Områderegulering Ytre Havn Lille Hjartøy - offentlig ettersyn

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9005 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Komite for plan, næring og miljø Områderegulering Ytre Havn Lille Hjartøy - offentlig ettersyn Sammendrag Forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy tilrettelegger for en stegvis utvikling av Lille Hjartøy med adkomst fra Langskjæret til Nordøstpynten på Lille Hjartøy. Områdereguleringen foreslår to mulige adkomstløsninger med fysisk adskilt gang- og sykkelveg; 1) bro fra Langskjæret med utfylling/utskjæring til Nordøstpynten og 2) bro direkte fra Langskjæret til Nordøstpynten. Alternativ 1 anbefales under forutsetning av at de geotekniske undersøkelser tilsier at løsningen er gjennomførbar foran alternativ 2. Forslag til områdereguleringsplan med plankart, planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist jamfør plan- og bygningslovens Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune ønsker å tilrettelegge Lille Hjartøy med adkomst som et større industriområde innenfor maritim virksomhet, riggvedlikehold, skipsverft, mekanisk industri og med fjellanlegg for olje/gass. Adkomstløsning til Lille Hjartøy er et sentralt punkt i denne utviklingen. Forslag til områdereguleringsplan legger opp til industrivei fra Valen og til Nordøstpynten med bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy som inkluderer fysisk adskilt gang- og sykkelveg. I tillegg foreslås det i planen tilretteleggelse av tursti fra brohodet på Lille Hjartøy og til sørspissen av Lille Hjartøy. Bystyret vedtok å igangsette prosjektet «Utredning av Lille Hjartøy prosjektplan I» PS 11/126 i møte 8. september I samme sak ble det vedtatt igangsetting av reguleringsarbeid for Ytre havn Lille Hjartøy. Bystyret vedtok den i sak PS 12/106 å fortsette utredningsprosjektet da med 2 alternative adkomstløsninger 1) broalternativ via Langskjæret og 2) utfylling/mololøsning via Kvalvikodden. I PS sak 12/193 Økonomiplan vedtok bystyret i punkt 4 Verbalforslag og føringer 3.1 a Høy prioritet underpunkt 4) Fastlandsforbindelse til lille Hjartøy - byggetrinn I følgende: Bystyret ber rådmannen fremskynde investeringen i fastlandsforbindelse til Lille Hjartøy med bro fra Langskjæret og veiløsning uten tunnel. Byggestart forutsettes igangsatt snarest mulig og senest innen 1. kvartal Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Gjeldende planverk er Kommuneplanens arealdel 2009 og Kommunedelplan for Ytre havn. Side243

2 Annonsering av oppstart av områdereguleringen ble første gang meldt , og på grunn av innspill reannonsert med planprogram Planprogrammet lå ute på høring i 6 uker og ble vedtatt av komite for plan, næring og miljø 6. september Den vedtatte planprosess ligger til grunn for utarbeidelse av planforslaget. De utredninger som er blitt gjort, er som følgende: - Miljøundersøkelse/-analyse (Rambøll AS/Ecofact AS) - Masseberegninger (Multiconsult AS) - Driftsplan for masseuttak, Lille Hjartøy - Geotekniske undersøkelser (Muliconsult AS, Sweco AS) - Geotekniske vurderinger (Multiconsult AS) - Mulighetsstudie for nytt havneavsnitt - Mulighetsstudie for Lille Hjartøy - ROS-analyse - Konsekvensutredning Ytre havn Lille Hjartøy (del av planbeskrivelse) - Bølge- og straumanalyse (Sintef AS) - Støyanalyse (Sweco AS) - Notat om Offentlig-Privat partnerskap (Bedriftskompetanse) - Tilretteleggelse av tursti og av steinalderboplass I tillegg vil konsekvensutredningene og utredninger gjort i forbindelse med KDP Ytre havn være gjeldende for vurderinger som er blitt gjort i saken. Områdereguleringen ble opprinnelig annonsert med en større planavgrensning enn det forslag som nå fremmes. Dette er begrunnet med Kvalvikodden-alternativet er forlatt og at planen skal fokusere på selve adkomstløsningen til og industriarealet på Lille Hjartøy. Planavgrensningen i forslag som nå fremmes er begrenset til selve vei og adkomstløsning fra Valen til Langskjæret, samt hele Lille Hjartøy med deler av Store Hjartøy. Andre opplysninger/uttalelser Til forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy har følgende organer/organisasjoner hatt innspill: Nordland fylkeskommune Kystverket Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Sametinget Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket Forsvaret 132. Luftving Flyplassdrift, Bodø hovedflystasjon Universitetet i Tromsø / Tromsø Museum Bodø Energi/Nordlandsnett Team Bodø KF Bodø næringsforum Møteplass Salten AS/BRUS AS Rapp Hydema AS Nordland fylkes fiskarlag Syklistenes landsforening Bodø og omegn turistforening Bodø friluftsforum Side244

3 I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører og foreninger for å presentere både prosjektet og forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy. De innspill som er fremkommet i oppstart og reoppstart er i vurdert i forslag til plan. Oppsummering av uttalelser, merknader og/eller innspill: Nordland fylkeskommune gjør oppmerksom på at hvis planen skal legge til rette for tiltak i vedlegg 1, vil planen bli utredningspliktig. Det bes om at kommunen har fokus på klima- og miljøhensyn, universell utforming og estetikk. Det bes om at grad av utnytting angis som BRA i m2. Kommunens planforslag vil være å anse som en søknad om dispensasjon fra kulturminneloven og vil bli oversendt Riksantikvaren sammen med fylkeskommunens faglige innstilling. Det er fra fylkeskommunen ønskelig med tett dialog med hensyn til å sikre steinalderboplass på Lille Hjartøy. Kystverket påpeker at det pågår et arbeid med mulig opprydding i indre havn og at det bør vurderes i planen et område for massedeponi. Det vises for øvrig til tidligere uttalelser angående endring av biled og kostnader i forbindelse med endringen. Kystverket mener at Bodø kommune må gjennomføre en grundig vurdering av konsekvensene av stenging av Nyholmsundet og samtidig vurdere risikoen for kollisjon som følge av økt trafikkmengde inn og ut av Hjartøysundet. Kystverket ber videre om at faren for kollisjon med bro utredes dersom alternativ 1 velges. NVE mener at i henhold til NGUs løsmassekart består enkelte små områder innenfor planområdet av marin strandavsetning, mens planområdet i hovedsak består av bart fjell, stedvis tynt dekke. I områder med marin leire eller hav- og fjordavsetninger er det grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred nærmere. NVE gjør oppmerksom på at plandokumentene på en tydelig måte skal vise hvordan grunnforholdene er vurdert og tatt hensyn til. Krav om eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene i planen. Statens vegvesen mener at også trafikksikkerhet bør medtas i konsekvensutredningen. Videre mener Statens vegvesen at begge alternative adkomstløsningene må ha samme startpunkt krysset ved Burøyveien til Valen/Bodin VGS. Statens vegvesen mener det ikke er behov for egen samarbeidsavtale jamfør kap 4.2 i planprogrammet da tiltaket ikke gjelder områder som Statens vegvesen forvalter. Statens vegvesen påpeker at av alternativene til adkomstløsning vil alternativ 2 være den optimale løsningen og at kun denne velges. Fiskeridirektoratet ser ikke at viktige fiskeriinteresser blir direkte berørt. Fiskeridirektoratet legger til grunn at det er av allmenn interesse å sikre at anleggsvirksomhet skjer på en måte som minst mulig grad innvirker på miljø både i hav og på land. Det anbefales at det gjøres nødvendige utredninger i forhold til 1) eventuell endring i lokale strømforhold som følge av utfylling/utsprenging og 2) mulige konsekvenser for marint liv av sprengningsarbeid på land og eventuelt i sjø. Sametinget kjenner ikke til samiske kulturminner i dette området. Sametinget viser imidlertid til kulturminneloven og minner på om at samiske kulturminner som er over 100 år, er automatisk fredet og dersom det skulle dukke opp kulturminner må dette meldes inn Direktoratet for Mineralforvaltning har følgende merknader i forhold planarbeidet. Etter 43 i mineralloven om konsesjonspliktige uttak, vil et samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m3 kreve driftskonsesjon fra DMF. Etter 3 i mineralloven om lovens saklige virkeområde, gjelder loven likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. For at direktoratet skal ha et best mulig grunnlag for å vurdere om uttaket av masser til eksport kommer inn under 43 i mineralloven, ber vi om at det gjøres nærmere rede for hvordan steinen som må ut av området skal håndteres. Med håndtering menes her ikke bare uttaksplan, men også opplysninger om steinen skal knuses og bearbeides på stedet og hvilke markeder massene skal eksporteres til. Vi ber om at etterspurte tilleggsopplysninger innarbeides i planforslaget. Jernbaneverket har ingen merknader til det igangsatte planarbeidet. Side245

4 Forsvaret 132 Luftving, Flyplassdrift stiller krav om at Bodø kommunes Kommunedelplan for Bodø sentrum og BSL E3-2 blir overholdt og at det stilles særskilt krav ved at horisontalflaten på stedet som ligger 58,3 moh ikke blir brutt da dette er en hinderflate for Bodø flyplass. Universitetet i Tromsø/Tromsø museum viser til tidligere innsendt innspill. Selv om området som områdereguleringen gjelder er noe endret og at adkomstløsning 2 er tatt inn i planen, vurderer de det som mindre sannsynlig at det finnes bevart kulturminne i dette tiltaksområdet. Tromsø museum har derfor ingen merknader til planforslaget og tiltaket som planlegges i sjø. Imidlertid ber Tromsø museum om at dersom det skulle komme frem funn av kulturhistorisk verdi, at dette meldes inn til museet. Bodø Energi/Nordlandsnett mener det er en mulig konflikt med 11 kvkabler i området samt eksisterende nettstasjoner. Team Bodø KF legger til grunn at i tilknytning til disponeringsplan for industriområdet gjøres analyse av de økonomiske forutsetningene for ulike tilnærminger til masseuttak. Bodø Næringsforum stiller seg positive til planen og viser til sine uttalelser til Kommunedelplan for Ytre havn. Møteplass Salten / BRUS mener at tiltaket er positivt og svært viktig for byens videre utvikling blant annet for å tiltrekke seg nye virksomheter. En utbygging av Lille Hjartøy vil gi tilgang til store sjønære næringsarealer som byen trenger. Selskapet mener videre at med dette tiltaket vil valgt løsning fra RV80 til havna vil komme til å gi store trafikale problemer, og at det bør finnes en annen løsning. Rapp Marine AS mener forslaget til veiavslutning inn på deres industritomt/parkeringsplass (N10) vil være til hinder for fremtidig utbygging for deres konsern. Rapp vil videre gjøre kommunen oppmerksom på en flybensinrørledning som ligger ved siden av veien på deres område (N10). Rapp Marine mener av ny parkeringsplass (P1) og veiavslutning må kunne arrangeres på nytt areal på andre siden av veien (N6-1). Nordland fylkes fiskarlag ber om at høyde under bru blir minimum 11 meter over NN1954. Syklistenes landsforening mener det er viktig at gående og syklende skilles fra hovedveien med fysisk barriere eksempel rekkverk dette gjelder langs veien, over broen og i tunnelen. G/S-vei må ha så stor bredde at den kan benyttes både av gående og syklende uten at konflikter oppstår. Det bør tilrettelegges for sykkelparkering. Bodø og omegn turistforening (BOT) viser til sine tidligere merknader. BOT ønsker å påpeke de ulemper som alternativ 2 medfører og på grunn av disse ulempene ber BOT om at alternativ 1 velges. Bodø friluftsforum ber om følgende innspill til tas med i områdereguleringen 1) En sikkerhetsport legges til nordsiden av tunnel 2) Etablere tilgang for område på Lille Hjartøy som ikke er regulert til industriområde på begge sider av tunnel og som i planen defineres som friområde og 3) Etablere tursti med utgangspunkt fra nevnte områder. Hjemmel/Forhold til lovverk Forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy fremmes med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 med tilhørende forskrifter. I tillegg baserer forslaget seg på lov om havner og farleder av 17. april 2009 med tilhørende forskrifter, samt lov om Naturmangfold av 16. juli 2009 med tilhørende forskrifter. Planforslaget baserer seg også på Norsk Olje og Gass sin retningslinje OLF-91 og forskrift om ISPS-havner. Forslaget baserer seg videre på tidligere SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet, retningslinje T-1442 om støyforurensning. De ovenfor nevnte lover, forskrifter og retningslinjer er de mest sentrale i utarbeidelse av planforslaget. I tillegg kommer andre lover og forskrifter som er hensyntatt i planforslaget, men ikke opplistet her. Side246

5 Vurderinger Problemanalyse Det er i forbindelse med områdereguleringen foretatt flere utredninger angående adkomstløsninger til Lille Hjartøy. Bystyret i sak PS 12/106 vedtok at det skulle utredes 2 alternative løsninger til Lille Hjartøy; 1) Via Langskjæret og 2) Via Kvalvikodden. Adkomstalternativ 1: med bro og tunnelløsning som beskrevet i planprogrammet er en bro på 320 meter og en tunnel på 300 meter. Byggekostnadene for tunnel utgjør da nærmere 60 millioner kroner. I følge beregninger som er gjort ut fra tall fra Statens vegvesen, er driftskostnadene for tunnel kontra vei i åpen dag nærmere 6 til 9 ganger høyere. Dette alternativet fordrer at N1-3 og N1-2 sprenges bort for å kunne komme ut i dagen, noe som gjør at adkomstløsningen vil ha en kostnad på nærmere 500 millioner kroner eks. mva. Adkomstalternativ 2: Utfylling/mololøsning mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden er forkastet på grunn av miljømessige konsekvenser. En molo/utfylling som stenger denne strekningen fullstendig vil medføre at vannkvaliteten i et nytt midtre havneavsnitt blir uakseptabel. Byggekostnadene med alternativ 2 utfylling/molo er beregnet til nærmere 700 millioner eks. mva. Med en slik utfylling/ molo vil et nytt havneavsnitt bli en terskelfjord med 21,6m dybde ved innløp og største dybde på nærmere 60 meter noe lengre inn mot Kvalvika. Jamfør Miljøundersøkelse/-analyse utført av Rambøll AS/Ecofact AS må det være gjennomstrømning i området mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden for å oppnå en akseptabel vannkvalitet i det nye midtre havneavsnittet. Jamfør notat fra Norconsult AS vil åpningen måtte være minimum 300m lang for å oppnå akseptabel vannkvalitet i det midtre havneavsnittet. En videreføring av dette trasevalget innebærer at det må bygges bro og broen må forsterkes fra bunn og opp til brohodet. Dette innebærer en svært høy kostnadsøkning i forhold til andre alternativer, og derav forkastes alternativ 2 løsningen med trase via Kvalvikodden til Lille Hjartøy. Alternativet KDP Ytre havn: KDP Ytre havn skisserer adkomstløsning via Langskjæret med to tunneler gjennom resterende fjellparti. Dette alternativet er av økonomiske grunner forkastet da en slik løsning vil være det dyreste alternativet totalt sett. Tunnelene har en lengde på nærmere 1 km og normalprising per løpemeter tunnel ligger på kr ,-, utgjør kostnadene med bygging av tunnelene 200 millioner kroner. I tillegg må N1-2, N1-3 og N2-1 sprenges bort. Kostnadene med denne utsprengingen er ikke utført. De ovenfor nevnte løsningene har blitt forkastet enten ut fra økonomi og/eller på grunn av miljømessige konsekvenser. Med basis i de utredningene som er blitt gjort er planforslaget utarbeidet med adkomstalternativ 1 bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy uten tunnel: Alternativ 1-1 bro uten tunnel har to alternative løsninger for å komme på land på Lille Hjartøy. Disse to løsningene er: 1-1a) 285m bro og en 280m lang x15m bred utfylling langs fjellparti til N5 (Vedlegg 9) 1-1b) 350m bro til N5 (Vedlegg 7) Imidlertid er kostnadene for Alternativ 1-1a og 1-1b under nærmere utredning av Norconsult As og vil fremkomme i egen sak til bystyret om en eventuell forlengelse av prosjektet. Det foreløpige kostnadsanslag anslås for disse to alternativene å være tilnærmet lik og et svært grovt anslag ligger på nærmere 150 millioner kroner eks. mva. I tillegg kommer kostnader med oppgradering av vei fra Valen til broen, arkeologiske utgravninger, merking av farled mv. Imidlertid vil det i første omgang være nødvendig å bygge vei fra Burøyveien til broen til Lille Hjartøy, som anslagvis utgjør 10 millioner kroner eks. mva., for å ha en tilnærmet fullverdig adkomstløsning til Lille Hjartøy. Ved Side247

6 alternativ 1-1a vil man kunne benytte steinmasser fra N5 til utfyllingen. Imidlertid fordrer adkomstløsning 1-1a at de geotekniske undersøkelsene finner denne løsningen forsvarlig. Alle Adkomstløsningene vil stenge biled i Nyholmsundet helt for større fartøy med totalhøyde over 5 meter. Nyholmsundet vil bli omregulert til havneformål kommunalt farvann. Kostnadene med oppgraderingen av merking i Hjartøysundet til hurtigbåtled vil tilfalle kommunen. Det antas at kostnader i forbindelse med merking vil være nærmere 9 millioner kroner inklusive mva. Ønsket om å kunne tilrettelegge østsiden av Lille Hjartøy som friområde bedre for beboere og andre er planmessig behandlet i forslag til områderegulering. Utredningen gir svar på hvordan en slik tilrettelegging kan gjøres og hvilke muligheter områdereguleringen vil kunne tilby. Mulighetsstudien for havn viser at det vil være industriområdet med den tiltenkte aktivitet på Lille Hjartøy som vil danne grunnlaget for et nytt havneavsnitt. Ut over dette vil dagens indre havn dekke de fremtidige utfordringer og muligheter gitt at ikke Lille Hjartøy blir utbygd. Jamfør Bølge- og straumanalysen utført av Sintef AS og Notat fra Norconsult om havneforhold i ytre havn beregnes regulariteten i Hjartøysundet til å være 99,3 % noe som innebærer at en havn i dette området vil være meget god. Tilretteleggelse og etablering av tørrdokk og slip på Lille Hjartøy vil gi store positive ringvirkninger for Bodø kommune, næringslivet i Bodø/Salten og for Bodø havn KF. Steinkvaliteten på Lille Hjartøy er ikke av den kvalitet som Kommunedelplan for Ytre havn la til grunn for sin utvikling av Lille Hjartøy. Steinkvaliteten er av en slik at den kun kan benyttes som fyllmasse, pukk og i andre lavkvalitetsprodukter. Steinkvaliteten er ikke helt optimal med tanke på tyngde til bruk som under- og overfylling for olje- og gassrørledninger, men er god nok til slik bruk. En utvikling av Lille Hjartøy innebærer at det må sprenges bort 9,8 millioner m3 fast fjell, jamfør masseberegning utført av Multiconsult AS. Jamfør Driftsplan for masseuttak for Lille Hjartøy vil det med dagens behov for pukk og fyllmasse i Bodø kommune gå nærmere 300 år før siste stein er sprengt ut. Det er derfor behov for å finne utfyllingsområder og annen bruk av steinmasser for å få tilgang til nye arealer. En åpning av Nordland VI og igangsetting av Aasta Hansteen feltet i Nordland V gir muligheter for en viss avsetning av steinmasser fra Lille Hjartøy. Utbygging av Aasta Hansteen vil ha behov for til dels store mengder stein til under- og overfylling av gassrør. Det vises i denne sammenheng til Rystad Energis utredning, samt til regjeringens Kunnskapsinnhenting i forhold til Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Områdereguleringen har tatt utgangspunkt i Mulighetsstudie for Lille Hjartøy. Det tilrettelegges for maritim industri, riggvedlikehold, mekanisk industri, lager og fjellhall. I dette legges det til rette for virksomheter rettet mot petroleumsnæringen, herunder subsea, verft og rigg og annen sjørettet virksomhet med behov for areal på land. Gjennom å kunne tillate en midlertidig og mobil utskipningskai fra industriområdet på Lille Hjartøy, vil kostnadsinvesteringen i kaianlegg kunne reduseres i første omgang. Planens innholdsmessige arealformål: Industri- og næringsareal Områderegulering legger til rette for 480 daa nytt industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, verftsindustri, subseavirksomhet, slip- og riggvedlikehold, samt fjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille Hjartøy. Side248

7 Adkomstløsning: Adkomst til Lille Hjartøy innebærer at det skal etableres et nytt kryss i Burøyveien for tilknytning til atkomst via bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Bro med gang- og sykkelvei etableres fra Langskjæret over mot Lille Hjartøy, hvor enden av adkomstløsningen vil ligge på nytt næringsområde N5 på Lille Hjartøy. Industrivei Det skal være industristandard på vei og bro dimensjonert for tyngre kjøretøy. Det skal videre være gang- og sykkelveg på den ene siden av veien, og på den samme side av broen. Veg skal ha samlet bredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelveg som også inkluderer framføring av damp- eller transportledninger. Det skal etableres kulvert i gang- og sykkelveg for lednings- og kabelnett til Lille Hjartøy samt i gang- og sykkelveg til Lille Hjartøy med sykkelparkering. Det etableres snuplass på Lille Hjartøy som vil danne inngangsporten til industriarealet på Lille Hjartøy. Fjellhall Det reguleres mulighet til å etablere fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde, dog forutsettes det godkjent detaljreguleringsplan før gjennomføring. Fjellhallene skal ha atkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde N3. Kommunaltekniske anlegg Innenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner for kommunalteknisk anlegg. For rammetiltak for bygg og anlegg kreves det detaljregulering. Det skal legges kulvert i gang- og sykkelløsning til Lille Hjartøy og denne skal videreføres i gang- og sykkelløsning for industriområdet på Lille Hjartøy. Innenfor områdegrensene kan det etableres avløpskummer, kloakkummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablere nødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes i stand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø. Kaifasiliteter Kaiene skal bygges med høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Områdereguleringen legger til rette for etablering av kai lang hele kystlinjen mot Hjartøysundet. Det tillates etablert roro-kai, tørrdokk og slip ved Samuelsvika mot Nordøstvika. Utnyttelsesgrad Utnyttingsgrad %-BYA for Lille Hjartøy settes til 100 %. Maksimal mønehøyde for bygninger på nærings-/industriareal på Lille Hjartøy settes til kote 58m. Dog tillates det ikke bygg høyere enn landskapsfasade mot byen opprettholdes. Farled Det reguleres dobbel farled i Hjartøysundet for fartøy. Farledens bredde er 125m med en sikringssone på 50m hver vei. Friluftsområde Den gjenstående del av Lille Hjartøy del/fasade mot bysentrum reguleres som friluftsområde. Planavgrensning Forslag til områderegulering gir de nødvendige rammer for en positiv utvikling av fremtidig sjørettet industrivirksomhet i Bodø kommune. Det er foretatt innsnevring i planavgrensningen på Valen-Burøy-Nyholmsiden til kun å gjelde selve vei med gang- og sykkelsti. Innsnevringen er blitt gjort for å forenkle planens kompleksitet. Side249

8 Løsningsmuligheter Adkomstløsning 1-1a gir mulighet for tilkobling til tursti til sørspissen av Lille Hjartøy med tilretteleggelse av steinalderboplass dette vil ikke være tilfellet med adkomstløsning 1-1b. Adkomstløsning 1-1b gir direkte adgang til Lille Hjartøy. En videre utbygning av Lille Hjartøy bør gjennomføres i samarbeid med andre dette på grunn av den økonomiske utfordringen dette gir. Gjennom et Offentlig-Privat samarbeid/partnerskap vil kommunen kunne dra nytte av den kompetanse de private aktørene besitter og de private vil kunne få tilgang til de muligheter som en utbygging vil kunne gi. En utbygging av Lille Hjartøy gir Bodø havn KF nye muligheter for inntektsbringende virksomhet. Imidlertid bør selve kaianleggene med noe bakareal være eid av Bodø havn KF i den sammenheng vil Bodø havn KF også måtte investere betydelige beløp i nye kaifasiliteter og kapasiteter. Begrunnelse for at Bodø havn KF bør være eier av kaifasiliterer med noe bakareal er at dette sikrer kommunens handlingsrom for eventuelle fremtidige endringer. Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andre En utbygging av Lille Hjartøy med adkomst innebærer betydelige kostnader for Bodø kommune. Utbyggingen medfører at biled i Nyholmsundet stenges og overføres som kommunalt havnefarvann i det ligger også ansvar med vedlikehold og oppgradering driftsmessig. Utbyggingen medfører at Hjartøysundet må merkes om til hurtigbåtfarled og investeringen belastes utbygger. De miljømessige konsekvensene ved utbygging av Lille Hjartøy er forsøkt belyst i Miljøundersøkelse/-analyse utført av Rambøll AS / Ecofact AS. De funn som fremkommer i denne rapporten er hensyntatt i områdereguleringen det gjelder spesielt adkomstløsning. Det er ingen spesielle rødlistearter som vil bli berørt av en fremtidig utbygging av Lille Hjartøy slik det fremkommer i rapporten. I en utbyggingsfase vil det imidlertid være fare for utspill av støv som kan fremstå som miljøforurensning. Det vil i en driftsfase være fare for utslipp av olje og gass. Det vil derfor være behov for noe mer utredning i forhold til olje og gass enn det som fremkommer i rapporten fra Rambøll / Ecofact da tenkes det på utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogram for utbygging av Lille Hjartøy, miljøoppfølgingsprogram for drift, oljedriftsmodellering og oljevernberedskapsplan. Disse oppgavene vil bli foreslått utført i et senere utbyggingsprosjekt. Konsekvensene med stenging av biled vil medføre økte kostnader for skips- og båttrafikk i tillegg til økte klimagassutslipp på grunn av at fartøy må gå i Hjartøysundet isteden for i Nyholmsundet. Konklusjon og anbefaling Adkomstløsning 1-1a anbefales som foretrukket adkomstløsning, under forutsetning av geotekniske undersøkelser tilsier denne løsningen, på grunn av denne løsningen gir mulighet for både å koble seg opp mot tursti/friområde og bruk av masser fra Lille Hjartøy. Dersom de geotekniske undersøkelsene skulle fraråde denne løsningen, anbefales adkomstløsning 1-1b. Det anbefales med bakgrunn i de utarbeidede rapporter, planverk med konsekvensutredning og saksfremlegg å legge forslag til områdereguleringsplan ut på offentlig ettersyn og høring. Side250

9 Forslag til vedtak Med hjemmel i delegert myndighet og plan- og bygningslovens vedtar Komite for plan, næring og miljø å sende forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy på høring. Plankart datert , bestemmelser sist revidert og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert legges ut til offentlig ettersyn i perioden Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør teknisk Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til bestemmelser områderegulering 1282 Ytre havn - Lille Hjartøy via Langskjæret 2 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Områderegulering Ytre havn - Lille Hjartøy 3 Plankart alternativ ROS-analyse Ytre havn Lille Hjartøy 5 Driftsplan Lille Hjartøy 6 Terrrengmodell broløsning til N1 X-04 7 Plankart detaljregulering Broløsning til N1 X-03 8 Terrrengmodell Broløsing med utskjæring X-02 9 Plankart detaljregulering Broløsning med utskjæring X Støyanalyse endelig utgave 11 Elektrifisering av Lille Hjartøy - kostnadsoverslag og plankart 12 Mulighetsstudie Nytt havneavsnitt 13 Beskrivelse av tiltak for tilrettelegging av friluftsliv på Lille Hjartøy 14 Samlet innspill til oppstart og planprogram Ytre havn Lille Hjartøy Side251

10 PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR YTRE HAVN LILLE HJARTØY, PLANID 1282 Dato for siste behandling i komite for plan, næring og miljø den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 Fellesbestemmelser 1.1 Bestemmelsene gjelder for områdeplanen Ytre havn Lille Hjartøy, slik det er vist i plankartet med planid a Hovedmål: Hovedmålet med planen er tilrettelegging for næringsutvikling og åpning for utbygging på Lille Hjartøy med adkomstløsning via Langskjæret. 1.2.b Området reguleres til følgende formål: 1. Faresoner: Sone med særlige hensyn (H370_1) høgspentledning Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy av 4 Side252

11 2. Bebyggelse og anlegg (PBL 12 5.ledd nr.1): Lager i fjell (FH) Råstoffutvinning/industri/lager (N1-1 til og med N4) Utfylling/industri/lager (N1-2 og N2-2) Råstoffutvinning/næring/industri/ (N5) Tørrdokk (D1) 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Industriveg med gang- og sykkelveg (V1-1 og V1-3) Bro med gang- og sykkelveg (V1-2) Kaianlegg/roro-kai (H1-H3) Kulvert/Rørgate (KR1 til og med KR3) under bakkenivå Fjernvarmerørgate (FV1 til FV3) under bakkenivå 7. Grønnstruktur (PBL 12 5.ledd nr.3): Friområde (F1 til F3) Tursti (TU1) Steinalderboplass H570_1 og H570_2 8. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone: Skipsled - Dobbelfarled med fartsbegrensning Hjartøysundet (FA1) Sikringssone mot sjø og vind (H190_1) 9. Hensynssone: Areal ved siden av skipsled for å sikre mot etablering av virksomheter som kan medføre fare/ulempe for skipstrafikken (H190_2Annen sikringssone) 1.3 Skulle det dukke opp under arbeid i marken gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og kulturavdelingen i Nordland Fylkeskommune og Sametinget varsles i henhold til Kulturminneloven 8, 2. ledd. 1.4 Ledninger i grunn må ivaretas ved arbeid i marken. 1.5 Konsekvensutredning for kommunedelplan Ytre havn skal følge områdereguleringen for «Ytre havn Lille Hjartøy» og være førende for terrengarbeidet i området. Plassering av bygg og trafikkarealer i disse dokumentene er kun vist som en illustrasjon som en mulig løsning og er ikke bindende for reguleringsplanen. 1.6 Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal håndteres i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinjer i T-1442 kapittel Universell utforming skal ivaretas der dette er hensiktsmessig og fysisk mulig. 1.8 Det stilles krav til estetikk i utforming av bygg, installasjoner og tekniske innretninger. Det stilles videre krav til inngjerding og skjerming av næringsområder mot Hjartøysundet. Dette avklares i byggesøknad/rammesøknad. 1.9 Arealbruken innenfor planens avgrensning, med tilhørende bestemmelser er juridisk bindende. 2 Bebyggelse og anlegg 2.1 I områdene N1-1 til og med N4 tillates det etablert industribygg med tilhørende anlegg for forretning, lagervirksomhet, industri, mekanisk verksted, skipsverft, maritim virksomhet og verksted med tilhørende kontorer. Det kan etableres parkeringsareal for tyngre kjøretøy. Område N5 avsettes til formål næring / industri / lager. Industriområdene med kaianlegg på Lille Hjartøy skal sikres i henhold til krav for ISPS og OLF retningslinje 091. Det tillates masseuttak i områdene N1-1 til N5. For områder regulert til lager/ industri skal kontordelen tilknyttet dette, være underordnet hovedformålet og ha en funksjonell tilknytning til dette. Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy av 4 Side253

12 Med det menes at andelen kontorflate skal være mindre enn arealet på bakkeplan til lager/ industri for hver virksomhet i bygget. 2.2 Utnyttelsesgrad i områdene N1-1 til og med N5 settes til % BRA = 100 %. Maks høyde for N1-1 til N4 settes til 55 m mønehøyde/gesimshøyde over gjennomsnittlig planert terreng, dog ikke over fasadehøyde for F1 mot sentrum. Mindre bygningsdeler som heis-, trappehus, ventilasjonsanlegg eller lignende kan ligge inntil 3 m over tillatte byggehøyde, men dog ikke over kote 58 meter over NN1954. For N5 settes maksimal industri-/lagerbygningsstørrelse til m 2 per bygg. Der byggegrenser ikke er vist på plankart er de sammenfallende med formålsgrensen. 2.3 Parkeringsplasser skal etableres i henhold til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekt for Bodø kommune. Dette skal dokumenteres i byggesøknad/rammetillatelse. 2.4 Ved utbygging av nybygg skal det tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme. Der det kan dokumenteres annen løsning for utnyttelse av fjernvarme, må alternativ løsning dokumenteres i byggesaken/rammetillatelsen for godkjenning av bygningsmyndigheten. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg har alle tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Det kan imidlertid gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil være miljømessig bedre. 2.5 Det tillates etablert fjellhaller (FH) på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde forutsatt godkjent teknisk detaljplan. Fjellhallene skal ha adkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde/industriområde/næringsområde N Utfyllingen på område N1-1(H190_1) skal sikres mot nordøst med plastring -8m til +7m i forhold til NN Det tillates etablering av tørrdokk i område D1. Størrelse på tørrdokk settes til lengde 150m x bredde 50m og dybde inntil 25m. Størrelse kan fravikes +/- 20 % og avklares i byggesøknad/ rammetillatelse. Det kreves detaljreguleringsplan for D1. Det tillates etablering av slip/båtopptrekk ved siden av tørrdokk D1. Det kreves detaljreguleringsplan for slip/båtopptrekk. 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur 3.1 Justeringer av formålsgrensene til vegformål kan tillates når terrengmessige forhold taler for det. 3.2 Det skal etableres gang- og sykkelveg ved siden av industrivei i henhold til gjeldende forskrift. 3.3 Veibredde for industrivei settes til minimum 6 meter. Det avsettes i planen en 15meter bred trase til industrivei med adskilt gang- og sykkelveg. 3.4 Det tillates etablering av kulvert/rørgate under industrivei/bro/gang- og sykkelveg, samt på Lille Hjartøy. Kulvert skal følge under gang- og sykkelløsning eller legges under veibane. 3.5 Kaianlegg (H1-H3) tillates etablert. For H2 tillates etablering av kai utstikkere av stålkontruksjon eller som helt utbygd kaianlegg. Det tillates etablering av mobil utskipningskai langs hele industriområdet fra N1-1 til N5. Det tillates roro-kai mot Hjartøysundet hvor plassering avklares i rammetillatelse. Kaiene H1, H3 skal tåle trykkbelastning på minimum 50 tonn per m 2. Kai H2 med bakarealer skal kunne tåle trykkbelastning på 125 tonn per m 2. Kaier skal bygges med minimum høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Det skal etableres pullert på N2-1 som skal benyttes til ilandfesting av rigg pullert skal være godkjent av Det Norske Veritas og ut fra de krav som stilles til dette formålet. Plassering av pullert avklares i byggesøknad/rammetillatelse. Ved kai H2 kan det etableres roro-kai. Utførelse og plassering avklares i byggesøknad / rammesøknad. 3.6 Sjøledning, inntaksledning og strømkabel i Nyholmsundet skal sikres ved bygging av fylling/bro. Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy av 4 Side254

13 3.7 Innenfor industriområdet kan det føres opp bygg og installasjoner av kommunalteknisk karakter, med formål å rense offentlig kloakk og avløpsvann. Det skal utarbeides en samlet disponeringsplan for anleggene. Utnyttingsgraden for området er satt til %-BRA = 50 %. Bygninger kan ikke ha en mønehøyde over 15 m, og skal legges inn i terrenget på en harmonisk måte. Farge og materialvalg på bygg skal tilpasses naturfarger i omgivelsene. 3.8 Fjellvegg skal sikres på forsvarlig måte før det kan etableres bygg eller andre faste installasjoner. Dokumentasjon vedlegges rammesøknad. Høye fjellskjæringer skal sikres med sikringsgjerde og/eller eventuelle andre sikringskonstruksjoner som omfattes av rammetillatelse. Sikringsarbeidet skal være ferdigstilt før annen utbygging kan igangsettes nærmere 15 meter fra fjellvegg. 3.9 Det skal opprettes sameieavtale for drift og vedlikehold av felles atkomstvei og andre fellesanlegg I forbindelse med søknad om tillatelse for bygg og anlegg skal det vedlegges en detaljert utomhusplan i målestokk 1:500 eller mindre for den del av planområdet som tiltaket omfatter. Planen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng med planlagt byggverk, andre varige konstruksjoner, atkomstvei og parkering innplassert. Planen skal omfatte innganger, trafikkarealer, opparbeidelse og bruk av ubebygde områder og eventuell beplantning. Planen skal også vise eventuelle støyskjerminger eller andre nødvendige tiltak for å ivareta 1.6. Det stilles krav til utarbeidelse av situasjonsplan for hvert delområde. 4 Grønnstruktur 4.1 Område F1 til F3 reguleres til grønnstruktur. Det tillates etablering av tursti i F1 og inngrep for å sikre universell utforming. Adkomst til tursti anlegges fra bro på Lille Hjartøy. 5 Faresone 5.1 Fjellvegg som er gjenstående mellom F1 og industriområdene N1-2 til N5 betegnes som fareområde for ras- og skredfare. Det tillates ikke etablert bygg eller faste installasjoner innenfor et område fra 15m fra fjellvegg med mindre det kan dokumenteres at veggene i bruddet er sikret slik at utbygging er forsvarlig. Fjellvegg mot vei/g-s-veg skal sikres mot ras. 5.2 Hensynssone innseilingsfarled for settes til minimum bredde 80m og minimum dybde settes til 25m i de områder seilingsled ikke oppfyller disse kriteriene, må tiltak gjennomføres. 5.3 Sikkerhetssoner for dobbel farled settes til minimum bredde 50m på hver side av dobbelfarleden. 6 Rekkefølgebestemmelser 6.1 Utbyggingsrekkefølgen for Lille Hjartøy vil være N5, N1-2, N1-3/N1-4, N2-1, N2-2, N3-1/N3-2 og N4. Det tillates utsprenging og masseuttak fortløpende, da med oppstart av utsprenging av N5 og N1-2 og utfylling til N1-1. Det tillates etablering av midlertidig/mobil utskipningskai langs hele kystlinjen av industriområdet. 6.2 Utearealer som er medtatt i søknad om rammetillatelse skal være opparbeidet i henhold til utomhusplan før ferdigattest i område N1-1 til og med N5 kan gis. 6.3 Det skal foreligge samarbeidsavtale for hvert tiltak mellom utbygger og Bodø kommune før rammetillatelse kan gis. 6.4 Ved oppstart av bygging av bro, skal arbeid med merking av hovedled startes. 6.5 Det stilles krav om utarbeidelse av Miljøoppfølgingsprogram for utbygging og drift før utsprenging kan startes. Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy av 4 Side255

14 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /9005 L12 Vedlegg Planbeskrivelse med konsekvensutredning Områderegulering Ytre havn - Lille Hjartøy PlanID 1282 Prosjekt Utredning Lille Hjartøy Byplankontoret Bodø kommune Postboks Bodø Planbeskrivelse Side 1 Side256

15 SAMMENDRAG Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Formålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, riggvedlikehold og fjellanlegg for olje- /gasstanker på Lille Hjartøy med atkomstløsning til Lille Hjartøy fra Burøyveien. Samt tilrettelegge for gang- og sykkelveg langs hovedveien i området. Industriområdet skal inneholde kai langs hele vestsiden av industriområdet på Lille Hjartøy heriblant dypvannskai i Samuelsvika, riggvedlikehold med slip/tørrdokk/ mellom Samuelsvika og Nordøstvika. Planen skal være et redskap for målrettet byggemodning og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av Lille Hjartøy med atkomst. Planen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn. Konsekvensutredning for Ytre havn Lille Hjartøy inngår i som en del av planprogrammet for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy. Konsekvensutredningen i denne planbeskrivelse supplerer konsekvensutredning for kommunedelplan for Ytre havn. En del av konsekvensutredningen beskrives i rapport «Miljøkonsekvenser/analyser Lille Hjartøy, Bodø Kommune» utført av Rambøll AS /Ecofact AS på oppdrag av Bodø kommune. Denne rapporten sier at en stenging av sundet mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden må inneholde en eller annen type gjennomstrømning for å opprettholde en akseptabel vannkvalitet. Norconsult har konkludert med broløsning for å opprettholde vannkvaliteten basert på bølge- og straumanalyse utført av Sintef våren Konsekvenser for næringsliv vil i hovedsak være positiv da en mulig utbygging av Lille Hjartøy vil kunne representere nye muligheter for Bodø som arbeidssted, by og som kommune. I tillegg vil tiltaket innebære nye næringsarealer som kommunen trenger. Stenging av farled vil medføre økte kostnader og økte klimagasser på grunn av lengre innseilingstid for fartøy. Stengingen av farled medfører omdefinering fra farled til kommunalt farvann og krav til merking av hovedled i Hjartøysundet som hurtigbåtmerking. Det tilrettelegges for dobbelfarled i Hjartøysundet med innføring av fartsreduksjon i Hjartøysundet. Bygging av adkomst til Lille Hjartøy må gjennomføres dersom området Lille Hjartøy skulle kunne tas i bruk. Som oppstart av en mulig utvikling av Lille Hjartøy, vil investering i en mobil utskipningskai kunne være aktuell da en slik kai vil enkelt kunne flyttes etter hvert som utsprenging av Lille Hjartøy foregår. Trafikksikkerhetsmessig vil en adskilt gang- og sykkelløsning langs industrivei være sikrest. Det tilrettelegges for sykkelparkering på landsiden ved adkomst til Lille Hjartøy ifb med tursti og steinalderboplass. Inngangsbilletten til en utvikling av Lille Hjartøy innebærer en kostnad på over 600 millioner kroner uten mva. De økonomiske konsekvensene for Bodø Kommune vil være betydelige og negative. Med kun salg av frigjort areal vil Bodø kommune i beste fall bli belastet med nærmere 200 millioner kroner uten mva. Det antatt beste alternativet for adkomst til Lille Hjartøy vil være bro via Langskjær til Lille Hjartøy og utskjæring/utfylling langs land mot N5 på Lille Hjartøy. Planbeskrivelse Side 2 Side257

16 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG Planens formål Innledning Formålet Planens hovedinnhold Beskrivelse av tiltaket Samarbeidsavtale Byggemodning Eiendomsforhold Planens virkninger Planens forhold til andre planer som gjelder for området Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune Gjeldende kommunedelplan Konsekvensutredning KU og lovhjemmel Behov for utredninger/utredningsprogram Temautredninger Metodikk Konsekvenser Bygg og investeringsbeløp Næringsliv Kommunikasjon, veg og trafikk Stenging av biled Trafikksikkerhet Summarisk vurdering Planprosess og medvirkning Generelt Spesielt...26 Planbeskrivelse Side 3 Side258

17 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy 1.0 Planens formål 1.1 Innledning Bodø kommune skal utvikle området Lille Hjartøy. Rammene er gitt i vedtak i 2010 for kommunedelplan for Ytre havn. Områdereguleringsplanen legger opp til å tilrettelegge et større industriområde for maritim virksomhet, riggvedlikehold, mekanisk industri og fjellanlegg for olje/gass på Lille Hjartøy med adkomst fra Burøya. Områdereguleringsplanen legger videre opp til industrivei med gang- og sykkelveg fra Valen til Lille Hjartøy med broforbindelse mellom Langskjæret og Lille Hjartøy inklusive gang- og sykkelveg. Videre skal steinalderboplassen på østsiden av Lille Hjartøy tilrettelegges for besøkende. Planens område strekker seg fra deler av Store Hjartøy, hele Lille Hjartøy og selve vegtrase fra Lille Hjartøy til Valen (veikryss Burøyveien og Dreyfushammeren). 1.2 Formålet Formålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde på Lille Hjartøy med adkomst. Planen skal være et redskap for målrettet byggemodning og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av Lille Hjartøy med atkomst. 3D-kart som viser planområdet Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet Planen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn, men med noen avvik. Blant annet vurderes det utfylling mellom Langskjæret og til eiendom 138/700 langs med eiendom 138/1560 med sikte på å legge Burøyveien noe om, slik at noe av Burøyveien vil gå over denne nye utfyllingen. I etterkant av vedtak om godkjenning av kommunedelplan for Ytre havn har det vært utført geologiske undersøkelser av stein/fjellmassene på Lille Hjartøy. Resultatet fra denne geologiske Planbeskrivelse Side 4 Side259

18 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy undersøkelsen utført av ingeniørgeolog Harald Rostad mfl viser at massen i hovedsak kan benyttes til fyllmasse, grøftepukk, forsterkningslag, under og overfylling for offshore rørledning. Den er lite egnet i bærelag i vei og tilslag i betong og uegnet i asfalt. Således vil alternativer for masseutnyttelse måtte vurderes i områdereguleringen. 2.0 Planens hovedinnhold 2.1 Beskrivelse av tiltaket Planområdet strekker seg fra Valen i øst til og med vestre del av Store Hjartøy. Området er i hovedsak regulert til næringsformål. En del av dette område er regulert som friområde i kommunedelplan for Ytre havn. Reguleringen omfatter blant annet næringsdel, infrastruktur, og friområde. Siden logistikken er knyttet så tett sammen er det viktig å få frem en helhet for hele området. Det legges opp til at det meste av vestsiden til Lille Hjartøy sprenges bort for deretter å etablere industriområde. Det beregnes at det må sprenges bort i størrelsesorden 9,8 million m 3 prosjekterte faste masser på vestsiden av Lille Hjartøy. Nedenfor vises en 3D-skisse på hvordan en tenker seg selve industriområdet. Mulig løsning i 3D; industriområde Lille Hjartøy Industri- og næringsareal Områderegulering legger til rette for 480 daa nytt industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, verftsindustri, subseavirksomhet, slip- og riggvedlikehold, samt fjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille Hjartøy Sikring av industriområde: Som sikring av industriområdet/næringsområdet på Lille Hjartøy skal det etableres et minimum 2 meter høyt sikkerhetsgjerde langs utskjæringen for å forhindre inntrenging til industriområdet. De deler av det operasjonelle området (last-/lossing/innendørs arealer) skal være utformet slik at de skal kunne ISPS-godkjennes av Kystverket. Resterende arealer/områder skal utformes slik at de skal kunne godkjennes i henhold til Norsk Olje og Gass sin retningslinje 091 (tidligere OLF) som ivaretar HMS, sikkerhet og beredskap i forhold til petroleumsvirksomheter. Adkomstløsning: Adkomst til Lille Hjartøy innebærer at det skal etableres et nytt kryss i Burøyveien for tilknytning til atkomst via bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Bro med gang- og sykkelvei etableres fra Langskjæret over mot Lille Hjartøy, hvor brohodet vil ligge på nytt næringsområde N5 på Lille Hjartøy. Planbeskrivelse Side 5 Side260

19 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Industrivei Det skal være industristandard på vei og bro dimensjonert for tyngre kjøretøy. Det skal videre være gang- og sykkelveg på den ene siden av veien, og på den samme side av broen. Veg skal ha samlet bredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelveg som også inkluderer framføring av damp- eller transportledninger. Det skal etableres kulvert i gang- og sykkelveg for lednings- og kabelnett til Lille Hjartøy samt i gang- og sykkelveg til Lille Hjartøy med sykkelparkering. Det etableres snuplass på Lille Hjartøy som vil danne inngangsporten til industriarealet på Lille Hjartøy. Fjellhall Det reguleres mulighet til å etablere fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde, dog forutsettes det godkjent detaljreguleringsplan før gjennomføring. Fjellhallene skal ha atkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde N3. Kommunaltekniske anlegg Innenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner for kommunalteknisk anlegg. For rammetiltak for bygg og anlegg kreves det detaljregulering. Det skal legges kulvert for kommunaltekniske anlegg i gang- og sykkelløsning til Lille Hjartøy og denne skal videreføres i gang- og sykkelløsning for industriområdet på Lille Hjartøy. Innenfor områdegrensene kan det etableres avløpskummer, kloakkummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablere nødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes i stand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø. Kaifasiliteter Kaiene skal bygges med høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Områdereguleringen legger til rette for etablering av kai lang hele kystlinjen mot Hjartøysundet. Det tillates etablert roro-kai, tørrdokk og slip ved Samuelsvika mot Nordøstvika. Utnyttelsesgrad Utnyttingsgrad %-BYA for Lille Hjartøy settes til 100 %. Maksimal mønehøyde for bygninger på nærings-/industriareal på Lille Hjartøy settes til kote 58m. Dog tillates det ikke bygg høyere enn landskapsfasade mot byen opprettholdes. Farled Det reguleres dobbel farled i Hjartøysundet for fartøy. Farledens bredde er 125m med en sikringssone på 50m hver vei. Friluftsområde Den gjenstående del av Lille Hjartøy del/fasade mot bysentrum reguleres som friluftsområde. 2.1 Samarbeidsavtale Det vil bli satt krav om samarbeidsavtale for tiltaket: 1) Bodø kommune Utbedring av kommunaltekniske anlegg er forhold som må avklares i samarbeidsavtale eller utbyggingsavtale med Bodø kommune. 2) Kystverket Før stenging av biled i Nyholmsundet må tiltaket klareres med Kystverket da særlig i forhold til det pågående arbeid om mudring og utsprenging av dobbelled inn til Bodø havn og total Planbeskrivelse Side 6 Side261

20 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy opprenskning av Bodø indre havn. Før arbeid med stenging av Nyholmsundet må hovedled merkes etter de kravspesifikasjonene Kystverket setter for oppmerking. 2.2 Byggemodning Tiltaket krever byggemodning. Tiltakene i planen vil ikke bli iverksatt uten at det er aktiv interesse for etablering av maritime virksomheter eller at Bodø kommune vil ha behov for masse. 2.3 Eiendomsforhold Hele Lille Hjartøy er eid av Bodø kommune og har gnr/bnr 33/3. Bodø kommune eier videre eiendom gnr/bnr 138/700 som hovedsakelig er dagens veitrase og Langskjæret. 3.0 Planens virkninger For dette planforslaget er følgende forhold vurdert; virkninger for berørte parter, virkninger for allmenne interesser og hensyn, støy, kulturminner, trafikkforhold, friluftsliv, universell utforming, estetikk, barn- og unges interesser, virkninger for miljø og natur. Støy Det er krav om støyfaglig vurdering i forbindelse med byggesaker, reguleringsplaner og detaljerte reguleringsplaner i henhold til SFTs retningslinjer T-1442 eller tilsvarende. Det er utarbeidet en egen støyanalyse for områdereguleringsplanen. Kulturminner Steinalderboplassen er automatisk fredet. Steinalderboplassen skal så lang som mulig tilrettelegges universelt for turister, skoleelever og andre besøkende. Det skal gjøres tilgjengelig fra planlagt broløsning med sykkelparkering. De øvrige kulturminnene i området forutsettes frigitt. Under og i etterkant av utbygging av Lille Hjartøy er det forbudt å lagre masse eller annet i nærheten eller ved steinalderboplassen. Kollektivløsning for Lille Hjartøy Det skal legges opp til en kollektivløsning til Lille Hjartøy. I kollektivplan for Bodø ligger det inne et forslag om en pendelrute som går via sentrum og ut til Nyholmen. Områdeplanen vil i tillegg vurdere kollektivløsninger med snuplass, stoppested mv. Det vises videre til kap 5.9. Endring av biled Adkomst til Lille Hjartøy vil helt eller delvis stenge biled i Nyholmsundet. Imidlertid forutsettes bro løst slik at mindre småbåter kan trafikkere under denne, mens for øvrig båttrafikk vil måtte gå gjennom Hjartøysundet. Det er derfor nødvendig å stenge biled i Nyholmsundet for trafikk og overføre trafikken til hovedleden i Hjartøysundet. Samtidig vil det være nødvendig å innføre fartsbegrensning i hovedleden i Hjartøysundet da det planlegges bygget kaianlegg på vestsiden av Lille Hjartøy. Hovedleden må merkes tilsvarende hurtigbåtmerking. Det vises videre til kap 5.8. Friluftsliv Østre del av Lille Hjartøy defineres som grøntområde. Landskapsfasaden av Lille Hjartøy som vender mot øst og mot byen skal i hovedsak bevares, samt at steinalderboplassen tilrettelegges for besøkende. Det tillates tilrettelegging for allment friluftsliv. Universell utforming Gjeldende regelverk for universell utforming vil være gjeldende for bygg og adkomst. Tursti fra bro til steinalderboplass skal tilrettelegges universelt. Resterende tursti fra steinalderboplass til sørenden av Lille Hjartøy vil være natursti og være krevende dette partiet vil ikke bli universelt tilrettelagt. Planbeskrivelse Side 7 Side262