Behandling av kvinner utsatt for incest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av kvinner utsatt for incest"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 4/2000: Behandling av kvinner utsatt for incest Einar Hafsahl, fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Behandlingen som beskrives her, er blitt til som et resultat av prøving og feiling over flere år. Jeg gjøre stadig nye oppdagelser og endringer. Den enkelte kvinne har bidratt med tilbakemelding på hva de synes om behandlingen og kommet med forslag til endringer. Dette har vært viktig. Ulikheter i reaksjonsmønstre og evnen til å ta utfordringer hos hver enkelt kvinne krever individuell tilpasning underveis. Problemene for kvinnene er ofte så omfattende at de trenger psykologhjelp til å bearbeide konflikter som følge av overgrep og mange av dem som er henvist til PMF er anbefalt denne behandlingen av psykologen. De fortsetter som regel i samtaleterapi, og samtaler med psykologene om felles pasienter har vært viktige for å få støtte på og råd om behandling. Det har så langt vist seg å være en sammenheng mellom hvor godt kvinnene har fungert ute i samfunnet og de utfordringer som kan stilles gjennom behandling. De som har fått seg en yrkesutdannelse og har fungert i arbeid utenfor hjemmet, har jevnt over et høyere bevissthetsnivå om egen kropp og det kan ofte stilles større krav til dem i behandlingssituasjonen. I alle de tilfellene jeg har erfaring med, har overgrepene blitt avsluttet for mange år siden. Målet med behandlingen Disse kvinnene kommer primært for å få hjelp med sine kroppslige plager. En stor del av symptombildet skyldes smerter fra muskel-skjelettsystemet samt ulike grader av pustebesvær og annet. Å gi en oversikt over plagene er ikke intensjonen med denne artikkelen. Det blir derfor viktig å hjelpe dem med å redusere de kroppslig plagene via fysioterapi. De bør få en forståelse av sammenhengen mellom kroppslige plager, anspenthet og traumatiske opplevelser. Siden behandlingen er langvarig er det viktig at de oppøves til selvstendighet, slik at de gradvis blir mer i stand til å tak-le plagene på egen hånd. Gjennom mest mulig aktiv medvirkning utvikler kvinnene en større grad av selvbestemmelse og frihet i forhold til egen kropp. De fleste av kvinnene har et vanskelig forhold til egen kropp og kroppslig nærhet til andre personer. Dette er en av de viktige årsakene til anspenthet, og må derfor tas særlig hensyn til. Min erfaring så langt er at hvis kvinnene blir mer trygge i behandlingssituasjonen og i egen kropp, reduseres anspenthetheten og de kroppslige plagene. For å få til dette kreves stor grad av åpenhet hos behandler og pasient. Vanlige problemer i behandlingssituasjonen De fleste av kvinnene misliker å kle av seg for å bli værende i shorts og BH, som er beskrevet under forholdet mellom klær og kropp i artikkelen om undersøkelse. Har de for lite på seg i forhold til eget ønske, blir de mer anspent. Jeg har derfor latt dem velge hva slags klær og hvor mye de skal ha på seg. Dette har vært avgjørende for om de skal være trygge i behandling. Kvinnene reagerer ofte på fysisk berøring og nærhet med å bli mer anspente. I situasjoner med kroppslig nærhet mellom oss i behandlingen, er de gjennomgående mer utrygge enn andre pasienter. Jeg venter derfor med direkte fysisk kontakt hvis dette er svært vanskelig. Under instruksjonen pleier jeg derfor å sitte og eller stå et stykke unna. Mange har dessuten vansker med å være til stede i behandlingen. De blir fjerne i blikket og forsvinner fra her og nå-situasjonen. Tidligst mulig bør de «hentes» tilbake til her og nå. Det er derfor viktig å se etter tidlige tegn på fjernhet eller flukt. Fjernhet er noe som ofte inntreffer hurtig. Kvinnene sier som regel ikke fra selv når noe blir for vanskelig, og derfor må jeg følge med på kroppslige tegn på denne type endringer, som tiltakende anspenthet og overflatisk respirasjon, og så arbeide for at de skal hente seg inn igjen. Kvinnene har problemer med å skille mellom behandlings- og overgrepsssituasjon hvis de blir for utrygge. Disse kvinnene lever med en ubevisst eller bevisst frykt for gjentakelse av overgrepet. Selv situasjoner som tilsynelatende er fjerne fra overgrep kan få dem til å føle seg truede, og gi sterke kroppslige og/eller

2 følelsesmessige reaksjoner. At jeg er mann, kan bidra til at jeg blir forvekslet med en annen, men kvinnene har som regel skilt stadig bedre mellom meg og fedrene i behandlingssituasjon. Slike konflikter må de få snakke ut om. Mange av dem prøver å adlyde meg blindt, og det kan ofte være vanskelig å få dem til å gi uttrykk for om de misliker noe. Jeg prøver da å få dem til å ta til motmæle. Derfor må jeg se etter kroppslige, nonverbale reaksjoner som kan fortelle noe om hva de synes, og gi en tilbakemelding på dette. Ofte vil de være flinke og dermed gjøre det de tror blir forventet av dem. Slik setter de egne behov til side. Kroppsbevegelsene blir da, slik jeg har sett det, mekaniske og uten flyt. Det å underordne seg og adlyde forbindes ofte med overgrepssituasjonen. De må derfor lære seg å protestere og gi beskjed om hva de ikke liker. Enkle øvelser og bevegelser, som hos andre uten tilsvarende traumatiske opplevelser ville være uproblematiske, kan forårsake sterke reaksjoner med ubehag hos disse kvinnene. Ofte er det en naturlig forklaring på dette ut fra kvinnenes tidligere opplevelser. Behandlingstiltak Det må tas en del praktiske forholdsregler i forbindelse behandlingen. Fra mer utrygge stillinger skal de enkelt kunne finne tilbake til sine tryggere stillinger. Det er viktig å ikke gå for fort fram, ikke bringe inn for mye nytt og kunne vurdere hvor mye en pasient tåler i løpet av en time. Kvinnene blir utfordret til å prøve ut bevegelser og utgangsstillinger som medfører en viss utrygghet for dem. De må likevel være til stede i kroppen og i stand til å kjenne hvordan de reagerer. Bevegelser, kroppsuttrykk og øvelser som de har motvilje mot å gå inn i, kan de kjenne litt på, men mer inngående bruk utsettes til seinere behandling. For mange har det vært enklere å gjøre øvelsene hjemme først. Ved tiltakende utrygghet stanser jeg opp i behandlingen og forsøker å hjelpe dem med å finne tilbake til mer trygghet. Vi samarbeider om å finne de tryggeste kroppslige utgangsstillingene. Behandlingene begynner da oftest med observasjon og aktive øvelser, først i sittende og etter hvert stående stilling, mens behandling i liggende stilling som regel blir utsatt. De færreste greier tidlig å være til stede i kroppen i liggende stilling. Noe av forklaringen de har gitt, er at jeg står over dem når de ligger, og at det minner dem om overgrepet. Bruk av massasje blir ofte for nært den første tiden, og de blir fjerne når jeg har forsøkt dette. Behandling i sittende stilling De fleste av kvinnene er tryggest i sittende stilling, og i så fall begynner behandlingen der. Det er flere mulige forklaringer. De kan krølle seg mer sammen i overkroppen enn i stående og underlivet dekkes av krakken. Vi sitter rett over for hverandre på hver vår krakk, jeg noen meter unna med min rygg til utgangsdøren. Sitter kvinnene med ryggen til døren, har de ikke oversikt om noen kommer inn bakfra og blir mer anspente av den grunn. Sitter jeg for nær dem, blir de mer anspente. Helst bør jeg sitte noe mer unna enn en utstrakt armlengde. Hvordan velger de å sette seg? Avviker dette fra tidligere behandlingstimer? Er det forskjeller i anspenthet siden forrige gang i måten de sitter på? Vi bruker tid på å observere og beskrive dette. Kvinnene skifter ofte stilling uten at de selv er klar over dette, særlig gjelder dette tidlig i behandlingsperioden. De får hjelp til å «se» seg selv, og etter hvert blir svært mange stadig dyktigere til å observere egen kropp. Som regel veksler de fleste mellom å gå i forsvar, lukke seg og bli mer åpne og trygge i løpet av en time. Det skal ofte ytterst lite til før disse kvinnene blir engstelige og lukker seg til. De blir ofte handlingslammede og tause når noe «truende» oppstår og de kan sitte ganske forknytt. Vanlige reaksjonsmønstre i sittende stilling er: - Fotsålenes kontakt med underlaget blir mindre og eller opphører. - Knærne og lårene klemmes sammen, eventuelt krysses. - Baken knipes ytterligere sammen. De løfter seg opp fra underlaget i sittende. - Magen trekkes inn. De kryper sammen i overkroppen. - Overarmene presses mer inn til kroppen og hendene holdes mer fast samlet.

3 - Skuldrene trekkes fram og opp. - Haka trekkes inn og bøyes ned. - Pusten blir hurtigere og mer over- flatisk. - Blikket blir mer stivt stirrende. - De setter seg enten lenger inn eller ut på krakken. Ved samtale rundt ulike reaksjonsmønstre har mange av kvinnene forklart at disse kroppsuttrykkene ubevisst er et uttrykk for forberedelse til flukt og eller et ønske om å forsvare og gjemme seg. Slike reaksjonsmønstre kommer hyppig, særlig den første tiden, og de trenger hjelp til å komme seg ut av dem. Det skal lite til før de blir utrygge, og de har vanskelig for å gi uttrykk for det som er ubehagelig. Kvinnene har satt dette i sammenheng med at fedrene blant annet ikke har respektert deres grenser. På sett og vis kan det sammenliknes med at fuglene har et område rundt seg som er deres eget revir, og at andre fugler skremmes bort derfra hvis de prøve å overta dette området. Fedrene har invadert kvinnenes kropper. De har misbrukt kroppene, overskredet kvinnenes grenser og tatt seg til rette. I slike situasjoner har kvinnene ofte meldt seg ut av kroppene og overlevd ved flukt og likegyldighet. De har ikke lenger kroppene sine i fred. Det har ikke nyttet å si i fra. De må lære på nytt å si fra når de misliker noe og vil holde dette på avstand. Ved bevisstgjøring, og uten krav om endring, kan de over tid bli tryggere og gradvis åpne opp kroppen. For dette har jeg brukt bestemte øvelser som er omtalt nedenfor. Eksempler på grensemarkerende øvelser: Gjennom å øve på bestemte og tydelige armbevegelser kan kvinnene lære å gi beskjed: «trå meg ikke for nære». De strekker armen rett fram, flekterer i skulderleddet, skulderbladet fjerner seg fra ryggraden, strekker i albuen og dorsalflekterer i håndledd, åpner hånden og spriker med fingerne. Stillingen kan assosieres med en trafikkonstabel som stopper motgående trafikk. Hvor mye kvinnene velger å åpne hånden vil være individuelt, men også avhengig av den sinnsstemningen de er i. Tryggest er bevegelsen rett fram. Ved å føre armen ut til siden, abduksjon, blir de som regel mer anspente. Da er de blottet foran. Derfor må de først utvikle mest mulig trygghet i rommet rett foran seg. Når de behersker denne øvelsen, blir de ofte tryggere i kroppen og anspentheten avtar. Armene prøves hver for seg, og det er som regel sideforskjell. På den «utrygge» siden er armbevegelsen mer nølende og vag, og dessuten blir de mer utrygge ved bruk av denne armen. Magen strammes ofte og de kryper sammen. Dette har ofte vist seg å ha sammenheng med hvordan overgrepene skjedde. For eksempel kan de være voldtatt i en seng som stod inn til veggen, og de er mest utrygge i den siden som vendte ut mot rommet, den siden som overgriperen kom inn. Disse forklaringene kommer fram når vi sitter sammen og undrer oss over de ulike reaksjonene. Mens de forteller, kommer det kroppslige reaksjoner. Umiddelbart spenner de kroppen mer, for så å bli noe mindre anspent enn de var før dette kom opp. De må få tid til å gjennomleve det som dukker opp. Disse armbevegelsene gir mange av kvinnene etter hvert en opplevelse av å eie det tomme rommet rundt seg som de tidligere hadde opplevd var «bebodd, eid, invadert» av fedrene som hadde begått overgrepene. De gir uttrykk for at de oppnår å holde fedrene på avstand. Bevegelsene er ofte kraftige, markerer klart avstand og stanser som regel brått. De skal uttrykke bestemthet. Det er slik det må være den første tiden. De aller fleste foretrekker denne bestemte bevegelsen framfor det å rekke en åpen, supinert hånd forsiktig fram. Det oppfatter de som en innbydelse til noe ukjent. De frykter et nytt overgrep ved at de «gir fra seg hånden til en overmakt». Det er viktigere å beskytte seg enn noe annet. Fedrene kommer som regel stadig «tilbake». Det er mange «kamper» og behandlingstimer som står foran kvinnene før de blir tryggere og kan puste friere. De må våge å utvikle bestemthet i bevegelsene. Når fedrene er mer nærværende og truende, sees armbevegelsene som mer usikre og nølende og de kryper sammen i overkroppen. Noe slikt kan skje etter et møte med faren på ny for eksempel i et selskap, men også uavhengig av slike ytre begivenheter. Minner kommer og går. Etter hvert skal de kunne bevege armen(e) ut i alle retninger og erfare at de eier rommet rundt seg. Fedrene som befant seg tett inn på dem, forsøker de å holde på avstand, skyve vekk, mest mulig helt ut av deres liv.

4 «Å stå på egne bein» behandling i stående stilling Mange velger å stå inntil en vegg med beina tett sammen, som regel med tyngden langt bak på hælene. Etter hvert våger mange seg ut og fram på det åpne gulvet. Enkelte av kvinnene kan arbeide med sittende og stående øvelser fra første time. Andre trenger lenger tid. De kjenner seg ofte mer ubeskyttet når de står. Noen få har vært tryggere i stående stilling. Det tas alltid utgangspunkt i den selvvalgte, stående stillingen, se stående stilling under undersøkelse, og ut fra denne skal de prøve å finne en mer stabil og ledig stilling. Kvinnene prøver å nå ut med små bevegelser å bevege seg ut fra deres som oftest bundne vanemønster. Forslagene kan komme fra meg eller fra deres egne initiativ. De kan forsøke å stå litt lenger fra hverandre med beina. Dette kan være å løfte hælene litt opp fra bakken, noe som forskyver tyngden noe fremover fra deres tilbaketrukne stilling. De bøyer i hofter, knær og ankler og strekker seg opp igjen. De kan begynne med å arbeide med føttene pekende rett fram, som er det enkleste. Når de har blitt tryggere i denne stillingen, kan de vri føttene noe utover, utadrotasjon i hoftene, og bøye og utadrotere slik at lårene fjerner seg fra hverandre. Dette er mer provoserende fordi underlivet åpnes mer opp. Når de er blitt tryggere stiller mange seg opp med omtrent en hoftebreddes avstand mellom fotsålene, har tyngden mer jevnt fordelt på begge føtter, mer lik tyngde på for- og bakfot, og dessuten overstrekker de ikke i kneleddene. Det som før var truende og unaturlig, er nå blitt deres nye naturlige stilling. I begynnelsen er bevegelsene helst små og langsomme. Ofte blir noe for utrygt og skremmende. Kvinnene velger da å gå tilbake til en tryggere stilling, kanskje i sittende eller stående inntil en vegg. Vi samarbeider om valgene. Jeg prøver å oppfordre dem til mest mulig å ta egne valg. De venter til de blir mer trygge og våger seg ut. De prøver slik ut sine kroppslige grenser. Dette må ta tid. Vi har ved mange anledninger observert at det å våge for mye, ofte medfører utrygghet. Kvinnene kan gjøre stående vridninger om egen vertikal lengdeakse. Her har de god blikkontroll og øvelsen oppleves trygg. Etter hvert kan det være friere for mange av kvinnene å gjøre de ovennevnte armøvelsene i stående, fremfor i sittende stilling. De kan lettere strekke armene ut i alle retninger mens de står og oppleve at de har styrke. I behandling veksler kvinnene mellom øvelser i sittende og stående stilling. Stup-stående stilling fra PMF har vist seg å være alt for provoserende for de fleste, og den utsettes ofte lenge. Det har noe med at de i denne stillingen verken har kontroll med blikket, i og med at de ikke ser det som skjer rundt dem, og at de dessuten opplever at underlivet er blottstilt. Dessuten «frykter» de angrep bakfra. Denne forståelsen av hvorfor øvelsen er vanskelig, er det mange kvinner som har formidlet. Ved utprøving av denne øvelsen begynner de ofte med å stå inn til en vegg, og slik er de «beskyttet» bakfra. Gjerne prøver de hjemme først. Etter hvert kan de oppdage at det ikke er farlig. Det skjer ikke noe. Behandling i liggende stilling Når de er klare for mer omfattende behandling med massasje og øvelser i liggende stilling, må de være såpass trygge at kroppen ikke stives for mye av. De skal kunne tåle min hånd på sine «trygge» plasser uten å bli alt for anspente, og når jeg behandler de mer «utrygge» delene av kroppen skal de kunne reagere slik at det ikke blir så truende for dem at de må «flykte» vekk fra situasjonen. Massasje: De fleste kjenner seg mer beskyttet på maven, og jeg velger derfor å begynne med massasje i denne stillingen. Mange av kvinnene foretrekker i den første tiden, å ha begge hendene opp ved siden av ansiktet. Legger de begge armene ned langs siden av kroppen, blir kvinnene som regel mer anspente. De kan som et alternativ ha en arm oppe og en ned langs kroppen. Massasjen må være tydelig og bestemt. Vage bevegelser oppfattes ofte som seksuelle tilnærmelser. Jeg må likevel ikke trykke for hardt. Da har kvinnene opplevd utrygghet ved at de tilsynelatende blir holdt fast. De trygge områdene på kroppen velges først, det vil si de som er lengst unna kjønnsorganene. Jeg informerer på forhånd om hvilke deler av kroppen jeg skal behandle. En av mine hender er i ro og den andre i bevegelse. Hvis begge hendene er i ro, har flere kvinner fortalt meg at de blir engstelige, fordi de ikke vet hva som skal skje videre. Ingen har så langt likt at begge hendene mine har vært i ro. Under informasjonen kan kvinnene eventuelt komme med kommentarer, hvis de ønsker det. Jeg observerer i tillegg om de reagerer kroppslig på det som skal skje. De kan bli mer anspente bare ved tanken på det som kommer, og når jeg ser noe slik tar jeg det opp med dem. Ved økende anspenthet eller tegn til utrygghet, stanser

5 jeg opp og prøver å finne en forklaring. For at de skal kunne roe seg ned kan jeg fortsette med noe som er tryggere. Når kvinnene er blitt tryggere i maveleie, kan ryggleie prøves. Overgrepene har ofte skjedd mens jentene lå og fedrene sto over dem. Forhold i rommet kan også utløse minner, slik som da en kvinnelig pasient reagerte en gang hun skulle behandles på benk. Den gangen var benken senket lavt ned. Spontant gav hun uttrykk for at hun ikke ville legge seg ned fordi benken minnet om en seng. Overgrepene hadde også skjedd mens hun lå i seng. Ikke alle registrerer slikt bevisst. En annen kvinne reagerte med å bli anspent i tilsvarende situasjon, men hun hadde ingen bevisst opplevelse av hvorfor hun reagerte slik før vi begynte å snakke om dette. Kvinnene får gjerne to puter under hodet og ofte venter jeg med å sette meg bak pasientene. De skal se meg hele tiden. Jeg begynner med å massere hender og føtter og behandler strupe og hals til slutt. Flere av kvinnene har kjent hender som har strammet seg rundt halsen for å stanse et eventuelt skrik, og mange har i tillegg vært utsatt for munnsex. Som følge av dette har flere av kvinnene gitt uttrykk for at de har fått spiseforstyrrelser. De har stappet i seg maten uten å nyte den, og av og til måttet ha drops i munnen for å få bort minnene om munnsexen. Reaksjoner i form av minner med smak og lukt, samt gjenoppleving av disse traumatiske opplevelsene kan komme når kjeve eller hals berøres. Dette er svært ubehagelig og ekkelt, og gir ofte svært sterke reaksjoner som det kan være gode grunner til å vente med til et godt stykke ut i behandlingsforløpet. Under massasjen i det indre av hånden får de fleste kvinnene sterke reaksjoner. Jeg kommer så alt for nær inn på dem, sier de. Det kan vekkes savn etter den tryggheten som aldri var der. Noen kan være redde for å gi seg over. Det kan oppleves som om de gir fra seg kroppen, blir maktesløse, svake og hjelpeløse. Mange av kvinnene klarer ikke berøring i det indre av hånden før det har gått lang tid, selv om de kan være trygge på annen behandling i liggende stilling. I den seinere tid har jeg derfor begynt å massere hendene deres i sittende stilling. Utgangstillingen har blitt utarbeidet i samarbeid med klientene. Vi sitter på hver vår side av behandlingsbenken. Benken mellom gir dem en opplevelse av å være ekstra beskyttet. Høyden på benken reguleres etter deres ønske, og de foretrekker ofte å ha den ganske høyt. Noen sier det er best å kjenne på at de på forhånd har kraft i den armen jeg skal massere. De velger derfor å skyve sin utstrakte hånd mot min noen ganger. Nå er det greit, kan de så si, og massasjen begynner. Jeg behandler som regel bare en hånd av gangen til å begynne med, og som regel velger de den «trygge» siden. Nå er det nok, kan så noen si. Jeg ser da at de er i ferd med å bli mer anspente, og vi stanser. Behandling av hendene gir ofte kvinnene bedre kontakt med sin egen hånd og håndflate. Jeg prøver ut med øvelser hvordan de har tålt dette, og det kan være letter å gi en utstrakt hånd etter behandling, det vil si at det er mindre motstand mot å strekke ut armen. Noen fedre kombinerte å være «snille» i det ene øyeblikket, gi en god berøring og godsnakke med kvinnene, med å gjennomføre et samleie under skjul av at de bare ville jentene godt. Har kvinnene hatt slike opplevelser, vil gode berøringer være vanskeligere å motta seinere. Det kan være lettere med de kvinnene som har fedre som alltid var brutale ved nærhet. Gode berøringer vil da ikke på samme måte forbindes med fedrene. Likevel er det vanskelig for mange å komme dit at det å ta i mot massasje kan oppleves godt. I begynnelsen blir de redde og stive, seinere kan de gi uttrykk for at det å bli tatt på gir ubehag og ekkelhet. Siden kan det være greit å bli tatt på, men fortsatt ikke behagelig. Det gjøres ellers øvelser i liggende stilling som hører inn under PMF. Jeg har valgt ikke å gå nærmere inn på dem siden de ikke er spesielle for en enkelt pasientgruppe. Noen bevegelser er mer truende i liggende enn i stående stilling, slik som å føre armen ut fra kroppen. Dette blir som regel en mye mer utrygg bevegelse i liggende enn i stående stilling. Min kroppslige væremåte påvirker Hvis jeg forholder meg rolig og trygg til det som skjer med kvinnene, kan dette virke beroligende på dem. Vi er forbilder som behandlere. Flere kvinner har sagt at det ser godt ut å være så rolig og avslappet i kroppen som meg. Det vekker kanskje en lengsel. En kvinne sa til meg at hun i den første tiden hadde nok med å ha kontroll over seg selv, og at hun var lite bevisst opptatt av hvordan mitt kroppslige uttrykk var. I en seinere periode hadde hun betraktet og sammenliknet meg mer i forhold til sin egen kropp, og var fornøyd over å kunne si at likheten i kroppslig uttrykk nå ble større mellom oss to. Det hadde vært så godt å se hvordan jeg kunne sitte avslappet, og nå kunne hun også legge hendene fra seg på lårene, slippe knærne ut til siden og ikke rette seg opp i ryggen. Alt dette kjentes så befriende ut.

6 Kroppslige symptomer og plager som kan dukke opp under behandling Dovning av kroppsdeler: Av og til masserer eller gnir kvinnene den ene armen og eller foten. Dette har gjerne forbindelse med at noe har vært vanskelig under behandlingen. De er blitt mer anspente, noe som har ført til nummenhet eller dovenhet i en kroppsdel. Av og til er denne avstivningen uttrykk for en beskyttelse mot å vise eller kjenne på vanskelige følelsesmessige opplevelser. Når de slipper opp, kommer tårene og tristheten fram. Mange forteller da at dovenheten går vekk. Svimmelhet, hjertebank og kvalme: Ved for store påkjenninger kan kvinnene bli svimle og kvalme. Ofte er dette en reaksjon på at påkjenningen ved behandlingen er blitt ekstra stor, og de kan bli noe fjerne i forhold til det vi arbeider med. Får de slike reaksjoner i liggende stilling, kan det ofte hjelpe at de får komme seg av benken og ned på gulvet. Reaksjonene kan ledsages av angst. Tidligere i min yrkesutøvelse kom slike reaksjoner oftere enn i dag. I ettertid har jeg i mange tilfeller vurdert dette som et uttrykk for feilbehandling og at jeg ikke tok nok hensyn. Fortrengte følelser: Ofte er det knyttet sterke følelsesmessige reaksjoner til den «utrygge» siden. Under massasjen kan eksempelvis minner dukke opp på forsiden av det ene låret. Kvinnene husker fedrenes hender som har tatt på dem. Det kommer opp følelser som engstelse, og hvis de er trygge nok, også sinne, og kvinnene får avreagere. Avreageringen kan føre til at stramninger og smerter avtar og bevegligheten i kroppen endres. Ved at de holder noe tilbake, stiver de av i kroppen, og når de åpner opp for følelser, slipper de ofte opp. I denne forbindelse er det hele tiden viktig å ha kroppen for øye, å kjenne på hvilke endringer som forårsaker reaksjonene på de ulike øvelsene og å kjenne på det å være i ro. Det er viktig å ta kroppen på alvor. Det nytter ikke bare å spørre. Flere av kvinnene gir gjerne uttrykk for at visse behandlingstilnærminger går greit, uten at dette er tilfelle. De anspenner kroppen uten at de merker det selv. Jeg observerer dette og spør og hjelper dem med å få oppmerksomheten på sin kroppslige reaksjonsmåte. Avslutning av en behandlingstime En behandlingstime avsluttes med tilsvarende øvelser og undersøkelser som timen begynte med. Sitter og eller står kvinnene like godt eller bedre på slutten enn ved begynnelsen av timen? Har spenninger sluppet eller forsterket seg? Hva er de selv i stand til å observere? Endringer registreres. Målet er at de skal være tryggere mot slutten av timen. Dette innebærer at de helst står bedre på beina og sitter mer ned på krakken. De har gjerne flyttet tyngden lenger fram, stiver ikke av i knær og hofteledd på samme måte som før behandlingstimen, overkroppen er mer oppreist og armene kan etter hvert falle fritt inn til siden. Hvis de er blitt tryggere vil noe av beredskapen ha avtatt. Medikamenter Bruk av enkelte typer medisiner er svært uheldig for behandlingen, slik jeg driver den. Dette har med at enkelte medisiner gjør at kontakten med kroppen blir dårligere. Alle medikamenter med varseltrekant og muskelavslappende tabletter har en slik virkning, men særlig gjelder dette ved bruk av nye typer antidepressiva. Medisinene tilslører noe av det kroppen vil uttrykke. Kvinnene blir i mindre grad i stand til å observere anspenthet som følge av følelsesmessige påkjenninger. De vil derfor i mindre grad være i stand til å delta aktivt i behandlingsprosessen. De får et fjernere forhold til egen kropp og deres evne til nyanserte kroppsopplevelser blir betydelig redusert. Erfaringer med dette har jeg gjort på pasienter som i perioder har brukt antidepressiva. Vi, både pasientene og jeg, har registrert hvordan det har forekommet endringer i deres kroppsbevisshet. De blir gjennomgående mer likegyldige til sine egne traumatiske opplevelser. Det blir derfor svært betenkelig når enkelte leger også bruker antidepressiva som smertestillende (Hafsahl E: Lykkepiller og fysioterapi. Tidsskr Nor Lægeforening 1998, 118, 774). Er det mulig å fortrenge overgrep helt? En av de kvinnene jeg har hatt til behandling visste ikke om at hun hadde vært utsatt for incest. Under en behandling på benk begynte hun å huske det som hadde skjedd. Faren var på vei opp trappen. Hun hørte skrittene som nærmet seg. Han hadde drukket, og var på vei inn på rommet hennes for å gjennomføre voldtekten. Andre kvinner er ikke sikre på hva som har skjedd, men de mener at noe har skjedd. Gjennom bedre kontakt med kroppen får de ofte bekreftet sine mistanker. Kroppen kan ikke lyve. Betydningen av kroppsterapi og samarbeid med psykolog eller psykiater Gjennom behandlingen blir disse kvinnene seg bevisst egne avvikende kroppslige reaksjonsmønstre, som de gradvis kan endre på. Det kommer ofte fram minner som sannsynligvis ellers ville vært fortrengt. Disse minnene har det vært behov for å bearbeide videre hos psykolog eller psykiater. Problemer som dukker opp i samtaleterapi kan også arbeides videre med i PMF. Slik blir det ofte en vekselvirkning. Psykoterapi og PMF

7 utfyller hverandre ofte godt, slik at kvinnene kan ha god nytte av begge behandlingsmetoder. De følelsesmessige reaksjonene på tidligere overgrep kommer ofte tydeligere fram ved kroppsterapi, sier mange kvinner. Det er viktig at behandlere snakker sammen og vet noe om hverandres måter å arbeide på. Ulik forståelse av pasientenes problemer og forslag til løsninger kan være uheldig. Det kan blant annet oppstå en opplevelse av ikke å arbeide med de samme problemene. Selv har jeg hatt best nytte av å samarbeide med psykologer som arbeider innen en psykodynamisk retning. Endringer hos kvinnene Behandlingene strekker seg ofte over lang tid og krever betydelig tålmodighet, men det skjer svært mye i timene. Det er sjelden en behandling uten at det har skjedd en endring fra begynnelse til slutt, at kvinnene er mindre anspent og puster friere. Hvis dette har skjedd, har kvinnene også mindre smerter og ubehag i kroppen. Noen har snakket om at de endelig kan begynne å leve som andre mennesker. De har lært seg å sette ord på kroppslige opplevelser. Kvinnene forstår ofte mer av sammenhengen mellom anspenthet, kroppslige plager og de traumatiske opplevelsene de har hatt. Forsvaret de hadde etablert på grunnlag av opplevelser i barndommen, har mange funnet overflødige. Flere av kvinnene har også gitt uttrykk for at de er blitt tryggere ute blant andre mennesker. I den seinere tid har også noen av kvinnene fortalt at de har endret sitt forhold til mat. Tidligere gjaldt det mer å sluke maten uten å kjenne på smaken, men nå kan de nyte mat og smaksopplevelsene. Dette har skjedd etter at de er blitt mye tryggere i egen kropp. Endringer i forhold til opprinnelig PMF PMF i sin opprinnelige form har vist seg å være alt for provoserende. Gjennomføringen av behandling i sittende, stående og liggende stilling på benk fra første time, ble for truende for kvinnene. De fikk for sterke ubehagelige reaksjoner, og det førte til for mye uro rundt behandlingene. Dette ble også for snevert i forhold til kvinnenes særlige problem. Kvinnene måtte i for stor grad tilpasse eller underordne seg min behandling og ikke omvendt. I alt for stor grad ble ulike øvelser og tiltak tvunget på dem, uten at jeg hadde nok motforestillinger om hva det gjorde med dem. Jeg trodde jeg tok hensyn, men jeg hørte for lite på kvinnene og var for opptatt av å gjennomføre behandlingene. Ved massasje på benk tidlig i behandlingsperioden, ble ganske mange stive i kroppen. Jeg bruker også lite passive bevegelser og særlig gjelder dette bevegelser i hofteleddet der kvinnene skal gi fra seg kontrollen. Dette ble oppfattet som en svært truende og provoserende handling og kunne gi assosiasjoner til tidligere overgrep. Jeg har heller ikke siden funnet noen god grunn til å prøve ut dette. I stedet har jeg lagt vekt på at kvinnene skal venne seg til å observere egen kropp, at de skal få være i fred i sin egen kropp og at jeg ikke skal være for pågående. I tillegg til øvelser og massasje har bevisstgjøring av deres vanestillinger i dagliglivet blitt trukket inn. Det har vært viktig å undre seg sammen med pasienten over hvordan de står og sitter til vanlig. Jeg prøver å unngå feilretting og er ikke så opptatt av å korrigere til en «riktigere kroppsholdning» eller en riktigere utførelse. Jeg lar dem heller få kjenne på og godta slik de står, sitter eller ligger. Lar dem få krype i hop hvis de velger det, selv om mye av dette er «feil» utfra vår lære om god kroppsholdning. Jeg har i større grad forsøkt å forstå bevegelser og kroppsstillinger som kroppslige uttrykk for hvordan personen har det, og at de forandrer dette i tråd med hvordan tryggheten utvikler seg. Nå har jeg også mer samtalekontakt med kvinnene hele tiden og forsøker å få fram hvordan de opplever det vi holder på med. Jeg har altså lagt om behandlingene radikalt på disse mer enn 10 årene med erfaring De første behandlingene vil derfor være svært forskjellig fra slik jeg opprinnelig praktiserte PMF. Det gjøres færre øvelser, ofte med mindre bevegelsesutslag, langsommere tempo og lengre pauser. Kvinnene har gjerne nok med å takle og fordøye en vanskelig behandlingssituasjon av gangen. Jeg er ikke lenger opptatt av å komme igjennom alt på en time, men tar hensyn til utviklingen. Forslag til litteratur om psykomotorisk fysioterapi og incest Artiklene fra Sykepleien tas med som et eksempel på hvordan en annen yrkesgruppe nærmer seg disse problemene, men de har ikke hatt noe å si for utformingen av denne artikkelen. - Kirkengen AL: Veronicas to liv. Fysioterapeuten 1997, 64(2), Steinsbekk A, Bylund GS: Hjelp - pasienten er incestutsatt. Tidsskr sykepleien 1999, 87(15), Steinsbekk A, Bylund GS: Når pasientrollen vekker fortidas spøkelser til live. Tidsskriftet sykepleien 1999, 87(10), Thornquist E, Kirkengen AL: Kroppens spor - utfordringer for fysioterapeuter. Fysioterapeuten 1997, 64(2), 4-

8 6. - Thornquist E: Kropp er livshistorie - en kasuistikk. Fysioterapeuten 1997, 64(2), Thornquist E, Bunkan B: Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo, Universitetsforlaget, Thornquist E: Klinikk, kommunikasjon, informasjon. Oslo, Gyldendal, 1998.

Undersøkelse av kvinner etter incest Erfaringer fra psykosomotorisk fysioterapi

Undersøkelse av kvinner etter incest Erfaringer fra psykosomotorisk fysioterapi Fysioterapeuten nr. 4/2000: Undersøkelse av kvinner etter incest Erfaringer fra psykosomotorisk fysioterapi Einar Hafsahl, fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi For noen

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse. Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball) Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler

Detaljer

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Hypnoseteknikk #4 Eye lock, progressiv avslapning og fordypning. Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Ps. Uthevet skrift

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Fysioterapeut Erik Drange Tønnessen

Fysioterapeut Erik Drange Tønnessen Velg noe av disse øvelsene i egen styrketreningsøkt eller etter man har trent en løpeøkt/spenstøkt o.l. 1. Lårcurl Ligg på ryggen med armene ned langs siden og mattene midt under hælen. Strekk ut i kneleddet

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY Trening med manualer er enkelt og effektivt og gir stort treningsutbytte. Under viser verdensmester og olympiskmester i langrenn, Martin johnsrud Sundby, 10 fine øvelser

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen. ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

why By Slutte å synge Bobbysocks

why By Slutte å synge Bobbysocks why By 985560 985560 Slutte å synge Bobbysocks 1 INT- NÅTID - GAMMELT BARNEROM - DAG 1 Simon, (36) iført en lyseblå skjorte og sorte tettsittende bukser med et sort belte, åpner døren til et gammelt, halvt

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Øvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram

Øvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram Styrkeøvelser Treningsprogram 188 Tren som en sykkelproff Øvelser for bein Øvelse 1 Knebøy 1) Dropp skoene. Ta øvelsen i sokkelesten. Dette gjør det lettere å skape et stabilt underlag. Bruk eventuelt

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

TRENING. med miniband! Tlf:

TRENING. med miniband!   Tlf: TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. Ved å prate om disse temaene ufarliggjør vi, og skaper naturlighet

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Oppvarmingsøvelser til Viva 2014

Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Pusteøvelser 1. Start med å puste rolig ut og inn gjennom nesa som om du skulle sove. Stå godt, eller legg deg på gulvet med knærne opp og føttene i gulvet. Lukk gjerne

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

BÅDE HER OG NÅ OG I FRAMTIDEN. vondt minst én gang i uken, ifølge forskning.no.

BÅDE HER OG NÅ OG I FRAMTIDEN. vondt minst én gang i uken, ifølge forskning.no. LI KVITT HODEPINEN ÅDE HER OG NÅ OG I FRMTIDEN Med noen få enkle øvelser kan du myke opp muskler og ledd i og rundt hode og nakke, og få det mye bedre. Hvis du går målrettet fram og følger vårt grundige

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer