Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Børsa skole, i auditoriet.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Børsa skole, i auditoriet. ORIENTERINGER: Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner v/ Torgeir Strøm fra Skatt Midt-Norge Arbeid gjennomført av kemneren for Skaun kommune, - resultat og utfordringer v/ kemner Sigrun Schei TIL BEHANDLING: 62/16: HØRING - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER - TRØNDELAG POLITIDISTRIKT 63/16: SVART ØKONOMI OG ARBEIDSKRIMINALITET I OFFENTLIG INNKJØP 64/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE ANBUDSKONKURRANSE, GRUNNLAGSDOKKUMENTER Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sakliste 62/16: HØRING - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER - TRØNDELAG POLITIDISTRIKT 63/16: SVART ØKONOMI OG ARBEIDSKRIMINALITET I OFFENTLIG INNKJØP 64/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE ANBUDSKONKURRANSE, GRUNNLAGSDOKUMENTER

3 Sak 62/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 62/16 Arkivkode: X31 &13 Arkivsaksnr: 16/2258 Saksbehandler: Jan-Yngvar Kiel Saksnummer Utvalg Møtedato 62/16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: HØRING - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER - TRØNDELAG POLITIDISTRIKT RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til høringsuttalelse fra Skaun kommunestyre: «Skaun kommunestyre vil legge vekt på at det etableres et operativt og synlig politi med lokalkunnskap og lokal forankring. Kvalitet, kompetanse og kapasitet må ivaretas på best mulig måte. Kommunestyret ser fordelene med en endring av lokal struktur i retning av de foreslåtte to alternativene og slik alternativene nå foreligger, ser kommunestyret alternativ 2 som det mest aktuelle. Skaun kommunestyre vil vektlegge betydningen av at innføringen av funksjonen politikontakt gjennomføres etter intensjonene. Kommunen vil på sin side legge til rette for utvikling av dialogen gjennom politikontakten, sikre politisk og administrativ forankring for arbeidet og videreutvikle samhandlingen på områder som kommunen ser behovet for å legge vekt på. De framlagte alternativene for lokal struktur utfordrer hensynet til politiets lokale tilstedeværelse og synlighet. Det forutsettes at frigitte ressurser gjennom ny lokal struktur gir et reelt bidrag til en samlet, styrket polititjeneste for Skaun kommune. Skaun kommune er og forventes å være i sterk vekst også i åra framover. Kommunestyret ser det som særdeles viktig at det etableres en lokal politistruktur med tilstedeværelse og en kapasitet som framover ivaretar innbyggernes behov for effektive og godt tilgjengelige politifaglige tjenester, trygghet og sikkerhet. Kommunen har tidligere hatt fast lokalisering av lensmannskontor i kommunen. Med tanke på bl.a. kommunens vekst og store gjennomgangstrafikk /trafikkgrunnlag via E39, bør det vurderes om det skal etableres tjenestested i Skaun kommune. I tråd med sterke trekk i innbyggernes mobilitetsmønster samt Fylkesmannen i Sør-Trøndelags anbefalinger i arbeidet med kommunereformen på lenger sikt, ber Skaun kommunestyre også om at det vurderes nærmere om det kan være hensiktsmessig at Skaun kommune tilknyttes Tjenesteenhet Sør (Gauldal)».

4 Sak PS 62/16 SAKSDOKUMENTER: 1. Høring effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag Politidistrikt. Høringsbrev 2. Tilråding - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag Politidistrikt. Høringsdokument SAKSFRAMLEGG: Stortinget har vedtatt en reduksjon av antall politidistrikt. Trøndelag politidistrikt er etablert med virkning fra og politimesteren i Trøndelag skal utvikle et forslag til lokal tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Stortinget har lagt føringer for prosess for gjennomføring av vurderingen av lokal struktur og innholdet i politidistriktets lokale struktur. Høringsdokumentet foreslår endringer i Trøndelag politidistrikts tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur og det skisseres to alternative forslag til lokal struktur. Begge disse er ulik dagens struktur når en ser begge trøndelagsfylkene under ett. De alternative forslagene til ny tjenestestruktur bygger på: Kunnskap og erfaringer fra dagens struktur Politiske målsettinger og føringer i Nærpolitireformen De oppgavene og det ansvaret som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Innspill fra kommuner, ansatte og ledere i Trøndelag politidistrikt. Begge de to alternative forslagene som er sendt ut til høring representer en betydelig reduksjon i antallet tjenesteenheter og tjenestesteder. For det nyopprettede Trøndelag politidistrikt foreslås det opprettet 7 tjenesteenheter og 13 (alt. 1) eller 16 (alt. 2) tjenestesteder. Skaun kommune er foreslått lagt til Orkdal tjenesteenhet bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya. Tjenestesteder i denne enheten foreslås lagt til Orkdal, Hitra og Hemne. De politiske målene til Nærpolitireformen framgår av St.prp.nr. 61 ( ): Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Mål for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling er at politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Side 3 av 9

5 Sak PS 62/16 Politidistriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal ifølge tilrådingen fra Trøndelag politidistrikt gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Kommunen oppfordres til å gi tilbakemelding og innspill til framlagte forslag til ny lokal struktur for Trøndelag politidistrikt. I tillegg bes det om eventuelle synspunkter på framtidig samhandling mellom politi og kommune, om funksjonen politikontakt og eventuelle synspunkter på styrker og svakheter med de to framlagte alternativene til ny lokal struktur. For øvrige saksopplysninger vises til saksvedlegg i form av høringsdokument og høringsbrev. VURDERING: Rådmannen legger til grunn Stortingets beslutning om endring i struktur for politidistriktene. Med dette som utgangspunkt vurderes de to framlagte høringsalternativene som relativt like med tanke på effekter for Skaun kommune. Prosjekt Nytt Politidistrikt Trøndelag (PNP Trøndelag) legger etter rådmannens syn til rette for nærpolitireformens ambisjoner for en tydelig og strukturert dialog mellom politi og den enkelte kommune. Muligheten for innføring og utvikling av funksjonen politikontakt vurderes som positiv der også kommunen kan styrke sitt forebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeide i nær dialog med politiet. Rådmannen vurderer også at Skaun kommune kan finne sin mulige tilhørighet i Tjenesteenhet Gauldal (Sør) som består av Trondheim kommune (unntatt sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal ( bygges ny stasjon), Røros og Oppdal. Denne vurderingen er bl.a. knyttet til nærhet, kompetanse, kapasitet, andre regionale blålysetaters lokalisering, kompetanse og kapasitet samt mobilitetsretning for mange av kommunens innbyggere i de daglige gjøremål. ØKONOMISK VURDERING: - Ingen umiddelbare konsekvenser er klarlagt eller forventes. Side 4 av 9

6 Sak 63/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 63/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/2353 Saksbehandler: Jan-Yngvar Kiel Saksnummer Utvalg Møtedato 63/16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: SVART ØKONOMI OG ARBEIDSKRIMINALITET I OFFENTLIG INNKJØP RÅDMANNENS INNSTILLING: "Innkjøpsstrategien for Skaun kommune skal baseres på: 10 strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner (Samarbeid mot svart økonomi KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO) Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter (DIFI, BNL, Fellesforbundet og KS). Skaun kommune skal innarbeide anbefalingene i sine anskaffelses- og oppfølgingsrutiner." SAKSDOKUMENTER: 1. Hefte «STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER» 2. Avtale «Ti grep mot svart økonomi i offentlige innkjøp» SAKSFRAMLEGG: Svart økonomi og arbeidskriminalitet har etter hvert fått et betydelig omfang og øker fortsatt, - spesielt i enkelte bransjer og næringer. Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor med bakgrunn i det samlede innkjøpsvolum offentlig sektor representerer. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i anskaffelseskontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Det blir derfor raskt et spørsmål hva kommunene bør gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til offentlige kontrakter. Og hva bør vi gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Samarbeid mot svart økonomi som er et samarbeid mellom Skatteetaten, KS, NHO, Unio, YS

7 Sak PS 63/16 og LO, har utviklet 10 strategiske grep mot arbeidslivskriminalitet til bruk i kommuner og fylkeskommuner. Disse skal hindre at useriøse får adgang til offentlige oppdrag og innkjøp. Svart arbeid og arbeidskriminalitet har konsekvenser for «alle»: Arbeidstakere -> Manglende sikkerhet, vern, lønn og trygderettigheter Seriøse bedrifter -> Urettferdig konkurranse - Dårlig rekruttering til enkelte bransjer Byggherrer -> Usikkerhet ift ansvar, seriøsitet, kvalitet mv Det norske samfunnet -> Tapte inntekter og mindre velferdsgoder- Legitimitet til det offentlige - Finansierer annen kriminalitet - Utfordrer «den norske modellen» Ytterligere opplysninger og presiseringer av de 10 punktene som beskrives som «de 10 strategiske grep» mot svart økonomi og arbeidskriminalitet, framgår av sakens vedlegg. Med bakgrunn i det alvor, det omfang og de negative samfunnsmessige konsekvenser svart arbeid og arbeidskriminalitet er vurdert å ha, vil rådmannen tilrå at Skaun kommune slutter seg til de 10 strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskontrakter ved anskaffelser i Skaun kommune. ØKONOMISK VURDERING: - Forutsettes å ligge innenfor løpende virksomhet i arbeidet med kommunale anskaffelser. Side 6 av 9

8 Sak 64/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 64/16 Arkivkode: 614 A2 Arkivsaksnr: 16/2325 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 32/16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE ANBUDSKONKURRANSE, GRUNNLAGSDOKUMENTER RÅDMANNENS INNSTILLING: De framlagte grunnlagsdokumenter godkjennes for utsendelse i forbindelse med anbudskonkurranse tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. SAKSDOKUMENTER: Konkurransegrunnlagets del 1, konkurransebestemmelsene vedlagt Konkurransegrunnlagets del 2A, konkurransevilkår fase 1 vedlagt Konkurransegrunnlagets del 2b, generelle konkurransevilkår vedlagt Konkurransegrunnlagets del 3, ytelsesbeskrivelse vedlagt Rom- og funksjonsprogram dat vedlagt Notat, geoteknikk vedlagt Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner vedlagt SAKSFRAMLEGG: Kommunestyret har og vedtatt rammebetingelsene for prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. I samsvar med rammebetingelsene har prosjektets styringsgruppe med bistand fra konsulentfirmaet WSP ved Måns Davidson og Beate Aske Løtveit utarbeidet forslag til grunnlagsdokumenter for anbudskonkurransen tilknyttet prosjektet. Dette prosjektet omfatter både skole og kultur, inklusivt idrett. Det var følgelig riktig at HOKU behandler forslaget til Rom- og funksjonsprogrammet før det behandles sammen med resten av konkurransegrunnlaget i prosjektets referansegruppe og kommunestyret. Rom- og funksjonsprogrammet som legges fram for prosjektets referansegruppe og kommunestyret i denne saken er datert og er en revidert versjon av den som ble lagt fram for HOKU. HOKU sitt vedtak angående rom- og funksjonsprogram er:

9 Sak PS 64/16 «Rom- og funksjonsprogram, datert og som vist i denne saken, godkjennes for utsending som en del av konkurransegrunnlaget til anbudskonkurransen vedrørende prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. Styringsgruppen går gjennom dokumentet på nytt og justerer ned detaljeringsgraden Amfi må vurderes inn i kulturhallen Lysbom må inn i kulturhallen Kommunen ønsker å legge til rette for parkering for skolens ansatte og gjester Eget lokale for ungdomsklubben med egen inngang må vurderes» Styringsgruppen har fulgt opp HOKU sitt vedtak: Detaljeringsgraden er redusert i Rom- og funksjonsprogrammet. Styringsgruppen har vurdert om det i Rom- og funksjonsprogrammet skal inkluderes amfi i kultur- og idrettshallen. I vurderingene er forutsatt et teleskopisk amfi for minimum 400 personer. Når amfiet ikke er i bruk forutsettes det lagret i hallens kortside og sene ved motsatt side. Av både kostnadsmessige og funksjonelle grunner mener styringsgruppen aulaen tilfredsstiller behovet for amfi. Her forutsettes en kapasitet på 220 i amfi og like mange på gulvarealet foran amfiet totalt ca. 440 personer. Ved arrangement med større behov for sitteplasser forutsettes å benytte stoler i kultur- og idrettshallen. Totalt forutsettes hallen å romme 1000 personer. Lysbom er inkludert i revidert Rom- og funksjonsprogram. Dette betyr at takkonstruksjonen må dimensjoneres for slik ekstra takbelastning og dermed økte investeringskostnader. Det forutsettes i konkurransegrunnlaget 64 parkeringsplasser for å dekke daglig behov for ansatte, gjester og handikappede. Lokale for ungdomsklubben er i revidert Rom- og funksjonsplan forutsatt med brutto ca. 49 m² og egen inngang. Dette utfordrer gode planløsninger og gir økt investeringskostnad. Rådmannen er innforstått med kommunestyrets vedtak om å beholde 2005-bygget som en forutsetning i anbudskonkurransen. Ved vurdering av prosjektets rammebetingelser var et av de sentrale spørsmålene om 2005-bygget skulle rehabiliteres eller rives. I Multiconsult sin livssyklusrapport (LCC-rapport) er det i konklusjonen anbefalt: «Siden de estimerte kostnadene er forbundet med en del usikkerhet anbefales det å kvalitetssikre følgende for alternativ 3 før endelig beslutning tas: 1. Kostnader for rehabilitering av 2005 delen 2. Rivekostnader 3. Eventuelle merkostnader for å beholde 2005 delen, dvs. høyere rivekostnader, riggkostnader, sammenkobling av bygg og system etc.» I tillegg bør en ta med i betraktningene at 2005-bygget, med sin sentrale beliggenhet på tomten, kan stå i veien for en god tomteutnyttelse på kort og lang sikt og et godt bidrag til utviklingen av Børsa sentrum. For å følge anbefalingen ovenfor kreves utarbeidelse av planløsninger og en grundigere utredning enn det vi har i prosjektet så langt. Dette vil vi kunne få i anbudskonkurransen ved å forutsette i konkurransegrunnlaget at tilbyderne skal i sine planprosesser utrede om 2005 bygget Side 8 av 9

10 Sak PS 64/16 skal rehabiliteres eller rives. I tilbudet skal de redegjøre / begrunne hvorfor valgt alternativ gir den rimeligste og beste planløsningen. Dersom en har som målsetting å følge denne anbefalingen må dette følges opp i vedtak for denne saken. Med en forutsetning i konkurransegrunnlaget om at 2005-bygget skal rehabiliteres, vil en tilbyder som i sitt tilbud forutsetter å rive 2005-bygget bli avvist selv om dette alternativet er det beste ut fra øvrige kriterier i konkurransen. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske vurderinger, konsekvenser og vedtak tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole er gitt i sak 17/16 behandlet i kommunestyret Side 9 av 9

11 Arkivsaksnr.:16/2258 SAKEN GJELDER: HØRING - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER - TRØNDELAG POLITIDISTRIKT RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til høringsuttalelse fra Skaun kommunestyre : «Skaun kommunestyre vil legge vekt på at det etableres et operativt og synlig politi med lokalkunnskap og lokal forankring. Kvalitet, kompetanse og kapasitet må ivaretas på best mulig måte. Kommunestyret ser fordelene med en endring av lokal struktur i retning av de foreslåtte to alternativene og slik alternativene nå foreligger, ser kommunestyret alternativ 2 som det mest aktuelle. Skaun kommunestyre vil vektlegge betydningen av at innføringen av funksjonen politikontakt gjennomføres etter intensjonene. Kommunen vil på sin side legge til rette for utvikling av dialogen gjennom politikontakten, sikre politisk og administrativ forankring for arbeidet og videreutvikle samhandlingen på områder som kommunen ser behovet for å legge vekt på. De framlagte alternativene for lokal struktur utfordrer hensynet til politiets lokale tilstedeværelse og synlighet. Det forutsettes at frigitte ressurser gjennom ny lokal struktur gir et reelt bidrag til en samlet, styrket polititjeneste for Skaun kommune. Skaun kommune er og forventes å være i sterk vekst også i åra framover. Kommunestyret ser det som særdeles viktig at det etableres en lokal politistruktur med tilstedeværelse og en kapasitet som framover ivaretar innbyggernes behov for effektive og godt tilgjengelige politifaglige tjenester, trygghet og sikkerhet.. Kommunen har tidligere hatt fast lokalisering av lensmannskontor i kommunen. Med tanke på bl.a. kommunens vekst og store gjennomgangstrafikk / trafikkgrunnlag via E39, bør det vurderes om det skal etableres tjenestested i Skaun kommune. I tråd med sterke trekk i innbyggernes mobilitetsmønster samt Fylkesmannen i Sør-Trøndelags anbefalinger i arbeidet med kommunereformen på lenger sikt, ber Skaun kommunestyre også om at det vurderes nærmere om det kan være hensiktsmessig at Skaun kommune tilknyttes Tjenesteenhet Sør (Gauldal)». SAKSDOKUMENTER: 1. Høring effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag Politidistrikt. Høringsbrev 2. Tilråding - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag Politidistrikt. Høringsdokument SAKSFRAMLEGG: Stortinget har vedtatt en reduksjon av antall politidistrikt. Trøndelag politidistrikt er etablert med virkning fra og politimesteren i Trøndelag skal utvikle et forslag til lokal tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Stortinget har lagt føringer for prosess for gjennomføring av vurderingen av lokal struktur og innholdet i politidistriktets lokale struktur. Høringsdokumentet foreslår endringer i Trøndelag politidistrikts tjenesteenhets- og

12 tjenestestedsstruktur og det skisseres to alternative forslag til lokal struktur. Begge disse er ulik dagens struktur når en ser begge trøndelagsfylkene under ett. De alternative forslagene til ny tjenestestruktur bygger på: Kunnskap og erfaringer fra dagens struktur Politiske målsettinger og føringer i Nærpolitireformen De oppgavene og det ansvaret som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Innspill fra kommuner, ansatte og ledere i Trøndelag politidistrikt. Begge de to alternative forslagene som er sendt ut til høring representer en betydelig reduksjon i antallet tjenesteenheter og tjenestesteder. For det nyopprettede Trøndelag politidistrikt foreslås det opprettet 7 tjenesteenheter og 13 (alt. 1) eller 16 (alt. 2) tjenestesteder. Skaun kommune er foreslått lagt til Orkdal tjenesteenhet bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya. Tjenestesteder i denne enheten foreslås lagt til Orkdal, Hitra og Hemne. De politiske målene til Nærpolitireformen framgår av St.prp.nr. 61 ( ): Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Mål for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling er at politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Politidistriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal ifølge tilrådingen fra Trøndelag politidistrikt gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene: Tilgjengelighet og service overfor publikum

13 Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Kommunen oppfordres til å gi tilbakemelding og innspill til framlagte forslag til ny lokal struktur for Trøndelag politidistrikt. I tillegg bes det om eventuelle synspunkter på framtidig samhandling mellom politi og kommune, om funksjonen politikontakt og eventuelle synspunkter på styrker og svakheter med de to framlagte alternativene til ny lokal struktur. For øvrige saksopplysninger vises til saksvedlegg i form av høringsdokument og høringsbrev. VURDERING: Rådmannen legger til grunn Stortingets beslutning om endring i struktur for politidistriktene. Med dette som utgangspunkt vurderes de to framlagte høringsalternativene som relativt like med tanke på effekter for Skaun kommune. Prosjekt Nytt Politidistrikt Trøndelag (PNP Trøndelag) legger etter rådmannens syn til rette for nærpolitireformens ambisjoner for en tydelig og strukturert dialog mellom politi og den enkelte kommune. Muligheten for innføring og utvikling av funksjonen politikontakt vurderes som positiv der også kommunen kan styrke sitt forebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeide i nær dialog med politiet. Rådmannen vurderer også at Skaun kommune kan finne sin mulige tilhørighet i Tjenesteenhet Gauldal (Sør) som består av Trondheim kommune (unntatt sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal ( bygges ny stasjon), Røros og Oppdal. Denne vurderingen er bl.a. knyttet til nærhet, kompetanse, kapasitet, andre regionale blålysetaters lokalisering, kompetanse og kapasitet samt mobilitetsretning for mange av kommunens innbyggere i de daglige gjøremål. ØKONOMISK VURDERING: - Ingen umiddelbare konsekvenser er klarlagt eller forventes.

14

15

16

17 Trøndelag politidistrikt Tilrådning - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Versjon 1.0 Prosjektnummer/dokumentreferanse: <Prosjektnummer og/eller dokumentreferanse>

18 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 39 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Tjenesteenhetenes oppgaver Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Avgrensninger og avhengigheter Tilnærming og organisering Grunnlag Forankring Videre prosess Oppsummering Dagens situasjon Dagens organisering Faktaopplysninger Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Responstid Kriminalitetsbildet Behov og erfaringer med dagens organisering Driftsenhet Nord Driftsenhet Midt Driftsenhet Sør Region Region Region Region Vurdering av alternativer Alternative tjenestestedsstrukturer Alternativ Alternativ Analyse av de aktuelle alternativene Alternativ Alternativ Risiko- og sårbarhetsvurdering Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Oppsummering - forslag Tjenestetilbudet til innbyggerne Politikontakten Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet Geografiske driftsenheter Krav til geografiske driftsenheter Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur...39

19 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 3 av 39 1 Sammendrag Stortinget har vedtatt en reduksjon av antall politidistrikt. Trøndelag politidistrikt er etablert og politimesteren i Trøndelag skal utvikle et forslag til lokal tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Stortinget har lagt føringer for prosess for gjennomføring av vurderingen av lokal struktur og innholdet i politidistriktets lokale struktur. Dette dokumentet foreslår endringer i Trøndelag politidistrikts tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur og det skisseres to alternative forslag til lokal struktur. De alternative forslagene bygger på: Kunnskap og erfaringer fra dagens struktur Politiske målsettinger og føringer i Nærpolitireformen De oppgavene og det ansvaret som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Innspill fra kommuner, ansatte og ledere i Trøndelag politidistrikt. Alternativ 1 - bestående av 7 tjenesteenheter og 13 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Alternativ 2 bestående av 7 tjenesteenheter og 16 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne.

20 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 4 av 39 Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. 2 Innledning 2.1. Bakgrunn og formål Politiske målene til Nærpolitireformen, jfr. St.prp.nr. 61 ( ) Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Mål for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Styringsgruppa for PNP Trøndelag vedtok følgende mandat for arbeidet med den lokale strukturen i Trøndelag politidistrikt: Politiets samfunnsoppdrag skal ligge til grunn for hvordan Trøndelag politidistrikt utvikles. Politiloven 1 gir politiet følgende samfunnsoppdrag:

21 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 5 av 39 «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig». Trøndelag politidistrikt skal utvikles slik at samfunnsoppdraget blir utført på en bedre måte enn de to tidligere politidistriktene ville klart. Vi skal utvikle et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Distriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene. Hensynet til: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" menes lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret: Ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner Det følger av Politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndeling i lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justisog beredskapsdepartementets brev av 18. februar 2016.

22 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 6 av Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenesteenhetene skal i vareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Tjenesteenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenesteenhetene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Trøndelag politidistrikts lokale struktur vil være avhengig av de oppgaver og det ansvaret som tjenesteenhetene er tillagt og innholdet og oppgavene som hvert enkelt tjenestested skal ivareta. Oppgaver, ansvar og dimensjonering av funksjonelle enheter er avhengig av hvilke oppgaver tjenestesteder og tjenesteenheter er i stand til å ivareta Tilnærming og organisering Trøndelag politidistrikt sitt hovedfokus når det gjelder gjennomføringen av strukturdelen av Nærpolitireformen er å utvikle en struktur som sikrer best mulig grunnlag for å arbeide opp mot politiets samfunnsoppdrag, og at vi når de politiske målsettingene for nærpolitireformen. Vi mener vi har valgt en strategi og en prosess som sikrer best mulig involvering og medvirkning, både internt og eksternt, innenfor de tidsrammene vi har Grunnlag Politimesteren presenterte medio juni 2016 et utkast til en framtidig geografisk struktur for Trøndelag politidistrikt. Dette er et utkast som bygger på medvirkning og utredninger i begge de to tidligere distriktene som nå utgjør Trøndelag politidistrikt. Utkastet skulle danne grunnlag for en prosess som sikrer og gir mulighet for medvirkning og påvirkning fra alle kommuner i Trøndelag, andre interesserte og alle ansatte i Trøndelag politidistrikt.

23 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 7 av 39 Innspill fra kommuner og andre interessenter, møter med en lang rekke kommunestyrer og formannskap og innspill fra egne ansatte via workshops, andre innspill og gjennom tillitsvalgte og vernetjenesten, danner grunnlaget for forslaget som nå legges fram Forankring Etter at Trøndelag politidistrikt ble etablert har Politimesteren hatt en omfattende prosess med lokale politiske miljøer. Hovedfokuset har vært politiets samfunnsoppdrag, de politiske målsettingene i Nærpolitireformen og hvordan Trøndelag politidistrikt i framtiden skal kunne løse samfunnsoppdraget. Det å gå ut på et tidlig tidspunkt med et utkast til framtidig struktur ble forankret hos KS-styret i både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gjennom egne møter med begge styrene. Det kan også nevnes at begge styrene i KS har oppnevnt representanter til styringsgruppen. Prosessen er også godt forankret i politidistriktets ledergruppe og i en utvidet ledergruppe der alle lokale lensmenn deltar Videre prosess Nedenfor er skissert planen for involvering av blant annet kommunene i Trøndelag når det gjelder framtidig struktur for Trøndelag politidistrikt: Start Slutt Gjennomføringsplan organisasjonsløpet on to Utkast til gjennomføringsplan presenteres i styringsgruppen PNP on on Utarbeide grunnlag tjenestestruktur for presentasjon i ledergruppa on on Presentere grunnlaget for tjenestestruktur i ledergruppen to to Informasjon og medvirkning internt i TPD fr ma Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Nord-Trøndelag on on Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Sør-Trøndelag fr fr Forslaget ut i kommunene for innspill fr fr Besøke kommuner etter invitasjon ma ma Utarbeide forslag med innspill internt og fra kommunene fr ma Styringsgruppemøte fr fr Ledermøte ma ma Møte i styringsgruppen Fr Fr Work-shop internt i politidistriktet/risiko og sårbarhetsanalyse ma fr Høringskonferanser ma ti Møte i styringsgruppen Ma Ma Høringsforslag ut på høring ma ma Endelig forslag til tjenestestruktur/gde utarbeidet ma ma Forslag behandles i ledergruppen ma ma Forslag behandles i styringsgruppen ma ma IDF- behandling av forslag ma ma Forslag sendes til POD for videre behandling to to

24 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 8 av Oppsummering Trøndelag politidistrikt ønsker å utvikle en struktur som gjør distriktet best i stand til å løse samfunnsoppdraget og nå de politiske målene for Nærpolitireformen Prosessen skal være innenfor de rammer som er vedtatt og gitt føringer for. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Trøndelag politidistrikt består av tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikter. Ved sammenslåingen av de to politidistriktene hadde de en noe forskjellig organisasjonsmodell. Nord-Trøndelag politidistrikt var organisert i tre geografiske driftsenheter med totalt 18 lensmannskontorer og en politistasjon. Sør-Trøndelag politidistrikt besto av 16 lensmannskontorer og to politistasjoner. Disse enhetene var inndelt i fire geografiske samarbeidsregioner. Etter at Fosen lensmannsdistrikt ble etablert i 2013 har distriktet bestått av tre samarbeidsregioner. 3.2 Faktaopplysninger Status Trøndelag politidistrikt Tidligere Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikter hadde ved etableringen av Trøndelag politidistrikt en noe ulik organisasjonsmodell, herunder styringsmodell, leder- og fullmaktstruktur. Nord-Trøndelag politidistrikt var inndelt i tre geografiske driftsenheter bestående av et antall lensmannskontorer og politistasjoner. I Sør-Trøndelag politidistrikt var hvert lensmannskontor og politistasjon en selvstendig driftsenhet, med en inndeling i samarbeidsregioner, som hver for seg besto av flere driftsenheter (lensmannskontor eller politistasjon). De fleste fagmiljøene hadde en organisatorisk plassering i driftsenhetene, med en faglig forankring i funksjonell enhet. Sør-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster som i all hovedsak støtter opp om Trondheim som fremvoksende storby, andre endringer er av vesentlig mindre karakter. Nord-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster med fem bysentra hvor innbyggerne i hovedsak er samlet. Dette påvirker struktur, samt plassering av kapasitet og kompetanse i Trøndelag politidistrikt. Økonomi Budsjettramme for 2016 er 754 mill. (534 og 220). En videreføring av denne rammen vil kreve betydelig effektivisering av kostnadsstruktur og arbeidsprosesser om forventede resultater skal etableres. Økningen i antall politiansatte og nye arbeidsmetoder mv. krever at investeringer gjennomføres før effektene på sikt kan høstes. EBA/Materiell/anskaffelser Trøndelag har et høyt antall leiekontrakter som understøtter tilstedeværelsen. De fleste kontraktene har lav kostnad. Begge distriktene har gjennomført store investeringer på verneutstyr og gjennomfører i henhold til forventet utskiftingstakt.

25 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 9 av 39 Nord-Trøndelag har ikke klart å prioritere anskaffelser av kjøretøy i tilstrekkelig grad i henhold til utskiftingstakt. Dette har hatt konsekvenser for kvaliteten på administrative kjøretøy og tjenestebiler til små lensmannskontor, kvaliteten på beredskapskjøretøy er forsøkt opprettholdt. Sør-Trøndelag har prioritert å gjennomføre anskaffelser av kjøretøy og har en høyere kvalitet på kjøretøyene. Avsetninger 2016 for anskaffelser av kjøretøy i Trøndelag er historisk lavt med 8,3 mill. For å opprettholde en bærekraftig organisasjon med tilstrekkelig årlig utskifting bør disse investeringene for Trøndelag ligge på over 20 mill. I det følgende beskrives dagens situasjonsbilde for de geografiske driftsenhetene og samarbeidsregionene hver for seg. Beskrivelsen bygger på innspill fra driftsenhetsledere og regionledere Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Nord består av lensmannsdistriktene Bindal, Bjørnør, Flatanger, Grong, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos og Fosnes, Nærøy og Vikna, Overhalla og Snåsa med lensmannen i Namsos og Fosnes som driftsenhetsleder. De tre største kontorene (Namsos, Nærøy og Grong) har åpent for publikum på hverdager kl Som utgangspunkt har de i tillegg langåpent en dag i uka. Øvrige tjenestesteder er åpnet etter ressurs og behov, alt fra to til fem dager i uka. Noe som fører til lite forutsigbarhet for publikum. Det er generelt store avstander i Namdalen. Fra Bindal og Leka har de fleste en reisetid på ca. en time til Nærøy. Fra Røyrvik til Grong er gjennomsnittlig reiseavstand ca. 100 km, med en reisetid på ca. en og en halv time. Det samme gjelder fra Osen og Flatanger til Namsos. Fra Namsos til Steinkjer er det 74 km med en reisetid på en time og ti minutter. Det er i dag en passkiosk ved henholdsvis Nærøy, Grong og Namsos. Driftsenhet Nord har helkontinuerlig beredskap med utgangspunkt fra Namsos og Fosnes lensmannskontor. På grunn av ressurssituasjonene er det kun en patrulje på vakt i driftsenheten på natt fra mandag til fredag. I tillegg er det vakt og beredskap med utgangspunkt i Nærøy som dekker dag og ettermiddag fra mandag til fredag og hele døgnet på helg i en kombinasjon av aktivtjeneste og beredskapsvakt. I Indre Namdal dekker ansatte ved Grong og Lierne noen dagsett, noen ettermiddager og ofte i kjernetid helg. I tillegg deltar ansatte fra kontorer i Indre Namdal i døgnkontinuerlig tjeneste sammen med Namsos. Ut fra innbyggernes forventninger og etatens egen oppfatning er vaktberedskapen for dårlig på de tidspunktene av døgnet det er bare en patrulje i driftsenheten. Flere distriktovergripende funksjoner for tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt er plassert ved driftsenhet Nord. Det er sivil ressurs ved samtlige lensmannskontor med unntak av Namdalseid.

26 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 10 av 39 Generelt er det god samhandling md de andre driftsenhetene i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt både når det gjelder innsatsledelse, IP3-bemanning (mannskaper med spesiell operativ kompetanse), arrest og forskjellige andre funksjoner. Det er etablert politiråd i samtlige kommuner i driftsenheten. I Midtre Namdal er det i tillegg felles politiråd to ganger i året for Overhalla, Høylandet, Namsos, Fosnes Namdalseid og Flatanger. I tillegg er det minst ett møte i året hvor driftsenhetsleder møter samtlige ordførere i Namdal regionråd Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Leksvik og Inderøy, Levanger, Steinkjer, Verdal og Verran med lensmannen i Levanger som driftsenhetsleder. Ved Steinkjer politistasjon og politiets lokaler på Verdal, hvor lensmannen i Verdal og lensmannen i Levanger har vært samlokalisert fra juni 2014, er det åpent for publikum på hverdager kl Det er åpnet for publikum i Verran og Leksvik og Inderøy som hovedregel en gang i uka etter avtale. Åpningstidene fremgår på politiet.no. Eksempler på kjøreavstander innenfor driftsenhet Midt: Avstand fra Langstein til Verdal: 62,3 km. 1 time kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand fra Åsen til Verdal: 51,6 km. 50 min. kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand Verdal til Steinkjer: 31,8 km. 30 min. kjøretid. Vanvikan til Steinkjer: 104, 6 km. 1 time og 37 min. kjøretid. (kortere til Fosen) Verrastranda til Steinkjer: 58,7 km. 1 time kjøretid. Gaulstad til Steinkjer: 36,5 km. 40 min. kjøretid. Avstand Levanger til Verdal: 12 km. 15 min. kjøretid. Det er i dag to passkiosker ved henholdsvis Steinkjer og Verdal. Det er base for vakt- og patruljetjenesten på Steinkjer og Verdal. Dette er et bevisst valg ut fra demografi. De tre byene Steinkjer, Levanger og Verdal har til sammen ca innbyggere. I tillegg er alle tre studentbyer med mange studenter som bor på hybel. Intensjonen er å ha to patruljer aktiv til en hver tid i uke dager og dagtid helg. I kjernetid helg er intensjonen å ha fire aktive patruljer med innsatsledelse/arbeidsledelse til en hver tid. Lav bemanning og arresttjeneste gjør at dette ikke lar seg gjøre i perioder. Med beskrevet intensjonsbemanning vil det være mulig å dekke ansvarsområdet til driftsenheten med tilfredsstillende responstid. Er for tiden alt for sårbare med hensyn til ressurs for å dekke arrestfunksjonen. Sivil ressurs i Steinkjer, Verdal/Levanger og Leksvik. Passkiosk med bookingsystem i Steinkjer og Verdal. Etterforskerressurs er samlet på Steinkjer og Verdal/Levanger. Politistasjonssjef og lensmann følger opp mange saker som utfordrer tryggheten i lokalsamfunnet, ofte sammen med etterforskere. Det er arrest i Steinkjer som brukes av norddelen av Trøndelag politidistrikt for kortvarige opphold. Sentralarresten i Trondheim brukes i de tilfeller det er snakk om langvarige opphold, og at det anses mest hensiktsmessig ut fra totalvurdering og

27 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 11 av 39 ressursutnyttelse. Mannskaper fra vakt- og patruljesystemet utfører arresttjenesten, på dagtid i samarbeid med etterforskere. Det er utviklet en fleksibilitet mellom funksjonene sivil og forvaltning, etterforskning og vakt- og patruljetjenesten som er en suksess. Vi har fortsatt en del å gå på i forhold til å få med hele laget på denne tenkingen. Alle medarbeidere blir utfordret på å se den totale leveransen til samfunnet under ett. Funksjonslederne kan til enhver tid disponere mannskapene ut fra de utfordringer vi har. Ansvar- og fullmakter mellom politistasjonssjef/lensmenn og funksjonsleder er svært godt innarbeidet. Tjenestekontoret er også en viktig aktør i forhold til at den totale ressursen blir best mulig utnyttet til enhver tid. Primæroppgavene ligger fast i de ulike funksjonene, men fleksibilitet mellom funksjonene gjør at det til enhver tid er rom for å ta et tak der det er behov. Et eksempel på det er at vakt- og patruljestyrken utfører forkynnelser, sivil ressurs og etterforskere samarbeider om å hjelpe sårbare personer. Alle kommuner har etablert velfungerende politiråd. Politistasjonssjef og lensmenn møter i politiråd samen med SLT-koordinator i kommunene. Vi har ukentlige møtepunkt med de viktigste samarbeidsaktørene som SLT-koordinator, barnevern, NAV, rustjenesten, ungdomskontakter med flere, og jevnlige møtepunkt med andre samarbeidsaktører. Møtepunktene med asylmottak er hyppige både på det jevne og i forhold til spesielle utfordringer. Det er et bevisst valg det at politistasjonssjef/lensmenn bruker mye tid på nettverksbygging og relasjonsbygging i forhold til samhandling for å skape trygge lokalsamfunn. I de største kommunene har politistasjonssjef/lensmenn flere aktører som samhandler med samarbeidsaktører/samfunnsaktører Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Driftsenhet Sør i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt besto av lensmannskontorene Frosta, Meråker og Stjørdal. Fra ble ansatte ved Malvik lensmannskontor innlemmet i driftsenhet Sør sin organisering og lederstruktur. I tillegg er det vaktsamarbeid med Selbu og Tydal lensmannskontor, som tilhører samarbeidsregion 1 i tidligere Sør-Trøndelag. Lensmannen i Stjørdal er driftsenhetsleder. Lensmannen i Stjørdal er også konstituert lensmann i Malvik, og Lensmannen i Selbu og Tydal er konstituert lensmann i Meråker. Ressurssituasjonen gir utfordringer med hensyn til åpningstid for publikum ved noen av tjenestestedene. Stjørdal lensmannskontor har åpent for publikum på hverdager. Frosta lensmannskontor har egen lensmann som holder kontoret åpent for publikum på hverdager. I og med at det er samme lensmann som bestyrer flere kontor, har de øvrige kontorene i Værnesregionen redusert åpningstid. Meråker har åpnet to dager i uka, mens Malvik og Selbu og Tydal har åpent tre dager i uka. Alle kontorene i Værnes regionen ligger innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Stjørdal. Politiet i Værnesregionen har siden 1995 arbeidet etter prinsippet om vaktsamarbeid mellom flere lensmannskontorer, da Stjørdal og Meråker etablerte et samarbeid med felles oppmøtested på Stjørdal. Etter hvert gikk også Frosta og Selbu og Tydal inn i dette samarbeidet, og fra 2015 ble også Malvik innlemmet i samarbeidet. Værnesregionen er

28 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 12 av 39 organisert i fire funksjoner: Vakt og patrulje, etterforskning, grensekontroll/trondheim lufthavn, samt sivil/forvaltningsfunksjonen. Alle operative mannskaper utfører turnusarbeid som innebærer vakt hver tredje helg. I tillegg er helgevaktene styrket opp med annet operativt mannskap/etterforskere som arbeider hver tredje helg, men som ikke deltar i operativ tjeneste. Trondheim lufthavn genererer mange arbeidsoppgaver, og til tross for at det er både politiansatte og sivile grensekontrollører som har lufthavntjeneste som sin primæroppgave, må ansatte på funksjon Vakt og patrulje dekke opp på pass- /sikkerhetskontroller når fast ansatte på grensekontroll ikke er på jobb. I helgene og på kveld/natt utgjør dette en betydelig arbeidsmengde for ansatte på vakt- og patrulje seksjonen. Driftsenheten samhandler for å gi en best mulig publikumsservice i pass-sesongen. Det settes opp en arbeidsplan hvor alle sivilt ansatte jobber en lørdag og holder lengre åpent på ukedager. De ansatte på Malvik og i Selbu møter da på Stjørdal lensmannskontor. Samarbeidet i SLT-modellen er ulik i de 6 kommunene. De siste to årene har det blitt gjennomført interkommunale politiråd for de seks kommunene i Værnesregionen. En arena som er egnet for å samkjøre lokalforebyggende tiltak på tvers av kommunegrensene, samt viktig arena i reformarbeidet. Politirådene er ulikt utviklet i de seks kommunene. Spennet går fra Stjørdal som har et bredt sammensatt politiråd med næringsliv, ungdomsråd, kommunens jurist, ordfører, rådmann, SLT-koordinator, lensmann, etatssjef oppvekst, til Malvik som får sitt første politiråd igangsatt i Stjørdal har en 3 nivå modell med politiråd som strategisk arena, SLT-fora som tiltaksarena, og STYK møter der man diskuterer konkrete personer/utfordringer. Av andre samarbeidsarenaer kan nevnes faste månedlige møter i Stjørdal kommune sin kriseledelse, systematisert samarbeid med henholdsvis barnevern, barnevernsinstitusjoner og asylmottak. Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten ved Trondheim lufthavn ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Organiseringen og ressursene til rådighet skaper utfordringer tilknyttet kompetanse i kontrollsituasjonen. Førstelinjekontroller uten mannskap med riktig kompetanse kan defineres som "ingen reell kontroll" Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 1 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Heimdal, Klæbu, Melhus og Sentrum. Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannskontorer samarbeider under benevnelsen Stasjon Sør, noe som har sammenheng med at det er igangsatt et byggeprosjekt for å samle de tre enhetene under samme tak. De tre kontorene har en kjøreavstand på minutter mellom seg. Heimdal politistasjon har åpent for publikum alle hverdager mellom 0800 og Det samme har Melhus lensmannskontor, mens Klæbu lensmannskontor har åpent for publikum tirsdag og onsdag. Det er i dag kriminalvakt både på Heimdal og Melhus.

29 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 13 av 39 Alle kontorene i region 1 ligger godt innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Heimdal politistasjon og tre passkiosker ved Sentrum politistasjon. I tillegg til bemanning av egne enheter avgir Stasjon Sør to personer til bemanning av kriminalvakt ved Sentrum politistasjon hver helg. Heimdal, Melhus og Klæbu har helkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste og bemanner en patrulje hele døgnet. I tillegg har de mannskaper på oppstyrkerlister helg og natt. Det samarbeides med kommuner og andre lokale aktører ved alle enhetene, men med stor grad av ulikhet. Politiråd er etablert i samtlige kommuner. Det er ingen felles mal for samarbeidet med skoler, noe som fører til at det er noe tilfeldig hva som gjøres, og innsatsen rettes inn der det har oppstått problemer. Både stasjonssjefen ved Heimdal politistasjon og stasjonssjefen ved Sentrum politistasjon møter i politiråd i Trondheim. Det kunne med fordel ha vært en representant for politiet i dette rådet. Det er viktigere med kontakt med det utøvende ledd lokalt. Det oppleves litt for ofte at patruljer utgått fra Stasjon Sør trekkes inn mot Trondheim sentrum for å dekke beredskapen der som et supplement til Sentrum sine egne patruljer. Patruljene i de geografiske enhetene må primært drive sin tjeneste innenfor sitt område. Sentrum politistasjon Faggruppe bevilling Telefontid: Førerkort / våpen: onsdager kl. 13:00 til 15:00 Hittegods: Mandag og onsdag fra kl. 08:15 til 10:00 Åpningstider skranke: mandag-tirsdag- onsdag og fredag fra 08:15 til 14:45 Torsdag fra 15:00 til 18:00 Åpningstidene på tlf. /skranke fungerer bra slik den er i dag. Bedre informasjon på internett vedrørende avhenting av hittegods. Brukervennligheten på timebestilling pass er alt for dårlig. (mange tilbakemeldinger fra passkunder om dette) Taushetsplikten blir ikke ivaretatt da det ikke er avskjerming mellom hver enkelte passskranke. Utlendingsforvaltning Det er ett stort distrikt, med lang reisevei for mange av kundene. Alle booker en timeavtale, og møter til avtalt time. Dette fungerer godt med. Søker slipper ventetid for å bli ekspedert til avtalt time. Det må være ett godt tilbud også til de som bor i distriktet. Det er mange som trenger veiledning og har spørsmål. Åpningstid på telefonvakt på faggruppe Utlending er mandag torsdag Her er det kun en person som bemanner telefonen, og det blir for dårlig tilbud til publikum. Det er ikke nok medarbeidere til å betjene telefonvakt på en tilfredsstillende måte. Det er så mange andre oppgaver som skal betjenes, og da har det blitt kuttet i telefonvakt. Tilgjengelighet og åpningstid for publikum kan bli bedre, men da trengs det flere medarbeidere. Få medarbeidere over tid har resultert i lang ventetid på timeavtaler.

30 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 14 av 39 Etterforsking Kriminalvakta har 24/7 tjeneste, og skal registrere alle mottatte og avgitte anmeldelser og iverksette umiddelbar etterforsking i alle saker der etterforsking besluttes. Dette begrenses pr. dags dato i all hovedsak til å gjelde for Sør-Trøndelag. Kriminalvakta skal, i samråd med jourhavende jurist, foreta de riktige grep for å sikre at hendelser blir avdekket, og at de impliserte parter og åsted blir riktig ivaretatt. Kriminalvakta har ansvaret for etterforskingen av sakene inntil saken er avgjort, eller blir besluttet overført til andre enheter. Kriminalvakta har følgende oppgaver: Vurdere iverksettelse av etterforsking på bakgrunn av kunnskap om straffbare forhold Avhøre vitner, mistenkte/siktede Gjennomføre åstedsarbeid som følge av mottatte/avgitte anmeldelser Vurdere ransaking, beslag og pågripelse Mottak av anmeldelser Ta i mot henvendelser til kriminalvakta, enten direkte eller pr. telefon Ferdigstille saker så langt råd er Vurdere bistandsanmodninger Oppfølging av arrestanter i Sentralarresten Håndtere beslag etter gjeldende instruks Kriminalvakta fungerer i dag godt, selv om det fortsatt er forbedringsmuligheter. Vi mener det er viktig å videreføre kriminalvakta i en tilsvarende form i ny organisasjon og mener bestemt at det er formålseffektivt å prioritere etterforsking i initialfasen. Vi tror at styrkingen av Kriminalvakta og endringen i arbeidsprosesser har hatt en medvirkende årsak til reduksjon av restanser, saksbehandlingstid og økt oppklaring. Å ha en sterk kriminalvakt 24/7 er ressurskrevende, og dersom den i fremtiden skal dekke hele Trøndelag vil det være nødvendig at flere driftsenheter bidrar med ressurser. Foruten Kriminalvakt har vi i tillegg 5 spesialiserte team, hvor vi på flere områder har et distriktsovergripende ansvar, bla. annet på økonomi, miljø, IKT, voldtekt, organisert kriminalitet, dyrevelferd, menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. I tillegg bistår vi andre driftsenheter på anmodning. Vakt- og beredskapsordninger Det er seks divisjoner som dekker en 24/7 beredskap. I nær 90 % av vaktsettene er det en Ekko-patrulje (UEH-mannskaper), og det er god måloppnåelse på responstid. Hundetjenesten er etablert på stasjonen, og den yter bistand ved planlagte hendelser og ved akutte behov. Tidvis er det mange avgivelser og distriktsovergripende oppgaver med bl.a. transporter, fremstillinger og vakthold ved vakt- og beredskapsseksjonen. I daglig drift avtales bruk av ressurser mellom enheter på samme nivå i nærheten av hverandre, eksempelvis arrest, vakt og beredskap, operasjonssentral, kriminalvakt og etterforskning. Det brukes en del tid på å sy sammen dette. Vi har utstrakt samarbeid med sivile partnere hva angår bredtransporter, vakthold på arrangement, etc. Dette er aktiviteter som godt kunne ha vært koordinert eksempelvis fra et tjenestekontor. Samarbeid med kommune og andre lokale aktører Sentrum politistasjon har et meget godt samarbeid med Trondheim kommune, både på politisk, administrativt og utførende nivå. Det gjennomføres to politiråd i året, og har samarbeidsprosjekter på flere områder, bl.a.

31 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 15 av 39 Støttesenteret for kriminalitetsoffer Gjengangerteamet Vold i midtbyen Vold i nære relasjoner SLT-koordinator SARA Rus og bolig Unge voldsgjengangere Åpne rusmiljø Lokalt beredskapsråd Trafikk Byutvikling Arrangement Barn og familietjenesten Utekontakten Ansvarlig vertskap SNOK bekjempe narkotika i utelivet I tillegg er det samarbeid med en rekke andre aktører, som Skatt, NAV, Arbeidstilsynet, Tollvesenet, Utelivsbransjen, Næringsforeningen, Natteravnene mm Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 2 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Frøya, Meldal, Orkdal og Agdenes og Skaun. Lensmannen i Skaun er også konstituert lensmann i Orkdal og Agdenes. Lensmannen i Hitra er også konstituert lensmann i Frøya. Orkdal og Agdenes og Hemne og Snillfjord har åpent for publikum på hverdager. Meldal har åpent mandag, onsdag og torsdag. Skaun har åpent tirsdag, onsdag og torsdag. Frøya lensmannskontor har åpent tirsdag og torsdag, mens Hitra lensmannskontor har åpent mandag, onsdag (til kl. 1700) og fredag. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter med noen unntak for ytre deler av Agdenes. Her nås derimot Brekstad innenfor 45 minutter. Det er i dag passkiosk ved Orkdal og Agdenes og Hitra. Det er etablert et vaktsamarbeid mellom Orkdal og Agdenes, Meldal, Skaun og Hemne og Snillfjord med en patrulje hele døgnet. Hitra og Frøya har et eget vaktsamarbeid som dekker deler av døgnet, men som i tillegg støtter seg på vaktsamarbeidet i Orkdalsregionen. Det er lensmannen i Orkdal og Agdenes som koordinerer det meste av tjenesteproduksjonen i samarbeidsregionen, og møter på vegne av de andre lensmennene i politimesterens ledergruppe. Både Meldal og Skaun har personell som ikke er operativt godkjent, og disse jobber hovedsakelig med etterforskning samtidig med at de holder eget tjenestestedåpent for publikum. Orkdal og Agdenes, Meldal og Skaun har felles etterforskningsleder. Hemne og Snillfjord har egen etterforskningsleder, mens Hitra og Frøya har en etterforskningsleder. Det meste av ressursen ved Skaun lensmannskontor er overflyttet ti Orkdal og Agdenes, og mesteparten av ressursen ved Frøya er overflyttet til Hitra.

32 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 16 av 39 Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Oppgaver innenfor sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver er fordelt mellom kontorene i regionen for å få utnyttet ressursen best mulig og saksbehandlingstiden så kort som mulig. Orkdal kommune er SLT-kommune og har etablert politiråd. Meldal og Skaun kommuner har ingen slik ordning, verken med SLT eller politiråd. Lensmannen i Hitra, som også er fungerende lensmann i Frøya, har tatt initiativ overfor de to kommunene med tanke på et felles politiråd, men felles politiråd er ennå ikke etablert. Hemne kommune har både politiråd og SLT-samarbeid Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 3 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Lensmannen i Røros er konstituert lensmann i Holtålen, og alt personell er overflyttet til Røros. Lensmannen i Rennebu er også konstituert lensmann i Oppdal. Region 3 har følgende åpningstider: Oppdal: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Røros: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Midtre Gauldal: Mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag Holtålen: Lensmannen har kontordag onsdag Rennebu: Sporadisk åpnet for publikum/etter avtale i hovedsak ubetjent. Det er passkiosk ved Røros, Oppdal og Midtre Gauldal. Kjøreavstander: Midtre Gauldal til Røros er ca minutter (90 km) Røros til Holtålen ca. 35 min (40 km) Midtre Gauldal til Oppdal ca. 60 minutter (70 km) Rennebu midt i mellom ca. 30 min (35 km begge veier) Røros til Oppdal ca minutter (160 km) kjører da korteste vei via Tynset i Hedmark Alle mannskaper i regionen jobber på vakt- og beredskap. Vaktlisten bemannes per i dag med 21 IP4 mannskaper, hvorav 8 Røros, 5 Midtre Gauldal og 8 Oppdal (inkl. en betjent fra Rennebu). I tillegg bistår lensmennene ved Midtre Gauldal og Oppdal på vaktlista ved behov. Regionen har ingen dedikerte etterforsker/-ere på egen liste alle er generalister på samme vakt- og beredskapsliste. Dette gir dager i uken der et lensmannsdistrikt kan være uten operative mannskaper på jobb. Region 3 har en tilnærmet 24/7 vakt- og beredskapsliste med vakt hver tredje helg for mannskapet. Gjennom ukedagene er det ikke mannskaper på vakt kl (mandag-fredag) og ingen på vakt lørdag og søndag. Da dekkes beredskapen av øvrige ressurser i politidistriktet. Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Oppdal lensmannskontor.

33 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 17 av 39 Det samarbeides internt på tvers av enhetene i spesielle etterforskningssaker, som for eksempel overgrepssaker mot barn. Det er også etablerte gode samarbeidsordninger innenfor sivile oppgaver. Det oppleves at det er et godt og adekvat samarbeid med de respektive kommuner, og en løpende dialog, både formelle og mindre formelle. Det er etablert politiråd i Røros og Midtre Gauldal. I Oppdal og Rennebu arbeides det med formell etablering av politiråd Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Region 4 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av Fosen lensmannsdistrikt med tjenestestedene Rissa, Ørland og Åfjord med driftsenhetsleder plassert i Ørland. Hovedkontoret på Brekstad og tjenestekontoret i Rissa har åpent for publikum hverdager mellom Tjenestekontoret i Åfjord har åpent for publikum en gang i uken mellom Det er passkiosk på Brekstad og i Rissa. Fosen har felles tjenesteliste for den operative politistyrken. Tjenestelista er satt opp med helkontinuerlig tjeneste, med unntak av tidsrommet fra kl på hverdager, hvor vakta dekkes opp med beredskapsvakt (hjemmevakt). Utrykningspolitiet har stedsplassert en egen patrulje på Fosen som bemannes av to betjenter fra Fosen lensmannsdistrikt. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter. Mellom Brekstad og Åfjord er det 58 kilometer, mens det mellom Brekstad og Rissa er 70 kilometer. Mellom Rissa og Åfjord er det 54 kilometer. Det er nylig etablert et interkommunalt politiråd som følger Fosen regionråd sine grenser. Lensmannen på Fosen har ansvaret for fire av kommunene som inngår i dette politirådet Responstid Responstid blir kun målt på hasteoppdrag hvor det er behov for øyeblikkelig politibistand. Responstiden er den tiden det tar før politiet mottar melding om en hendelse til første enhet er fremme på stedet. Målingene blir generert automatisk gjennom data fra ICCS (Telefon og sambandssentralen på Operasjonssentralene), Nødnett, PO (politiets operative logg) og GPS montert i patruljebilene. Jfr. responstidsmålingene i PAL for PO (analyseverktøy for politiets operative logg) har det i løpet av årets 8 første måneder vært 471 hasteoppdrag i Trøndelag, 331 i Sør- Trøndelag (hvorav 2 i Hedmark) og 140 i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at vi i gjennomsnitt har 2 hasteoppdrag pr. døgn i politidistriktet. Det er målt responstid på 308 av de 471 hasteoppdragene, noe som utgjør 65 % av oppdragene. Responstidsmålingene viser at vi pr 31.8 er innenfor på 5 av de 6 kravene som stilles til responstid.

34 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 18 av 39 Responstidsmålinger Fordeling pr. vaktregion Region Antall Med målt Responstidsintervall Median 80 % Gj.snittlig Driftsenhet hasteoppdrag responstid responstid Reg ,1 72, ,9 Reg ,5-178, ,8 Reg ,4-91,7 25,8 52,8 34,9 Reg ,7 56, ,8 28,8 Sentrum ,8 66,8 7,5 11,5 9,5 Nord ,8 87,4 19,1 37,3 27,5 Midt ,9 93,3 10,7 23,4 17,7 Sør ,1 113,1 17,5 30,8 23, Kriminalitetsbildet I Trøndelag politidistrikt bor i overkant av innbyggere. Dette utgjør i underkant av 9 prosent av Norges befolkning. Distriktet utgjør 11 prosent av landarealet. Befolkningstettheten i distriktet er lav, og 58 prosent av befolkningen bor i Trondheimsregionen (Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun og Orkdal) og 14 prosent av befolkningen bor i Innherredskommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Av distriktets 49 kommuner har 8 under 1000 innbyggere. Straffesakskjeden preges av at den registrerte kriminaliteten synker, samtidig som at kompleksiteten øker som følge av økte krav og nye metoder i straffesaksbehandlingen, økt mobilitet og at utvikling innen IKT-området gir nye muligheter til å begå kriminalitet. Antall registrerte lovbrudd i Trøndelag er redusert med 9 % prosent fra 2005 til 2015, fra i 2005 til i I Trøndelag har vi store miljøverdier og med det et ansvar for å ta vare på disse. Samtidig er mye av verdiskapningen basert på naturressurser. Dette vil kunne føre til konflikter. Alle trønderske kommuner har utfordringer med illegale rusmidler. Særlig gjelder dette cannabis og (met)amfetamin. Tilgangen til disse to stofftypene er høy i Trøndelag, mens tilgang og utbredelse av heroin og kokain er lavere. I de siste årene har utbredelsen av benzodiazepiner, NPS (nye psykoaktive stoffer) og syntetisk cannabis økt markant. Alkohol er katalysator for vold og mer enn halvparten av volden skjer natt til lørdag og natt til søndag. Trøndere under 18 år drikker seg oftere beruset enn ungdom i landet for øvrig. Mørketallene innenfor vold i nære i nære relasjoner er fortsatt for høy. Antall registrerte seksualforbrytelser har økt kraftig de siste årene. Økningen kommer av flere anmeldte overgrep mot barn, flere fildelingssaker og flere saker med krenkelser på nett. IKT-utviklingen i samfunnet i ferd med å endre seksuallovbruddsfeltet totalt. Den registrerte vinningskriminaliteten er redusert de siste årene. Grove tyverier er redusert med 24 prosent i løpet av de siste 5 år. En stadig større andel av vinningskriminalitet som rammer trøndere blir begått i utlandet eller via Internett. Knytningen mellom vinning og befolkningstetthet vil derfor reduseres de kommende år.

35 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 19 av 39 Vinning utgjør mer enn halvparten av all registrert kriminalitet i distriktet, men andelen er synkende. Antall saker knyttet til økonomisk kriminalitet øker. Bedragerier utgjør i 2016 nær 10 % av lovbruddene i distriktet Økt mobilitet og utvikling innen IKT vil føre til at organisert kriminalitet vil ramme stadig flere trøndere og samfunnet. Organisert kriminalitet er aktuelt innenfor alle kriminalitetsområder, fra sykkeltyveri til menneskehandel. Organisert kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet er en utfordring for lovlig virksomhet og velferdsstaten. Næringsaktører hvor den illegale og legale økonomien glir over i hverandre får et konkurransefortrinn og vil kunne presse legale aktører ut av markedet. Trøndelag politidistrikt er på mange måter et Norge i miniatyr, så også innen kriminalitetsfeltet. Vi har ingen kriminalitetsutfordringer i Trøndelag som skiller seg særskilt ut fra landet for øvrig. På miljøfeltet har vi imidlertid et stort ansvar pga. de store miljøverdiene og miljøressursene distriktet forvalter. Vi har en liten overvekt av seksuallovbrudd og sannsynligvis er Trøndelag en inngangsport for amfetamin til deler av Norge. Trøndelag skiller seg ut fra sammenlignbare regioner ved å ha et lavt antall anmeldte saker innenfor menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. Innenfor asylkjeden vil det i de nærmeste årene være stor usikkerhet med tanke på hvor stor tilstrømmingen av flyktninger vil være. Norges velstand gjør landet til et attraktivt sted for personer som ikke har lovlig opphold i Schengen. Ulovlig opphold er straffbart i seg selv og vil ofte føre til andre lovbrudd. Ulovlige innvandrer er også sårbare for å bli utnyttet eller utsatt for kriminalitet. På samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det en utfordring å dekke et stort geografisk område. I Trøndelag har vi i 2016 gjennomsnitt to hasteoppdrag i døgnet, hvorav mange av hendelser som ikke er relatert til kriminalitet. Sannsynligheten for oppdrag som krever umiddelbar respons fra politiet følger i all hovedsak befolkningsmønsteret. Økt befolkningstetthet gir økt sannsynlighet for hasteoppdrag. Men av og til skjer det usannsynlige og vi får hendelser på tid og sted hvor det er lite sannsynlig. Da har vi store utfordringer med å respondere raskt nok. Økt forekomst av ekstremvær vil føre til flere naturhendelser med alvorlige konsekvenser. Trusselsituasjonen fra hjemvendte fremmedkrigere og enkeltpersoner som kan være påvirket av oppfordringer fra terrorgrupper i utlandet vil være på samme nivå i Oppbygning av Ørlandet hovedflystasjon kan medføre øke utenlandsk etterretningsaktivitet i Trøndelag. Teknologiske endringer innen kommunikasjonsteknologi har endret kriminaliteten de siste årene. Dette gjelder særlig innen seksualforbrytelser og vinning samt den økonomiske og organiserte kriminaliteten. Denne utviklingen vil fortsette. Politiets arbeidsmetoder og ressursbruk har også endret seg, men ikke i takt med og i tilstrekkelig stor nok grad til å følge utviklingen. Strengere krav til straffesakshåndteringen og økt kompleksitet vil føre til økt behov for spesialisering og egne dedikerte miljøer for prioriterte fagfelt/lovbrudd. Innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet blir vi i stor grad målt på hvordan vi løser de mest akutte oppdragene. Kriminaliteten som rammer folk flest, f.eks. vinning, skadeverk, offentlig ro og orden, ordinær vold og trafikk er ikke blant de prioriterte

36 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 20 av 39 sakene innen straffesakshåndteringen. For folks trygghet og for tilliten til politiet er det imidlertid viktig at også hverdagskriminaliteten bekjempes. Innenfor både straffesakskjeden og samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det derfor viktig å finne en balanse mellom spesialisering, responstidskrav og nærpolitiet som håndterer lovbruddene som folk flest er opptatt av. Forebygging er politiets fremste oppgave. Politiet skal vie sin oppmerksomhet mot forebygging innenfor alle områder av virksomheten. Politiet er imidlertid bare en av en rekke aktører som forebygger kriminalitet og uønskede hendelser. Samarbeid og samhandling med andre aktører er derfor essensielt for å lykkes med forebyggingen og skape trygghet for befolkningen. 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering er ikke egnet til å holde tritt med endringene innen kommunikasjonsteknologi som igjen har endret kriminalitetsbildet. Dette gjelder spesielt seksualforbrytelser, vinningskriminalitet, økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Denne utviklingen sammen med strengere krav til straffesakshåndteringen og mer komplekse saker har økt behovet for spesialisering og egne kompetente fagmiljøer. Dagens organisering med mange relativt små enheter vil i stor grad være et hinder for blant annet etablering av slike spesialistmiljøer. Politidistriktet har behov for å endre seg i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. I det følgende beskrives behov og erfaringer med dagens organisering ved de forskjellige driftsenheter og samarbeidsregioner Driftsenhet Nord For at driftsenheten skal oppnå en tilfredsstillende beredskap og responstid må det gjøres noe med strukturen for frigjøre ressurs. Skal man kunne gjøre noen forbedringer på dette område med den ressursen som er tilgjengelig i dag, vil en endring i strukturen gi noen muligheter. Det er for mange små enheter i dag som krever uforholdsmessig mye ressurs for at de skal kunne holdes åpne for publikum. Færre tjenestesteder vil frigjøre ressurs som kan omsettes i økt patruljevirksomhet. Dette i en kombinasjon med at mer av den publikumsrettede virksomheten skal løses av patruljerende enheter vil kunne gi en bedre publikumstjeneste og kortere responstid Driftsenhet Midt På grunn av rekrutteringsstopp for sivil ressurs er det i dag utfordrende å ha tjenestested åpent med riktig kompetanse. Sivil ressurs er av stor betydning for hvor mange tjenestesteder det er kapasitet til å holde åpent med riktig service og kompetanse. Her vil færre enheter gi rom for å yte publikum en fullverdig tjeneste ved de fremtidige enhetene. Det vil være viktig å beholde fagmiljø ved de tjenestestedene som blir valgt i fremtiden. Lik leveranse til befolkningen er et viktig moment ved val av struktur. De siste årene har ressursen blitt samlet i Steinkjer og på Verdal. For få år siden var det fullskala tjenestetilbud både i Leksvik, Inderøy, Verran og Levanger i tillegg til Steinkjer og Verdal. Noe er mistet på vegen i forhold til daglig kontakt med lokalbefolkningen. Dette er til en viss grad kompensert med systembygging, andre arbeidsmetoder, samt styrket satsing på prioriterte områder.

37 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 21 av Driftsenhet Sør Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten, ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Schengenregelverket krever fullverdig 1. og 2. linjekontroll med riktig kompetanse, noe som i utgangspunktet krever minimum 4 ansatte på en hver ankomst/avgang. Kravene fra sentrale hold presiserer at kvalitet og tilstedeværelse er absolutter. Ved grensekontroll er det ikke nok å være tilstede, men man må kunne påberegne at det avdekkes uregelmessigheter. Da trengs det en 2. linje som tar hand om de utfordringer som dukker opp, mens 1. linje fortsetter kontrollen uten forsinkelser til de øvrige reisende. Dette er en stor utfordring i dagens bemanningssituasjon. Et fåtall kontroller i løpet av ett år foretas i henhold til dette kravet. Grensekontrollfunksjonen må på sikt tas ut av den planlagte vakt- og patruljetjenesten i politidistriktet. Dette vil skape tid til egenutvikling rettet mot faget grensekontroll og økt mulighet for kontrollvirksomhet. Videreutvikling av samarbeidet med toll vil også gi større grad av effekt. Kompetansen og tryggheten vil øke og dermed blir ansatte en større ressurs for distriktet i sin helhet Region 1 Det er allerede vedtatt at Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontor skal samlokaliseres i en ny enhet benevnt Stasjon Sør. Ingen av dagens tre lokasjoner er store nok til å romme alle ansatte, og derfor må alle tre lokasjoner benyttes i dag. Med så høy tilgjengelighet for publikum i tidsrommet er det krevende med tilstedeværelse og kvalitet på tilbudet til publikum. I krevende tider må det stenges og publikum blir da møtt med en lapp på døra. Videre kan publikum bli møtt en lapp om at patruljen er ute på oppdrag, og de må kjøre til en annen enhet for å få gjennomført sitt ærend. Dagens organisering gir også store utfordringer i forhold til styring og ledelse. Tilgjengelighet for publikum er et begrep som betyr mer enn det å ha et åpent kontor. Det er behov for et lokalt politi i den forstand at de må dele med andre det de kommer til kunnskap om, og videre ha evne/kapasitet til å gjøre noe med de forskjellige typer utfordringer. Tilgjengelighet er at beredskapen på alle felt fungerer 24 timer i døgnet. At vi har et politi som leverer god kvalitet hele døgnet, og at ting ikke må vente til mandag kl Tilgjengelighet er at vi kan styre patruljene mot skoler og institusjoner som vi skal samarbeide med. Patruljesammensetningen i den helkontinuerlige tjenesten er lagt opp slik at de som jobber sammen starter fra samme tjenestested. Dette betyr at sammensetningen av patruljen i noen tilfeller ikke blir optimal. IP3-mannskaper bør kjøre sammen, men i dag kan det være stedsplasseringen som vanskeliggjør dette. Videre føler de som jobber med vakt og beredskap på at de savner det operative fellesskapet. De som jobber på vakt og beredskap brukes mer til å holde kontorene åpne, og ønsker heller og være mer ute blant publikum. På Heimdal er det et større operativt fellesskap, og det savnes på de små kontorene. Lik informasjon til alle vanskeliggjøres også ved at det operative mannskapet er spredt rundt på flere enheter. Viktig utstyr til mannskapene er kostbart, og biler burde ha fast installasjon av utstyr. Nå er mange biler halvrigget, mye utstyr på tre steder og risikoen for å mangle nødvendig utstyr til å løse oppdraget er åpenbar. Store kostnader kunne vært spart om kjøretøyene hadde vært rigget til det bestemte formålet, og

38 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 22 av 39 vedlikehold og ivaretakelse ville blitt bedre enn det er i dag. Nå brukes ressurs på tre steder for å holde en noenlunde orden. Sentrum politistasjon savner en koordinerende enhet som kan se helhet i oppgaver som skal utføres av flere driftsenheter og tjenestesteder. Sentrum må bære en for stor bør for fellesskapet, og føler at det ikke er god nok bemanning til det. Dette gjelder tjenesteplanlegging både på kort og lang sikt, der ressursen synliggjøres og benyttes for felles oppgaver Region 2 Orkdal og Agdenes, Skaun og Meldal lensmannskontorer har samarbeidet tett over lengre tid og en del av ressursen fra både Meldal og Skaun har blitt overflyttet til Orkdal og Agdenes. Dette har skjedd med utgangspunkt i utfordringer knyttet til både vakt- og beredskapstjeneste og etterforskning. Det er ingen god løsning å ha de sivile og politifolk sittende på tre forskjellige kontor. Det er lite praktisk og medfører at samarbeidsenheten blir litt spredt og ikke samlet som en enhet. Man vil oppnå en bedre ressursutnyttelse og et bedre samarbeid og arbeidsmiljø ved å ha alle samlet i en felles enhet under samme tak. Uforholdsmessig mye ressurs går med til å holde de tre tjenestestedene åpne for publikum Region 3 Dagens organisering av regionen gir utfordringer knyttet til bemanning av samtlige tjenestesteder, noe som gjenspeiler seg i at Rennebu har åpent for publikum kun en dag i uka, mens kontoret i Holtålen i praksis ikke er åpent for publikum. Ser man på politiets operative logg, avsluttes ofte oppdrag med "ikke kapasitet", der de innmeldte forhold til operasjonssentralen ikke blir tildelt "prioritet". Her stilles det selvfølgelig spørsmål lokalt, om hvorfor det ikke ble sendt patrulje på det aktuelle oppdrag. Her har vi sannsynligvis en "skjult" mangel på kapasitet. Noen av oppdragene kunne med fordel medført respons fra en patrulje, men på grunn av avstander blir det ikke satt ressurs på oppdraget. Antall mannskaper på vakt- og beredskapslista og ikke fullt ut 24/7 beredskap er også en årsak til en slik "avskriving" av oppdrag. Det er et åpenbart et problem/utfordring med avstanden mellom Røros langs Østerdalsaksen og kontorene langs E6-aksen. Her er det ingen reell "akuttberedskap" når oppdraget skjer i motsatt ende av regionen. Fra øst i Røros til lengst sør og vest i Oppdal er det en avstand på ca. 250 km (dvs. en avstand på linje med Oppdal-Steinkjer eller Oppdal-Lillehammer). Et eventuelt vaktsamarbeid mellom Røros og tjenestesteder i Nord-Østerdal ville ha medført en styrking av beredskapen Region 4 Organiseringen med Fosen som eget lensmannsdistrikt ble vedtatt i Kgl res. av Lensmannskontorene Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord ble formelt sammenslått den Fosen lensmannsdistrikt er således en relativt fersk organisasjonsmodell. Erfaringer så langt viser at på grunn av dagens bemanningssituasjon er det tidvis krevende å holde tjenestestedet i Åfjord åpent for publikum.

39 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 23 av 39 4 Vurdering av alternativer Begge de tidligere politidistriktene har i de senere år gjennomført lokale OU-prosesser med stor grad av involvering, både internt og eksternt. Politimesteren i Nord-Trøndelag etablerte en ordning med "kontaktlensmenn" hvor en lensmann/stasjonssjef representerte et geografisk område ut over eget lensmannsdistrikt. Dette var en representant som møtte i ledermøter med politimesteren, og etter hvert fikk i oppdrag å utvikle driftskonseptet som vi kjenner i dag med tre geografiske driftsenheter. Møter med lensmenn ble fra dette tidspunkt begrenset til 3-4 pr år. I denne endringsprosessen ligger utvikling og etablering av felles planprosess, mål- og resultatoppnåelse. De enkelte driftsenhetene og funksjonelle enheter fikk egne rammebudsjetter, med forventning om flerårig planlegging. All ressurs innenfor den enkelte driftsenhet ble betraktet som felles. Den enkelte driftsenhet etablerte egne lederfora og medbestemmelsesarena. Det ble etablert tilsvarende ny plattform for medbestemmelse og inndeling av verneområder i politidistriktet. Etableringen la til rette for et fundament av ledelse hvor videre utvikling internt i driftsenheten og på tvers i politidistriktet var mulig. Utviklingen av tjenestekontoret som støtte for lederne i tjenesteplanlegging var en styrke i denne prosessen, spesielt med tanke på en helhetlig effektiv ressursutnyttelse. I tillegg ble virksomhetsstyringsmodell, lederstruktur og flere fagområder utredet og videreutviklet i et distriktsperspektiv med utgangspunkt i forventningene i Resultatreformens fase 2. Nord-Trøndelag ble formelt etablert ved forhandlinger i POD med tre geografiske driftsenheter, hvor driftsenhetsleder har som oppgave å "samordne administrative oppgaver på vegne av flere lensmenn". Driftsenhetslederne er rekruttert inn i rollen med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser fremforhandlet i dette møtet. Driftsenhetsleder har ansvar for ressursstyring, budsjett og personalansvar, virksomhetsplanlegging og den samlede resultatoppnåelsen i regionen. Driftsenhetslederne har ikke personalansvar for lensmennene, disse er forankret til politimesteren. I Sør-Trøndelag politidistrikt ble det i forbindelse med politireform 2000 foretatt organisatoriske endringer ved at distriktet ble inndelt i fire samarbeidsregioner, hvor hver region valgte en lensmann som representant inn i politimesterens ledergruppe. Ressursen i hver region ble sett på som en helhet og det ble etablert samarbeidsforum bestående av både ledere og tillitsvalgte. I samarbeidsregionene har det over tid blitt etablert konkrete samarbeid innenfor alle saksområder. Blant annet har dette samarbeidet vært avgjørende for overgangen til helkontinuerlig patruljetjeneste i hele politidistriktet. Også innenfor etterforskning og sivile oppgaver har det utviklet seg samarbeidsordninger. Ansvaret for å styre ressurs og økonomi har også i stor grad vært tillagt en driftsenhetsleder i samarbeidsregionen. Endringene har også utfordret ledelsesstrukturene gjennom å se samarbeidsregionen som en helhet, samtidig med behovet for samarbeid og utvikling på tvers av regionene. Som et resultat av regionsamarbeidet har også personellressursen blitt flyttet internt i regionene for å utnytte ressursen på en mest mulig effektiv måte. Allerede i 2008/2009 ble det igangsatt konkret arbeid med tanke på omorganisering av regionene. I 2010 ble

40 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 24 av 39 det etablert arbeidsgrupper med representanter fra berørte kommuner, arbeidstakerorganisasjonene og ledelsen i regionene 2 og 3. Mandatet for dette arbeidet var å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionene som skulle bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. I region 4 (Fosen) ble det allerede i 2005 igangsatt en prosess med tanke på en sammenslåing av Ørland og Bjugn lensmannsdistrikter, og formell sammenslåing ble gjennomført fra Arbeidet ble videreført og ved kongelig resolusjon av ble Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord lensmannsdistrikter sammenslått til Fosen lensmannsdistrikt. I de to andre regionene ble det også foreslått sammenslåing av lensmannsdistrikter, men på grunn av manglende enighet med berørte kommuner lot sammenslåingen seg ikke gjennomføre. I 2013/2014 ble på nytt etablert prosjekter i region 2 og 3 med tanke på å organisere regionene som administrative driftsenheter under ledelse av en regionlensmann med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Arbeidet ble gjennomført med involvering av egne ansatte og berørte kommuner. Ny organisasjonsmodell ble foreslått, men ikke gjennomført da man fra Politidirektoratet mottok signaler om at ny organisering måtte ses i sammenheng med nærpolitireformen. Samarbeidsformen internt i regionene har blitt utviklet over tid, og ressurs har blitt flyttet mellom driftsenhetene. Det har medført at flere driftsenheter har lite eller ingen ressurs, mens noen større enheter har blitt ytterligere styrket. Dette har gjort det mulig å etablere fagmiljøer innfor flere saksområder med de fordeler det har. I tillegg har det vært mulig å effektivisere vakt- og patruljeberedskapen ved at den operative styrken har fått færre oppmøtesteder, som igjen har medført at man har brukt mindre tid på at få samlet patruljen og tjenesten har blitt mer effektiv. I 2014 ble det også igangsatt et prosjekt som skulle se på organiseringen av region 1 sør for Trondheim. I første omgang omfattet dette arbeidet Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontorer med mandat om å vurdere en sammenslåing og etablering i en politistasjon Sør som en administrativ driftsenhet under ledelse av en lensmann/politistasjonssjef med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Midtre Gauldal lensmannskontor ble også vurdert med tanke på en eventuell innlemming i den nye stasjonen. Her ble det foreslått en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter med en samlokalisering i nye lokaler. Også dette arbeidet ble stanset som en følge av arbeidet med nærpolitireformen, men prosjektet medførte at det ble etablert et eget byggeprosjekt for en ny politistasjon Sør. Med utgangspunkt i denne beskrivelsen av interne prosesser og de utfordringer og behov knyttet til dagens struktur beskrevet under punkt 3.3 sammen med kravene i nærpolitireformen, la politimesteren i Trøndelag i midten av juni i år fram et diskusjonsgrunnlag som skulle danne utgangspunkt for en åpen prosess på veien mot en ny organisasjonsstruktur for politidistriktets geografiske enheter. Selve prosessen er nærmere beskrevet under punkt 2.3. I beskrivelsen av utfordringer knyttet til dagens organisering pekes det i stor grad på utfordringer knyttet til bemanning av det store antallet tjenestesteder. Dette er ressurskrevende, og resultatet blir ofte at publikum møter stengt dør. Hensynet til befolkningsutvikling, kriminalitetsbildet og antall hendelser registrert i politiet operative logg (PO) ble også lagt til grunn i diskusjonsgrunnlaget. Både kriminalitetsbildet og antall loggmeldinger følger i all hovedsak utviklingen i befolkningsmønsteret.

41 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 25 av Alternative tjenestestedsstrukturer I det følgende beskrives to alternative forslag til ny tjenesteenhetsstruktur for Trøndelag politidistrikt. Begge alternativene bygger på de kriteriene som er beskrevet i avsnitt 2 bakgrunn og formål. Alternativ 1 er identisk med politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i midten av juni Alternativ 2 er basert på innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Det handler da om innspill fra kommuner, interne workshops, driftsenheter og fra enkeltansatte Alternativ 1 Alternativ 1 er det forslaget som ble presentert i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Dette forslaget ble utarbeidet med bakgrunn i den organisering de to politidistriktene hadde før sammenslåingen og erfaringer med disse modellene. I tillegg ble det tatt hensyn til demografi, oppdragsfordeling og kriminalitetsbildet. I dette alternativet foreslås det 7 tjenesteenheter med til sammen 13 tjenestesteder. Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Muligheter for å bruke virkemidler for å få tjenestepersonell til å bosette seg i Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Om tjenestestedet skal plassers i Levanger eller Verdal må besluttes ut fra det som er mest hensiktsmessig. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Et alternativ er at det også er et tjenestested i Hemne.

42 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 26 av 39 Politimesteren presenterte diskusjonsgrunnlaget for representanter for kommunene i Nord-Trøndelag på Steinkjer den 15. juni og for tilsvarende for Sør-Trøndelag i Trondheim den 17. juni. Kommunene ble i disse møtene invitert til å komme med foreløpige synspunkter med frist 5. september. Samtidig ble diskusjonsgrunnlaget presentert for politidistriktets ledere med anmodning om å gjøre det kjent for ansatte ved sine respektive enheter. Diskusjonsgrunnlaget ble også meddelt arbeidstakerorganisasjonene. Flere kommuner og regionråd både i Nord- og Sør-Trøndelag har kommet med innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det samme har også enkeltansatte og tjenestesteder. Innspillene blir beskrevet i tilrådningens punkt Alternativ 2 Alternativ 2 er utarbeidet med utgangspunkt i alternativ 1 og en nærmere vurdering av dette alternativet sammenholdt med mottatte innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det har kommet mange innspill som berører Lierne, både fra kommuner i Nord-Trøndelag og etatens egne ansatte. Samtlige går for ar Lierne opprettholdes som eget tjenestested blant annet på grunn av beliggenhet med store avstander og flere grenseoverganger. Samarbeidet med svensk politi er også vurdert i denne sammenheng. Det har fremkommet flere momenter som tilsier at Lierne opprettholdes som tjenestested i ny organisasjonsstruktur. Fra Snåsa kommune har det fremkommet et sterkt ønske om å tilhøre tjenesteenhet Innherred. Dette har sammenheng med at Snåsa kommune siden 2014 har orientert seg mot Innherred, og en tilhørighet i denne tjenesteenheten vil således være naturlig. Forslaget om en endring av strukturen for Fosen har også medført mange innspill både politiske og interne. Fosen lensmannsdistrikt med hovedkontor på Brekstad og tjenestekontor i Åfjord og Rissa ble etablert i Innspill fra politisk hold anfører at dette er en organisering som fungerer godt. En sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner med i overkant av innbyggere og relativt store avstander på Fosen gjør at Rissa foreslås videreført som tjenestested. Alternativ 1 inneholdt en åpning for å vurdere Hemne og Snillfjord som eget tjenestested. Både Hemne kommune og ansatte ved Hemne og Snillfjord lensmannskontor har pekt på flere forhold som tilsier å opprettholde dagens lensmannskontor som et tjenestested under tjenesteenhet Orkdal. Hemne kommune er i likhet med flere kommuner inne i en prosess med mulig sammenslåing med andre kommuner. For Hemne gjelder dette i første omgang Halsa kommune i Møre og Romsdal. Inntil ny kommunestruktur er endelig vedtatt vil det derfor være mest hensiktsmessig å opprettholde tjenestestedet. Tjenesteenheten bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu ble i diskusjonsgrunnlaget benevnt som tjenesteenhet Gauldal. Det har blant annet kommet innspill fra enheter sør i denne tjenesteenheten om at dette er en benevnelse de har vanskelig for å identifisere seg med. Derfor er det foreslått å endre navnet til tjenesteenhet Sør. Alternativ 2 består av 7 tjenesteenheter med 16 tjenestesteder.

43 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 27 av 39 Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Med utgangspunkt i dagens organisering og store avstander på Fosen kan det være aktuelt å vurdere en plassering av Osen kommune i tjenesteenhet Namdal, mens Roan kommune organiseres under tjenesteenhet Fosen. Dette blant annet på grunn av avstand til nærmeste tjenestested. Avstanden mellom Osen og Brekstad er ca. 120 kilometer, mens avstanden mellom Osen og Namsos er ca. 80 kilometer. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. Nærmere beskrivelse av alternativ 2 fremkommer under pkt Det fremstår ikke som hensiktsmessig å vurdere flere alternativer. 4.2 Analyse av de aktuelle alternativene Analysen er basert på kunnskap om dagens organisasjon. Samme kunnskapsgrunnlag er benyttet for å beskrive antatte økonomiske og administrative effekter ved gjennomføring av fremlagte diskusjonsgrunnlag(forslag 1), samt et forslag hvor det i tillegg videreføres tilstedeværelse i Lierne, Rissa, samt Hemne og Snillfjord(forslag 2). Analysen vil være en enkel oppstilling over fordeler og ulemper ved de ulike strukturvalgene og tar utgangspunkt i nå-situasjonen i politidistriktet, jfr. pkt. 3. Konsekvensene vil bli beskrevet ut fra en antatt direkte effekt for virksomheten og en antatt påfølgende effekt for tjenestetilbudet. Dette med utgangspunkt i målene for nærpolitireformen og oppdragsdokumentet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonsstruktur Tilstedeværelsen i de ulike lokalene har ulikt innhold og kan for denne analysen deles mellom de to ytterlighetene forebyggende- og beredskapsressurs. Med forebyggende menes publikumsmottak og begrenset tilstedeværelse av politi, for beredskap menes tilstedeværelse av døgnkontinuerlig beredskapsressurs. Det oppleves at det er en sterk

44 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 28 av 39 grad av interne innbyrdes avhengigheter mellom de to ulike valgene. En økning i antall enheter hvor politiet skal være tilstede med kompetanse vil direkte svekke de desentraliserte fagmiljøene(geografisk driftsenhet) og kunne medføre at sentrale funksjonelle enheter må styrkes for å opprettholde tilstrekkelig faglig kompetanse i politidistriktet. Dette med utgangspunkt i dagens ressurstilgang og beskrevet tilførsel frem til Lederstruktur Politidistriktet har delvis etablert en regionordning med lensmenn som driftsenhetsledere hvor disse har mål- og resultatansvar for flere lensmannsdistrikter. Hensikten med dette tiltaket er å gi en tydeligere strategisk ledelse for distriktet, hvor aktørene kan fungere som støtte til politimesteren i utvikling og drift av politidistriktet. Strukturen gir et mellomnivå i organisasjonen som rydder i lederspennet for politimesteren. Dette kan igjen sikre bedre ivaretakelse av den enkelte mellomleder og ansatt. Fagledelse har betydning for kvaliteten i oppgaveutførelsen av samfunnsoppdraget. Alternativ 1 er vurdert opp mot dagens struktur Alternativ 1 Styrker: Styrket nærhet gjennom politikontaktordningen. Grunnlag for flere operative patruljer Grunnlag for styrket etterforskning Reduserte kostander til EBA (Eiendom, bygg og anlegg) ved leie av færre bygninger Redusert lederspenn og tydeligere strategisk styring og ledelse igjennom tre geografiske driftsenheter(gde) Tydeligere strategisk styring og utførelse av virksomhetsstyringen Sterkere fagmiljøer i geografiske driftsenheter En større del av oppgaven utføres nærmere der innbyggerne bor Svakheter: Risiko for å miste noe av lokalkunnskapen Store avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse omstillingskostnader Økte interne reiseavstander Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Mer robuste og kompetente patruljer og fagmiljøer i møte med innbyggerne Det utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti Svakheter: Samarbeidet mellom politiet og kommunene må etableres i ny form (Politikontakten) Fysisk avstand mellom flere av samarbeidspartnerne økes Redusert tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder

45 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 29 av Alternativ 2 Alternativ 2 er vurdert opp mot alternativ 1 Styrker: Reduserte avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse noe reduserte omstillingskostnader Kortere reiseavstander for innbyggerne til nærmeste publikumsmottak Sterkere tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder Svakheter: Noe redusert økonomisk handlingsrom for utvikling av polititilbudet Noe redusert effekt av EBA innsparing Etableringen krever kompetanseheving for flere ansatte i nye roller/fag Økt antall kjøretøyer Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Tettere fysisk nærhet med samarbeidspartnerne omkring i Trøndelag Innbyggernes følte trygghet vil styrkes Responsmuligheten vil forsterkes for enkelte områder, dog utfordres kapasiteten. Sterke kompetente fagmiljøer vil bli etablert sentralt i politidistriktet. Svakheter: Svakere fagmiljø i den enkelte enhet. Som igjen gir redusert kvalitet og kapasitet. Reduserer handlefriheten til utvikling av polititjenesten Konsekvenser Økonomiske konsekvenser Alternativ 1 Alternativ 2 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. 2,7 mill. som årlig kostnad. Innsparingen er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 20 uniformerte og 10 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 30 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. NOK 2,4 mill. som årlig kostnad. Enheter som omfatter beredskapsressurser har betydelig høyere årlig leiekostnad pr enhet. Innsparingspotensialet er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles til andre oppgaver i virksomheten.

46 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 30 av 39 kjøretøy vil være ca. 5 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på ca. 3,1 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 17 uniformerte og 8 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 25 kjøretøy vil være ca. 4 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Administrative konsekvenser Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vil bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på NOK 2,8 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vi bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet.

47 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 31 av 39 Administrative årsverk Det vil være opp til 22 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 7 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt. Overføring til PFT (Politiets Fellestjenester) og PIT (Politiets IKT-tjenester). Antallet sivile er redusert igjennom overføringer til PFT og PIT. Etableringen av lønns- og regnskapssentralen vil gi et overskudd av ansatte uten arbeidsoppgaver og lønnsmidler, da de sannsynligvis ikke velger å følge oppgaven til Kristiansund. Årlig distriktkostnad ca. 4 mill. Betydning for politiårsverk som kan omdisponeres. Det frigjøres 27 politiledere og enkelte mellomledere som følge av strukturendringen. Det vil være opp til 19 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 6 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt Risiko- og sårbarhetsvurdering Anbefalingen om tjenesteenheter- og tjenestesteder skal inneholde en ROS-vurdering. PNP-Trøndelag har satt sammen en gruppe av HMS-rådgiver, hovedverneombud, varahovedverneombud, to verneombud, OU-ansvarlig PNP-Trøndelag og prosjektstøtte PNP- Trøndelag. ROS-vurderingen har tatt utgangspunkt i skriftlige interne og eksterne innspill, innspill kommet gjennom høringskonferanser, samt innspill kommet fra Workshops i Trøndelag politidistrikt.

48 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 32 av 39 Politiets beredskapsevne Dagens struktur Alternativ 1 Alternativ 2 For mange Frigir ressurs til økt tjenestesteder som patruljevirksomhet, medfører at det kreves som på sikt gir personellressurs til å mulighet for å øke holde disse åpne for antall døgnbaserte publikum. Dette er et patruljer, som f.eks. å hinder for å ha ønsket øke antall patruljer fra patruljevirksomhet og 1 til 2 i være mer tjenesteenhetene Sør, synlig/tilgjengelig for Orkdal og Namdal. publikum i større deler av døgnet. Når antall tjenestesteder reduseres uttrykker berørte kommuner bekymring i forhold til lokal kriseberedskap. Selv om antall tjenestesteder er økt med tre, vil ikke muligheten for å øke døgnbaserte patruljer bli redusert. Beredskapen i Lierne vil bli mindre sårbar samtidig med at det gir mulighet for å videreutvikle en felles grensetjeneste med svensk politi. Politiets forebyggende evne Gir stor grad av lokalkunnskap gjennom tilstedeværelse i de fleste kommuner. Mange ansatte bor og engasjerer seg i lokalsamfunnet, noe som totalt sett har en klar forebyggende effekt. Større tjenesteenheter gir rom for spesialisering og økt kompetanse/fagmiljø innen forebyggendefeltet i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen, som en viktig faktor i det forebyggende arbeidet, blir svekket ved at tjenestesteder reduseres og ansattes bosettingsmønstre følger tjenestestedsstrukturen over tid. Strukturen vil ikke forhindre muligheten for spesialisering og økt kompetanse/ fagmiljø i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen vil bevares i noen grad ved å opprettholde flere tjenestesteder. Politiets etterforskningsevne Begrenset etterforskningskapasitet på mange små tjenestesteder. Liten eller ingen muligheter til spesialisering og Færre og større tjenestesteder gir rom for etablering av fagmiljø og spesialisering, som igjen gir økt kvalitet, Kan til en viss grad redusere muligheten til å etablere fagmiljø/ spesialisering sammenlignet med

49 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 33 av 39 Responstid etablering av fagmiljø, noe som kan medføre dårligere kvalitet på etterforskningsarbeidet. Saksbehandlingstiden kan bli lang fordi samme personer utfører mange ulike arbeidsoppgaver. Responstiden avhenger ikke av plassering av tjenestested, men patruljekapasitet og organisering/styring av denne. Det er vanskelig å sammenligne politiets responstid med øvrige nødetater da organisering og oppgavetilfang er vesentlig forskjellig. høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid. Økt patruljering gir økt beredskapsevne, som vil medføre at responstiden på alle typer oppdrag reduseres og responstiden vil være innen for gitte krav. alternativ 1. Vil i liten eller ingen grad innvirke på patruljekapasiteten, da det først og fremst handler om organisering av vaktsamarbeid og vil ikke påvirke responstiden negativt. I henhold til gitte krav til responstid fyller politidistriktet kravene i dag. KOMPENSERENDE TILTAK Politiets beredskapsevne Politikontakt, tjenestestedsleder og tjenesteenhetsleder vil være sentrale aktører opp mot kommunene i den lokale kriseberedskapen. Gode løsninger må utarbeides i fellesskap, i den hensikt å redusere responstiden mest mulig. Kompetansedeling i forhold til oppgaver på et skadested. Viser til alternativ 1.

50 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 34 av 39 Politiets forebyggende evne Politiets etterforskningsevne Responstid Politikontaktens rolle og funksjon vil ha betydning for å redusere risikoen i forhold til at bosettingsmønsteret vil endres som følge av tjenestestrukturen. Politikontakten må jobbe aktivt opp mot kommunen, lokalsamfunnet og andre samarbeidspartnere for å få oversikt over utfordringene i kommunen og initiere og iverksette forebyggende tiltak. Delprosjektene Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet skal bidra til større effektivitet og kvalitet i etterforskningsarbeidet Viser til alternativ 1. Viser til alternativ Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Begge forslagene til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt betyr en betydelig reduksjon i antall tjenestesteder i forhold til dagens modell. Dette er imidlertid en reduksjon som er nødvendig ut fra kravene til nærpolitireformen og erfaringer med dagens struktur. Mange små enheter stiller store krav til styring og ledelse samtidig med at det er meget ressurskrevende å holde tjenestestedene åpne for publikum. Utviklingen innen kriminalitetsbildet krever en annen organisering for å holde tritt med utviklingen. I begge forslagene til ny struktur vil 90 % av innbyggerne i Trøndelag politidistrikt ha maksimum 45 minutters kjøreavstand til nærmeste tjenestested. Alternativ 1 er identisk med forslaget i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Alternativet gir færrest tjenestesteder og bidrar på den måten i størst grad til frigjøring av ressurs som kan omdisponeres til andre oppgaver, og gir på den måten størst handlingsrom i forhold til å utnytte totalressursen i politidistriktet. Samtidig vil dette forslaget være sårbart for enkelte deler av politidistriktet, og da spesielt for indre deler av Namdal.

51 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 35 av 39 Tilgjengeligheten på Fosen vil også bli betydelig redusert i forhold til dagens struktur, og da spesielt i forhold til at Leksvik kommune legges under Fosen sitt ansvarsområde. Men også for den nordlige delen av Fosen vil tilgjengeligheten for publikum bli dårligere enn i dag. Alternativ 2 tar utgangspunkt i alternativ 1, men med noen justeringer basert på eksterne og interne innspill og nærmere vurdering av alternativet. Fortsatt vil antall tjenestesteder med publikumsekspedisjon bli betydelig redusert. Derimot vil dette alternativet imøtekomme noen av innspillene som har kommet på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Publikumstilgjengeligheten på Fosen vil fortsatt bli noe redusert i forhold til dagens situasjon, men betydelig bedre enn i alternativ 1 i og med at Rissa opprettholdes som tjenestested. Dette alternativet vil binde opp noe mer ressurs enn det andre, men fortsatt vil det bidra til at ressurs frigjøres i forhold til dagens struktur. Forslaget om å opprettholde Lierne som tjenestested ikke vil medføre betydelige endringer i forhold til dagens situasjon. At Hemne og Snillfjord foreslås opprettholdt som eget tjenestested har sammenheng med den pågående kommunereformen og Hemne kommune sin tilknytning til en eller flere kommuner i Møre og Romsdal. I dette tilfellet vil det være mest hensiktsmessig å avvente utfallet av kommunereformen før endelig tjenestestedsstruktur avgjøres Oppsummering - forslag Ut fra målene for nærpolitireformen, målene for lokal struktur og de vurderinger som fremkommer av denne tilrådningen anbefaler Politimesteren i Trøndelag følgende struktur for effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne.

52 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 36 av 39 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Nærpolitireformen skal utvikle et nærpoliti som er lokalt tilstedeværende, har god lokalkunnskap, har en bred kontaktflate med lokalsamfunnet og befolkning og som vektlegger og balanserer kriminalitetsforebygging, patruljetjeneste, etterforskning og beredskap. Økt patruljering og beredskap i hverdagen er førts og fremst avhengig av antall patruljer og ikke avhengig av antall tjenestesteder. Noe av det viktigste i nærpolitireformen er prosjektet politiarbeid på stedet, som gir den enkelte patrulje et større ansvar for rask oppfølging og i størst mulig grad ferdigstilling av saker og forhold som politiet håndterer. Bedre etterforskning er et viktig bidrag til rettssikkerhet og for alle og et tryggere samfunn. Det store flertall av saker skal etterforskes ved tjenesteenhetene. Det krever en samling av kompetanse. Det vil også kreve spesialkompetanse som brukes på tvers i distriktet for å støtte det lokale arbeidet. Tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate utfordres når det blir færre tjenestesteder. Det er viktig å opprettholde en bred kontaktflate og ha god lokalkunnskap, både i forhold til å få bedre beredskap og bedre etterforskning. Lokalkunnskap gjennom en bred kontaktflate er viktig for at politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag. Et forpliktende samarbeid gjennom politiråd, SLT-samarbeid og politikontakt skal være med på å utvikle tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate. 5.1 Politikontakten Politikontakten skal være kontakt- og bindeleddet til kommunene. Alle kommunene i Trøndelag politidistrikt skal ha en politikontakt. En politikontakt kan få ansvaret for flere kommuner. Nedenfor er noen momenter knyttet til funksjonen som politikontakt: Politikontakt er en funksjon som skal være sterk forankret i distriktets og den enkelte enhets ledelse Politikontakten vil ha et særskilt ansvar i forhold til det kriminalitetsforebyggende arbeidet i den enkelte kommune. Dette i samarbeid med kommunen og det øvrige kriminalitetsforebyggende arbeidet som utøves i de geografiske enhetene og politidistriktet. Politikontakten skal være en pådriver for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet. Det er hensiktsmessig at politikontakten stiller i politiråd sammen med stasjonssjef eller lensmann. Politikontaktene i Trøndelag politidistrikt vil danne sin egen faggruppe. Denne gruppen vil skape et felles nettverk og en felles forståelse for rollen, dele kompetanse og bli en robust gruppe i politidistriktet. Politikontaktene skal i stor grad bidra til at Trøndelag politidistrikt når distriktets og nærpolitireformens mål. Politikontakten skal være tilstede i hver kommune en eller flere dager i uken. Dette vil sikre en tett oppfølgning og et godt samarbeid med den enkelte kommune.

53 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 37 av 39 Politikontakten må ha myndighet til å ta beslutninger innenfor sitt ansvarsområde på vegne av politiet. Da rollen er ny vil man måtte prøve seg frem for å se hva som fungerer best i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Utøvelse av rollen vil kontinuerlig evalueres. Lederne for de geografiske driftsenhetene vil ha et særskilt ansvar for å sikre politikontaktene gode arbeidsvilkår og rammer. Politikontakten får et særskilt ansvar i å sørge for at nærpolitiet får den effekt som man ønsker ut av reformen. En politikontakt som er tett på vil med sin lokalkunnskap og sitt nettverk i kommunen kunne sørge for at det til enhver tid settes inn ressurs der det er påkrevd. Målet er at politiet i størst mulig grad skal kunne ligge i forkant, og at man ved å være nær kan forebygge uønskede hendelser Fordelingen av politikontakter må gjøres ut fra størrelsen på tjenesteenhetenes ansvarsområde, befolkningsmengde, geografisk utstrekning og kriminalitetsbildet. Driftsenhetsledere og tjenestestedsledere vil bli ansvarlige for etablering og fordeling av ansvarsområde. 5.2 Politiarbeid på stedet Overordnet mål for Politiarbeid på stedet er bedre polititjenester til publikum. I dette ligger bl.a. å få ferdigstilt så mange saker som mulig av patruljer på stedet. For å få til dette skal det gjennomføres opplæring, men også tilpasninger i organisasjonen, slik at denne i større grad følger opp og støtter oppgaveløsningen til patruljene. Tilbakemeldingsmøter som inkluderer påtale, vaktlag og etterforskningsledelse, samt utvikling av mer effektive straffesaksinntak vil være en del av dette. Videre skal bedre og mer stabile teknologiske løsninger understøtte arbeidet. 5.3 Etterforskningsløftet Satsingen på etterforskning innebærer etablering av enhetlig og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget, årlig obligatorisk opplæring og øvelser, styrking av etterforskningsledelsen i distriktene, tydeligere roller og ansvar. Prosjektet skal gi økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen ved å styrke etterforskningsområdets posisjon, og beholde og kontinuerlig videreutvikle kompetansen og etterforskningsfaget. 6 Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografisk driftsenhet har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og beredskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet.

54 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 38 av 39 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i politidistriktet, som har ansvar for politioppgavene innenfor det geografiske området. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) samles i politidistriktet, jfr. overordnet organisasjonsmodell. Det meste av publikumskontakten i politidistriktet ivaretas av tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. Politiråd etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. 6.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelig ressurs med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessig vakt- og beredskapsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurs Ha tilstrekkelig slagvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den

55 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 39 av 39 geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. 6.2 Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslaget til ny tjenesteenhetsstruktur medfører at den geografiske driftsenhetsstrukturen også må vurderes på nytt. Forslaget tar utgangspunkt i de oppgaver som er beskrevet og de krav som stilles til de geografiske driftsenhetene. Diskusjonsgrunnlag: Alternativ 1: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal, Innherred og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør og Orkdal. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør Alternativ 2: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør 6.3 Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur Det har kommet noen innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i juni Samtlige innspill har dreid seg om tjenesteenhet Fosen sin plassering i driftsenhetsstrukturen, og det anføres at Fosen naturlig hører inn under driftsenhet Sør både geografisk og kommunikasjonsmessig. En plassering i driftsenhet Nord anses ikke som naturlig. Med denne bakgrunn foreslår politimesteren følgende driftsenhetsstruktur i Trøndelag politidistrikt: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør

56 Arkivsaksnr.:16/2353 SAKEN GJELDER: TILTAK MOT SVART ØKONOMI OG ARBEIDSKRIMINALITET VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RÅDMANNENS INNSTILLING: "Innkjøpsstrategien for Skaun kommune skal baseres på: 10 strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner (Samarbeid mot svart økonomi KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO) Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter (DIFI, BNL, Fellesforbundet og KS). Skaun kommune skal innarbeide anbefalingene i sine anskaffelses- og oppfølgingsrutiner." SAKSDOKUMENTER: 1. Hefte «STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER» 2. Avtale «Ti grep mot svart økonomi i offentlige innkjøp» SAKSFRAMLEGG: Svart økonomi og arbeidskriminalitet har etter hvert fått et betydelig omfang og øker fortsatt, - spesielt i enkelte bransjer og næringer. Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor med bakgrunn i det samlede innkjøpsvolum offentlig sektor representerer. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i anskaffelseskontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Det blir derfor raskt et spørsmål hva kommunene bør gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til offentlige kontrakter. Og hva bør vi gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Samarbeid mot svart økonomi som er et samarbeid mellom Skatteetaten, KS, NHO, Unio, YS og LO, har utviklet 10 strategiske grep mot arbeidslivskriminalitet til bruk i kommuner og fylkeskommuner. Disse skal hindre at useriøse får adgang til offentlige oppdrag og innkjøp. Svart arbeid og arbeidskriminalitet har konsekvenser for «alle»: Arbeidstakere -> Manglende sikkerhet, vern, lønn og trygderettigheter Seriøse bedrifter -> Urettferdig konkurranse - Dårlig rekruttering til enkelte bransjer Byggherrer -> Usikkerhet ift ansvar, seriøsitet, kvalitet mv

57 Det norske samfunnet -> Tapte inntekter og mindre velferdsgoder- Legitimitet til det offentlige - Finansierer annen kriminalitet - Utfordrer «den norske modellen» Ytterligere opplysninger og presiseringer av de 10 punktene som beskrives som «de 10 strategiske grep» mot svart økonomi og arbeidskriminalitet, framgår av sakens vedlegg. Med bakgrunn i det alvor, det omfang og de negative samfunnsmessige konsekvenser svart arbeid og arbeidskriminalitet er vurdert å ha, vil rådmannen tilrå at Skaun kommune slutter seg til de 10 strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskontrakter ved anskaffelser i Skaun kommune. ØKONOMISK VURDERING: - Forutsettes å ligge innenfor løpende virksomhet i arbeidet med kommunale anskaffelser.

58 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

59 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes. 2

60 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt. 3

61 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter. 4

62 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt. 5

63 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem. 6

64 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet. 7

65 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører. 8

66 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig. 9

67 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10

68 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11

69 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her: 12

70 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv. 13

71 Til politisk og administrativ ledelse i Skaun kommune 15. juni 2016 Ti grep mot svart økonomi i offentlige innkjøp Samarbeid mot svart økonomi har utarbeidet ti strategiske grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse skal gjøre det lettere for kommuner å velge seriøse leverandører. I fjor handlet trønderske kommuner og fylkeskommuner varer og tjenester for milliarder av kroner. Din kommune bidro til dette. Omfanget og utbredelsen av arbeidslivskriminalitet er økende og spesielt stort i enkelte bransjer. Offentlig sektor er en stor oppdragsgiver innenfor mange tjenester, som blant annet bygg og anlegg, renhold og transport. Dette gjør at kommuner er en potensiell honningkrukke for useriøse tilbydere. Derfor har Samarbeid mot svart økonomi som er et samarbeid mellom Skatteetaten, KS, NHO, Unio, YS og LO, utviklet 10 strategiske grep mot arbeidslivskriminalitet til bruk i kommuner og fylkeskommuner. Disse skal hindre at useriøse får adgang til offentlige oppdrag. Det handler blant annet om at du som oppdragsgiver skal vite hvem som arbeider for deg, sette krav til faglærte og lærlinger, færre kontraktsledd og betaling via bank i dine anskaffelser. Krev også innsyn i relevante skatteopplysninger hos leverandører og underleverandører, samt å sikre gjennomføring av kontroller i hele kontraktsperioden. Samarbeid mot svart økonomi oppfordrer derfor din kommune til å vedta de 10 strategiske grepene som vedlegg til sin innkjøpspolicy og sikre oppfølging av disse, for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser. Vi er alle enige om at det er viktig å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det krever klare standpunkt og konkrete handlinger. Med vennlig hilsen Samarbeid mot svart økonomi i Sør-Trøndelag Ole Gunnar Kjøsnes, KS Sør-Trøndelag Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Siw Marit Dalheim Bårdvik, YS Sør-Trøndelag Trude Vollheim Webb, Skatt Midt-Norge Helge Foss Hansen, UNIO Nord-Trøndelag

72 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner 1. Ta et klart standpunkt: Vi skal ikke ha svart økonomi eller arbeidslivskriminalitet i våre anskaffelser 2. Rett innsatsen inn der risikoen er størst 3. Gå konkret til verks sjekk at leverandører faktisk har alt på plass 4. Begrens antall ledd i kontraktskjeden 5. Sett krav til fagkunnskap 6. Vit hvem som arbeider for oss 7. Vit hvem vi betaler til 8. Krev innsyn i relevante skatteopplysninger 9. Gjennomfør kontroller 10. Bruk de gode verktøyene som finnes (sjekk gjerne ut Ønsker du en digital utgave av grepene? Disse finner du på Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med: Johan Hægstad, Skatt Midt-Norge og leder i SMSØ i trøndelagsfylkene: mobil eller e-post johan.haegstad@skatteetaten.no Torgeir Strøm, Skatt Midt-Norge og satsingsleder Akrim medspillere: mobil eller e-post torgeir.strom@skatteetaten.no

73 Arkivsaksnr.:16/2325 SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE ANBUDSKONKURRANSE, GRUNNLAGSDOKKUMENTER RÅDMANNENS INNSTILLING: De framlagte grunnlagsdokumenter godkjennes for utsendelse i forbindelse med anbudskonkurranse tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. SAKSDOKUMENTER: Konkurransegrunnlagets del 1, konkurransebestemmelsene vedlagt Konkurransegrunnlagets del 2A, konkurransevilkår fase 1 vedlagt Konkurransegrunnlagets del 2b, generelle konkurransevilkår vedlagt Konkurransegrunnlagets del 3, ytelsesbeskrivelse vedlagt Rom- og funksjonsprogram dat vedlagt Notat, geoteknikk vedlagt Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner vedlagt SAKSFRAMLEGG: Kommunestyret har og vedtatt rammebetingelsene for prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. I samsvar med rammebetingelsene har prosjektets styringsgruppe med bistand fra konsulentfirmaet WSP ved Måns Davidson og Beate Aske Løtveit utarbeidet forslag til grunnlagsdokumenter for anbudskonkurransen tilknyttet prosjektet. Dette prosjektet omfatter både skole og kultur, inklusivt idrett. Det var følgelig riktig at HOKU behandler forslaget til Rom- og funksjonsprogrammet før det behandles sammen med resten av konkurransegrunnlaget i prosjektets referansegruppe og kommunestyret. Rom- og funksjonsprogrammet som legges fram for prosjektets referansegruppe og kommunestyret i denne saken er datert og er en revidert versjon av den som ble lagt fram for HOKU. HOKU sitt vedtak angående rom- og funksjonsprogram er: «Rom- og funksjonsprogram, datert og som vist i denne saken, godkjennes for utsending som en del av konkurransegrunnlaget til anbudskonkurransen vedrørende prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. Styringsgruppen går gjennom dokumentet på nytt og justerer ned detaljeringsgraden Amfi må vurderes inn i kulturhallen Lysbom må inn i kulturhallen Kommunen ønsker å legge til rette for parkering for skolens ansatte og gjester Eget lokale for ungdomsklubben med egen inngang må vurderes» Styringsgruppen har fulgt opp HOKU sitt vedtak:

74 Detaljeringsgraden er redusert i Rom- og funksjonsprogrammet. Styringsgruppen har vurdert om det i Rom- og funksjonsprogrammet skal inkluderes amfi i kultur- og idrettshallen. I vurderingene er forutsatt et teleskopisk amfi for minimum 400 personer. Når amfiet ikke er i bruk forutsettes det lagret i hallens kortside og sene ved motsatt side. Av både kostnadsmessige og funksjonelle grunner mener styringsgruppen aulaen tilfredsstiller behovet for amfi. Her forutsettes en kapasitet på 220 i amfi og like mange på gulvarealet foran amfiet totalt ca. 440 personer. Ved arrangement med større behov for sitteplasser forutsettes å benytte stoler i kultur- og idrettshallen. Totalt forutsettes hallen å romme 1000 personer. Lysbom er inkludert i revidert Rom- og funksjonsprogram. Dette betyr at takkonstruksjonen må dimensjoneres for slik ekstra takbelastning og dermed økte investeringskostnader. Det forutsettes i konkurransegrunnlaget 64 parkeringsplasser for å dekke daglig behov for ansatte, gjester og handikappede. Lokale for ungdomsklubben er i revidert Rom- og funksjonsplan forutsatt med brutto ca. 49 m² og egen inngang. Dette utfordrer gode planløsninger og gir økt investeringskostnad. Rådmannen er innforstått med kommunestyrets vedtak om å beholde 2005-bygget som en forutsetning i anbudskonkurransen. Ved vurdering av prosjektets rammebetingelser var et av de sentrale spørsmålene om 2005-bygget skulle rehabiliteres eller rives. I Multiconsult sin livssyklusrapport (LCC-rapport) er det i konklusjonen anbefalt: «Siden de estimerte kostnadene er forbundet med en del usikkerhet anbefales det å kvalitetssikre følgende for alternativ 3 før endelig beslutning tas: 1. Kostnader for rehabilitering av 2005 delen 2. Rivekostnader 3. Eventuelle merkostnader for å beholde 2005 delen, dvs. høyere rivekostnader, riggkostnader, sammenkobling av bygg og system etc.» I tillegg bør en ta med i betraktningene at 2005-bygget, med sin sentrale beliggenhet på tomten, kan stå i veien for en god tomteutnyttelse på kort og lang sikt og et godt bidrag til utviklingen av Børsa sentrum. For å følge anbefalingen ovenfor kreves utarbeidelse av planløsninger og en grundigere utredning enn det vi har i prosjektet så langt. Dette vil vi kunne få i anbudskonkurransen ved å forutsette i konkurransegrunnlaget at tilbyderne skal i sine planprosesser utrede om 2005 bygget skal rehabiliteres eller rives. I tilbudet skal de redegjøre / begrunne hvorfor valgt alternativ gir den rimeligste og beste planløsningen. Dersom en har som målsetting å følge denne anbefalingen må dette følges opp i vedtak for denne saken. Med en forutsetning i konkurransegrunnlaget om at 2005-bygget skal rehabiliteres, vil en tilbyder som i sitt tilbud forutsetter å rive 2005-bygget bli avvist selv om dette alternativet er det beste ut fra øvrige kriterier i konkurransen. ØKONOMISK VURDERING: Økonomiske vurderinger, konsekvenser og vedtak tilknyttet prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole er gitt i sak 17/16 behandlet i kommunestyret

75 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL 1 Konkurransebestemmelsene Begrenset anbudskonkurranse etter forskriftenes del I og III, for anskaffelse av bygg- og anleggstjenester: YTELSESBESKRIVELSE Prosjektering, utførelse, avslutningsfase og prøvedrift for SKAUN UNGDOMSSKOLE MED IDRETTS- OG KULTURHALL Gjennomført ved utviklingsentreprise (samspill) Tilbudsfrist: kl Skaun kommune

76 Konkurransegrunnlag Innhold 1 GENERELL BESKRIVELSE Oppdragsgiver Beskrivelse av ønsket ytelse og oppbygging av kontrakten Deltilbud Konkurransegrunnlagets oppbygning Kunngjøring Viktige datoer Deltaker i konkurransen Utstilling 5 2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD Anskaffelsesprosedyren Taushetsplikt Honorar for innlevering av tilbud Forbehold og avvik Oppdatering av konkurransegrunnlaget Tilleggsopplysninger 7 3 TILDELINGSKRITERIER Vektingsmodell 9 4 INNLEVERING AV TILBUD OG TILBUDSUTFORMING 11 5 VEDLEGG 14 VEDLEGG 1 PRISSKJEMA 15 VEDLEGG 2 AREALSKJEMA 17 Side 2 av 17

77 Konkurransegrunnlag 1 GENERELL BESKRIVELSE 1.1 Oppdragsgiver Skaun er en kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen grenser mot Orkdal i vest og Melhus i sør og øst. I nord har Skaun felles grense med Trondheim i Gaulosen, en sidearm av Trondheimsfjorden, der elva Gaula har sitt utløp. Skaun kommune, som den fremstår i dag, er en relativt ung kommune. Den ble i 1965 sammenslått av de 3 kommunene Buvik, Børsa og Skaun. I Børsa ligger kommunens rådhus med kommunale kontorer, samt NAV, apotek, bibliotek m.m. I Børsa sentrum ligger også bank, legekontor, post i butikk, barne- og ungdomsskole, barnehage, samfunnshus, idrettsanlegg og sykehjem. Det er i dag ca innbyggere i Skaun kommune. Vedlagte linker gir mer informasjon om Skaun kommune. Oppdragsgivers kontaktperson er: Navn: e-post John Vidar Koren john.vidar.koren@skaun.kommune.no Eventuelle spørsmål kan rettes til kontaktpersonen per e-post. Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver hva gjelder anbudskonkurransen enn nevnte kontaktperson. 1.2 Beskrivelse av ønsket ytelse og oppbygging av kontrakten Beskrivelse av prosjektet og ønsket leveranse med milepæler for totalentreprenøren fremkommer av konkurransegrunnlagets del 3. Anskaffelsen gjelder hele oppdraget. Oppdraget er delt i 2 faser, utviklingsfasen og gjennomføringsfasen, og dersom oppdragsgiver beslutter å inngå avtale for fase 2 vil dette bli gjort med samme entreprenør som i fase 1. Det skal inngås en todelt avtale for oppdraget: Side 3 av 17

78 Konkurransegrunnlag Fase 1 Samspillsavtale for utviklingsfasen, NS 8401:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag. Fase 2 Gjennomføringsfasen: Totalentrepriseavtale basert på NS 8407:2011 Alminnelige kontraktbestemmelser for totalentrepriser med opsjon for målprisavtale med incitament avklares i utviklingsfasen. 1.3 Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget. 1.4 Konkurransegrunnlagets oppbygning Del 1 Dette dokumentet med bestemmelser om konkurransegjennomføringen og tildelingskriterier. Del 2 Kontraktsvilkår for o fase 1 Utviklingsfasen o fase 2 Gjennomføringsfasen Del 3 Ytelsesbeskrivelse med bilag 1.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN-databasen og i TED-basen Se kunngjøring nr Viktige datoer Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tentative tidsrammer for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Utsendelse konkurransegrunnlaget Informasjonsmøte av anbudskonkurranse Varsling av oppstart av reguleringsplan Mottak av tilbud i anbudskonkurransen Utstilling av konkurranseforslagene Tildeling i anbudskonkurransen Mulig tidspunkt for kontraktsinngåelse Kontraktsforhandlinger Kontraktinngåelse Side 4 av 17

79 Konkurransegrunnlag Det gjøres oppmerksom på at tidspunktene etter åpning av tilbudene er veiledende. 1.7 Deltaker i konkurransen Det er gjennomført en kvalifikasjon der X søkere ble kvalifisert til å delta i tilbudskonkurransen. Av de 7 søkerne har oppdragsgiver valgt ut X deltakere til tilbudskonkurransen: 1. xxx 2. xxx 3. xxx 4. xxx 5. xxx Totalentreprenøren står fritt til å samarbeide med andre kontraktsmedhjelpere (med unntak av ARK og LARK som er prekvalifisert i tilbudskonkurransen), men de vil ikke regnes som deltakere i konkurransen. 1.8 Utstilling Alle løsningsforslag som fyller kravene vil bli stilt ut. 2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD Side 5 av Anskaffelsesprosedyren Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) av 7. april 2006 nr del I og del III. Kontraktstildeling vil bli foretatt etter prosedyren begrenset anbudskonkurranse jfr. FOA 14-1 (1). Bare de tilbyderne som oppfyller kvalifikasjonskravene og har blitt invitert til å levere tilbud vil få sine tilbud evaluert. I denne konkurransen er det ikke anledning til å forhandle. Det er følgelig ikke anledning til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp. Videre gjøres det oppmerksom på at tilbud som inneholder feil, uklarheter, ufullstendigheter mv. som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal vurderes sammenliknet med de øvrige tilbudene, skal avvises etter forskrift om offentlige anskaffelser (1). Leverandøren oppfordres derfor på det sterkeste til å følge de anvisninger som gis i dette konkurransegrunnlaget med vedlegg og eventuelt stille spørsmål ved uklarheter per e-post til kontaktperson.

80 Konkurransegrunnlag 2.2 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller driftsog forretningsforhold det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. FOA 3-6, jf. forvaltningsloven 13. Dersom leverandøren mener det er opplysninger i innsendte dokumenter som faller inn under ovennevnte taushetsplikt, skal leverandøren sende inn en versjon av forespørselen der opplysningene er sladdet. Leverandøren må i forespørselsbrevet gi en konkret begrunnelse for hvorfor den enkelte opplysning ønskes unntatt offentlighet. Det gjøres oppmerksom på at terskelen for at noe anses som en forretningshemmelighet etter forvaltningsloven er høy og at det er oppdragsgiver som avgjør om opplysningen skal skjermes. Leverandørens sladdede forespørsel vil være et innspill til oppdragsgivers vurdering ved en eventuell innsynsbegjæring. 2.3 Honorar for innlevering av tilbud Alle tilbud som ikke blir avvist i henhold til FOA vil bli honorert med kr ,- eks. mva. 2.4 Forbehold og avvik Dersom leverandøren tar forbehold mot deler av konkurransegrunnlaget/ kravspesifikasjonen/ kontrakt eller andre konkurransedokumenter, skal dette klart fremgå av tilbudet. Forbeholdene skal spesifiseres med hvilke konsekvenser dette har for ytelse, pris eller andre forhold. Det samme gjelder for avvik. Forbehold og avvik skal være presise og entydige og tas inn i tilbudsbrevet slik at oppdragsgiver kan vurdere dem uten kontakt med leverandøren. Vesentlige forbehold og avvik vil føre til at tilbudet avvises. Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontrakts bestemmelser. Side 6 av Oppdatering av konkurransegrunnlaget Eventuelle rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget, samt spørsmål og svar i anonymisert form, vil bli formidlet til alle leverandører som har blitt invitert til å levere tilbud. Byggherren vil opprette et eget prosjekthotell for konkurransefasen hvor alle konkurransedokumenter er tilgjengelige. Svar på spørsmål vil også bli lagt ut i prosjekthotellet. Tilbyderne har ansvar for å hente ut og videreformidle informasjon til alle sine samarbeidspartnere.

81 Konkurransegrunnlag 2.6 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktperson. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktperson. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes «Anbudskonkurranse Skaun ungdomsskole og idretts- og kulturhall» og sendes til oppdragsgivers kontaktperson pr e-post. 3 TILDELINGSKRITERIER Bare tilbud som er levert av kvalifiserte tilbydere og som innfrir de obligatoriske krav og spesifikasjoner som angitt i konkurransegrunnlaget herunder kontraktsforslaget og kravspesifikasjonen vil bli vurdert i forhold til tildelingskriteriene. Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende kriterier: Kvalitet 25% Arkitektonisk helhet og konseptløsning 25% Rom og funksjonsprogram Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere hvordan den arkitektoniske helheten er løst, både når det gjelder bygninger og landskap. Det vil også bli evaluert hvorvidt løsningsforslaget er basert på et tydelig og robust konsept, basert på følgende hovedkategorier: Generelle arkitektoniske kvaliteter Innvendig estetiske og romlige kvaliteter Masterplan fase 1, 2 og 3 Tomtedisponering og utomhusplan Konsept innenfor gjeldende planbestemmelser Intern og ekstern trafikk og logistikk Konsept og sammenheng mellom skole, idrettshall og utearealer Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere hvordan de krav som er stilt i rom- og funksjonsprogrammet er løst. Ved evaluering av pedagogisk løsning vil det bli lagt stor vekt på at rom- og funksjonsprogrammet er løst. Sammenheng og intern kommunikasjon mellom funksjoner vurderes. Uteområdet er av stor betydning. Følgende skolefunksjoner blir særlig vektlagt: Side 7 av 17

82 Konkurransegrunnlag 15% Miljø, energi og bygningskonsept 1. Generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) 2. Spesialiserte læringsarealer (spesialrom) 3. Samlingsarenaen (skolens hjerte og samfunnshusfunksjonen) 4. Personal- og voksenarealer 5. Samfunnshusfunksjoner og bibliotek Det blir også evaluert hvorvidt løsningsforslaget er basert på et pedagogisk robust konsept som er tilpasningsdyktig til endringer i pedagogikk og nye reformer (Jf. Ludvigsenutvalget sin beskrivelse av framtidas kompetansebehov og læringsformer). Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere de energi- og miljøparameter som vektlegges av tilbyderne. Følgende områder er grunnlag for vurdering av kvaliteten for bygget innenfor miljø, energi og bygningskonsept. Beskrivelse av strategi for bruk av integrert design (energi og miljø) i alle prosjektets faser, fra konkurranseforslag, via utviklingsfase til ferdigstilt prosjekt i drift. Strategi for å nå målsetning for bærekraftig materialvalg med lavest mulig klimagassutslipp i byggets samlede livsløp. Det skal ikke utføres klimagassregnskap i tilbudet, men strategi for å nå målet skal beskrives. Strategi for å nå målsetning for lavest mulige energibruk i byggets samlede livsløp. Energiberegning skal vedlegges tilbud. Energiberegningen skal baseres på standardverdiene for skolebygg, hentet fra tillegg A og B i NS Strategi for å nå målsetning til godt inneklima og arbeidsmiljø i byggets samlede livsløp. Strategi for å nå Breeam klassifisering Good. Preanalyse vedlegges tilbud. PRIS 25% Pris Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere prisen på komplett leveranse i prosjektets begge faser. Det inngis et bindende pristilbud med indeks p.r. 15. mars 2017 for leveranse iht. konkurransegrunnlaget. Som en del av det bindende pristilbudet skal det spesifiseres en budsjettpris for videreutvikling av innlevert prosjektforslag frem til komplett forprosjekt med kalkyle. Det oppgis separat pris for skole og idrettshall. Ferdig utfylt prisskjema, se vedlegg til konkurransegrunnlagets del 1 10% Arealer og volumer Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere areal- og volumeffektivitet. Arealer og volumer skal beregnes etter til NS 3940 men det skal ikke beregnes doble arealer der hvor romhøyden overstiger 3,0 meter i henhold til kapittel i NS 3940 og veileder T Ferdig utfylt arealskjema, se vedlegg til konkurransegrunnlagets del 1 Side 8 av 17

83 Konkurransegrunnlag 3.1 Vektingsmodell Det vil bli benyttet en poengskala fra 1 til 100 på det enkelte tildelingskriteriet, deretter beregnes vekting hvor den deltaker med den høyeste samlede poengsummen vil bli utpekt som vinner. Under tildelingskriteriene som er knyttet til kvalitet: Arkitektonisk helhet og konsept Pedagogisk løsning Miljø, energi og bygningskonsept vil det bli gitt karakterer fra 1 til 100 etter hvilken grad løsningsforslaget faglig har løst målsetninger, forutsetninger og krav under hvert kriteria. Karakteren gis etter en skjønnsmessig vurdering, og relativt til hverandre. Det er ikke forutsatt at hele poengskalaen må benyttes ved evalueringen. Under tildelingskriteriene som er knyttet til kostnad: Pristilbud Arealer (bruttoareal/bruttovolum) vil det bli gitt karakterer fra 1 til 100. Beregningsmodell skala Karakter Vekt Total poengsum Arkitektonisk helhet og konsept 1 til % 25 Pedagogisk løsning 1 til % 25 Miljø, energi og bygningskonsept 1 til % 15 Pris 1 til % 25 Arealer 1 til % 10 Evaluering av pris: Det benyttes en skala fra hvor laveste pris gis 100 poeng. Poengene for priser og kostnader er satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i poeng i forhold til laveste pris, etter følgende formel: (laveste pris/tilbudspris) x makspoeng (100 poeng). Evaluering av øvrige tildelingskriterier: Evalueringen av kriteriene baseres på en helhetsvurdering hvor de momenter som er spesifisert i tabellen nedenfor legges til grunn. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet. Side 9 av 17

84 Konkurransegrunnlag Det vil bli nedsatt en evalueringskomité med kompetanse innenfor de evalueringskriterier som er valgt. For å vurdere løsningsforslagene vil Skaun kommune søke samarbeid med NAL for å gjøre en god arkitektfaglig vurdering av løsningsforslagene. Navn på medlemmer i evalueringskomité vil bli ettersendt. Det vil i tillegg bli engasjert andre eksterne rådgivere for å bistå evalueringskomiteen i sitt arbeid. Materiale utarbeidet av rådgiverne vil bli benyttet av evalueringskomiteen i forbindelse med evaluering av tildelingskriteriene. Evalueringskomiteen sitt mandat er å utpeke vinneren av tilbudskonkurransen. Det vil bli utarbeidet en felles evalueringsrapport som vil bli sendt til samtlige deltakere som er blitt evaluert. Hver deltaker vil i tillegg få tilsendt en mer detaljert beskrivelse av evalueringen av sitt tilbud og løsningsforslag. Side 10 av 17

85 Konkurransegrunnlag 4 Innlevering av tilbud og tilbudsutforming Tilbudet skal leveres/sendes til: Skaun kommune Navn: Adresse: Postadr.: Skaun kommune v. John Vidar Koren Rådhuset Postboks , Børsa Tilbudet skal leveres i to deler (to konvoluttsystemet): 1. Tilbudets del 1 Prosjektforslag Følgende dokumenter skal inngå i tilbudets del 1: - Masterplan/Situasjonsplan, M1:500 - Planer av alle etasjer for alle bygninger, M1:200 - Fasadetegninger, M1:200 - Nødvendige snitt tegninger, målsett med kotehøyder, M1:200 - Planer (M1:200) som viser materialvalg på gulv, innvendige vegger og himlinger - Ett (1) utvendig perspektiv fra perspektivpunkt som vil bli angitt av oppdragsgiver etter oppstart av konkurransen. - Beskrivelse av strategi for bruk av integrert design (energi og miljø) i alle prosjektets faser, fra konkurranseforslag, via utviklingsfase til ferdigstilt prosjekt i drift. - Strategi for å nå målsetning for bærekraftig materialvalg med lavest mulig klimagassutslipp i byggets samlede livsløp. Det skal ikke utføres klimagassregnskap i tilbudet, men strategi for å nå målet skal beskrives. - Strategi for å nå målsetning for lavest mulige driftskostnad til energibruk og vedlikehold i byggets samlede livsløp. - Energiberegning, basert på standardverdiene for skolebygg, hentet fra tillegg A og B i NS Strategi for å nå målsetning til godt inneklima og arbeidsmiljø i byggets samlede livsløp. Tilbudets del 1 skal leveres i anonym utgave, dvs. at det ikke skal fremkomme opplysninger, logoer e.l. som kan identifisere leverandør eller leverandørens eventuelle underentreprenører/-leverandøren. Leverandørens prosjektforslag skal identifiseres ved at forslaget gis et eget motto (anonymt prosjektnavn). Alle dokumenter skal være merket med dette mottoet. Tilbudets del 1 skal leveres i nøytral, lukket konvolutt/pakke og merkes tydelig med Side 11 av 17

86 Konkurransegrunnlag "Tilbudets del 1 Prosjektforslag, prosjektnummer nr. 536 Skaun ungdomsskole og idretts- og kulturhall v/ John Vidar Koren. Åpnes kun av adressat Besvarelsen skal i tillegg leveres på minnepenn i PDF-format, samt at plantegninger også skal leveres i DWG-format. Ett sett tegninger skal leveres montert på maksimalt 8 stk. A1-plater. Platene skal være anonyme uten logo og kun fortelle motto for forslaget. I tillegg skal det leveres 10 sett A3-mapper med tegninger og beskrivelsesdel som også skal være anonymisert uten logo og kun fortelle motto for forslaget. Dersom leverandøren mener det er skjermingsverdige opplysninger i del 1 av tilbudet, jf. pkt. 2.2, skal sladdet tilbud leveres elektronisk på minnepinnen. 2. Tilbudets del 2 Pris Følgende dokumenter inngår i tilbudets del 2: Tilbudsbrev signert av signert av ansvarlig representant for leverandøren. Tilbudsbrevet må inneholde følgende: o Leverandørens motto for prosjektforslaget (tilbudets del 1) o En aksept av vilkår i konkurransegrunnlaget og utkast til kontrakt og spesielle kontraktsvilkår. Eventuelle forbehold må fremkomme her og være angitt i henhold til de bestemmelser som er gitt om forbehold og avvik i dette konkurransegrunnlaget. Videre må brevet inneholde navn og kontaktinformasjon til leverandørens kontaktperson. Utfylt prisskjema, se del 3. Utfylt areal- og volumskjema, se del 3. Fremdriftsplan i henhold til oppdragsgivers milepælplan for prosjektet, se konkurransegrunnlagets del 3. Side 12 av 17 Leverandørens planlagte prosjektorganisasjon CV-er for personer som tilbyd som faglig ansvarlig hos totalentreprenør, arkitekt og landskapsarkitekt. Disse skal benyttes gjennom hele oppdraget og kan ikke byttes uten samtykke fra byggherre. Ved bytte av personer skal den som erstatter ha lik eller høyere utdannelse og lengre erfaring. CV-ene skal gi oversikt over utdanning inkl. etterutdanning og relevante prosjekter. Det skal gis en kort beskrivelse av prosjektene og hvorfor de anses relevante for denne konkurransen, prosjektets størrelse, hvilken rolle personen hadde i prosjektet, samt navn og kontaktopplysninger for referanseperson som kan kontaktes. Den enkelte CV skal ikke være på mer enn fire sider. Før en evt. kontrakt skal flg. leveres:

87 Konkurransegrunnlag Tilbudskalkyle, oppdelt etter fag, på to-siffer nivå per fag. Tilbudskalkylen skal vise samtlige benyttede påslagsprosenter og enhetspriser. Benyttede tilbud fra underentreprenører og underleverandører, jf. krav i konkurransegrunnlagets om at kontraktene for fase 1 og fase 2 skal være basert på åpen bok. Firmanavn på samtlige tekniske rådgivere og underentreprenører for elektro, ventilasjon og rør. Disse skal benyttes gjennom hele oppdraget. Firmaene skal kunne dokumentere lovpålagte krav i forskrift om offentlige anskaffelser. CV-er for personer som tilbyd som faglig ansvarlig hos samtlige tekniske rådgivere og underentreprenører for elektro, ventilasjon og rør. Disse skal benyttes gjennom hele oppdraget og kan ikke byttes uten samtykke fra byggherre. Ved bytte av personer skal den som erstatter ha lik eller høyere utdannelse og lengre erfaring. CV-ene skal gi oversikt over utdanning inkl. etterutdanning og relevante prosjekter. Det skal gis en kort beskrivelse av prosjektene og hvorfor de anses relevante for denne konkurransen, prosjektets størrelse, hvilken rolle personen hadde i prosjektet, samt navn og kontaktopplysninger for referanseperson som kan kontaktes. Den enkelte CV skal ikke være på mer enn fire sider. Dette vil være en forutsetning for inngåelse av kontrakt. Tilbudets del 2 skal leveres i lukket konvolutt og tydelig merkes med: "Tilbudets del 2 Pris, sak nr. 536 Skaun ungdomsskole v/ John Vidar Koren. Åpnes kun av adressat I tillegg skal tilbudet leveres elektronisk på minnepinne i PDF- format. Dersom leverandøren mener det er skjermingsverdige opplysninger i del 2 av tilbudet, jf. pkt. 2.2, skal sladdet tilbud leveres elektronisk på minnepinnen. Tilbudets del 2 vil ikke bli åpnet før evalueringen av del 1 er ferdigstilt. Innleverte dokumenter vil ikke bli returnert. Side 13 av 17

88 Konkurransegrunnlag 5 Vedlegg Vedlegglisten må kompletteres før utsendelse av konkurransen. Side 14 av 17

89 Konkurransegrunnlag Vedlegg 1 Prisskjema Utviklingsentreprisens fase 1: Utviklingsfasen Budsjettsum eks. mva. Mva. Budsjettsum inkl. mva. Budsjettsum for fase 1 skal være inkludert i den samlede prisen for fase 1 og 2 som skal oppgis i tabellen under. Budsjettsummen vil ikke være en del av evalueringen. Oppgjørsform for fase 1 er fastpris. Endelig kontraktssum for utviklingsfasen bestemmes etter at det foreligger en omforent prosjektplan med fordeling av utviklings/prosjekteringskostnader mellom fase 1 og 2. Utviklingsentreprisens fase 1 og 2: Utviklingsfasen og gjennomføringsfasen Oppgitte priser skal inkludere alle nødvendige arbeider inndelt iht. NS 3453:2016 og bygningsdeltabell NS 3451:2009. All avsetning for prosjektusikkerhet skal prises i egen post (90) og ikke inkluderes i de andre postene (10-80). Nærmere beskrivelse av prisbærende poster er gitt konkurransegrunnlagets del 3. Skole Idrettshall SUM 10 Felleskostnader (Rigg&drift) 10 Prøvedrift - 12 måneder 20 Bygning 30 VVS 40 Elkraft 50 Tele og automatisering 60 Andre installasjoner 70 Utendørs 80 Generelle kostnader fase 1 og fase 2 90 Usikkerhetsmargin - entreprenørens del (Prosjektusikkerheten skal prises her) SUM eks. mva SUM inkl.mva Side 15 av 17

90 Konkurransegrunnlag Opsjoner: Oppdragsgiver ønsker tilbud på følgende opsjoner: Nr. Beskrivelse Sum eks. mva. Sum inkl. mva. Del av evalueringen av pris? 1 «Turnable white light» ja 2 BREEAM «nivå good» ja Oppgitte priser skal inkludere alle nødvendige arbeider inndelt iht. NS 3453:2016 og bygningsdeltabell NS 3451:2009. Nærmere beskrivelse av opsjonene er gitt konkurransegrunnlagets del 3. Side 16 av 17

91 Konkurransegrunnlag Vedlegg 2 Arealskjema Følgende skjema skal fylles inn og leveres med tilbudet: Skaun ungdomsskole Arealer Nettoareal, NTA Skole Idretts- og kulturhall SUM Bruksareal, BRA Bruttoareal, BTA Bruttovolum, BTV B/N-faktor Oppgitt areal vil bli kontrollregnet i evalueringen. Side 17 av 17

92 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL 2 A YTELSESBESKRIVELSE KONTRAKTSVILKÅR FASE 1 UTVIKLINGSFASEN - UTVIKLINGSENTREPRISE ETTER NS 8401 SKAUN UNGDOMSSKOLE MED IDRETTS- OG KULTURHALL Skaun kommune

93 Konkurransegrunnlag 1 PARTENE OG DERES REPRESENTANTER Byggherren Navn: Organisasjonsnr: Adresse: Representant: Tlf: E-post: Totalentreprenør Navn: Organisasjonsnr: Adresse: Representant: Tlf: E-post: Side 2 av 14

94 Konkurransegrunnlag 2 KONTRAKTSDOKUMENTER. TOLKNINGSREGLER Følgende dokumenter inngår som en del av denne kontrakten: 1. Dette avtaledokumentet 2. Referat fra kontraktsmøte dd.mm.20åå 3. Åpen kalkyle fagdelt på to-siffer nivå 4. Totalentreprenørens tilbud av dd.mm.20åå. 5. Referat fra informasjonsmøte dd.mm.20åå og svar på spørsmål i konkurransefasen 6. Evalueringsrapport 7. Konkurransegrunnlaget, herunder a. RFP b. Teknisk program 8. NS 8401:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjektering Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge. Dersom dette ikke løser motstridssituasjonen, skal spesielle bestemmelser gjelde foran generelle. Side 3 av 14

95 Konkurransegrunnlag 3 AVTALEMODELL Oppdraget er inndelt i to faser med to delkontrakter: - Fase 1: Utviklingsfasen der partene skal utvikle et forprosjekt i gjensidig samspill (herværende avtale) - Fase 2: Gjennomføringsfasen Det vil bli inngått en separat avtale for fase 2 som først begynner løpe dersom følgende forutsetninger er oppfylt: - Forprosjekt er vedtatt av kommunestyret. - Kommunestyret bevilger tilstrekkelig med økonomiske midler til å gjennomføre prosjektet. - Detaljreguleringsplan er vedtatt av kommunestyret. - Kontraktsummen for gjennomføringsfasen er innenfor avtalt maksimal entreprisekostnad. Totalentreprenøren har prosjekteringsansvaret i hele oppdraget, i begge faser. Se for øvrig kapittel «Avhoppsklausul». Side 4 av 14

96 Konkurransegrunnlag 4 MÅLSETNING OG HOLDNINGER FOR UTVIKLINGSFASEN Partene er enige om at følgende målsettinger og holdninger skal gjelde for utviklingsfasen: *Å gjennomføre en effektiv og utviklende prosess som sikrer oppfyllelse av tekniske, kvalitetsmessige, pedagogiske, økonomiske og tidsmessige forutsetninger som fremgår av denne avtale med tilhørende dokumenter:. *Å følge opp de mål, rammer og spilleregler for samarbeidet som er fastlagt i fellesskapet som beskrevet i konkurransegrunnlaget. *Å bidra aktivt til positivt, konstruktivt og løsningsorientert samarbeidsklima for alle involverte parter. * Å gjennomføre løpende evalueringer og erfaringsoverføringer til bruk for stadig forbedring av prosess og produkt. *Å få utviklet et bearbeidet prosjekt i samsvar med konkurransegrunnlagets forutsetning og endringer avtalt i samspillsfasen. Det er avgjørende for gjennomføringen av prosjektet at partenes samarbeid og samspill bygger på ærlighet, respekt, tillit og full åpenhet. Det er partenes økonomiske målsetning å: - Oppnå bedre lønnsomhet gjennom optimalisering av prosjektering og utførelse. - Sikre at prosjektet realiseres på en måte som gir alle parter et godt økonomisk resultat. - Sørge for å oppnå fastsatte målsettinger. Åpen bok-prinsippet blir lagt til grunn for hele prosjektet. Det betyr at alle dokumenter hos totalentreprenøren og alle underentreprenører og leverandører er tilgjengelige for byggherres representanter i prosjektet. Byggherrens dokumentasjon og underliggende beslutningsunderlag er tilgjengelige for totalentreprenørens representanter i prosjektet. Side 5 av 14

97 Konkurransegrunnlag 5 ORGANISERING 5.1 Generelt Prosjektorganisasjonen vil bestå av følgende prosjektorganer: Byggherrens prosjektorganisasjon Entreprenørens prosjektorganisasjon i utviklingsfasen Partenes felles samspillorganisasjon samspillsalliansen Den nærmere sammensettingen av gruppene framkommer i pkt Byggherrens prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjonen til byggherren består av følgende aktører: Funksjon Navn Prosjekteier Prosjektleder utviklingsfasen Assisterende prosjektleder utviklingsfasen Brukerkoordinator 5.3 Totalentreprenørens prosjektorganisasjon i utviklingsfasen Prosjektorganisasjonen til entreprenøren består av følgende aktører: Funksjon Navn Kontrakteier Prosjektleder totalentreprenør utviklingsfasen Prosjektleder elektroentreprenør utviklingsfasen Prosjektleder ventilasjonsentreprenør utviklingsfasen Prosjektleder rørentreprenør utviklingsfasen Prosjekteringsleder ITB-koordinator Arkitekt Landskapsarkitekt RIB RIE RIV BIM ansvarlig HMS-ansvarlig Kvalitetsansvarlig Ansvarlig ytre miljø Side 6 av 14

98 Konkurransegrunnlag Totalentreprenøren har som del av sitt tilbud lagt frem forpliktelseserklæring og/eller solidarisk samarbeidsavtale som viser forholdet mellom partene i hans prosjektorganisasjon. 5.4 Ledergruppen i samspillsalliansen i utviklingsfasen Det overordnede organet for utvikling av forprosjektet er partenes felles samspillorganisasjon, samspillalliansen. Denne består av følgende aktører: Byggherrens prosjektleder i utviklingsfasen Byggherrens assisterende prosjektleder i utviklingsfasen Brukerkoordinator Totalentreprenørens prosjektleder Totalentreprenørens prosjekteringsleder Prosjektleder som representerer de tre tekniske entreprenørene Arkitekt Leder av samspillalliansen er byggherrens prosjektleder som har dobbelt stemme ved eventuelle avstemninger. Andre aktører enn de som sitter fast i alliansens ledergruppe, kalles inn etter behov. Samspillalliansen får presentert forslag til løsninger og denne tar beslutninger fortløpende for å få til en god prosess med hensyn til utviklingen i prosjektet. Dersom det oppstår uenighet i alliansen om utviklingen av prosjektet, avgjør byggherrens prosjekteier hvilke løsninger som skal velges. Side 7 av 14

99 Konkurransegrunnlag 6 ARBEIDET OG PROSESSEN I UTVIKLINGSFASEN 6.1 Tidsforbruk/møtevirksomhet i utviklingsfasen I vederlaget, jf. pkt. 7, er følgende møter, herunder timeforbruk, reisekostnader og andre kostnader, inkludert: - Ledermøte: Hver måned, og etter behov. - Utviklingsmøte/prosjekteringsmøter der byggherren, bruker, prosjekteringsgruppen og totalentreprenøren deltar: Hver 14 dag. - Særmøter etter behov. - Deltakelse i nødvendige møter i politisk og administrativ ledelse hos byggherre. Det vil bli utarbeidet en møte- og fremdriftsplan som blir del av denne avtalen. Fremdriftsplanen vil inneholde frist for levering av komplett og endelig forslag til forprosjekt, jf. pkt Partenes ytelser Byggherrens ytelser: - Stille opp krav til prosjektet der dette er nødvendig, herunder arealkrav, krav til særskilte tekniske installasjoner, inventar med mer - Levere informasjon og underlagsmaterialet til prosjektet - Ta nødvendige beslutninger i den grad dette ikke løftes til samspillalliansen Entreprenørens og utviklingsgruppens oppgaver: - Prosjektoptimalisering - Prosjektering - Prosjekteringsledelse - Kalkulasjon - Tidsplanlegging - Tekniske beregninger og utredninger Begge parters plikter: - Etablere prosjektteam / avholde workshop - Etablere prosjektorganisasjon - Formulere og akseptere prosjektmål - Fastlegge risiko og forutsetninger - Miljø- og arbeidsmiljøhensyn innarbeides i prosjektet - Utarbeide og utvikle skisseprosjekt og forprosjekt i samspill 6.3 Endringer I en utviklingsentreprise må det påregnes at det kan foretas større endringer av prosjektet i løpet av utviklingsfasen som økning eller reduksjon av prosjektets omfang, areal, gjennomføringstid/fase for gjennomføring mv. Slike endringer er en forutsetning for anskaffelsen. Totalentreprenøren kan ikke kreve endring av timepriser, påslagsprosenter eller enhetspriser som følge av slike endringer uavhengig av volumet på endringene samlet og hver for seg. Endringer av honoraret følger ellers bestemmelser i NS8401. Side 8 av 14

100 Konkurransegrunnlag 6.4 Konfliktløsning Utviklingsavtalen baserer seg på en alternativ konfliktløsningsmodell der målet er å løse uoverensstemmelser hurtig på lavest mulig nivå i organisasjonene. Byggherrens og totalentreprenørens prosjektleder skal ta avgjørelser innenfor prosjektorganisasjonen. Uenighet knyttet til tolking av tilbud og andre kontraktsforhold, løftes til ledergruppa for avgjørelse, normalt en uke. Dersom det heller ikke oppnås enighet innen ledergruppa skal konflikten håndteres av konfliktrådet som består av prosjekteier hos byggherren og kontrakteier hos totalentreprenøren. Dersom det heller ikke oppnås enighet innen konfliktrådet skal gjelder de alminnelige tvisteløsningsreglene i NS Side 9 av 14

101 Konkurransegrunnlag 7 VEDERLAGET Utvikling av prosjektet frem til godkjent forprosjekt godtgjøres for alle kostnader og tidsforbruk med en fast sum på kr. eks. mva. I samsvar med NS 8401 skal partene ved start av utviklingsfasen avtale en nærmere avdragsplan for utbetaling av vederlaget. Faktureringsplanen skal baseres på den faktiske framdriften med utarbeidelsen av forprosjektet. Side 10 av 14

102 Konkurransegrunnlag 8 PRISSTIGNING Tilbudssum inngitt p.r. 15. mars skal ikke prisjusteres i utviklingsfasen. Dette gjelder alle prisbærende poster og enhetspriser i den detaljerte tilbudskalkylen. Side 11 av 14

103 Konkurransegrunnlag 9 AVSLUTNINGEN AV FASE 1 UTVIKLINGSFASEN 9.1 Utviklingsfasens varighet Fase 1 Utviklingsfasen starter dd.mm.20åå og avsluttes ved vedtak av forprosjektet på politisk nivå. 9.2 Leveranse forprosjekt Komplett og endelig forprosjekt skal bestå av: 1. Masterplan fase 1,2,3 for reguleringsområdet. 2. Detaljreguleringsplan ferdig til politisk beslutning. 3. Forprosjektbeskrivelse (funksjonsbeskrivelse) 4. BIM-modell 5. Situasjonsplan 1: Planer, snitt og fasader 1: Himlingsplaner 1: Lydplaner og brannplaner inklusiv beskrivelse av brannkonsept 9. Materialkvalitet på gulv og vegg vist på tegninger 10. Plan for bærekonstruksjon 11. Risikovurdering grunnforhold og flomsikring 12. Tekniske løsninger for alle tekniske fag med tilhørende tegninger inklusiv nødvendige utredninger, beregninger og annen relevant dokumentasjon. 13. Nødvendige snitt og detaljprinsipp 14. Areal- og volumoversikt (netto og brutto m2/m3) 15. Møbleringsplaner med beskrivelse og forslag til farger og overflater 16. Plan for teknisk sluttfase 17. Forprosjektkalkyle totalentreprise med opsjon for målsum 18. Utomhusplan som ivaretar RFP. 19. Snømåkeplan 9.3 Fase 1 Utviklingsfasens avslutning Etter at byggherren har mottatt det endelige forslag til forprosjekt fra entreprenøren, skal forslaget gjennomgås og vurderes for å avgjøre om man skal gå videre med prosjektet. Det skal gjennomføres en felles usikkerhetsanalyse/vurdering av forprosjektet for å fastsette riktig usikkerhetsavsetning i kontraktssummen og i byggherrens investeringsramme. Finner byggherren at det er nødvendig å foreta korreksjoner eller forandringer i forslag, kan dette sendes tilbake til entreprenøren og samspillgruppen for ytterligere bearbeiding. Side 12 av 14

104 Konkurransegrunnlag 10 AVHOPPSKLAUSUL Denne delavtalen for fase 1 (utviklingsfasen) er en selvstendig avtale som er avsluttet når forprosjekt er vedtatt av kommunestyret. Byggherren har rett, men ikke plikt, til å ikke inngå avtale for fase 2 (gjennomføringsfasen) dersom kommunen finner at det foreligger saklig grunn for ikke å fullføre prosjektet med utbygging. En avtale for fase 2 vil bli inngått med samme entreprenør som for fase 1. Entreprenøren har ikke rett til noen form for vederlag eller økonomisk kompensasjon dersom Skaun kommune beslutter å ikke iverksette avtalen for fase 2. Entreprenørens krav på vederlag for fase 1 er uttømmende regulert i pkt. 7. Når det gjelder alt prosjektmaterialet som er utviklet i konkurransen og i utviklingsfasen, er dette byggherres eiendom og kan benyttes fritt i ettertid. Side 13 av 14

105 Konkurransegrunnlag 11 UNDERSKRIFT Dette avtaledokumentet er utferdiget i to eksemplarer, ett til hver av partene. Dato: Sted: Dato: Sted: Byggherrens underskrift Totalentreprenørens underskrift Navn Stilling Navn Stilling Side 14 av 14

106 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL 2 B YTELSESBESKRIVELSE GENERELLE KONTRAKTSVILKÅR UTVIKLINGSENTREPRISE - GJENNOMFØRINGSFASEN NS 8407 SKAUN UNGDOMSSKOLE MED IDRETTS- OG KULTURHALL Skaun kommune

107 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelle kontraktsbestemmelser Kommunikasjon mellom partene (tillegg til NS 8407) Kontraktsmedhjelpere (NS 8407 pkt. 10) Kvalitetssikring (NS 8407 pkt. 15) Forhold på byggeplassen (NS 8407 pkt. 18) Byggherrens rett til å føre kontroll (NS 8407 pkt. 20.2) Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv. (NS 8407 pkt ) Prøvedrift (NS 8407 pkt. 38.2) Utbedring (NS 8407 pkt. 42.3) Misligholdt kontraktsforpliktelse konsekvenser for senere konkurranser (tillegg til NS 8407) Bruk av dokumenter / prosjektrelaterte opplysninger (tillegg til NS 8407) Etiske krav (tillegg til NS 8407) Vedlegg Side 2 av 14

108 1 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Som generelle kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser, med de tillegg, presiseringer og endringer som fremkommer nedenfor. Presiseringer og endringer til NS 8407 er angitt i kronologisk rekkefølge med henvisninger til aktuell bestemmelse i standarden. Mal for avtaledokumentet er vedlagt. 2 KOMMUNIKASJON MELLOM PARTENE (TILLEGG TIL NS 8407) Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. 3 KONTRAKTSMEDHJELPERE (NS 8407 PKT. 10) 3.1 Valg av kontraktsmedhjelpere, herunder innleid arbeidskraft (NS 8407 pkt. 10.1) Plikter Totalentreprenøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Totalentreprenørens bruk av enkeltpersonforetak skal godkjennes skriftlig av byggherren. Byggherren kan bare nekte om han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise, skal totalentreprenøren i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser innhente skatteattest for kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger en verdi på kr ,- eks. mva. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØSland enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Totalentreprenøren skal på forespørsel og uten ugrunnet opphold kunne fremlegge ovennevnte dokumentasjon. Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeider under denne avtalen skal inneholde tilsvarende bestemmelser Sanksjoner Brudd på ovennevnte plikter gir byggherren rett til å kreve at forholdet rettes opp, om nødvendig ved skifte av underentreprenør/-leverandør, innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Det samme gjelder dersom opplysningene i skatteattesten viser at underentreprenøren/- leverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene. Omkostningene som følge av hevning av underentreprenørens/-leverandørens avtale, skal bæres av totalentreprenøren. Ved mislighold av ovennevnte plikter eller NS 8407 pkt. 10 kan byggherren nekte den aktuelle underentreprenøren og dennes ansatte tilgang til byggeplassen uten at totalentreprenøren kan kreve vederlagsjustering og/eller fristforlengelse som følge av dette. Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter kan påberopes av byggherren som grunnlag for hevning. Side 3 av 14

109 Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne avtalen skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 3.2 Krav om betaling til bank Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 3.3 Byggherrens inntreden i kontrakter med underentreprenører/leverandører mv (tillegg til NS 8407 pkt. 10) Byggherren har rett til å tre inn i entreprenørens kontrakter med underentreprenører, underleverandører eller andre kontraktsmedhjelpere i de tilfeller hvor totalentreprenøren vesentlig misligholder nærværende kontrakt eller kontrakten med underentreprenør, underleverandør eller annen kontraktsmedhjelper, stanser sine betalinger, blir insolvent eller går konkurs. Totalentreprenøren plikter å sikre byggherren denne rett ved å innta klausuler som ivaretar disse rettigheter, i kontraktene med egne underentreprenører, underleverandører eller andre kontraktsmedhjelpere. 4 KVALITETSSIKRING (NS 8407 PKT. 15) Totalentreprenøren skal ha og følge et styringssystem og en kvalitetsplan som tilfredsstiller kravene i ISO 9001:2015. Styringssystemet skal også tilfredsstille ISO 14001: FORHOLD PÅ BYGGEPLASSEN (NS 8407 PKT. 18) 5.1 Internkontroll. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Totalentreprenøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Totalentreprenøren plikter å ha et internkontrollsystem i henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom totalentreprenørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter kan påberopes av byggherren som grunnlag for hevning. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om totalentreprenøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at totalentreprenøren skifter ut underentreprenører/-leverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren og heller ikke medføre forlengelse av tidsfrister. Side 4 av 14

110 5.2 HMS-kort Alle arbeidstakere skal, lett synlig, bære gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema o.l. godtas ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har HMS-kort, vil bli bortvist fra byggeplassen. 5.3 Rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlands saker Kontrakt gitt til utenlandsk entreprenør eller underentreprenør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlands saker i henhold til ligningsloven 5-6. Totalentreprenøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Totalentreprenøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altin. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at totalentreprenøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet, er totalentreprenørens ansvar og skal betales av ham. 5.4 Krav til lønns- og arbeidsvilkår Totalentreprenøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Totalentreprenøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører og innleide. Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal totalentreprenøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni , skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos totalentreprenøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om totalentreprenøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet, herunder bemanningsselskaper, kan byggherren på samme måte kreve at totalentreprenøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Side 5 av 14

111 Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 5.5 Krav om faglærte håndverkere Minimum 40% av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene skal utføres av arbeidere med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning. I enkeltpersonforetak uten ansatte, gjelder kravet om slik fagopplæring for eier. Totalentreprenøren skal redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom ovennevnte plikter misligholdes, eller det er grunn til å tro at slikt mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 5.6 Lærlinger Ved utførelsen av kontraktarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringsloven 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringsloven 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringsloven 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører. Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontrakts avslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 6 BYGGHERRENS RETT TIL Å FØRE KONTROLL (NS 8407 PKT. 20.2) 6.1 Innsynsrett Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6.2 Pliktig medlemskap i StartBANK eller tilsvarende leverandørregister Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. Side 6 av 14

112 7 SÆRSKILT VARSEL OM ØKTE UTGIFTER TIL RIGG OG DRIFT MV. (NS 8407 PKT ) Kravene om særskilt varsel i NS 8407 pkt tredje ledd, gjelder ikke for vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging. Følgende standardiserte bestemmelser gjelder for vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging: Regulering i uendret byggetid: Hvis prisen på netto vederlagsjusteringer som følge av forhold beskrevet i NS 8407 pkt og ikke overstiger 10 % av kontraktssummen, gis det ingen kompensasjon. Overstiger prisen på netto vederlagsjusteringer 10 % av kontraktssummen, gis det kompensasjon etter følgende formel: 0,5 A ( B - 1,1 C ) C A = avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eksklusiv mva. B = kontraktsverdi på utført arbeid på tidspunktet for opprinnelig sluttfrist eksklusiv mva. C = opprinnelig kontraktsbeløp (kontraktssum eksklusiv mva.) Ved utregning av kontraktsverdi av utført arbeid på tidspunktet for opprinnelig sluttfrist eks mva. (B i formelen), skal det ikke tas hensyn til: regulering av kontraktssummen pga. lønns- eller prisstigning, utbetaling av påslag pga. administrasjon av sideentreprenører eller tiltransport av entreprise- /prosjekteringskontrakter, avbestillingserstatning, utbetalt vederlagsjustering som er inkludert rigg og drift, og kompensasjon for økt rigg og drift i forlenget byggetid. Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse skal lønns- og prisreguleres iht. avtalt indeks, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden. Regulering i forlenget byggetid: Har totalentreprenøren krav på fristforlengelse etter NS 8407 pkt. 33.1, skal vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kompenseres etter følgende formel: 0,7 A ( Z ) Y A = avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eksklusiv mva. Y = opprinnelig byggetid. Z = forlengelse utover opprinnelig byggetid. Dersom fristforlengelse kun er gitt for deler av arbeidene, skal A reduseres forholdsmessig. Side 7 av 14

113 Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse skal lønns- og prisreguleres iht. avtalt indeks, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden. 8 PRØVEDRIFT (NS 8407 PKT. 38.2) Det er avtalt prøvedriftsperiode på ett (1) år for de tekniske anleggene/installasjonene (heretter forkortet tekniske anlegg ) som totalentreprenøren leverer. Prøvedrift Med prøvedriftsperiode menes et avtalt tidsrom hvor det tekniske anlegget prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og, hvis nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor byggherren i prøvedriftsperioden har slik disposisjonsrett som nevnt under. Oppstart av prøvedriftsperiode skjer etter overtakelse. Det er en forutsetning at de avtalefestede prøver, kontroller, tester og innregulering har blitt utført før overtakelse slik at kontraktsgjenstanden er i henhold til avtalt ytelse slik at prøvedrift kan starte. Byggherren har rett til å holde tilbake en andel av kontraktssummen inntil prøvedriften er avsluttet. Størrelsen på andelen og lengden på prøvedriften fremkommer av avtaledokumentet. Prøvedrift har til hensikt å: kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende vise at funksjoner og anlegg er stabile over tid etterkontrollere og justere (regulerings)funksjoner basert på driftserfaring kontrollere at anlegg for øvrig er i henhold til kontraktens funksjonskrav gi driftspersonell opplæring og driftserfaring sammen med leverandøren av de enkelte anlegg/totalentreprenøren, og rette feil og mangler som avdekkes i prøvedriftsperioden Justering av prøvedriftsperiodens lengde Totalentreprenøren skal, i samråd med byggherren, ha anledning til å ta de tekniske anlegg ut av drift i kortere perioder for utbedring eller reparasjon mot tilsvarende forlengelse av prøvedriftsperioden. Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke totalentreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Totalentreprenørens plikter Totalentreprenøren har i prøvedriftsperioden ansvar for drift og vedlikehold av de tekniske anlegg, og i denne forbindelse holde det tekniske personell på anlegget som er nødvendig. Totalentreprenøren skal utføre vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. totalentreprenørens egen vedlikeholdsbeskrivelse, og i denne forbindelse dekke alle Side 8 av 14

114 vedlikeholdskostnader, inklusive forbruksmateriell. Totalentreprenøren skal også gjennomføre faste besøk på anlegget for å kunne oppfylle hensikten med prøvedriften, jf. ovenfor. Under prøvedriftsperioden plikter totalentreprenøren umiddelbart å iverksette nødvendige tiltak dersom det påpekes eller oppdages feil og mangler. Dokumentasjon fra prøvedriften skal utarbeides av totalentreprenøren og overleveres i henhold til byggherrens nærmere fastlagte spesifikasjon og prosedyrer. Byggherrens plikter Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke totalentreprenøren fra noen av hans plikter, jf. ovenfor. Energikostnader i prøvedriftsperioden dekkes av byggherren. Overtakelse Overtakelsesforretning skal holdes i rimelig tid etter utløpet av prøvedriftsperioden. Overtakelse av kontraktsgjenstanden skjer først etter utløpet av prøvedriftsperioden og gjennomført overtakelsesforretning. Byggherrens tilbakeholdsrett Byggherren kan holde igjen kr. Byggherren plikter å utbetale dette beløpet uten ugrunnet opphold etter godkjent prøvedriftsperiode. 9 UTBEDRING (NS 8407 PKT. 42.3) Utbedringsarbeider skal utføres etter avtale og i forståelse med byggherren. Dersom hensynet til byggherrens bruk av kontraktsgjenstanden, herunder hans leietakers bruk, gjør det nødvendig å utføre arbeidet utenfor ordinær arbeidstid, plikter totalentreprenøren å gjøre dette uten overtidsgodtgjørelse. 10 MISLIGHOLDT KONTRAKTSFORPLIKTELSE KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER (TILLEGG TIL NS 8407) Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11 BRUK AV DOKUMENTER / PROSJEKTRELATERTE OPPLYSNINGER (TILLEGG TIL NS 8407) Totalentreprenøren forplikter seg til ikke å offentliggjøre noen form for prosjektrelatert informasjon uten på forhånd å ha innhentet skriftlig godkjennelse fra byggherren. Side 9 av 14

115 12 ETISKE KRAV (TILLEGG TIL NS 8407) Totalentreprenøren etterleve følgende grunnleggende krav: a) Nasjonal lovgivning: Arbeidsretten og arbeidslovgivningen der produksjonen finner sted, skal etterleves. Av særlig relevante forhold fremheves lønns- og arbeidstidsbestemmelser, helse, miljø og sikkerhet, lovfestede forsikringer og sosiale ordninger, samt regulære ansettelsesforhold, inklusive arbeidskontrakter. b) Forbud mot barnearbeid (FNs barnekonvensjon artikkel 32, ILO-konvensjoner nr. 138 og 182): Barn har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings- og utviklingsmuligheter. Minstealderen må ikke i noe tilfelle være under 15 år (14 eller 16 år i visse land). Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som setter helse eller sikkerhet i fare, inkludert nattarbeid. Dersom det foregår slikt barnearbeid, skal det arbeides for snarlig utfasing. Det skal samtidig legges til rette for at barna gis mulighet til livsopphold og utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder. c) Forbud mot tvangsarbeid/slavearbeid (ILO-konvensjoner nr. 29 og 105): Det skal ikke forekomme noen form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid. Arbeiderne må ikke levere depositum eller identitetspapirer til arbeidsgiver, og skal være fri til å avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid. d) Forbud mot diskriminering (ILO-konvensjoner nr. 100 og 111): Det skal ikke forekomme noen diskriminering i arbeidslivet basert på etnisk tilhørighet, religion, alder, uførhet, kjønn, ekteskapsstatus, seksuell orientering, fagforeningsmedlemskap eller politisk tilhørighet. e) Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger (ILO-konvensjoner nr. 87 og 98): Arbeiderne skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget valg, og å forhandle kollektivt. Dersom disse rettigheter er begrenset eller under utvikling, skal leverandøren medvirke til at de ansatte får møte ledelsen for å diskutere lønns- og arbeidsvilkår uten at dette får negative konsekvenser for arbeiderne. Brudd på disse bestemmelsene anses som vesentlig mislighold. Totalentreprenøren identifiseres med sine underleverandører ved mislighold av avtalen mht. de ovenfor nevnte krav. Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne avtalen skal inneholde tilsvarende bestemmelser nevnt i første til tredje ledd. Side 10 av 14

116 13 VEDLEGG AVTALEDOKUMENT FASE 2 GJENNOMFØRINGSFASEN TOTALENTREPRISE ETTER NS 8407 Prosjektets navn: Adresse: Kontraktsnr: Skaun ungdomsskole med idretts- og kulturhall Rådhuset, 7358 Børsa 1. PARTENE OG DERES REPRESENTANTER Byggherren Navn: Organisasjonsnr: Adresse: Representant: Tlf: E-post: Byggherrens oppdragsgivere, leietakere, ansatte og brukere regnes som tredjemenn i relasjon til denne avtalen. Det er derfor ingen identifikasjon mellom byggherren og disse, jf. NS 8407 pkt. 1.1, og de kan derfor ikke påføre byggherren forpliktelser uten særlig skriftlig fullmakt. Totalentreprenøren er forpliktet til å forsikre seg om skriftlig fullmakt foreligger. Totalentreprenør Navn: Organisasjonsnr: Adresse: Representant: Tlf: E-post: Side 11 av 14

117 2. KONTRAKTSDOKUMENTER. TOLKNINGSREGLER Følgende dokumenter inngår som en del av denne kontrakten: 1. Dette avtaledokumentet 2. [Eventuelle avklaringer møtereferater, korrespondanse mv.] 3. Vedtatt forprosjekt 4. Generelle kontraktsvilkår 5. Avtale for utviklingsfasen (fase 1) 6. Totalentreprenørens tilbud 7. Konkurransegrunnlaget 8. NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge. Dersom dette ikke løser motstridssituasjonen, skal spesielle bestemmelser gjelde foran generelle. 3. OM PROSJEKTET Fyll inn kortfattet beskrivelse av prosjektet. 4. KONTRAKTSSUM Kontraktsgjenstanden skal leveres for følgende kontraktssum: Kontraktssummen indeksreguleres 5. OPSJONER Byggherren har rett, men ingen plikt til å utløse opsjoner. Ved utløsing av opsjoner gjelder følgende: Utløsning av opsjoner etter kontraktsinngåelse, medfører ingen endring av kontraktsbestemmelsene. Bestilling av opsjon skal formaliseres i egen avtale. Side 12 av 14

118 6. TIDSFRISTER I tillegg til de som fremkommer av NS 8407 og konkurransegrunnlagets del III er det avtalt følgende bindende tidsfrister: Beskrivelse av aktivitet / milepæl: Frist: Dagmulkt? 7. PRØVEDRIFT Det er avtalt en prøvedrift på 12 måneder regnet fra siste dato for undertegnelse av overtakelsesprotokollen. Byggherren vil tilbake kr av kontraktssummen, jf. pkt. 4, inntil prøvedriftsperioden er formelt avsluttet. 8. FORSIKRING For oppdraget gjelder følgende forsikringer: Tingsforsikring: Forsikringsselskap: Polisenummer: Tingsforsikringen skal gjelde inntil alle arbeider vedrørende hele bygget er overtatt av byggherren. Ansvarsforsikring: Forsikringsselskap: Polisenummer: Side 13 av 14

119 9. SIGNATURER Dette avtaledokumentet er utferdiget i 2 eksemplarer, ett til hver av partene. Dato: Sted: Dato: Sted: Byggherrens underskrift Totalentreprenørens underskrift Navn Stilling Navn Stilling Side 14 av 14

120 ESKRIVELSE KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL 3 Ytelsesbeskrivelse SKAUN UNGDOMSSKOLE MED IDRETTS- OG KULTURHALL Skaun kommune

121 Konkurransegrunnlag Innhold 1 INNLEDNING REGULERINGSSTATUS OG PÅGENDE PROSESSER MÅL OG GENERELLE FUNKSJOSKRAV TIL PROSJEKTET SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) OVERORDNEDE KRAV BREEAM PROSJEKTERING KVALITETSTYRING RAPPORTERING OG MØTER FREMDRIFT, MILEPÆLER OG DAGMULKTSBELAGTE FRISTER AVSLUTNINGSFASE SAMMENDRAG TEKNISK PROGRAM KAPITTEL VEDLEGG...28 Side 2 av 28

122 Konkurransegrunnlag 1 INNLEDNING Kommunestyret i Skaun kommune har i kommune-styresak 14/16 besluttet at det skal planlegges ny Skaun ungdomsskole med idretts- og kulturhall. Skaun kommune vil forankre prosjektet politisk ved å legge fram et endelig forprosjekt for kommunestyret ved fjerde kvartal Kommunestyret har fattet et vedtak om at deler av det eksisterende skolebygget (2005- bygget) skal beholdes som en del av den nye skolen. I prosjektet skal det lages en detaljreguleringsplan og revisjon av masterplan. Den nye ungdomsskolen er planlagt som en 6- parallellers skole, men fellesarealene er dimensjoner for 7 paralleller. Det skal i løsningsforslagene vises hvordan skolen på en enkel måte kan utvides til 7 paralleller i framtiden. For å legge til rette for et optimalt prosjekt innenfor den gjeldende investeringsrammen skal forprosjektet utarbeides i gjensidig samspill mellom byggherre, bruker og leverandører. I utviklingsfasen skal prosjektet kvalitetssikres mot de krav som er stilt i tilbudsgrunnlaget. Det forventes at prosjektet som et utgangspunkt kan gjennomføres innenfor det prisnivå som er beskrevet i Norsk Prisbok 2016 for bygningstype skole. Oppdragsgiver tar forbehold om at prosjektet godkjennes av andre offentlige myndigheter og at det kan gjennomføres innenfor en samlet prosjektkostnad i samsvar med kommunestyrets rammevedtak. Det tas forbehold om politisk godkjenning av prosjektet i kommunestyret og for sluttbehandling av reguleringsplanen for området. Totalt anslås et areal på ca BTA som er nærmere definert i Rom- og funksjonsprogrammet. Prosjektet skal detaljreguleres som en del av prosjektet og det forutsettes parallell behandling av reguleringsplan og rammesøknad. Totalentreprenøren skal være forslagsstiller. Skaun kommune ivaretar byggherrerollen og leder prosjektet administrativt. I tillegg til kommunens egen prosjektleder og det vil i tillegg bli engasjert ekstern prosjektledelse som vil ivareta prosjektstøtte. Entreprenørens samarbeid med byggherren skjer gjennom prosjektleder. Side 3 av 28

123 Konkurransegrunnlag 2 REGULERINGSSTATUS OG PÅGENDE PROSESSER 2.1 Masterplan fase 1,2,3 og detaljreguleringsplan Areal-, område- og reguleringsplaner Prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole sin tomt, disponeringen av denne og utformingen av bygg er regulert i Arealplan for Skaun kommune, Områdeplan for Børsa, begge vedtatt og endelig avklart av KMD og Reguleringsplanen Børsa sentrum, vedtatt I samsvar med disse planenes føringer for prosjektet har kommunestyret vedtatt en del rammebetingelser for prosjektet angående tomt og bygningsutforming. Tomteområdet Figur 1: Tomteområde reguleringsområde for prosjektet Utvidelse Skaun ungdomsskole Tomteområdet for skole-, idretts- og kulturbygget i dette prosjektet er en del av delområde SI og tomt nr. 55 i reguleringsplanen og o_tj1 i områdeplanen. Det aktuelle tomteområdet er nærmere avgrenset av østre idrettsbane, gjerdet mellom barnehagen og ungdomsskolen og gang- og sykkelvei fram til ny trase for Fv 773, nordre grense for Fv 773 sin nåværende trase mot boligtomt, fra boligtomthjørne til søndre vegg for Rossvollhallen og fram til Fv 802, langs gang- og sykkelvei til Fv 802 og ny trase for Fv 773 med rundkjøring. Se fig. 1. Side 4 av 28

124 Konkurransegrunnlag Masterplan og kultursted I områdeplanen for Børsa er det integrert en masterplan for barnehage-, skole- og idrettsområdet i Børsa. Denne masterpalene er en videreføring av masterplanen tilknyttet reguleringsplan Børsa sentrum vedtatt 2007 og skal legges til grunn for dette prosjektets tomtedisponering. Et viktig strategisk mål i masterplanen er at ungdomsskolen, kultur- og idrettsbygget skal plasseres og utformes slik at det bidrar til dannelse av et attraktivt, sentralt og felles sted for skolene, barnehagene og idrettsanlegget i Børsa. Masterplanen viser at dette stedet skal utvikles mellom barneskolen og ungdomsskolen. Ny barneskole og flerbrukshall er etablerte bidragsytere til denne stedsdannelsen, - ungdomsskolen, kultur- og idrettsbygget er det neste bidraget til etableringen av et sentralt og viktig sted i Børsa, - et kultursted. Kulturstedet skal være et av de viktigste stedene i Børsa sentrum. Se figur 2. Figur 2: Viktige steder i Børsa sentrum I samsvar med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging legges det vekt på god stedsutvikling i kommunen og i tettstedene spesielt. Ved å samle kulturelle aktiviteter nært et sentralt sted i Børsa legger en til rette for at stedets betydning øker et sted der en kan delta og få positive opplevelser et sosialt viktig møtested. Ved etablering av et kultursted får en et større utbytte av investeringer og drift enn om funksjonene ligger mer spredt. Prinsippet for etableringen av et kultursted er vist i fig. 3. Kulturstedet er sentralt og med kort avstand til kulturfunksjoner som flerbrukshall, kultur- og idrettshall, ungdomsskolens aula, barneskolens auditorium, bibliotek, frivilligsentralen og ungdomsklubb. På lengre sikt kan dette stedet suppleres med svømmehall og andre lokaler for ytterligere komplettering av kulturtilbudet. Side 5 av 28

125 Konkurransegrunnlag Figur 3 Prinsipp for etablering av kultursted. Revisjon av masterplanen Masterplanen skal revideres for den delen av tomteområdet som berøres av dette prosjektet ungdomsskolen med en del kulturelle funksjoner og videregående skole. Eksisterende masterplan forutsetter at eksisterende skolebygg og samfunnshus skal bestå ved kapasitetsøkning for ungdomsskolen i fase 1. I planrevisjonen forutsettes bygninger for skole- og samfunnshus revet i fase 1. I denne fasen forutsettes videre en bygningsmasse som er i samsvar med romprogram for dette prosjektet. I fase 2 forutsettes ungdomsskolens kapasitet økt til 7-parallell ved tilbygg vist i tilhørende plan. I fase 3 økes ungdomsskolens kapasitet ved tilbygg til 10-parallell med 900 elever. I denne fasen legges inn en bygning for videregående skole med kapasitet for 1000 elever som i eksisterende masterplan og en svømmehall. Masterplanen skal vise oss hvordan vi bør utvikle tomteområdene slik at vi hele tiden gir muligheter for en optimal utnyttelse av tomteområdet. Fv 773 eksisterende og ny trase Som det framgår av planverket forutsettes traseen for Fv 773 flyttet vest og sør for barnehage-, skole- og idrettsområdet. Kommunen arbeider med løsninger for finansiering og gjennomføring av tiltaket, - men en vet ikke når dette kan gjennomføres. Følgelig må en i dette prosjektet forutsette at Fv 773 midlertidig skal ligge sør for Rossvollhallen og barneskolen som i dag. Dette medfører også at tomteområdet i sør avgrenses midlertidig av nåværende kommunale vei nord for bygget til Tysse. Figur 4 viser tomteområdet med midlertidige avgrensning. Det er innfor dette området en i dette prosjektet skal realiser nytt bygg for ungdomsskole, kultur- og idrett med utomhusanlegg. For å få en best mulig utnyttelse av arealet mellom bygningene nord og sør for fylkesveien bør en vurdere om en del av nåværende trase skal justeres. Side 6 av 28

126 Konkurransegrunnlag Detaljreguleringsplan Det skal lages en detaljreguleringsplan i målestokk 1:1000 for tomteområdet vist i fig. 1. Hele planens område skal reguleres til offentlig formål. Til Fv 773 skal knyttes et rekkefølgegrav om at veien skal gå sør for Rossvillhallen og barneskolen tilnærmet som i dag fram til den er flyttet som vist i reguleringsplanen vedtatt 2007 og områdeplanen vedtatt Utomhusplanen Det skal utarbeides utomhusplaner i to trinn i relevant målestokk.: Trinn 1 en utomhusplan for midlertidig tomteavgrensning som vist i Fig 4. der Fv er midlertidig sør for Rossvollhallen og Børsa barneskole tilnærmet som i dag. Trinn 2 en utomhusplan med tomteavgrensning som vist i fig. 1 der Fv 773 er flyttet og danner tomteavgrensning i sør som forutsatt i reguleringsplanen. Figur 4 viser tomteområdets midlertidige avgrensning. Litt om estetikk Bygningsmassen for ungdomsskolen med kultur- og idrettsanlegg skal estetisk tilpasses eksisterende bebyggelse i sentrum. Ungdomsskolens anlegg skal også henvende seg funksjonelt og estetisk til Fv 803 slik at den som en glidelås kan binde sentrumets steder på begge sider av hovedgaten sammen. Antall etasjer I planleggingen av prosjektets nye bygg skal antall etasjer vurderes. I områdeplanen for Børsa gis en maks gesimshøyde på 15m fra ferdig terreng. Nødvendige tekniske Side 7 av 28

127 Konkurransegrunnlag installasjoner som heishus og overdekket trapperom kan tillates plassert over gesims når disse er utformet helhetlig med bebyggelsen for øvrig. Midlertidig skole Nytt ungdomsskole-, kultur- og idrettsbygg forutsettes realisert uten etablering av midlertidig bygg for skole eller andre berørte funksjoner. 2.2 Trafikk Gjeldende reguleringsplan legger om Fv. 773, slik at skoler, barnehage og idrett (S1) blir et større sammenhengende område. Dette omleggingen er ikke gjennomført ennå, men vil komme på et senere tidspunkt og må planlegges i forhold til. 60 parkeringsplasser for bil Derav 15 parkeringsplasser med lademulighet for elektriske biler 4 HC-parkeringsplasser nær bygget (ca. 5 % av det totale antall plasser) 100 sykkelparkeringsplasser. Disse skal etableres der elever og andre naturlig kommer til skolen. Det betyr gjerne flere plasser for sykkelparkering. For øvrig henvises til enhver tid gjeldende planbestemmelser. Side 8 av 28

128 Konkurransegrunnlag 2.3 Grunnforhold og geotekniske undersøkelser Byggeområdet har krevende grunnforhold med forekomster av kvikkleire. Det er gjennomført grunnundersøkelser. Grunnrapport er vedlagt konkurransegrunnlaget. 2.4 Grensesnitt tomt Byggeområdet er vist på kart vedlagt konkurransegrunnlaget. 3 MÅL OG GENERELLE FUNKSJOSKRAV TIL PROSJEKTET Ungdomsskolen og idretts- og kulturhallen skal: inngå i en velfungerende og arkitektonisk helhet, sammen med et kulturknutepunkt og en mulig framtidig videregående skole og svømmehall innenfor planområdet. integrere eksisterende bygg fra 2005 som en velfungerende helhet som ivaretar krav i rom- og funksjonsprogrammet. tilfredsstille en høy grad av generalitet, for å kunne ivareta flerfunksjonalitet i et livsløpsperspektiv. tilfredsstille en høy grad av fleksibilitet, for å årlig kunne tilpasses endringer i pedagogikk og organisasjon. tilfredsstille en høy grad av elastisitet, for å kunne utvides til 7 paralleller i framtiden, uten driftsstans i skolens virksomhet. være et transparent bygg for framtiden, med et ungdommelig og tidsriktig uttrykk. være bærekraftig med fokus på lave drifts- og livsløpskostnader. ha framtidsrettede løsninger for tekniske valg. sertifiseres i BREEAM - nivå «good» ha bærekraftige materialvalg med lavest mulig klimagassutslipp i byggets samlede livsløp. ha lavest mulige kostnader til energiforbruk. benytte luft/vann-varmepumpe som hovedoppvarmingskilde ha godt og stabilt inneklima og velfungerende arbeidsmiljø. tilfredsstille krav satt i TEK 10 og NS for universell utforming. være basert på soner som kan fungere uavhengig av hverandre Side 9 av 28

129 Konkurransegrunnlag være planlagt med tanke på beredskap og mulig terror. være beskyttet mot hærverk og tagging. sprinkles for å unngå branntekniske begrensninger søkes løsninger som gir minst mulig innvendige bærende konstruksjoner velges mest mulig standardiserte og generelle løsninger 4 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Totalentreprenør skal utarbeide HMS-plan basert på byggherrens overordnede SHA-plan. Byggherrens prosjektleder vil være byggherrens representant etter byggherreforskriften. Gruppens, entreprenørens prosjekteringsleder skal være SHA-koordinator i prosjekteringsfasen. Byggherren vil utpeke SHA-koordinator for utførelsesfasen. Koordinatorenes plikter fremgår av Byggherreforskriften. Koordinatoren skal ha sanksjonsfullmakt til å stanse arbeidene dersom ikke entreprenøren umiddelbart har stanset ulovlige arbeider, ev. etter påtale. SHA-koordinatoren KP/KU(e) skal ved rapportering til prosjektleder hver måned (også i prosjekteringsfasen), dokumentere status for og oppfølging av SHA-arbeidet. Rapporten skal etter byggestart også medta informasjon om bl.a.: Uønskede hendelser, tilløp til ulykker, nestenulykker og ulykker med personskadermiljøskader og/eller skader på kontraktarbeidet, Sykefravær Vernerunder, SHA-befaringer Bemanning og utført arbeidstimer Totalentreprenøren skal gi KU all informasjon som er nødvendig for å rapportere. Oppfølging av SHA-arbeidet skal være et punkt på agendaen i alle prosjekterings- bygge-, fremdrifts- og byggherremøter. Totalentreprenøren har ansvaret for HMS arbeidet i samsvar med overordnet SHA-plan. Før igangsettelse av byggearbeider skal totalentreprenøren utarbeide HMS-plan for utførelsesfasen. Planen skal ajourføres løpende og være lett tilgjengelig på byggeplass. Totalentreprenøren har samordningsansvaret for underentreprenørers og underkonsulenters HMS-arbeid. Side 10 av 28

130 Konkurransegrunnlag 5 OVERORDNEDE KRAV 5.1 Myndighetskrav Totalentreprenøren er ansvarlig for at bygget med installasjoner, prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, regler, standarder, veiledninger og retningslinjer. Totalentreprenøren er følgelig ansvarlig for at aktuelle myndighetskrav er overholdt. Alle nødvendige anmeldelser til offentlige myndigheter skal ivaretas og avklares av totalentreprenøren. Norske standarder (siste utgave) skal benyttes i størst mulig grad, både når det gjelder prosjektering og ved utførelse. Anvisningene i Byggforskserien samt annen aktuell faglitteratur skal også benyttes. NS 3420 gjelder for anleggenes utførelse og montasje hvis ikke annet er angitt i kravspesifikasjonene. Foruten byggeforskrift (TEK) med veiledning (REN) gjøres det spesielt oppmerksom på arbeidsmiljølovens forskrifter og veiledninger, bl.a. veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen", lokale krav samt krav og retningslinjer for å ivareta barns arbeidsmiljø i skoler og barnehager. Anvisningene i Byggforskserien skal legges til grunn for tegninger og beskrivelser. Byggforskserien skal i så stor grad som mulig også brukes direkte på arbeidsplassen som arbeidsbeskrivelse. Det henvises til et eget dokument «Teknisk Program» for nærmere beskrivelse av andre myndighetskrav og funksjonskrav. 5.2 Miljøkrav Det er en delmålsetting at bygget har lavt klimagassutslipp, gjennom valg av materiale med lavt klimagassutslipp, og valg av energieffektive løsninger for bygg og tekniske systemer. Prosjektet har en målsetning om å redusere klimagassutslipp totalt, fra materialbruk og energibruk med minimum 30 %, i relasjon til referanse undervisningsbygg på Det skal utføres klimagassregnskap i forprosjektet og ved ferdig bygg. Valg av materialer og løsninger med lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov vektlegges. Tre i bæresystem, konstruksjoner og overflater skal vurderes. Det fokuseres på reduksjon av klimagassutslippene fra materialer i et livsløpsperspektiv, gjennom å velge fleksible løsninger utført i robuste materialer. Ved å være bevisst på at bygget er en del av et kretsløp, vil det være naturlig å vurdere materialer basert på størst mulig grad av hensiktsmessig gjenvinning og ombruk. Samtidig vil det benyttes prinsipper som legger til rette for at mest mulig av materialene skal kunne benyttes på en ressurseffektiv måte ved livsløpets slutt. Viktige fokusområder: Side 11 av 28

131 Konkurransegrunnlag Legge til rette for ombruk av materialer Produkter som har lavt klimagassutslipp Produkter som er produsert utfra fornybare råmaterialer, alternativt råmaterialer som ikke fornybare men rikelige. Produkter som har høyt innhold av gjenvunnet materiale Produkter med lang levetid Produkter med mulighet for ombruk eller alternativ høy gjenvinning Produkter som ikke inneholder skadelige stoffer Produkter med miljødeklarasjon EPD 5.3 Lave driftskostnad til energibruk og vedlikehold Prosjektet har en målsetning om et beregnet energibruk som tilsvarer krav til lavenergibygg etter NS3701. Tilbudet vedlegges energiberegning som dokumentasjon Det er en delmålsetting at bygget har lavest mulige driftskostnad i samlet livsløp. Lave driftskostnad kan nås med forenklede tekniske systemer, lavt reelt energibruk og robuste materialvalg med lave vedlikeholds kostnad. Passive systemer for ventilasjon, oppvarming og kjøling skal benyttes, så lang det er mulig i kombinasjon med tradisjonelle ventilasjonsprinsipper. Totalt beregnet energibehov skal være lavest mulig. Tilbudet skal beskrive strategi for å nå målsetning. Feil og mangler i tekniske installasjoner forekommer for ofte i bygg. Årsakene skyldes flere forhold; feil og mangler i planlegging og prosjektering, feil og mangler i utførelsen og feil og mangler i krav til dokumentasjon og funksjonstester. Det er ikke akseptabelt at byggherre og leietaker må leve med et bygg med dårlig innemiljø, unødvendig høyt energiforbruk eller ha store merkostnader med oppretting. Det skal legges til rette for avlevering av bygg uten tekniske feil og mangler gjennom en effektiv oppfølging i alle byggeprosessens faser. Viktige fokusområder: Tilrettelegge for forenkling av tekniske systemer Materialvalg med lave vedlikeholdskostnad Lavt reelt energibruk Energioppfølging med synliggjørelse av energibruk for aktiv bruker medvirkning Teknisk driftsstart for sikre av kvalitet av tekniske systemer fra dag 1 Design valg basert på optimering av livsløpskostnad LCC 5.4 Godt inneklima og arbeidsmiljø i byggets samlede livsløp Det er et målat bygget har et godt inneklima, gode dagslysforhold og at det velges lav eller svært lavemitterende byggematerialer, med svært lav avgassing til innemiljøet. Side 12 av 28

132 Konkurransegrunnlag Bygg som har systemer som gir brukeren mulighet for å påvirke egne omgivelser og inneklima har generelt mere fornøyde brukere. Det er derfor en målsetning at bygget og de tekniske systemene gir mulighet for brukerkontroll så langt dette er mulig. Spesielt bør det være åpningsbare vinduer som brukeren har mulighet for at åpne manuelt eller mekanisk. Viktige fokusområder vil være: Daglystilgang i alle undervisningsrom og på alle arbeidsplasser, krav til min daglysfaktor eller bedre dagslys autonomi (antall timer over året naturlig dagslys er tilstrekkelig til å dekke kravet til belysning) Valg av produkter og materialer som har svært lave- eller lave emisjoner til innemiljøet Brukerkontroll så langt det er mulig 6 BREEAM BREEAM er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som dokumenterer forskjeller på miljø og helsebelastninger, og som gjør det lettere å foreta riktigere valg. BREEAM NOR er en norsk tilpasning, med tilknytning til relevante standarder og regler innenfor energi og miljøområdet. Formålet med BREEAM i prosjektsammenheng: Gi annerkjennelse i markedet til bygg med lav belastning Sikre at beste miljøpraksis blir innarbeidet i bygget Fastsette kriterier og standarder som overgår de som kreves ved forskrift, og utfordre markedet til å utvikle innovative løsninger som minimerer byggs miljøpåvirkning Bevisstgjøre eiere, brukere, designere, rådgivere og de som drifter byggene om fordelen ved bygg med høy miljøstandard Støtte Tinn kommunes prioritering av samfunnsansvar og dokumentere framgang i forhold til klima og miljø. En BREEAM sertifisering vil følge kriteriene i BREEAM-NOR manualen og dette vil ha konsekvenser på alle områder for å oppnå målet om et bærekraftig bygg. Kravet til Breeam-sertifiseringer «Good».Det skal i konkurransen leveres en prenanalyse for forprosjektet som viser målsettingen om å oppnå ønsket klassifisering. Prosjektet skal følge ny Breeam-Nor manual 2016, og prosjektet skal også sertifiseres for designfasen. 7 PROSJEKTERING Utførende totalentreprenør har ansvaret for all nødvendig planlegging og prosjektering. Totalentreprenøren skal også forestå søknad om igangsettingstillatelse og i den forbindelse Side 13 av 28

133 Konkurransegrunnlag sørge for at alle relevante roller, herunder også ansvarlig søker, er belagt med ansvar etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Utførende totalentreprenør skal kvalitetssikre og detaljprosjektere det foreliggende prosjektgrunnlag. Denne prosessen, styrt av totalentreprenøren, skal gjennomføres i nært samarbeid med byggherren. Totalentreprenørens detaljprosjektering frem til nødvendige arbeids- og produksjonstegninger, spesifikasjoner og beskrivelser skal sammenfattes og oppdateres som sluttdokumentasjon i form av Som bygget / FDV dokumentasjon o.s.v. ved prosjektets ferdigstillelse. Detaljprosjekteringen skal gjennomføres og dokumenteres på en slik måte at oppdragsgiver får seg forelagt totalentreprenørens forslag til løsninger og produksjon o.s.v. i god tid før produksjon og utførelse. Arbeidstegninger skal være utført i hensiktsmessig målestokk slik at oppdragsgiver enkelt kan kontrollere at løsningene er som forutsatt i kontrakten. Totalentreprenør skal produsere følgende materiale i prosjekteringsperioden i begge fasene: REGULERING Masterplan fase 1, 2 og 3 (revisjon) med 3 plankart 1:1000 Detaljreguleringsplan med planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og reguleringskart 1: ARKITEKT Situasjonsplan, med inntegnede bygninger, veier, parkering og fallforhold 1:500. Etasjeplaner 1:50. Etasjeplanen for inngangsnivået skal vise bearbeiding av utearealer nær bygget (inngangspartier) og redegjøre for overgangen ute/inne. Takplan 1:100 Snitt (min 2) 1:100 Fasader med inntegnet og kotesatt eksisterende terreng, nytt terreng samt etasjenivåer, møner og gesimser 1:100 Himlingsplaner 1:100 som viser himlingstyper og fri høyde under himlingen Typiske snitt gjennom fundamentering/yttervegg/gesims/tak 1:5 ev. 1:10. Typiske detaljer vindus- og dørinnsetting (utvendig og innvendig) og overganger mellom ulike materialer (spesielt utvendig). Perspektivtegninger av bygninger og terreng. Material- og fargeoppsett. Skjemategninger 1:20 Detaljtegninger 1:5, eller relevant målestokk LANDSKAPSARKITEKT Utomhusplan i relevant målestokk Material- og fargeoppsett Detaljtegninger i relevant målestokk BYGGETEKNIKK Konstruksjonenes dimensjoner og hvilke materialer som benyttes skal framgå av tegningene. Hvor arktivskap og andre tyngre konstruksjoner inngår i prosjektet skal dette vises i Side 14 av 28

134 Konkurransegrunnlag sammenheng med byggets bærende konstruksjon. Tegninger av samtlige bærende konstruksjoner inkludert fundamenter i mål fortrinnsvis 1:50 ev. 1:100. For betongkonstruksjoner skal det inngå både form- og armeringstegninger. Nødvendige hovedsnitt (minst 2) 1:50 ev. 1:100 Detaljtegninger 1:20, 1:10, 1: AKUSTIKK OG AKUSTISKE BEREGNINGER Lydisolasjon: Lydisolerende konstruksjoner prosjekteres iht. kravene i Statsbyggs prosjekteringsanvisning PA 2991 Bygningsakustisk prosjektering, med flanketransmisjonsvurderinger. Romakustikk: Himlinger/tiltak medtas iht. PA Trinnlyd: Leverandøren skal angi hvor trinnlyddempende tiltak er nødvendig og beregne hvilke tiltak som er nødvendige. Vibrasjonsisolering: Totalentreprenør er ansvarlig for beregning/prosjektering av vibrasjonsisolatorer i tekniske rom etc., samt lydisolering og strukturlyd i forbindelse med disse. Tegninger: Leverandøren skal på plantegningene kode lydkrav for lydisolasjon og himlingstyper VVS-TEKNIKK Det skal utarbeides flytskjema for alle VVS-anlegg. Flytskjemaet skal lages som sammensatt skjema som viser sammenheng mellom de forskjelligesystemer. Følgende informasjon skal fremkomme på skjemaene: Systemoppdeling med angivelse av hvilke soner systemet betjener Styring/regulering/alarmer/forriglingsfunksjoner Identifikasjon av komponenter i h. til et definert nummereringssystem, TFM. Anlegg/systemer/komponenter skal merkes hensiktsmessig, med bestandige skilter. Systemskjema pr. system Detaljerte plantegninger 1:50 med dimensjoner, kapasiteter, symboler og mengder påført. (Plantegninger 1:100 kan aksepteres, dersom tegninger er tilstrekkelig detaljert og dersom tegnsett/symboler/skrift er lesbare) Prinsipp- og oppleggsskjemaer, samt avstengingsguide Snitt som detaljert beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer, tekniske rom, hovedarrangement, div. utforming etc. Automatikk og SD/bus. For disse skal det foreligge systemtegninger, Koblingsskjema for automatikk og tavletegninger Oppleggsskjemaer skal tegnes både for sanitæranlegget og for varmeanlegget Beregninger: Vurderinger skal gjennomføres, begrunnes og dokumenteres. Foreløpige overslag og endelige beregninger med hensyn til luftmengder, kjøle- og varmebehov og hvordan disse er tenkt dekket fremlegges. Det skal utarbeids både forløpige og endelige energi- og effektbudsjetter. For alle arealer skal det leveres dokumentasjon for utførte simuleringer av romklima. Trykkfallsberegninger luft og vann (kontrolleres mot ferdig produkt sluttdokumentasjon). Lydberegninger ventilasjon (kontrolleres mot ferdig produkt sluttdokumentasjon). Beregninger for normalvannmengder for vann og avløp samt overvannsmengder legges fram. Side 15 av 28

135 Konkurransegrunnlag I tillegg til plantegninger skal utarbeides tilstrekkelige snittegninger, skjemategninger for varme- og sanitæranlegg, flytskjemaer med oversikt over ventilasjonssystemer, sanitærsystemer og varmesystemer, systemskjemaer med koplingsskjemaer og fullt underlag for el.installatør i forbindelse med automatiseringsanlegg, SD-anlegg og VVSteknisk utstyr som skal ha elektrisk sterkstrøms- eller svakstrømstilknytning. Arbeidstegninger som alle plantegninger, snitt, sanitærskjema og varmeskjema skal utarbeides i målestokk 1:50. Utomhusplan som viser offentlige VA-ledninger, påkoblingspunkter og stikkledninger skal utarbeides i M= 1:200. Tegningene skal inneholde alle relevante tekstdokumentasjoner som dimensjoner, luftmengder, vannmengder, etc. Utvendige kummer og utvendig hovedstengeventil skal koordinatsettes og innsendes offentlig etat før søknad om brukstillatelse ELEKTROTEKNIKK En linje i systemskjema for: Jordingsanlegg, Stigeskjema, fordelinger, brannalarm, adgangskontroll, data, telefon Plantegninger/etasjeplaner 1:50 med komplett inntegnet kursopplegg og med detaljerte Spesifikasjoner, utstyr og punkter for elkraft/tele- og automatisering/andre anlegg på (plantegninger 1:100 kan aksepteres, dersom tegninger er tilstrekkelig detaljerte og dersom tegnsett/symboler/skrift er lesbare) Prinsippskjemaer: AV, tele/data, innbrudd, automatisering, skjema for belysning Soneplaner agangskontroll og innbruddsalarm Snitt som for eksempel detaljert beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer, beskriver tavler/sentraler, tekniske rom og hovedarrangement, div. utforming/prinsippskjemaer etc. Stigeledningsskjema/strømveisskjema/kretsskjema samt fordelingsskjema for alle underfordelinger skal utarbeides for elkraft- og teletekniske anlegg Skjemaer for hoved og underfordelinger Topologitegning automatisering og SD-anlegg. Det skal generelt være adskilte tegninger for elkraft og teleanlegg. Detaljeringsgraden skal gå ned på komponentnivå. Totalentreprenør skal min. angi beliggenhet, plassbehov, føringsveier, lysutstyr, uttak for elkraft, tlf, data og automatisering/andre anlegg/utendørsanlegg på tegningene. Ved detaljprosjektering av føringsveier skal det samarbeides nært med arkitekt og andre entreprenører, slik at kollisjoner etc. unngås. Beregninger: Prosjekteringsarbeidet skal omfatte alle nødvendige og hensiktsmessige beregninger. I prosjekteringsplanen skal forutsatte beregninger fremkomme. Det skal min. utarbeides: Effektbehovsberegninger Spenningsfallsberegninger Kortslutningsberegninger Lysberegninger SD-ANLEGG OG BUSS Krav i prosjektet er nærmere beskrevet under VVS og Elektro. Instrumentering som gjør det mulig å dokumentere registreringer i prøvedriftsperioden og i vanlig driftsfase skal medtas. Prinsipptegning av kommunikasjonskabel Side 16 av 28

136 Konkurransegrunnlag Oversikt over plassering av komponenter, tavler og kommunikasjonskabel Systemtegninger som ikke er nevnt under VVS eller elektro For bussanlegg skal det foreligge tegninger med merking og adressering angitt på hver komponent 7.2 BIM modellering BIM skal bla. brukes til koordinering, kollisjonskontroll og produksjonsplanlegging. BIM modellen skal til enhver tid være tilgjengelig for byggherrens innsyn og kontroll underveis i prosjekteringen. BIM modellen skal kunne benyttes videre etter overtakelse av kommunen til senere drift og vedlikehold. Det digitale originale grunnlaget for IFC modellen skal inngå i FDVU dokumentasjonen. I denne modellen skal alle tekniske fag være oppdatert med virkelig brukte komponenter, både mht. rett størrelse og korrekt teknisk informasjon. Totalentreprenøren skal ha egen BIM koordinator. BIM manual med krav til BIM prosjektering skal presenteres skriftlig for byggherren innen 2 måneder etter kontraktsinngåelse for utviklingsfasen. Det skal prosjekteres i BIM. Alle kostnader knyttet til etablering og drift skal inngå i tilbudet fra totalentreprenør. 7.3 FDVU FDVU-leveransen er å anse som en del av kontraktsarbeiderne på lik linje med resten av leveransen. Entreprenøren er ansvarlig for alle FDVU-leveranser fra sine underentreprenører og leverandører, samt å koordinere og sammenstille FDVU-dokumentasjonen fra disse. Totalentreprenøren skal utarbeide og fremlegge komplett FDVU-dokumentasjon, for alle fag og alle anlegg, som tilfredsstiller kravene i NS 3456:2010. (Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk) All FDVU dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig på FDVweb, drofus/tida eller tilsvarende. Valgt system skal kunne tilpasses, og kostnadsfritt ivareta enkel eksport til ønsket FDV system. Systemet skal godkjennes av BH før TE tar beslutning om system. Det skal legges frem forslag til tre alternative systemer som BH kan velge mellom, innenfor kontrakt. Alle lisenskostnader skal være inkludert ut reklamasjonsperioden på 5 år. All FDVU-dokumentasjonen skal leveres på norsk. I tillegg til FDVU-dokumentasjonen skal det leveres bruksanvisninger for driftspersonalet. For alle tekniske anlegg skal det utarbeides en funksjonsbeskrivelse over hvordan anlegget fungerer. I tillegg skal denne beskrivelsen gås i gjennom med byggherre før arbeidene startes. Side 17 av 28

137 Konkurransegrunnlag For byggets brukere skal det i tillegg til FDVU-dokumentasjonen lages en brukerveiledning som forteller kort om installasjonene og brukernes betjeningsmulighet. I tillegg skal det leveres papirkopi av FDVU-dokumentasjon i tre sett, hvor hvert hovedkapittel skal ha sin egen ringperm. Alle kostnader til drifts- og vedlikeholdsinstrukser, FDVU-dokumentasjonen, m.m. medtas i tilbudsskjemaet. Totalentreprenøren skal levere Brannbok med branntegninger, samt egen perm som angir brannvern for særskilte brannobjekter. I tillegg til dokumentasjon av den fysiske utførelsen, skal dokumentasjonen redegjøre for bl.a.: a) Organiseringen av brannvernarbeidet b) Opplæring, øvelse og informasjon c) Kontroll- og vedlikeholdsrutiner d) Rutiner ved bruk av skoler til overnatting e) Rednings- og beredskapsplaner f) Vaktordning g) Forutsetningene for bruk av byggverket Branntegninger skal beskrive brannteknisk oppdeling med symbolgitt markering av alle branntekniske installasjoner samt rømningsveier og rømningsarealer. Det skal være et eget lag for brannvern, rømning, nødlys (med tilhørende kabling) og brannalarmanlegget (med tilhørende kabling). Branndokumentasjon med tegninger skal leveres i tre papirkopier, og i digitalt format på CD. Branntegninger skal leveres både i pdf- og i dwg-format. 7.4 WEB-kamera Det skal etableres WEB-kamera på byggeplass. Bildene skal overføres til Skaun kommune. Kostnader ved etablering og drift skal inngå i tilbudet fra totalentreprenør. 7.5 Prosjekthotell Det skal benyttes prosjekthotell. Tilbyder står fritt i valg av system men det skal skje i samråd med byggherre. Byggherren skal ha administratorrettigheter i systemet fram til godkjent prøvedrift. Evt. kostnader ved etablering og drift fra og med utviklingsfasen skal inngå i tilbudet fra totalentreprenør. Det legges vekt på at det er brukervennlig. Side 18 av 28

138 Konkurransegrunnlag 7.6 Offentlige godkjenninger Det forutsettes at entreprenør skal stå som ansvarshavende for egne arbeider i henhold til gjeldende lovverk. Entreprenøren skal selv besørge skriftlig godkjenning for dette. Totalentreprenør er ansvarlig søker for alle nødvendige tillatelser. Totalentreprenør er forslagsstiller for detaljreguleringsplanen. 7.7 Undersøkelse av lokale forhold Før tilbudsinngivelsen skal entreprenøren ha gjort seg kjent med de lokale forholdene på byggestedet, og også andre forhold som kan ha betydning for utførelsen av entreprenørens arbeider, eller medfører ansvar. Unnlatelser eller feiltagelser i noen som helst form med hensyn til ovennevnte som i ettertid får konsekvenser for entrepriser og økonomisk avregning mot byggherren, bærer entreprenøren risikoen for, og berettiger ikke til ekstra krav. 7.8 Krav til reelt energiforbruk Reelt energiforbruk skal simuleres i utviklingsfasen, der omforente, reelle driftsforutsetninger legges til grunn. Energiforbruket skal etter endt prøvedriftfase ligge på simulert nivå, med +/- 10 %. Dette er en forutsening for å få utbetalt det innestående beløpet: kr. 7.9 ITB ITB-rollen som totalentreprenøren er klart definert gjennom ITB-standarden NS 3935:2011 og omfatter blant annet planlegging, koordinering og kvalitetssikring av installasjon og integrasjon av komplekse tekniske systemer. Totalentreprenøren skal i sin stab utpeke en ITB-koordinator. Den ITB-ansvarlige skal sørge for at de overordnede målene for de tekniske anleggene knyttet til funksjonalitet, design, energieffektivitet og inneklima oppnås på en kostnadseffektiv måte. En av de viktigste oppgavene for en ITB-ansvarlig er tverrfaglig koordinering. Den ITB-koordinator er ansvarlig for og skal sørge for å koordinere og kvalitetssikre samkjøringen og integrasjonen mellom de ulike systemene. Det vil i tillegg oppnevnes en ITB ansvarlig i Byggherre organisasjonen. ITB-ansvarlig skal utarbeide en detaljere plan for ITB-arbeid og systematisk ferdigstillelse. Forprosjektet detaljerer innholdet i planen så langt som mulig, slik som dokument- og Side 19 av 28

139 Konkurransegrunnlag leveranseplan og systemliste. Videre prosjektering detaljerer planen ferdig, og produserer alle dokumentene som denne omfatter. ITB-ansvarlig skal utarbeide en overordnet beskrivelse av teknisk infrastruktur, og ha løpende kontakt med byggeprosjektets ulike parter som skal bidra til den samlede ITBløsningen gjennom alle faser i henhold til NS Beskrivelsen skal etableres i en tidlig fase, på et overordnet nivå og ha fokus på funksjonene infrastrukturen skal ha Idriftsettelse og prøvedrift Orientering Det refereres til NS 6450 for idriftsettelse og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner. Standarden skal benyttes i alt arbeid relatert til emnet. Beskrivelsen i dette kapittelet skal sees på som utfyllende tekst i tillegg til standarden. Unntak fra standarden gjelder kun hvor dette særskilt angis i dette kapitlet. NS6450 deler byggeprosessen inn i fem faser. I dette prosjektet har entreprenøren ansvaret for alle faser med unntak av skisseprosjekt i første fase. Sluttfaseplan for testing, igangkjøring idriftsettelse og kontroll av systemer i prøvedrift utarbeides av entreprenør. Planen skal være detaljer med aktiviteter for alle systemer med ansvarlig fag, tidsperiode og milepæler. Omfang Samtlige tekniske bygningsinstallasjoner skal inkluderes for test, idriftsetting og prøvedrift iht. NS6450 uavhengig om de er angitt i konkurransegrunnlaget eller ikke. Fremdrift For hvert teknisk bygningssystem skal faseinndelingen og tilhørende underpunkter i hver fase fremkomme i oppdragets fremdriftsplaner (sluttfaseplan). Oppstart av neste fase skal kun gjøres når den inneværende fasen er ferdigstilt. I fremdriftsplanene skal det avsatt tilstrekkelig tid til samtlige test aktiviteter i alle faser, samt tid til å testene på nytt ved avvik. Før oppstart av igangkjøring skal alle byggearbeider og tekniske installasjoner være mekanisk ferdigstilt, samt hele bygget være i Røde sone, iht. kravene i Rent-Tørt-Bygg veileder. Varslingsrutiner Supplerende til krav i standarden skal entreprenøren sende status rapportering av systemer ved ferdigstillelse av: Installasjonsfasen o Fabrikktester (enkeltsystemer) o Mekanisk ferdig og rød sone Side 20 av 28

140 Konkurransegrunnlag Igangkjøringsfasen o Funksjonstester (enkeltsystemer) Idriftsettingsfasen o Integrerte tester o Generalprøve o Fullskala tester o Stabilitets- og ytelsestester Prøvedriftsperioden o Oppstart prøvedrift o Evakueringsøvelse o Avsluttet prøvedrift En varsling skal inkludere testrapport(er) og erklæring(er) og skje fortrinnsvis interaktivt via et prosjekthotell. Testrapport(er) og erklæring(er) skal inkluderes i FDV underlaget. Igangkjøringsfasen Systemleverandørene er ansvarlig for alle testene i denne fasen. Alle enkeltsystemer skal testes. Igangkjøring av enkeltsystemer utføres etter produsentens anvisninger. Personell skal være autorisert/ godkjent for oppgaven. Nødvending fagpersonell skal være tilgjengelig for idriftsetting av enkeltsystemer (som elektromontør ved igangsetting av ventilasjonssystemer). Idriftsettingsfasen Totalentreprenøren er ansvarlig for alle tester i denne fasen Alle grensesnitt mellom systemer skal testes og dokumenteres Det skal utføres en generalprøve før fullskalatest Nødvending personell skal være tilgjengelig Overtakelse Kontraktarbeidet overtas av byggherren ved overtakelsesforretning. Overtakelsen skjer samlet for hele kontraktarbeidet med mindre delovertakelse har funnet sted. For øvrig henvises det til NS 8407 pkt 37 Overtakelse. Prøvedriftsfasen Side 21 av 28

141 Konkurransegrunnlag Prøvedriftsfasen starter opp etter overtakelse og innflytning. Prøveperioden skal foregå når bygget er i normal bruk. Varighet settes til 12 måneder for alle systemer (unntak fra anbefalinger i standarden). Avhengig av årstid vil prøvedriften forlenges slik at alle funksjoner prøves under normale driftsforhold. Entreprenøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføring av alle tester i denne fasen dersom annet ikke blir særskilt avtalt før oppstart av prøvedriftsfasen. Tiltakshaver skal administrere prøvedriften og drifte de tekniske systemene. Rutiner i prøvedriftfasen: All koordinering og rapportering skal foregå mellom entreprenørens og tiltakshavers utpekte ansvarlige representanter for prøvedriftfasen. Entreprenøren skal etablere system for prøvelogg. Loggføring skal inneholde rutiner for rapportering, oppfølging og kvittering for utbedring av alle avvik. Logging skal fortrinnsvis skje interaktivt via et prosjekthotell. Det gjennomføres oppstartsmøte ved start prøvedrift og oppfølgingsmøter etter behov. Systemer skal regelmessig gjennomgås i prøvedriftsfasen iht. plan. (Ref. orientering). Entreprenøren skal bistå driftspersonale i prøvedriftsperioden Entreprenøren må påregnes daglig oppfølging og ukentlig oppmøte i oppstartsfasen av prøvedrift, overgang til sommer og vinterdrift og ved avslutning av prøvedriften. Totalentreprenøren skal holde seg orientert om den daglige driften, yte bistand på telefon og rykke ut innen 8 timer dersom alvorlige driftsproblemer oppstår Ved avsluttet prøveperiode avholdes funksjonskontroll av anleggene. Manglende oppfyllelse av krav til prøveperiode, herunder krav til dokumentasjon, medfører automatisk forlengelse av prøveperioden inntil oppfyllelse er dokumentert. I prøvedriftsfaen skal det være et innestående et beløp tilsvarende kr. Byggherren plikter å utbetale dette beløpet uten ugrunnet opphold etter godkjent prøvedriftsperiode. Se også kapittelet «Krav til reelt energiforbruk». Opplæring Idriftsettelsesfasen starter med opplæring av teknisk driftspersonell, slik at disse kan delta i de påfølgende testene. Byggherren skal varsles senest 1 måned før idriftsettelse av enkeltsystemer, slik at personell fra byggherren kan planlegge sin deltakelse for opplæringsformål. På denne måten vil de få en bedre kjennskap til hvordan systemene skal driftes, og få et større eierskap til anleggene de skal overta etter at prosjektet er ferdigstilt. Opplæring skal skje i idriftsettingsfasen og fortsette etter innflytning til prøvedriftsfasen er over. Ved fullskalatest skal anleggene betjenes av driftspersonalet. Opplæring må være planlagt slik at dette gjennomføres som en del av verifisering av underlag for tester, ferdig FDV og gjennomføring av tester både på system, funksjon og integrerte funksjoner. Opplæring skal skje i henhold til opplæringsplanen i prosjektet, som er totalentreprenørens ansvar å få utarbeidet. En del av opplæringen skal foregå forut for test. Deretter skal det Side 22 av 28

142 Konkurransegrunnlag gjennomføres full opplæring på hele anlegget ihht opplæringsplanen. Struktur, innhold og ansvar for opplæringen er totalentreprenørens ansvar og skal tydelig fremkomme i planen. Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv) Rent bygg Byggearbeidene skal gjennomføres i henhold til «rent bygg»-konseptet, og riggen tilpasses dette. Alle kostnader til planer og tiltak for «rent bygg» skal være inkludert i "Drift av byggeplass iht. NS 3420-B, siste utgave. Renhold og rydding skal minimum utføres etter retningslinjer omtalt i siste utgave av håndboken "Rent Bygg forebyggende helsevern i bygninger" "kategori 2" og "renholdsklasse B" og krav i SINTEF Byggforsk -detaljbladene "Planlegging og bygging med lite avfall", "Byggavfall. Oppsamling og brannsikkerhet" og "Ren, tørr og ryddig byggprosess, Miljøeffektiv byggproduksjon og Renhold i byggeperioden. Totalentreprenøren skal fremlegge plan for gjennomføring av byggrenhold i de forskjellige faser iht. retningslinjene, før byggingen starter. Ved ferdigmelding før overtagelse, skal totalentreprenøren legge frem en dokumentasjon på renholdskvaliteten. Alle arbeidsoperasjoner etter lukket råbygg skal utføres på en slik måte at det produseres minst mulig byggstøv, og at det i byggefasen skal gjennomføres systematisk rengjøring for å minimalisere akkumulering og binding av forurensende stoffer, byggstøv, unødig fuktighet og lignende i bygget. Fuktighet i bygning/bygningskonstruksjoner gir grobunn for bakterier, sopp og råte. Totalentreprenøren skal sørge for at det ikke innebygges fuktighet i konstruksjonene som senere kan få skadelig innvirkning på inneklimaet. 8 KVALITETSTYRING Følgende elementer inngår i kvalitetsstyringsarbeidet: Det skal etableres konkrete mål for sikkerhet, miljø og kvalitet, og legges planer for å følge opp målene. Organisasjon med ansvar og myndighet skal være kjent og dokumentert. Identifisering av risiko skal være en av aktivitetene som er med på å legge grunnlaget for kvalitetssikringen. Denne identifiseringen skal foregå tidlig i prosjektets gjennomføringsfase, og basere seg på erfaringer fra tidligere prosjekter, kjente grensesnitt, endringer og avvik. Oppfølging av risikoidentifisering skal foregå gjennom hele prosjektets levetid. Analyser av identifiserte risikoer skal foregå som en kontinuerlig prosess, og være et aktivt hjelpemiddel i prosjektet. Aktivitetsplaner/-budsjetter skal være dokumentert med systematisk oppfølging av framdrift og påløpte kostnader. Side 23 av 28

143 Konkurransegrunnlag Entreprenører, leverandører og andre oppdragstagere skal følges opp med dokumenterte kvalitetsplaner og sjekklister. Behandling av avvik og korrigerende tiltak skal dokumenteres. Erfaringsdata fra tidligere prosjekter, samt prosjektets egne erfaringer, skal aktivt benyttes i alle planleggingsaktiviteter for å sikre en kontinuerlig forbedring av prosesser og resultater. Det skal gjennomføres regelmessig tilsyn med kvalitetsstyringssystemet i samsvar med godkjente tilsynsplaner. 9 RAPPORTERING OG MØTER Se vedlagt PA-bok. Side 24 av 28

144 Konkurransegrunnlag 10 FREMDRIFT, MILEPÆLER OG DAGMULKTSBELAGTE FRISTER 10.1 Byggherres fremdriftsplan/milepæler Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tentative tidsrammer for prosjektet: Aktivitet Tidspunkt Godkjent revidert skisseprosjekt med justert kalkyle Politisk vedtatt forprosjekt/godkjent reguleringsplan Teknisk ferdig bygg/oppstart avslutningsfase Overlevering/Oppstart prøvedrift Forutsetning for oppstart av byggearbeidene Totalentreprenøren kan ikke starte byggearbeidene før han har sendt inn den etterspurt dokumentasjonen for fremdrift, kvalitet, SHA og miljø. Dette er: Detaljert fremdriftsplan, jf. NS 8407 pkt Kvalitetsplan SHA-plan Avfallsplan Miljøoppfølgingsplan (BREEAM-good) Totalentreprenøren kan ikke kreve fristforlengelse eller vederlagsjustering som følge av at han enten ikke har levert dokumentasjonen, eller at innholdet i dokumentet/-ene ikke er i samsvar med kontraktens krav. 11 AVSLUTNINGSFASE Totalentreprenør skal legge fram følgende dokumentasjon og levere følgende ytelser: 11.1 Tegninger Følgende "Som bygget" -tegninger skal foreligge ved overtakelse/til FDVU-instruks: Det skal leveres "Som bygget" -tegninger av de tegninger som er oppgitt i punktet "Krav til prosjekteringsmaterialet". Side 25 av 28

145 Konkurransegrunnlag 11.2 Skriftlig dokumentasjon Dokumentasjon av bygg (og anlegg): Brukstillatelse og ferdigattest Dokumentasjon på at energikravene er oppfylt Drift- og vedlikeholdsinstruks iht. RIF-normen og leveres både på papir og elektronisk. Det skal utarbeides instruks for alle fag, også for bygg- og utomhus arbeider. Utkast til instruks leveres senest 30 dager før oppstart prøvedrift Totalentreprenør sørger for vedlikeholdsopplegg med rutiner for tilsyn/kontroll Merking: Det skal etableres et tverrfaglig merkesystem. Statsbyggs TFM PA 0802, ny versjon mot NS skal benyttes. Branndokumentasjon. Branndokumentasjonen skal leveres kommunen i godkjent stand i 3 papireksemplarer og i elektronisk lagringsform 14 dager før ferdigstillelse Måle- og funksjonstestprotokoller for alle fag Totalentreprenør skal lage plan for opplæringen og sørge for at opplæring blir gitt. Opplæringsplanen skal godkjennes av kommunen før ferdigstillelse Eventuelle begrensninger for driftspersonalet i prøve- og reklamasjonstid Ferdigstilling - Overlevering Som siste kvalitetssikring av bygg og tekniske anlegg skal totalentreprenør levere dokumentasjon for utført sluttkontroll av arbeider og leveranser, dvs. etter at bygg/anlegg er skriftlig ferdigmeldte. Skaun kommune vil gjennomføre egen prøvekontroll på grunnlag av totalentreprenørs sluttdokumentasjoner. Dokumentasjonen skal minimum omfatte signerte måleprotokoller og sjekklister som bekrefter monterings-, funksjons- og kapasitets-/mengdekontroll av alle komponenter og anlegg. Ved ferdigstilling og overlevering av ferdig produkt skal bygg og anlegg være rengjort. Side 26 av 28

146 Konkurransegrunnlag 12 SAMMENDRAG TEKNISK PROGRAM KAPITTEL VVS Varme: Krav til fornybar energidekning i TEK10 skal oppfylles med luft/vann varmepumpe. Denne skal dekke 90 % av energibehovet til ventilasjons-, romoppvarming, tappevann og snøsmelteanlegg. Spisslast dekkes med elkjel. Varmepumpens SCOP-verdi skal være på minimum 3. Brannslukking: Det skal installeres automatisk vannbasert slokkeanlegg (sprinkler). Luftbehandling: Alle rom skal kunne håndtere maksimal brukerkapasitet med tanke på inneklima og luftkvalitet. Alle rom skal ventileres ved hjelp av balansert ventilasjon, dvs. med tilluft og avtrekk prosjektert som like mengder og innregulert mest mulig likt. Omrøringsventilasjon med tilførsel og avtrekk ved taket blir den fremtredende løsningen. Idretts- og kulturhallen og storrommet i samfunnshuset skal bygges med fortrengningsventilasjon. Samtlige ventilasjonssystem skal leveres med trinnløs VAV-regulering. Det skal i hovedsak benyttes behovsstyrt ventilasjon, med VAV-soner som styrer flere DCV-spjeld. 4 Elkraft Lys: Lys og belysningsanlegg skal først og fremst tilføre bygningen og dens rom positive kvaliteter. Belysningen i bygget - det visuelle miljøet - skal utformes slik at den oppfyller krav til et godt og funksjonelt læringsmiljø, arbeidsmiljø, overordnede krav til romopplevelse, orientering og kommunikasjon (universell utforming), samtidig som kostnader optimaliseres. Det skal tilbys belysning som gir god modellering og variasjoner mellom tak-/veggmontert, innfelt og nedhengte armaturer, med direkte og indirekte lys. Datakommunikasjon: Det skal tilrettelegges for bruk av digitale og interaktive hjelpemidler og kommunikasjonssystemer i alle rom for opplæring og møter. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett som dimensjoneres for at den enkelte bruker benytter flere enheter med behov for nettilgang. Det skal også være noe kablet nettverk for direkte tilkopling. 5 Tele og automasjon For drift og overvåkning av VVS-tekniske anlegg, samt diverse el. systemer skal det leveres et komplett sentralt driftskontrollanlegg med tavler og automatikk. Energimålere skal leveres for separat måling, med oppdeling i h.t. Bream Good, tilknyttes SD-anlegg for automatisk avlesning. 7 Utendørsanlegg Det refereres til VA norm Skaun kommune Side 27 av 28

147 Konkurransegrunnlag 13 VEDLEGG Konkurransegrunnlagets del 3 har følgende vedlegg: Vedleggsliste må ferdigstilles før utsendelse Side 28 av 28

148 Skaun kommune Rom- og funksjonsprogram Skaun ungdomsskole

149 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Rom og funksjonsprogram Beate Aske Skaun ungdomsskole Løtveit Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2

150 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Innhold 1 Prosjektinformasjon Prosjektbakgrunn Prosess Dimensjoneringsgrunnlag 6 2 Lover og forskrifter Opplæringsloven Læreplanen (LK06) Plan og bygningsloven Universell utforming Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v 10 3 Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk 12 4 Arealprogram skolefunksjoner 14 5 Arealprogram idrett og kultur 15 6 Samlede arealer 16 7 Overordnede prinsipper for utforming 17 8 Pedagogiske føringer 18 9 Ord og uttrykk Inngangsparti og aula Andre aktører Frivilligsentralen Kor og korps Ungdomsklubb 24 3

151 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 12 Bibliotek Auditorium Musikk og kulturskolerom Kjøkkenfunksjoner Kjøkken kantinekjøkken Verkstedsavdeling for kunst og håndverk Kulturskole - lager Naturfag Trinnområde Generell utforming Nøkkelopplysninger for avdelingene Hva skjer i hjemmeområdet? Nærlager Elevgarderober og toaletter Spesialpedagogisk avdeling Generelle føringer Elevenes opplæringsbehov Funksjonsbeskrivelse Garasje med verksted Administrasjon, ledelse og personal Administrasjon og ledelse Personalrom Møterom Personalgarderobe Teamrom og pedagogarbeidsplasser Støttefunksjoner Skolehelsetjenesten Hvilerom Drifts- og støtteareal Kontor Varemottak Skolefrukt og melk 57 4

152 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 24.4 Avfallshåndtering Renhold Lagerareal Tekniske rom Funksjonsbeskrivelse kultur- og idrettshall generelt om Utforming og tekniske løsninger Mål på aktivitetsflater Takhøyde Vegger Muligheter for ulik halldeling Gulv Lyskilde Multimedia og informasjonssystemer Rømningsveier Korridor Garderober Lærer/dommer garderober Materialrom Andre aktivitets - og bruksrom Nedsenkbar scene Lagerrom for annet utstyr/andre funksjoner Rom for betjening, drift og renhold Sambruk med funksjoner i skolen Aktivitetsareal ute Generelt om uteområdet Stedlig identitet og naturkvaliteter Vegetasjon Materialbruk Universell utforming i uteareal Aktivitets- og oppholdsareal Lagerrom bod ute for utstyr Driftsfunksjoner utomhus Trafikk og parkering 75 5

153 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 1 Prosjektinformasjon 1.1 PROSJEKTBAKGRUNN Skaun kommune har vedtatt å bygge en 6 parallell forberedt til 7 parallell ungdomsskole i Skaun. Skolen skal ha arealer for en spesialpedagogisk avdeling, kulturskole, bibliotek, samfunnshusfunksjoner, ungdomsklubb og frivilligsentral. Videre skal det bygges en idretts- og kulturhall i håndballstørrelse i tilknytning til skolen. Dette areal- og funksjonsprogrammet med nærhetsmatrise, skal inngå i konkurransegrunnlaget for prosjektet. Eksisterende bygg fra 1968 og 1991 skal rives, mens bygget fra 2005 skal bevares. Bygget fra 2005 har et nettoareal på 900 m 2. Det nye anlegget må utvides med minimum nettoareal på ca m 2. Den enkelte skal i tillegg gi en vurdering av om en ved å rive 2005-bygget oppnår en bedre planløsning til en lik eller lavere investeringskostnad. 1.2 PROSESS Rom- og funksjonsprogrammet er et resultat av en omfattende brukermedvirkningsprosess der både interne og eksterne brukere av skole, idrettshall, kulturskole, samfunnshus, ungdomsklubb og frivilligsentral har deltatt. Programmeringsarbeidet har vært organisert med forankring i en styringsgruppe. Prosessene har vært ledet av Beate Aske Løtveit Norconsult, som også har ført dokumentet i pennen. Prosessen ble igangsatt høsten 2016 og endelig program godkjent av styringsgruppen DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det nye skoleanlegget skal fremstå som en helhetlig og integrert ungdomsskole for inntil 540 elever. Videre skal anlegget samlokaliseres og sambruke rom og arealer med kulturskole, bibliotek, samfunnshusfunksjoner, ungdomsklubb og frivilligsentral. Samfunnshusfunksjonene skal dimensjoneres for tilstedeværelse av inntil 250 mennesker samtidig. Kulturskolen skal ha kapasitet til å gi et opplæringstilbud til elever som har naturlig undervisningssted i Børsa. Videre skal skolen ha en spesialpedagogisk avdeling for inntil 6 elever med særskilte opplæringsbehov. 6

154 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Tabellene under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen: Skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 540 Ordinær skole. Elever 6 Spesialpedagogisk avdeling Pedagoger Dimensjoners for 52 pedagogpedagogarbeidsplasser i ordinær skole og 3 pedagoger i spesialpedagogisk avdeling Ledelse og administrasjon 8 5 Rektor, 3 avdelingsledere, 2 rådgivere, 2 kontorleder/merkantilansatt Støttefunksjoner 2 Fagarbeider/Assistenter 7 6 Skolehelsetjeneste, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Skole (ordinær og spesialpedagogisk) Andre ansatte 4 2 Renhold og drift 7

155 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 2 Lover og forskrifter Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet) 1. januar Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars OPPLÆRINGSLOVEN Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringslovens 9a, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er blant annet spesifisert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna, samt i 9a-3: Det psykososiale miljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 2.2 LÆREPLANEN (LK06) Læreplanen for grunnopplæringen som trådte i kraft i Læreplanen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål Læreplanen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte 8

156 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet. 2.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og omfattende rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Når det gjelder spesifisering av krav til universell utforming av bygg og utearealer skal TEK 10 legges til grunn. For øvrig vises til: og «Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg», DIBK ARBEIDSMILJØLOVEN De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 9

157 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 2.6 FOLKEHELSELOVEN Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, derfor skal «Helse i alt vi gjør» være gjennomgående prinsipp for utforming av skoleanlegget innog utomhus. Særlig med tanke på skolens uteområde skal man planlegge for allsidig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det være seg arealer for lek og utfoldelse, eller tilrettelegging for sykkel- og gangstier, eller tiltak for å begrense motorisert trafikk. 2.7 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven. 10

158 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 3 Generelle krav 3.1 PLANLØSNING Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle, eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Nybygg skal bindes sammen med bygget fra Bygget skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom ulike funksjoner i skolebygget. Hele bygget skal være universelt utformet. Plassering av innganger og garderober for avdelingene/hjemmeområdene bør være slik at det oppnås klart skille mellom sone for utesko og sone for innesko. Fra hovedinngang og vestibyle skal det være enkelt å orientere seg frem til administrasjonen og utlån-/utleielokaler. Biblioteket skal ha egen inngang. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Utforming av de ulike rom må være slik at møblerbarheten og bruksegenskapene blir gode. Eksempelvis er lange og smale undervisningsrom med vinduer på kun en kortvegg ikke akseptabelt. Skolen skal i tillegg til skolefunksjonen også dekke flere nærmiljøfunksjoner og kulturskolens behov. Skolebygget må utformes slik at det er lett tilgang til utleiearealer, samtidig som resten av anlegget enkelt kan låses av. Innganger til utleieareal bør ha lett og naturlig atkomst fra parkering. 11

159 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Følgende soner skal etableres, og kunne låses av, samtidig som andre er tilgjengelige: o o Administrasjons- og personalarealer Personalrom og enkelte møterom o Avdelingene med elevenes generelle læringsarealer hjemmeområder. Hvert trinn deles inn i en avdeling. I hver avdeling skal det være to hjemmeområder for 90 elever o o Spesialpedagogisk avdeling Spesialiserte læringsarealer (kunst- og håndverk, naturfag). Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg. o «Skolens hjerte» samlingsarena, kjøkkenfunksjon, musikkrom, samfunnshusfunksjon/kantine/amfi, black-boks. Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg o o Bibliotek Alle rom tilknyttet drift og renhold må kunne låses 3.2 GENERALITET, ELASTISITET OG FLEKSIBILITET I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Bygget skal plasseres og utformes på en slik måte at en i framtiden kan øke kapasiteten. Arkitekten må skissere grovt hvordan en mulig fremtidig utvidelse for omkring 90 elever ekstra, fordelt på tre trinn, kan løses. 3.3 ARKITEKTONISK UTTRYKK Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg. Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. 12

160 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Skolen skal bygges med robuste og slitesterke materialer. 13

161 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 4 Arealprogram skolefunksjoner Funksjon B/N- Faktor Areal Per elev Avdelingsarealer ,4 Generelle læringsarealer ,4 Elevgarderober m/toalett 540 1,0 Spesialpedagogisk avdeling 72 Aktivitetsrom 30 Grupperom 15 Stellerom med hc-toalett 12 Garderobe med toalett og lager 15 Spesialisert læringsareal 975 Bibliotek (se funksjoner) 0 Kjøkken for mat og helse 150 Kantinekjøkken 35 Musikk og drama 230 Kunst og håndverk - skole 270 Kunst og håndverk - kulturskole (lager) 20 Naturfag 170 Auditorium (90 plasser) 100 Skolens aula 350 Kantineareal, inngangsparti med trappeamfi 350 Areal støttefunksjoner 740 Ledelse og administrasjon 100 Teamrom (arbeidsplasser pedagoger og ungdomssveiledere) 312 Teamrom spesialavdeling (arbeidsplasser) 18 Kopi-/produksjonsrom m/lagerplass til felles læremidler 30 Møterom 55 Personalrom 75 Personalgarderober med toalett 40 Skolehelsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste 30 Drift, renhold, lager 80 Garasje med verksted 90 Garasje med verksted 50 Undervisning 30 Garderobe med toalett 10 Sum nettoareal ,2 Brutto/nettofaktor 1,4 Sum bruttoareal SKOLE ,9 14

162 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 5 Arealprogram idrett og kultur Kultur- og idrettshall Antall rom Areal per Areal Aktivitetsflate inkl. sikkerhetssone Apparatlager skole (snitt areal) 3 70 Apparatlager eksterne sportsaktører 1 30 Lager korps, kor, andre eksterne brukere 1 40 Lager stoler og bord 1 30 Garderober med toalett Dusjer Lærer-/dommergarderobe m/toalett Sekretariat/medierom 1 10 Inngangsparti 1 25 Renhold 1 10 Sum nettoareal 1504 Brutto/nettofaktor 1,2 Sum bruttoareal kultur- og idrettshall

163 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 6 Samlede arealer Samlede funksjoner Netto B/N-faktor Brutto Skolefunksjoner , Bibliotek 230 1,4 322 Ungdomsklubb 35 1,4 49 Frivilligsentral 30 1,4 42 Kultur- og idrettshall , Samlet areal

164 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 7 Overordnede prinsipper for utforming Skaun ungdomsskole skal i første rekke tilrettelegges for skoleformål. Samtidig skal samfunnshusfunksjonene, kulturskole og bibliotek ivaretas, samt fasiliteter til frivilligsentral og ungdomsklubb. Skolen har behov for en samlingsarena «skolens hjerte» som kan benyttes til faglige, sosiale og kulturelle fellesarrangement for hele skolen. Nærmiljøet skal benytte deler av anlegget som samfunnshusfunksjon. Kulturskolen skal benytte arealer i skolen. Biblioteket skal være tilgjengelig både for skolen og eksterne brukere. Det overlates til arkitekt og de prosjekterende å finne den optimale utformingen for å dekke funksjonsbehovene til skole, kulturskole, bibliotek, frivilligsentral, ungdomsklubb og samfunnshusfunksjonen, og å finne grad av integrasjon og sambruksmuligheter. 17

165 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 8 Pedagogiske føringer De fysiske rammebetingelsene skal understøtte ønsket pedagogisk praksis. I et vellykket skolebyggprosjekt er det en nær sammenheng mellom arkitektur og pedagogikk. Først og fremst handler det om å utforme skolen slik at den gir mulighet for å realisere den pedagogiske praksisen skolen ønsker. Dernest handler det ofte om å videreutvikle en pedagogisk praksis slik at personalet har kompetanse til å ta bygget i bruk, med alle de mulighetene et framtidsrettet skoleanlegg gir. I dette kapittelet beskrives skolens pedagogiske føringer for utforming av skoleanlegget og det fysiske læringsmiljøet, slik at arkitekter og andre prosjekterende best mulig skal forstå hvordan elever, lærere og skoleledere skal arbeide og lære i den nye skolen. Utforming av skoler generelt kan i hovedsak deles inn i to kategorier. På den ene siden finner vi tradisjonelle klasseromskoler bestående av rom for inntil 30 elever og tilhørende grupperom. På den andre siden har vi mer «baseorganiserte» eller «fleksible» skoler der elevenes generelle læringsarealer er utformet med rom av ulik størrelse for det enkelte trinn. De rene klasseromskolene inviterer til en mer fast gruppeinndeling av elever i «klasser» som har tilhørighet til et bestemt «klasserom» og en lærer. De mer «varierte og fleksible» skolene muliggjør at elever og lærere i fellesskap eier alle trinnets rom og læringsarealer. Elevene kan undervises i bolker, skjevdeles, stasjonsundervisning, parallellegging av fag og differensiert undervisning i ulike rom for ulike grupper. Skaun ungdomsskole ønsker en skole som er framtidsrettet og fleksibel samtidig som vi ivaretar en forutsigbarhet og trygghet i romløsningen for elever og ansatte. Vi tenker oss en skole med velfungerende lederteam, profesjonelle lærere som tilhører et læringsfellesskap og elever som er aktive i egen læringsprosess. I praksis innebærer det: Videreføring/utvikling av lederteam bestående av rektor og avdelingsledere som gjennom tett samarbeid leder personalet, har felles ansvar for 18

166 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, driver pedagogisk utviklingsarbeid og løser administrative oppgaver. Trinnorganisering av elever med to team av lærere på hvert trinn som i samarbeid planlegger og gjennomfører læringsaktiviteter for hver sin «storgruppe», det vil si en elevgruppe på inntil 90 elever. Både organisatorisk og bygningsmessig er det et mål for oss å få løsninger som ivaretar behovet for egne rom for primærgrupper på inntil 30 elever (klasserom). 3 slike primærgrupper tilhører en storgruppe, på inntil 90 elever, som sammen disponerer grupperom i ulik størrelse og areal med varierte og fleksible fysiske læringsmiljøer i tillegg til hver sine klasserom. Det fysiske læringsmiljøet kan i større eller mindre grad støtte opp om ønsket pedagogisk praksis. Skaun ungdomsskole ønsker en mer motiverende, elevaktiv og variert hverdag for sine elever. Det skal derfor legges til rette for at lærere samarbeider i team om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningen i fellesskap. Skaun ungdomsskole ser for seg en blanding av de to pedagogiske modellene beskrevet innledningsvis. Den første pedagogiske modellen gir en mulighet for gode introduksjoner av nye tema i fagene og noe individuelt arbeid som krever moderat tilpassing og tilrettelegging. Den siste modellen krever en annen regi og kan være mer krevende å få til å fungere. På den annen side gir den større rom for variasjon i læringsaktiviteter og tilpasning for den enkelte elev, samt grunnlag for et tett faglig og sosialt nettverk rundt den enkelte lærer. Skaun ungdomsskole ønsker å bygge en framtidsrettet skole med varierte og fleksible fysiske læringsmiljøer for å skape mer elevaktiv læring. Det vil vi lettere klare ved å velge klasserom i tillegg til varierte og fleksible areal uten brede korridorer. 19

167 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 9 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Trinn Storgruppe Elevgruppe Team Avdeling Hjemmeområde Fellesområde Spesialiserte arealer Sambruk Elevgruppen på samme årstrinn. En elevgruppe på inntil 90 elever fra samme årstrinn En gruppe elever fra samme trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever i samme storgruppe (på samme trinn). Hvert årstrinn tilhører en avdeling. Hver avdeling skal ha to hjemmeområder for inntil 90 elever. Spesialpedagogisk avdeling har egne rom og arealer for en elevgruppe på inntil 6 elever. De rom og arealer som halve trinnet disponerer i fellesskap, dvs. generelle læringsarealer for inntil 90 elever. Areal og rom i anlegget som er tilgjengelig for alle elever. Dette kan være samlingsarena/ «skolens hjerte», auditorium, bibliotek eller andre mer uformelle møteplasser. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinn. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk, naturfag og musikkrom. Når et areal brukes av flere, for eksempel kulturskole og skole, andre lag og organisasjoner. 20

168 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Formidling Skoletime Læringsøkt Aula Situasjon der lærer, eller andre, gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for elever og andre tilhørere.. En skoletime er 60 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. I praksis varierer en læringsøkt i tid. Lengden på en læringsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere. Festrom i skolen 21

169 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 10 Inngangsparti og aula Anlegget skal ha en overbygd hovedinngang hvor det, i form av tydelig skilting og digital informasjonsskjerm, vises vei til ulike funksjoner i bygget. I det daglige skal elevene benytte inngangene til avdelingen de tilhører når de ankommer og forlater skolen. Fra hovedinngang er det ønskelig at besøkende ledes inn i skolens aula og «hjerte» av bygget. Fra hovedinngangen skal man enkelt finne resepsjon og administrasjonen. Når man går inn i «hjerte» av skoleanlegget skal man kjenne på en opplevelse av høytid eller forventning. Aulaen skal fungere som en samlingsarena for faglige, sosiale og kulturelle arrangementer både i regi av skolen og nærmiljøet. Aulaen er derfor også bygdas storstue og har dermed en nærmiljøfunksjon. Her skal vi finne funksjoner som amfitrapp og fellesarealer/vrimleareal med kantine omsluttet av spesialrom som skolekjøkken med kantinekjøkken, musikkavdeling og bibliotek. Biblioteket, som både skal være et offentlig bibliotek og skolebibliotek, kan være i utkanten av dette hjertet. Biblioteket må først og fremst fungere som et offentlig tilbud, med egen inngang utenfra. I skolens hjerte skal det være en amfitrapp som binder etasjene sammen. Ved enkelte arrangementer skal amfiet og området rundt gi plass for 220 sittende publikummere i amfiet og om mulig like mange i kantineområdet. Amfiet skal henvende seg mot blackboksen i musikkavdelingen. Blackboksen skal ha ekstra høyde under taket, og kunne åpnes opp mot amfitrappen. Det skal være anlegg for lys og lyd, samt en rekke strømuttak for instrumenter og lignende i sceneområdet. Lyd og lys skal kunne styres fra amfitrappen. Øverst i denne skal det derfor være opplegg for strøm. Det skal være mulig å vise film og presentasjoner slik at alle i amfiet ser godt, for eksempel i anledning et informasjonsmøte. Dette betyr at amfi og blackbox-området må kunne mørklegges. Det skal være egen utgang fra amfi/blackbox-området slik at det er mulig å komme inn og ut av bygget uten å gå gjennom kantina. Dette for å kunne rigge til konserter og kulturarrangementer. 22

170 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Mellom kantineområdet og amfi/blackbox skal det være mulighet til å lukke igjen, slik at kantina kan brukes samtidig med at det foregår aktiviteter i amfi/blackbox. Skilleveggen mellom disse arealene må være lydtett, solid og estetisk utformet. Når amfi er i bruk til arrangement, må trapper andre steder i bygget benyttes. Det er ønskelig med smarte løsninger for utstillinger av elevarbeider nær inngangspartiet, eventuelt kan elevarbeider stilles ut i andre fellesarealer hvor elever og besøkende beveger seg. I tilknytning til aulaen skal det være 4 separate gjestetoaletter og ett handicaptoalett. Mobile garderobestativ kan trekkes fram ved behov. 23

171 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 11 Andre aktører 11.1 FRIVILLIGSENTRALEN Frivilligsentralen skal lokaliseres i nærheten av hovedinngangen, og med nærhet til biblioteket. Frivilligsentralen tilbyr blant annet kurs- og språkkafé. De har behov for eget kontor/møterom og lager, ellers skal de sambruke rom og arealer som ellers finnes i bygget; kantine, møterom, auditorium og undervisningsrom i skolen. Lagerrom/løsning må være slik at ulike lag og organisasjoner kan ha sine avlåste skap som leies/disponeres for en periode og etter avtale med frivilligsentralen KOR OG KORPS Eksterne brukere som blant annet kor og korps skal ha lager i skolen. Disse bør ha nærhet til aulaen, men kan plasseres i idrettshallen UNGDOMSKLUBB Ungdomsklubben skal ha et eget lager. Utover dette skal ungdomsklubben kunne benytte aulaen, kantinekjøkken og spesialrom som musikkrom for sine aktiviteter. Ungdomsklubben skal ha egen inngang. 24

172 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 12 Bibliotek Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Ønsket plassering er nær fellesfunksjoner som hovedinngang og samlingsarena aulaen, men tilgjengelighet for publikum er viktigst. Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, PC-arbeidsplasser Åpent og tilgjengelig på dagtid, ettermiddag og helg. Biblioteket må derfor ha en egen inngang, og det må være mulig å stenge av øvrig del av skoleanlegget. «Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord, digitale søkestasjoner Skoleanlegget skal inneholde et bibliotek som både skal være et offentlig bibliotek og et skolebibliotek. Et moderne bibliotek fungerer som et servicesenter. Det skal være tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for ung og gammel. Her skal man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig. Det bør vurderes muligheten for å etablere et mer åpent bibliotek som vil si tilgjengelighet for selvbetjening ut over ordinær åpningstid. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide eller besøkende kan sitte ned. Det må også tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PC-terminaler) med tilgang til skriver. I biblioteket skal det avsettes areal til en betjent og en selvbetjent elektronisk utlåns-/ innleveringsstasjon/-skranke. Denne skal være synlig og tilgjengelig. I den betjente skranken skal det være plass til 2 arbeidsplasser. I bakkant, men med oversikt over 25

173 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole skranken, skal det være et noe transparent, men lukket kontor med plass til 3 arbeidsplasser. Arbeidsplassene skal ha arbeidsbord, låsbare skap og skuffer. Arbeidsrommet skal ha dagslys. Det skal være plass til noen mer skjermede arbeidsplasser for besøkende med stasjonære PCer og plass til å lese/skrive. Her må det også være tilgang på skriver og kopimaskin. I tilknytning til biblioteket skal det være et møterom, med mulighet for sambruk med andre i skolen. Biblioteket skal ha et magasin, enten i eget, tilstøtende rom eller i form av rullemagasin i bibliotekarealet. Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. Det er derfor viktig at biblioteket får en sentral plassering i bygget. Samtidig må biblioteket enkelt kunne være åpent for publikum mens resten av skoleanlegget er avlåst. 26

174 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 13 Auditorium Skolen skal ha et auditorium med plass til inntil 90 elever. 27

175 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 14 Musikk og kulturskolerom Elever Inntil 60 elever samtidig Pedagoger 2-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Hele skoledagen etter middag og kveld. I tilknytning til «skolens aula»/amfitrapp/kantine. Undervisningsrom, blackbox, 5 øvingsrom, lager, omkledning, scene Utforming Innredning og utstyr Speil på vegg for dans i blackbox, vegger som tåler oppheng av en rekke instrumenter i musikkrom og øvingsrom Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Øvingsrommet må lydisoleres for bruk av slagverk. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3) Blackbox og skolens aula skal kunne blendes helt. Musikkavdelingen skal benyttes til dans, drama, komponering og felles musisering i skolen. Den skal også benyttes av kulturskolen Avdelingen skal bestå av flere ulike rom: Blackbox som skal egne seg for dans og teater. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i rommet. 28

176 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Speilet må kunne dekkes til av sceneteppe eller annen funksjonell løsning. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med aulaen. Blackboxen skal kunne åpnes opp mot amfiet og fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Her må være opplegg for to scenetepper (hvitt og svart), lys, lyd og en rekke strømpunkter for instrumenter, mikrofoner, forsterkere osv. Det skal tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når blackbox fungerer som scene. Det må særlig tas hensyn til at lyd fra blackbox ikke skal forstyrre aktivitet i kantina og omvendt. Lydisoleringen må derfor være god. Musikkrom for teori, komponering, sang og øving på instrumenter. Det må være god lydisolasjon mellom rom i hele musikkavdelingen. Fem øvingsrom i musikkavdelingen. Et av disse skal kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring, og ligge i tilknytning til blackboksen. Her må være vask og speil for sminking. Øvrige øvingsrom bør utformes slik at det blir enkelt å holde oversikt og å holde kontakt mellom det enkelte øvingsrom og det store undervisningsrommet. Samtidig er det ønskelig med egen inngang til øvingsrom, slik at disse kan benyttes uavhengig av hverandre og øvrige rom i musikkavdelingen. God lyddemping er avgjørende. Lagerplass for skolens instrumenter, kulisser og kostymer skal ligge med enkel tilgang fra undervisningsrom og blackbox. En del av skolens instrumenter o.l. skal også kunne lagres i integrerte skap i undervisningsrommet og øvingsrom eller på vegg (gitarer for eksempel). Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper samtidig. Videre må dans, teoriundervisning og øving på instrument kunne foregå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig. 29

177 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 15 Kjøkkenfunksjoner 15.1 KJØKKEN Skoleanlegget skal ha to undervisningsrom for «mat og helse», et ADL-kjøkken og et kantinekjøkken (som dekker skolens behov og behov ved andre arrangement i aula og kulturhall), plassert ved skolens aula. Kjøkkenrommene skal fungere som opplæringsrom i undervisningsfaget «mat og helse» og i arbeidslivfaget «restaurant og matfag». Kantinekjøkkenet skal brukes til tilbereding av mat for salg i kantinen. Tabellen viser bruk av kjøkkenfunksjonene og krav til utforming: Elever samtidig Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Inntil elever samtidig. 2 3 pedagoger Hvert kjøkken blir brukt ca. 14 timer i uken til undervisning i mat og helse, valgfag, ADL og arbeidslivsfaget. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Aulaen Soner for matlaging og demonstrasjon Sone for formidling/teori og bespisning Kjølerom Lager og oppbevaring Stell av tøy Plass til kjøleskap og fryseskap Utforming Hvert rom skal ha 4 like arbeidsstasjoner for matlaging, anretning og oppvask med stekeovn og induksjonskokeplate. 30

178 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole I det ene rommet skal 1 arbeidsstasjon for matlaging, anretning, oppvask og induksjonsplate for kok, samt stekeovn være universelt utformet. Formidlingssone med digital tavle i kombinasjon med bord for bespisning. Plass til kildesortering, hensiktsmessig plassert. Plass til vask og tørk av tøy på stativ Innredning og utstyr I hvert rom skal det være 4 kjøkkenøyer med stekeovn, induksjonsplate og plass for tilbereding og anretning av mat. Til hvert arbeidslag skal det være en egen sone for oppvask med doble vaskekummer. Det skal være en industrioppvaskmaskin m/ skyllevask med spyler til hver av dem i hvert av kjøkkenrommene. Plass til vaskemaskin, tørketrommel og tørkestativ En vaskerenne for håndvask til 3 elever samtidig i hvert kjøkken. Spiseplass/undervisningsplass til 18 personer med bord og stoler i hvert kjøkken. Digital tavle mot spise- /teorisone. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Hovedstrømbryter Gode akustiske forhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever som sammen tilbereder et måltid, og rommet må utformes hensiktsmessig i forhold til dette. Det skal være arbeidsstasjoner for totalt fire grupper i hvert rom. Hver gruppe skal ha tilgang til en bestemt sone for å koke/steke, anretning og oppvask. Det er ønskelig at sonen for matlaging er utformet som en kjøkkenøy, mens sonen for oppvask og lagring av servise/utstyr er 31

179 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole plassert nær øya, men likevel adskilt. Hver øy må ha plass til 60x60 cm benk for hver elev. Det skal være godt avtrekk over stekesonene, typen «storkjøkkenavtrekk». I et av kjøkkenrommene skal en arbeidsstasjon være universelt utformet. Det vil si at arbeidsbenker må kunne stilles i korrekt høyde for rullestolbrukere. Elever skal på egen hånd klare å hente fram utstyr, matvarer og servise som skal brukes til matlagingen eller servering. Elever skal i størst mulig grad få lov til å være selvhjulpne. I kjøkkenrommene skal det være plass til to oppvaskmaskiner av typen industrioppvaskmaskin (ikke steamer). De to kjøkkenrommene skal ha felles kjølerom og lager for tørrvare, plass til fryseskap og vaskemaskin for tøy. Det skal være et felles vaskerom med vaskemaskin, og plass for oppheng for tøy på stativ. I kjøkkenarealet må det avsettes plass til digitale hjelpemidler for presentasjoner og nettsøk. Det skal være plass til bespisning og teoriundervisning i formidlingssonene. Det kan være hensiktsmessig at spise-/teorifunksjonen er løst i egne rom mot kantine/skolens hjerte. Da kan rommene også benyttes som møterom for skole og nærmiljø. Det betinger imidlertid at rommene er tilgjengelig fra fellesarealer, samtidig som det er direkte tilgang fra respektive kjøkken. Det er ønskelig med utgang ut til overdekket spiseplass med tregulv utenfor kjøkken KANTINEKJØKKEN Her skal det kunne tilberedes mat til mange mennesker. Kjøkkenet skal utstyres med benkeplate med dobbelvask og skåldesperre. Det skal være plass til å tilberede og anrette mat. Det skal være plass til to store kjøleskap og fryseboks, induksjonsplate med 6 koke-/stekesoner, dobbelt innbygd stekeovn for storhusholdning plassert slik at den kan betjenes stående, industrioppvaskmaskin, høye skap og overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. Det skal være en funksjonell og integrert løsning for sortering av avfall. I tilknytning til kantinekjøkkenet skal det være en løsning for oppstilling og utlevering av mat. For eksempel en serveringsdisk med god kapasitet til at flere kan betjene den samtidig. Denne skal brukes i forbindelse med servering av mat til kantinen i skolens hjerte, og ved større arrangementer 32

180 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole I tilknytning til kantinekjøkken og må det være lagringsplass for servise til inntil 200 mennesker. Dette skal benyttes både av skole og eksterne leietakere. Dette må være utformet og plassert slik at avstand mellom oppvaskmaskin og lagring ikke er stor. 33

181 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 16 Verkstedsavdeling for kunst og håndverk For å få en best mulig utnyttelse av spesialrommene, legges det opp til å samlokalisere alle kunst- og håndverksfunksjoner, som også innbefatter valgfag, og garasjeområde og verksted for arbeidslivsfag (kapittel 21). Elever samtidig 90 elever totalt Pedagoger 6-8 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Daglig i skoletiden, kulturskole om ettermiddagen og utleie om kvelden. Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak. Samlokalisering med garasje og verksted er ønsket. Soner/funksjoner Utforming Finverksted. Grovverksted for trearbeid. Maskinrom med lager for trevirke. Rom for arbeid med leire og plass til keramikkrom. Egnet lagring/tørking av leire slik at den får stå i fred og har gode tørkebetingelser. Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Se omtalen av de ulike funksjonene. Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Hovedstrømbrytere. Verksteder har egne støykrav. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) 34

182 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Støv/luftkvalitet Sikre tilfredsstillende luftkvalitet og godt avtrekk knyttet til aktiviteter med støv og løsemidler. Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. De ulike metodene som benyttes må ses i en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler blir lett tilgjengelig. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Miljøet må virke inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen skal det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Om det skal være transparente løsninger mellom arealene på kunst og håndverksavdelingen og gangarealer, kan deler av disse utformes som glassmontere for utstilling. I avdelingen skal det etableres areal for følgende funksjoner: Undervisningsarealer for fagene kunst og håndverk, valgfag og arbeidslivsfag (ALF). Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler. Digitale og interaktive hjelpemidler. Arbeid med støvete aktiviteter, som trearbeid. Arbeid med sølete aktiviteter, som leire og maling. Maskinrom med lager for trevirke. Rom for keramikkovn og tørking av elevarbeider i leire. Materiallager knyttet til ulike aktiviteter. Lager for elevarbeider, utformet som et stort rom der alle fagene har sitt område; K&H, Valgfag og ALF. Ekstra lagerplass som skal løses som integrerte skap- og skuffeløsninger i verkstedene. Avdelingen skal bestå av følgende rom: 35

183 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 1. Et sentralrom for arbeid med tekstil, tegning, billedkunst, bruk av digitale verktøy i arbeid med design og planlegging av oppgaver. Lagring av materialer og utstyr integreres i skap- og skuffeløsninger. 2. Verksted for tre, metall og støvete aktiviteter. 3. Multifunksjonsrom for arbeid med leire, malingsaktiviteter og andre aktiviteter som krever grovrenhold. Rommet må fungere som et våtrom, ha sluk i gulvet og gulvet må kunne spyles. 4. Maskinrom med lager for trevirke. 5. Egnet areal/rom for keramikkovn og tørking av keramikk. 6. Lagerplass. Eget rom som fungerer som lager for elevarbeider i K&H, valgfag, ALF og kulturskolen. Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner, med 30 arbeidsplasser. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler og det må være whiteboardtavle. I arealet skal det være integrerte løsninger for oppbevaring av mindre elevarbeider og utstyr. De integrerte løsningene skal bestå av en kombinasjon av skuffer, skap og hyller til arbeider i ulike formater og være av god kvalitet. Flere skap skal ha dører i glass slik at utstyr, stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Verksted for trearbeid skal ha rom for inntil 30 arbeidsplasser. Det må være plass til 12 arbeidsplasser ved høvelbenker. Høvelbenkene kan gjerne utformes og settes sammen slik at de danner «øyer», som også kan brukes som arbeidsbord med ubrutt flate. Dersom det velges en slik løsning, må det likevel utformes med løsninger for å feste trevirke, men uten fordypning i bordplaten for å plassere verktøy. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet må det være plass til låsbare skap for oppbevaring av verktøy. Disse skal utformes med plassbesparende dører som skyves opp. Lagerareal med plass til oppbevaring av mindre elevarbeider må også integreres. Dette skal også løses i form av integrerte og robuste løsninger. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale/interaktive tavler og det må være whiteboardtavle. Det må være en kraftig støvsuger i verksted/maskinrom for effektiv rengjøring av arealene. 36

184 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Multifunksjonsrommet skal ha plass til inntil 30 elever. Rommet må være stort nok til at 30 elever kan jobbe med malearbeid på hvert sitt staffeli. Rommet skal videre kunne brukes til sølete aktiviteter som leireforming og maling, og må utrustes med følgende funksjoner: Overflater som tåler hard bruk Benker med ståhøyde Tilgang til vann og avløp, sluk i gulv med sandfangkum. Det må være mulig å spyle gulv. Plass for oppbevaring materiell og verktøy Lagringsplass for malingsarbeider/ark/lerret. Opplegg for digital tavle. Maskinrommet, med lager for trevirke, må ligge med direkte tilgang fra verkstedet for trearbeid og en lærer som arbeider i maskinrommet må kunne se elevene som arbeider i disse arealene. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, bordsirkelsag, kapp/gjær-sag, dimensjonshøvel, slipemaskin, dreiebenk, støvavsug, søylebor. Det er nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer som lange planker. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Trevirke og materiell til bruk i grovverkstedet skal lagres her. Rommet skal ha en form som gjør at man kan håndtere og lagre lange planker, og langveggen bør være minst seks meter. Et eget rom med plass til keramikkovn og for tørking av keramikkarbeider må ligge i tilknytning til multifunksjonsrommet. Dette rommet/arealet må ha god ventilasjon og gode forhold for tørking av keramikk. Lagerrom for elevarbeider. Skal ha plass til de større elevarbeidene i alle relevante fag. Rommet må deles inn med åpne reoler, på vegger og frittstående på gulv. Det må tas hensyn til at tresløyd og keramikk har behov for å enkelt trille inn tyngre materialer gjennom store dører porter, via garasjen. Det må være utslagsvasker og vaskerenner, med plass til at tre-fire elever kan vaske hender samtidig hovedrom. 37

185 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Det er ønskelig med utgang ut, slik at en enkelt kan ta med seg arbeid ut på et dekke som egner seg som uteverksted. Avdelingen bør derfor ligge på bakkenivå KULTURSKOLE - LAGER Kulturskolen skal ha et eget lagerrom som kan nås uten å gå inn i selve kunst og håndverkavdelingen. 38

186 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 17 Naturfag Elever samtidig 60 elever. 30 i hvert rom. Pedagoger 2-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Daglig i skoletiden Nærhet til auditorium er ønskelig. 8 arbeidsstasjoner for elevforsøk og demonstrasjoner/formidling per rom. Lagerareal. Utforming Innredning og utstyr Planlegges slik at ungdomsskoleelever kan arbeide funksjonelt i arealene. Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp og strøm. Digital tavle, digital lupe/mikroskop. Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Nøddusj med sluk i gulv med lås som er gasstett, avtrekk ved arbeidsplassene. Lærer må enkelt kunne stenge av vann og strøm til elevarbeidsplassene. God akustikk som demper støynivået under praktisk arbeid. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %) Selv om mye av naturfagundervisningen kan foregå i trinnarealene, er det behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget naturfagrom. Rommene spesialiseres til henholdsvis fysikk/teknologi og kjemi/biologi. Naturfagsområdet vil 39

187 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole være delt i tre; 2 naturfagrom for 30 elever pr. rom og ett felles forberedelsesrom. Valgfag og arbeidslivsfag vil også bruke ressursene her. Ofte er det behov for å veksle mellom formidling utføre forsøk rapportarbeid. Det er derfor en fordel hvis naturfagrommet kan ses i sammenheng med auditoriet, slik at elever enkelt kan bevege seg mellom de to rommene. Selve naturfagrommet skal i hovedsak være et forsøksareal, men det skal også være mulig å formidle og demonstrere forsøk. Formidlingsfunksjonen er utformet slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og det som demonstreres av forsøk eller vises fra tavlen (digitalt eller i form av skrift). Demonstrasjonsbenken må utformes med god arbeidsflate, samt tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen er tilrettelagt for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital tavle. Forsøksarealet Det skal tilrettelegges for 8 arbeidsstasjoner til elevene med vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges slik at en gruppe elever kan arbeide funksjonelt der. Lærerens demonstrasjonsbenk skal også kunne benyttes som arbeidsstasjon for en gruppe elever, slik at det totalt blir 9 mulige arbeidsstasjoner. I naturfagrommet skal det være eget avtrekksskap for forsøk med farlige stoffer. Skapet kan gjerne plasseres nær formidlingssonen slik at det også kan brukes til demonstrasjoner, for eksempel ved videooverføring til interaktiv tavle. Ved døren til rommet skal det også være knagger til å henge opp laboratoriefrakker. Et av rommene skal kunne blendes for å gjøre forsøk med lys. Hvert forsøksrom må ha egen oppvaskmaskin, med spesiell innredning for forsøksutstyr. Dette bør være raske maskiner slik at utstyr er klar til neste gruppe. Forberedelsesrom/lager. Det skal etableres et mindre lager/forberedelsesrom som lærerne kan benytte. Farlige stoffer skal oppbevares i låsbare kjemikalieskap med eget avtrekk i dette rommet. Behovet for øvrig lagringsplass i forbindelse med naturfagrommet skal løses slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet. Utformingen skal bidra til å vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever som for eksempel går forbi naturfagrommet. 40

188 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Sikkerhet. Arbeid i naturfagrommet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Men når elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper kan det oppstå situasjoner som kan være farlige. Rommet skal planlegges etter de lover og forskrifter som gjelder. Det er blant annet tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nøddusj med sluk i gulv Sluk skal være av en slik type at eventuelle farlige, tunge gasser ikke legger seg der. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres, og at en har oversikt over hele avdelingen. Rommet må kunne nødluftes. I arealet må det være mulig å bevege seg uten å flytte på bord/utstyr. Videre skal avdelingen ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Ulike typer brannslukkeutstyr må være lett tilgjengelig. Det skal være en hovedbryter for strømforsyningen til forsøksstasjonene, og stoppekran for vann. Alle overflater i naturfagrom og forberedelsesrom må tåle varme, vann og kjemikaliesøl. Det må være terskelfri adkomst mellom forberedelsesrom og forsøksrommet. God ekstern ressurs rundt sikkerhet på naturfagsalen: 41

189 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 18 Trinnområde 18.1 GENERELL UTFORMING Avdeling De rom og funksjoner som hvert trinn har til disposisjon skal være samlet i en avdeling. Ved Ny Skaun skole skal det være tre avdelinger, en for hvert trinn. Videre skal avdelingen deles i to hjemmeområder for inntil 90 elever i hver av dem Disse hjemmeområdene skal fungere som en egen sone, og ikke bli forstyrret av gjennomgangstrafikk fra andre hjemmeområder. Hjemmeområdet skal bestå av ulike typer læringsmiljøer og ha rom av ulik størrelse NØKKELOPPLYSNINGER FOR AVDELINGENE Elever Pedagoger Brukstid i trinnarealet Plassering i forhold til andre funksjoner Innredning og utstyr To storgrupper bestående av inntil 90 elever på hvert trinn. 10 per storgruppe (90 elever) + 2 ungdomsveiledere Ca skoletimer per uke Nærhet til lærernes arbeidsrom Digitale/interaktive tavler i alle rom hvor det skal foregå formidling, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, sofa/myke møbler, integrerte skap og hyller til oppbevaring, samt oppbevaringsmøbler på hjul. Mer uformelle møbler og arbeidsstasjoner (sofa, høye arbeidsbord, osv.) Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning, også i grupperom. 42

190 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Fast installerte trappeamfi eller lignende i hvert hjemmeområde for å unngå «rigging». Amfiet må være behagelig å sitte på med tanke på «trinn»-høyde og materialvalg. Lydforhold Lysforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Hjemmeområdet for en 90-gruppe I alt skal det være 6 hjemmeområder to for hvert trinn i hver avdeling. I hvert hjemmeområde skal det etableres 3 klasserom a 30 elever med 3 grupperom i ulik størrelse. I tillegg til klasserommene skal det være rom/nisjer/læringsmiljøer som tilrettelegger for variert organisering av undervisninga og varierte arbeidsmåter. Hva ønsker skolen i hjemmeområdet? I tillegg til klasserommene skal storgruppa disponere arealer som tilrettelegger for variasjon i arbeidsmåter og organisering. Det skal være mulig å lukke rom, for både lyd og utsyn. Glass mellom tilstøtende klasserom bør være i bakkant (bak elevene), og ikke ved siden/foran. Dersom det må være glass ved siden/foran elevene, må dette være over elevenes sittende synshøyde, slik at det ikke virker distraherende. Alternativt bør det være frosting på alle rom, i elevenes sittende synshøyde. Alle dører mellom klasserom og grupperom bør ha glass, slik at en enkelt ser om rommet er ledig. I alle hjemmeområdene skal det være vaskerenner. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i avdelingen og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Det betyr at selv om skolen skal være åpen og transparent skal det også være mange vegger uten glass i en avdeling. Alle rom og læringsarealer hvor det skal foregå undervisning skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn. Alle hjemmeområder skal ligge mot yttervegg og 43

191 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole undervisningsrom skal ha den lengste siden mot yttervegg, dersom rommet ikke er kvadratisk. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom rom. Lys skal kunne dimmes i enkelte rom HVA SKJER I HJEMMEOMRÅDET? I alle rom må det legges til rette for digital/interaktiv tavle, og annet relevant utstyr for formidling av bilde, lyd, film. Det må planlegges for at den enkelte bruker (elever og voksne) har flere digitale kommunikasjonsmidler som er på nett samtidig (pc, mobiltelefon, nettbrett ol). Plasseringen av digitale/interaktive tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Taklys skal planlegges slik at eventuelle lysarmaturer foran tavler skal kunne slås av separat. Fellesøkter På hvert trinn skal det være mulig å samle inntil halve storgruppa for kortere informasjons- eller fellesøkter i et trappeamfi. Der skal være digital tavle for framvisninger. Sittehøyden i amfiet må tilpasses elevgruppen slik at det er behagelig å sitte. Amfiet skal være felles for alle på trinnet, og enkelt å nå for alle elevgrupper NÆRLAGER I hjemmeområdet skal elevene kunne oppbevare utstyr og materiell som bøker, PC og skolesekk. Det må tilrettelegges for låsbare skap til alle elevene i hjemmeområdet adskilt fra garderoben, samt en smart løsning for oppheng av skolesekker. En kombinasjon av integrerte løsninger og hyllemøbler på hjul er ønskelig. Det skal være ladeplass/plassering av PC-er i hvert klasserom. Hvert hjemområde må ha et nærlager. Lagerløsninger skal utformes som nisjer i vegg med skyvedører, slik at løsningen oppleves som integrert i bygget, og man slipper å gå inn i et rom med hyller på hver side. I en avdeling må det være ulike steder for å lagre bøker, læringsmateriell, konkreter, utstyr o.l. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnområdene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. En del av hylle- og skuffeløsninger skal være løse møbler på hjul. 44

192 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 19 Elevgarderober og toaletter Det skal være desentraliserte innganger til hver av de tre avdelingene, slik at elevene kommer direkte til sine garderober når de kommer til skolen. Fra inngangen skal elevene sluses til garderoben for sin storgruppe og videre til storgruppens hjemmeområde. Alle innganger må utformes slik at smuss og skitt ikke kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og våt, skittent areal ute. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal tilrettelegges for bruk av innesko. Garderoben må være oversiktlig og synlig fra øvrig trafikkareal/hjemmeområde, og det skal ikke være noen skjulte mobbesoner. Elever skal ikke måtte krysse andres hjemmeområder/avdelinger i løpet av skoledagen. Elevene skal ha låsbare store skap i garderoben med brikkesystem knyttet til bokskapet sitt (jf. Levanger eller Inderøy). Materialvalget må bidra til minst mulig støy i garderoben. Det skal planlegges for minst ett toalett per 20 elever i trinnområdet. Ett av toalettene i hver avdeling skal være tilrettelagt for elever med nedsatt bevegelsesfunksjon. Dersom skolen har flere etasjer må det være HC-toalett i hver etasje. Toalettene skal utføres som separate rom. Det skal ikke benyttes spanskdører. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Garderobene skal ha varme i gulv, god ventilasjon og gode tørkeforhold. Det er ønskelig med direkte utgang med overbygg og hardt dekke fra avdelingene som ligger på første plan. Eventuelle innvendige trapper fra uteområde til garderober skal være skitten sone, og ikke være de samme trappene som benyttes når man er inne i skolebygget og beveger seg mellom etasjer. 45

193 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngangene. Vannkran må kunne stenges fra innsiden av bygget. 46

194 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 20 Spesialpedagogisk avdeling 20.1 GENERELLE FØRINGER Spesialpedagogisk avdeling for fra 6 elever med sammensatte behov skal være en integrert virksomhet i Skaun ungdomsskole. Elever og personalet ved denne avdelingen skal utgjøre en del av det totale skolemiljøet. Det betyr at elever og personale må sikres arealfunksjoner som fremmer sosialt og faglig samhandling og samarbeid med resten av elev- og fagmiljøet på skolen. Skaun kommune ønsker ikke en spesialpedagogisk avdeling som blir en virksomhet i virksomheten. Spesialpedagogisk avdeling skal ha sine egne rom og funksjoner, men skal også kunne disponere skolens spesialrom og fellesarealer. Hvordan spesialpedagogisk avdeling blir lokalisert og plassert i forhold til skolens samlede funksjoner er avgjørende for graden av inkludering. Det er ønskelig at avdelingen har nærhet til skolens hjerte og spesialrom. Avdelingen skal bygges med varierte og fleksible arealer. Det skal gis mulighet for et mangfold av aktiviteter, og rom for å skape gode lærings- og utviklingsmuligheter for elever med ulikt funksjonsnivå. Samtidig må bygget gi anledning til å ta imot og tilpasse elevgruppene etter etterspørsel. Hele avdelingen skal ha god lydisolasjon. Et av rommene skal være svært godt lydisolert (et grupperom). Gjennomgående skal det være dører som slår utover. Rom og arealer skal utformes slik at voksne kan ha oversikt inn til rom uten at elever nødvendigvis kan se ut. Transparens. Det skal være sammenhengende skinner i tak mellom garderobe, stellerom og til det store aktivitetsrommet. Tak i aktivitetsrom må forsterkes slik at også andre takhengte funksjoner kan installeres, for eksempel hopsaseler, blad hengekøye og lignende ELEVENES OPPLÆRINGSBEHOV Alle elever skal gis et tilbud i samsvar med Kunnskapsløftets fagområder, også elever i spesialpedagogisk avdeling, men elever med vedtak om spesialpedagogisk 47

195 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole undervisning vil i større eller mindre grad ha opplæringsbehov som avviker fra elever i ordinær undervisning. Selv om det er stor variasjon innad i disse gruppene, vil opplæringen i hovedsak ta sikte på å styrke elevenes selvhjelpsferdigheter, kommunikasjonsevner og sosiale ferdigheter. Det er et mål at elevene skal fungere best mulig i det hverdagslige og sosiale livet på skolen, i fritid og hjemme. På lengre sikt er målet for disse elevene å fungere i et bofellesskap, vekstbedrift eller ordinære bedrifter, dagsenter. Skolens hovedoppgave blir å forberede elevene på et liv der de kan leve, arbeide og ha en meningsfull fritid i samhandling med andre. Skolens pedagogiske virksomhet og utforming av rom og funksjoner blir avgjørende for at disse elevene skal få utvikle sitt potensiale og sitt talent i størst mulig grad, og at de får trene på og lære nødvendige ferdigheter og kompetanse. Elever i denne gruppen har sammensatte funksjonshemninger, og alle vil ha behov for fysisk trening og fysioterapi - om enn i ulik grad og på ulik måte. I møte med omgivelsene og andre elever og voksne i skolen skaper eleven kunnskap og egen opplevelse av seg selv. Den enkelte elev må bli sett som subjekt og aktiv aktør i eget liv. Dette elev- og læringssynet betinger at den enkelte elev blir sett og møtt ut fra sine unike egenskaper. Organiseringen av elevgruppene må ivareta elevens behov for tilknytning og relasjon til faste voksne. Elevenes behov for oppfølging av voksne kan variere. Det kan for eksempel være en voksen på tre elever, eller tre voksne på en elev. Enkelte elever trenger skjermede omgivelser som sikrer oversiktlighet, nærhet og tillit. Samtidig skal alle elever oppleve at de er del av et større fellesskap og samhandle med andre barn og voksne. Det er derfor avgjørende at bygget gir mulighet for inndeling i større og mindre grupper og gir rom for et varierende antall voksne. Elevens trivsel, læring og utvikling fremmes av god samhandling mellom skole og hjem, samt andre fagmiljøer. Bygget må gi rom for dette FUNKSJONSBESKRIVELSE Med bakgrunn i elevenes opplæringsbehov har spesialpedagogisk avdeling behov for rom og arealer som gir muligheter for; å fremme åpenhet og samarbeid 48

196 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole at sammensetning av grupper kan tilpasses endringer i funksjonsnivå effektiv utnyttelse av bemanning og areal å styrke elevens læring og utvikling av kompetanse og ferdigheter gjennom tilrettelegging av varierte læringsmiljø trening på dagliglivets hverdagsaktiviteter forberedelse til et yrkesliv i vekstbedrift eller dagsenter større variasjon i opplevelser, lek og erfaringer gjennom et stimulerende miljø plass til kroppslig trening, lek og aktivitet å gi språkstimulering og kommunikasjon gode vilkår trygghet, omsorg, hvile og ro å skape noe nytt Videre er det særlig behov for at rom og funksjoner utformes i robuste materialer som tåler utagerende atferd. Kontaktpunkter og lignende må være i flukt med vegger, slik at elever ikke kan plukke det løs. Det er ønskelig å kunne åpne opp mellom noen rom og funksjoner, samtidig er det også behov for god lydisolering i denne avdelingen. Elevene kan være rullestolbrukere, og kan gjerne ligge på gulv for å trene, leke eller hvile Aktivitetsrom med kjøkken Avdelingen skal ha et felles aktivitetsrom med kjøkken. Her skal det være mulig å tilberede varm og kald mat. Kjøkkenfunksjonene skal tilrettelegges for både elevers og voksnes bruk. Kjøkkenet må være tilpasset rullestolbrukere. Det skal utstyres med kjøkkeninnredning, kjøleskap, komfyr/stekeovn, oppvaskmaskin, dobbeltvask med skåldesperre. Komfyr/stekeovn må sikres med hovedbryter til strøm, slik at elever ikke kan slå den på alene. Kjøkkenet må ha robuste fasiliteter med benke- og arbeidsplasser til at flere kan tilberede et måltid sammen. I tillegg skal det være bord for måltider og for aktivitet. Kjøkkenet skal ha muligheter for sortering av avfall. 49

197 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Rommet skal også kunne benyttes som formidlingsrom og må ha digitale løsninger og tavler som muliggjør dette. Det skal være plass til trygg oppbevaring av medisiner i låsbart kjøleskap Grupperom Det skal etableres et rom for arbeid i grupper eller individuelt. Rommet skal være utstyrt for digital formidling og bruk av interaktive tavler og lignende Garderobe Garderoben skal etableres i direkte tilknytning til avdelingen. Garderobene må ha tilfredsstillende plass slik at elevene kan bre ut klær på gulvet for å organisere påkledning og gode tørkemuligheter med varme i gulv og god ventilasjon. Det skal dimensjoneres for minimum 40 cm bredde garderobeplass per elev. Garderoben skal gi plass til alt yttertøy og skotøy tilpasset ulike årstider. Garderobe skal ha sittemuligheter, innredes med hyller med skuffer eller skap og det må være plass (rist) til oppbevaring av sko, slik at disse ikke trenger å stå på gulvet. Toalett og stellefunksjon skal være tilgjengelig fra garderobe. Det må være noen knagger og hyller til sko og yttertøy for voksne i elevgarderoben. De fleste elevene i denne gruppen kommer til skolen i taxi, og avstanden mellom inngang og avsettingsplass må være så kort som mulig. Det er ønskelig at elevene kan bringes direkte til sin elevinngang slik at ansatte kan møte dem i døren uten å forlate avdelingen. Dersom en slik løsning er vanskelig å realisere kan hovedinngang benyttes ved bringe-hente-situasjon Stellerom og toalett Det skal etableres et stellerom i tilknytning til garderoben. Her skal være veggmonterte HC-toalett, dusj i nisje (ikke kabinett) og hev-/senk stelleplass med tilgang til vask. Her må også være plass til elevenes skiftetøy og utstyr, forbruksvarer til stell. Elevtoaletter skal kunne låses fra begge sider Lager Arealet må tilrettelegges for tungt og plasskrevende utstyr og hjelpemidler til enkelte elever. Differensiert hjelpemidler til bevegelseshemmede elever stiller store krav til 50

198 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole lager og oppbevaring. Noe av dette kan være kaldlager, men det må etableres et godt innelager i tilknytning til innvendige funksjoner. Aller helst bør et slikt lager ha inngang både fra utsiden og fra garderoben. Det er behov for å skylle av vogner/rullestoler/sykler, enten utenfor garderoben eller inne i lagerrommet. En del utstyr er elektrisk og har behov for lading i lageret. Det skal etableres hensiktsmessig løsning for dette. I tillegg er det behov for et par mindre nærlager for læringsmateriell og undervisningsutstyr i avdelingen. Dette kan med fordel utformes som integrerte skyvedørsløsninger. Det er fint hvis lager for spesialpedagogisk materiell også er tilgjengelig for andre i skolen Personalfasiliteter Avdelingsleder skal ha kontor sammen med skolens øvrige ledere. Pedagogarbeidsplasser skal etableres i tilknytning til avdelingen, gjerne nær et arbeidsrom for et annet trinnteam. For mer utfyllende beskrivelse av pedagogarbeidsplasser (se kapittel 20.5). Ansatte deler garderobe og pauserom med skolens øvrige tilsatte, men det er behov for et voksentoalett i nærheten av denne avdelingen med enkel dusjmulighet. I elevgarderoben må det også være knagger og hyller til noe yttertøy og sko for de voksne. Møterom i skolen skal sambrukes. 51

199 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 21 Garasje med verksted Det er behov for en garasje med verkstedsfunksjon for undervisning i arbeidslivsfag, valgfag og gjerne til enkelte oppgaver i kunst og håndverk. Det er ønskelig at garasjen er samlokalisert med Kunst og håndverk, men enda viktigere er det at det skal være tilgang til garasjen med kjøretøy også i skoletiden. I garasjen skal det være plass til å kjøre inn traktor, mopeder og lignende for arbeid og reparasjoner. Det innebærer to store garasjeporter (høyde 3m x bredde 3m) og terskelfri adkomst fra vei. Det skal være mekanisk styrt rulleport i god kvalitet. Gulvet i garasjen må tåle vekten av kjøretøy og være fast slik at jekketraller og lignende kan benyttes. I tillegg skal dette rommet fungere som et verksted med mobile arbeidsbenker og løsning for lagring av verktøy langs en av veggene. Vegger må dimensjoneres for oppheng og materialhyller som tåler mye vekt. Her må være rikelig med kontaktpunkter for strøm dimensjonert for aktuelle maskiner og utstyr som skal brukes i verkstedet. Det skal monteres hovedstrømbryter på vegg. Garasjen skal også kunne brukes som lagring og tørkeplass for telt, garn, lavvo som henger fra tak. Det skal være vask i garasjen, og uttak for vann utenfor garasjen. Gulv og vegger må tåle røff bruk, vann og oljesøl. I tilknytning til garasjen med verksted skal det være følgende funksjoner: Lagerplass for prosjekter under utvikling Undervisningsrom med digitale/interaktive løsninger Garderobe med toalett for 15 personer 52

200 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 22 Administrasjon, ledelse og personal Lokalene til personalet skal ligge sentralt plassert i skoleanlegget. Noen funksjoner skal kunne sambrukes. Enkelte rom vil likevel være av mer privat karakter, og ha behov for skjerming/låsing. Det er viktig at alle hensyn til konfidensialitet ivaretas. Det skal være mulig å føre konfidensielle samtaler i alle kontorer og møterom, samt rom for skolehelsetjenesten. Dette gjelder også teamkontor for lærerarbeidsplasser ADMINISTRASJON OG LEDELSE Lokalene til skolens resepsjon med skolens sekretær og ledelse skal plasseres godt synlig ved hovedinngangen. Her skal være resepsjon og kontor i bakkant til to merkantilt ansatte. Det skal være 8 cellekontorer; 1 for rektor, 1 kontor for kulturskolerektor, 3 avdelingsledere, 2 rådgivere og et sambruksrom for skolesekretærer med transparente vegger i et fellesområde. Kontorer skal ha plass til arbeidsbord, hyller og stoler for inntil to besøkende. Avtalte møter skal foregå på møterom. Mens ad-hoc samtaler og mer uformelle møter med inntil to personer skal kunne foregå på kontorene. Resepsjon med forkontor må utformes slik at man slipper å rydde unna konfidensielt materiale når elever eller andre er i nærheten. Ved resepsjonen bør det være mulighet for at besøkende kan sette seg ned mens de venter. I administrasjonen skal det være rom for skriver og lager. Lagerbehov kan løses som egne rom og integrerte skap, eventuelt en kombinasjon. Lagerrom må være romslig. Det er ønskelig med transparente løsninger som gir et åpent, luftig inntrykk og godt lys til rom som ikke vender mot yttervegg. Alle kontor og arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %. Avstand til personalrom og personalgarderober bør være kort. Det må være veggplass til oppslag og posthyller for de ansatte i forbindelse med garderobe eller personalrom. Disse må plasseres skjermet, slik at uvedkommende ikke får tilgang. 53

201 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole I tillegg skal Skolehelsetjenesten og PPT plasseres nær administrasjonen (se for øvrig egne kapitler) PERSONALROM Anlegget skal ha et personalrom med kjøkkenløsning sentralt plassert i anlegget. Det er ønskelig med nærhet til administrasjon/ledelse og lærernes teamkontor. Kjøkkenløsningen skal romme kjøkkenbenk, vask, kjøleskap, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, opplegg for kaffemaskin, kaffetrakter og vannkoker, samt over og underskap til oppbevaring av servise etc. Personalrommet må ha opplegg for digitale/interaktive løsninger tilrettelagt for presentasjoner med bilde, film og lyd. Samtidig skal dette rommet være et viktig bidrag i arbeidet med et godt arbeidsmiljø. Her skaper vi opplevelsen av samhold og trivsel MØTEROM I skolen skal det være tre møterom av ulik størrelse med muligheter for oppkobling av PC, TV/smartscreen, digital tavle mm. Møterommene skal ha plass til henholdsvis personer PERSONALGARDEROBE Skolen skal ha en garderobeløsning for de ansatte, sentralt plassert i forhold til personalrommet. Det skal være en dame- og herrgarderobe som skal bestå av tilhørende plass for oppheng av ytterklær etc., samt 4 separate toaletter (minst et HCWC) med plass for omkledning og vask. Ansatte som sykler eller løper til skolen og har behov for dusj skal benytte lærergarderobene i idrettshallen. Der skal være egnet oppheng for oppheng av håndklær og brukt treningstøy. I tilknytning til garderoben skal det også være oppheng for speil. Det skal være plass til låsbare skap for alle ansatte i garderoben TEAMROM OG PEDAGOGARBEIDSPLASSER En organisering som bygger på samhandling og felles ansvar for elevenes læring krever at lærerne tilknyttet den enkelte storgruppe samarbeider tett. Både menneskelige og materielle ressurser vil kunne utnyttes bedre dersom man lykkes med en slik organisering. Det skal derfor være 6 teamrom i skolen to teamrom er 54

202 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole knyttet opp mot samme avdeling og har nærhet til hverandre. Lærere i spesialpedagogisk avdeling skal ha et eget teamrom. Alle lærere skal ha hver sin faste arbeidsplass, med muligheter for å gjøre for- og etterarbeid. Det skal tilrettelegges for gode arbeidsplasser for alle lærerne. Arbeidsplassene skal ha plass til stol, bord, hyller, skuffer og skap. Det skal også være tilrettelagt for bruk av bærbar PC og telefon. Det skal avsettes noe areal i teamrommene til arbeidsplasser for andre ansatte (assistenter, miljøarbeider, morsmålslærere) eller personer med liten stillingsprosent. Disse arbeidsplassene må også være tilrettelagt for bruk av PC. Fra teamrommet skal det være kort avstand til kopi-/produksjonsrom. Alle arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %. 55

203 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 23 Støttefunksjoner 23.1 SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten skal ha et eget kontor som er lett tilgjengelig for elevene. Funksjonen kan gjerne ligge nær administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen. Det skal være venteplass utenfor kontoret. Denne kan gjerne være felles med velkomstområde for administrasjonen slik at besøkende kan sitte ned. Helsetjenesten skal ha plass til bord, stoler og låsbare skap, samt vask/liten laboratoriebenk, plass til et mindre kjøleskap for vaksiner, plass til synstester (minimum 4 meter). Synstest kan ikke tas mot et vindu. Det skal være plass til en sofa eller behandlingsbenk, eventuelt gulvplass til en matte hvor elever kan legge seg ned på etter vaksinasjon eller ved skade. Kontoret skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 % og god lydisolasjon slik at det kan føre konfidensielle samtaler. Skolehelsetjenesten har behov for tilgang til møterom av ulik størrelse. Dette skal sambrukes med skolen for øvrig. Det skal være toalett i nærheten. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og logopedi har behov for rom og fasiliteter for møter, rådgivning og testing. Disse funksjonene kan sambrukes med skolens møterom for øvrig og kontor for helsetjenesten HVILEROM Det skal etableres et hvilerom felles for alle brukere av skolen. Her skal være en sofa/benk stor nok til at en voksen kan hvile behagelig der. Rommet skal også ha en vask og speil, samt plass til en stol. Ved inngangen til rommet skal det være skilt eller annet som viser om rommet er opptatt eller ledig. Rommet kan med fordel plasseres nær helsetjenesten og/eller administrasjonen. 56

204 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 24 Drifts- og støtteareal 24.1 KONTOR Driftspersonell skal ha et kontor med kontorarbeidsplass med plass til pc og skjermer, hylleseksjon, 2-3 låsbare arkivskap for byggdokumentasjon, nøkkelskap, styringspanel for SD-anlegg og vegghengte skjermer for presentasjon av tegninger og driftsdata m.m. Det skal også være plass til et møtebord for 4 personer, som også er stort nok bord til å presentere tegninger. Kontoret bør ligge i tilknytning til varemottak, renholdsentral og lagerareal. Kontoret skal ha dagslys, tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang. Det skal være knagger på vegg til ytterklær VAREMOTTAK Skolen skal ha en trygg tilkomst for varelevering. Vareleveringen må fungere slik at det er god logistikk i forhold til videre transport i bygget, og med nærhet til rom for drift og renhold. Lastebil må kunne frakte paller med materiell fra lasteplan og direkte inn i bygget uten å møte terskler eller andre hindringer. Via varemottaket skal skolen motta paller med papir-, renholds- og formingsmateriell, videre er det her skolemelk/frukt leveres. Avhengig av hvor funksjonene er plassert i bygget kan levering også skje via f. eks. hovedinngang (for eksempel melk), eller direkte til funksjonen (for eksempel lager for tresløyd). I tillegg skal idrettshallen fortsatt ha sin varelevering intakt. Det må også være mulig å få inn lift i bygget ved behov for vedlikehold og annen drift SKOLEFRUKT OG MELK Det skal være gode og trafikksikre løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er ikke et krav at denne funksjonen må ligge ved kjøkkenet, men det kan være praktisk at den ligger i tilknytning til fellesarealene sentralt i skoleanlegget. Elevene må, uansett plassering, kunne hente frukt og melk selv. 57

205 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Skapene bør plasseres i en nisje, eller slik at de ikke virker forstyrrende, visuelt eller i form av støy AVFALLSHÅNDTERING I fellesarealene rundt i bygget skal det etableres integrerte miljøstasjoner for kasting av plast, papir og restavfall. Miljøstasjonene skal ha en dimensjonering som sikrer at det ikke flyter over med avfall. De skal også ha en utforming som er ergometrisk riktig med tanke på renholdspersonalets jobb med tømming. I printer-/kopirom skal det være egne stasjoner for levering av papir. Stasjonene må framstå som en integrert del av bygget og være enkle å håndtere. Container for avfall skal være nedgravd minst 8 meter fra bygget. Løsningen må være plassert med omtanke for trygg og trafikksikker tilkomst med bil. Samtidig må det være lett tilgang fra renholdsentral. Utvendige søppelstasjoner skal utformes slik at de ikke kan flyttes på eller er sårbar for hærverk RENHOLD Renholdsentralen med vask for håndvask, utslagsvasker (vann og avløp), sluk i gulv på minimum 1,5 m x 0,8 m med avløpsrist og sandfangkum, skal plasseres slik at renholdsmaskiner kan tømmes og rengjøres over den. Renholdsentralen må ha plass til: Ladestasjon for I-Pader, da disse blir brukt daglig i renholdsjobben Tilrettelegging for digitale hjelpemidler PC, Pad og lignende Sluk i gulv, til å koble på Lokasse 2 vaskemaskiner (3-fas strøm) Støvsugere Dampvasker 2 Små rengjøringsmaskiner 1 kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper og kluter Medisinskap for førstehjelp blant annet øyeskylling 58

206 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Reoler til oppbevaring av utstyr Pads, div utsyr til daglig bruk Lager/integrerte hyller med skyvedører til nær 3 stykker rengjøringsvogner Plass til stamper for bløtlegging av Pads Håndvask med svingbare blandebatteri. Utslagsvask m ekstra uttak for slange Av hensyn til varme, fuktighet og avgasser ved opplading av maskiner må renholdsentralen ha god ventilasjon. Renholdsentralen er plassert nær varelevering og med lett tilkomst til byggets eventuelle heis. Utformingen av renholdsrom, og plasseringen av utslagsvasker og reoler, må være slik at alle funksjoner er tilgjengelig når maskiner og vaskertaller er lagret i rommet. Renholdsrom. På hvert plan i anlegget er det renholdsrom med vann og avløp, plass til utslagsvask, liten lagerreol, støvsuger og vasketralle. Renholdsrommet har også sluk i gulv og el-punkter. Utformingen av renholdsrommene, og plasseringen av utslagsvasker og reoler, må være slik at alle funksjoner er tilgjengelig når maskiner og vaskertaller er lagret i rommet. Lagerbehov. Det er behov for egnet areal for lagring av blant annet papir og vaskemidler. Det kan ikke skje i renholdsentralen pga. fukt LAGERAREAL Skolen skal ha et sentrallager med plass til å oppbevare noe inventar som stoler og bord samt diverse annet materiell. Tilkomsten skal være utformet med brede dører. Lagerarealet skal ha ventilasjon/varme som gjør at lagret materiale ikke blir ødelagt av fukt og råte. Renhold vil ha behov for å lagre papir, vaskemidler etc. Dette kan lagres i sentrallageret dersom slik lagring er hensiktsmessig (enkelt å komme til, kort vei fra varelevering og fra vaskesentralen). Alternativt skal det være et eget rom. 59

207 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Driftsavdelingen må ha et forbrukslager. Her skal være en egnet lagringsplass for noen få kjemikalier. Skap må være låsbart og ha eget avtrekk. I elevenes hjemmeområder, i spesialrom, administrasjon og teamrom er det behov for lagringsplass for ulike formål; undervisningsmateriell, bøker, utstyr, elevutstyr og elevarbeider og lignende. Lagerbehov er omtalt under den enkelte funksjon, men generelt gjelder at lagerbehov skal søkes løst med integrerte og smarte løsninger som er tilpasset rommet og lagerets funksjon. Integrerte skyvedørsskap i rom og gangareal er eksempel på ønskede løsninger, skuffer og skap som også kan fungere som arbeidsbord/produksjonsbord er andre eksempler. Noen ganger skal innholdet være synlig og glasskap kan være en løsning, andre ganger skal noe lagres lett tilgjengelig som for eksempel gitarer på en vegg. Utenfor garasjen (og rundt resten av bygningsmassen) skal det være flere låsbare strømuttak og tilkoblingsmuligheter for vann TEKNISKE ROM Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske løsninger. Utformingen av rommene må ta hensyn til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold. Rommene skal ha mobildekning. 60

208 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 25 Funksjonsbeskrivelse kultur- og idrettshall Det skal bygges idrettshall med aktivitetsflate på 25 x 45 m i tilknytning til skolen. Denne skal benyttes av skolen til undervisning i kroppsøving. Ettermiddag og kveld skal den være tilgjengelig for idrettslag og nærmiljø. Idrettshallen skal være tilrettelagt for fysisk aktivitet for flest mulig. Noen definisjoner: Idrettshall defineres som en hall med mulighet for deling i 3 saler med lydisolerende skillevegger (gymtimer/dans m/musikk), slik at salene kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten tidskrevende klargjøring eller omgjøring, det vil si at salene skal kunne ha løpende vekselbruk mellom idretter. Aktivitetsflaten er spilleflate pluss sikkerhetssone. Et garderobesett består av to garderober med dusjrom GENERELT OM UTFORMING OG TEKNISKE LØSNINGER Tilgang rundt bygget med tanke på rydding av snø.. Det skal være automatiserte låseanlegg i idrettshallen med kortleser. Det skal skilles mellom de ulike sonene av bruk. Låseanlegget skal være kompatibelt med kommunens standardsystem for kommunale bygg. Hallen skal ha en fri gulvflate uten innvendige hindringer. Leverandør skal i plantegning vise at krav til fri gulvflate oppfylles. Hallen skal være bygget av tålige materialer av høy kvalitet. Alle veggmaterialer må tåle ballspill og annen tøff bruk samt dimensjoneres for vegghengt utstyr, samtidig skal hallen fremstå som et bygg av høy materialkvalitet. Det skal være enkel adkomst fra alle garderober til hallen til hver halldel.(3) og materialrom. 61

209 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Tablåer, styringsmekanismer skal ha hensiktsmessig plassering, slik at man har oversikt over styringsmekanismer og hall samtidig. Hallen skal ha god akustisk demping for sportsbruk. Det skal være PA-anlegg, og det skal monteres akustiske elementer med demping i klasse A med robuste overflater av høy kvalitet og samstemt med øvrig materialbruk i hall. Gode akustiske tiltak skal dokumenteres i en akustikkrapport for bygget av leverandør. Solide skyvedører til materiallager, høyden på dørene skal være slik at man får inn håndballmål. Plater, himlinger som er fastmontert, ikke løse. Dette gjelder særlig i garderober og eventuelle korridorer. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober), eller mellom eventuelle bjelker (hall). Kvalitetssikring av sikkerhetssone, utstyr må ikke komme i konflikt med denne. Stikkontakter lett tilgjengelig (musikk) Store nok rom for utstyr i bredde og dybde, plass til mål, trillevogner m.m. Buldrevegg der det kan klatres uten sikring Mål for å henge opp på veggen Ringer til turnaktivitet 25.2 MÅL PÅ AKTIVITETSFLATER Idrettshallen skal ha et netto aktivitetsflate (inkludert sikkerhetssone) på 25 x 45 m. Hallstørrelsen må være slik at den i tillegg til minimum godkjent kamparena for tradisjonelle innendørsidretter, inkludert sikkerhetssone, har plass til sekretariats bord og innbytterbenk. De angitte mål gjelder netto bruksrom, ingen konstruksjonsdeler eller fast utstyr må begrense netto rommål. Det skal gis plass til følgende innendørsaktiviteter (kampbaner): 1 håndballbane 1 innebandybane 1 basketballbane 62

210 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 3 volleyballbaner 2 minihåndballbaner 25.3 TAKHØYDE Den frie takhøyden (under dragere, lysarmatur osv.) skal være minst 7 m over hele aktivitetsflaten. Taket skal gi gode akustiske forhold og etterklangstiden (absorpsjon) bør ikke være større enn 1,5 sekunder. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (FOR nr. 33) setter krav til lydisolasjon, trinnlydnivå og etterklangstid for bygninger. Det skal ikke være lysåpninger, og lysrefleksjonsfaktoren skal følge gjeldende anbefalinger VEGGER Innvendige overflater på vegg skal kles med materialer som tåler de fysiske påkjenningene i hallen uten at overflater skades eller reduseres nevneverdig i kvalitet. En av veggene i hallen skal kunne gi feste (og plass) for ribbevegg med 8 ribber disse skal være innfelt i veggen. Det skal monteres annet vegghengt utstyr som basketkurver og lignende flere steder i hallen. Fargene på veggene skal helst være ensfargede og matte. Refleksjonsfaktoren (ro) skal være lavere enn 0,5. Hallen skal ikke eksponeres for direkte sollys MULIGHETER FOR ULIK HALLDELING Hallen skal kunne deles opp i 3 deler/spilleflater med heisevegger. Delingen skal ikke forringe rommene eller akustikken i de tre delene av hallen. Delingen skal ikke påvirke rømningskonsept eller maks antall personer i hall og på eventuell tribune. Mobile nettvegger må være solide og det skal være tett duk på de nederste 3 meterne. Soliditet gjelder både veggmaterialet og de mekaniske elementene. Veggene skal være motordrevet med styring som bare er tilgjengelig for personer som er gitt adgang til systemet. Det skal være mulig å bevege seg mellom de ulike saldelene når veggen er nede. En av delene i hallen tilrettelegges for turnaktiviteter og gruppebaserte styrketreningsøvelser. Her skal være faste installasjoner som: 8-10 Ribbevegger Tau Bom 63

211 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Av andre faste installasjoner skal det være: Fastmonterte mål Fastmonterte basketkurver hvor høyden er regulerbar slik at både voksne og yngre elever kan spille basketball. Det skal være mulig å spille basketball på hele spilleflaten, samt når spilleflaten deles i tre. Opplegg for turnaktiviteter nevnt ovenfor og andre faste installasjoner, som basketballkurver, volleyballnett, eventuell lysrigg, lerret, sceneteppe og lignende planlegges i samspillsfaser fram til forprosjektet GULV Gulvet i hallen skal være sportsgulv av type kombielastisk gulv med parkett overflate med alle markeringer som er brukbare i en hall av den størrelsen. Se henvisninger i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014» (Kirke og kulturdepartementet 2014). Oppmerkingen må gi kontrast, både mellom gulvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. For øvrig må merkeplanen følge de lokale behov. Dette avklares i senere faser. Det skal være fester i gulv for løst og fast utstyr om gulvvalgt løsninger er valgt, festene skal være anpasset levert utstyr og gulvoppbygging. Alternativt kan utstyr monteres på vegg der det er mulig. Vegger skal dimensjoneres for vegghengt utstyr LYSKILDE Lysanlegg skal dimensjoneres i henhold til norsk standard for idrettshaller og krav fra håndballforbundet. Det skal kunne differensiere på trenings- og konkurranselys. Løsningen må utformes på en slik måte at konkurranselyset ikke brukes unødig. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober) eller mellom eventuelle bjelker (aktivitetsflaten inkludert sikkerhetssone) MULTIMEDIA OG INFORMASJONSSYSTEMER Hallen skal tilrettelegges for tidsriktig multimedia-anlegg og digitale informasjonssystemer. Løsningene skal være tilgjengelige og funksjonelle for den som har adgang. 64

212 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 25.9 RØMNINGSVEIER Rømningsveier skal dimensjoneres for 1000 personer og oppfylle gjeldende krav. En av rømningsveiene skal også fungere som kjøreport/rulleport hvor større redskaper eller materiell skal kunne transporteres inn i hallen KORRIDOR Materiale i korridor skal være av høy kvalitet og mest mulig tålig mot hærverk. Korridorer skal være godt opplyst. Om mulig skal det være oversikt over korridorareal fra andre rom/arealer for å hindre mobbesoner. Korridor skal ha robust himling GARDEROBER Det skal være to sett garderober, totalt fire garderober med hvert sitt dusjrom og tilhørende toaletter. Hver garderobe skal dimensjoneres for 20 personer. Fra den enkelte garderobe skal det være enkel tilgang til alle sal-enheter. Elever skal ikke måtte gå i en lang korridor for å komme fra sal til garderobe. Utforming av garderober og dusjer må ta hensyn til samtidig bruk av begge kjønn i alle sal-enheter. Det skal tilrettelegges at den enkelte skal dusje noe skjermet. Det skal ikke være egne garderober for uteanlegg, men alle garderobene skal ha enkel adkomst til uteareal. Alle garderober skal ligge samlet. I hele garderobeanlegget skal det anvendes gulv som er slitesterke, enkelt å rengjøre, og som ikke tar opp i seg lukt eller urenheter. Garderober og dusj skal løses på en rasjonell måte og alle inngangs- og utgangsdører fra garderober skal ha sluser som hindrer innsyn. Garderober skal være universelt utformet, og skal ha plass med kroker til 20 personer. Det skal i plantegning vises av leverandør at krav til garderobe oppfylles. Alle innvendige vegger i garderober skal oppføres av uorganiske materialer helt igjennom. Alle innvendige vegger skal leveres med slagtålig overflate. Alle vegger i dusj og WC samt de vegger som grenser til dusj-sone skal dekkes med flis av høy kvalitet. Utvendige hjørner skal ha list i metall, ikke plast. Øvrige flater skal tåle både slag og evt. vannsprut og være fuktbestandige. Det skal leveres fast himling i alle garderober. Himling skal være slagtålig og av uorganiske materialer. Felter av himling skal leveres med akustisk dempende elementer med dempingsklasse A. Disse skal også være slagtålige og fuktbestandige samt om mulig fuktighetsregulerende. Alle gulv i garderobe og dusj skal være sklisikre og skal kunne trykkspyles, de skal ha overflate flis av høy kvalitet. 65

213 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Garderober skal ha benk og 2kroker pr omkledningsplass til 18 personer. Det skal være plassbygde faste benker utført i robust materiale. Alt av utstyr generelt skal monteres på vegg og være løftet opp fra gulv (skal ikke hindre trykkspyling). Dusj Det er behov for 8 dusjsoner per garderobe. En av dusjene i hver garderobe må være universelt utformet. WC garderobe Alle WC skal være med vinylbelegg på gulv med hulkil og oppvik langs vegg samt flis på vegg. Alt sanitærutstyr skal leveres i porselen av god kvalitet som tåler robust bruk. Alle WC skal være vegghengte. Servant armaturer skal være berøringsfrie LÆRER/DOMMER GARDEROBER Det skal være egen inngangsdør til hver av disse garderobene. Garderobene skal ha egen dusj og toalett. Det skal være plass hyller og skap, førstehjelpsskrin eller låsbart medisinskap. Vegg mot dusj og dusj samt WC skal ha keramikkfliser av høy kvalitet på vegger. Dusj skal også ha fliser på gulv. Det skal være låsbare skap for minimum 4 personer i hver garderobe MATERIALROM I tilknytning til idrettshallen skal det være materialrom. Disse skal plasseres på langveggen og utformes slik at utstyr enkelt kan fraktes ut og inn på store vogner/traller. I alt skal det være 3 materialrom, som alle kan låses av og ha store, solide skyvedører. Lager må ha en dybde på 3,0-5,0 m. Lager skal ha port med åpning på minimum 2,20 m bredde, men helst full bredde, min høyde på dør er 2 m. Innvendig høyde i lager skal minimum være 2,75 m, gulv skal være i plan med hallen, uten terskel. Et av lagrene skal være 30 m² med en dybde på minimum 5 m. Dette rommet er beregnet på tungt utstyr som benyttes i turn og friidrettstrening og må derfor ligge i den delen av hallen som er beregnet for dette ANDRE AKTIVITETS - OG BRUKSROM Idrettshallen skal være en integrert del av skolen, og elever og lærere skal kunne bevege seg tørrskodd mellom skole og idrettshall. Samtidig skal idrettshallen med 66

214 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole garderober planlegges som en egen sone og kunne benyttes til utleie, samtidig som øvrig skole er avstengt. Ved større idretts- eller kulturarrangementer skal imidlertid hallen enkelt kunne brukes i kombinasjon med funksjoner i skolens sentralsone og funksjoner i denne. En tydelig sonedeling i hele anlegget skal gjøre det enkelt å stenge av hele skolen samtidig som idrettshallen er i bruk, eller deler av skolebygget dersom hovedinngang og samlingsarenaen er tilgjengelige fra idrettshallen. Administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) spesialiserte læringsarealer (musikk, bibliotek, kunst- og håndverk) skal enkelt kunne stenges av ved bruk av allromfunksjoner; samlingsarena og skolekjøkken NEDSENKBAR SCENE Det skal være en vegghengt, nedsenkbar scene av god kvalitet som er enkelt å ta i bruk. I sceneområdet må det være rikelig med strømuttak. Det skal være fast installasjon for lysrigg som skal kunne senkes ned for montering av lysanlegg LAGERROM FOR ANNET UTSTYR/ANDRE FUNKSJONER Stoler, utstyr eller lignende ROM FOR BETJENING, DRIFT OG RENHOLD Drifts- og renholdstjeneste skal i hovedsak være felles med skolen. I tilknytning til idrettshallen skal det likevel være noen funksjoner: Renholdsrom med ladestasjon for stor gulvmaskin og brønn for rengjøring av gulvvaskemaskin + strømuttak. Bøttekott til bruk for utleie med utslagsvask og plass til en rengjøringsvogn. Rom for tilsynsvakt/sekretariat. Rommet må gi god oversikt over hallen. Her skal være betjeningssentral for lys, høyttaleranlegg og resultattavler SAMBRUK MED FUNKSJONER I SKOLEN Det er et ønske at idrettshallen skal være en integrert del av skolen, og elever og lærere skal kunne bevege seg tørrskodd mellom skole og idrettshall. Ved større arrangementer er det ønskelig at skolens «hjerte» og idrettshallen oppleves som 67

215 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole integrerte deler og at man kommer fra hall til «Hjertet» uten å gå gjennom lange korridorer eller dører. Samtidig skal idrettshallen med garderober planlegges som en egen sone og kunne benyttes til utleie, slik at hallen kan brukes samtidig som øvrig skole er avstengt. Hallen skal kunne benyttes til avvikling av eksamen, og må derfor ha rikelig med strømuttak for PC. 110 elever skal kunne avvikle eksamen samtidig. 68

216 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 26 Aktivitetsareal ute Nytt bygg og byggearbeid føre til at det totale uteområdet må planlegges og anlegges på ny. I dette kapittelet beskrives derfor hvordan det endelige uteområdet for ungdomsskolen skal være GENERELT OM UTEOMRÅDET Uteområdet skal oppfordre elevene til å holde seg i aktivitet, og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. Det skal være et variert område som tar hensyn til elevers ulike alder, funksjons- og ferdighetsnivå. Uteområdet må utformes slik at behov for regler og restriksjoner begrenses, samtidig som de fysiske rammene ikke begrenser handlingsrommet eller forestillinger om hva man kan. Elevene skal stimuleres motorisk, fysisk, sosialt og intellektuelt. Uteområdet skal være tilgjengelig for offentlig bruk etter skolens åpningstid. Ved utforming og tilrettelegging av uteområdet må en i størst mulig grad: Benytte de naturkvalitetene som ligger i tomten, ønske om å beholde flest mulig av de eksisterende store trærne. Forsøke å etablere høydeforskjeller, lage et mer kupert uteområde slik at en får akebakker, kuperte skate- og sykkelløyper Sikre best mulige solforhold og skjerme mot vind. Trafikksikre omgivelser. Ha rikelig med belysning som gjør det mulig å bruke uteområde på mørke dager og kveldstid. Legge til rette for bruk på uværsdager. Det skal være flere løsninger for dette, for eksempel takutstikk i bygget, leskur, overbygg. Gjennom materialbruk, og i arbeidet med utforming av uteområdet, skal behovet for vedlikehold i størst mulig grad begrenses. 69

217 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 26.2 STEDLIG IDENTITET OG NATURKVALITETER Skaun ungdomsskole har en tomt i landlige omgivelser med direkte nærhet til skog og naturområder. Selve tomten har naturlige høydeforskjeller som kan utnyttes for å skape et spennende eller utfordrende aktivitetsmiljø. Det er derfor et mål at tomten bearbeides slik at det kan etableres mer kuperte skate- og sykkelløyper for elever. Opprette stier skal være en naturlig måte å binde sammen utearealene, de ulike aktivitetsområdene og nærmiljøet. Det er ønskelig at de eksisterende store trærne beholdes VEGETASJON Beplantning må være tilpasset stedet og bruken av området. Det må gjerne innføres nyttevekster som frukttrær og bærbusker, samt et lite dyrkningsområde med drivbenker/plantekasser, til bruk i undervisning. Ved valg av vegetasjon skal det fokuseres på arter som fremhever de ulike årstidene, fremmer læring og som tåler tøff behandling av elever, vær og vind. For å tilfredsstille krav til universell utforming, må allergifremkallende vekster unngås. I tillegg skal det i skolemiljø ikke plantes vekster med giftige plantedeler. Rogntreet er kommunens tre, kanskje kan det være aktuelt å plante MATERIALBRUK Slitasjen i et skolemiljø er stor, og det må benyttes gode, holdbare materialer som tåler aktiv bruk og som eldes med verdighet. Multifunksjonelle elementer utført i solide materialer (betong, granitt) skal supplere tradisjonell møblering. Tredekker kan benyttes i begrensede områder i tilknytning til overdekkede utearealer med liten belastning. Enkelte sittemøbler ute skal være i solid og kraftig tre. Amfiet ute skal være i tre, gjerne i kombinasjon med stein/betong. Det benyttes fortrinnsvis helstøpte gummidekker, eventuelt kunstgress, som fallunderlag. Fallsand benyttes ikke av hensyn til universell utforming. Lek- og aktivitetsapparater/utrustning skal ha et transparent, moderne uttrykk og skal harmonere med bygg og omkringliggende natur. 70

218 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Det skal benyttes varierte dekketyper (gress, gummi, asfalt, tre, betong, natur, stein ol) for å skape ulike oppholdssoner. Asfalt kan bearbeides eller fargesettes som et alternativ til tradisjonell utførelse, og for å tilføre kvalitet til oppholdsarealene. Naturelementer, som steiner og stokker, er fine innslag UNIVERSELL UTFORMING I UTEAREAL Skoleanlegg er viktige sosiale arenaer hvor mange aktiviteter for elever og voksne finner sted. Elevene får her tilført mye av sin grunnleggende sosiale erfaring og kompetanse. Foreldre og foresatte forutsettes å delta i et samspill mellom hjem og skole som tidvis innebærer å være tilstede på skolen og delta på møter og andre aktiviteter. Det fordrer et skoleanlegg hvor universell utforming er integrert som en naturlig del av anlegget hvor alle brukerne kan følge samme bevegelsesmønster og delta i ordinære aktiviteter på like vilkår. Vesentlige momenter å ta med seg i planleggingen er: Enkel og logisk planløsning: Helheten i anlegget skal ivaretas i forhold til terrengtilpasning og overordnet utforming av anlegget. Orientering og tilgjengelighet: Enkel orientering og lesbarhet. Det skal være enkelt å finne inngang og skille mellom ulike innganger. Adkomstveg og hovedinngang skal være den samme for alle besøkende. Enkle forbindelseslinjer: Interne forbindelser mellom ulike deler av anlegget skal være lett lesbare og tilgjengelige. Det skal være samme bevegelsesmønster for alle. Ledelinjer, belegg: Ulike kantmarkeringer og elementer i belegget gjør det enklere å finne frem. Det er også viktig at man bevisst bruker underlagsmaterialer som gir lett fremkomst også for bevegelseshemmede. Lek og sanseopplevelser: Uteanlegget må inneholde utfordringer og opplevelser for alle. Det skal være områder som gir mulighet for både stillhet og aktivitet og elementer som stimulerer sansene. Kunstgress, eller gummibelegg, i stedet for sand/grus gjør at alle kan nå frem til lekeinnretninger. Forurensningskilder, planter og materialer som kan gi astma/allergiproblemer unngås. 71

219 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Det skal ikke være mulig for uvedkommende å kjøre på skoleområdet. Tilgang for brannbil eller lignende må løses med bom eller lignende AKTIVITETS- OG OPPHOLDSAREAL I hele uteanlegget skal det være mange ulike steder å sette seg ned. Noen av disse skal være overbygd. Sosiale møteplasser og steder å sitte skal i størst mulig grad kombineres med muligheter for å være aktiv. Enten fordi det man sitter på også kan benyttes til aktivitet, eller fordi at man får aktiviteten så tett på at man kan motiveres for å delta. Det skal være flere intime, koselige soner å sitte som oppleves litt skjermet, for eksempel av trær og busker. Elevene ønsker å sitte på noe behagelig og «artig». Det skal etableres naturlige gangveier/bevegelsesmønstre som gjør det fristende å vandre rundt på området. Noen av disse skal kunne brøytes med traktor på vinters tid. Skolen skal ha en «Cage»-ballrom. Det vil si en bane egnet for ulike ballspill (fotball og håndball). Den må utformes slik at ballene ikke går utenfor banen. Videre er den overbygd slik at den også kan benyttes på uværsdager. Om vinteren skal dekke kunne islegges slik at det blir en skøytebane. Tilgang på vann, riktig underlag både for ballspill og is må planlegges nøye. Det skal være opplegg for lys og muligheter for å spille musikk. Dette anlegget kan gjerne bygges etter «kaldhall-modell». Tilrettelegge for skating i uteområdet. Sykkelparkering vekk fra hovedinngangen. Baner og utstyr til ballspill som basketball, slåball, smashball (3 stykker) Oppmerkede spill (slåball, tre på rad o.l.) Stativ på allerede eksisterende installasjoner til frisbeegolf. Steder å sitte skal utformes i varige materialer og gjerne kunne brukes til noe annet enn å sitte på (det kan for eksempel være å klatre, klyve, balansere, skate, turne). 72

220 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Bruke naturen i kombinasjon med installasjoner for å utforme treningspark og akeområde, parkour-baner o.l. (jf. Tuftepark, Høyt & Lavt, Jungelstien i Kristiansand dyrekpark). Muligheter for å klatre, henge, slenge seg. 3 «Fuglerede-husker» Hengekøyer, gjerne med plass til at flere kan ligge der samtidig 5 vanlige husker plassert i ring mot hverandre. Flere apparater for balanselek f.eks. Rampball og Rampline ( Leker de står på/sitter i og som snurrer rundt, eller kommer i bevegelse når man bruker kroppen. Disse skal plasseres slik at de kan brukes i kombinasjon med hverandre og slik at flere elever kan delta samtidig. Merket område for basse 2 bordtennisbord i robust materiale under tak og som er skjermet for vinden Underlag som egner seg for å ligge på uten å bli våt, for eksempel kunstgress eller gummi. Det skal være et uteamfi med plass til minimum 50 personer LAGERROM BOD UTE FOR UTSTYR Skolen har behov for et lager, eller en bod ute, for utstyr. Denne skal ses i sammenheng med garasjen eller driftsrom DRIFTSFUNKSJONER UTOMHUS Alle nye prosjekter i kommunen skal følge kommunens retningslinjer for drift av uteområde og krav knyttet til det. Her nevnes kort noen viktige hensyn ved planlegging av skolens uteområde: For å lette arbeidet med vedlikehold må beplantningen som velges være enkel å stelle. Det skal ikke etableres blomsterbed, eventuelle plener må anlegges slik at de er enkle å klippe. To utendørs kildesorteringspunkter for avfallshåndtering. Disse må være robuste for hærverk, og ikke kunne flyttes på. Området må ha god belysning. 73

221 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole Det må legges til rette for bruk av lift rundt hele bygget, for vedlikehold og vask av vinduer. Ute skal det være tilgang til vann flere steder slik at uteområdet kan spyles. Det er også nødvendig med tilgang til strøm flere steder på området. Vann og strømpunktene må kunne låses/stenges både utenfra og innenfra. Det skal etableres område for snødeponering 74

222 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 27 Trafikk og parkering Ved planlegging av uteområder er det avgjørende at trafikken løses på en oversiktlig og sikker måte. Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering, avsetningsplasser og varelevering. Biltrafikk og myke trafikanter skal så langt som mulig holdes atskilt slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Myke trafikanter skal skilles fra kjørende. Det skal etableres plass for trafikksikker avlevering og henting av elever til skolen kiss and ride. Denne kan være et lite stykke fra skolen, og skal være knyttet til fortau eller gangvei. Det skal legges til rette for enkel adkomst for taxi til spesialpedagogisk avdeling. Ved inngangspartiet skal det etableres en «ventesone» med god sikt mot innkjøring/avleveringssone. Elever som benytter buss skal ha trygg ventesituasjon og fortau/gangvei til og fra skolen. Det forutsettes ikke at skolebusser skal kjøre helt opp til skolen. Parkeringsplasser for sykkel skal være nær skolen og må plasseres slik at risiko for tyveri og hærverk reduseres. Skolens elever kan komme til skolens område fra flere kanter, Sykkelparkering splittes opp og etableres nær de ulike inngangsområdene på skolen. 50 % av all sykkelparkering bør være takoverdekket. Det må være god visuell kontroll med parkeringsplassene slik at risiko for hærverk og tyveri reduseres. Kommunen ønsker å legge til rette for parkering for skolens ansatte. Dimensjonerende tall for bilparkering i prosjektet: 60 parkeringsplasser for bil 15 parkeringsplasser med lademulighet for elektriske biler 4 HC-parkeringsplasser nær bygget (ca. 5 % av det totale antall plasser) 75

223 Rom og funksjonsprogram for Skaun ungdomsskole 200 sykkelparkeringsplasser. Disse skal etableres der elever og andre naturlig kommer til skolen. Det betyr gjerne flere plasser for sykkelparkering. Skolen mottar ferskvarer som melk og frukt flere dager i uken, og ellers jevnlige vareleveranser. Det skal legges til rette for enkel adkomst til varemottaket og det skal planlegges for tydelige trafikkarealer for biltransport til varemottak. Varemottaket skal være nær heis, dersom bygget er over flere etasjer. 76

224 RAPPORT Områdestabilitet Børsa sentrum OPPDRAGSGIVER Skaun kommune EMNE Utredning i henhold til NVE's veileder 7/2014 DATO / REVISJON: 16. januar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

225 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 2 av 8

226

227 Områdestabilitet Børsa sentrum Utredning i henhold til NVE's veileder 7/2014 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlag Geoteknisk vurdering Områdebeskrivelse Stabilitetsberegninger... 6 Regelverk Resultat av sammenstillingen Referanser... 8 TEGNINGER RIG-TEG-001: Oversikt status utredninger VEDLEGG Vedlegg A: Sammenstilling rapportgrunnlag RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 4 av 8

228 Områdestabilitet Børsa sentrum Utredning i henhold til NVE's veileder 7/2014 multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Skaun kommune for å sammenstille tidligere utførte stabilitetsutredninger i Børsa sentrum, og gjøre en vurdering av status til de enkelte vurderingene i forhold til siste revisjon av NVE s veileder 7/2014 (ref. /1/). 2 Grunnlag I Vedlegg A er rapportene som ligger til grunn for våre vurderinger sammenstilt i tabellarisk form. Grunnlaget består av datarapporter, rapporter hvor det er utført stabilitetsberegninger, vurderingsrapporter og notater for utførelse av 3. partskontroll i henhold til regelverket som gjaldt da rapportene ble skrevet. I tillegg til rapportene som Multiconsult besitter og som ble benyttet som grunnlag, finnes det flere datarapporter som Multiconsult i skrivende stund ikke har tilgang til. Det vurderes imidlertid at det tilgjengelige grunnlaget er tilstrekkelig for å gi et komplett bilde av situasjonen i Børsa sentrum. 3 Geoteknisk vurdering 3.1 Områdebeskrivelse Børsa ligger hovedsakelig vest for Børsaelvas utløp i Gaulosen. Børsaelva utgjør grensen mellom de to kjente og kartlagte kvikkleiresonene i Børsa (159 Einan og 160 Børsa, begge klassifisert med lav faregrad og risikoklasse 3) som dekker et stort område i og rundt sentrum. Terrenget i disse kvikkleiresonene faller mot elva med en forholdsvis slak gjennomsnittlig terrenghelning, som lokalt nærmere elvebredden kan bli brattere. Figur 3-1: Oversikt over kartlagte kvikkleiresoner i Børsa ( Grunnundersøkelsene utført i område sentrum viser at grunnens typisk lagdeling består av et topplag med tørrskorpeleire over et lag kvikkleire som ligger omtrent 5 m under terrengnivå. Undersøkelsene RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 5 av 8