Årsplan Soria Moria studentbarnehage

Transkript

1 Årsplan Soria Moria studentbarnehage

2 Innledning Årsplanen er barnehagens/avdelingens arbeidsverktøy, men har også som intensjon å gi brukerne av barnehagen og andre interessenter informasjon om barnehagen og dens innhold. Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan og Virksomhetsplan. Virksomhetsplanen er barnehagens pedagogiske periodeplan. Denne revideres hvert 4. år. Årsplanen beskriver felles mål for hele barnehagen, men vektlegging av tiltakene vil variere noe fra 0-2 årsavdeling og 2-6 årsavdeling. Med utgangspunkt i årsplan, lager alle avdelingene månedsplaner, som er tilpasset den enkelte avdeling. Vi har valgt realfag som satsningsområde de neste 4 årene. Realfag Barn er født med et behov for å utforske, eksperimentere og finne svar på spørsmål. Vi ønsker å ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet og interesser, og legge til rette for at barn og voksne skal kunne iaktta og undre seg sammen over fenomener i naturen og teknologien. I dette arbeidet fokuserer vi hovedsakelig på fagområdene antall, rom og form og natur, miljø og teknikk. Realfag handler også om å være bevisst bruken av matematiske og naturvitenskaplige begreper sammen med barna. For eksempel: Er denne bilen større eller mindre enn den andre bilen? Hvordan sorterer man de som er store og små? Skal bilen under, over eller igjennom tunnelen? Hvorfor faller bladene ned fra trærne om høsten? Hva er klorofyll? Vi er opptatt av at arbeidet med realfag i barnehagen alltid skal være lystbetont og ha leken i fokus. Vi vil også ha fokus på de 5 resterende fagområdene når vi jobber med realfag: Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lytter og observerer sammen. De utvider begrepsforståelsen sin når vi snakker om det vi gjør og opplever sammen. Kropp, bevegelsen og helse: Vi går på tur og bruker naturen til utforsking. Kunst, kultur og kreativitet: Barna fantaserer og gir rom for kreativ tenking og skaperglede. Etikk, religion og filosofi: Vi filosoferer og undrer oss sammen når vi gjør ulike realfagsforsøk. Nærmiljø og samfunn: Vi opplever at vi er sammen i et felleskap med likt mål for det vi gjør. 2

3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Det pedagogiske arbeidet vårt har som utgangspunkt å bidra til det enkelte barns livslange læring og danning. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltid og påkledning. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Leken gir først og fremst glede! Å delta i lek, få og holde på venner er grunnlaget for trivsel og meningsskaping. Utelek og uteaktiviteter er en viktig del av vår kultur og skal ha en framtredende plass i barnehagehverdagen. Barnehagens fysiske miljø må gi rom for spenning og utfordringer, fysisk aktivitet og mestringsglede. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Vi skal legge til rette for gode dannelsesprosesser i samarbeid med barnas hjem. Vi ønsker å skape en god arena for lek og læring. Vårt arbeid med barna skal være preget av god omsorg og anerkjennelse. Våre tiltak for å oppnå dette: Tydelige og lydhøre voksne med vilje til samspill. Fremme læring gjennom lek. Vektlegge den gode samtalen. Bruke Samspillmetoden Dialog i hverdagen og på avdelingsmøtene. Voksne som veileder barna. Rommet som den tredje pedagog. Ved å ha fokus på det fysiske miljø, legger vi til rette for et godt leke- og læringsmiljø. 3

4 Barns medvirkning Barns medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Å medvirke er ikke det samme som å bestemme, men at man har en reell innflytelse og blir hørt. Alle kan ikke bestemme alt, og medvirkning er derfor også en viktig del av å bli kjent med de demokratiske prinsipper. De får erfare at de er en del av et fellesskap, hvor avgjørelser blir tatt på ulike måter. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Sikre at barna har innflytelse på egen hverdag. Ta barn på alvor. Våre tiltak for å oppnå dette: Observante og lydhøre voksne. Legge til rette for den gode samtalen. Vektlegge Samspillmetoden Dialog. Prosjektarbeid som tar utgangspunkt i det barna er opptatte av. Oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi lytter til barnas ideer og forslag til hva de vil gjøre. Vi er åpen for å forandre planer og er spontane sammen med barna. Barn kan! Barnehagens fysiske miljø skal fremme barns utvikling. Vi legger til rette for at barn skal oppleve mestring, gjennom tilgjengelighet og tilpassing etter mestringsnivå. Legge til rette for at barn mestrer i ulike situasjoner. Gi barna mestringsfølelse. Barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv. Våre tiltak for å oppnå dette: Anerkjennende voksne. Voksne som støtter og oppmuntrer når barna skal prøve selv, ut fra deres alder og modenhet. Oppfordre de eldste til å hjelpe de yngste. 4

5 Sosialt samspill Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er barnas kanskje viktigste læringsarena når det gjelder sosiale ferdigheter. Her skal de finne løsninger sammen, lytte og forstå andre, hevde egne meninger og uttrykke egne behov med trygghet. Barnehagen er en arena der barn i samspill med andre barn skaper sin egen læring gjennom sosialt samspill. Inkludering Barnehagen skal fremme positive handlinger og arbeide for at negative samhandlingsmønstre ikke utvikler seg eller fester seg. Dette gjør vi ved å være tydelige på hva som er akseptabelt og ikke akseptable handlinger. Personalet skal være en pådriver for inkluderende atferd ved å gå foran med gode eksempler i hverdagen, og støtte opp om barnas positive bidrag i barnegruppa. Langvarige eller gjentatte konflikter mellom barn kan være kilde til ekskludering fra lek og samvær. Personalet skal være spesielt observant på dette, og gå aktivt inn for å løse konfliktene på et tidlig tidspunkt. Vi er opptatt av å gi barn tiltro til seg selv, sine meninger og holdninger. At de ikke bare følger strømmen, men tør å stå fram og si: «Dette vil jeg ikke være med på.» Vi arbeider kontinuerlig med dette tema også gjennom veiledning i personalgruppen. Vi viser til veilederen «Barns trivsel-voksnes ansvar.» Barna skal lære å forholde seg til andre på en positiv måte. Barna skal oppleve et varmt og inkluderende sosialt miljø. Barna skal bli trygge på seg selv, og få et positivt selvbilde. Våre tiltak for å oppnå dette: Omsorgsfulle, tydelige og anerkjennende voksne. Vektlegge Samspillsmetoden- dialog. (Viser til vår Virksomhetsplan s. 9) Støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppas sosiale ferdigheter. Voksne som veileder i alle hverdagssituasjoner. Bruke programmene «Start» og «Småsteg». Start og Småsteg er begge pedagogisk materiell vi bruker i arbeidet med å utvikle barns sosiale og emosjonelle kompetanse. Start er beregnet på barn fra 1-3 år, og Småsteg er beregnet på barn i alderen 4-5 år. Utviklingen av sosiale ferdigheter starter tidlig, og gir barnet mulighet til å ha et positivt samspill med omverden gjennom å forstå følelser og relasjoner. 5

6 Prosjekt Som et ledd i økt fokus på barns medvirkning, jobber vi prosjektbasert. Når vi starter med et prosjekt, tar vi utgangspunkt i barnas ønsker og interesser. Underveis i prosjektet, må vi ta oss god tid med tilbakeblikk og gjentakelser. Vi må være lydhør for hva barna er opptatt av, og gi de muligheten til å forme veien videre i prosjektet. Det vil uansett alltid være de voksne som er ansvarlige for fremdriften. Hvor lang tid prosjektet varer, vet vi ikke når vi starter. Det kan variere fra ei uke til flere måneder. Pedagogisk dokumentasjon er en stor og viktig del av prosjektarbeidet. Vi tar bilder underveis, både av prosessen og produkter. Barna er selv aktive i prosessen. Denne dokumentasjonen, i tillegg til eventuell faktatekst om temaet, henges opp på avdelingen (viser til pedagogisk dokumentasjon s. 7 i Virksomhetsplan). Overgang småbarnsavdeling til storavdeling I Soria Moria studentbarnehage begynner flere av barna på storavdeling fra de er 2 år. Alle storavdelingene jobber med det samme satsningsområdet, men har ulike prosjekter. De har likevel de samme rutinene i hverdagen. I forkant av en overgang, får barna være på besøk, dra på tur og spise på avdelingen de skal begynne på. Dette er noe personalet samarbeider om. Barn som trenger ekstra trygghet har med personal fra den avdelingen de er på i denne overgangsfasen. Førskolegruppa Det siste året i barnehagen er barna med i førskolegruppa. I år har vi 16 barn i gruppa, 3 gutter og 13 jenter. Lill, Line og Katrine har ansvar for og deltar på de ulike aktivitetene med førskolegruppa. Det å være førskolebarn, skal føles spesielt! De får mange spennende opplevelser, og det skal være stas å være størst i barnehagen! Vi skal gi førskolebarna passende utfordringer, og skape glede og forventning til skolestart! Ansvarslæring og selvstendighetstrening er sentrale områder som vektlegges det siste året i barnehagen. Det jobbes med å kunne ta ansvar for bl.a. egen sekk på tur, kle av/på seg, gå på do alene, snakke og lytte til andre i ei gruppe. I tillegg jobber vi med språklige aktiviteter, begrepslæring og tallbegrep. Hver torsdag kl. 10 møtes førskolebarna fra Teskjekjerringa, Askeladden og Tyrihans til felles tur/aktivitet. Aktivitetsplan for førskolegruppa deles ut om høsten. Viser også til punkt: Overgang barnehage/skole i Virksomhetsplan s. 5. Vi har også: Overnattingstur Trafikkopplæring Utflukter med bl.a. besøk til brannstasjon Vi lager avis 6

7 FN dagen Som et ledd i vårt arbeid med de grunnleggende verdier som nestekjærlighet og solidaritet, markerer vi dagen mandag 24. oktober. Vi skal medvirke til at barna utvikler toleranse og interesse for andre kulturer og land. Soria Moria studentbarnehage er solsikkefadder for en SOS-barneby. I måneden før FN-dagen jobber vi med dette som prosjekt. Barna lager ulike produkter/kunstverk som vi selger for en rimelig penge (du bestemmer selv hvor mye penger du vil gi til dette formålet). Disse pengene gir vi videre til SOS barnebyer. Kulturelt mangfold Mangfold skal være en del av barnehagens ordinære virksomhet og det preger barn og voksne i barnehagen hver dag. Lov om barnehage (2006) og Rammeplan for barnehagen (KD, 2006) gir føringer om hvordan ansatte i barnehagen skal forholde seg til språklig, kulturelt og religiøst mangfold. I vår barnehage vil vi: At barna utvikler morsmålet sitt. At barna skal utvikle respekt for og forståelse for det som er annerledes. At barn skal kunne oppleve mangfold som en ressurs. At barnehagen skal fremme inkludering og et flerkulturelt fellesskap. At barnehagen skal forebygge rasisme og fremme toleranse. I barnehagen er det kvaliteten på samspillet, leken, omsorgen og læringen som er avgjørende for det enkelte barnet og familiene deres. Barna skal møtes med respekt fra de voksne og fra barna og på denne måten trives de og utvikler seg i en positiv retning når de er i barnehagen. Alle vil bli oppfattet på den måten at andre viser interesse for hvem du er. Dette er mye av grunnen til at det kulturelle mangfoldet i barnehagen er så viktig. På de felles arenaene må de voksne sørge for at alle møter noe de er kjent med og føler som sitt. 7

8 Vurderingsarbeid Evalueres Innhenting av data Vurderingsforum Enkeltbarnets trivsel, utvikling og behov. (Løpende evaluering) Avdelingens arbeid med målsetningene i planer. (Min. hvert halvår) Helhetsvurdering av barnehagen og måloppnåelsen i organisasjon. (Årlig) Observasjon av barnet i hverdagen Daglig kontakt med foreldrene Foreldresamtaler Tilknytningsperson Eksterne fagpersoner Barnets verbale og non verbale uttrykk Barnets verbale og nonverbale uttrykk Daglig kontakt med foreldrene Foreldresamtaler Observasjoner Eksterne fagpersoner Medarbeidersamtaler Observasjoner Barnets verbale og nonverbale uttrykk Foreldremøter Medarbeiderundersøkelse Medarbeidersamtaler Eksterne fagpersoner Avdelingsmøter Ledermøter Foreldresamtaler Eventuelle andre møter Avdelingsmøter Ledermøter Assistentmøter Personalmøter Foreldresamtaler Månedsbrev Personalmøter Ledermøter Planleggingsdager SU møter Hensikten med vurderingen er å bli mer bevisst, og tydeligere kunne se hva vi har oppnådd og hva vi må jobbe videre med. 8

9 Avdelingsoversikt Styrer: Anita Grimeland Avdelinger Pedagogisk leder Assistenter Tommeliten 0-2 år Linda Mentzoni Olsen Eirin Martinussen Karina Edbakk Reveenka 0-2 år Rita Skarsfjord Kristiansen Anita Simonsen Selin Yavuz (barne og ungdomsarbeider) Tyrihans 2-6 år Elisabeth Hermansen Line Dypvik Kristiansen Andrine Andreassen (barne og ungdomsarbeider) Anne Lie Johansen Askeladden 2-6 år Marita Kristensen Lill Eva Iversen (barne og ungdomsarbeider) Synnøve Schei Teskjekjerringa 2-6 år Katrine Frantzen Lill Randi Gaarden Pernilla Tengberg Eliasson Vikarer: Emilie Eriksen Ingvild Birkelund Kjøkkenhjelp: Lena Kristensen Renholder: Wenche Melkersen Planleggingsdager: Mandag 19. september Fredag 4. november Mandag 2 og tirsdag 3 januar. Dato for den 5. planleggingsdagen er ikke avklart. 9