HJEM INNHOLD BOKMERKER TILBAKE FRAM FULLSKJERM PRINT AVSLUTT. Psykisk helse. i OSLOskolene. Ressursperm RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJEM INNHOLD BOKMERKER TILBAKE FRAM FULLSKJERM PRINT AVSLUTT. Psykisk helse. i OSLOskolene. Ressursperm RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE"

Transkript

1 HJEM Psykisk helse i OSLOskolene Ressursperm

2 1 HJEM FORORD I Osloskolen har vi høye ambisjoner for hver elevs faglige og sosiale utvikling. Alle elever skal få tidlig og tett oppfølging. Ressurspermen Psykisk helse i OSLOskolene retter oppmerksomheten mot det psykiske helseperspektivet i skolens arbeid med gode lærings resultater, tilpasset opplæring og et godt læringsmiljø. I permen gis det informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser satt inn i en skole sammenheng. Det gis veiledning til praktisk og systematisk planlegging av skolens psykiske helsearbeid og skolens hjelpetjenester inviteres til en møtearena på skolen. Ressurspermen inneholder også en verktøykasse som er ment til inspirasjon og praktisk hjelp til lærere og andre ansatte i skolen. Der finnes det en rekke beskrivelser av god praksis, som skal bidra til at temaer og utfordringer som kan opp leves som vanskelige å ta opp for de som er berørt, raskt og systematisk blir tatt tak i. Ressurspermen, ressurshefte for lærere og heftet om tverrfaglig samarbeid er utarbeidet av medarbeiderne i prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene: Gunn-Elin Åsgren/Kari Aksum, prosjektleder Agnethe Hagerup, Astrid Gudim, Anne Louise Mørkved, Gry Westvik Prosjektet er ansvarlig for endelig tekst. Det er utarbeidet et eget ressurshefte for lærere for at den enkelte lærer skal få lett tilgang til informasjon og relevante verktøy i arbeidet med psykisk helse. Heftet vil distribueres til alle lærere i Osloskolene med ungdoms- og videregående trinn. Elektronisk versjon av ressurs permen ligger på Lykke til med det viktige arbeidet. Mars 2010 Astrid Søgnen Direktør, Utdanningsetaten i Oslo

3 2 HJEM Takk til Det er lagt ned et stort utviklingsarbeid ved 24 prosjektskoler med ungdoms- og videregående trinn i bydelene Søndre-Nordstrand, Nordstrand, Østensjø og Gamle Oslo. Psykisk helse er satt på skolenes dagsorden gjennom aktiv deltakelse og verdifulle bidrag. Prosjektdeltakerne i de fire bydelenes barnevern- og helsetjenester, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), samt deltakere fra de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene ved Poliklinikk syd og Nic Waals institutt, har sammen med skolene bidratt til å bryte ned tabuer om temaet. De har vist at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og samtidighet i arbeidet rundt barn og unge er en viktig faktor for å lykkes i arbeidet med psykisk helse i skolen. Bidragene har vært med på å danne grunnlaget for denne ressurspermen. Takk til alle for samarbeidet. «Gjennom å presentere en skoleomfattende tiltaksmodell for psykisk helsearbeid i skolen formidler ressurspermen at psykisk helse angår alle elever og er et ansvar for alle ansatte. Det selekterte og indikerte nivået i tiltaksmodellen understreker at det finnes elever som har så store problemer at skolen verken kan eller bør forsøke å løse dem på egen hånd. Tilpasset undervisning og et godt læringsmiljø er viktige ingredienser for alle elever, uansett helsetilstand. Skolemiljøet kan hemme eller fremme elevenes opplevelse av å få dekket viktige behov for kompetanse, for selvstendighet og for gode sosiale relasjoner. Når skolen lykkes kan det bidra til at eleven kjenner seg skolefaglig kompetent, er fornøyd med seg selv, verdsetter skolen og presterer i forhold til sine forutsetninger.» Terje Ogden «Psykisk helse er et aktuelt politisk tema som kan sees i et bredere samfunnsperspektiv. I ressurspermen er det satset på en bevisstgjøring av tidlig intervensjon og det fore byggende perspektivet i skolesammenheng. Temaene i ressurspermen er samfunnsaktuelle og berører nærmiljøet til barn, unge, foresatte og lærere. I ressurspermen er det utviklet og beskrevet relevante mål og bakgrunn som sammen vil bidra til at skolen og lærerne langt tidligere kan oppdage elever som sliter med psykiske vansker. Dette er viktig og meget relevant for lærernes arbeid i klassen. Ressurspermen framstår som et særs viktig tiltak og verktøy for lærere som har elever som sliter med psykiske vansker og lidelser.» Tove Killi Skattkjær Mars 2010 Utdanningsetaten i Oslo Utdanningsetaten takker alle som har deltatt i referansegrupper og andre som har bidratt. Vi har fått nyttige innspill, gode råd og kritiske blikk. En spesiell takk rettes til professor i psykologi, Terje Ogden, forskningsleder ved Atferds senteret, Tove Killi Skattkjær, klinisk pedagog/-spesialist innen pedagogisk-psykologisk rådgivning ved Oslo Universitetssykehus, og seniorforsker, Brit Oppedal, PhD, ved Folkehelseinstituttet. De har bidratt med utdypninger, presiseringer og kvalitetssikring.

4 3 HJEM 1. Bruk av ressurspermen 5 Leserveiledning 5 Definisjoner 6 2. Mål og bakgrunn 7 Mål for arbeidet 7 Bakgrunn og føringer for skolens arbeid med psykisk helse 8 3. Psykisk helse 11 Psykisk helse blant barn og unge 11 Psykisk helse i skolen Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene 21 Modellen som struktur for psykisk helsearbeid 21 Universelt, selektert og indikert de ulike tiltaksnivåene i modellen Kompetanse 23 Kompetanse i skolen 23 Kompetanseheving Tverrfaglig samarbeid 27 Skolens tverrfaglige samarbeidsarenaer 28 Utvidet ressursteam 30 Samarbeidende parter 32 Taushetsplikt i det tverrfaglige samarbeidet Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan 39 Arbeidet med en psykisk helseplan 39 Kommunikasjon av planen 42 Referanseliste Verktøykassen Innhold i verktøykassen Vedlegg Ressurshefte for lærere Psykisk helse i OSLOskolene Psykisk helse i OSLOskolene Tverrfaglig samarbeid

5 4 HJEM Figuroversikt Figur 1: Mulige sammenhenger mellom årsaker, tidlige tegn, angst og depresjon 17 Figur 2: Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene 22 Figur 3: Kompetansebehov og kompetansehevende tiltak i skolen 26 Figur 4: Skolens tverrfaglige samarbeidsarenaer 29 Figur 5: Anbefalt møteplan for utvidet ressursteam 31 Figur 6: Deltakernes roller og oppgaver i utvidet ressursteam 33 Figur 7: Kompetanse i utvidet ressursteam 35 Figur 8: Syklus i arbeidet med psykisk helseplan 39 Figur 9: Skolens kartlegging i arbeidet med psykisk helseplan 40

6 5 DEL 1 Bruk av ressurspermen HJEM 1 BRUK AV RESSURSPERMEN Grunnlaget for en god psykisk helse dannes i barne- og ungdomsårene. Elevenes psykiske helse påvirker hvordan de mestrer skolehverdagen. Skolen har et medansvar i å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske vansker hos barn og unge. Ressurspermen er et hjelpemiddel for skolene i arbeidet med psykisk helse. Permen har to hoveddeler; Del 1 7 omtaler sentrale områder for arbeidet med psykisk helse i skolen og del 8 er en praktisk verktøykasse. Utdanningsetaten (UDE) har formulert mål for hva skolene skal oppnå i det psykiske helsearbeidet. Disse målene kan oppsummeres slik: Alle skoler skal øke lærere og elevers kunnskap om psykisk helse og skolens hjelpeapparat Alle skoler skal etablere en fast tverrfaglig møtearena for psykisk helsearbeid Alle skoler skal lage en psykisk helseplan Ved å bruke permen får skolen veiledning i å oppnå disse målene og den kan brukes som et oppslagsverk. Mer om UDEs mål for skolenes arbeid med psykisk helse finnes i del 2. Leserveiledning Målgruppen for denne ressurspermen er Osloskoler med ungdoms- og videregående trinn. Skolens ledelse og rådgivere samt de som er skolens nærmeste støttespillere i arbeid med psykisk helse, PPT og skole helsetjenesten, vil ha nytte av den helhet lige oversikten ressurspermen gir for å kunne arbeide med Utdanningsetatens mål for det psykiske helsearbeidet. Lærere vil ha nytte av å bruke permen som et oppslagsverk i arbeidet, der spesielt del 8 inneholder verktøy som læreren kan bruke. Ressurspermen er delt inn i åtte deler. Del 1 tar for seg sentrale definisjoner og gir en leserveiledning til permen. Del 2 omhandler UDEs målsettinger for arbeidet på den enkelte skole, samt bakgrunn og føringer for skolens arbeid med psykisk helse. Del 3 tar først for seg forekomst, risikofaktorer og psykiske vansker og lidelser blant barn og unge, deretter settes psykisk helse inn i skolesammenheng. Arbeidet med psykisk helse i Osloskolene baserer seg på bruk av en systemmodell, omtalt som Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene. Del 4 beskriver modellen og den forebyggende tankegangen den bygger på. Modellen er et godt utgangspunkt for å reflektere over aktuelle problemstillinger på skolen og er samtidig et verktøy for å systematisere det psykiske helsearbeidet. Resten av ressurspermen legger til grunn kjennskap til, og forståelse av, modellen. Del 5 beskriver ulike kompetanseområder skolen bør utvikle for å kunne jobbe godt med psykisk helse. Del 6 omhandler i hovedsak utvidelsen av skolens ressurs team hvor skolen inviterer PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP til et systematisk tverrfaglig samarbeid om psykisk helse i skolen.

7 6 DEL 1 Bruk av ressurspermen HJEM Del 7 er en veiledning til utarbeidelse av skolens psykiske helseplan. Den beskriver god praksis for kartlegging av skolens utfordringer og viser til maler for plan arbeidet. Del 8 er en verktøykasse som inneholder maler, faktaark og god praksis. Den inneholder også forslag til ulike program og henviser til ressurs sider relatert til psykisk helse. Verktøyene er delt inn etter nivåene i modellen i del 4, psykisk helseplan og møtearenaen utvidet ressursteam. Alle verktøyene er egnet for kopiering. ELEKTRONISK VERSJON Ressurspermen ligger på no/psykiskhelse Verktøyene er ment for utskrift og kopiering, og malene kan skrives i. UTDYPENDE LESING I teksten vises det til utdypende lesing VERKTØYKASSEN I teksten henvises det til relevante verktøy i verktøykassen (del 8) RESSURSHEFTE FOR LÆRERE PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE Relevante deler av permen er gjengitt i et eget lærerhefte: Ressurshefte for lærere Psykisk helse i OSLOskolene. Heftet er distribuert til alle lærere ved skoler med ungdoms- og videregående trinn i Oslo. PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE TVERRFAGLIG SAMARBEID Del 6 Tverrfaglig samarbeid er gjengitt i et eget hefte: Psykisk helse i OSLOskolene tverrfaglig samarbeid. Heftet er distribuert til skolens samarbeidspartnere i utvidet ressursteam; PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP. Heftene finnes som vedlegg bakerst i permen. God psykisk helse er evnen til å fordøye livets påkjenninger SIDSEL GILBERT (BERG 2005) Definisjoner PSYKISK HELSE Psykisk helse refererer til utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livs aspekter. Det handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner, evne til fleksibilitet med mer. Fravær av psykiske vansker eller lidelser er ikke ensbetydende med god psykisk helse (Sosial- og helsedirektoratet 2007). Barn og ungdom med god psykisk helse kjennetegnes ved at de utvikler seg psykologisk, emosjonelt, intellektuelt og åndelig, tar initiativ til, utvikler og opprettholder gjensidige tilfredsstillende personlige relasjoner, leker og lærer, utvikler følelse for rett og galt, kan løse problemer ved motgang og drar lærdom av disse erfaringene (Kutash, Duchnowski og Lynn 2006). Psykisk helse er noe alle har hele tiden. Det handler ikke om å være enten syk eller frisk, det er et kontinuum som vi beveger oss i. «Og glem ikke at psykisk helse ikke bare er sorg, depresjoner og alvor, men minst like mye glede, humor og kjærlighet!» (Rådet for psykisk helse 1999). PSYKISK HELSEARBEID Sosial- og helsedirektoratet (2007) definerte psykisk helsearbeid i kommunene som: «Tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt. Det omfatter arbeid på systemnivå som helsefremmende og forebyggende arbeid, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Det forebyggende perspektivet er spesielt sentralt i psykisk helsearbeid med barn og ungdom». PSYKISKE VANSKER Psykiske vansker refererer til forekomst av symptomer som angst, fortvilelse, følelse av meningsløshet, søvn vansker, spise problemer, konsentrasjonsvansker, uro med mer. Symptom belastningen er ikke så stor at det kan kalles sykdom, eller at det kan stilles en sykdomsdiagnose (Nasjonalt folkehelse institutt 2007b). PSYKISKE LIDELSER Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som generaliserte angstlidelser, alvorlig depresjon, anoreksi, ADHD eller psykose. Symptomene på, og forekomst av, psykiske lidelser hos barn og unge varierer på ulike alderstrinn. Fore komsten av psykiske lidelser er høyere blant ungdom enn barn. De emosjonelle lidelsene som angst og depresjon øker etter pubertet, mens atferdsforstyrrelsene minker (Mathiesen, Karevold og Knudsen 2009). PSYKISK HELSEVERN Med psykisk helsevern menes spesialist helsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever (Lov om psykisk helsevern).

8 7 DEL 2 Mål og bakgrunn HJEM 2 MÅL OG BAKGRUNN Det finnes en rekke føringer for at skolene skal sette psykisk helse på dagsorden. Nasjonale føringer, veiledninger og kom munale handlingsplaner danner grunnlaget for hvordan Utdannings etaten i Oslo, den enkelte skole og skolens hjelpe tjenester skal arbeide med temaet. Prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene ble iverksatt for å utvikle mål, form og innhold for arbeidet. Mal for arbeidet Utdanningsetatens føringer for hva skolene skal oppnå med det psykiske helsearbeidet er å: Gi alle elever et bedre psykososialt læringsmiljø og et bedre tilpasset opplæringstilbud Gi elever med psykiske vansker og lidelser bedre oppfølging og veiledning for å kunne takle sin skole- og livssituasjon Det betyr at skolen skal jobbe helsefremmende og forebyggende, oppdage elever med psykiske vansker tidligere, iverksette tiltak og tilpasse undervisning, samt melde bekymringer tidligere til hjelpeinstansene. Skolens arbeid med psykisk helse forankres i skolens strategiske plan, jf. UDEs strategiske kart , 1.3 «En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp» og 1.4: «Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og opplæringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon.» Med dette utgangspunktet er det satt følgende mål for skolens arbeid med psykisk helse: Lærere og elever skal øke sin kunnskap om psykisk helse Lærere skal øke sin kompetanse om hjelpeapparatet og hvordan hjelpe apparatet kan bistå med tilrettelegging for den enkelte elev Skolen skal lage en plan for psykisk helsearbeid med tydelige tiltak basert på skolens behov. Planen inkluderer ansvarsfordeling, framdrift og evaluering av tiltakene. Planen har et tverrfaglig perspektiv som ivaretas gjennom det tverrfaglige samarbeidet Skolen skal etablere et tverrfaglig samarbeid med tilhørende tjenester for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, relasjonsbygging, samt for arbeid knyttet til enkeltelever VERKTØYKASSEN God praksis Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2] UTDYPENDE LESING Ressurspermen Trygg OSLOskole Ressurspermen, Trygg OSLOskole, er et hjelpemiddel og et verktøy for skolene i arbeidet med opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten. Ressurspermen, Psykisk helse i OSLOskolene, setter psykisk helse på dagsorden. Til sammen utgjør ressurspermene et godt grunnlag i arbeidet med opplæringsloven kapittel 9a.

9 8 DEL 2 Mål og bakgrunn HJEM Bakgrunn og føringer for skolens arbeid med psykisk helse Opplæringsloven definerer arbeidet med psykisk helse som en selvfølgelig del av arbeidet med elevenes opplæringsmiljø og gir føringer for skolens virksomhet på dette området: Opplæringsloven 9a-1 sier at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 9a-3 sier bl.a at skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev skal oppleve trygghet og sosialt tilhør Opplæringsloven 1-3 sier at skolen skal tilpasse opplæringen etter den enkelte elevens evner og forutsetninger Opplæringsloven 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få til freds stillende utbytte av det ordinære opp lærings tilbudet, har rett til spesialunder visning Opplæringsloven 3-6 sier bl.a at fylkeskommunen skal ha en opp følgings tjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikke er i opplæring eller arbeid Opplæringsloven 9-2 med forskrifter kapittel 22 sier at elever har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål Helsedirektoratet (2009) påpeker i Statsbudsjettet for 2010 at helsetjenestene har hatt stor oppmerksomhet på det akutte og for lite oppmerksomhet på å forebygge helse problemer hos barn og unge. Statsbudsjettet fokuserer på forebygging og tidlig innsats og vektlegger betydning av økt fokus i skolen som et tiltak for barn og unge som lider av angst og depresjoner. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse «...Sammen om psykisk helse...» (Helse og omsorgs departementet 2003), er en samlet presentasjon av hvordan regjeringen ville styrke og videreutvikle innsatsen for å bedre barn og unges psykiske helse. Planen har gjennomgående et helhets perspektiv og foreskriver at ulike instanser skal arbeide sammen og koordinere sine tjenester overfor barn/unge og deres familier. Blant annet vektlegges et utstrakt samarbeid mellom barnehage, skole, helse- og sosialtjenesten, med mer. «Alle som arbeider på arenaer der barn og unge befinner seg, har et ansvar for å bidra til utvikling av god psykisk helse.» Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. nr. 63 ( ) presenterte en rekke tiltak og virkemidler for forbedring av den psykiske helse tilstanden i Norge. Hovedbudskapet i Opptrappingsplanen er at det skal satses på forebygging og tidlig hjelp. «I det forebyggende arbeidet er det viktig at bl.a. skolene ved sitt personale og støttende helsetjenester evner å se utviklingstrekk hos elevene som kan føre til psykisk lidelse, og så ta initiativ til at det blir satt i gang tiltak som kan forebygge en slik utvikling. Særlig viktig er det å ha høy beredskap for dette i ungdomsskolene og de videregående skolene. Erfaringer viser at dersom man setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt, er muligheten stor for å hindre utbrudd av alvorlig psykisk lidelse.» Veilederen Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet 2007) viser til at skolene: Skal igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak Må «se» barn og unge som viser en bekymringsfull atferd, og melde bekymringen videre til rette vedkommende Må tilrettelegge undervisningstilbud for barn med særskilte behov Skal delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser Må samarbeide med foreldre og elever om utforming av skolemiljøet UTDYPENDE LESING Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø Materiellet er del av Utdanningsdirektoratets femårige satsing på elevenes læringsmiljø. Satsingen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan bruke i sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø.

10 9 DEL 2 Mål og bakgrunn HJEM I Oslo kommunes (2004) Handlingsplan for psykisk helsearbeid heter det blant annet: «Skolen som arena for det psykiske helsearbeidet, og spesielt det forebyggende arbeidet, er ikke godt nok utviklet. Skolen er det stedet utenom hjemmet hvor barn og ungdom oppholder seg mest ( ). Det er ønskelig med et bredere tverretatlig samarbeid mellom bydel, skole, PPT og Barne- og ungdomspsykiatrien ( )» «Det forutsettes at det etableres et tett samarbeid mellom ulike instanser både på kommunalt og statlig nivå.»

11 10 DEL 2 Mål og bakgrunn HJEM Osloskolene får med dette et system som skal sikre at det fokuseres på psykisk helse i alle skoler, noe som er en helt ny kvalitet og som kan innebære bedre omsorg og bedre opplæring. Modellen som er utgangspunktet for arbeidet og som gir teoretisk ramme for tiltakene, tar utgangspunkt i forebyggende arbeid. Tidlig intervenering gjennom et godt blikk for hvilke elever som står i fare for å få problemer er grunnleggende i arbeidet i disse skolene. (NIBR 2009) Følgende tiltak berører Osloskolene: Bydelene, Barne- og familieetaten og Utdanningsetaten (skole og PPT) skal etablere samarbeidsrutiner/-strukturer seg i mellom som gjør at utsatte barn og unge fanges opp så tidlig som mulig tidlig intervensjon Skolene skal ha en plan for utvikling av kompetanse blant ansatte som skole mekling, arbeid mot mobbing samt psykisk helsearbeid i skolen PPT og helsetjenesten i bydelene skal aktivt bistå de øvrige tjenestene og skolene i kompetanseutvikling når det gjelder psykisk helsearbeid hos ansatte som arbeider med barn og unge Alle skolene skal videreføre sitt arbeid med foreldreveiledning, anti mobbings arbeid og konfliktløsning. I dette arbeidet skal PPT og bydelsbarnevernet ha med ansvar for at et slikt tilbud finnes I Manifest mot mobbing (Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Utdannings direktoratet m.fl. 2009) er det tiltak for å forebygge mobbing. Eksempelvis oppfordres skolen til å spre informasjon til ansatte og foresatte om barn og unges psykiske helse og implementere programmene fra «Psykisk helse i skolen». Prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene er et tverretatlig prosjekt i regi av Utdanningsetaten og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Hovedmålet er å bidra til at elever med psykiske vansker og lidelser får et bedre læringsmiljø og bedre tilpasset opplæring. Prosjektet har anlagt et systemperspektiv der forebyggende og helsefremmende arbeid står sentralt. Modellen for psykisk helsearbeid i OSLOskolene illustrerer system perspektivet og er til hjelp for skolene i å tenke helhetlig om arbeidet med psykisk helse. Prosjektet legger også vekt på tverr faglig samarbeid. Løsningene på mange av utfordringene knyttet til arbeidet med psykisk helse i skolen ligger i at skolen og hjelpetjenestene sammen definerer hva utfordringene består i og hva som er de beste tiltakene. Tidlig intervensjon er avgjørende og lærere og medelever er i mange tilfelle de første (utenom hjemmet) som oppdager elever med psykiske vansker. Prosjektet har vektlagt å øke kunnskap om psykisk helse hos skolens elever og personale, samt øke lærernes kunnskap om hjelpetjenestene. I prosjektperioden har det vært gjennom ført et pilotprosjekt og et utviklings prosjekt i 24 skoler med ungdoms- og videregående trinn i bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand, Østensjø og Gamle Oslo. Skolene har hatt egne tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av representanter fra skolens ledelse, sos.ped.rådgiver/sosiallærer/ rådgiver, PPT, BUP, skole helsetjeneste og barneverntjeneste. Arbeidet i prosjektperioden har dannet grunnlag for denne ressurspermen.

12 11 DEL 3 Psykisk helse HJEM 3 PSYKISK HELSE Mellom 10 og 20 prosent av barn og unge har psykiske vansker og lidelser i så stor grad at det går ut over deres forhold til familie, venner og skole. Det er viktig å ha et våkent blikk for elevatferd som kan være symptomer på psykiske vansker og lidelser, og de elever som har en ekstra sårbarhet fordi de er eksponert for risikofaktorer. Skolen er en sentral arena for systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. En forutsetning for å tilrettelegge undervisningen for elever med psykiske vansker og lidelser er kunnskap og kompetanse om psykisk helse i skolen. Psykisk helse blant barn og unge Undersøkelser fra Nasjonalt folkehelse institutt (2009) viser at mellom fem og åtte prosent av alle barn og unge antas å ha psykiske sykdommer med såpass mange og alvorlige plager at de trenger behandling. Hos de fleste er symptomene forbi gående, men mellom 25 og 40 prosent av barn med diagnostiserbar psykisk lidelse har symptomer som varer i mange år. Mellom 10 og 20 prosent av barn og unge har så store psykiske plager, for eksempel symptomer på angst, depresjon og konsentrasjonsvansker, at dette går ut over deres forhold til venner, foreldre og skole.tilsvarende tall for sosialt belastede bydeler i Oslo er 24 til 27 prosent ( Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007a). For defini sjoner av psykiske vansker og lidelser se del 1 side 6. KJØNNSFORSKJELLER Før pubertet er to av tre barn med betydelige psykiske plager og norm brytende atferd gutter, der atferds problemer og ADHD dominerer. På barneskolen og til dels ung domsskolen kan det derfor være urolige gutter som oppleves som den største utfordringen for læreren, og som av den grunn får mye oppmerksomhet. Det er like viktig å være oppmerksom på at stille og innadvendte jenter kan slite psykisk. Kjønnsforskjeller er gjennomgående i hele oppveksten. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode hvor flere jenter enn gutter rammes av psykiske vansker og lidelser. Blant åringene har rundt 17 prosent psykiske vansker og lidelser; 25 prosent av jentene og 9 prosent av guttene. Etter puberteten er to av tre ungdommer med betydelige plager jenter. Angstlidelser, depresjon og spiseforstyrrelser dominerer. Dette er vansker som er mindre synlig for omgivelsene, noe som medfører at de kan være vanskelige å oppdage tidlig nok. ELEVER MED MINORITETSBAKGRUNN To rapporter fra Folkehelseinstituttet ( Nasjonalt folkehelseinstitutt 2008) viser at elever med etnisk minoritetsbakgrunn har mer emosjonelle problemer enn sine etnisk norske jevnaldrende gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom ulike grupper. Gutter med minoritets bakgrunn synes å være mer sårbare enn jentene. Atferdsproblemer, rusproblemer og emosjonelle plager er mer utbredt blant andregenerasjons innvandrerbarn enn blant første generasjon (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007b). I skolesammenheng er det viktig å vite at barn i innvandrerfamilier rapporterer at de opplever mer diskriminering enn etnisk norske elever. De uttrykker også i større grad enn etnisk norske barn at de er redde for ikke å strekke til på skolen, og at de føler press fra omgivelsene for å gjøre det bra på skolen. Alle elever har til felles at de som har mye belastninger knyttet til skolearbeidet, har mer psykiske plager enn de som har få slike belastninger (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2008). God psykisk helse er et viktig mål i seg selv som påvirker og påvirkes av hvordan elever fungerer og presterer i skolen. Psykiske helsepro blemer gir økt risiko for dårlige skoleprestasjoner samtidig som det å mislykkes i skolen kan påvirke elevers psykiske helse i negativ retning. TERJE OGDEN VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symptomer psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2] God praksis Skolens handlingskjede ved fravær et eksempel [Del 8: 8.2.1]

13 12 DEL 3 Psykisk helse HJEM For noen barn og unge med minoritets bakgrunn er spesielle utfordringer for eksempel identitetsproblemer, strenge grenser, kjønnslemlestelse eller tvangs ekteskaps problematikk som kan gi ekstra risiko for å utvikle psykiske vansker. Barn og unge med etnisk minoritets bak grunn skal i utgangs punktet møtes på samme måte og med samme tjeneste som andre. Kulturens rolle er viktig i barns utviklingsforløp, men det er lite kunnskap om hvilken betydning kulturelle verdier og samhandlingsformer har for barns psykiske plager. Kultur kan sammenlignes med et filter man ser verden gjennom, som påvirker både tanker, følelser og atferd. Det er viktig for skole hjem samarbeidet at lærer er sensitiv overfor kulturen, og er bevisst at eleven og familien kan ha andre syn på, og forventninger til, familie, vennskap, foreldre rolle, forventet atferd og psykisk helse enn etnisk norske. En overfokusering på kultur kan imidlertid gjøre at barns grunnleggende behov og rettigheter kommer i bakgrunnen, og at man ikke foretar nødvendig kartlegging av den enkelte elevs situasjon. RISIKOFAKTORER Mange barn og unge er i risikosonen for å utvikle psykiske vansker. Jo flere risikofaktorer barnet er utsatt for, dess større er sannsynligheten for utvikling av psykiske vansker. Faktorer som øker risiko kan finnes i barnet, i barnets nære relasjoner eller i barnets øvrige nettverk og samfunn (Sosial- og helsedirektoratet 2007). Enkelte psykiske vansker og lidelser øker faren for utvikling av andre. På individnivå kan det blant annet være medfødte genetiske årsaker som sårbarhet, sykdommer og funksjonshemminger, temperament, dårlig impulskontroll, manglende tro på egne muligheter for kontroll eller ulike lærevansker som kan føre til, eller forsterke, psykiske vansker. En undersøkelse viser at ca 80 prosent av elevene som er henvist til PP-tjenesten med lærevansker i tillegg har psykiske vansker (SINTEF 2008a). Forhold man kan være oppmerksom på i barnets nære relasjoner kan blant annet være høyt konfliktnivå i familien, uklare og inkonsistente regler, vold eller trusler om vold, skilsmisse, fattigdomsproblematikk og lignende. Det er likevel viktig å vite at de fleste barn med psykiske vansker og lidelser kommer fra familier som ikke kjenne tegnes av spesielle risikofaktorer. Forhold ved øvrige nettverk og samfunn som kan gi økt risiko for utvikling av psykiske vansker og lidelser kan blant annet være utrygt nærmiljø med svake sosiale nettverk, forhold i skole miljøet, mobbing, etnisk diskriminering, diskriminer ing på bakgrunn av seksuell orientering og sosial ulikhet. Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Dette betyr at det er mulig å oppnå be tydelige helsegevinster gjennom å styrke barns mestringsevne og sosiale kompetanse, selv i familier med høyt belastningsnivå. Skolen og læreren er viktige i arbeidet med å legge til rette for mestringsopplevelser og utvikling av sosial kompetanse. MOBBING Forskning viser at mobbing er en av de store risikofaktorene for å utvikle psykiske vansker og lidelser. Om lag 10 prosent av barn og unge i norske skoler blir utsatt for mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere (Vatn, Bjertness og Lien 2007). Skoler og helsepersonell bør derfor være oppmerksom på at elevens symptomer kan relateres til mobbing. Skolen er forpliktet til å forebygge mobbing og iverksette tiltak når noen blir utsatt for mobbing. Manifest mot mobbing lister opp 13 tiltak som skolene bør iverksette for å forebygge mobbing. Et par av tiltakene fokuserer på skolens arbeid med kunnskaps- og kompetanseheving i forhold til psykisk helse. VERKTØYKASSEN God praksis Skolens handlingskjede ved bekymring for en elev et eksempel [Del 8: 8.2.2] Skolens handlingskjede ved overgang fra grunnskole til videregående skole et eksempel [Del 8: 8.3.1] UTDYPENDE LESING For utdypende lesing om tiltak for et sosialt mangfold, se OXLO i Ressurspermen Trygg OSLOskole Mer informasjon om mobbing finnes i Ressurspermen Trygg OSLOskole VERKTØYKASSEN God praksis Skolens handlingskjede ved mobb ing et eksempel [Del 8: 8.1.1]

14 13 DEL 3 Psykisk helse HJEM Vi har alle et ansvar for å forebygge og bekjempe mobbing, som medmennesker og samfunnsdeltakere. Med dette manifestet inviterer vi til fornyet og felles innsats. Vi forplikter oss til å gjøre det som står i vår makt for at alle barn skal ha det bra i barne hagen, på skolen og i fritiden. Barn skal få ha en barndom uten mobbing. Vi vet at innsats nytter. JENS STOLTENBERG I MANIFEST MOT MOBBING FRAVÆR FRA SKOLEN OG SKOLEVEGRING Skolen er en naturlig del av barn og unges liv og en sentral arena for sosial utvikling og læring. Fravær fra skolen kan ha mange ulike årsaker, og fraværet kan ha mange negative virkninger på barnet og den unges utvikling. Fravær fra skolen er derfor mye mer enn bare tap av skoletid, fordi skoleerfaringer bidrar til barns rolleutvikling og identitet (Myhrvold-Hanssen 2007). Tap av disse erfaringene vil være en risikofaktor for barn og unges psykiske helse. I Utdanningsetatens veileder om skolevegring (Oslo kommune 2009) omtales blant annet følgene av fravær slik: «En viktig opprettholdende faktor ved skolevegring er, i seg selv, å være borte fra skolen. Det å være borte fra skolen over tid gjør at eleven blir sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir gjerne hengende etter med skolearbeidet og får heller ikke avkreftet negative tanker om det å være på skolen. Over tid vil eleven oppleve økt angst og depresjonsfølelse. Disse konse kvensene av fravær gjør at det blir stadig vanskeligere å komme tilbake på skolen. Eleven har ofte et ønske om å være som alle andre, men opplever å mislykkes, noe som påvirker selvbildet negativt. Mangel på mestring kan også gjøre det vanskeligere å komme tilbake til skolen og virke som en opprettholdende faktor». BRUK AV RUSMIDLER Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom bruk av rus midler og psykiske lidelser. Undersøkelser viser at omtrent halvparten av ungdommene som legges inn på psykiatriske avdelinger for førstegangspsykoser, har hatt rusproblemer. Bruk av rusmidler kan gi store psykiske plager. I tillegg kan misbruket være tegn på at den unge sliter med psykiske problemer som angst, depresjon, sosial tilpasning eller alvorlig psykisk sykdom (Berg 2005). BARN AV PSYKISK SYKE Psykisk sykdom hos en person i familien påvirker samlivet i familien og har innvirkning på familiemedlemmenes psykiske helse. Forskning peker på at barn som vokser opp med psykisk syke foreldre, har flere ganger høyere risiko enn andre barn for selv å utvikle psykiske lidelser, enten i løpet av barndommen eller i voksen alder (Mevik og Trymbo 2002). Man må ha et våkent blikk overfor barn som vokser opp under slike forhold. Barn som har psykisk syke foreldre er i utgangspunktet friske, og målet er at de skal forbli friske. Det følgende kjenne tegner barn av psykisk syke som klarer seg godt. De har: Et atskilt men sympatipreget forhold til den syke mor/far Støtte fra andre i sitt miljø Evne til å snakke for seg selv Intellektuell nysgjerrighet til sykdommen Motstandsevne mot å la seg oppsluke av sykdommen og det som følger med den Evne til vennskap med jevnaldrende (Sørlandet sykehus HF 2006) VERKTØYKASSEN God praksis Handlingsplan for fravær [Del 8: 8.1.4] Skolens handlingskjede ved fravær et eksempel [Del 8: 8.2.1] UTDYPENDE LESING Mer informasjon om fravær og skolevegring finnes i Veileder «Skolevegring, en praktisk og faglig veileder», Utdanningsetaten 2009 VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symtomer rus [Del 8: 8.3.9] UTDYPENDE LESING Mer informasjon om unge og rus finnes i Ressurspermen Trygg OSLOskole UTDYPENDE LESING Mer informasjon om barn av psykisk syke finnes på Endring i helsepersonelloven fra : Ny 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Endring i spesialist helse tjeneste loven fra : Ny 3-7a. Om barneansvarlig personell i helseinstitusjoner i spesialist helsetjenesten

15 14 DEL 3 Psykisk helse HJEM Det er svært viktig at skolen og foresatte tar initiativ til tiltak for å hjelpe elevene. Uten god faglig allianse med alle hjelpere, vil mange godt gjennomtenkte og velmente tiltak være nytteløse. Allianse bygging er spesielt viktig i samarbeid med barn og unge, da barn og unge meget sjelden selv oppsøker behandling for sine lidelser. (BERGE OG REPÅL 2008) PSYKISKE LIDELSER BLANT BARN OG UNGE Selv om de fleste barn og unge trives og klarer seg bra i skole, familie og fritid, er det noen som sliter med psykiske vansker og lidelser. Mens den fysiske helsen blant barn stadig blir bedre, kommer det ofte bekymrings meldinger om deres psykiske helse. Psykiske helseproblemer reduserer barn og unges livskvalitet (Layard og Dunn 2009). Emosjonelle problemer i form av angst, depresjon og psyko somatiske plager, atferdsvansker og ADHD, spiseforstyrrelser og psykoser hører med i dette problem spekteret. I de senere årene har skole prestasjoner og karakterer i skolen fått stor oppmerksomhet. Tema som psykisk helse har imidlertid i liten grad blitt satt i sammenheng med skoleprestasjoner. Skolen er en utkikkspost i forhold til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Det er viktig at skolens personale er kjent med hvilke signaler som tyder på en gryende problemutvikling. Samtidig er det grunn til å understreke at mentale helseproblemer påvirker noen elever i større grad enn andre. Noen fortsetter å arbeide og får gode resultater til tross for betydelige psykiske problemer. Andre igjen er særlig sårbare for prestasjonspress, for konkurranseholdninger og sosial sammenligning med andre elever. Noen blir engstelige hvis de får for mye frihet mens andre blir sinte hvis de ikke får være med på å bestemme. Det betyr at man må ta hensyn til hva som kjennetegner elever flest på ulike alderstrinn, samtidig som en tar individuelle hensyn til elever som er sosialt og emosjonelt sårbare. Psykisk helse i skolen SKOLEN SOM ARENA FOR MESTRING Skolen er den viktigste arenaen for barn og unge utenom hjem eller familie. Som oppvekstarena tilbyr skolen læring, omsorg, glede, fellesskap og muligheter for unike mestringsopplevelser. Det er klar sammenheng mellom trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Når skolen skaper gode betingelser for et inkluderende læringsmiljø der den enkelte opplever aksept, åpenhet og positive relasjoner, kan den fungere som en beskyttende og støttende faktor i elevens liv. En av de viktigste betingelsene handler om å sikre at alle elever lykkes i skolen at de får mestringsopplevelser og tro på seg selv. Like viktig er det at skolens miljø bidrar til at alle elever føler seg trygge i hverdagen, at de blir sosialt aksepterte, kjenner tilhørighet og får venner blant sine medelever. Forholdet mellom skole prestasjoner og psykisk helse påvirkes også av individuelle og miljømessige forhold. Miljøtiltak og tilpasset undervisning kan for eksempel gi økt trygghet og mestringsmuligheter, noe som reduserer risiko for psykiske problemer. På samme måte kan behandling og helsefremmende tiltak forebygge at psykiske problemer undergraver elevers fungering og resultater i skolen. Det er viktig at skolen har planer og rutiner for å oppdage og følge opp elever internt på skolen Skolen må ha rutiner for å henvise elever med alvorlige vansker til tjenester som kan tilby hjelp og støtte Læreren må ha god kunnskap om psykisk helse og skolens planer og rutiner VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symptomer psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2] Tegn og symptomer depresjon [Del 8: 8.3.3] Tegn og symptomer angst [Del 8: 8.3.4] Tegn og symptomer ADHD [Del 8: 8.3.5] Tegn og symptomer psykose [Del 8: 8.3.6] VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symptomer selvskading [Del 8: 8.3.7] Tegn og symptomer spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8] Tegn og symptomer rus [Del 8: 8.3.9] Ressursside Morild.org Program Hva er det med Monica? [Del 8: ]

16 15 DEL 3 Psykisk helse HJEM Et godt læringsmiljø og gode relasjoner kan også gi økt faglig utbytte. I Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2009) sies det at et godt læringsmiljø ikke bare fremmer helse, trivsel og en positiv sosial utvik ling. Gode læringsmiljøer fremmer også den faglige læringen. Læringsmiljøer der det er et godt fysisk miljø og elevene ikke opplever mobbing, utestenging, rasisme, vold eller diskriminering vil bidra til en god sosial og faglig utvikling for elevene. Det er altså ingen motsetning mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes faglige læring. Det er i større grad slik at en god faglig og sosial utvikling for alle elever er avhengig av et inkluderende læringsmiljø i skolen. SKOLENS OPPGAVER I DET HELSE FREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET Skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv personlig og sosial utvikling hos elevene, og gjennom dette forebygge forhold som for eksempel mobbing, rusproblematikk, psykiske vansker/lidelser og kriminalitet. Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger livet byr på. Skolen kan både hemme og fremme elevenes psykiske helse. I en kunnskaps oversikt om ungdoms mentale helse fant Harden, Rees, Sheperd, Brunton, Oliver og Oakley (2001) at mange unge oppfattet skolen som en barriere mot god psykisk helse. Forholdet til lærerne ble av mange beskrevet i negative vendinger og lærerne ble kritisert for manglende respekt og støtte og for å undergrave de unges selv følelse. Prestasjonspresset i skolen førte til stress og angst hos mange og for noen var arbeidsmengden overveldende, eksamen forbundet med stress og hjemmearbeidet la beslag på mye av fritiden. Elever som ikke møter fram eller som ikke liker å gå på skolen, gir ofte uttrykk for at de misliker sine lærere (Cornelius-White 2007). Det betyr også at lærere er en av de viktigste innsatsfaktorene for å ivareta og fremme elevenes psykiske helse. Ved siden av lærertetthet har læreres kompetanse i klasseledelse og elevbehandling vist seg å kunne fremme elevenes sosiale og emosjonelle fungering i skolen. En undersøkelse om problematferd og mistilpassing i skolen viste at lærere vurderte sosial isolasjon som den nest minst alvorlige proble- matferden blant elevene når de vurderte fire kategorier av problematferd: undervisnings- og lærings hemmende atferd, utagerende atferd, norm- og regelbrytende atferd og sosial isolasjon (Berg 2005). Annen forskning viser at lærere i for liten grad når fram til ungdom med psykiske vansker. Elever med psykiske vansker og lavt skoleoppmøte opplever å ikke få støtte fra lærerne (Nasjonalt Folke helse institutt 2009). Disse funnene kan tyde på at elever med psykiske vansker og lavt skoleoppmøte, samt elever som er tilbaketrukne og sosialt isolerte, får mindre oppmerksomhet og støtte fra lærer enn andre elever. VERKTØYKASSEN God praksis Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3] Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6] Drifting av ressursteam [Del 8: ] VERKTØYKASSEN Mal Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4] Råd og veiledning [Del 8: 8.2.9] Oppmelding av elevsak til ressurs team [Del 8: ] Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam [Del 8: ] VERKTØYKASSEN Program Alle har en psykisk helse [Del 8: ] STEP Ungdom møter ungdom [Del 8: ] Veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom (VIP) [Del 8: ] Venn1.no [Del 8: ] Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som tar sikte på å hindre utvikling av sykdommer, redusere risiko for skade og redusere dødelighet. Bruk av programmer mot rus, mobbing, utvikling av læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse er eksempler på måter skolen systematisk kan arbeide helsefremmende og forebyggende. Vennskap, mestring og anerkjennelse er antakelig det nærmeste vi kommer en universalmedisin mot psykiske problemer. Lærere som gir elever gode skolefaglige og sosiale mestringsmuligheter kan med andre ord ha en forebyggende eller beskyttende rolle. TERJE OGDEN

17 16 DEL 3 Psykisk helse HJEM Lærer er ofte den voksne personen som eleven selv, foresatte og medelever først tar kontakt med når de blir bekymret. Det kan også være slik at læreren er den som først legger merke til forandringer i elevens atferd og dermed har en nøkkelrolle i forhold til å oppdage vansker tidlig. LÆREREN SOM UTVIKLENDE OG STØTTENDE FAKTOR For alle elever byr livet på utfordringer, de opplever sorg og tap, noen har opplevd krig og fattigdom, noen opplever konfliktfylte relasjoner hjemme og ungdomstiden er i seg selv en kritisk fase. For mange unge er det tilstrekkelig at skolen er der som en normaliserende faktor. For andre unge er det avgjørende at lærere og andre som arbeider på skolen ser at de trenger ekstra støtte. For noen elever er læreren den mest betydningsfulle voksenpersonen de har i livet. Det å bygge gode allianser med elevene kan ta tid. Dersom læreren er bekymret for en elev kan det ofte være nødvendig med gjentatte henvendelser før eleven ønsker å dele sin historie. TEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER Tidlige tegn på psykiske vansker og lidelser kan være vage og uspesifikke. Det kan være at ungdommen har vansker med å konsentrere seg eller at fravær fra skolen øker. Det er viktig å være klar over at atferd som kommer til uttrykk kan være knyttet til ulike vansker. Tilbaketrekking og neglisjering av seg selv kan for eksempel være symptom både på depresjon, psykose og et rusproblem. Utagering/aggresjon kan, spesielt blant gutter, være uttrykk for depresjon. Sammenhengen mellom mulige årsaker, tidlige tegn og utvikling av angst og depresjon kan illustreres slik: UTDYPENDE LESING Mer informasjon om ulike psykiske vansker og lidelser finnes i heftet «Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge» (Mathiesen et al Nasjonalt folkehelseinstitutt) VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symptomer psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2] Tegn og symptomer depresjon [Del 8: 8.3.3] Tegn og symptomer angst [Del 8: 8.3.4] Tegn og symptomer ADHD [Del 8: 8.3.5] Tegn og symptomer psykose [Del 8: 8.3.6] VERKTØYKASSEN Faktaark Tegn og symptomer selvskading [Del 8: 8.3.7] Tegn og symptomer spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8] Tegn og symptomer rus [Del 8: 8.3.9]

18 17 DEL 3 Psykisk helse HJEM MULIGE ÅRSAKER TIL PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER Høyt forventningspress fra foreldre og lærere Dårlig kommunikasjon med foreldre Negativ opplevelse av skolemiljøet Lav sosial kompetanse Utsatt for mobbing Utestengt fra sosialt miljø Negativt selvbilde Genetisk sårbarhet TEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER Konsentrasjonsvansker Endring i faglige prestasjoner Psykosomatiske plager Utagering, uro Ensomhet, tilbaketrekking Fravær Tristhet, nedstemthet Manglende motivasjon Likegyldighet Humørsvingninger Vegring i forhold til aktivitetsdager, gruppearbeid, framføringer, høytlesing, kroppsøvingsfaget, prøver, evalueringssituasjoner etc. TEGN OG SYMPTOMER SYMPTOMER PÅ DEPRESJON HOS UNGDOM Irritabilitet Kjedsomhet Diverse misbruk (narkotika, alkohol) Skolevansker Hyperaktivitet Søvnvansker (for mye/for lite) SYMPTOMER PÅ ANGST HOS UNGDOM Tilbaketrukket, sky, går mye alene Unngåelsesatferd; forsøker å unngå spesielle situasjoner eller aktiviteter Dårlig selvtillit og selvbilde, vil nødig vise seg fram, er redd for å dumme seg ut Skolevegring; borte fra skolen uten gyldig grunn uten at dette kan karakteriseres som skulk Ukonsentrert, trist, unormalt trøtt, hodepine etc. Unormalt mange bekymringer; for skoleprestasjoner, for egen helse, for ulykker og katastrofer FIGUR 1: MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ÅRSAKER, TIDLIGE TEGN OG ANGST OG DEPRESJON

19 18 DEL 3 Psykisk helse HJEM PRINSIPPER FOR TILRETTELEGGING AV UNDERVISNING FOR ELEVER MED PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER Skolens primære ansvar for elever med psykiske vansker og lidelser er å legge tilrette for læring. Skolens evne til å tilrettelegge for eleven spiller en vesentlig rolle i elevens hverdag i sykdomsperioder. Jo tidligere eleven får hjelp med tilrettelegging og eventuell annen bistand, desto bedre er prognosene for eleven. Tilrettelegging av undervisning for elever med psykiske vansker og lidelser må ta utgangspunkt i den eleven det gjelder, men det kan likevel settes opp noen generelle prinsipper (Berg 2005): Lærer bør holde fast på sin rolle som pedagog og som tilrettelegger av lærings situasjoner Lærer bør søke veiledning hos andre fagpersoner som støtte for sitt arbeid Lærer bør være spesielt oppmerksom på hva i skolesituasjonen som kan forsterke elevens problemer, og hva som kan gjøre det lettere for eleven å være på skolen FORELDRENES FORVENTNINGER TIL SINE BARN Det skal tas rimelig hensyn til elevens problem uten at det tar kontroll og styrer klassens liv Lærer bør vise en empatisk holdning til elevens problem, men ikke la seg oppsluke Lærer skal samarbeide med hjemmet, men i hovedsak bør samarbeidet handle om det som gjelder under visningen og andre saker som har med skolens virksomhet å gjøre SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Foreldre har primæransvaret for oppfostringen av barna, men oppfostringen bør i henhold til opplæringsloven utøves i samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre utvalget for grunnskolen ønsker at alle foreldre skal bli oppfattet som reelle samarbeidspartnere for skolen, og fungere som ressurs for sitt barn og skolen. Hjem og skole har felles interesse i et samarbeid om barn og ungdoms utdanning og oppdragelse. At skolen betrakter foresatte som jevnbyrdige partnere og en ressurs for sitt barn er en forutsetning for samarbeidet. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at foreldrenes forventninger til egne barn er en viktigere faktor for læring enn foreldrenes sosiale bakgrunn. Det innebærer at foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og at de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Dette må skolen formidle i skole-hjem-samarbeidet ved å vise til enkle grep som å snakke positivt om skolen og lærerne hjemme, vise interesse for barnets skoledag, sørge for at barna kommer tidsnok, og at de har med seg det de skal. MATERIELL FOR HELHETLIG ARBEID MED LÆRINGSMILJØ, S. 47, U-DIR Gode råd i foreldresamarbeidet Et likeverdig samarbeid se foreldre som medspillere og ikke motpart Foreldrene må møtes med en åpen og imøtekommende holdning Foreldreinvolvering er positivt for barn og unges faglige og sosiale utvikling Foreldrene er en positiv ressurs for skolen Skolen må anerkjenne at foreldre er eks perter på egne barn og unge foreldre må anerkjenne skolens ansvar for den sosiale og faglige læringsprosessen Skolen må vektlegge det positive i sine tilbakemeldinger til hjemmet Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, s. 48, U-dir For elever med psykiske vansker og lidelser kan det være nødvendig med et tett samarbeid hjem skole over tid. Det kan by på utfordringer som setter samarbeidsrelasjonen på prøve. Fra forskningen vet vi at jo tidligere en psykisk vanske oppdages, jo bedre er prognosen for bedring. Skolen bør derfor ha felles retningslinjer for hvor tidlig og på hvilke måter lærere skal ta sine bekymringer og uro opp med foresatte og hvordan de sammen eventuelt skal gå videre med sin bekymring internt på skolen. UTDYPENDE LESING Foreldresamarbeid Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet, Udir Thomas Nordahl, Hjem og skole hvordan skape et bedre samarbeid. Universitetsforlaget Ressurspermen Trygg OSLOskole VERKTØYKASSEN God praksis 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent samarbeid [Del 8: 8.1.3] Informasjon til elever og foresatte om skolens arbeid med psykisk helse [Del 8: ] Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3] Mal Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4]

20 19 DEL 3 Psykisk helse HJEM PRINSIPPER FOR TIDLIG INTERVENSJON Tom Arnkil 1 har utarbeidet 10 etiske prinsipper for tidlig intervensjon. Grunn leggende etiske prinsipper for samarbeid og tidlig intervensjon er åpenhet, respekt og ansvar. Beslutninger og tiltak utformes i dialog med de som er berørte. Utgangspunktet er at dersom eksperter gir råd som ikke passer inn i familiens hverdagsliv og/ eller at berørte parter i liten grad medvirker til å finne løsninger, vil heller ikke tiltakene ha ønsket effekt. For at skolen og lærerne skal øke mulighetene for å lykkes med tidlig intervensjon, kan personalets refleksjoner om prinsipper for sam arbeidet mellom skole og hjem være nyttige. MAN TAR OPP UROEN/BEKYMRINGEN Hver og en har ansvar for å ta opp sin uro på en respektfull måte der den oppstår og når den oppstår. Når man tar opp uroen og bekymringen på en respektfull måte, er målet samarbeid. Bebreidelser gagner ikke samarbeidet. Om man konstaterer «du har problemer, ditt barn har et problem» eller noe lignende, kan det oppstå lojalitets konflikter «med hvilken rett sier du det?» eller så kan det bli en definisjonskonflikt «er du kompetent til å si det?». Tenk om man slo fast at man behøver hjelp for at egen uro og bekymring skal bli mindre: «Jeg uroer meg for hvor bra jeg kan legge til rette for å løse denne oppgaven; hva kan vi gjøre sammen?». Situasjoner der man skal legge fram sin uro kan være vanskelige, spesielt om man forutsetter at den andre vil bli sint, såret eller lignende. Da unnviker man dem helst. Om man lykkes med å legge fram sin uro på en respektfull måte kan begge/alle parter kjenne det som en befrielse. Sam arbeidet kan fortsette uten hindringer. DET ER NØDVENDIG Å HANDLE I ÅPENHET OG I SAMARBEID Familie- og elevforhold behandles med familie/elevs samtykke og tilstedeværelse. Møtet må være preget av respekt og oppmuntre til dialog. Når man ber om profesjonelle råd uten at elev er tilstede, brukes ikke navn eller andre kjennetegn. I vår tjeneste-, utdannings- og omsorgskultur er det ikke uvanlig at en families anliggende behandles eksperter imellom. I ulike fora kan familien bli diskutert uten at de er representert og ekspertene kan også bli enige seg i mellom om hva familien/elev bør gjøre. Ved ulike overganger kan informasjon om familien/ eleven gis uten at de selv er tilstede. For eksempel ved overgang fra barnehage til skole og ved bytte av skoleslag dette er anledninger der også familien/elev kunne vært til stede og deltatt i dialog. Prinsipper for tidlig intervensjon: Man tar opp uroen/ bekymringen Det er nødvendig å handle i åpenhet og i samarbeid Man oppmuntrer til bruker medvirkning UTDYPENDE LESING Samarbeidsmetoder som bygger på Arnkils 10 etiske prinsipper Jaakko Seikkula og Tom Arnkil, Nettverksdialoger. Universitetsforlaget 2007 Esa Eriksson og Tom Erik Arnkil, Ta upp oron. Stakes Handböker 64 1 Professor ved Institute for Health and Welfare in Helsinki, Finland. Faglig ansvarlig for trener opplæring i «Å ta opp uro» i bydel Søndre Nordstrand

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Introduksjon Psykisk helse i skolen... 15 Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Psykiske helseplager en betydelig utfordring... 16 Psykiske helse et ansvar for

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer