ST-nytt. Ny operasjon. Har KOLS uten å vite. ST på epikrisetopp. Må se angstbarn. Løste drama fredelig

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 11 juni 2009 Ny operasjon STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Borghild Tveit har operert hofta på tradisjonell måte på ST for få år siden. Nå er hun en av 24 pasienter som er blitt operert med den nye joint care-metodikken som blant annet Vejle sykehus har hatt gode erfaringer med. 72 åringen var fornøyd sist hun ble operert- men foretrekker å bli operert etter joint-care-metodikken. Et nytt anestesiregime gir mindre smerter og det åpner for at pasientene kan begynne opptreningen tidlig. Det er et pluss for pasientene Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Har KOLS uten å vite Fler legges inn med KOLS på ST. Lungelege Violeta Halvorsen ber fler sjekke seg. Mange har KOLS uten å være klar over det. Mer på side 5: Ifjor reiste en delegasjon fra ST til Vejle sykehus bl.a for å lære mer om de gode erfaringene de har høstet med å operere hofte-og kne-pasienter etter joint-care-metodikken. De kom oppløftet tilbake. I vinter er et prosjekt i gang og nå er 24 pasienter operert på denne måten: -Resultatene er gode både med tanke på effektivitet og kvalitet, sier prosjektleder Karine Hansen. Hun håper at de fleste hofte- og kne-protesepasientene etterhvert kan få operasjon med den nye metoden. Til høsten skal prosjektet evalueres. Les mer på side 4: ST på epikrisetopp Løste drama fredelig Må se angstbarn ST -legene er kjappest med epikriser i hele Helse Sør Øst: Mer på side 6 Proff opptreden bidro til å løse et pistoldrama i ST-psykiatrien. Mer side 8. ST er med i forskning på barn med angst- de stille barna. Mer side 2:

2 Bedre for barn med angst Bare ti prosent av barn med angst fanges opp og får hjelp. Nå er STs Barne og ungdomsmedisinske seksjon med i et forskningsprosjekt som bl.a gir bedre kompetanse på å behandle barn med slike lidelser. Jo tidligere barna får hjelp-jo bedre er utsiktene, understreker Simen Hjorth Sulejewski. Den 33 år gamle psykologen er lokal prosjektleder for et forskningsprosjekt i regi av kompetansesenteret RBUP i Oslo. Her deltar BUP-ene i Skien og Porsgrunn sammen med fire BUP-er i Osloregionen i et tre årig forskningsprosjekt som tar fatt i en konkret utfordring: 70 prosent av barn med ADHD og 40 prosent av de med atferdsforstyrrelser får en diagnose og dermed også mulighet for profesjonell hjelp.derimot fanges bare ti prosent av barna som utvikler angst som opp. Barn med angst er ofte de stille barna både i klassen og der hjemme. De verken synes eller høres så godt som de som er mer høylydte. Men hvis de ikke får hjelp, viser erfaringene at mange blir dårligere. De kan etter hvert utvikle depresjon, få rusproblemer, droppe ut av skolen og utvikle mange vondter i kroppen på grunn av angsten, forklarer Sulejewski. Til høsten skal seksjonen hans innby nettopp fastleger, Deltakelse i forskning kan både gi verdifull kompetanseheving og virke rekrutterende, mener psykolog Simen Hjorth Sulejewski. 2 Simen Hjorth Sulejewski og Ole Øystein Kildebo hjelper de stille barna. Et forskningsprosjekt i regi av RBUP gir bedre kompetanse på å behandle barn med angst. barnevern og PP-tjenestene i Grenland til et møte nettopp om de stille barna. Tanken her er at flere av barna som sliter med angst skal oppdages. Dermed kan de få hjelp før problemene blir for store. -Men kan dere virkelig hjelpe? Behandling hjelper de fleste barna -Ja. Vi bruker en type kognitiv atferdsterapi utviklet av amerikaneren Kendall. Evalueringer har vist at 60 prosent blir så bra etterpå at de mister diagnosen.og enda flere blir bedre selv om de ikke blir helt kvitt alle symptomene, svarer Sulejewski. Innen utgangen av 2009 skal han sammen med kolleger i Skien og Porsgrunn prøve å få inn 15 barn med angst i alderen 7 til 13 år. Den unge psykologen har jobbet på ST siden Han har dermed vært med i en periode der Barne-og ungdomsmedisinsk seksjon har gått fra å slite med mange ledige terapeutstillinger til så godt som fullt lag. Sulejewski som selv er under spesialisering, roser ledelsen for å sette av ressurser også til forskning: -På denne poliklinikken har vi en ledelse som ser nytten av å koble seg på forskningsprosjekter. I tillegg er det en ressurs at vi har en erfaren psykologspesialist som Ingebjørg Hestetun som jobber i 50 prosent fou-stilling. Hun har gode kontakter inn i Universitetsmiljøene i Oslo og bidrar til at vi kan fange opp forskningsprosjekter derfra. Forskning virker rekrutterende -For oss unge som er på veg inn i faget, er det stimulerende å få være med på forskning, understreker Sulejewski. Som prosjektleder for angstprosjektet, ser han at de får direkte kompetanseheving som fagfolk: -Målet med prosjektet er dels å bidra til at fler barn med angst Noen skal få gruppeterapi i grupper på fem av gangen. Men resten får 12 timers individualterapi. En del av formålet er å undersøke hvor effektiv de to terapiformene er. -Terapien er lagt opp innenfor litt hyggelige rammer. De får en egen arbeidsbok slik at de kan trene på noe av det vi jobber med hjemme. Vi belønner også barna på slutten av timen med f. eks et slag sjakk, spill på internett eller at de får med seg noen klistremerker, forklarer Sulejewski. Psykologspesialist Ole Øystein Kildebo har tro på det nye tilbudet til barn med angst: - Det betyr mye for de litt engstelige å få behandling i en positiv ramme. I tillegg involveres foreldrene i egne timer. Dette er et bra opplegg, mener Kildebo. Forskning gir god kompetanseheving blir fanget opp tidligere enn før. Men det er også et mål å heve kompetansen på angstbehandling i barne og ungdomspsykiatrien. Slik fungerer det for oss også. Vi tar f. eks opp på video den behandlingen vi gir barna. De sendes til RBUP i Oslo- og så får vi tilbakemelding gjennom veiledning med erfarne fagfolk fra et større fagmiljø. Det er lærerikt for oss som fagfolk, understreker psykologen. Forskning virker rekrutterende, mener psykolog Simen Hjort Sulejewski.

3 Nye regler på operasjon Nye driftsprinsipper for operasjonsaktiviteten er vedtatt for ST. Prosjektet som startet i februar har involvert ti-talls fagfolk med innleid konsulentfirma som pådriver. Nå blir utfordringen å sørge for at de nye kjørereglene for driften av operasjonsstuene, gir bedre drift enn før. Utfordringen både for KAM og Kirurgisk klinikk blir å klare 5 prosent økt drg-aktivitet i Det skal skje uten økte ressurser parallelt med at ST skal klare utfordringen med å ta korrigerende fedmekirurgi. Bred enighet, men... -Dette går på at vi må få til maksimal utnyttelse av operasjonsstuene innenfor kjernetida, oppsummerer Magnhild Tveita. Seksjonslederen for anestesioperasjon i KAM sitter i prosjektgruppa for operasjonsoptimaliseringsprosjektet. Hun tror det er bred enighet om de nye driftsprinsippene rundt om. Men det er evnen og viljen til å gjennomføre de nye kjørereglene som vil vise om ST lykkes Magnhild Tveita: Nye driftsprinsipper skal gi bedre drift på operasjon (arkivbilde) med å få til bedre utnyttelse av ressursene. -Hva er avgjørende for å komme i mål? Pasienten må være ferdig utredet - Det er viktig at alle pasienter er medisinsk og administrativt ferdig utredet før inngrepet skal skje. Dette er en av mine kjepphester. Anestesivurderinger må være gjort i forkant slik at vi slipper strykninger eller alt ekstraarbeidet med å forsøke å innkalle en ny pasient i siste liten, mener Magnhild Tveita. Et operasjonsteam som blir stående ubenyttet, er selvsagt ikke god drift- verken for sykehuset eller pasienter som venter på behandling.et annet viktig punkt blir å sørge for at det allerede torsdag morgen er innmeldt en plan for neste ukes planlagte operasjoner. Det åpner for at sekretærene har tid på seg til å innkalle nye pasienter - hvis noen av de som er satt opp neste uke, likevel ikke kan opereres. Det skal være avklart i forkant hvilken operatør som skal gjøre det enkelte inngrep. Det er bra- ikke minst for kirurgen og for teamet å vite hvilket inngrep som står på kjøreplanen når de kommer på operasjonsstua om morgenen. Hvis jeg var kirurg ville jeg sette pris på å vite hvilke inngrep jeg måtte være forberedt på neste uke, sier Tveita. Realistisk knivtid for operasjonsstuene Det er også fastsatt realistiske starttidspunkt for de 13 operasjonsstuene både i Porsgrunn og Skien. Førsteinngrepene skal innfri knivtidstart innen fastsatte tidspunkt for de ulike enhetene. Nå skal operatøren møte på stua fem minutter før operasjonen starter. Det betyr at kirurgen kan avklare med operasjonssykepleieren hvordan pasienten bør ligge for at inngrepet skal kunne gjennomføres. Der hvor leiringen- altså tilretteleggingen av pasienten for operasjon er spesielt vanskelig skal operatøren delta sammen med operasjonssykepleieren. - Hvis operatøren kan avklare slike ting og hva som trengs av utstyr, så blir tingen riktig første gang, sier Tveita. Der ligger en av tidstyvene på operasjon. Også tida mellom inngrepene skal bli kortere. Det handler om at f. eks stuene blir ryddet og vasket mellom inngrepene- etter avtale med renholdsperonalet. -Hvis anestesisykepleierene kan starte på prosedyren før anestesilegen kommer, så kan det også spare tid, konstaterer Tveita. Kan ikke stille urealistiske krav Men hun er samtidig klar på at selv om hun tror god planlegging, gjør det mulig å få ned tida mellom hvert inngrep, så kan den aldri komme ned mot null. Bedre samkjøring av lunsj og arbeidstid mellom operasjons- og anestesisykepleierne er også blant tiltakene Hun mener det er viktig å ta høyde for at den tida som avsettes til hver operasjon er realistisk: - ST er et undervisningssykehus for mange kategorier helsepersonell. Og der det for eksempel er en assistentlege som opererer vil det gå med mer tid til operasjonen. Sånn må det være. Det er også klart at en erfaren kirurg jobber raskere enn en som er mindre erfaren. Dette må også operasjonsprogrammet avspeile, mener seksjonslederen. Tveita viser til at det er viktig at alle obligatoriske opplysninger og nødvendig pasientstatus må legges inn i operasjonsplanleggingsprogrammet-spiss-hvis det skal utnyttes maksimalt. Under anestesivurdering av pasienten, skal anestesilegen vurdere hvilke pasienter som egner seg for at anestesisykepleiere starter og avslutter anestesien. Det frigjør tid for anestesislegene. Når en operasjon av ulike grunner tar mer tid enn planlagt, skal det rapporteres til koordinator slik at man får tid til å omrokere på dagsprogrammet. 3

4 Operert etter joint care Borghild Tveit opererte hofta på tradisjonell måte på ST for få år siden.nå har hun nylig tatt den samme operasjonen med Joint Care-metoden. Her er 72-åringen fra Skien klar på at hun foretrekker den nye varianten. -Men du må få med at jeg ble veldig godt behandla den forrige gangen også, understreker den pensjonerte Sykehusapotekdamen med et lite smil. Hun sitter på Joint Care-stua med tre andre en torsdag i slutten av mai. De tre ble operert på mandag. Men på grunn av et nytt anestesiregime som er spesielt for Joint Care,er de sprekere enn før allerede dagen etter operasjonen. Fire dager etter kan de fleste reise hjem- eller til Nordagutu for de som ønsker å få opptrening etter den store operasjonen. Selv om Tveit var fornøyd sist - både med service og oppfølging, synes hun det er fint å komme kjapt i gang med å stå og gå på beinet etter operasjonen. Hun synes også det er greit å bli raskt skrevet ut- hvis bare pasientene selv får velge f. eks om de kan reise til Nordagutu etterpå. Men det hun er glad for å slippe med den nye metoden, var en lammelse Etter at 24 pasienter nå er operert med den nye Joint Care-metodikken, er erfaringene oppløftende: 4 F.v: Egil Høgsveen, Karine Hansen, Caroline Fritz, Marit Solberg Lundseth, Tonje Egerhei, Borghild Tveit og Elisabeth Hammer. Ny metodikk for hofteoperasjoner. som ikke ga seg før to-tre dager etter operasjonen. Lammelsen som er ufarlig og som alltid går over- slipper pasientene som blir operert med den nye metoden. Viktig med god informasjon -For meg har operasjonen gått utrolig bra. Jeg har ikke hatt vondt i det hele tatt før jeg skulle begynne å gå på beinet. Men i dag ble jeg litt svimmel igjen, forteller en fornøyd Egil Høgsveen. Han er også glad for den grundige informasjonen de fikk om hva som skulle skje både før under - -Resultatene er gode på effektivitet og kvalitet. Prosjektgruppa håper derfor at programmet på sikt kan tilpasses de fleste hofte - og kneprotesepasienter ved ST.Slik oppsummerer Karine Hansen prosjektet hun leder. 20 fagpersoner og tre klinikker har samarbeidet siden januar om å teste en metodikk som de siste ti årene har spredt seg fra USA til Europa. ST har latt seg inspirerere av et dansk sykehus med gode faglige resultater og tilbakemeldinger fra pasienter. Men først til høsten skal ST evaluere prosjektet- før man beslutter om de fleste hofte-og kneprotesepasienter skal få tilbud om Joint Care-forløpet.Et viktig tiltak i det nye pasientforløpet er den nye smerte/anestesimetoden som gir pasienten mindre smerter og ubehag.det gjør at de kommer raskt i gang med mobiliseringen. Foreløpig har de aller fleste vært oppe og gått allerede noen timer etter operasjonen og blitt skrevet ut etter fire dager Motiverer til mer fagsatsing Prosjektlederen synes det er spennende at ST kan være tidlig ute med en behandling som stadig flere sykehus i inn-og utland ser ut til å satse på. Etter at hun og kollegene i 6.etasje har opplevd overveiende positive tilbakemeldinger fra pasientene, er hun klar på en ting: - Når vi ser at pasientene blir så fornøyde, så gir det motivasjon til å satse mer på fagutvikling, konstaterer fysioterapeuten. Tonje Egerhei skryter av de tre pasientene som lar seg intervjue av ST-nytt og sykepleieren som har fulgt dem deler og etter operasjonen. Det er en viktig del av opplegget som gjør hofteopererte i stand til å reise hjem tidligere enn ellers. Caroline Fritz var skeptisk til om det lå økonomiske motiver bak ettersom siden metoden kom fra sykehus iusa. Men som pasient er hun fornøyd: - Jeg har satt pris på at opplegget er mer pasientorientert, konstaterer Caroline Fritz. Hun har en drøm om etterhvert å kunne gå en kilometer vel og merke -uten smerter- nå som operasjonen er unnagjort Oppløftende resultater for pasientene gjerne erfaringer:-god informasjon i forkant er alfa og omega.mitt inntrykk er at Joint Caremetoden har fungert bra for pasientene. I tillegg er det viktig at vi som jobber med dette har fått god opplæring om retningslinjene vi skal følge, understreker Egerhei. Hun synes det er moro at også hennes avdeling kan følge med på den faglige utviklingen.- Det er jo viktig nå som vi har fritt sykehusvalg, sier sykepleieren som er klar på den faglige gevinsten: -Mange pasienter tror kanskje at det å ligge i senga mange dager, er bra etter en slik operasjon. Men det er tvert imot. Jo tidligere pasienten kan opp av senga og trene, jo bedre er det, konstaterer hun. F.v: Karine Hansen og Tonje Egerhei

5 Mange har KOLS uten å vite -Vi ser en klar tendens til at akuttinnleggelser på bakgrunn av KOLS øker ved ST, sier Violeta Halvorsen. Det er grunn til å frykte at mange har diagnosenuten å vite det, mener lungelegen. Nå oppfordrer hun røykere- og da særlig kvinnene- til å sjekke med fastlegen straks de får de klassiske symptomene. Selv om ST ikke har gjort egen forskning regner både lungelegen og lungesykepleier Ellen Grindal med at Telemark har mange av de samme trekkene som en norsk forskningsrapport. Den anslår at nordmenn har KOLS- hvorav bare halvparten har fått vite at de har sykdommen. Flere tusen med KOLS i Telemark Ut fra disse tallene skulle Telemark ha med KOLS. Det er ingen grunn til å tro at tallet er lavere hos oss i og med at bare Finnmark har flere røykere enn Telemark, sier Ellen Grindal. De to er bekymret over tall som viser at mens menn i økende grad stumper røyken, er det nå stadig flere unge kvinner som begynner å røyke. Forskning viser at kvinnekroppen tåler røyk dårligere enn menn- det betyr bl.a at de tidligere utvikler KOLS. Stadig fler KOLS-innleggelser Vi vet at ST vil få stadig flere akuttinnleggelser av KOLS-pasienter de nærmeste årene. Ved lungeposten skyldes f. eks 20 av akuttinnleggelsene KOLS, understreker Violeta Halvorsen. Hun er bekymret for at de får inn stadig yngre kvinner- i 60 og 50-årsalderen og noen helt ned i 40-års-alderen som har utviklet KOLS. Nå oppfordrer hun alle som røyker- men særlig kvinner til å be om en spirometri-test hos fastlegen hvis de merker de klassiske KOLS-symptomene: Morgenhoste, økende tungpust og litt dårligere kondisjon. Vi vet at 90 prosent av KOLS-diagnosene skyldes røyking. Og det beste virkemiddelet for å stoppe KOLS- er røykeslutt, understreker lungelegen. Trening og røykeslutt kan hindre at den kroniske lungesykdommen stadig forverrer seg med økende tungpust og hyppigere anfall med f. eks akuttinnleggelse på sykehus som resultat. Desto tidligere KOLS avdekkes- jo større er sjansen for å bremse forverringen av sykdommen som i siste stadium ofte er invalidiserende og i verste fall dødelig. Sykdommen har fire stadier og de fleste av pasientene som kommer til lunge- Violeta Halvorsen og Ellen Grindal: Fler røykere - særlig kvinner -bør sjekke om de har utviklet KOLS. posten er i tredje og fjerde stadium.også helseminister Bjarne Håkon Hansen har satt kampen mot KOLS høgt på dagsorden. Stadig flere KOLS-pasienter er en stor utfordring for helsevesenet.det siste året har ST hatt 884 innleggelser og 360 konsultasjoner knyttet opp mot en KOLSdiagnose. Lungelege Violeta Halvorsen håper at menn og kvinner som røyker blir flinkere til å teste seg for KOLS hos fastlegen sin. Hvis flere med KOLS stumper røyken og begynner tilrettelagt trening, vil de bremse forverringen av sykdommen dramatisk. Dermed får de langt flere år med bedre livskvalitet, enn de ellers ville fått. ST med nettverk av smittevernkontakter Nå får også ST et nettverk som skal jobbe for bedre smittevern rundt om på sykehuset. 36 smittevernkontakter møtte opp da HMS-sykepleier Anne Sophie Balchen og Kristin Broch Dahl inviterte til oppstartsmøte. Balchen har lenge gått svanger med ideen. Og da hun fikk full tenning hos hygienesykepleier Kristin Broch Dahl, var vegen kort til å realisere tanken om å styrke smittevernet i sykehushverdagen.- Her er det folk fra både renhold, røntgen, medisinske og kirurgiske sengeposter, operasjon og intensivenheten. Vårt håp er at dere blir ambassadører for smittevern rundt om og at vi etter hvert skal bli 50 smittevernkontakter, sa Balchen da de innledet på det første møtet. Gjennom nettverket håper HMS og smittevernenheten å ha ildsjeler som kan videreformidle informasjon f. eks om nye retningslinjer og bidra til opplæring av kollegene.de kan også f. eks formidle resultatene av prevalensundersøkelser i egne enheter. -Vi håper at vi nå har fått et viktig bindeledd mellom smittevernenheten, HMS og de enkelte enheter som kan bidra til økt kompetanse innen smittevern på alle enhetene våre. Samtidig håper vi at nettverket kan bli et sted der vi kan støtte- og lære av hverandre, sier Anne Sophie Balchen. Sprer smittevernkompetansen. De vil jobbe for at smittevernkontaktene kan få opplæring og for at de kan få litt tid og ressurser til å drive smittevernarbeid. Nytt smittevernnettverk på ST Gjennom kurs og opplæring kan nettverket få kompetanse på alt fra håndhygiene og andre smitteverntiltak til takling av f. eks stikkskader og avfallshåndtering. Håndhygiene og andre basale smitteverntiltak er enkle virkemidler for å forhindre smitte som ofte vanskelig å få til i praksis Smittevernkontakter med bred kunnskapsbase, som bruker TQM for å finne retningslinjer, kan bidra positivt her, tror Broch Dahl. 5

6 ST på epikrisetopp i HSØ ST ligger trolig på topp i Norge på ett område: Få om noen sykehus klarer å sende epikrisen til fastlegen innen syvdagers-fristen for 80 prosent av pasientene. -Det skyldes først og fremst at vi har klart å gjennomføre bruken av talegjenkjenning på ST. Dernest har lederne jobbet godt med å innfri epikrisetida. De ser at dette er viktig for pasientene. Det er viktig at informasjonen når fastlegen så raskt som mulig når de skal følge opp pasienten etter sykehusoppholdet, understreker Per Urdahl. Sjefen for Medisinsk klinikk er glad for en annen bivirkning av talegjenkjenningen: At også brevene som skal ut etter at en pasient har vært på en konsultasjon på en poliklinikk på ST- nå også kommer ut like kjapt. Det er ikke et krav fra myndighetene, men like fullt viktig for pasientene.her er Urdahl er litt stolt av at en internkontroll i egen klinikk i slutten av mai viste at så mye som femti prosent av pasientene fikk med seg epikrisen i handa samtidig som de ble skrevet ut av sykehuset Flere får epikrisen i handa - Det er veldig bra. Står vi fortsatt på og klarer å gi epikrisen i handa til samtlige pasienter, så vil vi etter hvert være landsledende, konstaterer Urdahl. Nasjonalt er det et krav at minst 80 prosent av epikrisene skal ut til fastlegene innen sju dager. Det kravet innfridde ST for somatikkens del første gang i mars 2007 som et av få norske sykehus. Også den gangen var hovedforklaringen at legene var blitt gode på å ta i bruk talegjenkjenning.men så sent som høsten 2006 lå ST på bare 60 prosent epikriser som innfridde kravet. Ved utgangen av mars 2009 lå STfremdeles godt over 80 prosent- klart best av alle sykehusene i Helse Per Urdahl: ST er raske på epikriser Sør Øst. Nest-best er Sykehuset Asker og Bærum og Diakonhjemmet- de ligger høgt på 70-tallet av epikriser innenfor fristen.urdahl legger ikke skjul på at innføring av talegjenkjenning ikke har vakt bare jubel. Teknologien krever omstilling og den har sine svakheter: -Det har vært en del motstand mot å ta i bruk talegjenkjenning- som forventet. Men motstanden på ST har vært mindre enn ved en del andre sykehus, sier Urdahl. ST-sykepleiere er blitt kliniske spesialister Fire sykepleiere ved nyfødt-intensiv på ST er nylig godkjent som kliniske spesialister etter NSFs-kriterier.- Dette gir et kompetanseløft på enheten, sier en stolt seksjonsleder Torhild Rødseth Haugen. De siste årene har seksjonen satset bevisst på kurs- og kompetanseutvikling for medarbeiderne. De fleste sykepleiere på nyfødt intensiv har vært på modul 2-kurs i Oslo. Dette er kompetanseoppbyggende kurs for sykepleiere i regi av Sosial og helsedirektoratet som gir påfyll tilsvarende sykepleiernes erfaringsnivå: 6 F.v: Kari Kaasin, Kirsti Skogvold, Kari Kjellerød og Liv Hungnes Aastad. Kurs inspirerer - De kommer strålende fornøyd tilbake etter å ha vært på faglige kurs og truffet kolleger fra andre sykehus, forteller enhetsleder Liv Hungnes Aastad. Også hun er blant de nyslåtte kliniske spesialistene som bidrar til at enheten får en viktig faglig tilvekst. Sammen med Kari Kaasin deltok hun i kompetanseoppbyggende kurs i Oslo modul 3 som var et tilbud til sykepleiere med lang erfaring. I 2006 deltok de to i seks ukesopphold med påfølgende fordypning og oppgaveskriving. Steller babyer med abstinens Fordi de ofte mottar babyer fra mødre som er plassert under tvangsparagrafen på Borgestadklinikken, valgte de et naturlig tema: Barn som er født med abstinens, hvordan de skulle observeres og pleies. De to skrev en oppgave som senere har gitt grunnlag for spesialistgodkjenning. Kirsti Skogvold og Yvona Lelek Obenius var de første fra avdelingen som deltok på modul 3.I løpet av 2005 var de to sykepleierne på tilsvarende seks ukelange kompetansesamlinger i Oslo. Obenius skrev sin oppgave med smertescoreskjema i forhold til premature babyer, mens Kirsti Skogvold skrev sin fordypningsoppgave omkring temaet samspill og tilknytning hos premature barn. Disse to er nå kliniske spesialister i sykepleie til premature barn.fra før er barnepleier Kari Kjellerød blitt klinisk spesialist for barnepleiere.

7 ST i gang med hudstramming -De første hudstrammingsoperasjonene er så smått i gang på ST. I løpet av høsten skal to operasjonsteam gå i gang for fullt med å stramme opp huden på utvalgte pasienter. -Målet er at ST i år skal klare å operere et 80-talls pasienter som er operert ved SiVs senter for sykelig overvekt i Tønsberg.Helse Sør Øst har bedt STs plastikkirurgiske enhet om å ta ansvar for den kroppsformende kirurgien som trengs for en del pasienter som er operert for sykelig overvekt i Tønsberg. ST får 15 millioner for å ta denne pasientgruppa. Og nå har ledelsen og fagmiljøet kommet til enighet med kollegene ved Senter for sykelig overvekt om bl.a kriterier for hvilke pasienter som kan dra nytte av å få strammet opp hud etter en fedmeoperasjon. Når vekten går ned hos pasienter som har vært sykelig overvektige, blir huden for en del av dem for stor for den slankere kroppen. For de som er hardest rammet, kan det være en utveg å få strammet opp skjemmende hudfolder og slapp hud, rent kirurgisk.i vår har en delegasjon kirurger fra ST bl.a plastikkkirurgene Milorad Knezevic vært på opplæring i Tyskland ved en klinikk som er blant Europas ledende på denne krevende hud-kirurgien. Etablert plattform for samarbeid Turen var faglig veldig nyttig. Vi har jobbet mye for å skape gode rammer for denne kirurgien her ved ST. Nå har vi også fått en felles plattform for et godt samarbeid med Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, konstaterer overlege Anadi Begic. Bare fedmeopererte som innfrir kriteriene skal hudopereres i Skien. De må bl.a ha klart å holde vekten ett år etter operasjonen.senter for sykelig overvekt skal plukke ut de aktuelle pasientene ut fra kriteriene de to fagmiljøene er blitt enige om. Kirurg Alt Tore Aas har fått det faglige ansvaret for det nye området. -Hva er kroppsformende kirurgi? -Det handler om å stramme opp hud rundt f. eks mage, bryst, lår, sete og overarmer. Det skjer som regel gjennom flere større og mindre operasjoner, forklarer Begic. Han legger ikke skjul på at inngrepene Anadi Begic: ST er i gang med hudstrammende operasjoner. krever at pasientene får god informasjon i forkant- fordi operasjonene ikke er mulig uten at de medfører store arr i huden. - Hva er planen framover? -Vi har startet med enklere inngrep. Nå anskaffer vi mer utstyr og vil informere våre samarbeidspartnere. Etter sommerferien starter vi for fullt og trapper opp utover høsten med denne kirurgien. Vi begynner forsiktig med ett til halvannet operasjonsteam men regner med at denne pasientgruppa vil kreve tre team når vi er oppe i den aktiviteten vi skal ha, forklarer overlegen. Fortjent inspirasjon for kjøkkenfolket -Det er moro å prøve seg på nye matretter. Tapas basert på norske råvarer er en god ide, synes Andra Gomes. Sammen med andre lærlinger hadde hun sørget for at langbordet bugnet av fristende godsaker til ære for kjøkkenkolleger fra hele Telemark 4.juni var det første inspirasjonsseminaret lagt til Sykehuset Telemark. I tillegg til faglige foredrag inne i konferansesenteret, var det fritt fram for de som til daglig lager mat til ansatte og pasienter. Denne dagen var det deres tur til å nytebordets fristelser. De startet dagen i kantina med en solid kollegafrokost. Og så var det en herlig lunsj med alt fra svenske kjøttbullar til kreative norske tapasretter bl.a basert på lutefisk eller andre helnorske matretter. 140 kjøkkenansatte var påmeldt til inspirasjonsseminaret for de som jobber med mat i det offentlige Telemark. Det er veldig hyggelig å komme F.v Wenche Røstad, Ann Iren Skjemstad, Aashild Nordbø, Bjørn Halvorsen og Jorun Gustavsen. Kjøkkensamling på ST. hit og treffe andre. Maten var helt topp, oppsummerer Vera Olsen som til daglig jobber på Bamble sykehjem. Under seminaret fikk kjøkkenfolket påfyll fra en daglig leder ved Gastronomisk institutt som snakket om hvordan et godt måltid kan velsignes med litt inspirasjon. Narve Furnes snakket om pasientservice og til sist ga Karin Fevaag Larsen ord til ettertanke for å inspirere tilhørerne slik at de Jeanett Gjærum,CathrineChristiansen, Morten Sundvall, Elisabeth Antonsen og Trine Malmgren. De lager lekker mat... kunne få en ny giv i jobbhverdagen.bak seminaret står ledere fra kjøkkensida på ST, Betanien hospital, Blefjell og Telemark rehabiliteringssenter som har kjent hverandre siden 90-tallet. Eg trur det er litt viktig at vi som jobbar i kjøkkenbransjen, kan kome saman og bli meir kjente. Vi blir fort litt aleine på kvar vår tue. Her får vi påfyll som kan få arbeidsdagen til å gli lettare, syntes Aashild Nordbø. 7

8 Løste pistoldrama imponerende Rundt husveggene lå 15 bevæpnede politifolk klare. Inne i Bygg 10 pratet Ilona Carlsen-Lehtonen med en bevæpnet mann i en halvtime - før han til sist overrakte henne våpenet. Episoden som fikk store medieoppslag viser at trygghetskonferansen i mars, hadde noe for seg. Hendelsen bekrefter at ST-ansatte nå og da risikere å oppleve truende eller dramatiske situasjoner. Proff krisehåndtering -Episoden fikk en lykkelig slutt- ikke minst takket være Ilonas fagkompetanse og evne til å håndtere situasjonen. Men Gro Strand som klarte å holde hodet kaldt og bevare roen i møte med en mann med pistol, har også sin del av æren for at dette gikk så bra, konstater Eilif Vesterhus anerkjennende.mot slutten av arbeidsdagen 28. mai kom en mann inn med pistol på ekspedisjonen til psykiatrisk poliklinikk i Skien. To sekretærer- Åse Dalen og Gro Strand var tilstede: - De to fordelte oppgavene fornuftig seg i mellom. Den ene gikk for å varsle videre - mens Gro ble igjen.- Hun var utrolig tøff som klarte å beholde roen, synes enhetslederen som spøker med at hun reagerte som en proff psykolog i situasjonen. I tillegg til politiet, fikk Ilona telefon om at en krise var oppstått. Hun kastet seg i bilen og gikk inn i ekspedisjonen der en mann med pistol satt på gulvet.st-psykiateren har jobbet med flyktninger, i fengsel og på legevakta der hun har møtt mennesker i kriser og nød. Hun har bl.a vær utsatt for trusler før og lot seg ikke skremme av dramaet hun dumpet oppi:. Vært ute en vinternatt før... Også Gro Strand har vært ute en vinternatt før: Hun har erfaring for trusler og episoder med sinte og aggressive foreldre fra den gang hun jobbet på et barnehjem i Skien. - Ble du ikke redd da du oppdaget en mann med pistol inne i rommet? - Nei. Dette var som å oppleve en pasient med hjertestans som lege. Du fokuserer alt på å løse krisen. Derfor satte jeg meg ned og begynte å snakke med mannen. Han måtte være veldig fortvilet når han satt her med en pistol rettet mot eget bryst. I slike situasjoner handler det om å bygge allianse og skape trygghet.en må selv stå for håpet og livet. I en presset situasjon koster dette krefter, svarer Ilona Carlsen-Lehtonen rolig. Både hun og 5-døgnsgeriatri i Porsgrunn Selv om beslutningen om å erstatte geriatrisk sengepost i Porsgrunn med en akuttgeriatrisk enhet i Skien, er fattet blir det fremdeles mulig å henvise geriatripasienter til Porsgrunn til høsten: -Vi har sendt informasjon til fastlegene om at de 22 plassene ved den geriatriske sengeposten i Porsgrunn omgjøres til en 5-døgnspost med 15 plasser fra 3. august. Det kan være greit å vite for andre enheter ved Sykehuset Telemark, tror seksjonsleder Ellen Ditlefsen. Fem-døgnsposten vil dermed være et midlertidig tilbud i Porsgrunn fram til den nye akuttgeriatriske etter planen skal åpnes ved ST i Skien senhøstes Seksjonslederen synes det er viktig at 5-døgnsposten blir utnyttet til de pasientgruppene som har behov for det: - Her er det viktig at de pasientene som man søker lagt inn ved posten har tatt CT av hodet og nødvendige blodprøver. Aktuelle pasientgrupper er f. eks eldre som har vært utsatt for fall- men som ikke har fått brudd, pasienter med dårlig ernæringsstatus og multi-farmasipasienter, understreker Ellen Ditlefsen. Hun synes det er viktig å nå ut med budskapet om at det fortsatt er et geriatritilbud i Porsgrunn. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Gro Strand avdramatiserer situasjonen i forhold til medieversjonen. Mannen var fortvilet, forvirret og truet med å ville ta sitt eget liv. Likevel må det kreve mot å ta med seg en bevæpnet mann inn på kontoret- slik ST-psykiateren gjorde. Der inne satt hun i en eviglang halvtime og snakket med mannen om alt fra hans livssituasjon til eksistensielle spørsmål. Til slutt ga mannen som seinere ble innlagt på Psykiatrisk klinikk, frivillig fra seg våpenet. Glad ingen styrtet inn i ekspedisjonen Ilona Carlsen-Lehtonen er tydelig på at det hun var mest redd for, var uforutsigbare hendelser i ekspedisjonen. I denne situasjonen tror hun ikke at en alarm som hadde fått andre ansatte til å storme inn, ville vært en god løsning. Både Gro og Ilona toner ned sin egen rolle i dramatikken: -Det er tross alt jobben min å håndtere mennesker i krise. Det handler mye om å være rolig og fokusere på det du må gjøre, forklarer den erfarne legen og psykiateren. Hun legger likevel ikke skjul på at det var slitsomt å håndtere en akutt og potensielt farlig situasjon den halve timen før dramaet løste seg. Fv: Gro Strand og Ilona Carlsen-Lehtonen håndterte pistoldrama meget godt. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas