Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Jubileumsnummer IKS 25 år. Nr. 4 - November årgang TEMA: UNDER OVERFLATEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Jubileumsnummer IKS 25 år. Nr. 4 - November 2012-26. årgang TEMA: UNDER OVERFLATEN"

Transkript

1 Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Jubileumsnummer IKS 25 år Nr. 4 - November årgang TEMA: UNDER OVERFLATEN

2 4 ARTIKLER 4 Når det offentlige svikter KJÆRE LESER FAGPRAT 8 Hemmeligheten 10 Inspirerende fagdag 29 Nyt, Elsk, Lev - Over for denne gang Kjære leser! Temaet «Under overflaten» som har vært og er det gjennomgående tema for IKS sitt 25. år, er også tema i jubileumsnummeret av Kvinnekraft. Denne utgaven er en fryd å publisere, da svært mange har bidratt med både illustrasjonsbilder, innlegg og andre artikler. Det har vært et stort engasjement rundt utgivelsen og det er motiverende. IKS ARBEIDER FOR: Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser. Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få fullverdig behandling. IKS har følgende typer medlemskap: Hovedmedlem: for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Kr 100 pr. år. Støttemedlem: familie, venner, menn med spiseforstyrrelser, alle andre interesserte. Kr 300 pr. år. Institusjonsmedlem: for helsepersonell, skoler, sykehus osv. Kr 350 pr. år. Bibliotek: egen abonnementsordning. Kr 200 pr. år. Medlemskap tegnes ved innbetaling til konto: , eller du kan lese mer om det på våre internettsider: medlem/meld_deg_inn/ Ord fra hjertet 32 Kunst kan fortelle mer enn du noen gang har trodd 37 Referat fra IKS landsmøte 41 RASP søker deltagere til forskningsprosjekt INTERVJU 12 Nei, det er ikke bare å spise. Et møte med Tori Flaatten Halvorsen 16 Melankolske Maria KREATIV KONKURRANSE 20 Foto- og kreativ konkurranse - et utvalg KORTTEKSTER OG DIKT 7 Valg - ikke bare enten/eller! 15 Under overflaten 19 Etterord 22 Under overflaten 23 Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen? 24 I Speilet med Øyne som Lider 26 Fem sekunder «Under overflaten» sammenligner jeg med et isfjell. Det er kun toppen man ser over vann og ofte flere hundre meter ligger skjult under vannflaten. Dette bildet synes jeg er en fin illustrasjon på hvordan mennesker ofte fremstiller seg selv, uavhengig av å ha eller å ha hatt en SF (spiseforstyrrelse). Men kontrastene er kanskje sterkere hos personer som sliter med en SF, da det ofte skjuler seg mye skam og hemmelighold som er knyttet opp mot selvfølelsen. Følelsen av å ikke være god nok som den personen man er. Dette er noe foredragsserien «Nyt, Elsk, Lev - Et seminar om kropp og selvfølelse» handler om. Les mer på side 29. Mye har skjedd i IKS sitt 25. år. IKS har gjennomført Foto- og kreativ konkurranse hvor vi fikk inn mange flotte bidrag. Disse kan dere se på iksfotogruppa. Flere av bidragene ble stilt ut på fagdagen som ble holdt på Månefisken 20. september. Fagdagen var svært vellykket og det var fullt hus med over 200 personer. Det var også mange innen helsevesenet som hadde tatt turen til Månefisken, som viser at tema og foredragsholdere appellerer til en bred målgruppe, noe vi også ønsket å oppnå. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger og det frister til gjentagelse av et slikt arrangement. Vi vil takke alle bidragsytere og sponsorer for støtte og gjennomføring av denne dagen. Dere kan lese mer om fagdagen på side 10. Jeg vil benytte muligheten til å takke alle bidragsytere, lesere og andre for godt samarbeid og følge i jubileumsåret, og samtidig ønske alle en fredfull jul og et Godt Nytt år! Beste hilsen Solfrid Etterlyser... Har noen følgende utgivelser av Kvinnekraft: Nr 1. mars årgang. Tema «Livskvalitet» ILLUSTRATØR: FLU Nr 1. mars årgang. Tema: «Når følelser blir mat» Har dere lyst å sende dem tilbake til IKS? Det hadde vært fint da vi trenger noen eksemplarer til vårt arkiv. Vi betaler porto. Fint om dere sender disse til: IKS Postboks 8877 Youngstorget 0028 Oslo All post fra IKS kommer i anonym forsendelse. 27 Sanne løgner Layout: Solfrid Hartberg Trykk: Aktiv Trykk AS 27 Den skjulte smertes språk 28 Kunstløp 28 My emotions are drowned FAST INNHOLD 34 Nytt fra lokallagene Kvinnekraft Nr 1. mars årgang. Tema: «Livskvalitet» Kvinnekraft Nr 1. mars årgang. Tema: «Når følelser blir mat» Forsidefoto: Maren Eline Aune 40 Nytt fra styret 42 Kontorets hjørne og de frivilliges møteplass 43 Kurs- og aktivitetskalender 2

3 Når det offentlige svikter Da «Linda» (22) ble alvorlig syk av spiseforstyrrelser fikk hun rask og øyeblikkelig hjelp. Likevel klarte hun ikke å senke kravene til seg selv. Skolen forventet så mye at hun ble deprimert og enda sykere. Tekst: Katrine Leira Foto: Linn Andersen «Linda» er i 20-åra og er bosatt i Ålesund. Selv om hun fremdeles sliter med ettervirkninger, har hun i dag et anstrengt forhold til mat. Jeg går ikke bevisst inn for å slanke meg, men ofte når jeg er deprimert mister jeg matlysten. Når jeg etter en stund begynner å ete igjen, kan jeg ofte føle at magen blir stor. Heldigvis har jeg lært meg ulike mekanismer for å takle dette, forteller hun. På det tynneste veide «Linda» 34 kilo, og en av ettervirkningene er at hun ikke blir høyere enn sine knappe 154 centimeter. Hovedgrunnene til at «Linda» er så åpen om sykdommen, er for å advare folk om hvor mye en spiseforstyrrelse fører med seg. Det er så lett å miste grepet! Mange tror at man er syk av en spiseforstyrrelse i et år, og så blir man frisk igjen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag om konsekvensene hadde jeg aldri begynt å slanke meg, forteller hun. «Linda» forteller videre at målet med slankingen hennes var å få det bedre med seg selv. Jeg hadde ingen idealvekt, ambisjonen var å få bedre selvtillit. Jeg ville bli perfekt ved å slanke meg. KOMPLEKST SYMPTOMBILDE. «Linda» tror det er flere faktorer som har gjort det slik at hun utviklet en spiseforstyrrelse. Gjennom hele barneskolen var klassen hun gikk i preget av tre jenter som laget intriger. Det toppet seg da «Linda» begynte i fjerdeklasse. Disse jentene hadde størsteparten av kontrollen i klassen, og det var de som bestemte hvem som var kule eller ikke kule. Jeg var mye sammen med denne gjengen, men etter noen år begynte jeg å si ifra til dem, noe de ikke taklet, forteller hun, og legger til: Årene på barneskolen er en tid preget av mye usikkerhet. Jeg var i utgangspunktet usikker på hvem jeg var, og mobbingen gjorde meg enda mer usikker. Jentegjengen kom med flere kommentarer, de fleste rettet mot utseendet hennes. Da jeg var ti var jeg veldig flau over lårene mine. Det føltes som om de var gedigne! På barneskolen kunne disse jente komme med kommentarer som «jeg ser du har spist mye nå i helga» eller «det ser ut som du har spist mye sukker i det siste». «Linda» hadde hele livet hatt komplekser for kroppen sin, og dette var noe jentene brukte bevisst for å psyke henne ned. Jeg hadde lenge vært usikker på kroppen min, og man kan på mange måter si at dette var den siste dråpen. «Linda» fikk etter hvert et mer og mer anstrengt forhold til mat. Jeg var alltid glad i kaker, men sluttet å spise søtsaker i denne perioden. Jeg spiste veldig lite i 4

4 løpet av en dag, kanskje bare en skive og et eple. Dersom jeg følte at jeg hadde spist for mye så kastet jeg opp, forteller hun. Venninnene fikk henne til å snakke med rektor, og hun understreker at de to jentene betydde veldig mye for henne i den vanskelige tiden. «Linda» mener det er veldig viktig å fange opp et slikt problem fort. Foreldrene mine oppdaget heldigvis problemet raskt. De lot meg aldri komme helt ned på bunnen, noe jeg er veldig glad for. Foreldrene fikk «Linda» til å begynne med samtaler hos helsesøster ved skolen, og etter hvert begynte hun å gå til psykolog på BUP. Jeg fikk diagnosen uspesifisert spiseforstyrrelse. Det begynte med anoreksi, og gikk over i bulimi. Psykologen mente jeg led av «snill pike-syndromet». Jeg var hele tiden redd for å skuffe psykologen, og følte press på å være en perfekt pasient. Da jeg utviklet bulimi følte jeg at jeg brøt med det idealbildet siden de med bulimi i faglitteraturen blir beskrevet som middelmådige og ikke like perfekte som anorektikeren. I dag forstår jeg at dette er helt feil, men det forundrer meg at etablert faglitteratur har et så stereotypisk og ensidig fokus. Valg - ikke bare enten/eller! Forleden dag publiserte jeg innlegget «Mer enn kun et blaff i mørket?», der jeg skrev at noe har skjedd (inne i meg). Egentlig ganske mye. Tekst: Tora Ryan BLE IKKE SETT. Etter ungdomsskolen begynte «Linda» rett på videregående. Selv om hun var på bedringens vei, slet hun fremdeles med ettervirkninger fra sykdommen. Dette resulterte i mye fravær, og «Linda» måtte ta flere fag som privatist. Den videregående skolen er veldig firkantet når det kommer til fravær. Mattelæreren fortalte for eksempel at jeg vippet mellom 5 og 6 faglig, men på grunn av at jeg hadde så mye fravær i faget så kunne hun ikke gi meg toppkarakter. Regjeringen klager over at så mange dropper ut av videregående. Det er ikke rart når man ikke får godkjent et år pga. for mye fravær, forteller hun provosert. Selv mener «Linda» det er flaks at hun i det hele tatt fullførte videregående skole. Hun reagerer kraftig på hvordan skolen behandler elever som sliter psykisk. Hun mener skolen har altfor lite kunnskap om psykiske lidelser, og skolesystemet på mange måter straffer de elevene som er syke. Psykiske lidelser blant unge er så vanlig, at skolen burde tilrettelegge bedre for elever. Elever kan være flinke selv om de er syke, og de positive ressursene bør utnyttes så langt som mulig. Selv orket jeg ikke å gå på skolen i perioder fordi jeg følte meg så stygg, men jeg leverte likevel oppgaver som var godt over snittet. Men skolen valgte å trekke meg i karakter fordi jeg ikke møtte opp ofte nok. Etter siste skoleår tok slutt klaget hun på fem av karakterene sine, og hun ble satt opp en hel karakter i samtlige fag. «Linda» følte at karakterene hun fikk var urettferdige. Mange av de som sliter med spiseforstyrrelser, og da spesielt anoreksi, er veldig prestasjonsavhengige. De gir opp dersom de får en dårlig karakter. Lærerne sammenlignet meg med de andre elevene, men forskjellen er at utgangspunktet mitt ikke var som de andre i klassen min. Dette innlegget handler om en ganske viktig del av det, nemlig å omformulere en del av tankene jeg tenker og oppfatningene jeg har. Det må til for at alt skal bli mer overkommelig. Stikkordet er nemlig «overkommelig»! For eksempel det med valg. Hva man selv egentlig kan velge, og hva et valg egentlig er. Det er faktisk ikke bare-bare. Jeg må jobbe med å tenke at ikke alt er sort/hvitt eller enten/eller. Det finnes veldig mange nyanser, noe som føles uoversiktlig og skremmende, men jeg må tvinge meg ut av min komfortsone. «Keep your coins, I want change. På den ene siden så ligger det noe i det med valg. Det er ikke sånn at livet bare drar meg med rundt i hverdagen som en filledukke, uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. På den andre side, så skal for faen ingen komme å insinuere at jeg har det så vondt som jeg har det. Bare fordi jeg sitter på hendene uten å gjøre noe med det, fordi jeg ikke velger å ha det annerledes. Det handler ikke om valg. Bare at det på en måte gjør det likevel. Det er vanskelig å forklare. Man kan ikke bare velge å bli frisk og vips, så blir man det (AKA «ta seg sammen»). Hadde det vært så lett, så hadde jeg jo gjort det for mange år siden. Hadde det vært så lett, så hadde det vel ikke vært noen som hadde noen psykiske problemer. Det kan på mange måter sammenlignes med f.eks. en utdanning. Det er ikke sånn at man bare bestemmer seg for å bli lege og vips, så blir man det. Det tar mange år med ekstremt mye læring og svært hard jobbing. Man er avhengig av veiledning, hjelp og støtte både fra noen som kjenner til veien du skal gå og noen som går veien sammen med deg. Det er bare at med f.eks. en spiseforstyrrelse, så aner du ikke hvordan veien ser ut, eller hvor lang den er. Fremgang er varierende og vanskelig å måle. Du får ikke fridager, har ikke mulighet til å ta helg eller ferie, for det er en 24-timers «jobb». Ikke alle du møter på veien vil forstå det du driver med, enkelte Jeg må jobbe med å tenke at ikke alt er sort/hvitt eller enten/eller! vil ikke engang respektere det. Men selv om du ikke ender opp med et diplom i hånda, en medalje rundt halsen eller tittel du kan sette foran navnet ditt, så får du det viktigste man kan ha. Livet. Du får muligheten til å leve, i stedet for bare å overleve. Jeg har snakket (les: mailet) med Kristine Getz om dette med valg. I boka si («Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?») skriver hun om valg. F.eks. at man ikke velger å bli syk, men man kan velge å jobbe for å bli frisk. Det er vanskelig å si det uten å få det til å høres lett ut. Men så påpeker hun at det ikke er ett valg, men en million minivalg som over tid til sammen blir et større valg. Man kan velge å gjøre ting annerledes, om så «kun» små forandringer, og man vil til slutt enda opp på et bedre sted. Og når jeg tenker på det sånn, så virker det plutselig mye mer overkommelig. Dag for dag. Øyeblikk for øyeblikk. (Små) Valg for (små) valg. I dag har «Linda» fullført høyere utdannelse som journalist. Hun jobber i en prestisjefylt avis, og over jul begynner hun å studere juss. Ambisjonen er etter hvert å få mulighet til å hjelpe andre unge som føler seg dårlig behandlet av et behandlingssystem som ikke fungerer. Det hjelper ikke å bli sett av behandlere hvis ikke etatene rundt følger en opp. Psykologen snakket hele tiden om at jeg skulle senke kravene til meg selv, men for meg var det umulig. For meg virket skolens krav helt urealistiske, og jeg ble deppa av dem. 6

5 Hemmeligheten Tekst: Adèle Marie Guttormsen Moe Foto: Sofie Jeg åpnet jeg en dør som ikke hadde vært åpnet på mange år For ikke så lenge siden tok jeg et valg! Jeg åpnet jeg en dør som ikke hadde vært åpnet på mange år. Bak den døra befant det seg en godt bevart hemmelighet om ei lita jente, og da jeg åpnet døra hadde jeg ingen anelse om hva som ville møte meg... Atmosfæren i rommet var trykket og jeg kunne kjenne angsten og redselen til denne jenta som om den var min egen... Det var stille i rommet, men jeg kunne høre lyden av sinte stemmer som stadig kom med nedsettende kommentarer rettet mot jenta. Hun lå sammenkrøpet i fosterstilling og jeg merket at hun skalv. Alt dette gjorde meg redd, så jeg smelte igjen døra og det tok lang tid før jeg turde å åpne den igjen... Etter en stund åpnet jeg døra litt etter litt... og synet som møtte meg gjorde meg vettskremt. Innerst inne hadde jeg bare lyst til å skyve alt vekk. Samtidig var det noe dypt inne i meg som sa at denne lille jenta hadde behov for noen som kunne kjempe sammen med henne og fortelle henne at alt kom til å gå bra. Hun trengte omsorg, trygghet og kjærlighet. Sakte men sikkert begynte jeg å føle omsorg for denne lilla jenta. Det var som om hun og jeg etterhvert smeltet litt sammen og hun begynte å bli tydeligere for meg. Da jeg spurte henne hvorfor hun var så redd kom det svakt: «jeg har en hemmelighet, og den kan jeg ikke fortelle til noen», før hun igjen krøp sammen i en beskyttende stilling. Jeg tenkte for meg selv, at dette måtte være litt av en hemmelighet som gjorde henne så redd. I tillegg virket det som om hun hadde en slags «skam og skyldfølelse» skrevet over hele seg. Den dagen hun fortalte meg om hemmeligheten sin føltes det som om verden gikk i tusen knas, og hjertet mitt føltes som et åpent sår hvor noen hadde stukket inn spisse glassbiter. Stille rekker hun ut hånden, og som ved et lite vindpust er jeg midt oppe i det hun opplever. I korte glimt, som føles lange som år, får jeg kjenne på hennes smerte når hun utsettes for overgrep etter overgrep, svik etter svik. Så stygge og vonde at de ikke tåler dagens lys (ennå...). Jeg kjenner smerten i mellomgulvet og jeg kjenner meg kvalm. Jeg forstår at den lille jenta tror hun fortjener dette og at det er hennes skyld at de behandler henne sånn. Skammen ligger som et tykt teppe i luften og jeg kjenner at her klarer jeg ikke å befinne meg lenger. Jeg stamper begge beina hardt i gulvet slik at jeg igjen er tilbake til her og nå... Det er sommer i lufta og jeg har nå besøkt den lille jenta flere ganger. Jeg skjønner at dette kommer til å ta tid, hun er nødt til å føle seg trygg både på meg og på andre mennesker rundt henne. Varmen slår i mot meg da jeg åpner døra. Synet som møter meg er alt annet enn morsomt. Jeg ser en likblek jente i sjuårsalderen som har ligget i senga i 14 dager, den siste uken har hun ikke klart å stå på bena. Det er så vidt liv i henne, da hun bæres inn på sykehuset. Hun er lett som en fjær og pulsen er løvtynn. Det er ingen som vet at «helten» som bærer henne inn er den samme som utfører meget grove overgrep på henne. Det går heldigvis «bra» denne gangen, men hun blir utskrevet med diagnosen Diabetes type 1 og det er den som får fokuset. Det er ikke lett for ei lita jente å forklare at diabetesen bare er en liten «fille-ting» og at den virkeligheten hun lever i er hundre ganger verre. Jeg hører likevel at sykehuspersonalet snakker seg i mellom om at her er det noe som ikke stemmer, det noterer de også ned i journalen hennes. «Døra» blir lukket og hemmeligheten forblir hos henne for denne gang. Så lukker jeg også døra, med et løfte om at jeg snart kommer tilbake. Det er vinteren 2012 og jeg sitter og forteller historien om den lille jenta. Det er trygt og godt å kunne dele det jeg vet med noen jeg stoler på. Jeg forteller om alle sykehusinnleggelsene hun har vært igjenom, hvor hun gang på gang var nær ved å miste livet. Jeg forteller at hun på sin måte prøvde å si ifra, men at de som skulle tatt seg av henne var mer opptatt av å beskytte seg selv. I flere journalutskrifter står det at «jenta vil ikke hjem» og at hun av nære personer ble kalt en «løgner» og at hun «spilte skuespill». Jeg forteller om de årene hun ikke så noen annen løsning enn å skade seg selv fordi hun på den tiden ikke skjønte at hun ble misbrukt og utsatt for overgrep. Kaoset råder for fullt i hodet mitt og kroppen min spiller ikke på lag. Og av «gammel vane» finner jeg min egen vei ut av «kaoset». Jeg overser alle signaler på at noe er galt og har «stålkontroll» både på mat og trim. Hmmm..., minner ikke dette meg om noen? Tankene går tilbake til jenta og jeg ser glimt av livet hennes. Hun bruker også mat, trim og diabetesen sin til å få «kontroll». De mange sykehusbesøkene er hennes måte å be om hjelp på. Hun kjenner seg nesten «nummen» i kroppen, det gjør ikke lenger like vondt fysisk,men den psykiske smerten får henne til å finne veier som der og da letter litt på trykket. Denne smerten kommer også til utrykk gjennom hennes stiler på skolen som hun får masse skryt for, men det er ingen som skjønner at stilene egentlig handler om henne selv og er et ubevisst rop om hjelp. Hvorfor er det ingen som forstår? Hvorfor er det ingen som kan hjelpe henne? Ser de ikke hvordan hun kjemper? Hadde de bare tatt seg tid til å se «bak» alle symptomene og ikke bare notert ned i journalene hennes kunne hun kanskje fått hjelp tidligere. Hadde de bare snakket litt mer med henne hadde hun kanskje på en eller annen måte klart å gi utrykk for noe? Samtidig ser jeg at det kanskje ikke er så lett for på «overflaten» så alt så bra ut og hennes standardsvar var alltid «jeg har det bra» i en lys smilende stemme etterfulgt av en trillende latter. Jeg tror ikke at hun visste det selv engang, for jeg skjønner at hun måtte ta i bruk en mestringsstrategi som heter dissosiasjon. Det er hun nødt til å gjøre, for de samme mennskene som utfører alle disse overgrepene har all makt. Den «virkeligheten» de innprenter henne med blir til slutt også hennes. Det er sårt å se hvor forandret hun blir, sakte men sikkert mister hun mer og mer av seg selv. Det er som om noen skulle brukt et viskelær for å viske bort noe som var tegnet «feil». Denne «virkeligheten» lever hun også i da jeg møter henne første gang, og den fortsetter hun å leve i frem til den dagen da jeg selv forteller noen om hennes hemmelighet. På denne måten kan jeg også hjelpe henne, men det er tøft... Beintøft. Hun er ikke lenger noen liten jente, men en dame på 40 år, like gammel som meg. Ei lita jente som så sårt trenger den omsorgen og kjærligheten hun ikke fikk, og en voksen dame med akkurat de samme behovene. Jeg tar hånden hennes og lover at jeg skal aldri slippe den igjen. Hun er trygg nå, de tyngste skrittene er allerede tatt. Jeg lærer henne at hun kan si «NEI», «STOPP», «JEG VIL IKKE», og at hun er et selvstendig menneske med rett til å velge. Jeg forteller henne at det ikke er hennes skyld, men noen ganger hender det at mennesker tar fryktelig gale valg. De har valgt ondskap og hat istedenfor kjærlighet og omsorg. De har sveket henne gang på gang og gjør det fortsatt. Nå er sommeren over for denne gang og jeg og den lille jenta har blitt ett. Hennes tanker og følelser har blitt mine, det har også hennes opplevelser og erfaringer som har satt sine spor. «Sårene» hun har fått vil med tiden blekne, men de vil alltid være en del av henne. Dette må jeg anerkjenne. Jeg har valgt å leve fremfor å bare «overleve». Mennesker som vil meg vondt og bruker meg trenger jeg ikke i livet mitt. Jeg har lært meg å sette grenser for å beskytte meg. Dette kan kanskje høres hardt og brutalt ut, men det er absolutt nødvendig. For jeg har et valg! Det har alle voksne mennesker, og vi må stå til ansvar for de valgene vi tar. Vi kan muligens finne «forklaringer» på hvorfor noen mennesker gjør onde handlinger, men det er ALDRI en UNNSKYLDNING for å skade et barn eller andre mennesker. Jeg er stolt og glad for de valgene jeg har tatt og ikke minst er jeg stolt av meg selv over alt det arbeidet jeg har lagt ned i denne prosessen. Litt etter litt blir hjertet mitt helere og smilet bredere. Den virkelige meg trer mer og mer frem. Nå kommer også tårene, ikke bare stille, men endelig kan jeg gråte ordentlig. Sinne har jeg så smått begynt å kjenne på, men dette er ting jeg fremdeles jobber med. Jeg har ikke hat i hjertet mitt og jeg er takknemlig og glad for at jeg også har mennesker rundt meg som har vært der og støttet meg hele tiden. Min fantastiske mann og vidunderlige flotte datter, og min bror. Mine svigerforeldre og svigerfamilie som jeg er så utrolig glade i og gode nære venner. Jeg er også meget takknemlig og rørt over mine flotte behandlere som har sett «under overflaten» og som hjelper meg gjennom dette. Nå er det endelig plass for sorgen - en sorg det ikke snakkes så mye om. Den er likevel like viktig som all annen sorg og jeg skjønner at det kommer til å ta tid. Derfor er det viktig for meg at folk gir meg tid og rom til å bearbeide og jobbe med alle disse følelsene. Jeg har «endelig» skjønt at de må føles og kjennes på, selv om det er litt skummelt. Latter og humor har alltid vært og er fortsatt en stor del av meg. Den dype kjærligheten også. Gråten og sinne derimot, er følelser som fortsatt er litt fremmede, men det nytter ikke å skyve dem vekk. Å virkelig kjenne at jeg lever er godt og jeg er svært takknemlig for alt jeg har.. Jeg er stolt og glad for de valgene jeg har tatt 8

6 Inspirerende fagdag 20. september gikk IKS fagdag av stabelen med en rekke anerkjente foredragsholdere. Fakta om fagdag Fagdag: Under overflaten «Det det egentlig handler om» Månefisken: 20. september 2012 Deltakere: Vel 200 Tekst: Katrine H. Leira Foto: Maren Eline Aune forbindelse med IKS 25-årsjubileum ble det I besluttet å arrangere en fagdag for å sette temaet spiseforstyrrelser på timeplanen. Alle ordinære, institusjons- og støttemedlemmer, samt øvrige interesserte ble invitert. Temaet for årets fagdag var Det det egentlig handler om. Det var med andre ord duket for en agenda som gikk i dybden på essensielle spørsmål. Norges fremste ekspert på spiseforstyrrelser, Finn Skårderud holdt sammen med psykolog Bente Sommerfeldt et foredrag om tilnærminger og holdninger til spiseforstyrrelser. På planen stod også foredrag om alt fra kunstterapi til terapeutiske relasjoner, kroppsbehandling, selvhjelp og emosjonelle utfordringer. Runi Børresen som er førstelektor ved Høgskolen i Buskerud var aktiv og sprudlende konferansier. DYBDEN. Fagdagen har som formål å gi flere perspektiver på spiseforstyrrelser sett fra både person- I lige, terapeutiske og forskningsrelaterte standpunkter. Fagkunnskapen som ble presentert ga et godt bilde av hvilke problemstillinger IKS har jobbet med daglig i 25 år. følge daglig leder Solfrid Hartberg ble Fagdagen en I suksess, og hun håper at det er mulig å arrangere et lignende arrangement neste år. Jeg er veldig fornøyd med både oppmøte, foredragsholdere og faglig innhold. Det er positivt for IKS - å sette fokus på spiseforstyrrelser på denne måten, forteller Hartberg. Konferansier Runi Børresen Ellen M. Berg ønsket alle velkommen Kroppsfølelsen Ved Bente Sommerfeldt og Finn Skårderud Eksistens og følelser hvordan bevisstgjøre emosjonelt stoff og emosjonelle konflikter og Det godes problem Ved Gry Stålsett 25 år med spiseforstyrrelser og selvhjelp hva har vi lært? Ved Mona Skjeklesæther Pettersen Å leve i kroppen Ved Cecilie Jørner Den terapeutiske relasjonen som grunnlag for tilfriskning i behandling av spiseforstyrrelser Ved Svein Øverland Kunstpsykoterapi Ved Kari Rød Utstilling ved kunstneren Hanna Høiness: Billedserien «deg/meg» Utstilling av bidrag til IKS sin foto- og kreativ konkurranse 10

7 Nei, det er ikke bare å spise Primærmedisinsk uke (PMU), en ledende kurskongress for leger og medarbeidere i primærhelsetjenesten, ble arrangert i Oslo i slutten av oktober. Som den del av denne uken holdt allmennlegene Tori Flaatten Halvorsen og Tone Giercksky todagerskurset «Er det ikke bare å spise da?» Allmennlegens funksjon og rolle for pasienter med spiseforstyrrelse. Uken etter møter jeg Tori på IKS-kontoret i Dronningens gate, for høre å om kurset, om hennes tanker rundt fastlegens Er det ikke bare å spise da? - et møte med Tori Flaatten Halvorsen i etterkant av Primærmedisinsk uke Intervju og foto: Mona Skjeklesæther Pettersen rolle i behandling av pasienter med spiseforstyrrelser. Jeg tar meg i å håpe at det engasjementet jeg ser i henne er noe som smittet, noe mange av kursdeltakerne tok med seg fra disse to dagene, som altså var del av en større konferanse. - Tone og jeg kjenner hverandre litt privat, og hun spurte om jeg kunne tenke meg å samarbeide med henne om å lage dette kurset fordi hun tenkte at ikke det var dekket, på denne konferansen som heter Primærmedisinsk uke. Konferansen arrangeres annethvert år med mellom 1500 og 2000 leger som deltar, så det er en kjempesvær konferanse. Det er masse parallellsesjoner, og vi fikk en parallellsesjon på to dager og fylte opp med masse morsomme foredragsholdere. Vellykket kurs Hun forteller at det meldte seg på 32 deltakere, et antall de var svært fornøyde med. - Det kunne vært flere, men vi hadde tenkt at det ikke var sikkert at det ble nok påmeldte til at vi klarte å gjennomføre, og de som var der satt der fra morgenen og hele dagen til kl på ettermiddagen. Det var et par som måtte gå tidligere for å hente i barnehagen, og de kom opp og beklaget at de måtte gå. Så det var på det nivået, og uti fra det så kan man jo ikke tenke seg annet enn at folk var fornøyd. Tori ser også selv veldig fornøyd ut, sier at kurset var svært vellykket. - Det jeg synes vi fikk til, var å dekke både hva fastleger kan gjøre og disse vanlige somatiske tingene som medisinering og ulike typer behandlingsmodeller, men også det med hverdagen for en pasient med spiseforstyrrelser, hvordan hele dagen preges, hver dag. Jeg tror personlig det er helt avgjørende å kjenne til dette for å kunne klare å hjelpe. Det synes jeg vi fikk dekket, på en sånn måte at det skapte en interesse og et engasjement blant de som var der. Det er min oppfatning. Og det var veldig gøy. Kurset startet med at de nevnte fem punkter som hun tenker en allmennpraktiker bør ha kjennskap til, så mye som mulig, for å kunne klare å hjelpe pasienter med spiseforstyrrelser. Hun understreker at hun da snakker om ting som faktisk kan hjelpe den som sliter. Altså ikke om hvor ofte man skal ta blodprøver for å kunne dekke seg juridisk hvis ting skulle gå helt galt. Fem viktige punkt - Man må være klar over hvordan hverdagen preges, man må kunne noe om somatiske komplikasjoner, man må ha tålmodighet, vise engasjement, og være interessert i den som kommer. Man må tåle usannheter, og man må faktisk samarbeide med andre i behandling av pasienter med spiseforstyrrelser, ikke bare på papiret, med faktisk samarbeide. Både for egen del, og for at pasienten skal få et helhetlig tilbud og i hvert fall vite hvem som har ansvar for hva. Hun opplever at de klarte å dekke alle de fem punktene på kurset og at betydningen av disse gav gjenklang blant de som var til stede. Imidlertid kunne de, forteller hun, kjenne at folk innimellom var litt irriterte, og det var over to av disse punktene. - Det handlet om: Vi får ikke pasientene inn i noe behandlingsopplegg, og spesialisert kompetanse er alt for langt fra der de bor. Og: Når de først kommer inn, vet vi som allmennleger ikke hva vi skal gjøre bortsett fra kanskje å veie pasienten. Begge er to veldig viktige ting, og det at man ikke får pasienter inn, det er bare trist, trist, trist, og må heves opp på et høyere politisk nivå, tenker jeg. Tori forteller at hun kan kjenne på irritasjon når psykiatrien sier at fastlegene ikke gjør en god nok jobb. Hun opplever at mye av den samme vegringen som man ofte snakker om at gjelder blant fastlegene, også finnes innad i psykiatrien. - Vi sier ofte at fastlegene kvier seg, at de ikke vet hva de skal gjøre, at de føler seg redde, at de blir frustrert over at ting tar så lang tid, men jeg tror også det gjelder i psykiatrien. Da snakker jeg ikke om enhetene som er spesialisert på spiseforstyrrelser, men generelt i psykiatrien. Og det er jo så trist, for jeg tenker at spiseforstyrrelser ikke er så ulikt andre typer psykiatriske diagnoser. Det er min mening. Man må bare vite noe ekstra, og ikke bli redd for det somatiske, finne ut hvordan man skal klare å fordele ansvaret. Blant kursdeltakerne var det, i Tori sine øyne, overraskende mange menn, i alderen Jeg hadde sett for meg at det skulle være mange nyutdannede kvinnelige leger, at de har oppdaget at dette er noe de ikke kan og derfor kommer for å lære, men det var nesten ingen. Jeg håper det betyr at de har lært mer om det på universitetene enn hva jeg gjorde, for jeg kan ikke huske at jeg hadde en eneste forelesning der om spiseforstyrrelser. Jeg håper det ser annerledes ut i dag, men det vet jeg ikke. Hun tenker seg om litt, smiler. - Det var gøy, altså. Jeg fikk et veldig kick selv av å få en sånn respons, det blir en ny giv. Med halv stilling som allmennpraktiker og halv stilling på spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser på Gaustad, har hun fått mye erfaring på feltet de siste fem årene, og ønsker gjerne å kunne dele denne erfaringen med andre. - Jeg sa på kurset at jeg har lyst til å dele av min erfaring og at jeg håpet de kan bruke noe av det. At det er forskjell på å sitte i Oslo, med ett bein innafor i spesialisthelsetjenesten, og på å sitte i Trøndelag og kanskje være mann og 20 år eldre enn meg, men at man likevel kanskje kan dra litt veksler på ulike erfaringer. Og så sa jeg at jeg ikke har noe særlig kompetanse på menn, eller barn, eller idrettsutøvere. Dette ble dårligere dekket enn den klassiske kvinne mellom 18 og 40 år med bulimi eller anoreksi eller en blanding av disse to. Overspising dekket vi heller ikke godt nok, og det er beklagelig, men jeg visste det, og det handler om at jeg ikke har erfaring og bare måtte begynne et sted. Den viktige tydeligheten Kurset inneholdt en rekke innlegg av ulike foredragsholdere. Blant disse var Andreas Holund, allmennpraktiker fra Narvik, som snakket om menn, rus, boling og spiseforstyrrelser. - Han har gjort det samme som meg, nemlig delt seg mellom psykiatrisk poliklinikk og fastlege. Han jobber i halv stilling på en poliklinikk og har halv stilling som fastlege. Det var veldig gøy at vi var to, en kvinnelig og en mannlig lege, som har spesielt interessert seg for denne gruppen. Jeg merket at det er forskjell på hvordan vi jobber. Han er mann og jobber mest med menn, som kanskje er hakket røffere enn de kvinnene jeg møter. Det var interessant å merke at han var mer barsk, i måten å snakke på, veldig direkte og konkret, mer enn det jeg opplever at jeg kan være. Jeg må smile; jeg kjenner Tori litt fra før og må bare kommentere på det. - Du kan vel også være tydelig, i alle fall? - Tydelig tror jeg at jeg kan være, ja, og det tror jeg er en styrke jeg har. Men jeg opplevde likevel at det var en forskjell mellom oss. Men jeg tror vi var tydelige, vi hadde mange diskusjoner om for eksempel vekt, hvem som skal veies, og det er klart at leger vegrer seg fordi de er redde selv, for at veiing kan gjøre det verre eller for hva som skjer. Vi kom frem til at både Andreas Holund og jeg veier alle, men samtidig har jeg forståelse for at det er vanskelig og for at det kan ta tid før man får det til. - Fikk dere noen negative reaksjoner på det? Det var mange som tenkte at det kunne gjøre det verre, at det er viktig for de tynneste, men ikke for de som ikke er de aller tynneste. Dette er noe jeg selv har blitt mer og mer oppmerksom på, at veiing ikke skal handle bare om de aller tynneste, for frykten for vektoppgang, for å være for stor, tjukk eller hva det måtte være, forsvinner ikke selv om man går opp i vekt eller er normalvektig. Så det gjorde jeg til et poeng, at det er å ta folk på alvor, uavhengig av vekt, at vi viser at man ikke må være tynn for å bli tatt på alvor. 12

8 Tydelighet. Noe vanskelig for mange, noe trygt for mange. Viktig? Veldig viktig, i følge Tori. Tydelig tror jeg at jeg kan være, ja, og det tror jeg er en styrke jeg har - Vi snakket mye om hvordan man kan vise engasjement, om hva som kan misforstås, om at man som helsearbeider kanskje ofte må være overtydelig. Si ifra om hvor mye tid en har, si at nå setter vi opp timer, at vi har et kvarter, ikke mer, men vi har det. At vi setter opp en time om 14 dager og en ny time14 dager etter der igjen, sånn at pasienten vet at vi har tid selv om vi ikke har all verdens tid i dag. mye enn til å finne de som sliter litt, så de jeg oppdager synes jeg ofte trenger behandling. Jeg tenker at hovedtingen for meg er å holde ut og vente til den andre ønsker seg et behandlingsopplegg, og så vente sammen med vedkommende, for det kan jo ta månedsvis før man da kommer inn i et behandlingsopplegg. Og så slipper jeg ikke når terapien er på plass. Da kan jeg konsentrere meg mest om motivasjonsarbeid og somatiske forhold. Ikke slippe er tingen! Igjen er tydelighet et stikkord. Hun snakker om å være tydelig på hvordan kroppen lider når den ikke får nok næring. Understreker at mye ikke er mye, lite er ikke lite; man må snakke konkret om hvor mye det er, ellers havner man helt ute på viddene. Under overflaten Da jeg først leste at dette var temaet for neste nummer av Kvinnekraft, så jeg for meg det berømmelige «isfjellet», der vi kun kan se en liten del. Å ende opp med Du får ringe hvis du trenger meg, er en dårlig løsning. - Det kan føles som en avvisning, for hva betyr det? Når jeg er enda tynnere eller kaster opp enda mer eller har strøket enda mer på eksamen eller sånn? Så vi fikk tydeliggjort det, tenker jeg da, at jo tydeligere vi er, jo enklere er det for dem som sliter, som kanskje sliter selv med å være tydelige. Pasientens stemme Verken vi som kursledere eller noen av foredragsholderne valgte å ta med seg en person som har slitt eller sliter, men de klarte likevel å få pasientens stemme med inn i kurset. - Bente Engh Eggen, spesialist i klinisk psykologi, snakket om spiseforstyrrelser som en mestringsstrategi, og hun brukte mange eksempler fra pasienter. Vi hadde en forelder med, og en psykolog som snakket om proanasider og liknende. Hun viste noen nettsider, engelske, sånn at var mest mulig anonymt, og vi ble litt slått i bakken både den ene og den andre, både de med mye eller litt mindre erfaring, av hva som egentlig står på de sidene. Psykolog Kjersti Gulliksen holdt foredraget Hva kan vi lære av anoreksipasienters erfaringer?. Hun holder på med en doktorgrad nå, hvor hun har intervjuet nesten 40 pasienter med anoreksi om deres tanker rundt hva slags sider ved hjelperen som er viktige. Det var veldig til ettertanke. Masse spennende innhold, altså, og cluet var å bruke to dager, noe Tori i forkant tvilte på at de skulle klare å trekke leger til; hun trodde det ville bli vanskelig nok å få dem til å komme én dag. Det var et stunt, som hun sier, og det gikk fint. - Jeg har veldig lyst til å gjøre det igjen. Vi kan jo kopiere mye av det, men jeg håper vi skal klare å trekke inn mer rundt overspising. Det er et forsømt tema, både her og der. Og det er noe vi kommer til å gremmes over den dagen tilbudet er på plass, at det tok så lang tid som det tok. Som fastlege treffer Tori mange mennesker som sliter med spiseforstyrrelser, og hun er opptatt av å følge opp, være der, ikke slippe. Samarbeid med andre På spesialpoliklinikken på Gaustad er det mellom 100 og 120 pasienter. Tori har ikke ansvar for alle pasientene, men hun kobler på fastlegene. Når en pasient kommer inn til poliklinikken, er de først til samtaler med en terapeut for å finne ut at de skal begynne. Når de begynner, blir alle innkalt til meg for en kroppslig undersøkelse og en veldig konkret gjennomgang av symptomer, ikke bare hvordan det er nå, men også hvordan det har vært. - Jeg innkaller fastlegen sammen med pasienten til et fastlegemøte sammen med psykoterapeuten og ernæringsfysiologen, det gjør vi med alle pasientene ved oppstart av behandlingen, for å fordele ansvar, vise ansikter, tydeliggjøre hva vi driver med. Det har vært bra mange fastleger innom de siste par årene. Det er tidkrevende, men vi tror at vi får noe igjen for det. Det er noe med å jobbe litt langsiktig for å få fastlegen med som en del av teamet. Og jeg tror vi får dem mer engasjert når de blir tatt på alvor og invitert, og de fleste kommer og synes det er fint. På Gaustad har de også fått til et samarbeid med tannlegehøgskolen. - Tannhelsen er også viktig å passe på, det kan gi store utgifter og konsekvenser ellers. Vi opplever at samarbeidet med tannlegehøgskolen fungerer godt, og det viser at det ikke er så vanskelig å få til noe, det handler om at man må ta kontakt, tenke litt rundt. Må ikke glemme at det er en grunn - Å være lege for pasienter med spiseforstyrrelser innebærer å gjøre en somatisk vurdering samtidig som man kan undervise om mulige plager som skyldes sykdommen og finne motivasjonsfaktorer. Det handler jo oftest om samme sak! Men man må jo ikke glemme at det er en grunn for spiseforstyrrelsessymptomene. Noe av det jeg tenkte var viktig å si til allmennpraktikerne på kurset, var at selv om man som lege selv ikke tenker det hjelper, så kan det ha en effekt, kanskje først av alt en betryggende effekt, for den som kommer, og det skal vi ikke kimse av. Tekst: Karoline Foto: Helene/Fjær Det meste av fjellet er skjult under overflaten. Det fikk meg til å tenke på oss mennesker og det livet vi lever. Vi viser bare omgivelsene en liten del av det som virkelig er oss. Det som er vanskelig i livet vårt velger vi ofte å holde skjult. Sånn har jeg det i forhold til spiseforstyrrelsen min. På den ene siden ønsker jeg å fortelle de rundt meg at jeg sliter med forholdet til mat. At mat henger sammen med det tryggere å ta på en «det går bra-maske» og late som at jeg har det bra straff og at jeg ikke fortjener det som er godt for meg. At når jeg har det vanskelig lar jeg være å spise i perioder for så å overspise etterpå. Jeg klarer ikke å tenke at «spist er spist» bokstavelig talt og så gå videre. Da fortsetter jeg med selvstraffingen og dette har blitt en ond sirkel jeg ikke klarer å komme ut av på egen hånd. Men på den andre siden tør jeg ikke å innrømme dette, for tenk om det blir for vanskelig for mine omgivelser å takle. Tenk om de kommer til å avvise meg. Tenk om de ikke skjønner problemene mine. Nei, da er det tryggere å ta på en «det går bra-maske» og late som at jeg har det bra. Jeg har heldigvis skjønt at det ligger mer bak spiseforstyrrelsen min enn at jeg ikke klarer å «ta meg sammen» i forhold til mat. Men jeg trenger tid, forståelse, hjelp og støtte slik at jeg kan lære nye «verktøy» for å håndtere problemene mine. Dette har jeg heldigvis funnet gjennom IKS. Jeg vil rette en STOR TAKK til alle som jobber der, både ansatte og frivillige. Den jobben dere gjør er utrolig viktig! Til lykke med 25-årsjubileet og årene som kommer. - Jeg setter ofte opp timer hver 14. dag for en pasient, av og til hver uke hvis det er spesielt ille. I hovedsak er jeg nok flinkere til å finne de som sliter 14

9 Melankolske Maria Etter å ha vunnet kampen mot spiseforstyrrelsen kan Maria Mena endelig tillate seg å være kreativ igjen. Tekst: Katrine Hofseth Leira grå buksedress ser Maria Mena ut I som en mørk svane idet hun seiler inn på Theatercafeen. Blikket søker rundt i rommet; sveiper over bord etter bord med perfektbrettede servietter, rødvinsglass og sølvblankt bestikk. - Er det greit at vi bestiller før vi begynner å prate? Jeg er så sulten. - Selvfølgelig. Fem minutter senere kommer servitøren bort til bordet. - Jeg vil gjerne ha en Cæsar-salat uten paprika og asparges. Er det forresten mulig å droppe dressingen? - Det kan bli tørt, advarer servitøren. - Jeg vet, men det er slik jeg liker den. - Jeg kan ikke fordra å være sær, men jeg går på en spesiell diett. Ja, jeg har faktisk begynt å trene også, det er helt sykt!, forklarer hun etter servitøren har gått. Tilfeldig suksess. Treningsøktene er ikke den eneste syke tilfeldigheten som har preget Marias liv. I følge henne er hele artistkarrieren et lite vidunder. - Artistkarrieren oppsto på bakgrunn av flere tilfeldigheter. Jeg fikk prøve meg i studio og spilte inn Lullaby da jeg var 15, og var i utgangs-punktet fornøyd med det. Skjebnen ønsket det imidlertid annerledes. Lullaby toppet VG-Lista og solgte til gull. Neste singel ut, Free, nådde også høye listeplasseringer og debutalbumet Another Phase ble nominert Artistkarrieren oppsto på bakgrunn av flere tilfeldigheter til tre Spellemannspriser. - Jeg gikk siste år på ungdomsskolen, øvde til naturfageksamen og brukte mesteparten av fritida sammen med venner. Samtidig opplevde jeg at journalister hentet meg etter skolen for å snakke om karrieren min. Det var surrealistisk. - Det ble mye oppmerksomhet på kort tid? - I begynnelsen opplevde jeg at jeg var for naiv. En gang ringte for eksempel en journalist og spurte hva jeg mente om homofili. Vedkommende presenterte seg med fornavn, derfor trodde jeg det var en vanlig spørreundersøkelse og svarte at det er kult, det. Neste dag sto uttalelsene på trykk i VG. Graver i gammel dritt. VG-tabben i seg selv er god grunn til å slutte å dele telefonnummer med journalister. Likevel var det ikke før hun møtte Dagbladets journalist Eivind Sæter hun for alvor forstod konsekvensene av å kommunisere elektronisk med media. De møttes i forbindelse med et intervju i Magasinet i 2006, men det tok ikke lang tid før han inviterte Maria på date. De gikk ut et par-tre ganger, dro på fester sammen og kysset litt. Resten er historie. Nå plager han livet av henne med fotballkarrieren i tredjedivisjon, mens hun murer seg inne på soverommet og skriver egne låter. - I likhet med de fleste gutter er han litt for glad i fotball, men ellers er han grei å leve sammen med. Jeg vet at jeg er vanskelig å omgås. For å beherske jobben må jeg tenke depressivt, så da kan du jo deg hvordan det er å leve under samme tak som meg. - Dette må du utdype? - Jeg er ikke kreativ når jeg har det bra. Det siste året har jeg koset meg på turné og gjort det meste jeg har lyst til, da er det liksom ikke så lett å være deppa. 16

10 - Men du har klart å lage nytt album selv om du har det bra? - Det er fordi jeg har gravd meg ned i gammel dritt. Tittelen på den nye plata er Cause and Effect. Etter tre plater og seks år som artist synes Maria det er på tide å stoppe opp og se tilbake på årene som har gått. - Inspirasjonen til å lage denne plata kom som lyn fra klar himmel. Jeg har sett tilbake på ungdoms-årene, men har også funnet bakgrunnsmateriale ved å spørre pappa og andre i familien om barndommen. - Har du lært mye om deg selv i denne prosessen? - Jeg har definitivt oppdaget nye sider ved meg selv. Når en går så tett inn på sitt eget liv, er en dømt til å få dypere forståelse for hvordan personligheten fungerer og hvorfor livet har utviklet seg slik det har gjort. Vanskelig å lage plate. Another Phase ble til over en så lang periode at hun ikke merket arbeidspresset første gangen. Det var da andre plata Mellow begynte å ta form Maria Mena skjønte at artistlivet ikke bare er en dans på roser. - Jeg var sliten, rett og slett tappet for energi. Alt var svart, jeg visste ikke hva jeg skulle skrive om, og mistet meg selv helt. På samme tid blomstret spiseforstyrrelsene opp for fullt. Selv om hun er frisk i dag, er Maria åpen om at de tunge tankene preger henne fortsatt. - Som sagt, jeg klarer ikke å skrive om lykke. Du kan bare tenke deg hvor depressiv jeg kan være til tider. Jeg har det helt supert når jeg kan sitte i sofaen, drikke rødvin og snakke med meg selv. - Trives du best i eget selskap? - Jeg elsker å sitte hjemme og ikke gjøre noe som helst. I en hektisk hverdag er det nødvendig å søke stillheten og fokusere på seg selv. Mer personlig. Another Phase er på mange måter en musikalsk dagbok fra barne- og ungdomsårene. Mellow tar for seg tiden etter plateslippet. Apparently Unaffected er vanskeligere å plassere, men Maria fortsatte stort sett i samme gata med låter om ulykkelig kjærlighet og depressive tenåringstanker. Cause and effect representerer en ny begynnelse på flere måter. - Sangene er dystrere enn tidligere. For første gang tillater jeg meg selv å la de mørke tankene prege tekstene for fullt. Det gjør plata mer personlig. For de fleste er popstjernelivet en fjern drøm. Derfor er Maria opptatt av å presisere at artistlivet består av mer enn romantisk gitarklimpring, glitrende ballkjoler og kjendisfester. - Mange av vennene mine ser for seg at dette er en vanvittig avslappet jobb. Her forleden spurte en kamerat om jeg satt i leiligheten og hengte hele dagen. - Du gjør ikke det? - I alle fall ikke hele tida. Som sagt har jeg begynt å trene, og så snakker jeg med meg selv. Innimellom ser jeg på TV. Klokka er tretten minutter på to. Maria kikker diskret på klokka mens assistenten Tess begynner å romstere i veska. Vi skjønner at våre tildelte minutter snart er omme. - Hva inspirerer deg i låtskrivinga? - Det meste. Det kan være alt fra en situasjon, til en farge, en person eller en drøm. For meg fungerer det ikke å sette av to uker til skriving. Sangene må komme fra hjertet. - Vil det si at de kommer til alle døgnets tider? - Jeg kan skrive sanger klokka ett om natta når kjæresten maser etter kos. Som sagt, jeg er ikke verdens enkleste person å leve sammen med. Etterord Bak i bøkene, er det ikke så ofte etterord, selv om det hender. Det står oftest om selve boka, på baksiden, sånn at du skal få lyst til å lese. Tekst: Helene/Fjær Kanskje derfor står ikke disse etterordene der. De ordene som beskriver det jeg, Sylvia Plath, Emily Dickinson og Amalie Skram har til felles: Det syke sinnets rammer. Vi er bildet på veggene av netthinner, etterlatte bilder du har fått for deg gjennom ordene våre. Som mursteiner av små biblioteker av alfabeter avtrykt i en bok, der helt inni oss selv, satt på hylle og høyt hevet, der Jeg går på skinner. Glir bortover. Kjører opp og ned de norske dalene. Ser de syv fjellene har du oss i ramme og bind. Bokbinderi er en kunst, du vet det? Men nå sporer jeg av, for jeg er mer kreativ enn NSB. Men NSB kan skifte spor, og jeg blir med dem tilbake. Innenfor disse tykke murene som du bare tenker på som en bok, er menneskene bak boka. Og foran menneskene, sitter nøkler. Nøkler og holder inne og ute og i live. En stund. Jeg spisser blyanten og skriver noen ord. Jeg skriver noen ord til deg om å leve. Om å være sterk. Om å våge å elske en annen. Slik får du lyst til å leve, mens jeg bare fantaserer. Og når jeg skriver om det vonde, tror du jeg har god fantasi og er fantastisk kreativ. Men det er der, innbakt i poesi, sannheten, kommer frem, tilbake, frem. Jeg kjører med toget. Jeg liker å reise i hodet mitt når jeg har det vanskelig. Under disse tykke bøkene, og togene, er det skinner. Jeg går på skinner. Glir bortover. Kjører opp og ned de norske dalene. Ser de syv fjellene. Og på toppen, der er månen og jeg. Vi lyser. Og så blunker månen og vi kaller det stjerner. Små stjerner milevis unna. Og likevel nær. De satt sånn, i et rom, kanskje med en reol bøker som lente seg mot hverandre, med blyant eller penn i hånden, Skram, Plath og Dickinson. De skrev om kvinneliv og sinn, om lyden av klokker som tikket, og Emily, hun skrev i isolasjon i full isolasjon om naturen der ute. Hvordan kan et menneske dikte så vakkert, uten selv å se? Jeg lukker ofte øynene. Jeg kan ligge på systua med øynene lukket. Jeg kan godt se sårene mine, men jeg kan ikke se de gode menneskene. De som prøver å hjelpe meg. Så jeg lukker øynene så verken du eller jeg ser. Og du lukker igjen boka mens jeg går ut døra. På gløtt, ser jeg meg tilbake. Og husker stemmen din. Jeg skriver stemmen din ned på papiret. I morgen er den et dikt. Om et år, en bok. Om femti år, en legende. Om tre hundre år, bare et eventyr. Eller en tragedie på Det norske teater. Det var en gang. I en hektisk hverdag er det nødvendig å søke stillheten og fokusere på seg selv 18

11 Foto- og kreativ konkurranse -et utvalg For første gang har IKS prøvd seg på en fotokonkurranse- og vi er kjempefornøyd med resultatene. Her er en presentasjon av noen av bidragene. Hilsen Fotogruppa Minst Monica Ilni Strandbakke Sprekker i glansen Elin Moen Skattekista Monica Ilni Strandbakke Happy Isabel Sandstrøm Under overflaten Sandra Schulze Fugleflaks Helene/Fjær Romskipet Monica Ilni Strandbakke Lygekors Isabel Sandstrøm Sorte hav Laila Krakeli Grønt og grått og hardt og mykt... Kari Jerijærvi Under overflaten Ingvild A Føynum Veien til mitt sanne jeg- der rustningen faller Camilla Gjelsten The Unloved Child, 2011 Medium: akryl/kull på papir Ingunn Heggheim-Bulteau 20

12 Under overflaten Tekst, illustrasjon og foto: Amor Fati «Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen?» «Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen?» spør mange seg. «Hvem er jeg uten og hva skjuler seg bak? Er jeg en annen bak der, langt der inne?» Jeg vet ikke helt om jeg ser sånn på det selv. Tekst: Laila Krakeli Inne i meg ser jeg et speilbilde av et vann. De nakne trærne langs bredden er som en haug med lik. Fordreide, nakne, ensomme speiler de mange liv og skjebner. Greinene ser ut som om de strekker seg mot meg; Armod er deres kall. Trærne er døde og kan ikke bevege seg; kan ikke nå meg lenger. Jeg er redd og føler meg hjelpesløs; Redd Meg! Jeg løfter blikket mot den grå, endeløse himmelen. Der er ingen Gud, ingen engler, ingen som våker over meg. Bare en himmel som er en illusjon av lys og refleksjoner. Illustrasjon av en vinterskog som speiler seg i et vann Jeg har mange deler i meg; et nyfødt barn, en voksen kvinne. Formet av skjebnen til den form jeg har i dag. Med et liv av økende erfaringer, bevissthet og indre styrke. Jeg løfter opp det nakne, sårbare og trengende nyfødte barnet. Jeg tar henne opp i mine beskyttende, sterke og kjærlige armer. Og jeg hvisker ømt; «Nå har jeg deg. Nå er du trygg. Nå gir jeg aldri slipp på deg mer.» For spiseforstyrrelsen min er jo ikke hele meg. Den definerer meg, den er bare en del av livet. Jeg er jo meg selv, med bulimien i ryggsekken. Den er der hele tiden, selv om den ikke har kontrollen til enhver tid. Men den er der, ligger der og puster meg i nakken. Hvisker ufinheter som bare den mener er riktig, og lurt. Men jeg lar den ikke ta den fulle og hele makten. Er det noe jeg har lyst til å gjøre, så gjør jeg det. Jeg liker å gjøre ting som er hyggelig, som gir meg noe. Som får meg ut av stolen, ut av rommet, der det føles som jeg skal kveles bli klemt mellom veggene, som presser seg mer og mer sammen. Jeg kan unne meg noe godt, jeg elsker f.eks. varm sjokolade, laget på min måte. Og jeg nyter hver eneste sup. Jeg er jo meg selv, med bulimien i ryggsekken Jeg tror ikke at jeg vil være en annen om spiseforstyrrelsen skulle forsvinne. For selv om den kommer med hvite løgner innimellom, eller prøver å lure noen rundt lillefingeren, så er jeg meg selv 99 prosent av tiden. Jeg spiller ikke et skuespill, for folk rundt meg kjenner til mine problemer, i hvert fall store deler av dem. Så hvorfor skulle jeg spille? Jeg vil ikke bli en annen uten spiseforstyrrelsen, men jeg vil få andre mestringsstrategier å lene meg på. Jeg kan bruke andre metoder, men det igjen betyr ikke at jeg er en annen når jeg nå bruker de destruktive mestringsstrategier. Jeg har aldri helt skjønt de som sier at de har funnet seg «sjæl». Da lurer jeg på, var du borte du da? Du må jaggu ha vært langt borte, om du har brukt så mange år av livet på å finne deg selv. Så vidt jeg vet, så har jeg vært her hele livet mitt. Akkurat her, bare med ulike vinduer å se ut av, ulik utsikt, og innsikt. Men jeg lærte mens jeg gikk veien, og ble bare bygget ut, som når man bygger ut et hus. Lager større plass til alt det nye som dukker opp. Det er klart, i ethvert hus med store rom og god plass, så vil det bli rotete når alt ligger og slenger, og ikke blir sortert, men huset er det samme. Kaos kan bli til orden, men huset forblir det samme, sånn sett. Sånn ser jeg på meg selv og livet mitt også. Jeg har ikke behov for å lete etter meg selv, jeg er jo akkurat her. Og jeg lurer ikke på hvem jeg er uten spiseforstyrrelsen, for jeg er jo meg, på godt og vondt. Men jeg lurer heller på hvilke mestringsstrategier jeg vil få i erstatning. Uten spiseforstyrrelsen. Jeg kan unne meg noe godt, jeg elsker f.eks. varm sjokolade, laget på min måte. Og jeg nyter hver eneste sup Om natten ser jeg tusenvis av soler som lyser opp i vannets mørke overflate. Ingen illusjoner om falsk kjærlighet; bare det som faktisk er. Uendelighetens langsomme rytme av bevegelse. Verden er et samspill av energier. Jeg er et utrykk for at de møtes på midten inne i meg. Jeg er ikke lenger en overflate; en illusjon, en strategi, en reaksjon. 22 Fotografi av en mor som beskytter sitt nyfødte barn/hjerte: «Mitt barn, mitt hjerte; nå slipper jeg deg aldri.» Statue av Gustav Vigeland

13 I Speilet med Øyne som Lider Ser jeg lykkelig ut? Nei, jeg er ikke det Jeg er ensom og trist. Jeg er uten håp, uten glede Jeg er uten livet Jeg er Død - Levende Død For jeg spiser ikke. Drikker ikke. Skjønner ikke. Og jeg forstår ikke... Ser du meg smile? Ser jeg sunn og vakker ut- Lykkelig? Jeg ser ingen glede i livet. Ingen lek, Ingen Latter Livet er tomt og meningsløst Blikket er tomt og stirrende Jeg ser alt uten å se noe Kjære Anoreksi - La Meg Dø! Gjør meg vakker - Gjør meg glad! Gjør meg Lykkelig! Nei, du vil ikke?? Jeg føler meg svakere hver morgen Blir svakere for hver dag - og ingen kan fortelle meg det jeg trenger å høre for å overleve Ingen kan få meg til å snu Endre Retning... Jeg har kjørt meg fast i en Blindvei Det er ingen plass til å snu Jeg kommer ikke ut før jeg selv ser muligheten til å rygge Jeg ser et verdiløst menneske i speilet Et verdiløst Ingenting som tar all plassen jeg ikke trenger DU ser ikke det! DU ser ikke min smerte og mine tårer Min redsel og min frykt DU ser ikke Meg... Jeg er jo skjult bak min Maske Redselen, Nummenheten, Frykten og Ensomheten Alt DU trenger å vite for å redde meg, men alt det er låst ned i en kiste Min nedgravde kiste jeg ikke kan grave opp for jeg har glemt hvor den er Håpløshet Jeg spiller sterk for å møte en verden som ikke forstår Jeg spiller sterk for å møte et Menneske, og det Mennesket er Deg Et menneske jeg slår ned fordi Du ikke forstår Hva ser Du egentlig? Av: Linn-Karin 2009 Jeg har det vondt - Lider, og vil fortelle Deg det Men jeg lyver - Er blitt god til det Lyver for at Du skal holde deg unna Lyver for at Du skal slutte å bry deg Men mest av alt vil jeg Du skal se - Jeg vil åpne meg for Deg Få Deg til å forstå at også jeg trenger å føle meg verdifull Ikke verdiløs... Ser Du meg med mine øyne som ser? Hva ser Vi egentlig? Du vet ikke hvor sterk smerten min er Hvor stor plass den tar FORLAT MEG Noen ganger ønsker jeg å... Jeg sulter meg som straff Jeg kaster opp som straff Jeg kveler meg som straff Jeg kutter meg som straff Alt jeg vet er at JEG Fortjener Straff! Tårer Tårer Du ikke kan se for Ingen må se de Ingen må se at jeg gråter Jeg skjuler og gjemmer de, prøver å glemme de Tårene blir beviset på at jeg trenger Deg Den dagen de slipper Fri Jeg kan ikke rømme for er fanget i meg selv For Alltid! Målbånd Vekt Tall Komma Kalorier Vann Luft og Kjærlighet Forbud Redsel Hat Skam Frykt Savn Tvil og Døden Anoreksia er ikke min levemåte! Anoreksia gjør meg til mitt Ingenting Snart Død - Så lenge jeg Lever Er jeg klar til å bli Fri? Fri fra meg selv Hvis jeg ber Deg - Vil du hjelpe Meg? Hvis Du får se Tårene Mine Min Frykt- og Min Redsel... Hvis Jeg stoler på Deg - Redder Du meg? Jeg har ikke noe annet valg Jeg må tilbake til Livet og se det med nye Øyne Med Øyne Som Ikke Lider... 24

14 Fem sekunder Noen sekunder er nok til å forandre en tanke, en avgjørelse. En hel dag. Toget har kjørt. Rett foran ansiktet mitt. Tekst: Lille My Hadde jeg bare startet å løpe litt før. Eller løpt enda fortere. Hadde jeg ikke tatt meg fem sekunders pustepause etter et kvarters rennefart gjennom Oslo, ville jeg kommet hjem på riktig tidspunkt. Da hadde jeg ikke endt opp på do gulvet på Oslo S med en yoghurt, tre boller, en bøtte is og tre liter vann. Hvor er dolokket? Hvor skal jeg sitte? Jeg prøver å overse at jeg sitter og spiser på gulvet på en offentlig do, og starter på dagens første måltid. Jeg føler meg skitten, patetisk og alene, men jeg gleder meg til å spise. Tiden går, og mannen som passer på at alle tissa trengte betaler, har registret at jeg har vært inne en stund. Lenge nok til at han banker på døra og gir meg beskjed om at det ikke er lov til å sove på toalettet. Jeg sover ikke, sier jeg før jeg stapper i meg resten av den siste bolla. Det føles som jeg har ti kniver i ryggen og at magen er i ferd med å eksplodere. Det gjør så fryktelig vondt, men jeg fortsetter å spise. Det smaker ikke godt lenger, men jeg stopper ikke. Alt er endelig over, og jeg setter meg på doen for å tisse. Jeg titter på avfallsdunken på veggen og ser et klistremerke hvor det står: IKS - Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Jeg er ikke alene. Jeg går ut fra do båsen. Der står domannen med vaskebøtta og stirrer meg dømmende inn i øynene. Jeg skammer meg. Jeg føler meg skitten og patetisk, men....jeg er ikke alene. Sanne løgner Dikt, illustrasjon og foto: Nina Thuv Alle mine speil er brukt opp, jeg forblir i min smerte. Det gjør vondt i øynene, som stirrer på min endeløse kropp i speilet, knuser. Jeg plukker opp bitene av meg selv Jeg titter på avfallsdunken på veggen og ser et klistremerke hvor det står IKS - Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Den skjulte smertes språk Jeg har kalt bildet Den skjulte smertens språk og det henspeiler på hvordan en spiseforstyrrelse kan være et språk, for en smerte som ingen vet om eller klarer å forstå. 26

15 Kunstløp Av: Helene/Fjær Speilblank ser meg, stryker meg mot deg fra meg, til meg, kroppen og sjelen, vi ser ikke det samme vi er ikke samme, den, ulikt sted i samme drakt jeg på feriekoloni eller reise i Antarktis uten rett utstyr, uten kompass jeg kjenner ikke tid, kjenner ikke rom det er ingen begrensninger, bare grenseland fare, fare krigsmann, døden hvisker på operasjonsstua og bare anoreksien frykter, redd for ikke styre skuta, skipsklokkens klang vekker meg tilbake er her nå, ber på knærne dead white snow, walking on som Jesus på vannet eller Santa Claus eller; vi kaller det bare vinter og spør om jeg vil gifte meg med frostroser på ruta Nyt, Elsk, Lev - Over for denne gang My emotions are drowned in a deep, cold sea If you dive you might discover them right next to me I do not dare to search alone not knowing what I`ll find So I just lie there at the bottom Rekken med gratisseminaret Nyt, Elsk, Lev er nå avsluttet, etter å ha vært på besøk i Bergen, Tromsø, Stavanger, Oslo og Trondheim. Seminaret handlet om kropp og selvfølelse, og var et samarbeidsprosjekt med Dove. Tekst: Camilla acting like I`m blind The truth about the real me would slice me open like a knife Not that I fear blood or dying what scares me most is life Med god administrativ hjelp fra Oslo-kontoret, var jeg, Camilla Persson Hager, og Kaja Flatøy ansvarlige for å holde seminaret. Fra å ha 15 deltakere i Bergen i mai, til nærmere 200 i Trondheim Og du, husk å nyte, elske og leve:-) i oktober, er det trygt å si at det tok seg opp. Tilbakemeldingene har vært veldige gode, både fra de som har erfaring med spiseforstyrrelser, men også fra andre som kjente seg igjen. Takk til alle som møtte opp, og takk for all den gode responsen, vi tar det med oss videre. Mange har oppmuntret oss til å fortsette, og hvem vet, kanskje blir det flere seminarer i fremtiden? Og du, husk å nyte, elske og å leve :) Hilsen Camilla Kristin, oktober

16 ORD FRA HJERTET Det er som i de store fortellingene, de virkelig viktige. Tekst: Adèle Marie Guttormsen Moe De som er fulle av mørke og farer. Stundom vil en ikke vite slutten for hvordan kan den bli lykkelig? Hvordan kan verden bli som før når så mye grusomt har hendt? Men til syvende og sist er skyggene forgjengelige, selv mørket må fare. En ny dag vil komme og når solen atter skinner, vil den skinne enda klarere. Det er dé fortellingene én husker, det er de som betyr noe. Selv om en var for liten til å forstå hvorfor. Folk i de fortellingene kunne stadig snu, men de gjorde det ikke. De fortsatte videre, for de trodde på noe. De trodde at det finnes noe godt i verden og det er verd å kjempe for.» (Sitat fra Ringenes Herre) Å kjempe med en spiseforstyrrelse, og alt det andre som ligger under overflaten kan til tider føles som en ensom reise. Det er du selv som må gjøre alt arbeidet, for det er «bare du» som virkelig vet hvordan det er. Noen ganger kjennes det håpløst, man har lyst til å gi opp Likevel er det noe som holder oss oppe... Et håp om at en dag så vil ting bli mye bedre. Hold fast i det håpet og prøv å finne mennesker og andre ting som kan hjelpe deg på veien. Det kan være lett å tulle seg inn «mørket» og la mennesker og annet som tar energi og krefter fra deg styre livet ditt. Slik trenger det ikke å være. Du har et valg!!! Jeg har dette året tatt en skikkelig opprydning i livet mitt. Det har vært forferdelig tøft og vanskelig til tider - spesielt når det kommer til mennesker som jeg føler ikke vil meg vel. Nå når dette året nærmer seg slutten, ser jeg at de valgene jeg har tatt har vært de rette for meg. Det er mange som har en helt spesiell plass i hjertet mitt og jeg skulle så gjerne ha nevnt dem alle. Jeg har så lyst til å vise dere som leser hva man kan få hvis man tør å åpne hjertet sitt til noen som vil deg vel. For meg har det å være åpen om mine utfordringer vært meget positivt og jeg angrer ikke et sekund. Det har tatt brodden av mye «skam» og følelsen av å være «annerledes». Jeg har opplevd at noen har fortalt meg sine «hemmeligheter» som de før ikke har tort å fortelle andre. Punktene under forteller noe om noen av de menneskene som står meg nær: Vi skulle ha møttes for 40 år siden, men slik gikk det ikke. Andre tok valg vi ikke kunne gjøre noe med. Da jeg tok kontakt ble jeg uten spørsmål tatt direkte inn i varmen og litt etter litt lærte vi hverandre å kjenne. Det er godt å vite at jeg har en storebror som bryr seg, ringer, viser meg omsorg og tillit. Vi har sterke bånd du og jeg... Du tar hånden min og den rolige stemmen din får meg ut av «det utrygge» og tilbake til her og nå. Øynene dine forteller meg at du «ser» det jeg opplever og du forteller meg gang på gang at jeg er trygg og at du støtter meg hele veien. Den kjærligheten du viser meg hver eneste dag i form av ord eller handlinger betyr all verden for meg. Du gir meg troen på at mine meninger og tanker er like viktige som alle andres. Det vi har sammen er dypt og ekte. Du er unik og jeg elsker deg! Ordene «så lenge vi er sammen skal vi klare dette» og «jeg er stolt av deg mamma» gikk rett til mitt hjerte. Det er slik du er jenta mi, full av kjærlighet og omtanke for andre. Dine kloke ord kommer som sol på en regntung dag. Du fyller mitt hjerte med kjærlighet og det at vi hele tiden har hatt en åpenhet og samtaler rundt alt mellom himmel og jord er noe jeg gjemmer dypt i mitt hjerte - der min kjærlighet til deg også bor. Vi har vært venner lenge du og jeg... - hele 40 år! Da vi var små, var du min trygghet og beste venninne. Da jeg selv ikke klarte å sette ord på hvordan jeg hadde det så var du der og «så» meg. Hadde det ikke vært for at du var der (selv om vi var barn) hadde jeg kanskje ikke klart meg så bra! Vennskapet vårt er meget sterkt og i alle disse årene har du stått støtt sammen med meg. Vi har hatt mange fine stunder med mye moro og latter, men vennskapet vårt tåler også de tunge dagene og sorgen. Du er et menneske som lytter, gir av deg selv og du lar meg fortelle.. Jeg er så takknemlig for vårt vennskap! To flotte mennesker som har gitt meg så mye mer en de menneskene jeg har hatt rundt meg i oppveksten. Det er vanskelig å sette ord på de følelsene som kommer frem når jeg tenker på dere. Omsorg, trygghet, kjærlighet og oppmuntring. Med utrolig mye kjærlighet, trygghet, omtanke, omsorg og humor har dere stilt opp for meg slik dere stiller opp for hele familien. Dere har vist meg gjennom deres handlinger at dere mener og står for det dere sier. Mange gode samtaler og opplevelser har vi hatt sammen og deres tillit og støtte er verdt mer en 1000 ord. Jeg er så ufattelig glad i dere! Dagen vi møtes igjen var ikke spesielt lystig, men den markerte en ny tid for oss begge. Din styrke og utstråling gikk rett i mitt hjerte. Lange gode samtaler på mail og fine gode møter som betyr så uendelig mye. Et lys i mørke min «sjelesøster». Det at du viser i praksis at du støtter meg og mine valg selv når bølgene slår stort står det stor respekt av! To herlige hunder er jeg så heldig å ha i livet mitt. Indy og Jack med hver sin egen unike væremåte. Det er ikke få ganger vi har hatt spennende «samtaler» og fine turer ut i naturen og noen ganger da ting føles tungt så er det som om de skjønner dette og legger seg trygt og godt inntil meg. Som dere sikkert skjønner har jeg mange rundt meg som støtter meg, viser meg omsorg og kjærlighet og som vil meg vel. Det er mennesker som har «sett under overflaten», selv om det sikkert av og til kan kjennes litt skummelt. Det er mennesker som jeg kan være meg selv sammen med og som også viser meg deres tillit. I dag kjenner jeg at mitt hjerte er fylt med kjærlighet og takknemlighet over de mennesker (og dyr...) som finnes i livet mitt. Samtidig ligger det en liten «vemodig» tone over tapet og svikene som andre mennesker har påført meg. Dette året har jeg som sagt jobbet mye med det som ligger «under overflaten» og føler at jeg har kommet mange skritt fremover. Nå går dette året snart mot slutten og det er tid for å ta et lite tilbakeblikk. Ikke glem å ta med alt det gode som skjer i livet ditt også. Leter du litt så finner du helt sikkert mange små og store ting som har gjort deg godt. Kjære IKS, gratulerer så mye med 25-årsjubileum! Det er snart 1,5 år siden jeg satte mine ben innenfor døra på IKS. Varmen som møtte meg og fortsetter å være der er ubeskrivelig. IKS er ikke bare en organisasjon... IKS består av unike og flotte mennesker som jeg er stolt over å kalle venner. Det er et sted hvor man kan komme om man har en god dag eller om man har en dårlig dag. Man kan gråte og man kan le. Følelser er det ingen skam å vise - tvert i mot. Gjennom mitt arbeid som frivillig, blant annet her i Kvinnekraftgruppa og som skribent, føler jeg at mulighetene til å prøve nye ting, vokse, å få nye utfordringer har vært mange. Dette setter jeg ufattelig stor pris på. Takk for at jeg får skrive, komme med ideer og utvikle meg i mitt eget tempo, og takk for at jeg får lov å være stolt av meg selv! Med ønske om en fredelig juletid og et Godt Nytt År!!! Stor klem til dere alle hilsen Adèle Marie Guttormsen Moe I dag kjenner jeg at mitt hjerte er fylt med kjærlighet og takknemlighet over de mennesker (og dyr...) som finnes i livet mitt 30

17 Kunst kan fortelle mer enn du noen gang har trodd Ikke lenger enn for to uker siden deltok jeg på et utrolig spennende foredrag som handlet om psykisk helse. Foredragsholdere fortalte oss, et ganske stort publikum, om hvordan psykisk uro kan påvirke livet vårt, og hvor det fører til hvis vi ikke får den riktige hjelpen i tide. Tekst: Anna Gruszczynska Illustrasjon: Ingunn Heggheim-Bulteau The Unloved Child I hvor stor grad kan kunst egentlig påvirke vår lyst til å bli frisk? Ikke lenger enn for to uker siden deltok jeg på et utrolig spennende foredrag som handlet om psykisk helse. Foredragsholdere fortalte oss, et ganske stort publikum, om hvordan psykisk uro kan påvirke livet vårt, og hvor det fører til hvis vi ikke får den riktige hjelpen i tide. Det var en fotograf med også, Jacqueline Hellmann, som holdt en kort tale i forhold til hennes siste fotoutstilling. Utstillingen handler om en jente, Cizzi. Cizzi sliter med psykisk uro, lengsel, selvskading og spiseforstyrrelser. Kunstneren tok mange bilder av henne i helt vanlige daglige situasjoner. Eller, kanskje de egentlig ikke var helt vanlige... Cizzi oppholdt seg nemlig i et mentalsykehus hvor hun fikk behandling for sine lidelser, men hvor hun samtidig hadde det så vanskelig at problemene ikke ble løst på lang tid. Kunstneren fortalte oss at hun selv var veldig engasjert i saken, og at hun ikke fikk hjulpet Cizzi. Men hun fikk noe annet, kanskje mye mer verdifullt, som var Cizzis vennskap. Studentene i Trondheim kunne se fotoutstillingen i løpet av oktober. I hvor stor grad kan kunst egentlig påvirke vår lyst til å bli frisk? I hvor stor grad kan vi få vite mer om oss selv? Det finnes mange forskjellige behandlingsmetoder, og kunstterapi er en av dem. Cizzis historie er noe annet. Det var egentlig ikke kunstterapi, men hun og hennes kropp, ble likevel fremstilt på kunstnerens bilder. Hun kunne få analysere dem og drøfte dem med terapeuten sin. Om hun gjorde det? Det vet vi ikke. Etter foredraget stilte jeg masse spørsmål til meg selv. Jeg begynte å tenke over den terapimetoden som jeg selv ikke har opplevd, og som kanskje kunne hjulpet meg mer enn alle andre metoder jeg ble behandlet med. La oss nevne Judi Shaws historie. Hun var en voksen kvinne, da hun forsto at anoreksi hadde rammet henne også. Ingen ville tro på det, hun var jo over 50 år, hadde to store sønner og en utviklende karriere. Det var noe uvanlig, rart og først og fremst helt uventet. Bare hennes yogalærer hadde vidåpne øyne, og turte medfølende å si i fra til Judi at hun måtte forandre livet sitt, at hun måtte ta helsen sin på alvor. Hun ble nettopp separert fra mannen sin etter 33 år. På den tiden var hun besatt av trening og sykelig opptatt av å spise sunt. Hun merket ikke at kroppen hennes hadde blitt svakere, tynnere og sykere dag etter dag. Ingen nevnte at det kunne ha vært anoreksi, til og med legen hennes identifiserte ikke det som spiseforstyrrelse. Judi ble lagt inn på sykehuset i St. Louis sammen med tenåringer som også led av forskjellige spiseforstyrrelser. Hun bestemte seg for å gjennomgå behandling, for å gjøre det for seg selv, for å gjøre det ordentlig. En gang ble hun spurt av terapeuten om å liste de store og viktige hendelsene som førte henne til anoreksi. Judi turte ikke å skrive, hun klippet i stedet. Den papirsilhuetten hun laget var en modell av hennes kropp. Under modellen skrev hun tydelig «Running on empty». Den dagen begynte Judi sitt store eventyr mot utvinning. Kunsten hun laget snakket for henne. Den forklarte hennes tenkemåte i forhold til mat, om anoreksiens påvirkning på forandringer i familieforholdene hennes, og endelig om hvor usynlig følte hun seg. Etter en kort tid ble Judi invitert til å vise fram sine kunstverk til andre pasienter og deres familier. Utstillingen fikk en enorm oppmerksomhet, og Judi fant ut at kunst sannsynligvis hadde blitt den eneste måten hun kan utrykke seg på og komme ut av sykdommen. Gjennom kunsten kunne hun reflektere rundt alt dette som hadde skjedd i livet hennes, legge merke til de viktige følelsene, handlingene og avgjørelsene, og prøve å finne deres betydning. Etter to og halv måned forlot Judi sykehuset og begynte livet på nytt, på egen hånd. Kunstterapien som hun hadde gjennomført betydde mye i hennes videre liv. Judi fikk sitt eget studio i St. Louis Central West End hvor hun fortsatte å jobbe som kunstner. Hun lærte seg også yoga, og etter hvert begynte hun å lære andre i yoga. Kunstterapi er en supplerende behandling basert både på verbale og ikke-verbale uttrykksmåter, hvor målet er å legge til rette for en positiv forandring i pasientens indre verden, og i den interaktive kapasitet ift. den ytre verden. Anoreksien vokses og mates ofte av følelser som den syke er uvitende om. Kunstterapiens hovedoppgave er å gjøre alle disse følelsene synlige og forståelige. Terapeuten bruker mange forskjellige slags kunstutrykk, blant annet maling, tegning, skulpturering og kollasj slik at pasienter får mulighet til å finne sine egne og beste måter å uttrykke seg på. Etter hvert begynner kunst å bli et felt hvor de får formulere og synnliggjøre dypt skjulte følelser, ønsker og behov. Anoreksi er dessverre blant de mest utfordrende sykdommene både for pasienter og terapeuter. Det finnes verken behandlingsfasit eller medisiner som hjelper i hvert enkelt tilfelle. Kunstterapi kan hjelpe til å ta ut det som ligger dypt under overflaten og til å konfrontere det. Den kan bidra til å tilkjennegi emosjoner gjennom kunstverk i stedet for å gjøre det gjennom anorektisk og bulimisk atferd eller overspising. Den kan rett og slett hjelpe til å øke behandlings-, og ikke minst, livskvalitet. Referanser/inspirasjon Anonym En dokumentarisk fotoutstilling: Tilværelsens uutholdelige letthet. Online [nedlastet 10. november 2012]: arrangement/vis/3194. Anonym. Uten år. Inne formy terapii w leczeniu anoreksji [Andre former for terapi i behandlingen av anoreksi]. Online [nedlastet 10. November 2012]: Dokter, Ditty (ed.) Arts Therapies and Clients with Eating Disorders. Fragile board. Philadelpia: Jessica Kingsley Publishers. 320 s. Liu, Aimee Translating the Pain of Eating Disorders into Art. Online [nedlastet 10. november 2012]: translating-the-pain-of-eating-disorders-into-art/. Rehavia-Hanauer, Gjennom kunsten kunne hun reflektere rundt alt dette som hadde skjedd i livet hennes Dafna Identyfying conflicts of anorexia nervosa as manifested in the art therapy process. The Arts in Psychotherapy 30: Online [nedlastet 10. november 2012]: articles/anorexia.pdf. Weintraub, Karen The Art of surviving Anorexia. Online [nedlastet 10. november 2012]: 32

18 Nytt fra lokallagene IKS Volda Vi er fire aktive medlemmer som ser for oss at vi skal ha åpne kvelder hver torsdag i partallsukene, vi vil starte med støttetelefon, personlige samtaler, temakvelder og kurs. Siden vi er helt i startfasen har vi ikke alle praktiske opplysninger som sted og tid enda, men dette vil vi kontinuerlig informere om på facebook-siden vår. Vi er veldig stolte av å ha startet et lokallag i Volda. Ønsker du å engasjere deg som frivillig og være med på å forme lokallaget fra starten? IKS Volda trenger deg! Ta kontakt og send e-post til IKS Trondheim Her i Trondheim har vi fra høsten av hatt flere jenter som tar i mot personlige samtaler. Det er både spennende og veldig lærerikt. Vi har også tenkt å få i gang temakvelder, så det er bare å følge med på hva som skjer! De åpne kveldene finner sted til samme tid som ellers, onsdag i oddetallsuker fra klokken , i våre lokaler i Fjordgata 19. Har du lyst til å vite mer om hvordan det er å være frivillig i Trondheim, Ta kontakt på Hilsen Maren Eline Romskipet Foto: Monica Ilni Strandbakke Følg IKS Volda på Facebook, og eller scann QR-kode. Dette er en kode man kan skanne om man har en smarttelefon. Når du gjør det vil du komme inn på facebook siden til lokallaget automatisk. IKS Molde Torsdag 15. November arrangerte IKS Molde en temakveld som var åpen for alle. Der ble det blant annet informert om hva IKS står for, og hva spiseforstyrrelser dreier seg om. I motbakke Foto: Maren Eline Aune IKS Tromsø IKS Tromsø startet offisielt opp på nyåret 2012, med 5 frivillige IKS ere i spissen. Etter noen planleggingsmøter, begynte vi å jobbe med å få ut informasjon om at vi var i gang. Vi delte ut informasjonsmateriell, hang opp plakater og visittkort, og tok kontakt med flere personer i behandlingssystemet i Tromsø. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med. I mars fikk vi også et intervju i en av Tromsø-avisene, hvor vi fikk anledning til å fortelle om IKS, samt sette litt fokus på manglende behandlingstilbud i Tromsø og Nord-Norge. Lokallaget i Molde er fortsatt under oppstart. Ønsker du å engasjere deg som frivillig? IKS Molde trenger deg! Vær med på å forme lokallaget fra starten! Send epost til Vårt første tilbud var støtte- og informasjonstelefon, som vi har åpen hver mandag kveld, og mulighet for personlige samtaler. Vi hadde mange drømmer og planer, men savnet et lokale. Vi fikk etter hvert kontakt med Lærings- og mestringssenteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge, og får nå låne lokalene der etter avtale. Sorte Hav Foto: Laila Krakeli I Tromsø, Journalist: Martine Haugland Foto: Tor Farstad IKS Tromsø har egen facebook-side med informasjon og tilbud, samt en egen lukket facebook-gruppe for medlemmene i lokallaget. På høsten kom vi ordentlig i gang med flere tilbud. Annenhver mandag ettermiddag har vi Open Office hvor det er mulighet for å stikke innom for en prat, og første tirsdag i mnd arrangerer vi temakveld/åpen kveld. Vi prøver å finne interessante temaer, og jobber med å få inn flinke mennesker som kan hjelpe oss. Og det er flere som vil bidra! IKS Oppland Vi arrangerer foredraget På jakt etter en indre ro: Perfeksjonisme Et foredrag i regi av Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) Sted: Frivillighetssentralen Gjøvik Dato: 10.desember Tid: Foredragsholder: Psykolog Zemir Popovac Vi har blitt invitert til å ha foredrag og informasjon til flere støttegrupper og behandlingsinstitusjoner, og vi prøver så godt vi kan å stille opp der. Blant annet har vi vært på Regional enhet for spiseforstyrrelser i Bodø, og Regionalt senter for spiseforstyrrelser i Tromsø, som er Nord-Norges eneste behandlingssenter for henholdsvis voksne og barn/ungdom. Vi jobber også med å få til samarbeid med andre interessegrupper og frivillige organisasjoner i Tromsø. Gruppa i Tromsø vokser sakte men sikkert, og vi har også fått flere flotte frivillige. Det er vi kjempe glade for! Vi skal nå sette i gang med å planlegge neste år, og håper på å få til flere tilbud og aktiviteter for Vi gleder oss! Kvelden er gratis. Velkommen til en hyggelig kveld! Lurer du på noe send e-post til Hilsen Gabrielle Hilsen IKS Oppland Livets mønster Foto: Marthe Alfredsen 34

19 Grønt og grått og hardt og mykt... Foto: Kari Jerijærvi Fugleflaks Foto: Helene/Fjær IKS Vestfold Vi er en liten gruppe med frivillige som jobber mot et langsiktig mål om å starte et lokallag her i Vestfold. Vi holder til i lokalene til Frivillighetssentralen i Tønsberg, hvor vi er så heldige å få låne lokaler en kveld i uken. Så langt har vi hatt tilbud om selvhjelpsgruppe, og vi har en gruppe som er godt i gang. Fra høsten ønsker vi å kunne tilby temakvelder, åpen kveld, personlige samtaler og støttetelefon. I den forbindelse ønsker vi flere frivillige som kan bidra med både små og store oppgaver. Så om du har/har hatt en spiseforstyrrelse og ønsker å bidra eller undres over hva du kan bidra med kontakt oss gjerne på Hilsen Tine IKS Oslo/Akershus Åpen kveld: Det er som vanlig en del som skjer i Oslo og Akerhus lokallag. Blant annet har de åpne kveldene har hatt en økning i antall deltakere denne høsten, og dette synes vi er veldig gøy. Åpne kvelder hadde oppstart 15. august og vil bli arrangert annenhver onsdag til og med 19. desember. Den siste kvelden vil bli en slags avslutning på de åpne kveldene for dette året og vi vil da ha juleverksted. Håper vi sees! Temakvelder Temakveldene for høsten startet opp 23. august med Ellen som snakket om mentalisering i hverdagen. Deretter hadde vi en avslappende yoga-temakveld før Mona snakket om opprettholdende faktorer for spiseforstyrrelsen. Dette var en populær kveld med mange gode tilbakemeldinger. Andre temaer som har blitt tatt opp denne høsten er empatisk kommunikasjon og fysisk aktivitet i kombinasjon med spiseforstyrrelser. Neste temakveld 29. november er temaet incest og seksuelle overgrep. Merk at denne kvelden begynner en time tidligere enn vanlig og varer dermed fra Sjekk våre nettsider, blogg eller brosjyren som følger med dette bladet for mer informasjon. Velkommen skal du være! Arbeidsutvalget og nyttårsfest for frivillige Arbeidsutvalget (AU) har hatt sitt første møte etter det ble valgt nye representanter på lokallaget Oslo/Akershus sitt årsmøte, så da er vi skikkelig i gang. På møtet ble det bestemt at årets julefest for de frivillige heller skal bli en nyttårsfest den 25. januar. Så vi håper alle frivillige i Oslo og Akerhus setter av denne datoen. Mer informasjon om kvelden kommer senere. Har du innspill eller tanker om lokallaget generelt eller aktiviteter du skulle ønske OAL hadde, ta gjerne kontakt på: Annet Kurs, selvhjelpsgrupper og telefonen på kveldstid har gått som vanlig denne høsten, men vi trenger flere frivillige for å opprettholde disse tilbudene. Har du lyst til å være frivillig eller lurer på noe rundt det å være frivillig er det bare å ta kontakt. Du kan ringe eller sende mail til Kari på: Alle bidrag er hjertelige velkomne. All hjelp er god hjelp! Hilsen Anette IKS landsmøte 4. november 2012 IKS landsmøte ble avholdt i Dronningens gate 25, Oslo. Det var 18 stemmeberettigede deltakere til stede. 1.) Valg av ordstyrer Forslag til vedtak: Ellen M. Berg velges som ordstyrer. Vedtak: Forslaget godkjennes. 2.) Valg av referent Forslag til vedtak: Mona Skjeklesæther Pettersen velges som referent. Vedtak: Forslaget godkjennes. 3.) Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. Vedtak: Innkallingen godkjennes. 4.) Årsmelding og regnskap Forslag til vedtak: Årsmeldingen for 2011 godkjennes. Vedtak: Årsmelding for 2011 godkjennes med kommentarer. Forslag til vedtak: Regnskapet for 2011 godkjennes. Vedtak: Regnskap for 2011 godkjennes. Innspill til punkt 4, regnskap: Tilskudd lokallag: Det påpekes at praksisen per nå er at det er forskjell mellom lokallag når det gjelder hvilke som får støtte til lokaler; at dette er en urettferdig praksis som ikke bør fortsette, at det bør være en lik fordeling. 5.) Handlingsplaner 2013 Forslag til vedtak: Handlingsplaner for godkjennes som fremlagt. Styret får mandat til å revidere handlingsplanen i henhold til ny strategi som ferdigstilles rundt årsskiftet. Vedtak: Forslaget godkjennes, med endret ordlyd: Handlingsplaner for godkjennes som fremlagt. Styret får mandat til å revidere handlingsplanen, i samarbeid med kontoret og med lokallagene/lokale kontaktpersoner som referansegrupper, i henhold til ny strategi som ferdigstilles rundt årsskiftet. 6.) Medlemskontingentens størrelse Det foreligger ingen forslag om endring. Forslag til vedtak: Medlemskontingenten beholdes som den er. Vedtak: Medlemskontingenten beholdes som den er. 7.) Innkomne saker: a) Vedtektsendringer: 7.1 Styresammensetning Følgende tekst står om styresammensetning i gjeldende vedtekter: Styret: Styret har overordnet nasjonalt ansvar for drift og utvikling av organisasjonen. Styret har fem representanter og to vararepresentanter. Daglig leder har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett. Ingen av styremedlemmene kan ha et ansettelsesforhold. Landsmøtet velger styreleder på bakgrunn av valgkomiteens innstilling. 36

20 Forslag til endring i regler for styresammensetning: Styret har overordnet nasjonalt ansvar for drift og utvikling av organisasjonen. Styret har fem representanter og to vararepresentanter. Daglig leder har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett. En av representantene i styret kan ha en deltidsstilling på kontoret (maks 40%), men denne må forlate styremøtet ved behandling av personalsaker. Landsmøtet velger styreleder på bakgrunn av valgkomiteens innstilling. Forslag til vedtak: Styret ser fordelen av å åpne opp for flere kandidater å velge mellom. Denne saken har vært oppe tidligere og resulterte i vedtektsendring på landsmøtet i På grunn av utfordringer med rolleblanding og interessekonflikter, støtter ikke styret dette forslaget. Vedtak: Forslag til endring i regler for styresammensetning vedtas ikke. 15 stemmer mot endring, 3 for. 7.2 Fullmakter på landsmøtet I vedtektene står det følgende: Det kan være maksimalt tre fullmakter, én fra OU og to fra lokallagene. Forslag til vedtak: Teksten i vedtektene endres til Det kan være maksimalt tre fullmakter, én fra styret og to fra lokallagene. Vedtak: Forslaget godkjennes. 7.3 Forslag til ny saksgang på landsmøtet: Forslaget er at godkjenning av budsjett fjernes fra landsmøtet. Dette arbeidets er styrets ansvar, og settes opp i henhold til godkjente handlingsplaner og aktiviteter som planlegges kommende år. Forslag til vedtak: Ansvar for godkjenning av budsjett delegeres til styret. Vedtak: Forslaget vedtas ikke. Elleve stemmer imot forslaget, fem stemmer for forslaget, to blanke stemmer. 7.4 Ekstraordinær situasjon på kontoret Forslag til vedtak: Styret får mandat til å kunne ansette en person uten personlig erfaring med spiseforstyrrelser i en midlertidig administrativ deltidsstilling, fra til dersom det blir nødvendig for å opprettholde drift. Vedtak: Forslaget vedtas. 8. Budsjett Forslag til vedtak: Forslag til budsjett for 2013 godkjennes. Vedtak: Budsjett for 2013 godkjennes. Kommentarer: Lokallagene må kjenne til de økonomiske rammene de har å operere innenfor. Igjen påpekes ulikheter i fordeling. 9. Valg av styre: Disse stiller ikke til valg: Kristina Eraker Bøhn (innvalgt for to år i 2011, ikke på valg i 2012) Solfrid Hartberg (daglig leder, har møteplikt men ikke stemmerett) På valg 2012: Anett Rubio Ingunn Molden Sylte Kaja Flatøy Marthe Alfredsen på valg for to år, som styreleder på valg for to år på valg for ett år på valg for ett år Vara: Ann-Kristin Bjerge på valg for ett år Forslag til vedtak: Valgkomiteens innstilling vedtas. Vedtak: Valgkomiteens innstilling vedtas. Anette Wessel Eftedal stod som vararepresentant i styrets innstilling til nytt styre. Da hun trakk seg kort tid i forkant av landsmøtet, åpnes det for benkeforslag på vararepresentant. Benkeforslag på vararepresentant: Solfrid Hartberg Heidi Gabrielle Moen Vedtak: Heidi Gabrielle Moen velges inn som vararepresentant i styret, med ti mot seks stemmer. 10. Valg av valgkomité: Stiller til gjenvalg: Stine Kvivesen Sissel Lohne Stiller til valg: Kari Jerijærvi, fra sekretariatet Maren Eline Aune, IKS Trondheim Forslag til valgkomite: Maren Eline Aune, representant Kari Jerijærvi, representant Stine Kvivesen, representant Sissel Lohne, vara Forslag til vedtak: Valgkomiteens innstilling til ny valgkomite godkjennes. Vedtak: Innstillingen godkjennes. Landsmøte ble hevet kl. 14:32 Oslo, 4. november 2012 Mona Skjeklesæther Pettersen og Ellen M. Berg sign. 38

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Ada Dagene på kontoret blir lengre og lengre. Lurer på om han mistenker noe, jeg tror han aner at noe ikke stemmer. Alt utenom disse møtene virker så meningsløst; late

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer