gradert info fra misbrukte gutter og menn FORANDRINGSFABRIKKEN

Transkript

1 gradert info fra misbrukte gutter og menn FORANDRINGSFABRIKKEN

2 Redd Barna sier Vi tror skammen er enda verre for gutter: vi skal jo være de macho, de tøffe Prosjektet Gradert info har vist oss at gutter som har vært utsatt for seksuelle overgrep både kan og bør snakke. Dette er kunnskap som vi må ta på alvor! Guttene forteller om de samme problemene og skammen som jenter utsatt for overgrep erfarer. Samfunnet har derimot ikke vært klar over i hvilken grad gutter utsettes for overgrep og at konsekvensene er like alvorlige som hos jenter. Dette er kunnskap som forplikter, og kunnskap som er viktig for å sikre godt forebyggende arbeid. Tema i heftet 1. Fra stemplet til synlig 2. Kræsj mellom mannsrollen og misbrukt 3. Lære opp psykologer, NAV og leger 4. Eget senter for menn 5. Informasjon ut i skolen 6. Informasjon til befolkningen Redd Barna er stolt av å ha deltatt i dette prosjektet. Det har på en unik måte satt fokus på hvordan gutter utsatt for overgrep, ønsker å bli møtt av hjelpapparatet og av samfunnet. Tusen takk til guttene som har delt av sine erfaringer og ekspertise. Dere har vært modige! Nå er det opp til oss andre å sørge for at denne kunnskapen blir kjent og tatt i bruk slik at det blir lettere for andre gutter å fortelle og få hjelpen de har rett til og behov for! Gro Brækken Generalsekretær Redd Barna TAKK til hver av dere 20 gutter og menn som har deltatt i prosjektet. Dere deler med oss dyrekjøpte erfaringer. I Gradert Info blir dette til nyttig kunnskap for fagfolk,byråkrater og politikere. En spesiell takk til dere som også har valgt å stå fram. For å gi folk i Norge noen virkelige ansikter bak tallene. Ansikter til menn som lever vanlige liv; jobber, trener, har familier og kjærester, har det godt, har det vondt. Kanskje mer livserfarne og kloke enn mange av oss andre. Vi har kalt prosjektet Gradert Info I dag er seksuelle overgrep bortgjemt informasjon. Med det som utganspunktet har vi kalt prosjektet Gradert Info. Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep er ekspertene. De gir råd slik at flere kan fortelle og få den hjelpen de trenger. Og for å forhindre nye overgrep. Forandringsfabrikken har i samarbeid med Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo og Redd Barna, det siste året invitert 20 gutter og menn fra ulike deler av landet som eksperter. Alle utsatt for seksuelle overgrep. De har møttes i små grupper, hver av gruppene har hatt 2-4 treff. Samarbeidspartnere i prosjektet har også vært Støttesentrene i Oslo, Tromsø og Kristiansand og Institutt for klinisk sexologi og terapi. Prosjektet er finansiert av Helse og Rehabilitering. Marit Sanner leder Forandringsfabrikken og Endre Førland leder Sentret for seksuelt misbrukte menn. 2 3

3 Du kan ikke akkurat ha en kafé for misbrukte menn på kjøpesenteret. Det er litt tidlig føler jeg Fra stemplet til synlig Fra stemplet Jeg har alltid trodd jeg var unormal. At jeg var den eneste. I de fleste miljøer er dette satt fullstendig lås på. Ei jente fortalte meg om at hun var utsatt. Da var jeg år. Da turde jeg ikke si noe, trodde det var bare jenter det skjedde sånn med. Frykt og skam gjorde at jeg aldri sa fra. Det ville blitt umulig. 4 5

4 Hvordan kan en tenåring si fra om dette? Det er jo gjort til noe av det vanskeligste det går an å oppleve, gjennom at det er tidd helt i hjel. Når det å ha opplevd vonde ting er noe du har skyld i sjøl, noe samfunnet fester som negativt på deg, må jo dette bli hakkende galt. Jeg vokste opp i et strengt kristent miljø, der var nok dette ekstra tabubelagt. Det står oftere om kvinner utsatt for overgrep. Men det er veldig dårlig når det kommer til menn. Av og til dukker det opp en nyhetssak der en mann har overgrepet seg på mange gutter. Men oftest står det beskrevet ullent og det er størst fokus på overgriperen. De det går utover er det lite fokus på, sikkert for å beskytte dem. Men på denne måten blir de og bare noen stakkarer. Samfunnet vil ikke se dette. Dette er for vanskelig for samfunnet å snakke om. Derfor later samfunnet som det ikke eksisterer. Eller sier uff og stakkars - om noe i det hele tatt sies om det. Andre menn vet ikke hva dette dreier seg om. Hvor skulle de ha hørt om det? Derfor får de bare redde, vanskelige, rare tanker om vi prøver å nevne det. Og de trekker seg unna, for sikkerhets skyld. De kan snakke om deg, nedsettende. Da er de trygge seg imellom. Stakkar, sier de da. De kan lett se hverandre i øynene når de snakker om meg som et offer, i 3.person. Men å se meg i øynene på tomannshånd, det greier de ikke. 6 7

5 Krytstallklart 1. Vi opplever at overgrep er spesielt tabubelagt når det gjelder gutter og menn 2. Begge kjønn vet lite om overgrep mot gutter og menn 3. Den som er utsatt for overgrep, stigmatiseres som en stakkar, som offer 4. Mannens rolle som den sterke i samfunnet, og som den som skal ta initiativ, gjør at mange ikke vil eller greier å ta inn over seg og forstå at menn misbrukes seksuelt 5. Fram til nå har vært for vanskelig for samfunnet å snakke om gutter og menn som blir misbrukt Til synlig Dette trenger ikke være så vanskelig. All sunn fornuft tilsier at det ikke er noe galt med den som er utsatt for overgrep. Vi vil derfor heller ikke bli sett rart på. Vi er ikke stakkarer, det er helt opplagt. Vi er av de sterkeste, ellers hadde vi ikke vært der vi er i dag. Mange andre står og oppreist som oss. De har slitt seg gjennom vondt og kommet igjennom det. Det gjør deg sterk i mye. Ikke generaliser eller stigmatiser, verken overgrepsutsatte jenter eller gutter. Overbærenhet er det verste. Underdanighet er nesten like ille...du har det vel så veldig fælt Respekt og likeverd er det eneste som funker. Her trengs vanlig, normal medmenneskelighet. Du må bli sett i forhold til det som skjedde. Dette må ikke gjøres vanskeligere enn det. Viktigst er det at dette ikke gjøres til noe spesielt. Du møter et menneske som har opplevd noe vondt og dumt. Oppfør deg som du ville ha gjort mot et annet menneske som har det vondt. Overgrep må fortelles om og snakkes om mye mer direkte. Hvis det blir mye mer synlig, vil flere og flere snakke om det. Det er det eneste som kan hjelpe. Vi er normale mennesker. Og har normale følelser. Da må vi bli behandlet som normale. Det er det minste å be om. Dette kan være enklere enn vi tror. Mye synlighet og fokus på dette, tror jeg kan forandre mye, veldig fort. Krystallklart Vi ønsker oss 1. Forståelse, ikke medlidenhet 2. At noen lytter om du ønsker å prate 3. Å bli trodd og tatt på alvor 4. At dette er synlig ofte, både i media og blant folk 5. Å oppleve at du er like mye verdt Utdrag fra ei dagbok For å kunne føle den naturlige gleden livet har å gi, har jeg ikke noe valg. Det er dette valget jeg forsøker å forstå. Det som gjør tilgivelsen og sannheten om kjærligheten vanskeligst å forstå er at jeg ser at disse handlingene jeg ble påført har gitt meg smertefulle opplevelser og lidelser, så jeg nesten ikke har overlevd meg selv. Dette betyr ikke at jeg godtar hans handlinger, de tar jeg sterk avstand fra. Men han som menneske tilgir jeg og håper at han for sin egen del erkjenner sine handlinger og med det får gjort opp for seg. Når jeg tenker på han i dag så blir det klart for meg at han nok har lidd samme skjebne som meg. Jeg jeg vet hvor tynn den knivseggen man da vandrer på er. Du kan ta avstand fra det som blir påført deg eller falle for din egen forståelse av rettferdighet og dermed føre lidelsen videre. Jeg har overlevd fordi jeg fra dypet av mitt hjerte vet at rettferdighet ikke handler om likhet i forhold til andre mennesker, men viljen og troen på at vår egen rettferdighet en dag vil bli oss gitt idet vi møter oss selv i dypet av vårt frem til da mørke hjerte. 8 9

6 Kræsj mellom mannsrollen og misbrukt Mitt mål er å bli et fritt menneske. Og finne fram til kjærligheten i meg sjøl. Du fører en kald krig mot deg selv og en stille krig mot andre. Du vil at de andre skal forstå. Men du vet ikke om de kan. Du er redd for at du skal sitte igjen og kjenne at dette er din feil uansett. Husker jeg alltid var flink. Måtte framstå som det. Dette skulle jo ikke fram. Engang når jeg gjorde noe dumt på skolen, husker jeg at jeg tenkte nå holdt du på å røpe deg Jeg var redd sannheten nå holdt på å komme fram. Overgrepene skaper knuter. De vonde, traumatiske hendelsene skaper blokkeringer. Du kan oppleve det som stagnering. I stedet for utvikling er knuten en uopplevd opplevelse. Man våger ikke oppleve det som skjedde. Alle lever jo i lys og i mørke. Mange utsatte lever kanskje mer i mørke, lyspunktene kan bli lenger borte. Mannfolk skal jo ikke prate. Vi er lært opp til ikke å si så mye. Når du er gutt og har opplevd misbruk, er det akkurat som en umulighet har skjedd. Jeg vet ikke om noen andre. Derfor vet jeg ikke om jeg kommer til å tørre å si det til noen andre. Mannfolk kjører på, sånn er bildet. Og mannen har alltid lyst. Blir noe veldig feil i det bildet. Blir helt feil når du er utsatt for overgrep. Vi tror skammen er enda verre for gutter: vi skal jo være de macho, de tøffe. Det å si du er gutt utsatt for overgrep sitter langt inne. Tror du skal være veldig trygg på deg sjøl om du skal tørre å gjøre det i dag. Jeg har skjult overgrepene bak aggresjon. Det tror jeg gjorde at jeg havnet i barnevernet

7 Jeg vet det er mange andre enn meg som blir behandlet for helt andre ting enn overgrep. Men når overgrepene ligger i bunnen, tror jeg ikke de kommer så langt med å behandle oss for andre ting. Jeg vil bli kvitt sinnet. Det er ikke bra i det lange løp. Et fritt menneske går ikke rundt med sånt sinne. De mørke sidene skal få lov til å være der. Det er helt naturlig når du har opplevd overgrep. Men du må kunne leve bra med dem. Veier videre Før jeg åpna meg, så var jeg et vesen full av spørsmål. Får ikke ro med meg sjøl før jeg finner svar på alle spørsmålene. Skal jeg tørre å prøve å få hjelp, det har jeg lurt på så ofte. Vet ikke hva som skjer om jeg begynner å fortelle om det til andre. På et tidspunkt skjønte jeg hva kjærlighet var. Det var håpet mitt. Jeg så det i øynene på andre barn. En dag skulle jeg få oppleve det. Etter at jeg begynte å snakke om overgrepene, ser jeg farger igjen. Det er som jeg nå har funnet en ro. Tror det er fordi jeg nå styrer livet mitt selv. Gleden og sorgen er mitt liv nå. Og jeg er selv regissøren. Å ha opplevd overgrep kan gjøre deg så redd for å bli elsket. Og så redd for å knytte deg til noen. Dette må du øve mye på. Om å være utsatt av en kvinne Samfunnet har et klart bilde av menn som forgriper seg. Mannen er voldsom, aggressiv og fysisk. Mens kvinner oppfattes av samfunnet som omsorgsfulle, nære og i kontakt med egne følelser. Dette gjør det vanskelig for samfunnet å tro på at kvinner kan være overgripere. En mann kan ta sex, en kvinne kan ikke det på samme måte. Ei dame prøver å hisse opp gutten og kan bruke kvinnerollen sin til det. Og hun kan greie det. Da opplever du som gutt at kroppen din svikter deg. Det ligger så enormt mye skam i at kroppen svikter deg

8 De fleste kvinnene bruker ikke fysisk vold når de utsetter gutter for overgrep. Hun benytter seg av guttens behov for nærhet som hun seksualiserer. Kvinnen prøver å hisse opp gutten i det hun forsøker å forføre han. Og hun kan greie det. Da opplever du som gutt at kroppen din svikter deg. Det ligger så enormt mye skam i at kroppen svikter deg. Når nærheten blir seksualisert, er det veldig forvirrende og frustrerende. Jeg hadde så lyst på varme og nærhet, det var det naturlige denne kvinnen skulle gitt meg, men i stedet ble det sex. Det krever mer tid å tenne gutten, det må planlegges. En mann kan rase inn døra og voldta dattera si. En kvinne må få gutten med på leken. Derfor er det mye vanskeligere for meg å akseptere at jeg har blitt utsatt av en kvinne. Du MÅ ha vært med på det sjøl, når du fikk reisning, så MÅ du jo ha det. Denne setningen får du lett høre om du i det hele tatt våger å snakke om dette. Folk skjønner ikke bedre. Og det er ikke rart, dette blir ALDRI snakka om. Det er vanskelig å føle seg som en mann etterpå. Overgrep fra ei kvinne fjerna hele mannen i meg. Fikk ikke utviklet meg til å bli en mann. jeg har måttet jobbe knallhardt for å bli mann igjen, få igjen tryggheten, handlekraften, motet. Kvinner trenger jo oftest ikke unnskylde seg eller forsvare seg mot påstandene om overgrep. Det kan jo ikke skje. Derfor blir kvinner så sjelden anklaget for det. Hele kjønnsrollen fratar henne ansvar, hun er definert som varm og omsorgsfull

9 Lære opp psykologer, NAV og leger Du kan ikke sitte der som en kassettopptaker. Det må skapes tillit to mennesker imellom og dialog. God dialog handler om å dele. Det hjelper ikke om du kan alt det faglige, om du ikke tør eller vil slippe et menneske inn. Når jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske noen hadde snakket direkte til meg, tidligere. Da hadde jeg spart noen tiår liv. Psykologer Har vært hos ulike psykologer. Noen er inkluderende og du kjenner de er åpne. Det er veldig bra. Noen er ekskluderende, litt autoritære. Det er vanskelig. Noen bare sitter og venter på at jeg skal si noe. Det er også vanskelig - og det gjør meg usikker. Mangel på tilstedeværelse og innlevelse er veldig frustrerende. En psykolog var redd for å møte meg på mine premisser. Det gjorde meg usikker og førte til at jeg unnlot å prate. Hvis jeg skal tørre å si noe om overgrep, må jeg kjenne at psykologen gir noe av seg. Noen er trygge nok til å gjøre det. Jeg har gått til to fantastiske psykologer. De turte å slippe meg inn i livet sitt. Psykologen satt der som en nisse. Hun sa ingenting. Psykologene må sette noen rammer. De som bare sitter der er helt ubrukelige. De gir deg nesten skyldfølelse. En del av dem går rundt grøten og kommer ikke til poenget. Det virker som poenget er å gå rundt grøten. Ønsker meg psykologer som går rett på sak, på en vennlig måte. Så blir det opp til meg å svare, men da legger de i hvert fall muligheten åpen for meg. En del viser ikke tillit. Gir meg ikke følelse av at jeg vet mye om meg. De later som det er de som vet og at du er avhengig av dem. Dette er en ekskluderende oppførsel. De som viser deg tillit, merker du med en gang. Jeg har gått på to ulike BUP. Skjedde det samme begge gangene. De snakka med meg om hvorfor jeg var aggressiv og hvorfor jeg var så ukonsentrert. De spurte om de samme tingene om og om igjen. De spurte aldri om overgrep og jeg fikk ikke til å si det. Om jeg skulle ha fortalt om overgrep hos BUP, måtte det være til en person jeg hadde svært stor tillit til. Kan ikke være til en hvilken som helst psykolog de satt foran meg. Jeg er tenåring og er litt redd psykologer. Når de andre her prater om det, høres det veldig stivt ut. Jeg måtte hatt det litt hverdagslig om jeg skulle prata til noen om dette. En psykiater i barne- og ungdomspsykiatrien satt meg ned og ba meg leke. Hvorfor behandler han meg som en unge, tenkte jeg. Visste inni meg at om du skal få historia mi, må du behandle meg veldig annerledes. En god psykolog er til stede, er empatisk, kommer med konkrete forslag til tankeoppgaver, bevisstgjør om hva gode hverdager er, fyller på med positive tanker og vinklinger, stiller krav, ber deg gjøre oppgaver osv. Det hadde vært fint om vi kunne vært med å bestemme hvem det passa for hver av oss å snakke med. Med den riktige personen tror jeg at vi kunne fortalt. Nå har jeg gått der mer enn et år uten å si noe om det dummeste av alt. Hvis man skal bruke psykolog, må en få noe igjen for det. Hvis ikke er det meningsløst. Du gir for mye av livet ditt i fanget hans. Han må se tidlig om han kan hjelpe og være god til å være ærlig om han tenker at han ikke kan hjelpe. Psykologen kan presse og sette noen krav. Det kan lett være skadelig for et menneske å sitte å prate om det samme over tid. Psykologen må trykke på punkter, inspirere og fremkalle ting. Viktig at psykologen gir positive tilbakemeldinger. På noe hun mener er helt sant. Det fins jo alltid noe fint og sant å si om en person

10 Råd til hvordan vi ønsker du som psykolog skal være: lytte til signalene fra oss og skape dialog ut fra disse tilpasse samtaleklimaet; ikke kjøre ditt eget opplegg sammen bli enige om veier videre, og rekkefølgen på hva som skal gjøres. Vi er blitt tråkket på tidligere, så det er ekstra viktig at vi nå er med og har regi. ikke bruke fagspråk eller diagnoser vise imøtekommenhet og varme ikke la dette bli for tungt og server gjerne varm humor være tålmodig nok til å stå der sammen med oss også når det går treigt fortelle om rollen din som psykolog og litt om deg som menneske. Det er vanskelig for å fortelle til noen du knapt vet noe om. Det er ditt ansvar å trygge situasjonen. NAV Sagt av ansatte i NAV: I dag er det onsdag. Vi kan ikke spise mandagens middag. Du må komme deg videre i livet! Du er vel ikke så syk at du ikke kan jobbe fordi om du har opplevd overgrep? Skal du la det ødelegge deg? Fortid er fortid, du må ikke la den ødelegge deg. Har fått god hjelp av A-etat, fikk bestemme hvor praksis kunne være og hvor jeg ønsket å jobbe. Om du forteller om overgrep på NAV-kontoret, fikk jeg engang dette svaret: Det er trist å høre dette, skulle så gjerne ha hjulpet deg. Men tror ikke jeg fikser dette, skal høre med noen som kan håndtere det på en bedre måte Det kjente jeg var et veldig flott svar. Ærlighet er veldig viktig. Råd til hvordan vi ønsker en NAV-ansatt skal være: Forstå at overbærende, bedrevitende kommentarer kan gjøre veldig vondt Fint om dere er spørrende Være ærlige, si om du ikke kjenner et felt og henvis videre Tenk mest menneske ikke mest tall og statistikk Du må ikke snakke ovenfra og ned til oss Det må være empati til stede. Sammen med en likeverdig holdning 18 19

11 Leger Du sitter der og deler det verste du har, også bryr han seg ikke helt på ordentlig, du merker det. Noen fastleger kan bli veldig usikre hvis dette kommer opp. Det verste han kan svare er at sånn tar jeg meg ikke av. Da jeg fortalte om overgrep til legen, ble det veldig ubekvemt for han. Det merka jeg på hele han. Han satt og vred seg i stolen. Merka og at han ikke visste noe om det. Men han sa at en del av symptomene jeg hadde, som høyt blodtrykk og sinne da falt på plass. Fastlegene burde fikse å ta imot hvis noen forteller. Jeg fortalte om overgrep. Han lurte på om jeg gikk på medisiner. Og om jeg hadde søvnproblemer. Ingenting videre i praten handlet om overgrep. Det ble en ubehagelig følelse å sitte der. Fastlegen burde kunne om overgrep. De er det sjekkpunktet de fleste er innom noenlunde jevnt og trutt. Fastlegene er derfor livsviktige - om flere barn, unge eller voksne skal fortelle. Noen leger har innstillinga at det ikke er noe problem med seksuelle overgrep. Dette fikser du vettu.. Kan være sånn at en del fastleger fornekter og fortrenger. Det blir for nært, antagelig. De takler det ikke. Om legen hadde mistanke kunne han si: Du, jeg har noen spørsmål til deg. Ikke vær redd, dette er bare godt ment. Men er det noe som er veldig tungt for deg? Har du opplevd noe vi enda ikke har snakket om, vil jeg gjerne høre om dette. Det må være en vanlig samtale, avslappa, ikke stresse. Legen må prøve å være svært til stede i denne samtalen. Et annet godt spørsmål: Hvordan skal jeg møte deg for at vi skal kunne snakke bra sammen? Hva er viktig for deg? 20 21

12 22 23

13 Råd til hvordan vi ønsker du som fastlege skal være: Vis enorm respekt. Vi kjenner vår situasjon best. Lytt nøye Spørsmål om overgrep bør være et fast sjekkspørsmål som alle får hos fastlegene. Det vil normalisere og gi alle muligheten til å få spørsmålet Ingen som har gitt et hint om overgrep til legen sin, kan gå derfra uten at det har blitt tatt tak, legen må sirkle seg innover i temaet Også om legen har mistanke, må temaet tas opp Alle fastleger må vite hva et støttesenter er og hvor det nærmeste ligger. Alle fastleger må vite hvor de kan henvise videre, tidligst mulig etter å ha fått vite om overgrepene. Han eller hun bør også ha informasjon å gi deg for å hjelpe deg videre. Eget senter for menn Et senter er et sted der folk møter deg med å se deg iøynene og der de tør å holde blikket ditt ei lang stund. Lokalene må vise ydmykhet, ikke være tøffe og harde. Om menn skal komme dit, må de være innredet sånn at menn synes de er bra. Det trenger ikke fylles med lilla lys... Om myndighetene i Norge ønsker at mange menn skal bruke sentrene, må det bli egne senter for menn. Dette burde raskt etableres rundt om i landet. Fram til disse sentrene er etablert, må dagens sentre tydeligere profilere at gutter og menn er velkommen der. Dette haster

14 Krystallklart 1. Mange har stort behov for et lavterskeltilbud etter å ha vært utsatt for overgrep. Et sted hvor du kan få prate med et menneske som er god til å være til stede for andre og der du ikke trenger prestere noe. Sånn som hjelpeapparatet fungerer i dag, er det helt nødvendig med et nettverk med slike sentre for menn rundt om i Norge. 2. Seksuelle overgrep mot menn er stigmatisert i enda større grad enn overgrep mot kvinner. Det er derfor spesielt viktig å etablere senter som kan inkludere mange, ulike menn. For å få fart i dette arbeidet, bør det etableres flere egne senter for menn. 3. Sentrene bør synliggjøres i mye større grad enn i dag. Informasjon om sentrene bør være synlig på offentlige kommunikasjonsmidler, oppslagstavler, lyktestolper, kommunenes hjemmesider, i lokale og regionale aviser osv. 4. Sentrene kan gjøre en viktig jobb i arbeidet med å synliggjøre seksuelle overgrep og dermed redusere stigmatisering, gjennom holdnings- og informasjonsarbeid. 5. På senteret er det mennesker som tør å ta imot andre mennesker på deres egne premisser. Også andre mennesker som har opplevd vonde ting. 6. Det må ikke være bare hvite vegger der. Det må være stilig og samtidig koselig. 7. De som arbeider der må være blide. Og de må være oppriktig interessert i å høre på mennesker. 8. De ansatte på senteret må ha god kunnskap om hvordan henvise brukere videre i hjelpeapparatet. 9. Sentrene må synliggjøres i samfunnet i mye større grad enn i dag. Det trenger ikke gjemmes bort. Inngangen trenger kanskje ikke ligge midt i byens hovedgate, men den bør heller ikke være anonym og diffus. Dette bare bidrar til mer stigmatisering av seksuelle overgrep. Informasjon ut i skolen Lærere må få trygghet i å kunne snakke om overgrep med elevene. De trenger ikke kunne alt, men må kunne snakke direkte med dem og gi dem informasjon. Alle lærere bør få et kurs i å kommunisere med barn om vanskelige tema. Det er jo barna, med hele seg og hele historien sin, som sitter i klasserommene hver eneste dag. Om barn og unge skal gå på skolen hver dag, må skolen kunne ta imot utfordringer i livet til elevene. Unger må få info om dette allerede i barnehagen. Det er ikke for tidlig, det er kun avhengig av måten dette sies på. De fleste elever går nok fortsatt i 2009 gjennom hele skolegangen sin, uten at overgrep har blitt snakket om i klassen. Det er helt grusomt å tenke på. Råd til hva som må gjøres i skole og barnehage Hvis en lærer har noe som helst mistanke om at et barn er utsatt for overgrep, må læreren prate med barnet. Evt. må læreren be en sosiallærer, miljøarbeider eller helsesøster på skolen gjennomføre denne praten. Det er svært viktig å ikke lukke øynene. Ansatte i grunnskolen må få opplæring i å snakke med barn og unge om vanskelige tema. Dette er skolens jobb. Elevene går på skolen hver dag, derfor må dette foregå i skolesituasjonen. Det må lages informasjonsmateriell for småskolen. Hvert barn bør i 4.eller 5.klasse få enkelt materiell, så barna selv kan se hva voksne eller eldre ungdom ikke har lov til å gjøre med barn. Alle lærere kan etter opplæringen, snakke om seksuelle overgrep i klassen. Det er i samtalen svært viktig at læreren understreker at dette skjer med altfor mange barn og unge i Norge, at ca. hver 6. jente og hver 12. gutt blir utsatt for overgrep. At dette ikke er lov, at det ikke er unormalt, at det skjer og at det er viktig å få hjelp tidlig

15 Informasjon til befolkningen Om jeg skal fortelle om overgrep til andre menn, har jeg alltid en redsel for ikke å bli trodd og da ikke bli tatt på alvor. Det er enorm mangel på kunnskap om seksuelle overgrep, i det meste av den norske befolkninga. Nå må vi i gang med å informere overgrep i hjel. Dette temaet må åpnes opp og tabuer må fjernes. Da vil folk bli litt mer bevisst. Noen må stå fram og vise ansikt. Uten noen ansikter blir dette fortsatt et diffust og også et stigmatisert tema. Vi vil vise fram ansikter. Vise at det fins gode liv å leve også nå du er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Ideer til hva som kan gjøres Plakater på alle busser Flere ulike plakater settes opp samtidig Må inneholde fokus også på kvinnelige overgripere Samme telefonnummer på alle plakatene Reklamesnutter på radio og TV-kanaler Informasjonssetninger på ulike startsider på web For eksempel ABC startsiden, MSN startsiden Engasjere studenter eller skoleelever Sentrene kan engasjere studenter eller skoleelever. Dette kan gjøres ved bruk av infomateriell, veldedighetsprosjektet, plakater, visittkort på toalettet Deltakerne i prosjektet ønsker at det skal etableres et nettsted som skal hete for alle menn i Norge. Litt om nettstedet: åpenhet er bærebjelke viser ansikter, mennesker med identitet og personlighet viser lys og kraft, mye positivt innhold, bra historier viser hva folk har kommet seg igjennom kan gå inn på nettstedet å prate gir enkel og god info om menn og gutter utsatt for seksuelle overgrep kan koordineres på SSMM, i samarbeid med andre støttesentere Deltakere i prosjekt Gradert Info kan bli del av redaksjonen Etableringen organiseres som et prosjekt, med egen finansiering Tall om seksuelle overgrep Min.tall basert på flere undersøkelser fra de seinere år: Voksne (over 18 år) utsatt for gjentatte, alvorlige seksuelle overgrep som barn (under 18 år): 9% av kvinner og 5% av menn Mer enn av dagens voksne har dermed vært utsatt for overgrep som barn 85% av overgrepene har vært begått av en person den utsatte kjente. Det er ingen geografiske eller sosiale forskjeller når det gjelder utbredelse. Det er stor enighet om at det er store mørketall, spesielt når det gjelder mannlige utsatte, funksjons hemmede utsatte og kvinnelige overgripere. Her kan du henvende deg Det fins i Norge ett senter for menn drevet av menn: - tlf På finner du en oversikt over det senteret som er nærmest der du bor. Landsdekkende telefon for incest-og seksuelt misbrukte og pårørende: tlf (grønt nr alltid åpent) 28 29

16 Personene på bildene i heftet er deltakere i prosjektet De 20 deltakerne i Gradert Info er år. Overgriperne til deltakerne er både menn og kvinner. Det er foreldre, andre slektninger, fritidsledere, naboer, lærere, venner av familien og fremmede. Om heftet Redaksjon: Deltakere i prosjektet, Endre Førland, Marit Sanner Foto og design: Morten Brun Utgitt: April 2009 Bestilling av heftet og spørsmål til prosjektet: Marit Sanner, leder Forandringsfabrikken Tlf e-post: marit@forandringsfabrikken.no 30 31

17 synlige ansikter Jeg står fram av to grunner. Fortsatt går jeg litt og gjemmer meg, det skal jeg ikke mer. Den andre grunnen er at media og resten av samfunnet ikke vil snakke om dette. Det skal og forandres nå. Jeg har alltid ønsket å se et ansikt. Vi må ha ansiktene fram. Vi er sterke og har mange viktige erfaringer og mye ressurser. Historiene om oss som har et bra liv, som bygger oss opp og som har mye glede, selv etter overgrep, må fram. Gjennom å fortelle om at menn blir utsatt for seksuelle overgrep, vil jeg være med å bidra til at noen gutter eller menn kan starte oppbygginga i sitt liv. Det er stort. FORANDRINGSFABRIKKEN