svangerskapet Psykolog Vibeke Hafstad Aline Poliklinikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "svangerskapet Psykolog Vibeke Hafstad Aline Poliklinikk 31.10.2012"

Transkript

1 Barn eksponert RUS -Effekter for på rus i barna svangerskapet Psykolog Vibeke Hafstad Aline Poliklinikk

2 Aline og Frydenberg barnevernsenter, avdeling Aline. Aline familieavdeling (3 team:barnevernkons. miljøterapeuter, psyk.) Ullevålteamet Ullevål s.h. Forskning på rusutsatte barn: V.Moe & K.Slinning M.Sarfi Aline beredskapshjemavdeling (3 konsulenter 16 b.hjem) Aline helsestasjon (lege helsesøster) Aline poliklinikk 6 psykologer

3 Hva påvirker barnets utvikling? 1. Genetikk/arv 2. Graviditet/fødsel 3. Omsorg etter fødsel

4 Kvinners psykiske helse påvirker fosteret Direkte effekt: Økt utskillelse av stresshormoner (cortisol) hos moren under graviditeten påvirker barnets hjerneutvikling Reguleringsvansker etter fødsel: Prematur fødsel, lav fødselsvekt (<2500g) Prenatal depression effects on the fetus and the newborn: a review. T. Field, M. Diego & M. Hernandez-Reif. Infant Behavior & Development 29, (2006) Indirekte effekt: Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Dårligere egenomsorg mat, søvn etc. Økt risiko for dårligere svangerskapsoppfølging

5 Nikotin I 2009 røkte 19% i begynnelsen og 8% prosent i slutten av svangerskapet. Gravide under 20 år: 49% / 23%

6 Nikotin Passerer morkaken- 15% høyere konsentrasjon i fosteret enn i morens blod Risiko i fosterlivet: Spontan abort, fosterdød (spesielt etter 28 uke. For tidlig fødsel, for tidlig vannavgang, morkakeløsning, forandringer i denne og nedsatt funksjon Folkehelseinstituttet,

7 Nikotin lavere fødselvekt Mindre hodeomkrets Kullosen går over i blodbanen til barnet og stjeler plass fra oksygen. Blodårene/morkaken trekkes seg sammen og minker blodtilførsel til barnet 3 dobbel risiko for SIDS 7

8 Nikotinabstinens Kan ses hos den nyfødte i form av: Uro Søvnløshet Oppkast Diaré Økt puls Uregelmessig pust Dårligere sugeevne Apati Dårligere vekst Hyppigere forekomst av kolikk og har flere sykdomstilfeller i sped- og småbarnsalder, spesielt bronkitt, lungebetennelse og allergi 8

9 Kan nikotin påvirke utvikling? Spedbarn: Språkprosessering, irritabilitet, tonus, evne til selv-regulering, nyhetspreferanse, behov for å bli holdt Barndom: aktivitet, uoppmerksomhet, eksternaliserende atferd Ungdom: ADHD, modulering av cortex og white matter, samt nikotin avhengoghet. Høyere (1.4) sannsynlighet for annet misbruk Cornelius og Day 2009 Effekt på arterie struktur og funksjon Geerts et al 2012

10 Nikotin eksponering -konsekvenser i voksen alder Risiko for overvekt økt med 53 % Risiko for høyt blodtrykk økt med 68 % Risiko for svangerskapsdiabetes økt med 32 % Cupul-Uicab et.al, MoBa 2012

11 Hva med nikotin + opioider? Mange opioid avhengige røyker Studie av Winklbaur et. Al Kvinner i LAR. Fant at mer enn 20 sigaretter pr dag ga lavere fødselsvekt, lengde og økt alvorlighetsgrad av NAS Påvirker prosseseringshastighet, interhemisfærisk overføring av informasjon samt vansker med visuo-motorisk koordinasjon hos 16 åringer! Willford et al 2010 (kun nikotin) Lavere IQ

12 Cannabis Er det mest brukte rusmiddel i norge 3% syntetisk cannabis spice (fhi 2011) I 2009 var det i Norge mer enn beslag, med et totalt kvantum på 2,5 tonn. Forskjellige produkter framstilles av planten Cannabis sativa; marihuana, hasjisj og cannabisolje. Viktigste aktive virkestoffet er delta-9- tetrahydrocannabinol (THC). Folkehelseinstituttet,

13 Cannabis Passerer morkaken og oppkonsentreres i fosteret på grunn av den lange halveringstiden i organismen Noen studier viser dårligere fødselsvekt, hodeomkrets og kortere lengde Abstinenssymptomer i nyfødtperioden Aggressiv atferd og oppm.vankser i småbarnsalder (El Marroun et al 2011) Høy bruk i svangerskapet kan påvirke intelektuell fungering i skolealder. Goldsmith et al 2008

14 Amfetamin og kokain Illegal bruk av amfetamin i Norge økte kraftig på 1990-tallet. 2-2,5 % av ungdom hadde prøvd i Samme effekt som kokain på hjerne og nervesystem. Effekten på fosterutviklingen og graviditetsforløp stort sett lik Lav fødselsvekt. Risiko for abort, for tidlig fødsel og morkakeløsning Abstinenssymptomer, uro og sløvhet Vansker med oppm. og selvregulering Ackerman 2010 Vekstretardasjon (Covington et al 2002) Folkehelseinstituttet,

15 Bruk av legemidler

16 Benzodiazepiner Passerer morkaken over til fosteret Risiko for leppe- ganespalte, ryggmargsbrokk, vannhode og misdannelser i det indre øre Fosterveksthemmende The Floppy Infant Syndrome Mental retardasjon? Folkehelseinstituttet,

17 Antidepressiva For tidlig fødsel Nyfødt tilpassning/regulering Hjertemisdannelse (paroxetine) Høy dose gir økt risiko for lavere gestasjonsalder og prematuritet (Roca et el. 2011) Usikkert om HPA aksen påvirkes, det er funnet hører serum nivå av CBG (corticosteroid-binding globulin) og cortisol nivå i spytt. (Pawluski et al. 2011) MoBa-ikke vist noen økt risiko for medfødte fosterskader, for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt etter bruk av antidepressiva.

18 18 Alkohol Alkohol: det farligste av alle rusmidler hva gjelder risiko for barnet. Skader på hjernen og nervesystemet. Kan gi fosterskader. Ingen nedre grense. Passerer morkaken, fosteret får det samme innholdet i blodet som moren har. Folkehelseinstituttet, 2009

19 Alkohol-eksponering Mye Dose-Respons effekt Noe Ikke målbare skader eller Suboptimal utvikling Noe Mye Fosterskader

20 FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorders Ingen diagnose, men en paraply-betegnelse for alkoholrelaterte skader hos barn.

21 FASD Internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter av skader som er forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet FAS med bekreftet alkoholeksponering FAS uten bekreftet alkoholeksponering Føtale alkoholeffekter - FAE (Partiell-FAS el. Del-FAS) Ikke en diagnose, men en betegnelse på alkoholrelaterte skader uten et fullt utviklet syndrom for eksempel fravær av de spesielle ansiktstrekk Andre betegnelser som benyttes: ARND (Alcohol Related Neurodevelopmental Disorder) ARBD (Alcohol Related Birth Defects)

22

23 FASD Prevalensen for FASD er 3-10 ganger høyere enn for full-fas Anslag: 1000 barn i Norge hvert år fødes med alkoholeksponering Hjernen hos alkohol-eksponerte er ofte mindre og mindre differensiert Mange leger er skeptiske til å sette FASDdiagnose men uten diagnose mister man et viktig bilde og sentrale tiltak

24 FASD påvirker utvikling FASD: Fungerer dårligere enn forventet ut fra IQ-nivå, både m.h.p.: Sosial fungering Kommunikasjon og tilpasningsdyktighet Matematikk, lesing, staving Hverdagsfungering 24

25 Alkohol gir mange ulike vansker Oppmerksomhet/konsentrasjon Eksekutiv funksjon Sosiale ferdigheter Språk Motorikk Sensoriske vansker

26 Konklusjoner fra mor-barn studien Ca 40% er ikke avholdende under graviditet Binge rapportert i uke 0-6: 25% D.v.s.: 25% av barna i fare for sub-optimal utvikling Samtidig rapport er mer underrapportert enn retrospektiv rapport Indirekte spørsmål om alkoholbruk i graviditet lite underrapportert (T-ACE/ TWEAK) 26

27 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) barn pr år 50% trenger medikamentell behandling (Bakstad et al 2009) Lavere fødselsvekt (ca 300g) Internasjonale studier gir et motstridende bilde Nasjonale retningslinjer,

28 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) Studie ved EKUP, fulgt barna til 4 år De fleste skårer innen normalen, men det er gruppeforskjeller «kalde» eksekutive funksjoner Ganske store forskjeller i arbeidshukommelse Forskjellene øker med alder 28

29 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) Monica Sarfi, doktorgrad barn med mødre i LAR 91% hadde omsorgen for barna ved 2,5år Påvirker barnas utvikling, men kan ihovedsak forklares med mødrenes egenfungering og omsorgsevne (maternal style) En heterogen gruppe 29

30 Metadon og Subutex Ikke påvist at fosteret risikerer organiske skader Abstinenser og hypersensitivitet etter fødsel Den samme risiko som ved opiater Folkehelseinstituttet, 2009 Abstinensliknende symptomer som irritabilitet, hyperaktivitet, ernæringsvansker og søvnproblemer kan vare opp til 6 mnd. Vanskeliggjør samspill med barnet og gir dårligere utgangspunkt for tilknytning Lægreid m.fl

31 Opiater/Heroin Oslo undersøkelsen Slinning og Moe Ved fødsel: prematuritet, lavere fødselsvekt, mindre hodeomkrets, NAS Kognitive og motoriske vansker, oppmerksomhetsvansker, sosialevansker, atferdsvansker og emosjonelle vansker.

32 Foreløpige resultater fra Walhovd m.fl 2011 Opioideksponerte barn sammenlignet med kontroller hadde: Mindre nevroanatomiske volumer i en rekke områder Særlig mindre volumer i basalgangliene Tynnere hjernebark i avgrensede frontale områder Forskjeller i nerveforbindelsene i hjernen Noe sammenheng hjerneforhold - kognitiv funksjon og adferdsproblemer Preliminære funn fra studie av avrusning kan tyde på doseeffekter Behov for flere studier av flere grupper med ulik opioideksponering

33 Hjerneorganiske endringer ved narkotiske stoffer Mindre volum i enkelte hjernestrukturer Noe redusert myelinisering Tynnere hjernebark/cortex Grad av skade/forstyrrelse avhenger ikke bare av dose, men også grad av sårbarhet hos fosteret Effekter av genetisk sårbarhet og mors ernæring og helse for øvrig, kan interagere med direkte effekter av rusmidlene

34 Tidlige symptomer på ruseksponering Kan oppstå etter alt fra få timer til flere dager etter fødsel Hypersensitive: Barna kan fort overveldes av helt vanlige former for stimulering

35 Tre kategorier symptomer 1.Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet 2.Gastrointestinale forstyrrelser 3.Metabolske, vasomotoriske og respiratoriske forstyrrelser

36 1.Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet Ofte søvnproblemer Korte søvnintervaller Vedvarende skrik Hyperaktiv mororefleks Sitringer, skjelvinger Økt muskeltonus Problemer med suging

37 2.Gastrointestinale forstyrrelser Intenst sugebehov Dårlig matinntak Virker kvalm, gulper Fordøyelsesbesvær

38 3.Metabolske, vasomotoriske og respiratoriske forstyrrelser Problemer med temperatur-regulering, svetting Hyppig gjesping Marmorering og flushing av huden Tetthet i nesen Serienysing Variabel og hurtig respirasjon

39 Rusrelaterte funksjonsforstyrrelser - effekter av ruspåvirkning Ingen diagnose, men en beskrivelse av effekter av ruspåvirkning i fosterlivet der alkohol ikke er dominerende Ofte blandingsmisbruk, vanskelig å skille ut effekten av de ulike stoffene NB! Viktig med grundig svangerskapsanamnese og undersøkelser over tid av det nyfødte barnet Neonatalt abstinenssyndrom (NAS)

40 Aktiveringsnivå Antatt optimalt aktiveringsområde for barn med forskjellig responsivitet (hyporeaktivitet gjelder for passive barn, hyperreaktivitet gjelder for overaktive barn) Etter Tiffany Field (1981). Normalt aktiveringsbånd Hyporeaktiv Hyperreaktiv Tid ALINE

41 AMOR modellen Nugent et al Utviklingen i nyfødt perioden handler om å oppnå regulering innen alle atferdssystemer Autonom stabilitet Motorisk organisering Organisering av tilstander Responsivitet til sosiale og ikke-sosiale stimuli

42 Forenklet fremstilling av hjernen

43 Selv-regulering Selv-regulatoriske mekanismer er komplekse og utvikles som et resultat av fysiologisk modenhet, omsorgspersonens responsivitet og barnets tilpasning til miljømessige krav og forventninger Gradvis utvikling fra ytre til indre kontroll

44 Reguleringsvansker Karakteriseres ved at det lille barnet har vansker med å regulere atferd og fysiologiske, sensoriske, oppmerksomhetsrelaterte, motoriske og affektive prosesser Barnet har vansker med å organisere en positiv og oppmerksom tilstand Vanskene er av en slik art at det påvirker barnets tilpasningsevne i det daglige og dets relasjon til andre Symptomene varierer med alder

45 Reguleringsvansker forts. Inntrykkene/(og stresset det utløser) kan legge seg på hverandre, slik at det er den samlede belastning som til slutt forårsaker en negativ reaksjon. For omgivelsene kan det lett synes som om barnet reagerer uforutsigbart og på en bagatell. Ligner ADHD problematikk. ALINE

46 Diagnosen Reguleringsforstyrrelse DC 0-3.R: Diagnose 400 Reguleringsforstyrrelse av bearbeiding av sanseinntrykk Omhandler både barnets vansker med å regulere følelser, atferd og motoriske responser som reaksjon på sensorisk stimulering Forstyrrer normal fungering og utvikling Deles i typene Hypersensitiv Hyporesponsiv Sensorisk stimuleringssøkende, impulsiv 46

47 Risiko ved tidlig reguleringsvansker Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, emosjons-, atferds- og oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske problemer (De Gangi et al.-93, -96,2000, Thomas & Whitney -90) Risiko for svak samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen (Stifter et al. 1999)

48 REGULERING De fire a er ; Attention (oppmerksomhet) Arousal (aktivering) Affect (følelser) Action (aktivitet) 48

49 Når de ruseksponerte barna blir litt eldre Konsentrasjon Oppmerksomhet Kontroll av impulser/atferdsvansker Integrering av sanseinntrykk Å forstå abstraksjoner Å oppfatte kroppsspråk Sosial fungering Blir lett overstimulerte/aktiverte Disse problemene kan vedvare i flere år, opp i skolealder 49

50 Spedbarnsalderen - hvordan hjelpe den lille? 50

51 Et sammensatt bilde RUS PSYKIATRI RESSURSBEGRENSNINGER VANSKER HOS BARNET

52 Behov hos alle spedbarn Foreldre som er sensitive for barnets signaler: Responderer, prøver å forstå. Hjelper barnet med tilstandsregulering. Hjelp til oppmerksomhet og konsentrasjon. Reell øyekontakt. To sjeler som møtes! Trøst gjennom kroppskontakt og rytme. Timing.

53 Rusutsatte barn er. Overalt, enten vi vet det eller ei! Trenger ofte strukturert og gjennomtenkt tilrettelegging på alle arenaer i livet Premature barn trenger for øvrig mye av det samme Vanlige barn har godt av mye av dette også. Ikke noe hokus - pokus å hjelpe. Vi kan allerede mye vi kan bruke! MEN ikke alltid, noe er kontraintuitivt.. 53

54 Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Abstinenser kan vare fra noen dager til flere uker Behandling: morfin ved NAS-skåre over et visst nivå Skjerming Sensitiv omsorg NB! Når abstinensplagene er over, kan barnet fortsatt vise symptomer på ruseksponering 54

55 Oppfølging og behandling på sykehuset (Ullevål) Barn som har vært utsatt for rus i fosterlivet skrives rutinemessig inn på barneavdelingen etter fødsel Barnet undersøkes av lege Urinprøve til medikamentscreening av barnet Barnet scores etter NAS skjema fra 1. levedøgn. Hvis ingen abstinens etter ca 10 dager avsluttes scoringen, eller barnet blir medisinert med morfinmixtur 55

56 Dato Klokkeslett Høyfrekvent skrik 2 Vedvarende skrik 3 Søvn < 1 time etter måltid 3 Søvn < 2 timer etter måltid 2 Søvn < 3 timer etter måltid 1 Hyperaktiv mororefleks 2 Betydelig hyperaktiv 3 mororefleks Mild tremor, forstyrret 1 Betydelig tremor, forstyrret 2 Mild tremor, uforstyrret 3 Betydelig tremor, uforstyrret 4 Øket muskeltonus 2 Myoclone rykninger 3 Kramper, universelle 5 Intens suging på hender 1 Dårlig til å spise 2 Gulping 2 Sprutbrekning 3 Løs avføring 2 Vanntynn avføring 3 Dehydrering 2 Hyppig gjesping 1 Nysing 1 Tett nese 1 Svetting 1 Marmorering (fargeforandring) 1 Temperatur 37,2 38,2 1 Temperatur < 38,2 Resp.frekvens < 60/minutt Resp.frekvens > 60/minutt Motorisk uro 1 Total score Gjennomsnitt av siste 3 score Medisinering + - Medikament Signatur NAS Skåringsskjema

57 Døgnklokke

58 Medisinering og behandling av barna Barna medisineres evt. med morfinmikstur Spesielle skjermingstiltak nødvendig for å avhjelpe uro/ reguleringsvansker Barna har ofte behov for tilrettelagt omsorg selv om denne ikke er av medisinsk art, eller de har avsluttet medisinering

59 Teori/rasjonale bak det å behandle abstinenser medikamentelt (morfin) Direkte effekt demper abstinenser Abstinenser = stress Stress = kortisol, er uheldig/toxisk for et nervesystem under utvikling Indirekte effekt legger forhold til rette for å bedre kunne nyttegjøre seg tiltak for øvrig, men øker også sannsynligheten for at foreldre/ omsorgspersoner skal kunne ivareta barnets behov/legge til rette for barnet på en tilfredsstillende måte

60 Hva hjelper? DEN VOKSNES SENSITIVITET KVALITETEN PÅ OMSORGSMILJØET viktig å komme på sporet av tilpasset omsorg så raskt som mulig 60

61 Store krav til foreldrene Medisiner Skjerming Reiving Rutiner Barnets uro påvirker de voksne / og motsatt Bekymring. Omsorgspersoner er skjebnens gissel! 61

62 Det er et godt utgangspunkt å tenke: At alle foreldre er stolte av, - og vil barna sine vel, enten de får til å gi dem en god start eller ikke 62

63 Det er sammenheng mellom belastende sosiale forhold og graviditetskomplikasjoner; kompliserte fødsler og dårlig helsetilstand hos den nyfødte Barn med medfødt skade/forstyrrelse er mer sårbare for ustabile oppvekstforhold sammenlignet med barn som ved fødsel er normale. Dårlig oppvekstmiljø forsterker konsekvenser av medfødt skade/forstyrrelser God omsorg kan kompensere 63

64 Den tidlige relasjonen De første samspillserfaringene barnet gjør seg, danner mønster for hvordan relasjonen utvikler seg videre Barnet får forventninger til nye relasjoner og samhandlingssekvenser Spedbarnets tidlige relasjonelle erfaringer danner grunnlag for hvordan hjernen utvikler seg Alvorlige mangler i samspillet setter hele barnets utvikling i fare

65 Utviklingstøttende samspill Rask og kontingent reaksjon på barnets signaler forutsetter at den voksne oppfatter barnets signaler, forstår variasjonen i barnets signaler og har krefter/utholdenhet/motivasjon til å reagere på barnets signaler på en forutsigbar måte.

66 Erfaringsforventet læring nødvendig for normal hjerneutvikling Erfaringer som er forventet skal skje i alle spedbarns liv. Innbefatter intuitiv omsorgsutøvelse dvs at barnet blir møtt med sensitivitet og forutsigbarhet. (Smith, 2006) Manglende relasjonell stimulering i kritiske perioder kan føre til permanent svikt i kognitive evner og risiko for utvikling av psykiske vansker. (Glaser, 2000)

67 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsforstyrrelser Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoar av smil og tilfredse uttrykk og lyder Foreldre blir ofte for pågående/aktive/ kontrollerende eller for tilbaketrukne/passive

68 Transaksjonsmodellen (Sameroff, 1995) Har som sitt utgangspunkt at forskjellige barn utløser ulike reaksjoner fra sitt omsorgsmiljø Barnet bidrar til utforming av sitt eget oppvekstmiljø! Ulike omgivelser utløser ulike reaksjoner fra det samme barnet Barnet kan derfor ikke forstås uavhengig av sitt miljø

69 En transaksjonsprosess (Sameroff, 1995) Mor Svarer ved å gi mat, nærhet, trøst Opplever mestring, viser glede og hengivenhet Barn Gir signaler om sine behov (gråter) Roer seg Viser positiv affekt når mor kommer Tid

70 Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (jfr. Sameroff, 2000) Mor Stresset/ engstelig Feil-stimu lering Barn Abstinent/ prematur Skriker mye Urolig/ forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5

71 Hjelp i babyperioden (Crittenden, P.) Utviklingstema: Hjelpe spedbarnet til å mestre sin fysiologi Fra samregulering til selvregulering Deretter; turtaking 71

72 Foreldres rolle i regulering Det intuitive foreldreskapet: Kompenserer for det barnet ikke klarer Biologisk fundert, en form for implisitt hukommelse Trenger ikke læres fra scratch Scaffolding Selvreguleringsevner (barnet) Regulatorisk støtte (mor/far)

73 Våken oppmerksom, de gylne øyeblikks sjanse. I den korte perioden barnet er våken og oppmerksom kan barna lett blir overstimulert og trenger roing og skjerming for enten å komme tilbake i kontakt eller å roe seg for til slutt å falle i søvn. Barna trenger ekstra mye støtte fra sine foreldre for å unngå over eller understimulering.

74 Regulering av søvn - våkenhet Perioder med dyp søvn er spesielt viktig for hjernens utvikling. Det er også perioden der barnet er våken og oppmerksom på foreldrenes ansikt. I denne tilstanden oppfatter, reagerer og utforsker barnet foreldrene sine. Disse korte øyeblikkene av kontakt danner grunnlaget for hvordan det er å være nær et annet menneske. Det danner bl.a. grunnlag for: Turtaking Felles oppmerksomhet Sosial referering

75 Tilknytning Tilknytning er biologisk forankret et emosjonelt bånd som sikrer overlevelse og beskytter mot fare En trygg base for utforskning En trygg havn for trøst Kan observeres fra 7-9 mnd, men utvikler seg og påvirkes gjennom hele livsløpet

76 Hvordan utrygg tilknytning kan forstås som resultat av mangler i samspillet, og risiko for problemer senere i livet 1.Manglende sensitivitet 2. Utrygg tilknytning 5. Psykiske vansker: Angst, depresjon, personlighetsvansker 3. Dårlig evne til å regulere følelser 4. Sårbar for stress:

77 2. leveår økt betydning av språk og forhandlinger Barnet gjenkjenner mange ord voksne repeterer enkeltord og fraser Turtaking med større vekt på talespråk Den voksne tar ledelse der barnet kan utforske og søke trøst Regulering av negativ affekt slik at det kan uttrykkes uten at det tar av

78 Rus Plassering Psykiatri Barnevernsbarnet Vold/ overgrep Omsorgssvikt Genetikk

79 Behov for helhetlig utredning Kognitivt, emosjonelt, sansemotorisk, somatisk Foreldreveiledning Jobbe i foreldre-barn-interaksjonen, øke mentaliseringsevne Også fosterforeldre/adoptivforeldre vil trenge langvarig hjelp i samspillet med barnet!

80 Tiltak Tilgang på tidlige intervensjoner en viktig beskyttende faktor Mangel på evidensbaserte intervensjoner De fleste barna bor i fosterhjem Læring i sosial kompetanse Opplæring til foreldre Sette hjernen i rett gir Jobbe på flere arenaer

81 Et skjult problem Kun et fåtall av barna blir identifisert Mangel på kunnskap, tabubelagt Mange blir boende hos biologiske foreldre lenge fordi det finnes flere familieorienterte behandlingstilbud Mange risikofaktorer i familien

82 Utfordringer og behov hos foreldre til ruseksponerte barn

83 Familieliv med barn er normalt En ny begynnelse Håp og drømmer Bli elsket betingelsesløst Konsentrasjon om noe annet 83

84 Rusmisbruk og graviditet Risikofaktorer hos gravide Allmenntilstand Psykisk helse Rusmidler Farmakologi Mangelfull svangerskapsomsorg 84

85 Gravide forts. Mangler psykososial støtte Ustabil livssituasjon (bolig, økonomi, relasjoner) Ambivalent forhold til svangerskapet, ofte oppdaget sent Angst for at fosteret er påført skade Uttalt redsel for å føde

86 Rusmiddelavhengighet Kjernen er å regulere følelser, og at dette går foran ALT.også våre råd og barnets behov Vi føler oss lurt og ikke tatt på alvor Barnet opplever å bli valgt bort til fordel for rusmidler

87 En rusmisbrukers liv styres og organiseres av russug og abstinenser. Ofte problemer med nære relasjoner og å ta ansvar for seg selv og andre Lite struktur på hverdagen Språk, atferd/væremåte bryter med positive normer. Mønstrene består ofte selv etter lengre tids behandling Mange opplever å bli behandlet annerledes av offentlig hjelpeapparat

88 De nevrologiske hjernebanene som involvereres ved rusmisbruk (for eksempel heroin/kokain) er de samme som er involvert i foreldres omsorgskapasitet. Rusmisbruket kidnapper deres omsorgskapasitet. (Leckman & Mayes -98/Brandt og Grenvik -10)

89 Utfordringer for foreldrene Akseptere, forstå og tilrettelegge for barnet Bli ekspert på eget barn tørre å mene, trene selvhevdelse i foreldreskapet Leve et strukturert og forutsigbart hverdagsliv Overskride egne, dårlige relasjonserfaringer Å ta imot nødvendig hjelp Å tåle og å mestre konflikter og frustrasjoner Å skaffe seg et støttende sosialt nettverk Hjelp til samtale med familie/nettverk om barnet 89

90 Utfordringer forts. Rehabilitering fra tungt rusmisbruk/rusatferd - samtidig med foreldreskap Varierende oppfatning av egen rehabiliteringsstatus Misbruk er bare en liten del av foreldrenes problemområder.

91 Psykiske lidelser: En oversikt Affektive lidelser Psykose Angstlidelser Rusmiddelavhengighet Psykiske lidelser Spiseforstyrrelser etc Atferdsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Mental Psykiske retardasjon utviklingsforstyrrelser

92 Psykiske plager og symptomer prosent, 2008

93 Når mor/far har psykiske belastninger Mangler ro og tilstedeværelse Lite oppmerksomhet på barnet Oversikt og planlegging Manglende og avbrutt øyekontakt Dårlig tilpasset mimikk Lite vokalisering Manglende timing Lite tilpasset kroppskontakt Lite tilpasse varme/avvisning, manglende grenser/straff

94 Når mor/far er deprimert Færre positive ansiktsuttrykk Barnets kontaktforsøk og smil gjengjeldes/fastholdes ikke Barnet tilpasser seg mors tristhet Vanskelig for å fastholde oppmerksomheten Vanskeligere å regulere barnet Langsom reaksjon på signaler timing Mindre spontanitet og glede Forventning og vurdering negativt farget Mindre blikkontakt

95 Konsekvenser for barnet Barnet vil forsøke å vekke mor. Lykkes dette sjarmørrolle. Tar mye ansvar Barnet gir opp Tilpasser seg med forventning og stemning

96 Fødselsdepresjon Fødselsdepresjon=depresjon, 5-9% 1/3 av depresjonene starter i graviditeten Barseltårer hos 50-80%, varer noen få dager Barselpsykose, 1-2pr % risiko for tilbakefall ved tidligere psykose

97 Suksesskriterier for foreldreskap Lang rehabiliteringserfaring Rusfri partner Støttende familienettverk Rusfrie venner Utdanning/arbeidserfaring God psykisk/fysisk helse 97

98 Hva er PTSD (post traumatisk stress forstyrrelse). Traume (utsatt for alvorlig belastning) Symptomer: Flashbacks/sterkt ubehag når i situasjon minner om traume Unngåelse av alt som minner om traume Hukommelsestap Autonome reaksjoner Søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, årvåkenhet.

99 Personlighetsforstyrrelser Betydelige avvik fra hvordan folk flest føler, tenker, oppfatter og forholder seg til andre Kjernen i lidelsen er ulike vansker i forhold til nære relasjoner. Mange ulike utforminger paranoid, emosjonelt ustabil Vi merker at det er vanskelig å være i relasjon, vi må tilpasse oss.

100 Hvilke funksjoner påvirkes av psykiske lidelser? Avhenger av alvorlighetsgrad, men generelt: Praktisk organisering av hverdagen Blir mer egosentriske Reduserer oppmerksomhet Ikke klarer å ta seg sammen Vansker med følelsesregulering Svekker organisering av tid og rom, planlegging Evne til å ta i mot veiledning Vanskeligere å ta andres perspektiv

101 Hvilke omsorgsfunksjoner påvirkes av psykiske lidelser? Gjør at mennesker blir egosentriske, Vanskeligere å ta andres perspektiv Redusert evne til mentalisering

102 Mentalisering Samlebegrep om å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser og fornuft). Evnen til å se seg selv utenfra og den andre innenfra forstå sine egne og andres følelser, tanker Mentalisering betyr å kunne forstå sine egne og andres misforståelser. Å misforstå og å bli misforstått kan utløse sterke følelser, som igjen kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk og symptomøkning (Bateman & Fonagy, 2004).

103 1. Utrygg tilknytning 2. Dårlig evne til å regulere følelser og mentalisere. 5. Svekket omsorgskapasitet 3. Sårbar for stress 4. Psykiske lidelser og/eller svekket Mentalisering :

104 Avsluttende kommentar Mennesker med psykiske lidelser er generelt dårligere til å tenke om hvordan barna deres har det. De har dårligere evne til å regulere egne følelser og vil derfor slite med å forholde seg til barnets følelser og tilstander (stress). Men Mange med psykiske lidelser kan med god hjelp og støtte bli gode nok foreldre.

105 Many things we need Can wait The child cannot Now is the time his bones are being formed, His blood is being made, His mind is being developed. To him we cannot say tomorrow, His name is today Gabriela Mistral (Chilean Poet)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015 BARNDOMMEN STARTER I MAMMAS MAGE Fast grep om en skjør start Når intuitivt foreldreskap ikke er nok Behandlingsomsorg til rus- og alkohol-eksponerte sped- og småbarn Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. UNN Neonatalt abstinens syndrom (NAS) et begrep som dekker de

Detaljer

Født med alkoholskade - FASD

Født med alkoholskade - FASD Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6. Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.desember 2012 Lisa Bjarkø Overlege Nyfød3ntensiv avdeling 1 Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling»

«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling» «Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg» Småbarnsdagene i Førde 2014 Psykolog og forsker Hanne C Braarud RKBU Vest, RBUP Øst og Sør Spedbarnet i 360 graders visning???? 1 Spedbarnet

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE NORSK BARNESMERTEFORENING 10 ÅR BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE TVERRFAGLIG KURS MANDAG 11.MAI 2015 LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE OVERLEGE TANJA PEDERSEN NYFØDT INTENSIV NEONATALT ABSTINENS SYNDROM

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

starter lenge før fødsel

starter lenge før fødsel 29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG BARN

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG BARN LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG BARN Anne Geddes Hvordan kan sosionomen se og ivareta spedbarnets behov når foreldrene er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) 2012 Bacheloroppgave

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Barn som blir eksponert for rusmidler i mors liv er et så underkjent problem at det i Norge anno 2008 ikke finnes noe tall for hvor mange det handler om verken konkrete

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

Hvordan påvirkes de mest sårbare blant oss?

Hvordan påvirkes de mest sårbare blant oss? Nyfødte barn med mistanke om abstinensutvikling på grunn av rus- eller legemidler- Hvordan påvirkes de mest sårbare blant oss? Actis 8.april. 2016 Lisa Bjarkø Overlege Nyfødtintensiv avdeling 1 Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer