Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: HØRINGSUTTALELESE VEDR. VEILEDER I PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I KOMMUNENE

Transkript

1 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref: Anne Marie Flovik 2006/00816 Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: HØRINGSUTTALELESE VEDR. VEILEDER I PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I KOMMUNENE Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesøstre og Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere har hatt utkastet til ny veileder til behandling i sine styrer. Høringssvaret fra Norsk Sykepleierforbund er derfor en sammenfatning av de to faggruppenes innspill. Landsgruppene vil i hovedsak si seg fornøyd med utkastet til veileder. En veileder innen dette området har vært savnet og etterspurt. Når det er sagt, så vil vi kommentere at målgruppen er svært omfattende, noe som gjør det spesielt utfordrende å lage en god og dekkende veileder. Hvor heldig det er å lage en veileder med en så omfattende målgruppe med til dels ulike behov for vektlegging/konkretisering, er vi usikker på. Slik veilederen er i dag, er den primært egnet for fagfolk. For at veilederen skal oppfattes som nyttig i kommunene er det viktig at den er så vidt detaljert og har med mange eksempler fra god praksis. Det er også bra at det er tatt med en rekke henvisninger til nettsteder. Det kunne imidlertid vært flere slike henvisninger med gode råd og innspill. Enkelte tema omtales flere steder, men oppleves hensiktsmessig ut fra sammenhengen det står i. Skal noe strammes inn, er det eksempelvis i forhold til mer overordnede forhold. Vi merker oss at veilederen legger opp til et profesjons-/personnøytralt språk; dvs. at de enkelte profesjoner ikke omtales konkret, kun tjenestene de representerer. Det er ett unntak fra dette, og det er fastlegene. Vi mener at om man ønsker å konsekvent holde seg til omtale av tjenestene, må overskriften i 4.2 endres til Fastlegeordningen. Å omtale hvilke faggrupper de enkelte tjenester bør ha, vil kunne bidra til å klargjøre det faglige nivået på tjenestene. Det er ikke likegyldig hvilken fagkompetanse tjenestene innehar og brukerne møter. Innholdet er hovedsakelig godt, men vi har noen innvendinger: Veilederen gir en god beskrivelse av virkeligheten i Dette oppfattes lite ambisiøst. Vi savner målbilder i forhold til hvordan virkeligheten bør være etter opptrappingsplanen i 2008, og hva det nye vil være etter at opptrappingsplanen er gjennomført.

2 2 Våre kommentarer til konkrete kapittel/avsnitt, er følgende: 2.1. side Side Side Side Side 15 Forekomst Vi savner her et underkapittel om sosiale ulikheter i helse. Vi ser at det er omtalt på side 13, men synes dette er for overfladisk. Som Gradientutfordringen peker på, viser flere studier i Norden at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt. Vi ser en større andel barn med kronisk sykdom, psykisk sykdom blant foreldre med lav utdanning og lav inntekt. Paradoksalt nok er det de med høyest utdanning og inntekt som oftest benytter spesialisthelsetjenesten. I noen områder av landet, gjerne i de større byene, er det lett tilgang på private spesialisthelsetjenester. Dette fører til at grupper av befolkningen har anledning til å "kjøpe" hjelp til sine barn der kommunen ikke kan hjelpe, enten pga. dårlig kommuneøkonomi eller lange ventelister. Det er spesielt innenfor områdene der det kreves utredning av nevropsykolog/psykolog eller veiledning over tid av psykolog/psykiater. Disse barna/familiene kan da fremlegge dokumentasjon på behov for tilrettelagt oppfølging. Dette vil tilføre det aktuelle barnet ekstra ressurser og virke positivt inn på læring og psykisk helse. På lang sikt vil det kanskje også gi en stor helsegevinst, noe som er flott for akkurat dette barnet. Andre barn med foreldre med dårligere råd, eller som av andre grunner ikke benytter privat helsehjelp, må imidlertid fortsatt stå i kø eller ikke få den hjelp det har behov for. Kjønnsperspektivet I forbindelse med kjønnsperspektivet eller som eget underkapittel mener vi at seksualitet bør omtales. En rekke undersøkelser har vist at det å tilhøre en seksuell minoritet gir økt risiko for psykiske vansker og psykisk sykdom. Eks. er forekomsten av selvmord høyere blant lesbiske/homofile enn blant heterofile. Korrektur vedr. begrepet resilens: Dette teamet omtales som resilens i faglitteraturen. Rettes til: Dette temaet omtales som resilens i faglitteraturen. Nettadresse til både NAKMI ( og Mira ( bør taes med. Samiske barn Om man ønsker å ta med et positivt forhold, kan nevnes at samiske jenter er mer tilfreds med egen kropp enn norske jenter. (Kvernmo et al, 2004). (Ung i Sapmi). Vi savner en nettadresse til kompetansesenteret for samiske barn og unge i Karasjok. Det oppleves litt underlig at samiske barn er den eneste etniske minoritet som nevnes spesifikt med eget underkapittel. Kanskje vil det være naturlig å sløyfe underkapittel og omtale samiske barn som del av hovedteksten i kapittelet? 4. Side 20 Aktører i det psykiske helsearbeidet Innledningsvis ramses det opp ulike aktører på kommunalt nivå. Her hadde vi forventet at psykisk helsetjeneste for barn og unge skulle vært beskrevet. Denne tjenesten finner vi imidlertid plassert under pkt sammen med kriminalomsorgen, politi og familievernkontorene! I dag er det jo nettopp slik at psykisk helsetjeneste er blitt en viktig aktør i det kommunale arbeidet. Fram til nå har imidlertid denne tjenesten hatt mest fokus på voksne, men det arbeides aktivt ute i kommunene med å også inkludere barn og unge i tjenesten. Vi mener at veilederen bør gjenspeile at psykisk helsetjeneste er en viktig aktør i den integrerte kommunale tjenesten og at psykisk helsetjeneste derfor bør flyttes

3 3 fram fra 4.13 Andre sentrale aktører og inn under de andre kommunale tilbudene i kapittel 4. Sett så inn oppgaver, lovverk, gode eksempler m.v. som under andre tjenester som helsestasjon, barnehager m.v. 4.1 Side 20 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 0-20 år Forslag til justert tekst: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et sentralt tilbud med stor tilgjengelighet i det psykiske helsearbeidet for gravide, barn og unge i kommunene. Helsesøster er den sentrale fagpersonen i denne tjenesten. Helsestasjonen er ofte den tjenesten foreldre først kontakter når de er bekymret for barnets utvikling, eller når barnet viser somatiske eller psykiske symptomer. Tilbudet benyttes rutinemessig og spontant av tilnærmet 100 % av målgruppene. Dette gir tjenesten en unik mulighet til å forebygge og avdekke psykiske problemer og bidra til å sette i verk tiltak tidlig. Tjenesten omfatter: (plassert i mer logisk rekkefølge) Svangerskapsomsorg Helsestasjon for barn 0-5 år Skolehelsetjenesten (grunn- og videregående skoler omfattes av opplæringsloven eller privatskoleloven) Helsestasjon for ungdom Helsestasjons- og skolehelsetjenestens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: (foreslått endring på punkt 5) Oppdage utviklingsvansker og risikofaktorer på et tidlig stadium 4.2 Side 21 Fastlegen Som tidligere påpekt mener vi at overskriften her bør være Fastlegeordningen, all den tid alle andre aktører omtales i form av tjenesten som sådan. Forslag til endret/sammenslått tekst på to siste punkt i boksen : Delta i tverrfaglig samarbeid, herunder ansvarsgrupper om individuell plan, og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vi mener det blir underlig å skrive at fastlegen skal være til stede i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi ønsker at det taes med en henvisning til rapporten Hvordan fungerer fastlegen for barn og unge med psykiske problemer? fra SINTEF Helse, oktober Side 30 Helsefremmende og forebyggende arbeid Vi synes det er underlig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke er nevnt verken som en sentral tjeneste eller en arena for forebyggende tiltak, verken i innledende avsnitt eller under helsefremmende (5.2) og forebyggende arbeid (5.3). I det innledende avsnittet reduseres helse-, sosial- og velferdstjenestene til veiledningsog støttetjenester. Vi kan ikke se at gjeldene lovverk støtter opp om en slik formulering (jfr. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten, av april 2003). Setningen i første avsnitt Anbefalinger om godt forebyggende arbeid har de nevnte tjenester som målgruppe er upresis og uklar. Helsesøster som den sentrale fagpersonen i denne tjenesten, har gjennom sin utdanning en fordypning i nettopp helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Dette kommer ikke fram i noen deler av dokumentet.

4 4 5.3 Side 33 Forebyggende arbeid Vi synes ikke setningen etter boksen på side 33; Helsestasjonen ved svangerskapsomsorgen har et særlig ansvar når det gjelder forebyggende arbeid under graviditet., er dekkende for tjenestenes rolle. Videre mener vi at skoler med gode skole- og læringsmiljø også kjennetegnes av en tilgjengelig og faglig god skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten har mange steder en sentral rolle i Psykisk helse i skolen ; Eksempelvis ved Kristiansund videregående skole hvor programmet Venn1.no (en del av psykisk helse i skolen) tilbys alle elever i VG1. Universelle tiltak omtales med en linje(som vel for øvrig hører med i boksen på side 34?) Vi kunne ønske en noe bredere omtale av dette, da universelle tiltak er en viktig strategi i både helsefremmende og forebyggende arbeid. 5 Side 34 Eksempel Vi foreslår at også følgende omtales (jfr. rapporten Forebyggende innsatser i skolen, rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, 2006): De utrolige årene (Webster-Stratton) kan benyttes både universelt og selektivt Zippys venner universelt Rapporten gir flere eksempler på virksomme program som evt. kan omtales. Selve rapporten bør det også taes med en henvisning til. Vi ønsker en link under Individuell Plan (eks. en kommune som har gode rutiner på arbeid med IP), evt. en henvisning til side 47 hvor dette står nærmere omtalt. 6 Side Side Side 37 Ulike tilbud ved ulike behov I nest siste avsnitt i innledningen står det at høgskoleutdannede med videreutdanning kan ivareta behandlings og oppfølgingstilbud i kommunal regi med råd og veiledning av spesialist. Dette kan oppfattes som en underkjennelse av disse gruppenes kompetanse og selvstendige arbeidsoppgaver. Vi mener helsepersonell-lovens kapittel 2, 4. ivaretar behov for råd og veiledning: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Det kan imidlertid gjerne presiseres at det må tilrettelegges for tverrfaglig samarbeid mellom høgskoleutdannet personell og spesialister innen psykiatri og psykologi. Henvendelse ved bekymring I siste setning ønskes tilføyd: fritidsklubber, helsestasjoner for barn og for ungdom. Kommunes beredskap ved akutte hendelser vi foreslår at punktet blir eget underkapittel 6.5 og plasseres etter dagens underkap. 6.4 og før dagens 6.5. Vi ønsker at det også omtales mer vanlige hendelser som eks. trafikkulykker, suicid i ungdomsmiljø som ofte avstedkommer behov for kommunal kriseintervensjon.

5 5 6.4 Side 38 Side 39 7 Side Side Sidene Side Side 52 Side Barnet og unge som har utviklet en psykisk lidelse Overskriften korrigeres til: Barn og unge som har utviklet en psykisk. Skriftstørrelse på avsnitt med prikkpunkt må økes. Koordinert hjelp til barn, unge og deres familier Vi undres over følgende setninger i første avsnitt som vi synes er uklare/upresise: Samarbeidet kan innbefatte tjenester utenom kommunens ansvarsområde, som det psykiske helsevern for barn og unge, men ikke i forhold til alle barn, unge og deres familier. I det psykiske helsearbeidet for barn, unge og deres familier innebærer dette at de skal oppleve tjenestetilbudet som helhetlig og sammenhengende. Psykisk helsetjeneste Her står det beskrevet at Psykisk helsetjeneste er etablert i flere kommuner. Dette synes vi er en defensiv setning å ha i en veileder. De fleste av landets kommuner har etablert og satset mye på å tilby en slik tjeneste. Det ble fra statlig hold gjort klare prioriteringer tidlig i opptrappingsplanen for å bygge opp en slik tjeneste for voksne. Etter hvert kommer kommunene etter for å tilrettelegge tjenesten bedre også for å inkludere tilbud til barn og unge som selvfølgelig skal ha minst et like godt tilbud som voksne. Vi mener at psykisk helsetjeneste gjerne må nevnes i kapittel 7 om koordinert hjelp, men at hoveddelen av omtale på denne tjenesten må komme fram som tidligere nevnt under kapittel 4. Vi foreslår at kapittel 8 kommer etter kap. 9 og 10. Eksempel på kommunalt tilbud i ventetiden er TTI = Tverrfaglig Tidlig Innsats i Kristiansund kommune. Dette er et selektivt tilbud fra helsesøster, familieveileder, spesialpedagog og fysioterapeut hvor barn under 4 år tilbys vurdering og oppfølging fram til evt. inntak i spesialisthelsetjenesten. Erfaringene med denne modellen viser at mange ikke trenger tiltak fra spesialisthelsetjenesten fordi man løser problemene på et lavere tiltaksnivå. Uansett tilbys oppfølging og veiledning også i ventetiden. Kommunenes planarbeid Vi ønsker eksempler fra kommuner med gode erfaringer rundt bruk av statistikk og lokal kartlegging av (psykisk) helsetilstand blant barn og unge. Dette er et krevende og ofte vanskelig område å utvikle gode rutiner på, som med fordel kan omtales grundigere for at det skal bli til konkret hjelp. Å kartlegge tilbud og tiltak er langt enklere enn å kartlegge reelt behov. Listen med dokumenter bør med som egen liste (evt. vedlegg). Vi mener det hadde vært mer oversiktlig å sette tittel på dokumentet først, deretter evt. nummer og utgiver. Eks.: Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. nr.25 ( ). Sosial- og helsedirektoratet.

6 6 Med vennlig hilsen Anne Marie Flovik Fung. Fagsjef Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av Helsesøstre NSF Unn E. Hammervold Leder NSFs Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere Kopi: