

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger

Detaljer

Forskning og Utvikling PraksisVel

Forskning og Utvikling PraksisVel Forskning og Utvikling PraksisVel Samarbeidskonferansen NAV Universitetene og Høgskolene 6.11.2012 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Store samfunnsutfordringer krever forskning

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

En utvikling på høgskolenes premisser?

En utvikling på høgskolenes premisser? En utvikling på høgskolenes premisser? Muligheter og begrensninger for styrket FoU-aktivitet 21/11-08 Rektor Eli Bergsvik, Høgskolen i Bergen Om forsking i høgskulesektoren Forskningsrådets policy for

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat:

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat: Innspillsnotat: Innledning Fylkeskommunen skal utarbeide ny FoU-strategi for Nordland for kommende planperioden. Det er viktig at FoU strategien utvikles i en prosess sammen med forsknings- og utdanningsmiljøene

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer