svangerskapet Psykolog Vibeke Hafstad Aline Poliklinikk

Transkript

1 Barn eksponert RUS -Effekter for på rus i barna svangerskapet Psykolog Vibeke Hafstad Aline Poliklinikk

2 Aline og Frydenberg barnevernsenter, avdeling Aline. Aline familieavdeling (3 team:barnevernkons. miljøterapeuter, psyk.) Ullevålteamet Ullevål s.h. Forskning på rusutsatte barn: V.Moe & K.Slinning M.Sarfi Aline beredskapshjemavdeling (3 konsulenter 16 b.hjem) Aline helsestasjon (lege helsesøster) Aline poliklinikk 6 psykologer

3 Hva påvirker barnets utvikling? 1. Genetikk/arv 2. Graviditet/fødsel 3. Omsorg etter fødsel

4 Kvinners psykiske helse påvirker fosteret Direkte effekt: Økt utskillelse av stresshormoner (cortisol) hos moren under graviditeten påvirker barnets hjerneutvikling Reguleringsvansker etter fødsel: Prematur fødsel, lav fødselsvekt (<2500g) Prenatal depression effects on the fetus and the newborn: a review. T. Field, M. Diego & M. Hernandez-Reif. Infant Behavior & Development 29, (2006) Indirekte effekt: Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Dårligere egenomsorg mat, søvn etc. Økt risiko for dårligere svangerskapsoppfølging

5 Nikotin I 2009 røkte 19% i begynnelsen og 8% prosent i slutten av svangerskapet. Gravide under 20 år: 49% / 23%

6 Nikotin Passerer morkaken- 15% høyere konsentrasjon i fosteret enn i morens blod Risiko i fosterlivet: Spontan abort, fosterdød (spesielt etter 28 uke. For tidlig fødsel, for tidlig vannavgang, morkakeløsning, forandringer i denne og nedsatt funksjon Folkehelseinstituttet,

7 Nikotin lavere fødselvekt Mindre hodeomkrets Kullosen går over i blodbanen til barnet og stjeler plass fra oksygen. Blodårene/morkaken trekkes seg sammen og minker blodtilførsel til barnet 3 dobbel risiko for SIDS 7

8 Nikotinabstinens Kan ses hos den nyfødte i form av: Uro Søvnløshet Oppkast Diaré Økt puls Uregelmessig pust Dårligere sugeevne Apati Dårligere vekst Hyppigere forekomst av kolikk og har flere sykdomstilfeller i sped- og småbarnsalder, spesielt bronkitt, lungebetennelse og allergi 8

9 Kan nikotin påvirke utvikling? Spedbarn: Språkprosessering, irritabilitet, tonus, evne til selv-regulering, nyhetspreferanse, behov for å bli holdt Barndom: aktivitet, uoppmerksomhet, eksternaliserende atferd Ungdom: ADHD, modulering av cortex og white matter, samt nikotin avhengoghet. Høyere (1.4) sannsynlighet for annet misbruk Cornelius og Day 2009 Effekt på arterie struktur og funksjon Geerts et al 2012

10 Nikotin eksponering -konsekvenser i voksen alder Risiko for overvekt økt med 53 % Risiko for høyt blodtrykk økt med 68 % Risiko for svangerskapsdiabetes økt med 32 % Cupul-Uicab et.al, MoBa 2012

11 Hva med nikotin + opioider? Mange opioid avhengige røyker Studie av Winklbaur et. Al Kvinner i LAR. Fant at mer enn 20 sigaretter pr dag ga lavere fødselsvekt, lengde og økt alvorlighetsgrad av NAS Påvirker prosseseringshastighet, interhemisfærisk overføring av informasjon samt vansker med visuo-motorisk koordinasjon hos 16 åringer! Willford et al 2010 (kun nikotin) Lavere IQ

12 Cannabis Er det mest brukte rusmiddel i norge 3% syntetisk cannabis spice (fhi 2011) I 2009 var det i Norge mer enn beslag, med et totalt kvantum på 2,5 tonn. Forskjellige produkter framstilles av planten Cannabis sativa; marihuana, hasjisj og cannabisolje. Viktigste aktive virkestoffet er delta-9- tetrahydrocannabinol (THC). Folkehelseinstituttet,

13 Cannabis Passerer morkaken og oppkonsentreres i fosteret på grunn av den lange halveringstiden i organismen Noen studier viser dårligere fødselsvekt, hodeomkrets og kortere lengde Abstinenssymptomer i nyfødtperioden Aggressiv atferd og oppm.vankser i småbarnsalder (El Marroun et al 2011) Høy bruk i svangerskapet kan påvirke intelektuell fungering i skolealder. Goldsmith et al 2008

14 Amfetamin og kokain Illegal bruk av amfetamin i Norge økte kraftig på 1990-tallet. 2-2,5 % av ungdom hadde prøvd i Samme effekt som kokain på hjerne og nervesystem. Effekten på fosterutviklingen og graviditetsforløp stort sett lik Lav fødselsvekt. Risiko for abort, for tidlig fødsel og morkakeløsning Abstinenssymptomer, uro og sløvhet Vansker med oppm. og selvregulering Ackerman 2010 Vekstretardasjon (Covington et al 2002) Folkehelseinstituttet,

15 Bruk av legemidler

16 Benzodiazepiner Passerer morkaken over til fosteret Risiko for leppe- ganespalte, ryggmargsbrokk, vannhode og misdannelser i det indre øre Fosterveksthemmende The Floppy Infant Syndrome Mental retardasjon? Folkehelseinstituttet,

17 Antidepressiva For tidlig fødsel Nyfødt tilpassning/regulering Hjertemisdannelse (paroxetine) Høy dose gir økt risiko for lavere gestasjonsalder og prematuritet (Roca et el. 2011) Usikkert om HPA aksen påvirkes, det er funnet hører serum nivå av CBG (corticosteroid-binding globulin) og cortisol nivå i spytt. (Pawluski et al. 2011) MoBa-ikke vist noen økt risiko for medfødte fosterskader, for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt etter bruk av antidepressiva.

18 18 Alkohol Alkohol: det farligste av alle rusmidler hva gjelder risiko for barnet. Skader på hjernen og nervesystemet. Kan gi fosterskader. Ingen nedre grense. Passerer morkaken, fosteret får det samme innholdet i blodet som moren har. Folkehelseinstituttet, 2009

19 Alkohol-eksponering Mye Dose-Respons effekt Noe Ikke målbare skader eller Suboptimal utvikling Noe Mye Fosterskader

20 FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorders Ingen diagnose, men en paraply-betegnelse for alkoholrelaterte skader hos barn.

21 FASD Internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter av skader som er forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet FAS med bekreftet alkoholeksponering FAS uten bekreftet alkoholeksponering Føtale alkoholeffekter - FAE (Partiell-FAS el. Del-FAS) Ikke en diagnose, men en betegnelse på alkoholrelaterte skader uten et fullt utviklet syndrom for eksempel fravær av de spesielle ansiktstrekk Andre betegnelser som benyttes: ARND (Alcohol Related Neurodevelopmental Disorder) ARBD (Alcohol Related Birth Defects)

22

23 FASD Prevalensen for FASD er 3-10 ganger høyere enn for full-fas Anslag: 1000 barn i Norge hvert år fødes med alkoholeksponering Hjernen hos alkohol-eksponerte er ofte mindre og mindre differensiert Mange leger er skeptiske til å sette FASDdiagnose men uten diagnose mister man et viktig bilde og sentrale tiltak

24 FASD påvirker utvikling FASD: Fungerer dårligere enn forventet ut fra IQ-nivå, både m.h.p.: Sosial fungering Kommunikasjon og tilpasningsdyktighet Matematikk, lesing, staving Hverdagsfungering 24

25 Alkohol gir mange ulike vansker Oppmerksomhet/konsentrasjon Eksekutiv funksjon Sosiale ferdigheter Språk Motorikk Sensoriske vansker

26 Konklusjoner fra mor-barn studien Ca 40% er ikke avholdende under graviditet Binge rapportert i uke 0-6: 25% D.v.s.: 25% av barna i fare for sub-optimal utvikling Samtidig rapport er mer underrapportert enn retrospektiv rapport Indirekte spørsmål om alkoholbruk i graviditet lite underrapportert (T-ACE/ TWEAK) 26

27 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) barn pr år 50% trenger medikamentell behandling (Bakstad et al 2009) Lavere fødselsvekt (ca 300g) Internasjonale studier gir et motstridende bilde Nasjonale retningslinjer,

28 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) Studie ved EKUP, fulgt barna til 4 år De fleste skårer innen normalen, men det er gruppeforskjeller «kalde» eksekutive funksjoner Ganske store forskjeller i arbeidshukommelse Forskjellene øker med alder 28

29 Legemiddeassistert rehabilitering (LAR) Monica Sarfi, doktorgrad barn med mødre i LAR 91% hadde omsorgen for barna ved 2,5år Påvirker barnas utvikling, men kan ihovedsak forklares med mødrenes egenfungering og omsorgsevne (maternal style) En heterogen gruppe 29

30 Metadon og Subutex Ikke påvist at fosteret risikerer organiske skader Abstinenser og hypersensitivitet etter fødsel Den samme risiko som ved opiater Folkehelseinstituttet, 2009 Abstinensliknende symptomer som irritabilitet, hyperaktivitet, ernæringsvansker og søvnproblemer kan vare opp til 6 mnd. Vanskeliggjør samspill med barnet og gir dårligere utgangspunkt for tilknytning Lægreid m.fl

31 Opiater/Heroin Oslo undersøkelsen Slinning og Moe Ved fødsel: prematuritet, lavere fødselsvekt, mindre hodeomkrets, NAS Kognitive og motoriske vansker, oppmerksomhetsvansker, sosialevansker, atferdsvansker og emosjonelle vansker.

32 Foreløpige resultater fra Walhovd m.fl 2011 Opioideksponerte barn sammenlignet med kontroller hadde: Mindre nevroanatomiske volumer i en rekke områder Særlig mindre volumer i basalgangliene Tynnere hjernebark i avgrensede frontale områder Forskjeller i nerveforbindelsene i hjernen Noe sammenheng hjerneforhold - kognitiv funksjon og adferdsproblemer Preliminære funn fra studie av avrusning kan tyde på doseeffekter Behov for flere studier av flere grupper med ulik opioideksponering

33 Hjerneorganiske endringer ved narkotiske stoffer Mindre volum i enkelte hjernestrukturer Noe redusert myelinisering Tynnere hjernebark/cortex Grad av skade/forstyrrelse avhenger ikke bare av dose, men også grad av sårbarhet hos fosteret Effekter av genetisk sårbarhet og mors ernæring og helse for øvrig, kan interagere med direkte effekter av rusmidlene

34 Tidlige symptomer på ruseksponering Kan oppstå etter alt fra få timer til flere dager etter fødsel Hypersensitive: Barna kan fort overveldes av helt vanlige former for stimulering

35 Tre kategorier symptomer 1.Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet 2.Gastrointestinale forstyrrelser 3.Metabolske, vasomotoriske og respiratoriske forstyrrelser

36 1.Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet Ofte søvnproblemer Korte søvnintervaller Vedvarende skrik Hyperaktiv mororefleks Sitringer, skjelvinger Økt muskeltonus Problemer med suging

37 2.Gastrointestinale forstyrrelser Intenst sugebehov Dårlig matinntak Virker kvalm, gulper Fordøyelsesbesvær

38 3.Metabolske, vasomotoriske og respiratoriske forstyrrelser Problemer med temperatur-regulering, svetting Hyppig gjesping Marmorering og flushing av huden Tetthet i nesen Serienysing Variabel og hurtig respirasjon

39 Rusrelaterte funksjonsforstyrrelser - effekter av ruspåvirkning Ingen diagnose, men en beskrivelse av effekter av ruspåvirkning i fosterlivet der alkohol ikke er dominerende Ofte blandingsmisbruk, vanskelig å skille ut effekten av de ulike stoffene NB! Viktig med grundig svangerskapsanamnese og undersøkelser over tid av det nyfødte barnet Neonatalt abstinenssyndrom (NAS)

40 Aktiveringsnivå Antatt optimalt aktiveringsområde for barn med forskjellig responsivitet (hyporeaktivitet gjelder for passive barn, hyperreaktivitet gjelder for overaktive barn) Etter Tiffany Field (1981). Normalt aktiveringsbånd Hyporeaktiv Hyperreaktiv Tid ALINE

41 AMOR modellen Nugent et al Utviklingen i nyfødt perioden handler om å oppnå regulering innen alle atferdssystemer Autonom stabilitet Motorisk organisering Organisering av tilstander Responsivitet til sosiale og ikke-sosiale stimuli

42 Forenklet fremstilling av hjernen

43 Selv-regulering Selv-regulatoriske mekanismer er komplekse og utvikles som et resultat av fysiologisk modenhet, omsorgspersonens responsivitet og barnets tilpasning til miljømessige krav og forventninger Gradvis utvikling fra ytre til indre kontroll

44 Reguleringsvansker Karakteriseres ved at det lille barnet har vansker med å regulere atferd og fysiologiske, sensoriske, oppmerksomhetsrelaterte, motoriske og affektive prosesser Barnet har vansker med å organisere en positiv og oppmerksom tilstand Vanskene er av en slik art at det påvirker barnets tilpasningsevne i det daglige og dets relasjon til andre Symptomene varierer med alder

45 Reguleringsvansker forts. Inntrykkene/(og stresset det utløser) kan legge seg på hverandre, slik at det er den samlede belastning som til slutt forårsaker en negativ reaksjon. For omgivelsene kan det lett synes som om barnet reagerer uforutsigbart og på en bagatell. Ligner ADHD problematikk. ALINE

46 Diagnosen Reguleringsforstyrrelse DC 0-3.R: Diagnose 400 Reguleringsforstyrrelse av bearbeiding av sanseinntrykk Omhandler både barnets vansker med å regulere følelser, atferd og motoriske responser som reaksjon på sensorisk stimulering Forstyrrer normal fungering og utvikling Deles i typene Hypersensitiv Hyporesponsiv Sensorisk stimuleringssøkende, impulsiv 46

47 Risiko ved tidlig reguleringsvansker Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, emosjons-, atferds- og oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske problemer (De Gangi et al.-93, -96,2000, Thomas & Whitney -90) Risiko for svak samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen (Stifter et al. 1999)

48 REGULERING De fire a er ; Attention (oppmerksomhet) Arousal (aktivering) Affect (følelser) Action (aktivitet) 48

49 Når de ruseksponerte barna blir litt eldre Konsentrasjon Oppmerksomhet Kontroll av impulser/atferdsvansker Integrering av sanseinntrykk Å forstå abstraksjoner Å oppfatte kroppsspråk Sosial fungering Blir lett overstimulerte/aktiverte Disse problemene kan vedvare i flere år, opp i skolealder 49

50 Spedbarnsalderen - hvordan hjelpe den lille? 50

51 Et sammensatt bilde RUS PSYKIATRI RESSURSBEGRENSNINGER VANSKER HOS BARNET

52 Behov hos alle spedbarn Foreldre som er sensitive for barnets signaler: Responderer, prøver å forstå. Hjelper barnet med tilstandsregulering. Hjelp til oppmerksomhet og konsentrasjon. Reell øyekontakt. To sjeler som møtes! Trøst gjennom kroppskontakt og rytme. Timing.

53 Rusutsatte barn er. Overalt, enten vi vet det eller ei! Trenger ofte strukturert og gjennomtenkt tilrettelegging på alle arenaer i livet Premature barn trenger for øvrig mye av det samme Vanlige barn har godt av mye av dette også. Ikke noe hokus - pokus å hjelpe. Vi kan allerede mye vi kan bruke! MEN ikke alltid, noe er kontraintuitivt.. 53

54 Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Abstinenser kan vare fra noen dager til flere uker Behandling: morfin ved NAS-skåre over et visst nivå Skjerming Sensitiv omsorg NB! Når abstinensplagene er over, kan barnet fortsatt vise symptomer på ruseksponering 54

55 Oppfølging og behandling på sykehuset (Ullevål) Barn som har vært utsatt for rus i fosterlivet skrives rutinemessig inn på barneavdelingen etter fødsel Barnet undersøkes av lege Urinprøve til medikamentscreening av barnet Barnet scores etter NAS skjema fra 1. levedøgn. Hvis ingen abstinens etter ca 10 dager avsluttes scoringen, eller barnet blir medisinert med morfinmixtur 55

56 Dato Klokkeslett Høyfrekvent skrik 2 Vedvarende skrik 3 Søvn < 1 time etter måltid 3 Søvn < 2 timer etter måltid 2 Søvn < 3 timer etter måltid 1 Hyperaktiv mororefleks 2 Betydelig hyperaktiv 3 mororefleks Mild tremor, forstyrret 1 Betydelig tremor, forstyrret 2 Mild tremor, uforstyrret 3 Betydelig tremor, uforstyrret 4 Øket muskeltonus 2 Myoclone rykninger 3 Kramper, universelle 5 Intens suging på hender 1 Dårlig til å spise 2 Gulping 2 Sprutbrekning 3 Løs avføring 2 Vanntynn avføring 3 Dehydrering 2 Hyppig gjesping 1 Nysing 1 Tett nese 1 Svetting 1 Marmorering (fargeforandring) 1 Temperatur 37,2 38,2 1 Temperatur < 38,2 Resp.frekvens < 60/minutt Resp.frekvens > 60/minutt Motorisk uro 1 Total score Gjennomsnitt av siste 3 score Medisinering + - Medikament Signatur NAS Skåringsskjema

57 Døgnklokke

58 Medisinering og behandling av barna Barna medisineres evt. med morfinmikstur Spesielle skjermingstiltak nødvendig for å avhjelpe uro/ reguleringsvansker Barna har ofte behov for tilrettelagt omsorg selv om denne ikke er av medisinsk art, eller de har avsluttet medisinering

59 Teori/rasjonale bak det å behandle abstinenser medikamentelt (morfin) Direkte effekt demper abstinenser Abstinenser = stress Stress = kortisol, er uheldig/toxisk for et nervesystem under utvikling Indirekte effekt legger forhold til rette for å bedre kunne nyttegjøre seg tiltak for øvrig, men øker også sannsynligheten for at foreldre/ omsorgspersoner skal kunne ivareta barnets behov/legge til rette for barnet på en tilfredsstillende måte

60 Hva hjelper? DEN VOKSNES SENSITIVITET KVALITETEN PÅ OMSORGSMILJØET viktig å komme på sporet av tilpasset omsorg så raskt som mulig 60

61 Store krav til foreldrene Medisiner Skjerming Reiving Rutiner Barnets uro påvirker de voksne / og motsatt Bekymring. Omsorgspersoner er skjebnens gissel! 61

62 Det er et godt utgangspunkt å tenke: At alle foreldre er stolte av, - og vil barna sine vel, enten de får til å gi dem en god start eller ikke 62

63 Det er sammenheng mellom belastende sosiale forhold og graviditetskomplikasjoner; kompliserte fødsler og dårlig helsetilstand hos den nyfødte Barn med medfødt skade/forstyrrelse er mer sårbare for ustabile oppvekstforhold sammenlignet med barn som ved fødsel er normale. Dårlig oppvekstmiljø forsterker konsekvenser av medfødt skade/forstyrrelser God omsorg kan kompensere 63

64 Den tidlige relasjonen De første samspillserfaringene barnet gjør seg, danner mønster for hvordan relasjonen utvikler seg videre Barnet får forventninger til nye relasjoner og samhandlingssekvenser Spedbarnets tidlige relasjonelle erfaringer danner grunnlag for hvordan hjernen utvikler seg Alvorlige mangler i samspillet setter hele barnets utvikling i fare

65 Utviklingstøttende samspill Rask og kontingent reaksjon på barnets signaler forutsetter at den voksne oppfatter barnets signaler, forstår variasjonen i barnets signaler og har krefter/utholdenhet/motivasjon til å reagere på barnets signaler på en forutsigbar måte.

66 Erfaringsforventet læring nødvendig for normal hjerneutvikling Erfaringer som er forventet skal skje i alle spedbarns liv. Innbefatter intuitiv omsorgsutøvelse dvs at barnet blir møtt med sensitivitet og forutsigbarhet. (Smith, 2006) Manglende relasjonell stimulering i kritiske perioder kan føre til permanent svikt i kognitive evner og risiko for utvikling av psykiske vansker. (Glaser, 2000)

67 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsforstyrrelser Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoar av smil og tilfredse uttrykk og lyder Foreldre blir ofte for pågående/aktive/ kontrollerende eller for tilbaketrukne/passive

68 Transaksjonsmodellen (Sameroff, 1995) Har som sitt utgangspunkt at forskjellige barn utløser ulike reaksjoner fra sitt omsorgsmiljø Barnet bidrar til utforming av sitt eget oppvekstmiljø! Ulike omgivelser utløser ulike reaksjoner fra det samme barnet Barnet kan derfor ikke forstås uavhengig av sitt miljø

69 En transaksjonsprosess (Sameroff, 1995) Mor Svarer ved å gi mat, nærhet, trøst Opplever mestring, viser glede og hengivenhet Barn Gir signaler om sine behov (gråter) Roer seg Viser positiv affekt når mor kommer Tid

70 Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (jfr. Sameroff, 2000) Mor Stresset/ engstelig Feil-stimu lering Barn Abstinent/ prematur Skriker mye Urolig/ forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5

71 Hjelp i babyperioden (Crittenden, P.) Utviklingstema: Hjelpe spedbarnet til å mestre sin fysiologi Fra samregulering til selvregulering Deretter; turtaking 71

72 Foreldres rolle i regulering Det intuitive foreldreskapet: Kompenserer for det barnet ikke klarer Biologisk fundert, en form for implisitt hukommelse Trenger ikke læres fra scratch Scaffolding Selvreguleringsevner (barnet) Regulatorisk støtte (mor/far)

73 Våken oppmerksom, de gylne øyeblikks sjanse. I den korte perioden barnet er våken og oppmerksom kan barna lett blir overstimulert og trenger roing og skjerming for enten å komme tilbake i kontakt eller å roe seg for til slutt å falle i søvn. Barna trenger ekstra mye støtte fra sine foreldre for å unngå over eller understimulering.

74 Regulering av søvn - våkenhet Perioder med dyp søvn er spesielt viktig for hjernens utvikling. Det er også perioden der barnet er våken og oppmerksom på foreldrenes ansikt. I denne tilstanden oppfatter, reagerer og utforsker barnet foreldrene sine. Disse korte øyeblikkene av kontakt danner grunnlaget for hvordan det er å være nær et annet menneske. Det danner bl.a. grunnlag for: Turtaking Felles oppmerksomhet Sosial referering

75 Tilknytning Tilknytning er biologisk forankret et emosjonelt bånd som sikrer overlevelse og beskytter mot fare En trygg base for utforskning En trygg havn for trøst Kan observeres fra 7-9 mnd, men utvikler seg og påvirkes gjennom hele livsløpet

76 Hvordan utrygg tilknytning kan forstås som resultat av mangler i samspillet, og risiko for problemer senere i livet 1.Manglende sensitivitet 2. Utrygg tilknytning 5. Psykiske vansker: Angst, depresjon, personlighetsvansker 3. Dårlig evne til å regulere følelser 4. Sårbar for stress:

77 2. leveår økt betydning av språk og forhandlinger Barnet gjenkjenner mange ord voksne repeterer enkeltord og fraser Turtaking med større vekt på talespråk Den voksne tar ledelse der barnet kan utforske og søke trøst Regulering av negativ affekt slik at det kan uttrykkes uten at det tar av

78 Rus Plassering Psykiatri Barnevernsbarnet Vold/ overgrep Omsorgssvikt Genetikk

79 Behov for helhetlig utredning Kognitivt, emosjonelt, sansemotorisk, somatisk Foreldreveiledning Jobbe i foreldre-barn-interaksjonen, øke mentaliseringsevne Også fosterforeldre/adoptivforeldre vil trenge langvarig hjelp i samspillet med barnet!

80 Tiltak Tilgang på tidlige intervensjoner en viktig beskyttende faktor Mangel på evidensbaserte intervensjoner De fleste barna bor i fosterhjem Læring i sosial kompetanse Opplæring til foreldre Sette hjernen i rett gir Jobbe på flere arenaer

81 Et skjult problem Kun et fåtall av barna blir identifisert Mangel på kunnskap, tabubelagt Mange blir boende hos biologiske foreldre lenge fordi det finnes flere familieorienterte behandlingstilbud Mange risikofaktorer i familien

82 Utfordringer og behov hos foreldre til ruseksponerte barn

83 Familieliv med barn er normalt En ny begynnelse Håp og drømmer Bli elsket betingelsesløst Konsentrasjon om noe annet 83

84 Rusmisbruk og graviditet Risikofaktorer hos gravide Allmenntilstand Psykisk helse Rusmidler Farmakologi Mangelfull svangerskapsomsorg 84

85 Gravide forts. Mangler psykososial støtte Ustabil livssituasjon (bolig, økonomi, relasjoner) Ambivalent forhold til svangerskapet, ofte oppdaget sent Angst for at fosteret er påført skade Uttalt redsel for å føde

86 Rusmiddelavhengighet Kjernen er å regulere følelser, og at dette går foran ALT.også våre råd og barnets behov Vi føler oss lurt og ikke tatt på alvor Barnet opplever å bli valgt bort til fordel for rusmidler

87 En rusmisbrukers liv styres og organiseres av russug og abstinenser. Ofte problemer med nære relasjoner og å ta ansvar for seg selv og andre Lite struktur på hverdagen Språk, atferd/væremåte bryter med positive normer. Mønstrene består ofte selv etter lengre tids behandling Mange opplever å bli behandlet annerledes av offentlig hjelpeapparat

88 De nevrologiske hjernebanene som involvereres ved rusmisbruk (for eksempel heroin/kokain) er de samme som er involvert i foreldres omsorgskapasitet. Rusmisbruket kidnapper deres omsorgskapasitet. (Leckman & Mayes -98/Brandt og Grenvik -10)

89 Utfordringer for foreldrene Akseptere, forstå og tilrettelegge for barnet Bli ekspert på eget barn tørre å mene, trene selvhevdelse i foreldreskapet Leve et strukturert og forutsigbart hverdagsliv Overskride egne, dårlige relasjonserfaringer Å ta imot nødvendig hjelp Å tåle og å mestre konflikter og frustrasjoner Å skaffe seg et støttende sosialt nettverk Hjelp til samtale med familie/nettverk om barnet 89

90 Utfordringer forts. Rehabilitering fra tungt rusmisbruk/rusatferd - samtidig med foreldreskap Varierende oppfatning av egen rehabiliteringsstatus Misbruk er bare en liten del av foreldrenes problemområder.

91 Psykiske lidelser: En oversikt Affektive lidelser Psykose Angstlidelser Rusmiddelavhengighet Psykiske lidelser Spiseforstyrrelser etc Atferdsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Mental Psykiske retardasjon utviklingsforstyrrelser

92 Psykiske plager og symptomer prosent, 2008

93 Når mor/far har psykiske belastninger Mangler ro og tilstedeværelse Lite oppmerksomhet på barnet Oversikt og planlegging Manglende og avbrutt øyekontakt Dårlig tilpasset mimikk Lite vokalisering Manglende timing Lite tilpasset kroppskontakt Lite tilpasse varme/avvisning, manglende grenser/straff

94 Når mor/far er deprimert Færre positive ansiktsuttrykk Barnets kontaktforsøk og smil gjengjeldes/fastholdes ikke Barnet tilpasser seg mors tristhet Vanskelig for å fastholde oppmerksomheten Vanskeligere å regulere barnet Langsom reaksjon på signaler timing Mindre spontanitet og glede Forventning og vurdering negativt farget Mindre blikkontakt

95 Konsekvenser for barnet Barnet vil forsøke å vekke mor. Lykkes dette sjarmørrolle. Tar mye ansvar Barnet gir opp Tilpasser seg med forventning og stemning

96 Fødselsdepresjon Fødselsdepresjon=depresjon, 5-9% 1/3 av depresjonene starter i graviditeten Barseltårer hos 50-80%, varer noen få dager Barselpsykose, 1-2pr % risiko for tilbakefall ved tidligere psykose

97 Suksesskriterier for foreldreskap Lang rehabiliteringserfaring Rusfri partner Støttende familienettverk Rusfrie venner Utdanning/arbeidserfaring God psykisk/fysisk helse 97

98 Hva er PTSD (post traumatisk stress forstyrrelse). Traume (utsatt for alvorlig belastning) Symptomer: Flashbacks/sterkt ubehag når i situasjon minner om traume Unngåelse av alt som minner om traume Hukommelsestap Autonome reaksjoner Søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, årvåkenhet.

99 Personlighetsforstyrrelser Betydelige avvik fra hvordan folk flest føler, tenker, oppfatter og forholder seg til andre Kjernen i lidelsen er ulike vansker i forhold til nære relasjoner. Mange ulike utforminger paranoid, emosjonelt ustabil Vi merker at det er vanskelig å være i relasjon, vi må tilpasse oss.

100 Hvilke funksjoner påvirkes av psykiske lidelser? Avhenger av alvorlighetsgrad, men generelt: Praktisk organisering av hverdagen Blir mer egosentriske Reduserer oppmerksomhet Ikke klarer å ta seg sammen Vansker med følelsesregulering Svekker organisering av tid og rom, planlegging Evne til å ta i mot veiledning Vanskeligere å ta andres perspektiv

101 Hvilke omsorgsfunksjoner påvirkes av psykiske lidelser? Gjør at mennesker blir egosentriske, Vanskeligere å ta andres perspektiv Redusert evne til mentalisering

102 Mentalisering Samlebegrep om å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser og fornuft). Evnen til å se seg selv utenfra og den andre innenfra forstå sine egne og andres følelser, tanker Mentalisering betyr å kunne forstå sine egne og andres misforståelser. Å misforstå og å bli misforstått kan utløse sterke følelser, som igjen kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk og symptomøkning (Bateman & Fonagy, 2004).

103 1. Utrygg tilknytning 2. Dårlig evne til å regulere følelser og mentalisere. 5. Svekket omsorgskapasitet 3. Sårbar for stress 4. Psykiske lidelser og/eller svekket Mentalisering :

104 Avsluttende kommentar Mennesker med psykiske lidelser er generelt dårligere til å tenke om hvordan barna deres har det. De har dårligere evne til å regulere egne følelser og vil derfor slite med å forholde seg til barnets følelser og tilstander (stress). Men Mange med psykiske lidelser kan med god hjelp og støtte bli gode nok foreldre.

105 Many things we need Can wait The child cannot Now is the time his bones are being formed, His blood is being made, His mind is being developed. To him we cannot say tomorrow, His name is today Gabriela Mistral (Chilean Poet)