ST-nytt. Ny operasjon. Har KOLS uten å vite. ST på epikrisetopp. Må se angstbarn. Løste drama fredelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. Ny operasjon. Har KOLS uten å vite. ST på epikrisetopp. Må se angstbarn. Løste drama fredelig"

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 11 juni 2009 Ny operasjon STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Borghild Tveit har operert hofta på tradisjonell måte på ST for få år siden. Nå er hun en av 24 pasienter som er blitt operert med den nye joint care-metodikken som blant annet Vejle sykehus har hatt gode erfaringer med. 72 åringen var fornøyd sist hun ble operert- men foretrekker å bli operert etter joint-care-metodikken. Et nytt anestesiregime gir mindre smerter og det åpner for at pasientene kan begynne opptreningen tidlig. Det er et pluss for pasientene Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Har KOLS uten å vite Fler legges inn med KOLS på ST. Lungelege Violeta Halvorsen ber fler sjekke seg. Mange har KOLS uten å være klar over det. Mer på side 5: Ifjor reiste en delegasjon fra ST til Vejle sykehus bl.a for å lære mer om de gode erfaringene de har høstet med å operere hofte-og kne-pasienter etter joint-care-metodikken. De kom oppløftet tilbake. I vinter er et prosjekt i gang og nå er 24 pasienter operert på denne måten: -Resultatene er gode både med tanke på effektivitet og kvalitet, sier prosjektleder Karine Hansen. Hun håper at de fleste hofte- og kne-protesepasientene etterhvert kan få operasjon med den nye metoden. Til høsten skal prosjektet evalueres. Les mer på side 4: ST på epikrisetopp Løste drama fredelig Må se angstbarn ST -legene er kjappest med epikriser i hele Helse Sør Øst: Mer på side 6 Proff opptreden bidro til å løse et pistoldrama i ST-psykiatrien. Mer side 8. ST er med i forskning på barn med angst- de stille barna. Mer side 2:

2 Bedre for barn med angst Bare ti prosent av barn med angst fanges opp og får hjelp. Nå er STs Barne og ungdomsmedisinske seksjon med i et forskningsprosjekt som bl.a gir bedre kompetanse på å behandle barn med slike lidelser. Jo tidligere barna får hjelp-jo bedre er utsiktene, understreker Simen Hjorth Sulejewski. Den 33 år gamle psykologen er lokal prosjektleder for et forskningsprosjekt i regi av kompetansesenteret RBUP i Oslo. Her deltar BUP-ene i Skien og Porsgrunn sammen med fire BUP-er i Osloregionen i et tre årig forskningsprosjekt som tar fatt i en konkret utfordring: 70 prosent av barn med ADHD og 40 prosent av de med atferdsforstyrrelser får en diagnose og dermed også mulighet for profesjonell hjelp.derimot fanges bare ti prosent av barna som utvikler angst som opp. Barn med angst er ofte de stille barna både i klassen og der hjemme. De verken synes eller høres så godt som de som er mer høylydte. Men hvis de ikke får hjelp, viser erfaringene at mange blir dårligere. De kan etter hvert utvikle depresjon, få rusproblemer, droppe ut av skolen og utvikle mange vondter i kroppen på grunn av angsten, forklarer Sulejewski. Til høsten skal seksjonen hans innby nettopp fastleger, Deltakelse i forskning kan både gi verdifull kompetanseheving og virke rekrutterende, mener psykolog Simen Hjorth Sulejewski. 2 Simen Hjorth Sulejewski og Ole Øystein Kildebo hjelper de stille barna. Et forskningsprosjekt i regi av RBUP gir bedre kompetanse på å behandle barn med angst. barnevern og PP-tjenestene i Grenland til et møte nettopp om de stille barna. Tanken her er at flere av barna som sliter med angst skal oppdages. Dermed kan de få hjelp før problemene blir for store. -Men kan dere virkelig hjelpe? Behandling hjelper de fleste barna -Ja. Vi bruker en type kognitiv atferdsterapi utviklet av amerikaneren Kendall. Evalueringer har vist at 60 prosent blir så bra etterpå at de mister diagnosen.og enda flere blir bedre selv om de ikke blir helt kvitt alle symptomene, svarer Sulejewski. Innen utgangen av 2009 skal han sammen med kolleger i Skien og Porsgrunn prøve å få inn 15 barn med angst i alderen 7 til 13 år. Den unge psykologen har jobbet på ST siden Han har dermed vært med i en periode der Barne-og ungdomsmedisinsk seksjon har gått fra å slite med mange ledige terapeutstillinger til så godt som fullt lag. Sulejewski som selv er under spesialisering, roser ledelsen for å sette av ressurser også til forskning: -På denne poliklinikken har vi en ledelse som ser nytten av å koble seg på forskningsprosjekter. I tillegg er det en ressurs at vi har en erfaren psykologspesialist som Ingebjørg Hestetun som jobber i 50 prosent fou-stilling. Hun har gode kontakter inn i Universitetsmiljøene i Oslo og bidrar til at vi kan fange opp forskningsprosjekter derfra. Forskning virker rekrutterende -For oss unge som er på veg inn i faget, er det stimulerende å få være med på forskning, understreker Sulejewski. Som prosjektleder for angstprosjektet, ser han at de får direkte kompetanseheving som fagfolk: -Målet med prosjektet er dels å bidra til at fler barn med angst Noen skal få gruppeterapi i grupper på fem av gangen. Men resten får 12 timers individualterapi. En del av formålet er å undersøke hvor effektiv de to terapiformene er. -Terapien er lagt opp innenfor litt hyggelige rammer. De får en egen arbeidsbok slik at de kan trene på noe av det vi jobber med hjemme. Vi belønner også barna på slutten av timen med f. eks et slag sjakk, spill på internett eller at de får med seg noen klistremerker, forklarer Sulejewski. Psykologspesialist Ole Øystein Kildebo har tro på det nye tilbudet til barn med angst: - Det betyr mye for de litt engstelige å få behandling i en positiv ramme. I tillegg involveres foreldrene i egne timer. Dette er et bra opplegg, mener Kildebo. Forskning gir god kompetanseheving blir fanget opp tidligere enn før. Men det er også et mål å heve kompetansen på angstbehandling i barne og ungdomspsykiatrien. Slik fungerer det for oss også. Vi tar f. eks opp på video den behandlingen vi gir barna. De sendes til RBUP i Oslo- og så får vi tilbakemelding gjennom veiledning med erfarne fagfolk fra et større fagmiljø. Det er lærerikt for oss som fagfolk, understreker psykologen. Forskning virker rekrutterende, mener psykolog Simen Hjort Sulejewski.

3 Nye regler på operasjon Nye driftsprinsipper for operasjonsaktiviteten er vedtatt for ST. Prosjektet som startet i februar har involvert ti-talls fagfolk med innleid konsulentfirma som pådriver. Nå blir utfordringen å sørge for at de nye kjørereglene for driften av operasjonsstuene, gir bedre drift enn før. Utfordringen både for KAM og Kirurgisk klinikk blir å klare 5 prosent økt drg-aktivitet i Det skal skje uten økte ressurser parallelt med at ST skal klare utfordringen med å ta korrigerende fedmekirurgi. Bred enighet, men... -Dette går på at vi må få til maksimal utnyttelse av operasjonsstuene innenfor kjernetida, oppsummerer Magnhild Tveita. Seksjonslederen for anestesioperasjon i KAM sitter i prosjektgruppa for operasjonsoptimaliseringsprosjektet. Hun tror det er bred enighet om de nye driftsprinsippene rundt om. Men det er evnen og viljen til å gjennomføre de nye kjørereglene som vil vise om ST lykkes Magnhild Tveita: Nye driftsprinsipper skal gi bedre drift på operasjon (arkivbilde) med å få til bedre utnyttelse av ressursene. -Hva er avgjørende for å komme i mål? Pasienten må være ferdig utredet - Det er viktig at alle pasienter er medisinsk og administrativt ferdig utredet før inngrepet skal skje. Dette er en av mine kjepphester. Anestesivurderinger må være gjort i forkant slik at vi slipper strykninger eller alt ekstraarbeidet med å forsøke å innkalle en ny pasient i siste liten, mener Magnhild Tveita. Et operasjonsteam som blir stående ubenyttet, er selvsagt ikke god drift- verken for sykehuset eller pasienter som venter på behandling.et annet viktig punkt blir å sørge for at det allerede torsdag morgen er innmeldt en plan for neste ukes planlagte operasjoner. Det åpner for at sekretærene har tid på seg til å innkalle nye pasienter - hvis noen av de som er satt opp neste uke, likevel ikke kan opereres. Det skal være avklart i forkant hvilken operatør som skal gjøre det enkelte inngrep. Det er bra- ikke minst for kirurgen og for teamet å vite hvilket inngrep som står på kjøreplanen når de kommer på operasjonsstua om morgenen. Hvis jeg var kirurg ville jeg sette pris på å vite hvilke inngrep jeg måtte være forberedt på neste uke, sier Tveita. Realistisk knivtid for operasjonsstuene Det er også fastsatt realistiske starttidspunkt for de 13 operasjonsstuene både i Porsgrunn og Skien. Førsteinngrepene skal innfri knivtidstart innen fastsatte tidspunkt for de ulike enhetene. Nå skal operatøren møte på stua fem minutter før operasjonen starter. Det betyr at kirurgen kan avklare med operasjonssykepleieren hvordan pasienten bør ligge for at inngrepet skal kunne gjennomføres. Der hvor leiringen- altså tilretteleggingen av pasienten for operasjon er spesielt vanskelig skal operatøren delta sammen med operasjonssykepleieren. - Hvis operatøren kan avklare slike ting og hva som trengs av utstyr, så blir tingen riktig første gang, sier Tveita. Der ligger en av tidstyvene på operasjon. Også tida mellom inngrepene skal bli kortere. Det handler om at f. eks stuene blir ryddet og vasket mellom inngrepene- etter avtale med renholdsperonalet. -Hvis anestesisykepleierene kan starte på prosedyren før anestesilegen kommer, så kan det også spare tid, konstaterer Tveita. Kan ikke stille urealistiske krav Men hun er samtidig klar på at selv om hun tror god planlegging, gjør det mulig å få ned tida mellom hvert inngrep, så kan den aldri komme ned mot null. Bedre samkjøring av lunsj og arbeidstid mellom operasjons- og anestesisykepleierne er også blant tiltakene Hun mener det er viktig å ta høyde for at den tida som avsettes til hver operasjon er realistisk: - ST er et undervisningssykehus for mange kategorier helsepersonell. Og der det for eksempel er en assistentlege som opererer vil det gå med mer tid til operasjonen. Sånn må det være. Det er også klart at en erfaren kirurg jobber raskere enn en som er mindre erfaren. Dette må også operasjonsprogrammet avspeile, mener seksjonslederen. Tveita viser til at det er viktig at alle obligatoriske opplysninger og nødvendig pasientstatus må legges inn i operasjonsplanleggingsprogrammet-spiss-hvis det skal utnyttes maksimalt. Under anestesivurdering av pasienten, skal anestesilegen vurdere hvilke pasienter som egner seg for at anestesisykepleiere starter og avslutter anestesien. Det frigjør tid for anestesislegene. Når en operasjon av ulike grunner tar mer tid enn planlagt, skal det rapporteres til koordinator slik at man får tid til å omrokere på dagsprogrammet. 3

4 Operert etter joint care Borghild Tveit opererte hofta på tradisjonell måte på ST for få år siden.nå har hun nylig tatt den samme operasjonen med Joint Care-metoden. Her er 72-åringen fra Skien klar på at hun foretrekker den nye varianten. -Men du må få med at jeg ble veldig godt behandla den forrige gangen også, understreker den pensjonerte Sykehusapotekdamen med et lite smil. Hun sitter på Joint Care-stua med tre andre en torsdag i slutten av mai. De tre ble operert på mandag. Men på grunn av et nytt anestesiregime som er spesielt for Joint Care,er de sprekere enn før allerede dagen etter operasjonen. Fire dager etter kan de fleste reise hjem- eller til Nordagutu for de som ønsker å få opptrening etter den store operasjonen. Selv om Tveit var fornøyd sist - både med service og oppfølging, synes hun det er fint å komme kjapt i gang med å stå og gå på beinet etter operasjonen. Hun synes også det er greit å bli raskt skrevet ut- hvis bare pasientene selv får velge f. eks om de kan reise til Nordagutu etterpå. Men det hun er glad for å slippe med den nye metoden, var en lammelse Etter at 24 pasienter nå er operert med den nye Joint Care-metodikken, er erfaringene oppløftende: 4 F.v: Egil Høgsveen, Karine Hansen, Caroline Fritz, Marit Solberg Lundseth, Tonje Egerhei, Borghild Tveit og Elisabeth Hammer. Ny metodikk for hofteoperasjoner. som ikke ga seg før to-tre dager etter operasjonen. Lammelsen som er ufarlig og som alltid går over- slipper pasientene som blir operert med den nye metoden. Viktig med god informasjon -For meg har operasjonen gått utrolig bra. Jeg har ikke hatt vondt i det hele tatt før jeg skulle begynne å gå på beinet. Men i dag ble jeg litt svimmel igjen, forteller en fornøyd Egil Høgsveen. Han er også glad for den grundige informasjonen de fikk om hva som skulle skje både før under - -Resultatene er gode på effektivitet og kvalitet. Prosjektgruppa håper derfor at programmet på sikt kan tilpasses de fleste hofte - og kneprotesepasienter ved ST.Slik oppsummerer Karine Hansen prosjektet hun leder. 20 fagpersoner og tre klinikker har samarbeidet siden januar om å teste en metodikk som de siste ti årene har spredt seg fra USA til Europa. ST har latt seg inspirerere av et dansk sykehus med gode faglige resultater og tilbakemeldinger fra pasienter. Men først til høsten skal ST evaluere prosjektet- før man beslutter om de fleste hofte-og kneprotesepasienter skal få tilbud om Joint Care-forløpet.Et viktig tiltak i det nye pasientforløpet er den nye smerte/anestesimetoden som gir pasienten mindre smerter og ubehag.det gjør at de kommer raskt i gang med mobiliseringen. Foreløpig har de aller fleste vært oppe og gått allerede noen timer etter operasjonen og blitt skrevet ut etter fire dager Motiverer til mer fagsatsing Prosjektlederen synes det er spennende at ST kan være tidlig ute med en behandling som stadig flere sykehus i inn-og utland ser ut til å satse på. Etter at hun og kollegene i 6.etasje har opplevd overveiende positive tilbakemeldinger fra pasientene, er hun klar på en ting: - Når vi ser at pasientene blir så fornøyde, så gir det motivasjon til å satse mer på fagutvikling, konstaterer fysioterapeuten. Tonje Egerhei skryter av de tre pasientene som lar seg intervjue av ST-nytt og sykepleieren som har fulgt dem deler og etter operasjonen. Det er en viktig del av opplegget som gjør hofteopererte i stand til å reise hjem tidligere enn ellers. Caroline Fritz var skeptisk til om det lå økonomiske motiver bak ettersom siden metoden kom fra sykehus iusa. Men som pasient er hun fornøyd: - Jeg har satt pris på at opplegget er mer pasientorientert, konstaterer Caroline Fritz. Hun har en drøm om etterhvert å kunne gå en kilometer vel og merke -uten smerter- nå som operasjonen er unnagjort Oppløftende resultater for pasientene gjerne erfaringer:-god informasjon i forkant er alfa og omega.mitt inntrykk er at Joint Caremetoden har fungert bra for pasientene. I tillegg er det viktig at vi som jobber med dette har fått god opplæring om retningslinjene vi skal følge, understreker Egerhei. Hun synes det er moro at også hennes avdeling kan følge med på den faglige utviklingen.- Det er jo viktig nå som vi har fritt sykehusvalg, sier sykepleieren som er klar på den faglige gevinsten: -Mange pasienter tror kanskje at det å ligge i senga mange dager, er bra etter en slik operasjon. Men det er tvert imot. Jo tidligere pasienten kan opp av senga og trene, jo bedre er det, konstaterer hun. F.v: Karine Hansen og Tonje Egerhei

5 Mange har KOLS uten å vite -Vi ser en klar tendens til at akuttinnleggelser på bakgrunn av KOLS øker ved ST, sier Violeta Halvorsen. Det er grunn til å frykte at mange har diagnosenuten å vite det, mener lungelegen. Nå oppfordrer hun røykere- og da særlig kvinnene- til å sjekke med fastlegen straks de får de klassiske symptomene. Selv om ST ikke har gjort egen forskning regner både lungelegen og lungesykepleier Ellen Grindal med at Telemark har mange av de samme trekkene som en norsk forskningsrapport. Den anslår at nordmenn har KOLS- hvorav bare halvparten har fått vite at de har sykdommen. Flere tusen med KOLS i Telemark Ut fra disse tallene skulle Telemark ha med KOLS. Det er ingen grunn til å tro at tallet er lavere hos oss i og med at bare Finnmark har flere røykere enn Telemark, sier Ellen Grindal. De to er bekymret over tall som viser at mens menn i økende grad stumper røyken, er det nå stadig flere unge kvinner som begynner å røyke. Forskning viser at kvinnekroppen tåler røyk dårligere enn menn- det betyr bl.a at de tidligere utvikler KOLS. Stadig fler KOLS-innleggelser Vi vet at ST vil få stadig flere akuttinnleggelser av KOLS-pasienter de nærmeste årene. Ved lungeposten skyldes f. eks 20 av akuttinnleggelsene KOLS, understreker Violeta Halvorsen. Hun er bekymret for at de får inn stadig yngre kvinner- i 60 og 50-årsalderen og noen helt ned i 40-års-alderen som har utviklet KOLS. Nå oppfordrer hun alle som røyker- men særlig kvinner til å be om en spirometri-test hos fastlegen hvis de merker de klassiske KOLS-symptomene: Morgenhoste, økende tungpust og litt dårligere kondisjon. Vi vet at 90 prosent av KOLS-diagnosene skyldes røyking. Og det beste virkemiddelet for å stoppe KOLS- er røykeslutt, understreker lungelegen. Trening og røykeslutt kan hindre at den kroniske lungesykdommen stadig forverrer seg med økende tungpust og hyppigere anfall med f. eks akuttinnleggelse på sykehus som resultat. Desto tidligere KOLS avdekkes- jo større er sjansen for å bremse forverringen av sykdommen som i siste stadium ofte er invalidiserende og i verste fall dødelig. Sykdommen har fire stadier og de fleste av pasientene som kommer til lunge- Violeta Halvorsen og Ellen Grindal: Fler røykere - særlig kvinner -bør sjekke om de har utviklet KOLS. posten er i tredje og fjerde stadium.også helseminister Bjarne Håkon Hansen har satt kampen mot KOLS høgt på dagsorden. Stadig flere KOLS-pasienter er en stor utfordring for helsevesenet.det siste året har ST hatt 884 innleggelser og 360 konsultasjoner knyttet opp mot en KOLSdiagnose. Lungelege Violeta Halvorsen håper at menn og kvinner som røyker blir flinkere til å teste seg for KOLS hos fastlegen sin. Hvis flere med KOLS stumper røyken og begynner tilrettelagt trening, vil de bremse forverringen av sykdommen dramatisk. Dermed får de langt flere år med bedre livskvalitet, enn de ellers ville fått. ST med nettverk av smittevernkontakter Nå får også ST et nettverk som skal jobbe for bedre smittevern rundt om på sykehuset. 36 smittevernkontakter møtte opp da HMS-sykepleier Anne Sophie Balchen og Kristin Broch Dahl inviterte til oppstartsmøte. Balchen har lenge gått svanger med ideen. Og da hun fikk full tenning hos hygienesykepleier Kristin Broch Dahl, var vegen kort til å realisere tanken om å styrke smittevernet i sykehushverdagen.- Her er det folk fra både renhold, røntgen, medisinske og kirurgiske sengeposter, operasjon og intensivenheten. Vårt håp er at dere blir ambassadører for smittevern rundt om og at vi etter hvert skal bli 50 smittevernkontakter, sa Balchen da de innledet på det første møtet. Gjennom nettverket håper HMS og smittevernenheten å ha ildsjeler som kan videreformidle informasjon f. eks om nye retningslinjer og bidra til opplæring av kollegene.de kan også f. eks formidle resultatene av prevalensundersøkelser i egne enheter. -Vi håper at vi nå har fått et viktig bindeledd mellom smittevernenheten, HMS og de enkelte enheter som kan bidra til økt kompetanse innen smittevern på alle enhetene våre. Samtidig håper vi at nettverket kan bli et sted der vi kan støtte- og lære av hverandre, sier Anne Sophie Balchen. Sprer smittevernkompetansen. De vil jobbe for at smittevernkontaktene kan få opplæring og for at de kan få litt tid og ressurser til å drive smittevernarbeid. Nytt smittevernnettverk på ST Gjennom kurs og opplæring kan nettverket få kompetanse på alt fra håndhygiene og andre smitteverntiltak til takling av f. eks stikkskader og avfallshåndtering. Håndhygiene og andre basale smitteverntiltak er enkle virkemidler for å forhindre smitte som ofte vanskelig å få til i praksis Smittevernkontakter med bred kunnskapsbase, som bruker TQM for å finne retningslinjer, kan bidra positivt her, tror Broch Dahl. 5

6 ST på epikrisetopp i HSØ ST ligger trolig på topp i Norge på ett område: Få om noen sykehus klarer å sende epikrisen til fastlegen innen syvdagers-fristen for 80 prosent av pasientene. -Det skyldes først og fremst at vi har klart å gjennomføre bruken av talegjenkjenning på ST. Dernest har lederne jobbet godt med å innfri epikrisetida. De ser at dette er viktig for pasientene. Det er viktig at informasjonen når fastlegen så raskt som mulig når de skal følge opp pasienten etter sykehusoppholdet, understreker Per Urdahl. Sjefen for Medisinsk klinikk er glad for en annen bivirkning av talegjenkjenningen: At også brevene som skal ut etter at en pasient har vært på en konsultasjon på en poliklinikk på ST- nå også kommer ut like kjapt. Det er ikke et krav fra myndighetene, men like fullt viktig for pasientene.her er Urdahl er litt stolt av at en internkontroll i egen klinikk i slutten av mai viste at så mye som femti prosent av pasientene fikk med seg epikrisen i handa samtidig som de ble skrevet ut av sykehuset Flere får epikrisen i handa - Det er veldig bra. Står vi fortsatt på og klarer å gi epikrisen i handa til samtlige pasienter, så vil vi etter hvert være landsledende, konstaterer Urdahl. Nasjonalt er det et krav at minst 80 prosent av epikrisene skal ut til fastlegene innen sju dager. Det kravet innfridde ST for somatikkens del første gang i mars 2007 som et av få norske sykehus. Også den gangen var hovedforklaringen at legene var blitt gode på å ta i bruk talegjenkjenning.men så sent som høsten 2006 lå ST på bare 60 prosent epikriser som innfridde kravet. Ved utgangen av mars 2009 lå STfremdeles godt over 80 prosent- klart best av alle sykehusene i Helse Per Urdahl: ST er raske på epikriser Sør Øst. Nest-best er Sykehuset Asker og Bærum og Diakonhjemmet- de ligger høgt på 70-tallet av epikriser innenfor fristen.urdahl legger ikke skjul på at innføring av talegjenkjenning ikke har vakt bare jubel. Teknologien krever omstilling og den har sine svakheter: -Det har vært en del motstand mot å ta i bruk talegjenkjenning- som forventet. Men motstanden på ST har vært mindre enn ved en del andre sykehus, sier Urdahl. ST-sykepleiere er blitt kliniske spesialister Fire sykepleiere ved nyfødt-intensiv på ST er nylig godkjent som kliniske spesialister etter NSFs-kriterier.- Dette gir et kompetanseløft på enheten, sier en stolt seksjonsleder Torhild Rødseth Haugen. De siste årene har seksjonen satset bevisst på kurs- og kompetanseutvikling for medarbeiderne. De fleste sykepleiere på nyfødt intensiv har vært på modul 2-kurs i Oslo. Dette er kompetanseoppbyggende kurs for sykepleiere i regi av Sosial og helsedirektoratet som gir påfyll tilsvarende sykepleiernes erfaringsnivå: 6 F.v: Kari Kaasin, Kirsti Skogvold, Kari Kjellerød og Liv Hungnes Aastad. Kurs inspirerer - De kommer strålende fornøyd tilbake etter å ha vært på faglige kurs og truffet kolleger fra andre sykehus, forteller enhetsleder Liv Hungnes Aastad. Også hun er blant de nyslåtte kliniske spesialistene som bidrar til at enheten får en viktig faglig tilvekst. Sammen med Kari Kaasin deltok hun i kompetanseoppbyggende kurs i Oslo modul 3 som var et tilbud til sykepleiere med lang erfaring. I 2006 deltok de to i seks ukesopphold med påfølgende fordypning og oppgaveskriving. Steller babyer med abstinens Fordi de ofte mottar babyer fra mødre som er plassert under tvangsparagrafen på Borgestadklinikken, valgte de et naturlig tema: Barn som er født med abstinens, hvordan de skulle observeres og pleies. De to skrev en oppgave som senere har gitt grunnlag for spesialistgodkjenning. Kirsti Skogvold og Yvona Lelek Obenius var de første fra avdelingen som deltok på modul 3.I løpet av 2005 var de to sykepleierne på tilsvarende seks ukelange kompetansesamlinger i Oslo. Obenius skrev sin oppgave med smertescoreskjema i forhold til premature babyer, mens Kirsti Skogvold skrev sin fordypningsoppgave omkring temaet samspill og tilknytning hos premature barn. Disse to er nå kliniske spesialister i sykepleie til premature barn.fra før er barnepleier Kari Kjellerød blitt klinisk spesialist for barnepleiere.

7 ST i gang med hudstramming -De første hudstrammingsoperasjonene er så smått i gang på ST. I løpet av høsten skal to operasjonsteam gå i gang for fullt med å stramme opp huden på utvalgte pasienter. -Målet er at ST i år skal klare å operere et 80-talls pasienter som er operert ved SiVs senter for sykelig overvekt i Tønsberg.Helse Sør Øst har bedt STs plastikkirurgiske enhet om å ta ansvar for den kroppsformende kirurgien som trengs for en del pasienter som er operert for sykelig overvekt i Tønsberg. ST får 15 millioner for å ta denne pasientgruppa. Og nå har ledelsen og fagmiljøet kommet til enighet med kollegene ved Senter for sykelig overvekt om bl.a kriterier for hvilke pasienter som kan dra nytte av å få strammet opp hud etter en fedmeoperasjon. Når vekten går ned hos pasienter som har vært sykelig overvektige, blir huden for en del av dem for stor for den slankere kroppen. For de som er hardest rammet, kan det være en utveg å få strammet opp skjemmende hudfolder og slapp hud, rent kirurgisk.i vår har en delegasjon kirurger fra ST bl.a plastikkkirurgene Milorad Knezevic vært på opplæring i Tyskland ved en klinikk som er blant Europas ledende på denne krevende hud-kirurgien. Etablert plattform for samarbeid Turen var faglig veldig nyttig. Vi har jobbet mye for å skape gode rammer for denne kirurgien her ved ST. Nå har vi også fått en felles plattform for et godt samarbeid med Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, konstaterer overlege Anadi Begic. Bare fedmeopererte som innfrir kriteriene skal hudopereres i Skien. De må bl.a ha klart å holde vekten ett år etter operasjonen.senter for sykelig overvekt skal plukke ut de aktuelle pasientene ut fra kriteriene de to fagmiljøene er blitt enige om. Kirurg Alt Tore Aas har fått det faglige ansvaret for det nye området. -Hva er kroppsformende kirurgi? -Det handler om å stramme opp hud rundt f. eks mage, bryst, lår, sete og overarmer. Det skjer som regel gjennom flere større og mindre operasjoner, forklarer Begic. Han legger ikke skjul på at inngrepene Anadi Begic: ST er i gang med hudstrammende operasjoner. krever at pasientene får god informasjon i forkant- fordi operasjonene ikke er mulig uten at de medfører store arr i huden. - Hva er planen framover? -Vi har startet med enklere inngrep. Nå anskaffer vi mer utstyr og vil informere våre samarbeidspartnere. Etter sommerferien starter vi for fullt og trapper opp utover høsten med denne kirurgien. Vi begynner forsiktig med ett til halvannet operasjonsteam men regner med at denne pasientgruppa vil kreve tre team når vi er oppe i den aktiviteten vi skal ha, forklarer overlegen. Fortjent inspirasjon for kjøkkenfolket -Det er moro å prøve seg på nye matretter. Tapas basert på norske råvarer er en god ide, synes Andra Gomes. Sammen med andre lærlinger hadde hun sørget for at langbordet bugnet av fristende godsaker til ære for kjøkkenkolleger fra hele Telemark 4.juni var det første inspirasjonsseminaret lagt til Sykehuset Telemark. I tillegg til faglige foredrag inne i konferansesenteret, var det fritt fram for de som til daglig lager mat til ansatte og pasienter. Denne dagen var det deres tur til å nytebordets fristelser. De startet dagen i kantina med en solid kollegafrokost. Og så var det en herlig lunsj med alt fra svenske kjøttbullar til kreative norske tapasretter bl.a basert på lutefisk eller andre helnorske matretter. 140 kjøkkenansatte var påmeldt til inspirasjonsseminaret for de som jobber med mat i det offentlige Telemark. Det er veldig hyggelig å komme F.v Wenche Røstad, Ann Iren Skjemstad, Aashild Nordbø, Bjørn Halvorsen og Jorun Gustavsen. Kjøkkensamling på ST. hit og treffe andre. Maten var helt topp, oppsummerer Vera Olsen som til daglig jobber på Bamble sykehjem. Under seminaret fikk kjøkkenfolket påfyll fra en daglig leder ved Gastronomisk institutt som snakket om hvordan et godt måltid kan velsignes med litt inspirasjon. Narve Furnes snakket om pasientservice og til sist ga Karin Fevaag Larsen ord til ettertanke for å inspirere tilhørerne slik at de Jeanett Gjærum,CathrineChristiansen, Morten Sundvall, Elisabeth Antonsen og Trine Malmgren. De lager lekker mat... kunne få en ny giv i jobbhverdagen.bak seminaret står ledere fra kjøkkensida på ST, Betanien hospital, Blefjell og Telemark rehabiliteringssenter som har kjent hverandre siden 90-tallet. Eg trur det er litt viktig at vi som jobbar i kjøkkenbransjen, kan kome saman og bli meir kjente. Vi blir fort litt aleine på kvar vår tue. Her får vi påfyll som kan få arbeidsdagen til å gli lettare, syntes Aashild Nordbø. 7

8 Løste pistoldrama imponerende Rundt husveggene lå 15 bevæpnede politifolk klare. Inne i Bygg 10 pratet Ilona Carlsen-Lehtonen med en bevæpnet mann i en halvtime - før han til sist overrakte henne våpenet. Episoden som fikk store medieoppslag viser at trygghetskonferansen i mars, hadde noe for seg. Hendelsen bekrefter at ST-ansatte nå og da risikere å oppleve truende eller dramatiske situasjoner. Proff krisehåndtering -Episoden fikk en lykkelig slutt- ikke minst takket være Ilonas fagkompetanse og evne til å håndtere situasjonen. Men Gro Strand som klarte å holde hodet kaldt og bevare roen i møte med en mann med pistol, har også sin del av æren for at dette gikk så bra, konstater Eilif Vesterhus anerkjennende.mot slutten av arbeidsdagen 28. mai kom en mann inn med pistol på ekspedisjonen til psykiatrisk poliklinikk i Skien. To sekretærer- Åse Dalen og Gro Strand var tilstede: - De to fordelte oppgavene fornuftig seg i mellom. Den ene gikk for å varsle videre - mens Gro ble igjen.- Hun var utrolig tøff som klarte å beholde roen, synes enhetslederen som spøker med at hun reagerte som en proff psykolog i situasjonen. I tillegg til politiet, fikk Ilona telefon om at en krise var oppstått. Hun kastet seg i bilen og gikk inn i ekspedisjonen der en mann med pistol satt på gulvet.st-psykiateren har jobbet med flyktninger, i fengsel og på legevakta der hun har møtt mennesker i kriser og nød. Hun har bl.a vær utsatt for trusler før og lot seg ikke skremme av dramaet hun dumpet oppi:. Vært ute en vinternatt før... Også Gro Strand har vært ute en vinternatt før: Hun har erfaring for trusler og episoder med sinte og aggressive foreldre fra den gang hun jobbet på et barnehjem i Skien. - Ble du ikke redd da du oppdaget en mann med pistol inne i rommet? - Nei. Dette var som å oppleve en pasient med hjertestans som lege. Du fokuserer alt på å løse krisen. Derfor satte jeg meg ned og begynte å snakke med mannen. Han måtte være veldig fortvilet når han satt her med en pistol rettet mot eget bryst. I slike situasjoner handler det om å bygge allianse og skape trygghet.en må selv stå for håpet og livet. I en presset situasjon koster dette krefter, svarer Ilona Carlsen-Lehtonen rolig. Både hun og 5-døgnsgeriatri i Porsgrunn Selv om beslutningen om å erstatte geriatrisk sengepost i Porsgrunn med en akuttgeriatrisk enhet i Skien, er fattet blir det fremdeles mulig å henvise geriatripasienter til Porsgrunn til høsten: -Vi har sendt informasjon til fastlegene om at de 22 plassene ved den geriatriske sengeposten i Porsgrunn omgjøres til en 5-døgnspost med 15 plasser fra 3. august. Det kan være greit å vite for andre enheter ved Sykehuset Telemark, tror seksjonsleder Ellen Ditlefsen. Fem-døgnsposten vil dermed være et midlertidig tilbud i Porsgrunn fram til den nye akuttgeriatriske etter planen skal åpnes ved ST i Skien senhøstes Seksjonslederen synes det er viktig at 5-døgnsposten blir utnyttet til de pasientgruppene som har behov for det: - Her er det viktig at de pasientene som man søker lagt inn ved posten har tatt CT av hodet og nødvendige blodprøver. Aktuelle pasientgrupper er f. eks eldre som har vært utsatt for fall- men som ikke har fått brudd, pasienter med dårlig ernæringsstatus og multi-farmasipasienter, understreker Ellen Ditlefsen. Hun synes det er viktig å nå ut med budskapet om at det fortsatt er et geriatritilbud i Porsgrunn. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: Gro Strand avdramatiserer situasjonen i forhold til medieversjonen. Mannen var fortvilet, forvirret og truet med å ville ta sitt eget liv. Likevel må det kreve mot å ta med seg en bevæpnet mann inn på kontoret- slik ST-psykiateren gjorde. Der inne satt hun i en eviglang halvtime og snakket med mannen om alt fra hans livssituasjon til eksistensielle spørsmål. Til slutt ga mannen som seinere ble innlagt på Psykiatrisk klinikk, frivillig fra seg våpenet. Glad ingen styrtet inn i ekspedisjonen Ilona Carlsen-Lehtonen er tydelig på at det hun var mest redd for, var uforutsigbare hendelser i ekspedisjonen. I denne situasjonen tror hun ikke at en alarm som hadde fått andre ansatte til å storme inn, ville vært en god løsning. Både Gro og Ilona toner ned sin egen rolle i dramatikken: -Det er tross alt jobben min å håndtere mennesker i krise. Det handler mye om å være rolig og fokusere på det du må gjøre, forklarer den erfarne legen og psykiateren. Hun legger likevel ikke skjul på at det var slitsomt å håndtere en akutt og potensielt farlig situasjon den halve timen før dramaet løste seg. Fv: Gro Strand og Ilona Carlsen-Lehtonen håndterte pistoldrama meget godt. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 05.12. 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Tromsdal, Verdal 23.04.15 kl 17-21 10 av 12 deltakere har besvart undersøkelsen. Identiteten er skjult 8 kvinner og 4 menn Alderspenn 26

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer