NR argang Hva kan en forvente av en revisjonsberetning? Regnskap til stryk. Landskonferanse i Trondheim

Transkript

1 NR argang 2000 Hva kan en forvente av en revisjonsberetning? Regnskap til stryk Landskonferanse i Trondheim

2 PricewaterhouseCoopers har 150 ~rs erfaring innen revisjon og radgivning. I dag er vi stmst i var bransje b~de i Norge og pa verdensbasis. Totah omfatter PricewaterhouseCoopers mer enn ansatte i 152 land. I Norge er vi mer enn ansatte fordelt p~ 15 kontorer over he Ie landet. fjr/cfwatrrhouse[ajpers II STRATEGISK SAMARBEID INNEN INTERN REVISJON YAre tjenester omfatter revisjon, bedriftsradgivning, corporate finance og risikostyring. Det samarbeidende Advokatfirmaet PricewaterholiseCoopers DA tilbyr juridisk bistand og s katter ~ dgivning, og er med sine 100 medarbeidere, et av de storste aclvokatfirmaene i Norge. Norske og i nternasjona Ie klienter lilbys med delle en bredde- og spisskompelanse sam er unik i dagens marked. REVIS/ON BEDRIFTSRADCIVNlNC CORPORATE FINANCE R/SIKOSTYRINC fur/disk BISTAND SKATTERADCIVNING URING GJENNOM SAJ\tARBETD HANDLER 01\1 A GJ0RE HVERANDRE BEDRE. Mcd PricewaterhouseCoopers som din slratcgiske partner kan duo gjennom en rammeavtale. sikres tilgang Iii fleksible og ko mpelente int ernrevisjonsrcssllrser nar du trcngcr dcm mest. Du villrekkc pa h0yl kvalifisc rtc Illcd.trbeidere med brcd crfaring fra opcrasjonell revisjon. Icdelsc. styring og konlroll. Du vii fa lilgang til spcsialkompclansc inncn risikostyring. IT. milj0. kvalilel. mm. Du v ii kunne sikre deg 10pende kompctansebygging gjcnnol11 vii re opplreringsressllrser. Du vi i ta del ide sislc tanker og utviklingstrekk innen fagomriidet intern revisjon. Du vi i kunne utnytte v!lrt internasjonale nettvcrk og Best Practice database. Du vii kunne utnytte kostnadseffektive IT verkt0y som The Internal Audit Workbench. DET BlASER FRISKT, MEN SMULER[ FARVANN ER ET BLiNDSPOR. Siadig nye krav Iii inlernrevisjonen m5 m01es med en offensiv holdning. Vi kan jobbe S<lmmen med deg i denne prosessen. V5r filosofi er a jobbe i partnerskap med deg og utvikle skreddersydde 105- ninger for dine behov. Vi legger vekt pa el posilivt og nrerl samarbeid med 5pen formidling av ideer, kunnskap og 10Sninger. Vi 0nsker 55 langt som mulig ii overfore kunnskap og erfarin g til deg og dine kolleger. Ved a elablcre et s;lmarbeid med oss vii du vre re si krct at vii r felles kompelansc og erfaring gir varige forbed ringer og reell kompelanseoverforing. TA ~IED DEC FOLK SOM liar V.'ERT UTE EN VINTERDAG F0R. Vftrc medarbeidere er hoyt utdannedc og erfarne personcr. blanl de fremste innen sill fag. De bcsincr nodvendigc serti fisc r inger innenfor sine spesialfelt og har bred erf.tring fra rojlen som ul0vende intern revisor i meringsliv og offcnt lig scktor. Blant v!lre medarbeidere filmer du Diplomerle Internrevisorer. CIA (Certified Internal Audilor), ClSA (Certificd Information Systems Auditors). EOO Quality Auditors, NFKL godkjenle kvalitetsrevisorer, samt stalsautoriserte revisorer. Finn ul mer o m innholdel i stralegisk samarbeid og be am mer informasjon. Ring og sp0r etter Paul Bellamy, Hans Martin Vikdal eller Espcn Opjordsmoen. Arendal Bergen Drammen Fredrikslad Forde Hamar Krisliansand Mandai Mo I Rana Oslo Sandnes Siavanger Tromso Trondheim Alesund

3 NORSK BANKREVISORFORENING Adresse : Pilestredet 75D Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tlf Fax E -post: n brf@revisornett.no Hovedstyret 2000/2001 : Leder: Roy Sypriansen DnB, Os lo Tlf. jobb E-post: roy.sypriansen@dnb.no Styremedlemmer: Ingjerd Ingeborgrud DnB, Os lo Tlf. jobb E-post: ingjerd. i ngeborgrud@postbanken.no Gry Allum Sparebankl Vestfold, Sandefjord Tlf. jobb E-post: gry.al lum@vestfold.sparebankl.no Jan MandeJid Fokus Bank, Oslo Tlf. jobb E-post: jan.mandelid@fokus.no Tellef Myrvold $parebanken PIU5S, Kristiansand Tlf. jobb Torill K. Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen Tlf. jobb Keti l Vikdahl Gjensidige NOR Spareforsikring, Trondheim Tl f. jobb Varamedlemmer: $venn Erik Forstr0m Norges Bank, Oslo Vegard 0 stlien Kredittkassen, Oslo l ars Li e n Hande lsban ken, Oslo Konta ktpersoner lokalutvalg: (se tlf. og adresse ovenfor) 0st/50r: Tell ef Myrvold Midt/Nord: Ketil Vikdahl Vest: Torill K. Ravnanger Konsekvenser ved okt satsning pa «e-business»? Det er godt a kunne konstatere at arets Landskonferanse som gikk av stabelen i Trondheim april, i overveiende grad fikk meget god tilbakemelding. NBRF er en liten organisasjon, og det er derfor viktig at vi Iykkes med de arrangementene som vi velger a prioritere. Roy Sypriansen Valg av tema, "finans etter ar 2000", var ambisi0st, og det er derfor ekstra hyggelig at tilbakemeldingene var sa gode. At temaet var midt i blinken, kan vi tolke ut fra de ressurser som nreringen na har signalisert brukt til utvikling av "e-business". Bade nasjonalt og internasjonalt reklamerer finansinstitusjoner med hvor mye penger som skal benyttes til nettsatsing. Deutche Bank har signalisert at de skal benytte opptil NOK 8 mrd. til dette formalet. Ogsa stllrre norske finansinstitusjoner har signalisert at det skal benyttes milliardbelep. Forklaringen til denne massive satsingen er som regel at, - "vi har ikke noe annet valg" eller "det er ingen vei utenom". Den klassiske banken med et utbygd filialnett er ikke lenger n0dvendig for a gjennomfure de fleste typer finanstransaksjonero Selv om mange mener at det over tid ikke er n0dvendig med et utstrakt filialnett, er aile forsiktige med a signalisere at disse vii forsvinne. En annen tendens i forbindelse med finansnreringens satsing pa e-handel, er inngaelse av strategisk samarbeid og allianser med andre nreringer. Bransjer som det samarbeides med er IT software leverand0rer, telecom-, internett-, og konsulentselskaper. Om lovgivningen vii tillate det, og det skapes verdier og synergier, kan vi ikke se bort fra at det vii komme fusjoner og Oppkj0P mellom ulike nreringsgrener fremover. Tross de enorme belepene, sa medgir de fleste led erne at det er stor usikkerhet knyttet til disse investeringene. Ingen vet hvordan kundene vii forholde seg til de nye tilbudene. Det er forretningsmessig risiko knyttet bade til det a vrere furst ute og eventuelt det a vrere for sent pa banen. Noen av de diiemmaene man star ovenfor er fulgende: - er du furst ute, kan du raskt fa en "kritisk kundemasse" - er du raskt ute med et "darlig" produkt kan du bli straffet ved at kundene velger konkurrerende leverand0rer - er du sent ute med et "godt" produkt, kan du lett overta rnisforneyde kunder fra konkurrentene - er du sent ute kan kunden allerede ha forsvunnet til en annen leverand0r fortsetter s.8 Bankrev isoren 2/00

4 Innhold Kalender.-. BANKREVISOREN O rgan for Norsk Bankrevisorforening uderen har ordet Hva kan en forvente av en revisjonsberetning? Deltakerne godt forneyd med landskonferansen Banklovkommisjonen, historikk, status og videre arbeid august 2000 Styrem0te i NBRF 30. september 2000 Neste utgivelse av Bankrevisoren okt Internrevisjonskonferanse NIRF (Sandefjord) Redaksjonsutvalg Jan Mande lid Fokus Bank, Oslo Til. jobb E-post: jan.mande lid@lokus.no Ro ll K. S"'ther Ernst & You ng AS, Kristi ansund/osjo Til. jobb/privat E-post: ro ll.sether@ey.no Regnskap til stryk Landskonferansen i Trondheim Konkurranse/lateutvlaget - innstilling til Finansdep. Generalforsamling, Norsk Bankrevisorforening okt EkstraordiniEr Generalforsamling NBRF (Oslo) okt H0stkonferansen Sannsynlig tern a, Operasjonell risiko (Oslo) Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo Til. jobb E-post: haakon.faanes@kbank.no Odd Ari ld Faugstad Sparebank1 Vest, Bergen TIl. jobb E-post: odd.faugstad@spv.sparebank1.no Randi Alm~s Norges Bank TIl. jobb randi.a l m~s@norges-bank. n o Ettertrykk ikke til latt uten skriftlig tillatelse. Regnskapsfererbransjen - kvalitet eller krise? 31 Sats: Createurene AS, Skjetten Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri NS, Oslo ISSN: Opplag: 450 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) kr , Halvside (s/hi kr ,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro M. Meninger og p<istander sam fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke n0dvendigvis sammenfallende med NBRF 's syn. Forsidebildet er gjengitt med tillatelse fra Hans ndstad, Edb Novit

5 Hva kan en forvente av en revisorberetning? ~fwkt Tot V-~S(6~, $ Viggo Nilsen Formann i Den norske Revisorforening Hva kan vi forvente av en revisjonsberetning? Sp0rsmalet reises av bladet Bankrevisoren som antyder at mange brukere av revisjonsberetninger - f.eks. i bank - kan ha forventninger som ikke stemmer overens med hva revisor etter revisorloven skal uttale seg om. Selv en revisjonsberetning uten presiseringer og forbehold gir ingen garanti for "at alt er i orden", bare en h0y grad av sannsynlighet. Samtidig er det viktig a presisere at revisors underskrift pa ingen mate fritar fra a gj0re selvstendige vurderinger. Privat revisjon oppsto samtidig med at investorer wlte et behov for en bekreftelse av at oppgitt avkastning pa prosjektene de investerte i faktisk var korrekt. Det finnes bevis for at revisjon ble utfbrt helt tilbake i oldtiden. Eierne trengte en uavhengig representant som kunne kontrollere ledelsen og bekrefte riktigheten av regnskapet. Eierne eller investorene er fortsatt hovedfokus for regnskapsprodusenten nar han fremlegger sitt regnskap som revisor bekrefter. Andre interessenter til regnskapet kan vrere ansatte, IAngivere, forretningsforbindelser, det offentlige my. Hos oss er revisjon lovpalagt for aile aksjeselskaper samt alle foretak med arsregnskapsplikt og salgsinntekter over 5 millioner kroner. Revisjon innebrerer at revisor gransker foretakets arsregnskap og arsberetningen og underseker om arsregnskapet er avlagt i samsvar med loy og forskrifter og gir uttrykk for foretakets ekonomiske stilling og for resultatet og kontantstremmene i regnskapet i overenstemmelse med god regnskapskikk. Foretakets ansvar Ansvaret for at et foretak gir riktige opplysninger i regnskapet ligger hos daglig leder og selskapets styre. Styret skal fremlegge arsregnskapet og arsberetningen for generalforsamlingen til godkjennelse. Generaiforsamlingen tar stilling til om de vii akseptere regnskapet eller ikke. Sam beslutningsstette engasjerer generalforsamlingen en revisor som pa fritt grunnlag gjennomgar regnskapet pa vegne av generaiforsamlingen. Revisor utsteder en beretning til generaiforsamlingen som med en viss grad av sikkerhet gir uttrykk for om regnskapet kan oppfattes a gi et riktig uttrykk for arets virksomhet. Pa dette grunnlaget tar generaiforsam1ingen stilling til om regnskapet skal fastsettes eller om det skal forkastes. Basert pa dette kan vi fastsla at foretaket selv har et selvstendig ansvar for a fremlegge et korrekt regnskap. Revisors ansvar Revisors oppgave er nrermere beskrevet i revisorlovens!>-l. Paragrafen omtaler revisjonens innhold. Her heter det at revisor skal vurdere om arsregnskapet er utarbeidet i samsvar med loy og forskrifter my. Revisor skal utfbre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk. Nar revisor reviderer et regnskap planlegges revisjonen med utgangspunkt i

6 begreper som vesentlighet og risiko. For a oppsummere kan vi si at revisor Begrepene innebrerer at ikke aile samler inn bevis basert pa stikkpmver, vurderer innsamlet bevis og transaksjoner som utgj0r et arsregnskap testes av revisor. Hovedarsaken avgir en bekreftelse om regnskapets er kostnaden ved og nytten av en slik riktighet basert pa dette. Vi legger revisjon. I sma virksomheter kan merke til at sikkerheten i revisors revisor kanskje unders0ke aile transaksjoner i en periode og fortsatt rekke h0)' grad av bekreftelse ikke er absolutt, men gir sikkerhet. "... brukere av revisjonsberetninger C.. ) kan ha forventninger som ikke stemmer overens med hva revisor etter revisor/oven skal uttale seg om... " og avgi revisjonsberetningen innenfor et fornuftig tidsrom etter 1trsskiftet Revisjonsberetningen Imidlertid er det ikke sannsynlig at Hva revisor skal gi uttrykk for i eier av virksomheten vii vrere viilig til a revisjonsberetningen reguleres i betale for en sa omfattende revisjon revisorlovens 5-6: eller vente srerlig lenge pa en revisjonsberetning. I en stor organisasjon utgj0r I revisjonsberetningen skal revisor mengden transaksjoner et effektivt bekrefte at revisjonen er utfrilft i samsvar med lov, farskrift og god hinder ira a unders0ke hver enkelt transaksjon. Derfor innebrerer revisjon revisjonsskikk. en "trade off' mellom presisjon i I revisjonsberetningen skal revisor revisjonen og kostnaden. uttale seg om felgende forhold: 1. Om arsregnskapet er utarbeidet ag For a h1tndtere dette problemet bruker fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, revisor sin kunnskap om hvordan virksomheter organiserer dokument 2. Om den revisjonspliktiges ledelse flyten i foretaket og bruker utvalgsmetoder for a unders0ke transaksjoner. ordentlig og oversiktlig registrering har oppfylt sin plikt til a serge for Basert pa sin erfaring om hvor det er og dokumentasjan av regnskaps sannsyn1ig at fell oppstar velger opplysninger, revisor transaksjoner som han under 3. Om opplysninger i arsberetningen s0ker. Revisor bruker ogsa statistiske om arsregnskapet, forutsetningen metoder for a velge ut et representativt om fortsatt drift og forslag til utvalg transaksjoner for nrermere anvendelse av overskudd eller unders0kelse. Utvalgssl0rrelsen er en dekning av tap, er i samvar med funksjon av vesentlighet og revisjonsrisiko. Dersom revisor anser revisjons lov og forskrifter, samt om opplysningene er konsistent med risikoen for a vrere h0)' vii han velge ut arsregnskapet. flere transaksjoner og motsatt dersom Dersom regnskapet ikke gir de opphan beoommer revisjonsrisikoen for a Iysninger om foretakets resultat og vrere lav. stilling som burde ViErt gitt, skal revisor presisere dette eller ta forbehold og eventuelt gi nedvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Finner revisor at regnskapet ikke ber fastsettes slik det fareligger, skal dette angis sierskilt. Dersom revisor ved sine unders(!jkelser har funnet at det fareligger forhold som kan f(!jre til ansvar for medlem av sty,et, bedriftsforsamlingen, representant skapet eller daglig leder, skal det gjeres merknad om dette i revisjons' beretningen. Revisor skal ogsa ellers gi opplysning om forhald som vedkommende mener b(!jr gj(!jres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere. Vanligvis kommuniserer revisor sitt budskap gjennom en normal beretning, som har en fast oppbygning med en fast ordlyd. Det er 0nskelig at revisjonsberetningen har ensartet form og innhold fordi det bidrar til a lette lesernes forst1telse og til a identifisere eventuelle uvanlige omstendigheter som de siste leddene i paragrafen peker pa. Uvanlige omstendigheter er kommer til uttrykk i form av avvik ira standard teksten. Disse avvikene omtales som presiseringer eller forbehold og plasseres inn pa bestemte steder i standardteksten. Hvordan presiseringer eller forbehold formuleres er opp til den enkelte revisor og er avhengig av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. En normalberetning inneholder tre avsnitt. Det ierste avsnittet identiiiserer regnskapet som er revidert, det andre avsnittet forklarer hvordan revisjonen er utfurt og det siste

7 avsnittet er konklusjonen hvor revisor uttrykker sin mening. Dersom revisor "nsker ft fremheve et forhold som pavirker arsregnskapet og som er tilstrekkelig omtalt i arsregnskapet eller arsberetningen bruker revisor en presisering. En presisering bererer ikke revisors konklusjon om arsregnskapet og plasseres derfor etter konklusjonsavsnittet i revisjonsberetningen. Dersom det foreligger en begrensning for utfurelsen av revisjonen eller revisor og lede1sen er uenige om de valgte regnskapsprinsippene, eller om anvendelsen av dem ikke er akseptable eller dersom opplysningene i Arsregnskapet ikke er tilstrekkelige og korrekte vii revisor ta et forbehold. Et forbehold vii normalt omfatte enkeltforhold i regnskapet uten at det har betydning for regnskapet som helhet. Et eksempel kan vrere at det ikke er foretatt tilstrekkelig avsetning til tap pa ford ringer. Et forbehold plasseres normalt foran konklusjonsavsnittet. I ti1legg vii konklusjonsavsnittet bli formulert annerledes. Dersom revisor vurderer at begrensningene i revisjonen eller at feil bruk av regnskapsprinsipper er vesentlige for regnskapet som he1het vii han konkludere med at arsregnskapet ikke kan fastsettes. Graden av sikkerhet Basert pa sin vurdering av risiko foretar revisor et utvalg av bevis som han evaluerer i forhold tillov og god regnskapsskikk om hvordan arsregnskaper og arsberetninger skal utformes. Basert pa sin erfaring trekker han sa en konklusjon hvor han med hey grad av sikkerhet gir uttrykk for sin mening om arsregnskapet Som bruker av revisjonsberetninger er det viktig a huske pa at revisor uttaler seg om historisk dokumentasjon. Revisor uttaler seg ikke om den regnskapspliktiges kommersielle fremtidsutsikter. En positiv revisjonsberetning overflediggj0r derior ikke en se1vstendig kredittvurdering av den regnskapspliktige. En revisjonsberetning uten presisering og forbehold er bare ett moment i denne vurderingen. Figur 1: N ormalberetning "Til generalforsamlingen i ABC AS/ ASAIetc. REVIS/ONSBERETNINC FOR XXXX Vi har revidert ijrsregnskapet for ABC AS/ ASAIetc for regnskapsijret XXXX, som viser et overskudd/underskudd pij kr xxx (for morselskapet og et arsoverskudd/-underskudd pa kr xxx for kansernet). Vi har ogsij revidert app Iysningene i ijrsberetningen om arsregnskapet, forutsetningen om fartsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet/dekning av underskuddel. Arsregnskapet bestar av resultatregnskap, balanse, kontantstr0mappstilling, noteopplysninger (og konsernregnskap). Arsregnskapet og ijrsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. ViJr oppgave er a uttale ass om ijrsregnskapet og 0vrige forhold i henhold til revisor/ovens krav. Vi har uff0rt revisjonen i samsvar med revisor/oven og god revisjonsskikk. Cod revisjonsskikk krever at vi planlegger og uff0rer revisjonen for ij appnij betryggende sikkerhet for at arsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon amfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i arsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av arsregnskapet. I den grad det f0 /ger av god revisjonsskikk, omfatter revisjan ogsij en gjennomgijelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vijr revisjon gir et forsvar/ig grunnlag for var uttalelse. Vi mener at arsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets (og konsernets) 0konomiske stilling 37. desember xxxx og for resultatet og kontantstr0mmene i regnskapsijret i overensstemmelse med god regnskapsskikk ledelsen har oppfylt sin plikt til a s0rge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk opplysningene i ijrsberetningen om ijrsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet/dekning av underskuddet er konsistente med ijrsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. (Sted og dato) (Revisors underskrift og titte/) "

8 Deltagerne godt forn0yd med landskonferansen! Oppsummering av evalueringen fra landskonferansen viser felgende resultat: Lokaiene: 3,64 Beliggenhet: 3,98 Organisering av kurset 4 15 Tekniske gjennomfuring 4,02 Helhetsvurdering 4,05 Det var 10 foredragsholdere og gjennomsnittsresultatet for aile foredragsholderne var: Innhold: Fremfurelse Nytteverdi 3,89 3,92 3,64 Faglig utvalg forneyde etter en meget bra gjennomfert Landskonferanse. Bak {ra v.: Lars Lien, Erik Nordli. Foran ira v.: Ingjerd Ingeborgrud, Vibeke Gran Andersen, Martin Stevens. Poengskalaen var: 5= meget forneyd, 4= godt forneyd, 3=forneyd, 2=middels forneyd, l=lite forneyd Styret sier seg dermed svrert forneyd med dette resultatet. (Svarprosenten pol. evaiueringsskjemaene var ogsa meget hey.) Fortsette/se fra «Lederen har ordet» s.3 Uansett vii det vrere viktig a fokusere pol. kvalitet og sik kerhet bade i tilknytning til selve utviklingen og den valg te funksjonaliteten. For kundene vii "kt tilgjengelighet via internett, ogsa bety "kt eksponering for ulike typer av datakriminalitet. Kundene mol. ha tillit til at sikkerheten er tilstrekkelig iva retatt for a benytte seg av internetteknologien. Kundene vii ogsa stille krav til at tilgjengeligheten er tilnrermet 100 prosent. I tillegg til usikkerheten med hensyn til hvordan kundene vii opptre, mol. institusjonene ha oodvendig finansiell avkastning pol. investeringen. AIle regner med at noen vii komme til a tape slik konkurransesituasjonen har utviklet seg, og de er sikre pol. at det er noen av konkurrentene som vii gj"re det. Generalforsamlingen Som vanlig ble ogsa generalforsamlingen gjennomfurt i tilknytning til Landskonferansen. Et av punktene pol. agen daen var endring i vedtektene og skifte av navn til Norsk Finansrevisorforening. 0kt bransjeglidning og endring i rarnmebetingelser tilsier at var organisasjon ogsa mol. tilpasse seg den utviklingen som skjer. Det kom ingen kommentarer eller innsigelser til forslaget, og styret legger opp til en ny behandling pol. ekstraordinrer generalforsamling i forbindelse med NBRFs h"stkonferanse. Raper flest mulig av medlemmene vii delta pol. h"stkonferansen og den ekstraordinrere generalforsamlingen. Nrermere informasjon gis pol. et senere tidspunkt. 0nsker aile medlemmer og lesere av bankrevisoren en riktig god sommer! Roy Sypria1lse1l leder

9 Banklovkommisjonen, historikk, status og videre arbeid Arne Lyng, Kredittilsynet og Kar i LErum, Norges Bank Banklovkommisjonens sekret<eriat Banklovkommisjonen som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april 1990, har 23 medlemmer. Kommisjonen skal gjennomga finans- institusjonsog kredittlovgivningen med sikte pa modernisering, samordning og revisjon, vurdere behovet for lovregler om betalingsformidling og for a beskytte forbrukernes interesser i avtaler om banktjenester, og foresla slike lovregler som den finner behov for pa omradet. Mandatet Ba.!klovkommisj01!en ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 6. april Kommisjonen ble opprinnelig gitt fulgende mandat: "1. Banklovkommisjonen skal gjennomgti jinansinstitusjons- og kredittlovgiv- ningen med sikte pti modernisering, samordning og revisjon. Oppgaven er a skape klare, lovregulerte rammebetingelser for jinansinstitusjonene. Kommisjonen skal vurdere behovet/or lovregler om betalingsformidling og for ti beskytte forbrukernes interesser i avtaler om banktjenester, og foresla slike lovregler som det /im!er behov for pa omradet. Kommisjonen skal ikke behandle forsikringslovgivningen. Det vises til professor Carsten Smiths forstudie Ira januar Finansinstitusjons- og kredittlovgivningf1i.!0religger i en oppsplittet og lite oversiktlig form. Det gjor lovverket vanskelig a /inne /rem i og vanskelig a anvende. Det er behov for en lovteknisk gjennomgaelse og revisjon med sikte pti en samordning av lovgivningen. Konkurransen pa /inansmarkedet og /unksjonsdeling mel/om jinansinstitusjoner og krav til deres virksomhet ble utredet av Konkurranse-utvalget (NOU 1986:5) som var grunnlaget for jinansinstitusjonsloven Den nye loven ble vedtatt varen Kredittutvalget (NOU 1989:1) vurderte norsk penge- og kredittpolitikk og utvalgets konklusjoner /ikk Stortingets tilslt<tning ved behandlingen av Revidert nasj01/albt<dsjett I Struktt<rmeldingen (St meld nr 31 for ). Struktt<rpolitik-ken pti /inansmarkedet) drofter Regjeringen sentrale /inansmarkedssporsmal, og i Ot prp nr 42 for /remmes en rekke lovendringer som folge av forslag i Strukturmeldingen. Det er behov for at lovgivningen gje,momgas i Iys av den omlegging som har skjedd i den okonomiske politikken. Det er et mal at /inansinstitusjons- og jinansmarkedslovgivningen er langsiktig og generell av karakter. Den bor gi rom for nodvendige tilpasninger til endrede forhold. Den bor kunne anvendes t<avhengig av t<tjormingen av

10 den ekonomiske politikken og utviklingen i okonomien for evrig. 3. DS\ tekniske utvikling og utviklingen afjnansinstitt<sjoner og kredittmarkedet aktualiserer andre spersmal. Injormasjonsteknologien har f eks bidratt til utviklingen av nye typer banktjenester. Nye grupper av befolkningen er blitt brukere av banktjenester. Behovet for forbrukervern har meldt seg med voksmde styrke. Banklovkommisjonen skal fremlegge utkast tillovregler om betalingsformidling, herunder om betalings- og kredittkort. Kommisjonen skal dessuten fremlegge et utkast til generelllovgivning om bankavtaler slik at palegget om rimelige kontraktsvilkar i avtaleloven blir fastlag! mer presist for de forskjellige banktjenester. 4. Lovgivningen skal vt<rderes i forhold til dd levante EF-direktivme. BaniJf:vkommisjonen skal utrede de okonomisk-administrative konsekvensme av de forslag som fremmes, se Regelverksinstruksen. 5. Felgende lrister gjelder for arbeidet: - Fi3sinstitt<SjOnSlovgivningen, jf pkt 2, utgangen av Lovgivning om betalingsformidling, jf pkt 3, It/gangen av Lovgivning om bankavtaler, jf pkt 3, utgangen av Banklovkommisjonen skal etter avtw ed Finansdepartementet avgi sine utredninger etter saksomrtide til Finansdepartementet og Justisdepartementet. Kommisjonen ber orimtere Finansdepartemmtet og Justisdepartementet om arbeidels gang hvert halvtir, ferste gang 1 juni Finansdepartementet kan gjere har v{j!rt realitelsbehandlet, medminendringer, utdypninger og til/egg i mandatet etter foreleggelse for Justisdepartemmtet. Kommisjonm kan etter avtale med Finansdepartementet, evmtuelt Justisdepartementet etter foreleggelse for kredittjoreninger og gjensidige forfor Finallsdepartemmtet, opprette undergrupper og innhente utredninger. som varen Kommisjonell kan i noen grad suppleres Eierbegrellsningsreglene, som ble fastmed deltakere for a bista medlemmene lag! vtiren 1988 etter grundig vurdeved drollelsene av enkelte spersmtil. " Endringer, utdypninger og tillegg i mandatet Det fulger av mandatet at Finansdepartementet kan gjore endringer, utdypninger og tillegg i mandatet etter foreleggelse for Justisdepartementet. Dette er gjort ved flere anledninger: Brev datert 16. august 1991 ira Finansdepartementet til kommisjonen: "1. Det vises til Deres brev av 19. juni 1991 og mote 20. juni De senere arene er det gjennomfert omfattende endringer i finanslovgivningm. Det inneb{j!rer at en rekke spersmtil som berorer finanslovgivningm er grundig vurdert. Finansdepartementet antar at det vii beiding i Kommisjonens samlede lovutforsinke arbeidet med en lovrevisjon bade i Kommisjonen og departementet dersom de spersmtil som nylig har v{j!rt avklart, gjeres til gjenstand for en omfattende fornyet behandling. Departementet finner det derfor naturlig at Kommisjonen ut fra dette foretar den nedvendige avgrensning i sitt arbeid i forhold til sporsmtil som nylig dre det skulle foreligge nye momenter som departementet ikke kunile ha noe oversikt over da saken sist ble behand- let. Det kan spesielt vises til at omdan- ningsreglene vedr. de konkrete spersmtil sikringsselskaper ble vedtatt sti sent ring, er vurdert pti nytt av Stortinget sti sent som i forbindelse med oven nevnte lovsak om omdamlelser tnv. For evrig vises til departementets brev til Kommis;imen av 7. mai Spersmalet vedrerende investering i annen virksomhet er et spersmtil som ikke har v{j!rt spesielt vurdert i de senere tir, og som derfor bor vurderes av Kommisjonen. Ntir det gjelder lovutkast om finansmegling, som er pa hering, vii departementet vurdere a overlate ut/ormingen av et (revider!) lovutkast til Kommisjonen. Til grunn for Kommisjonens arbeid vii i sti fallligge horingsuttalelsene og et brev fra departemmtet om hvilke mulige justeringer som departemmtet er innstilt pti a vurdere i lys av heringen. Dette vii allsti da mer dreie seg om en teknisk imlar kast. Spersmtilme omkring en mer omfattende lovregulering av ulike former for finanskonsertler vurderes fremmet som en egen sak fra departementet til Stortinget. Ntir det gjelder nye lovbestemmelser om

11 ba1lkenes sikri1lgsfo1ld, vii e1l k01ltakte Kommisjonen. E1I har her ikke tatt e1ldelig sta1ldpu1lkt til 1Imrmere orga1liseri1lg av dette arbeidet, men dette hi1ldrer ikke at Kommisjo1le1l arbeider med aktuelle problemstilli1lger. Nar det gjelder kredittgivning til tillitsog tjenestemenn og regler om tvangsmulkt mv., vises til Ot. prp. nr ) som ble lagtjremjredag 21. ju1li / de1lne proposisjo1len er for BVrig spersmal om aksjelove1ls sjette ledd omtalt, jf s. 18 i den stensilerte utgaven. Dette bes kommisjone1l om a vurdere. 4. / strukturpolitikken er det lagt til grun1l at rammebetingelsene skal veere mest mulig like for aile typer fi1lansinstitusjoner. / trad med dette me1ler departementet at det er he1lsiktsmessig at Kommisjonen utarbeider et lovforslag som i sterkest mulig grad gjelder for aile grupper av fina1lsi1lstitt<sjoner, heru1lder ogsa forsikring. For forsikri1lg vii det altsa veere he1lsiktsmessig at kommisjonen in1larbeider mest mulig av lovbestemmelsene som angir felles rammebetingelser med de evrige fina1lsinstitusjoner i den ge1lerelle finansloven, mens de gjenveerende spesifikke forsikri1lgslovbestemmelser blir veerende i en egen supplerende forsikri1lgslov. Dette in1lebeerer i det alt vesentlige en 10vtek1lisk omredigering." Ved brev av 10. oktober 1991 oversendte Finansdepartementet til kommisjonen utkast tillovbestemmelser om tinansmeglerforetak av 3. mai 1991 og mottatte heringsuttalelser. I brevet heter det blant annet: "Vi viser til tidligere kolttakt, og ber Banklovkommisjolten,darbeide forslag tillovbestemmelser om fi1lansmeglerforetak pa bakgrm'" av Iwrings.. otatet og heri1lgsuttalelselte. " I Finansdepartementet brev datert 17. august 1994 til Banklovkommisjonen oversendes til behandling kopi av Kredittilsynets brev av 6. mai 1994 til departementet, som inneholder en vurdering av til. 2a-9 om konsolidering og forholdet til Rdir. 92/30/E0F om tilsyn med kredittinstitusjoner pa konsolidert grunnlag. I brev av 24. oktober 1994 ber Finansdepartementet om at: "... Banklovkommisjo1len medtar en vurdering av likviditetskravet i si.. hovedutredni.. g. " I heringsbrev av 27. juli 1995 foreslar Finansdepartementet enkelte endringer i forskrift om minstekrav til likvider i forretnings- og sparebanker. Om bakgrunnen for forslaget heter det i brevets punkt 2: "/ Nasjonalbulisjettet for 1995 ble det varslet at Banklovkommisjonen skulle foreta e1l vurdering av forskriften om minstekrav tillikvider for bankene for departeme1ltet Jremmet forslag om eventuelle e1ldringer i forskriften. En har likevel kommet til at gjeldende forskrift pa enkelte pullkter ber e1ldres uten at e1l avvellter Banklovkommisjo1lens i1l11stilli1lg. Dette har seerlig sammenhe1lg med at Norges Ba.. k med virk1li.. g Jra 1. september 1995 vii eke kravet til sikkerhet for D-Ia.. Jra 25 pst. til 100 pst. Bankene vii med okt krav til sikkerhet for D-lan matte pa.. tsette vesentlig /lere verdipapirer for a oppna en gitt la1leadgang. Dette ka1l fore til ekt behov for a plassere midler slik at disse reg1les som likviditet. Den 1Iorske Bankjorening og Spareba.. k joreningen har overfor mylldighete1le gitt uttrykk for at likviditetsjorskrifte.. ber revurderes som folge av Norges Ba.. ks okte krav til sikkerhet. Fi1lansdepartementet har veert enig i at saken bor vurderes. Kredittilsynet ble derfor bedt om a foreta en vurdering av behovet for endringer i forskriften. Det ligger imidlertid fast at Ba1lklot} kommisjollen vii joreta en helhetlig vurdering av likviditetsforskrifte1l som forutsatt. " I tilknytning til finansieringsvirksomhetsloven 2-17 om tiltak mot hvitvasking av penger skriver Finansdepartementet i brev av 25. juli 1995 til Banklovkommisjonen bl.a. fulgende: "Fi1la1lsdepartementet har utarbeidet et utkast til odelsti1lgsproposisjon om endri1lger i bi. a. finansieringsvirksomhetsloven 2-17 om tiltak mot hvitvasking av penger. Justisdepartementets Lovavdeli1lg har i forbindelse med den lovtekniske gje1l1lomgang anbefalt at reglene i fi1lansieri1lgsvirksomhetsloven 2-17 skilles ut i et eget kapittel i loven. Finansdepartementet er i prinsippet enig idette, melt melter dette ber vurderes i forbi1ldelse med en bredere gjen1lomgang av loven. Departementet ber pa den.. e bakgnu", om at Banklovkommisjonen ser neermere pa ovennevnte i forbi1ldelse med vurderi.. ge1l av fi.. anseri.. gsvirksomhetsloven.... 1/

12 Finansdepartementet fastsatte 23. april I brev av 10. desember 1997 gir 1997 forskrift om tilsyn og kontroll Finansdepartementet en presisering med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer, Brevet lyder i sin helhet: av Banklovkommisjonens mandai. forskrift om forsikringsselskapers "Banklovkommisjone.zs mandat ble kapitalforvaltning og forskrift om lastsatt ved kgl. res. 6. april endring av forskrift 19. februar 1993 nr. Mandatet er senere presisert ( om forsikringsvirksornhetslovens august 1991) og utvidet pa enkelte anvendelse pa pensjonskasser og omrader (senere brev vedrerende pensjonsfond. I oversendelsesbrevet jina/zsmeglerloretak, E0S-reglene om til adressatene opplyses det om at full konsolidering ved pst. eie, "Banklovkommisjonen vil bli bedt om a bankenes likviditetskrav og jinvl. 2- vurdere.liermere reglene lor store 17 om hvitvasking). engasjementer og kapitallorvaltning pa Finansdepartementet legger til grunn bakgrunn av vare internasjonale at det na er behov lor a justere lorpliktelser, hensynet tilnorske jinansinstitusjoners konkurransesituasjon og reflektere de lovgivningsmessige behov Kommisjonens mandat ytterligere lor a hensyllet til at lorskjellige typer jina/zsinstitusjoner ber reguleres mest mulig Etter Finansdepartementets syn bor det utviklingen etter 1990 har medlort. tikt. /I legges vekt pa a ut/orme et regelverk der den vesentlige del av regelverket Da kommisjonen, etter A ha avgitt Iremgar i lorm av lovbestemmelser slik NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v. at behovet lor a lastsette ncermere (Utredning nr. 3), gjenopptok arbeidet med NOU 1998:14 Finansforetak videre vurderes a lastsette lcerre krav regler i lorskrift begre.zses. Det bor m.v. (Utredning nr. 4) ble det ansett til tillatelser Ira myndighetene enn det hensiktsmessig a fa avklart om som i dag lolger av jinansinstitusj01zs- "... fastsette fcerre krav til tillatelser... " Finansdepartementet 0nsket a gj0re lovgivningen, ved at lovkravene gjores endringer i mandatet. Delte var srerlig begrunnet i den lange tiden som at Banklovkommisjonen tar hensyn til mer eksplisitte. Departementet ber om var gatt sid en mandatet ble gilt. PA de nevnte sy.zspunkter i lorbindelse med denne bakgrunn reltet kommisjonens sin utredning om jina/zsinstitusjonslovgivningen. leder i november 1996 en foresp0rsel til Finansdepartementet med sp0rsmal om departementet 0nsket a Banklovkommisjonen i tillegg til de Finansdepartementet ber om at gj0re endringer i mandatets retningslinjer med senere presisering mandat pr. i dag, utreder lolgende temaer sam inngiir i Kommt"sjonens.. er. temaer: 1. Vurdering av styrings- og eierstruktur i jinansi.zstitusjoner, jf i denne lorbindelse Innst. S. nr. 287 ( ) om eierlorhold, opsjoner mv. 2. Organiseringen av styrende organer i jinansi/zstitusjoner, samt kontrollkomitee/zs rolle, if Bankkrisemeldingen og henvisningen i Aksjelovproposisjonen. 3. Reglene lor jinansk01zsern, jf utviklingen i retning av storre blandede konsern; herunder: - Sporsmalet om det bor vcere krav om sammellelles revisor lor aile loretakene i et jinanskonsern. - Sporsmalet om det er behov lor konsesjonskrav ved avhendelse av vesentlige deler av virksomheten, dvs. om slik avhendelse skal likestilles med avvikling av loretaket. - Ncermere bestemmelser om konsernbidrag mv. mel/om jinansinstitusjoner, if 2a-B i jinansvirksomhetsloven. -Adgang til a utdele k01zsern-bidrag til k01zsenzselskaper som ikke er jina.zsj.zstitusjoner. - Klare regler om k01zsolidering av eierandeler, if 2-6 i jina/zsieringsvirksomhetsloven. - 1 Iwilkell grad ansatte i jinansinstitusjoner skal ha et 10n1!elt a/zsettelseslorhold i den enkelte jinansinstitusjon vedkommende ut/orer arbeid lor. - RegIer om tiisyn og kontrol/ med ji.za.zsi.zstitusjoners og verdipapirloretaks store engasjementer, if departementets brev 23. april Tvistelosningsmekanismer (bankklagenemnd, lorbrukernes lorsiringskolltor 01.).

13 kommunikasjonsstrategi merkevarebygging web-design grafisk design reklametrykksaker CREATEURENE reklamebyra

14 5. Forholdel mellom forskjellige nasjonale lilsynsmyndigheter (Kreditti/synet/Konkurranseli/synet) og forholdel mellom nasjonale og ovemasjonale lilsynsmyndigheler (ESA, EU-kommisjonen). 6. Organiseringen av kreditt, herzmder evl. deltakelse Ira finansinstitusjoner, nar el nleringsforelak yier selgerkreditt gjennom egel selskap Iii en kunde i tilknyining Iii salg av varer eller!jenesler Ira el annel eller flere selskaper i konsemel, jf u,mlakel for selgerkreditt i gjeldende finansieringsvirksomhelslov. 7. Definisjonen av "innskudd" i lov om sikringsordninger for banker og offenllig adminislrasjon mv. av finansinslilusjoner. 8. Tilsynsmyndighelenes kompelanse vis a vis finansinslilusjonene, herunder vurdering av ulike sanksjonsmekanismer, jf foruvrig ogsa prinsippene som er lagl Iii grunn i forhold Iii verdipapirforelak. " I brev av 16. januar 1998 orienterer kommisjonens leder departementet om status i kornmisjonens arbeid og videre fremdriftsplan. Brevet lyder i sin helhet: "Del vises Iii deparlemenlels presisering av mandalel i brev av 10. desember 1997 Iii kommisjonen. Banklovkommisjonen finner del pa denne bakgrunn nalurlig a orienlere Finansdeparlemenlel om slalus i kommisjonens arbeid og videre /remdrifisplan. Som kjenl har kommisjonen lagl /rem Ire ulredninger. Del har i ulgangspunklel vlerl lagl opp Iii at de.. gje1lslaende lema"ie om regler knyttel til finansinstitusjoners elablering, behandlet i ulredning 4. De uvrige konsesjon, organisering og virksomhel punktelle vii i hovedsak bli behandlel i m. v. skulle tas opp i e1l fjerde og siste utredning 5. ulredning. Kommisjonen er na i Kommisjonen har vedtatt en lids- og sluttjasen av arbeidel med forslag til muteplan for varen 1998 hvor del las regler om elablering, konsesjonsbehg1ldling og organisering m. v. av lupet av sommer", sikte pa a ha utredning 4 ferdig Irykl i finansinslilusjoner, mens del gjenstar a Kommisjonen er i1l1iforslatt med al oppdelingen av de gj"zstaende lemaer gjur drufie hvilke regler som skal gjelde for fing1zsinslilusj01lers virksomhel samt det lludvendig med en koordinering av regler om fing1zsmeglerforetak 0.1. den avsluttende lovbehandling. En gar For a sikre den nudvendige /remdrift i ut Ira at disse spursmal besl kan kommisjonens arbeid i den foreligge1lde siluasjon, har kommisjonen /remdrifien i kommisjonens arbeid med avklares i departementet, hi. a. i Iys av iu,mel del he1lsiksmessig a dele opp ulredning 5. Kommisjonen antar at del det gjenstaende arbeid i 10 utredninger. Utredning 4 vii i del vesentlige forela en samlet redigering av lovstoffet i aile lil/elle Iii slutt vii vlere aktuelt a omhandle forhold knyttel til etablering, konsesjonbehandling, om sikringsordninger for banker og i disse to utredninge1le og lovgivningen organisering m. v. av finansinstilusjoner, dvs. spursmal som har nler inslitusjoner. En skisse Iii slik offenllig adminislrasjon m. v. av finans sammenheng med den nye aksjelovgivningen. Ulredning 5 vii omhandle lilknylning Iii ulredning 5. " samskriving vil kunne.darbeides i regler om finansinstilusjoners virksomhet samt regler om fina1zsmeglerforelak I brev av 6. mars 1998 til 0.1. En samlet utredning som opprinne- Banklovkommisjonen uttaler lig tenkl ville blitt svlert omfattende, Finansdepartementet fulgende om slerlig etter at det na viser seg at de status i kornmisjonens arbeid og institusjonelle sporsmal blir mer omfaltende enn "Del vises til brev Ira Banklov videre fremdriftsplan: opprinnelig lagl Iii gmnn, og Mndteringe1l vii bli enklere ved en slik opp Erling Selvig, av 16. januar kommisj01'e1zs leder, prof dr. jur. deling. Kommisjonen er i1l1lforstatt Finansdepartementet har merket seg al med at del ved en slik oppdeling vii det planlegges a splitte den (planlagle) kunne oppsta enkelte avgrensningsproblemer i skjleringspunktene mellom som avgis pa 10 ulike tidspunkler. siste utredningen opp i to ulredninger utredning 4 og 5, men ikke slurre enn Departemenlel fomlsetter at at det lar seg Mndtere. kommisjonen i til/elle organiserer de to I brev av 10. desember 1997 ber ulredninger pa en slik mate at dell departemenlel kommisjonen ulrede fursle utredningen kan sen des pa nlermere spesifiserle lemaer. Del legges huring, og lovproposisjon /remmes, til grunn al temaene nevnl i punklene uten a matte awente den siste 1, 2, 3 og 6 i all hovedsak vii bli utredningen. If

15 I brev av 18. mai 1998 fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen, skriver departementet felgende om krysseiebestemrnelsene i beregningsforskriften 7e og f: "Det vises til vedlagte innstilling fra finanskomiliien, jf Innst. S. nr. 166, vedrorende forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen i dokument 8:57 om a unnta forsikringsselskapene for 7e og 7f (krysseiebestemmelsene) i forskrift 1. jzmi 1990.zr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften), slik at disse ikke far fradrag i sin egen ansvarlige kapital for investeringer i andre finansinstitusjoner. Dokumentet ble stortingsbeizandlet 14. mai 1998 izvoretter Stortinget fattet folgende vedtak: "Regjeringen bes snarest sette i gang en egen utredning av krysseiebestemmelsene for fina.lsinstitusjoner og senest i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1999 legge fram forslag om endringer i beregningsforskriften. " Departementet izar uttall seg om problemstiliinger knyttet til fradragsbestemmelsene om krysseie i beregningsforskriften 7e og 7f, blant an net i brev av 4. mars og 23. april 1998 til finallskomiteen og i brev 28. april 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedrorende forslaget i dokument 8:57 ( ). Kopi av brevenefolger som vedlegg til finanskomiteens innstilling. Biant annet i brevet 4. mars 1998, jf vedlegg 1 (s. 6), uttalle finalzsministeren: "leg er gjort kjent med at delle sporsmalet droftes i forbindelse med Banklovkommisjone11S delinnstiliing som er forventet a vilie bli framlagt i lupet av mai/juni i ar." FinallSdepartementet imoteser Banklovkommisjonens vurdering, som vii innga i det videre arbeid med sporsmalet, jf ovenfor." Finansdepartementet ba ved brev av 10. september 1998 Banklovkommisjonen om a vurdere om det ska!legges til rette for innfering av obligasjoner med srerskilt sikkerhet og/ eller verdipapirisering, og i den forbindelse eventuelt vurdere om gjeldende investeringsgrenser for finansinstitusjoner bor endres. Ved brev av 22. juni 1999 ba J ustisdepartementet kommisjonen foreta en nrermere vurdering av sporsmal knyttet til oppkjop av fordringer. Brevet er sendt i forstaelse med Finansdepartementet. Hvem som er med i kommisjonen i dag m.v. Banklovkommisjonen har 23 medlemrner: Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo) Direktor Bernt Nyhagen, nestleder (Norges Bank) Forbrukerombud Torfinn Bjarkoy (Forbrukerombudet) Avdelingsdirektor Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge) Avdelingsleder Ottar Dalsoren (Finansforbundet) SpesialrAdgiver Kjersti Elvestad (Kredittilsynet) Konserndirektor Grete Faremo (Storebrand ASA) Stedfortredende direkwr Asbjorn Fidjest01 (Norges Bank) Tekstiikjopmann Ragnhild Fusdahl (Handels- og Servicenreringens Hovedorganisasjon) 0konomisk radgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge) Advokat Arnhild Dordi Gjonnes (N reringslivets Hovedorganisasjon) Ekspedisjonssjef Jan A. Halvorsen (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) Viseadministrerende direkwr Tor Kobberstad (Den norske Bankforening) Advokat 0ivind Fegth Knutsen (advokatfirmaet Fegth Knudsen og Finne & Co. DA) Avdelingsdirekwr 0ystein Leining (Finansdepartementet) Direkwr Per Melsom, Oslo Administrasjonssjef Sigrid Melsom (DnB Kort) Administrerende direkwr Frank Myhre (Finansieringsselskapenes Forening) Forstebyfogd Eva Nygaard Ottesen, Oslo Avdelingsdirektor Erling G. Rikheirn (Finansdepartementet) Direktor Rolf A. Skomsvold (Sparebankenes Kredittselskap NS) Direktor Per Anders Stalheim (Forbrukerradet) Direktor Olav Vannebo (Norges Forsikringsforbund). Banklovkommisjonen har til disposisjon et sekretariat bestaende av tre juridiske sekretrerer, en sosia!-

16 akonom samt en administrativ sekretrer. NOU 1995 :25 Sikringsordninger og RMgiver Arne Lyng offentlig administrasjon m.v. av (Kredittilsynet) finansinstitusjoner Konsulent Grete 0wre NOU 1995:25 Sikringsordninger og (N orges Bank) offentlig administrasjon m.v. av Advokat Sven Iver Steen, finansinstitusjoner (Utredning nr. 2) (Arntzen, Underland & Co, ble avgitt til Finansdepartementet 28. Advokatfirma ANS) november I utredningen foreslas Konserndirekter Hans Henrik regler om betalings og soliditetssvikt i Klouman (Store brand ASA) finansinstitusjoner samt om offentlig Sekretrer Kari Lrerum (N orges administrasjon av banker og forsikringsselskaper m.v. Bank). Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av Avgitte utredninger finansinstitusjoner ble vedtatt 6. NOU 1994:19 Finansavtaler og desember 1996 (banksikringsloven) finansoppdrag og trmte i kraft 1. januar NOU 1994:19 Finansavtaler og finansoppdrag (Utredning nr. 1) ble avgitt til NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v. ]ustisdepartementet 15. desember NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v Utredningen foresl;\r regler som (Utredning nr. 3) ble avgitt til "... en ncermere vurdering av sp0rsmal knyttet til oppkj0p av fordringer.... " regulerer sentrale kontraktstyper som Finansdepartementet 11. november finansinstitusjoner og andre lignende Utredningen inneholder forslag foretak, herunder statsbanker, tilbyr tillov om betalingssystemer m.v. med publikum. Lovforslaget har regler om motiver. Forslaget omhandler innskuddskonto, betalingsoppdrag, systemer basert pa felles regler for kredittkontrakter (Ian), privatkausjoner, megler-, agent- og radgivnings betalinger mellom banker (interbank avregning, oppgjar og overfuring av oppdrag pa finanssektorens omrme. systemer). Interbanksystemene Lov om finansavta1er og finansoppdrag (finansavtaleloven) ble vedtatt mellom bankene som er Dl!dvendige utgjer de organiserte ordninger 25. juni Loven trer i kraft 1. juli for a gjennomfure betalinger mellom 2000 med unntak av 9 tredje ledd bankene og deres kunder. Videre om betalingsoppdrag til og ira utlandet og 94 nr. 6. om endringer i hus som ligger til grunn for de enkelte omhandler lovforslaget de systemer leieloven, som trmte i kraft straks. betalingstjenester som institusjonene - tilbyr kundene nar overfuringen bygger pa betalingskort eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon. Lov om betalingssystemer m.v. ble vedtatt 17. desember 1999 og trmte i kraft 14. april NOU 1998:14 Finansforetak m.v. NOU 1998:14 Finansforetak m.v. (Utredning Dr. 4) ble avgitt til Finansdepartementet 18. august Utredningen har vrert pa haring og er til behandjing i departementet. Enkelte forslag er allerede vedtatt ved endringer av finansieringsvirksomhetsloven. Utredningen inneholder forslag til ny felles lovgivning for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Det foreslas regler om etablering, konsesjonsbehandling, organisering m.v. av finansforetak og finanskonsem, samt eier- og kapitaiforhold. Kommisjonens lovforslag er i hovedsak enstemmig, men som det iremgar av lovforslaget er det iremmet enkelte mindretailsforslag. I tillegg er det enkelte srermerknader ira ulike mindretall. Gjeldende lovbestemmelser om finansinstitusjoner er nedfelt i fire lover - sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og forsikringsvirksomhetsloven. Kommisjonens lovforslag innebrerer en stor grad av samordning og forenkiing av disse lovene, som gjar lovverket lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. Kommisjonen har i tillegg samordnet regelverket med den nye aksjeiovgivningen og lovforslaget oppfyller de krav som E0Sregelverket pa finansomrmet stiller.

17 Komrnisjonen har, i sarnsvar med over. PA denne bakgrunn foreslar mandatet, pa flere omrader innarbeidet kommisjonen bl.a. regler om at det i lovforslaget sentra\e bestemmelser ikke skal v<ere et absolutt krav om som i dag er gitt ved forskrift. Dette heleie av konsernselskaper, slik det i gjelder bl.a. de forskrifter som praksis er i dag, men at det i regulerer markedsadgangen for forbindelse med et Oppkj0p kan gis kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper innenfor E0S, samt regler medregnet formndsaksepter, ned til konsesjon ved en eierandel, om ansvarlig kapital og kapitaldelrning. to tredeler. Komrnisjonen foreslar en forenkling Videre foreslar kommisjonen at det av organstrukturen i finansforetak som ledd i en strategisk sarnarbeidsavta\e mellom to ved at det ikke lenger skal v<ere et finansinstitusjoner "... i strid med god inkassoskikk a avtale eller kreve provisjon pa mer enn 25 prosent... " 10vpAlagt krav A ha representantskap (finansforetak) kan gis tillatelse til at og kontrollkomite. Kommisjonen den ene finansinstitusjonen kan eie mener at de oppgaver som disse inntil30 pro sent av den andre organene har i dag vii bli ivaretatt institusjonen. Pit bakgrunn av den gjennom komrnisjonens samlede siste utviklingen i strukturen i det forslag til regler om organisering. nordiske finansmarkedet, samt den Kommisjonen foreslar regler som debatt som er reist pit bakgrunn av kiargj0r den adgang ulike samvirkelag og enkelte andre institusjoner enn Kreditkassen i september 1999, har Merita Nordbankens bud pa banker skal ha til A drive s<erlige Regjeringen i Ot. prp. nr 9 (1999- typer av innskuddsvirksomhet. 2000) fulgt opp dette forslaget. I Kommisjonen er delt i et flertall og et Odelstingsproposisjonen er det mindretall nar det gjelder hvilke foresllttt en endring av finansieringsvirksomhetsloven 2-10 som apner regler som skal gjelde for slik virksomhet. for at finansinstitusjoner etter Komrnisjonen har lagt til grunn at tillatelse ira Kongen kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent gjeldende eierbegrensningsregel pa 10 prosent i finansinstitusjoner ligger av aksjekapitalen eller stemmene i en fast, og foreslar at kj0psrett til eierandel her skal regnes som like med en strategisk samarbeidsavtale. annen finansinstitusjon som et ledd i eierandel. Komrnisjonen har imidlertid Komrnisjonens flertall foreslar en v<ert opptatt av at regelverket ikke skal videre.furing av gjeldende bestemmelser om krysseie i finansinstitusjo stenge for oodvendige strukturendringer og markedstilpasninger nero To ulike mindretall har foreslatt en innen finansnreringen i Arene irem- liberalisering av regelverket Komrnisjonens flertall foreslar at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Et mindretall mener at det ikke b0r Apnes for at sparebanker skal kunne omdannes, og et annet mindretall har ikke tatt standpunkt til sp0rsmaiet Kommisjonen foreslar at selveiende finansinstitusjoner gjennom avtale kan etablere konserngruppe som ledes av et felles konsernstyre. Bakgrunnen for forslaget var Gjensidiges og Sparebanken NORs s0knad om A etablere et felles blandet finanskonsern. Ved lov av 4. juni 1999 nr. 36 ble forslaget fulgt opp ved at finansavtaleloven ble endret slik at sparebank og gjensidig forsikringsselskap kan innga avtale om A opprette en konserngruppe ved at foretakene har felles styre (konsernstyre). NOU 1999:31 Oppkj0p og inndriving av fordringer m. v. NOU 1999:31 Oppkj0p og inndriving av fordringer m.v. (Utredning nr. 5) ble avgitt til Justisdepartementet 18. november Utredningen inneholder forslag tillovgivning som skal gjelde for Oppkj0P og inndriving av forfalte fordringer, srerlig misligholdte lanefordringer kj0pt opp til betydelig underkurs. Kommisjo1! 1! foreslar at inkassoloven endres slik at ogsa virksornhet med erverv og inndriving av forfalte krav regnes som inkassovirksornhet, ut10ser krav om inkassobevilling og underlegges Kredittilsynets tilsyn. Dette forslaget gjelder aile forfalte pengekrav som er ervervet for inndriving og er ikke begrenset til overdragelse av

18 bankers og andre finansinstitusjoners lanefordringer. Kommisjonen foreslar nye regler i inkassoloven som setter yttergrenser for hvor stor egeninteresse innkreverne overhodet kan ha i at inndrivingen Iykkes. Det foreslas en uttrykkelig regel om at det er i strid med god inkassoskikk a avtale eller kreve provisjon pa mer enn 25 prosent av inndrevet bemp. Det foreslas videre at erververe av forfalte fordringer bare kan inn drive og beholde 25 prosent av kravets p31ydende. Mer enn 25 prosent av palydende kan bare inndrives dersom det er avtalt med selgeren av fordringen at hele det overskytende be10pet skal tilbakefures til seiger av fordringen. Kommisjonen har fremmet forslag om innfuring av et foretaksrettet bevillingssystem for all inndivingsvirksomhet, med unntak av advokaters fremmedinkasso. Banklovkommisjonen ble av Justisdepartementet bedt om a utarbeide et lovforslag som gir skyldner forkj0psrett ved overdragelse av fordringen. I kommisjollen har det gjort seg gjeldende ulike syn pa i hvilken utstrekning innfuring av en forkjepsrett vii bidra til a styrke stillingen tillantakere flest, og i hvilken utstrekning det vii vaere behov for forkjepsrett ved siden av de foreslatte endringer i inkassoloven, som det under aile omstendigheter antas a vaere behov for. Kommisjonen er kommet til at en lovfastsatt forkjepsrett ber knyttes til en regel om pris som tar et visst hensyn til verdivariasjoner mellom fordringene i en forfalt IAneportefulje. Kommisjonen mener ut fra dette at den.. regel som best ivaretar de kryssende hensyn i det trepartsforhold som oppstar ved portefuljeoverdragelsen, vii vaere a fastsette prisen pa den enkelte IAnefordring til det dobbelte av det gjennomsnittlige prisniva for fordringene i portefuljen regnet ut fra samlet palydende av fordringene. Kommisjonen har kommet til at prisen ved overdragelse av fordringer enke1tvis, i tilfelle ber settes til det dobbelte av den pris som er avtalt mellom seiger og kjeper av fordringen. Utredningen det arbeides med i dag (Utredning nr_ 6) De regler som gjelder selve virksomheten til et finansforetak vii bli behandlet i utredning nr. 6. I forhold til de spersmal som departementet konkret har bedt kommisjonen se naermere pa, vii kommisjone1l i denne utredningen behandle: - En vurdering av reglene om investering i annen virksomhet. - En vurdering av forskrift 16. desember 1988 nr om minstekrav tillikvider for forretnings- og sparebanker. - En vurdering av reglene om tiltak mot hvitvasking av penger. - En vurdering av reglene for store engasjementer og kapitalforvaltning pa bakgrunn av Norges internasjonale forpliktelser, hensynet til norske finansinstitusjoners konkurransesituasjon og hensynet til at forskjellige typer finansinstitusjoner ber reguleres mest mulig likt, jf. alminnelige motiver kapittel En vurdering av forholdet mellom forskjellige nasjonale tilsynsmyndigheter (Kredittilsynet/Konkurransetilsynet) og forholdet mellom nasjonale og overnasjonale tilsynsmyndigheter ( SA, EU-kommisjonen). - En vurdering av tilsynsmyndighetenes kompetanse vis a vis finansinstitusjonene, herunder vurdering av ulike sanksjonsmekanismer. - En vurdering av de regler som ber gjelde finansmeglerforetak. - En vurdering av verdipapirisering og saerskilt sikre obligasjoner. Enkelte temaer blir delvis behandlet i NOU 1998:14 Finansforetak, og resten i utredningennr. 6. Dette gjelder blant annet spersmal knyttet til taushetspliktsbestemmelsene hvor det i NOU 1998:14 Finansforetak foreslas regler om taushetsplikt for de ansatte og tillitsvalgte m.v., mens det i utredninge nr. 6 vii bli foreslatt naermere bestemmelser om selve foretakets behandling av taushetsbelagt informasjon. Tilsvarende foresms det i NOU 1998:14 Finansforetak at et finanskonsern kan velge a skille ut deler av virksomheten i et konsern i et eget selskap, mens kommisjone'l i utredningen nr. 6 vii foreta en naermere vurdering av de regler som genere1t ber gjelde ved bortsetting av tjenester i finansforetak. Disse reglene vii i utgangspunktet ogsa gjelde i finanskonsern. Kommisjonetl skal behandle hvilke regler som skal gjelde for pensjonskasser. Konkurranseflateutvalget avga sin innstilling i mars 2000 (NOU 2000:4). Finansdepartementet har varslet at instillingen vii fure til endringer av Banklovkommisjonens mandat og at rammebetingelsene for forsikring skal behandles av BanklovkommisjOllen.

19 Regnskap til stryk? I Dagens NiEringsliv 13. mars i ar oppsummeres Kredittilsynets kontroller hos noen av landets regnskapsf0rere. Tittelen pa artikkelen er som over, men uten sp0rsmalstegnet. Bare ti prosent har god nok orden pa virksomheten og 80 prosent pynter pa regnskapene, heter det i artikkelen. Er det sa iiie? Er dette en riktig pastand? Betyr kontrollresultatene at tallene i regnskapene ikke er til a stole pa? Sandra Riise Ansvarlig Redakt0r Forum for Regnskap og 0konomi I var medlemsmasse finnes 2000 av de totalt 5000 som er autorisert som regnskapsfurer. 122 regnskapsfurere er omfattet av den kontrollen Kredittilsynet gjennomfurte h0sten 1999, dvs 2,4% av totalt antall autoriserte regnskapsfurere. Resultatet av kontrollene som ble presentert i media 13. mars hadde en svrert negativ vinkling. Det var derfor all grunn til a stille sp0rsmru ved hvorvidt kontrollresultatene er representative for kvaliteten pa regnskapene som utarbeides for kundene. Og hva med tilliten til bransjen, bade fra de offentlige kontrollinstanser, finansieringsinstitusjoner og fremfor alt kundene? Var umidde1bare reaksjon var at dette er statistikk som langt fra forteller noe om kvaliteten pa utfurt arbeid blant regnskaps-furerne. Dette syn star vi fortsatt ved, men vi innser at regnskapsfurerbransjen har enkelte formelle forhold a ta tak i. Dette vii da ogsa bli viet stor oppmerksomhet i tiden som kommer, slik at tilliten til regnskapsfurerne blir gjenopprettet og styrket. Kontrollresultatene Oppslaget i Dagens Nreringsliv bygger pa et informasjonsskriv fra Kredittilsynet til regnskapsfurerne. Her vises det til fulgende: Svrert mange mangler oppdragsavtale med kunder, eller har oppdragsavtale som ikke er i samsvar med lov og forskrift om autorisasjon. \Jorskriftsbestemt oppdragsjournal mangler. or mange unnlater a dokumentere fremdriften i regnskapsprosessen. Noe under halvparten har mangelfull skriftlig korrespondanse med oppdrags-giver. En del har utilfredsstillende avstemmingsrutiner og mangelfulle korreksjonsbilag. ange utfurer ikke eller mangler dokumentasjon pa kvalitetskontroll av sine ikke autoriserte medarbeidere. Dette er de vesentligste feil og mang Ier som er avdekket, og vi er selvfulgelig ikke tilfreds med resultatene. Regnskapsfurerbransjen ma utvilsomt fulge opp disse punktene og fa korrigert dem snarest mulig. Dette vet vi da ogsa er i full gang. Formelle svakheter Som leseren vii se gjelder aile punktene formelle forhold, som langt i fra beh0ver a pavirke regnskapenes informasjon. De avdekkede svakheter gjelder etter var mening rutiner det vii vrere enkelt a fa pa plass. Nar sa mange fikk kritikk for mangler i OPPdragsavtalen, skyldes dette at de fleste regnskapsfurere benytter NARFs standard oppdragsavtale, som inneholder to punkter Kredittilsynet ikke mener oppfyller kravene i forskrift om autorisasjon av regnskapsfurere. Disse punktene har ingen betydning for regnskapene, men gjelder praktiske forhold mellom regnskapsfurer og kunde knyttet til overlevering av regnskapsmateriale og oppbevaring av dette. Her er det uenighet mellom Kredittilsynet og NARF, som vii finne sin 10sning ved at enten forskriften eller standard oppdragsavtale blir revidert.

20 Den manglende oppdragsjournalen gjelder en forskriftsbestemmelse som reelt sett har vrert sovende i mange 1u-, men som det satt nytt fokus pit i den sen ere tid. Oppdragsjournalen skal inneholde fort1epende oppstilling over regnskapsfurerens kunder, og har kun kontrollmessig interesse. AIle opplysningene finnes andre steder i regnskapsmaterialet. Det tredje punktet ovenfor om oversikt over regnskapsfuringsprosessen har interesse av kvalitetssikringshensyn. En skjematisk oversikt over hvordan fremdriften er pa de enkelte regnskapskontorer pa oppdragsniva, er na under innfuring hos de av kontorene som mangler system for dette. Mange ser nok pa slike fremdriftsskjemaer som byrakratiserende, men det er liten tvil om at disse er med pa a kvalitetssikre regnskapsfurertjenesten. Sarnme oppfatning gjelder nok behovet for skriftlig kommunikasjon med kundene. Regnskapsfurer og kunde har tradisjonelt sett ofte hatt et svrert nrert samarbeid, hvor regnskapsfureren har vrert kundens nrermeste rmgiver. Dette har apnet for uformell kommunikasjon. Bransjens utfordring blir na a beholde det gode og nrere samarbeidet, men samtidig s0rge for at viktig informasjon forrnidles kunden ogsa skriftlig. De forhold bade vi og Kredittilsynet ser mest alvorlig pa, er manglene som gjelder avstemrningsrutiner, kvalitetskontroll av ikke autoriserte medarbeidere og de mangelfulle korrigeringsbilagene. Det er furst og fremst disse forhold som kan medfure at feil i regnskapene ikke blir oppdaget. Det siste punktet kan til og med vrere en direkte feilkilde i.. seg selv. Pa grunnlag av de resultater Kredittilsynet har komrnet frem til, selv om resultatet antagelig er noe mer nyansert enn hva statistikken skulle tilsi, har vi i bransjen fortsatt et forbedrings-potensiale innenfor kvalitetssikringsornradet Men, som det fremg1u- av det ovennevnte, gjelder dette i stor grad formelle forhold som i hovedsak vedf0rer egen drift. Selve regnskaps-furingen er et handverk som ut0ves med stor flid hos de som har regnskapsfuring som fagkompetanse og profesjon. Resultatet av dette arbeidet, nemlig de offentlige regnskapene, skal bade kunde og de 0Vrige interessenter fule har vrert i de beste hender. NARFs forbedringstiltak NARF har lenge arbeidet med kvalitetssikring, og har siden 1995 hatt for salg et omfattende kvalitetssikringssystem for regnskapsfurere. Dessuten har bade fagteori og kvalitetssikring vrert store kursemner for oss i mange ar. De autoriserte regnskapsfurerne er ved lov palagt minst 16 kurs-dager innen regnskapsre1aterte fag i 10pet av autorisasjonsperiodene, som 10per 5 ar av gangen. Bade kvalitetssikringssystemet og kurs innen kvalitetssikring vii fortsatt ha stort fokus fra var side. Vi har na tatt fatt pa arbeidet med a utarbeide en bransjestandard for ekstern regnskapsfurervirksomhet, dvs en god regnskapsfurerskikk. Denne skal angi hva den eksterne regnskapsfurer skal ta hensyn til ved utfurelsen av sine oppdrag. Standarden skal vrere kunden og andre til hjelp, i den forstand at man med bransjestandarden skal kunne se hvilke krav regnskapsfurerbransjen stiller til sitt eget arbeid. Direkte relatert til bransjestandarden vii det i NARFs kvalitetssikringssystem bli gitt verkooy for ut0velsen av oppdrag, som skal vrere med pa a sikre at bransjestandardens krav blir oppfylt. Vi arbeider dessuten med a styrke supporttjenesten i organisasjonen, ved at vi bl.a har en veiledertjeneste under etablering. NARF er engasjert i arbeidet med den nye regnskapslovens kapittel 2 om registrering og dokumentasjon, blant annet ved a samarbeide med de fleste regnskapsprogramleverand0rer vedr. de utfordringer den nye loven giro Foreningen deltar ogsa i RegnskapsStiftelsens underutvalg for utarbeidelse av god regnskapsskikk. Vi vii i tillegg utarbeide diverse hjelpernidler knyttet til de nye lovbestemmelsene. Dette er arbeid som vii gi v1u-e medlemrner furstehands informasjon, og som dermed medfurer at disse vii ha de beste forutsetninger til a m0te reglenes ikrafttredelse. Som medlem i NARF er man pliktig til a la sin virksomhet bli kontrollert av NARFs eget kontroll0rkorps. Vare egne kontroller g1u- lenger enn Kredittilsynets i omfang. Sarnmen med foreningens regelverk, bransjestandard, kursvirksomhet, fagnettverk og informasjonstiltak, utgj0r kontrollene et hele som gj0r oss overbevist om at v1u-e medlemrner er de beste ut0vere av regnskapsfuringsfaget Star sa regnskapene til stryk? Vi mener et klart "Nei!", og lover at bransjen skal arbeide hardt for a bevise at en slik pastand ikke har rot i virkeligheten.