gradert info fra misbrukte gutter og menn FORANDRINGSFABRIKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "gradert info fra misbrukte gutter og menn FORANDRINGSFABRIKKEN"

Transkript

1 gradert info fra misbrukte gutter og menn FORANDRINGSFABRIKKEN

2 Redd Barna sier Vi tror skammen er enda verre for gutter: vi skal jo være de macho, de tøffe Prosjektet Gradert info har vist oss at gutter som har vært utsatt for seksuelle overgrep både kan og bør snakke. Dette er kunnskap som vi må ta på alvor! Guttene forteller om de samme problemene og skammen som jenter utsatt for overgrep erfarer. Samfunnet har derimot ikke vært klar over i hvilken grad gutter utsettes for overgrep og at konsekvensene er like alvorlige som hos jenter. Dette er kunnskap som forplikter, og kunnskap som er viktig for å sikre godt forebyggende arbeid. Tema i heftet 1. Fra stemplet til synlig 2. Kræsj mellom mannsrollen og misbrukt 3. Lære opp psykologer, NAV og leger 4. Eget senter for menn 5. Informasjon ut i skolen 6. Informasjon til befolkningen Redd Barna er stolt av å ha deltatt i dette prosjektet. Det har på en unik måte satt fokus på hvordan gutter utsatt for overgrep, ønsker å bli møtt av hjelpapparatet og av samfunnet. Tusen takk til guttene som har delt av sine erfaringer og ekspertise. Dere har vært modige! Nå er det opp til oss andre å sørge for at denne kunnskapen blir kjent og tatt i bruk slik at det blir lettere for andre gutter å fortelle og få hjelpen de har rett til og behov for! Gro Brækken Generalsekretær Redd Barna TAKK til hver av dere 20 gutter og menn som har deltatt i prosjektet. Dere deler med oss dyrekjøpte erfaringer. I Gradert Info blir dette til nyttig kunnskap for fagfolk,byråkrater og politikere. En spesiell takk til dere som også har valgt å stå fram. For å gi folk i Norge noen virkelige ansikter bak tallene. Ansikter til menn som lever vanlige liv; jobber, trener, har familier og kjærester, har det godt, har det vondt. Kanskje mer livserfarne og kloke enn mange av oss andre. Vi har kalt prosjektet Gradert Info I dag er seksuelle overgrep bortgjemt informasjon. Med det som utganspunktet har vi kalt prosjektet Gradert Info. Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep er ekspertene. De gir råd slik at flere kan fortelle og få den hjelpen de trenger. Og for å forhindre nye overgrep. Forandringsfabrikken har i samarbeid med Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo og Redd Barna, det siste året invitert 20 gutter og menn fra ulike deler av landet som eksperter. Alle utsatt for seksuelle overgrep. De har møttes i små grupper, hver av gruppene har hatt 2-4 treff. Samarbeidspartnere i prosjektet har også vært Støttesentrene i Oslo, Tromsø og Kristiansand og Institutt for klinisk sexologi og terapi. Prosjektet er finansiert av Helse og Rehabilitering. Marit Sanner leder Forandringsfabrikken og Endre Førland leder Sentret for seksuelt misbrukte menn. 2 3

3 Du kan ikke akkurat ha en kafé for misbrukte menn på kjøpesenteret. Det er litt tidlig føler jeg Fra stemplet til synlig Fra stemplet Jeg har alltid trodd jeg var unormal. At jeg var den eneste. I de fleste miljøer er dette satt fullstendig lås på. Ei jente fortalte meg om at hun var utsatt. Da var jeg år. Da turde jeg ikke si noe, trodde det var bare jenter det skjedde sånn med. Frykt og skam gjorde at jeg aldri sa fra. Det ville blitt umulig. 4 5

4 Hvordan kan en tenåring si fra om dette? Det er jo gjort til noe av det vanskeligste det går an å oppleve, gjennom at det er tidd helt i hjel. Når det å ha opplevd vonde ting er noe du har skyld i sjøl, noe samfunnet fester som negativt på deg, må jo dette bli hakkende galt. Jeg vokste opp i et strengt kristent miljø, der var nok dette ekstra tabubelagt. Det står oftere om kvinner utsatt for overgrep. Men det er veldig dårlig når det kommer til menn. Av og til dukker det opp en nyhetssak der en mann har overgrepet seg på mange gutter. Men oftest står det beskrevet ullent og det er størst fokus på overgriperen. De det går utover er det lite fokus på, sikkert for å beskytte dem. Men på denne måten blir de og bare noen stakkarer. Samfunnet vil ikke se dette. Dette er for vanskelig for samfunnet å snakke om. Derfor later samfunnet som det ikke eksisterer. Eller sier uff og stakkars - om noe i det hele tatt sies om det. Andre menn vet ikke hva dette dreier seg om. Hvor skulle de ha hørt om det? Derfor får de bare redde, vanskelige, rare tanker om vi prøver å nevne det. Og de trekker seg unna, for sikkerhets skyld. De kan snakke om deg, nedsettende. Da er de trygge seg imellom. Stakkar, sier de da. De kan lett se hverandre i øynene når de snakker om meg som et offer, i 3.person. Men å se meg i øynene på tomannshånd, det greier de ikke. 6 7

5 Krytstallklart 1. Vi opplever at overgrep er spesielt tabubelagt når det gjelder gutter og menn 2. Begge kjønn vet lite om overgrep mot gutter og menn 3. Den som er utsatt for overgrep, stigmatiseres som en stakkar, som offer 4. Mannens rolle som den sterke i samfunnet, og som den som skal ta initiativ, gjør at mange ikke vil eller greier å ta inn over seg og forstå at menn misbrukes seksuelt 5. Fram til nå har vært for vanskelig for samfunnet å snakke om gutter og menn som blir misbrukt Til synlig Dette trenger ikke være så vanskelig. All sunn fornuft tilsier at det ikke er noe galt med den som er utsatt for overgrep. Vi vil derfor heller ikke bli sett rart på. Vi er ikke stakkarer, det er helt opplagt. Vi er av de sterkeste, ellers hadde vi ikke vært der vi er i dag. Mange andre står og oppreist som oss. De har slitt seg gjennom vondt og kommet igjennom det. Det gjør deg sterk i mye. Ikke generaliser eller stigmatiser, verken overgrepsutsatte jenter eller gutter. Overbærenhet er det verste. Underdanighet er nesten like ille...du har det vel så veldig fælt Respekt og likeverd er det eneste som funker. Her trengs vanlig, normal medmenneskelighet. Du må bli sett i forhold til det som skjedde. Dette må ikke gjøres vanskeligere enn det. Viktigst er det at dette ikke gjøres til noe spesielt. Du møter et menneske som har opplevd noe vondt og dumt. Oppfør deg som du ville ha gjort mot et annet menneske som har det vondt. Overgrep må fortelles om og snakkes om mye mer direkte. Hvis det blir mye mer synlig, vil flere og flere snakke om det. Det er det eneste som kan hjelpe. Vi er normale mennesker. Og har normale følelser. Da må vi bli behandlet som normale. Det er det minste å be om. Dette kan være enklere enn vi tror. Mye synlighet og fokus på dette, tror jeg kan forandre mye, veldig fort. Krystallklart Vi ønsker oss 1. Forståelse, ikke medlidenhet 2. At noen lytter om du ønsker å prate 3. Å bli trodd og tatt på alvor 4. At dette er synlig ofte, både i media og blant folk 5. Å oppleve at du er like mye verdt Utdrag fra ei dagbok For å kunne føle den naturlige gleden livet har å gi, har jeg ikke noe valg. Det er dette valget jeg forsøker å forstå. Det som gjør tilgivelsen og sannheten om kjærligheten vanskeligst å forstå er at jeg ser at disse handlingene jeg ble påført har gitt meg smertefulle opplevelser og lidelser, så jeg nesten ikke har overlevd meg selv. Dette betyr ikke at jeg godtar hans handlinger, de tar jeg sterk avstand fra. Men han som menneske tilgir jeg og håper at han for sin egen del erkjenner sine handlinger og med det får gjort opp for seg. Når jeg tenker på han i dag så blir det klart for meg at han nok har lidd samme skjebne som meg. Jeg jeg vet hvor tynn den knivseggen man da vandrer på er. Du kan ta avstand fra det som blir påført deg eller falle for din egen forståelse av rettferdighet og dermed føre lidelsen videre. Jeg har overlevd fordi jeg fra dypet av mitt hjerte vet at rettferdighet ikke handler om likhet i forhold til andre mennesker, men viljen og troen på at vår egen rettferdighet en dag vil bli oss gitt idet vi møter oss selv i dypet av vårt frem til da mørke hjerte. 8 9

6 Kræsj mellom mannsrollen og misbrukt Mitt mål er å bli et fritt menneske. Og finne fram til kjærligheten i meg sjøl. Du fører en kald krig mot deg selv og en stille krig mot andre. Du vil at de andre skal forstå. Men du vet ikke om de kan. Du er redd for at du skal sitte igjen og kjenne at dette er din feil uansett. Husker jeg alltid var flink. Måtte framstå som det. Dette skulle jo ikke fram. Engang når jeg gjorde noe dumt på skolen, husker jeg at jeg tenkte nå holdt du på å røpe deg Jeg var redd sannheten nå holdt på å komme fram. Overgrepene skaper knuter. De vonde, traumatiske hendelsene skaper blokkeringer. Du kan oppleve det som stagnering. I stedet for utvikling er knuten en uopplevd opplevelse. Man våger ikke oppleve det som skjedde. Alle lever jo i lys og i mørke. Mange utsatte lever kanskje mer i mørke, lyspunktene kan bli lenger borte. Mannfolk skal jo ikke prate. Vi er lært opp til ikke å si så mye. Når du er gutt og har opplevd misbruk, er det akkurat som en umulighet har skjedd. Jeg vet ikke om noen andre. Derfor vet jeg ikke om jeg kommer til å tørre å si det til noen andre. Mannfolk kjører på, sånn er bildet. Og mannen har alltid lyst. Blir noe veldig feil i det bildet. Blir helt feil når du er utsatt for overgrep. Vi tror skammen er enda verre for gutter: vi skal jo være de macho, de tøffe. Det å si du er gutt utsatt for overgrep sitter langt inne. Tror du skal være veldig trygg på deg sjøl om du skal tørre å gjøre det i dag. Jeg har skjult overgrepene bak aggresjon. Det tror jeg gjorde at jeg havnet i barnevernet

7 Jeg vet det er mange andre enn meg som blir behandlet for helt andre ting enn overgrep. Men når overgrepene ligger i bunnen, tror jeg ikke de kommer så langt med å behandle oss for andre ting. Jeg vil bli kvitt sinnet. Det er ikke bra i det lange løp. Et fritt menneske går ikke rundt med sånt sinne. De mørke sidene skal få lov til å være der. Det er helt naturlig når du har opplevd overgrep. Men du må kunne leve bra med dem. Veier videre Før jeg åpna meg, så var jeg et vesen full av spørsmål. Får ikke ro med meg sjøl før jeg finner svar på alle spørsmålene. Skal jeg tørre å prøve å få hjelp, det har jeg lurt på så ofte. Vet ikke hva som skjer om jeg begynner å fortelle om det til andre. På et tidspunkt skjønte jeg hva kjærlighet var. Det var håpet mitt. Jeg så det i øynene på andre barn. En dag skulle jeg få oppleve det. Etter at jeg begynte å snakke om overgrepene, ser jeg farger igjen. Det er som jeg nå har funnet en ro. Tror det er fordi jeg nå styrer livet mitt selv. Gleden og sorgen er mitt liv nå. Og jeg er selv regissøren. Å ha opplevd overgrep kan gjøre deg så redd for å bli elsket. Og så redd for å knytte deg til noen. Dette må du øve mye på. Om å være utsatt av en kvinne Samfunnet har et klart bilde av menn som forgriper seg. Mannen er voldsom, aggressiv og fysisk. Mens kvinner oppfattes av samfunnet som omsorgsfulle, nære og i kontakt med egne følelser. Dette gjør det vanskelig for samfunnet å tro på at kvinner kan være overgripere. En mann kan ta sex, en kvinne kan ikke det på samme måte. Ei dame prøver å hisse opp gutten og kan bruke kvinnerollen sin til det. Og hun kan greie det. Da opplever du som gutt at kroppen din svikter deg. Det ligger så enormt mye skam i at kroppen svikter deg

8 De fleste kvinnene bruker ikke fysisk vold når de utsetter gutter for overgrep. Hun benytter seg av guttens behov for nærhet som hun seksualiserer. Kvinnen prøver å hisse opp gutten i det hun forsøker å forføre han. Og hun kan greie det. Da opplever du som gutt at kroppen din svikter deg. Det ligger så enormt mye skam i at kroppen svikter deg. Når nærheten blir seksualisert, er det veldig forvirrende og frustrerende. Jeg hadde så lyst på varme og nærhet, det var det naturlige denne kvinnen skulle gitt meg, men i stedet ble det sex. Det krever mer tid å tenne gutten, det må planlegges. En mann kan rase inn døra og voldta dattera si. En kvinne må få gutten med på leken. Derfor er det mye vanskeligere for meg å akseptere at jeg har blitt utsatt av en kvinne. Du MÅ ha vært med på det sjøl, når du fikk reisning, så MÅ du jo ha det. Denne setningen får du lett høre om du i det hele tatt våger å snakke om dette. Folk skjønner ikke bedre. Og det er ikke rart, dette blir ALDRI snakka om. Det er vanskelig å føle seg som en mann etterpå. Overgrep fra ei kvinne fjerna hele mannen i meg. Fikk ikke utviklet meg til å bli en mann. jeg har måttet jobbe knallhardt for å bli mann igjen, få igjen tryggheten, handlekraften, motet. Kvinner trenger jo oftest ikke unnskylde seg eller forsvare seg mot påstandene om overgrep. Det kan jo ikke skje. Derfor blir kvinner så sjelden anklaget for det. Hele kjønnsrollen fratar henne ansvar, hun er definert som varm og omsorgsfull

9 Lære opp psykologer, NAV og leger Du kan ikke sitte der som en kassettopptaker. Det må skapes tillit to mennesker imellom og dialog. God dialog handler om å dele. Det hjelper ikke om du kan alt det faglige, om du ikke tør eller vil slippe et menneske inn. Når jeg tenker tilbake, skulle jeg ønske noen hadde snakket direkte til meg, tidligere. Da hadde jeg spart noen tiår liv. Psykologer Har vært hos ulike psykologer. Noen er inkluderende og du kjenner de er åpne. Det er veldig bra. Noen er ekskluderende, litt autoritære. Det er vanskelig. Noen bare sitter og venter på at jeg skal si noe. Det er også vanskelig - og det gjør meg usikker. Mangel på tilstedeværelse og innlevelse er veldig frustrerende. En psykolog var redd for å møte meg på mine premisser. Det gjorde meg usikker og førte til at jeg unnlot å prate. Hvis jeg skal tørre å si noe om overgrep, må jeg kjenne at psykologen gir noe av seg. Noen er trygge nok til å gjøre det. Jeg har gått til to fantastiske psykologer. De turte å slippe meg inn i livet sitt. Psykologen satt der som en nisse. Hun sa ingenting. Psykologene må sette noen rammer. De som bare sitter der er helt ubrukelige. De gir deg nesten skyldfølelse. En del av dem går rundt grøten og kommer ikke til poenget. Det virker som poenget er å gå rundt grøten. Ønsker meg psykologer som går rett på sak, på en vennlig måte. Så blir det opp til meg å svare, men da legger de i hvert fall muligheten åpen for meg. En del viser ikke tillit. Gir meg ikke følelse av at jeg vet mye om meg. De later som det er de som vet og at du er avhengig av dem. Dette er en ekskluderende oppførsel. De som viser deg tillit, merker du med en gang. Jeg har gått på to ulike BUP. Skjedde det samme begge gangene. De snakka med meg om hvorfor jeg var aggressiv og hvorfor jeg var så ukonsentrert. De spurte om de samme tingene om og om igjen. De spurte aldri om overgrep og jeg fikk ikke til å si det. Om jeg skulle ha fortalt om overgrep hos BUP, måtte det være til en person jeg hadde svært stor tillit til. Kan ikke være til en hvilken som helst psykolog de satt foran meg. Jeg er tenåring og er litt redd psykologer. Når de andre her prater om det, høres det veldig stivt ut. Jeg måtte hatt det litt hverdagslig om jeg skulle prata til noen om dette. En psykiater i barne- og ungdomspsykiatrien satt meg ned og ba meg leke. Hvorfor behandler han meg som en unge, tenkte jeg. Visste inni meg at om du skal få historia mi, må du behandle meg veldig annerledes. En god psykolog er til stede, er empatisk, kommer med konkrete forslag til tankeoppgaver, bevisstgjør om hva gode hverdager er, fyller på med positive tanker og vinklinger, stiller krav, ber deg gjøre oppgaver osv. Det hadde vært fint om vi kunne vært med å bestemme hvem det passa for hver av oss å snakke med. Med den riktige personen tror jeg at vi kunne fortalt. Nå har jeg gått der mer enn et år uten å si noe om det dummeste av alt. Hvis man skal bruke psykolog, må en få noe igjen for det. Hvis ikke er det meningsløst. Du gir for mye av livet ditt i fanget hans. Han må se tidlig om han kan hjelpe og være god til å være ærlig om han tenker at han ikke kan hjelpe. Psykologen kan presse og sette noen krav. Det kan lett være skadelig for et menneske å sitte å prate om det samme over tid. Psykologen må trykke på punkter, inspirere og fremkalle ting. Viktig at psykologen gir positive tilbakemeldinger. På noe hun mener er helt sant. Det fins jo alltid noe fint og sant å si om en person

10 Råd til hvordan vi ønsker du som psykolog skal være: lytte til signalene fra oss og skape dialog ut fra disse tilpasse samtaleklimaet; ikke kjøre ditt eget opplegg sammen bli enige om veier videre, og rekkefølgen på hva som skal gjøres. Vi er blitt tråkket på tidligere, så det er ekstra viktig at vi nå er med og har regi. ikke bruke fagspråk eller diagnoser vise imøtekommenhet og varme ikke la dette bli for tungt og server gjerne varm humor være tålmodig nok til å stå der sammen med oss også når det går treigt fortelle om rollen din som psykolog og litt om deg som menneske. Det er vanskelig for å fortelle til noen du knapt vet noe om. Det er ditt ansvar å trygge situasjonen. NAV Sagt av ansatte i NAV: I dag er det onsdag. Vi kan ikke spise mandagens middag. Du må komme deg videre i livet! Du er vel ikke så syk at du ikke kan jobbe fordi om du har opplevd overgrep? Skal du la det ødelegge deg? Fortid er fortid, du må ikke la den ødelegge deg. Har fått god hjelp av A-etat, fikk bestemme hvor praksis kunne være og hvor jeg ønsket å jobbe. Om du forteller om overgrep på NAV-kontoret, fikk jeg engang dette svaret: Det er trist å høre dette, skulle så gjerne ha hjulpet deg. Men tror ikke jeg fikser dette, skal høre med noen som kan håndtere det på en bedre måte Det kjente jeg var et veldig flott svar. Ærlighet er veldig viktig. Råd til hvordan vi ønsker en NAV-ansatt skal være: Forstå at overbærende, bedrevitende kommentarer kan gjøre veldig vondt Fint om dere er spørrende Være ærlige, si om du ikke kjenner et felt og henvis videre Tenk mest menneske ikke mest tall og statistikk Du må ikke snakke ovenfra og ned til oss Det må være empati til stede. Sammen med en likeverdig holdning 18 19

11 Leger Du sitter der og deler det verste du har, også bryr han seg ikke helt på ordentlig, du merker det. Noen fastleger kan bli veldig usikre hvis dette kommer opp. Det verste han kan svare er at sånn tar jeg meg ikke av. Da jeg fortalte om overgrep til legen, ble det veldig ubekvemt for han. Det merka jeg på hele han. Han satt og vred seg i stolen. Merka og at han ikke visste noe om det. Men han sa at en del av symptomene jeg hadde, som høyt blodtrykk og sinne da falt på plass. Fastlegene burde fikse å ta imot hvis noen forteller. Jeg fortalte om overgrep. Han lurte på om jeg gikk på medisiner. Og om jeg hadde søvnproblemer. Ingenting videre i praten handlet om overgrep. Det ble en ubehagelig følelse å sitte der. Fastlegen burde kunne om overgrep. De er det sjekkpunktet de fleste er innom noenlunde jevnt og trutt. Fastlegene er derfor livsviktige - om flere barn, unge eller voksne skal fortelle. Noen leger har innstillinga at det ikke er noe problem med seksuelle overgrep. Dette fikser du vettu.. Kan være sånn at en del fastleger fornekter og fortrenger. Det blir for nært, antagelig. De takler det ikke. Om legen hadde mistanke kunne han si: Du, jeg har noen spørsmål til deg. Ikke vær redd, dette er bare godt ment. Men er det noe som er veldig tungt for deg? Har du opplevd noe vi enda ikke har snakket om, vil jeg gjerne høre om dette. Det må være en vanlig samtale, avslappa, ikke stresse. Legen må prøve å være svært til stede i denne samtalen. Et annet godt spørsmål: Hvordan skal jeg møte deg for at vi skal kunne snakke bra sammen? Hva er viktig for deg? 20 21

12 22 23

13 Råd til hvordan vi ønsker du som fastlege skal være: Vis enorm respekt. Vi kjenner vår situasjon best. Lytt nøye Spørsmål om overgrep bør være et fast sjekkspørsmål som alle får hos fastlegene. Det vil normalisere og gi alle muligheten til å få spørsmålet Ingen som har gitt et hint om overgrep til legen sin, kan gå derfra uten at det har blitt tatt tak, legen må sirkle seg innover i temaet Også om legen har mistanke, må temaet tas opp Alle fastleger må vite hva et støttesenter er og hvor det nærmeste ligger. Alle fastleger må vite hvor de kan henvise videre, tidligst mulig etter å ha fått vite om overgrepene. Han eller hun bør også ha informasjon å gi deg for å hjelpe deg videre. Eget senter for menn Et senter er et sted der folk møter deg med å se deg iøynene og der de tør å holde blikket ditt ei lang stund. Lokalene må vise ydmykhet, ikke være tøffe og harde. Om menn skal komme dit, må de være innredet sånn at menn synes de er bra. Det trenger ikke fylles med lilla lys... Om myndighetene i Norge ønsker at mange menn skal bruke sentrene, må det bli egne senter for menn. Dette burde raskt etableres rundt om i landet. Fram til disse sentrene er etablert, må dagens sentre tydeligere profilere at gutter og menn er velkommen der. Dette haster

14 Krystallklart 1. Mange har stort behov for et lavterskeltilbud etter å ha vært utsatt for overgrep. Et sted hvor du kan få prate med et menneske som er god til å være til stede for andre og der du ikke trenger prestere noe. Sånn som hjelpeapparatet fungerer i dag, er det helt nødvendig med et nettverk med slike sentre for menn rundt om i Norge. 2. Seksuelle overgrep mot menn er stigmatisert i enda større grad enn overgrep mot kvinner. Det er derfor spesielt viktig å etablere senter som kan inkludere mange, ulike menn. For å få fart i dette arbeidet, bør det etableres flere egne senter for menn. 3. Sentrene bør synliggjøres i mye større grad enn i dag. Informasjon om sentrene bør være synlig på offentlige kommunikasjonsmidler, oppslagstavler, lyktestolper, kommunenes hjemmesider, i lokale og regionale aviser osv. 4. Sentrene kan gjøre en viktig jobb i arbeidet med å synliggjøre seksuelle overgrep og dermed redusere stigmatisering, gjennom holdnings- og informasjonsarbeid. 5. På senteret er det mennesker som tør å ta imot andre mennesker på deres egne premisser. Også andre mennesker som har opplevd vonde ting. 6. Det må ikke være bare hvite vegger der. Det må være stilig og samtidig koselig. 7. De som arbeider der må være blide. Og de må være oppriktig interessert i å høre på mennesker. 8. De ansatte på senteret må ha god kunnskap om hvordan henvise brukere videre i hjelpeapparatet. 9. Sentrene må synliggjøres i samfunnet i mye større grad enn i dag. Det trenger ikke gjemmes bort. Inngangen trenger kanskje ikke ligge midt i byens hovedgate, men den bør heller ikke være anonym og diffus. Dette bare bidrar til mer stigmatisering av seksuelle overgrep. Informasjon ut i skolen Lærere må få trygghet i å kunne snakke om overgrep med elevene. De trenger ikke kunne alt, men må kunne snakke direkte med dem og gi dem informasjon. Alle lærere bør få et kurs i å kommunisere med barn om vanskelige tema. Det er jo barna, med hele seg og hele historien sin, som sitter i klasserommene hver eneste dag. Om barn og unge skal gå på skolen hver dag, må skolen kunne ta imot utfordringer i livet til elevene. Unger må få info om dette allerede i barnehagen. Det er ikke for tidlig, det er kun avhengig av måten dette sies på. De fleste elever går nok fortsatt i 2009 gjennom hele skolegangen sin, uten at overgrep har blitt snakket om i klassen. Det er helt grusomt å tenke på. Råd til hva som må gjøres i skole og barnehage Hvis en lærer har noe som helst mistanke om at et barn er utsatt for overgrep, må læreren prate med barnet. Evt. må læreren be en sosiallærer, miljøarbeider eller helsesøster på skolen gjennomføre denne praten. Det er svært viktig å ikke lukke øynene. Ansatte i grunnskolen må få opplæring i å snakke med barn og unge om vanskelige tema. Dette er skolens jobb. Elevene går på skolen hver dag, derfor må dette foregå i skolesituasjonen. Det må lages informasjonsmateriell for småskolen. Hvert barn bør i 4.eller 5.klasse få enkelt materiell, så barna selv kan se hva voksne eller eldre ungdom ikke har lov til å gjøre med barn. Alle lærere kan etter opplæringen, snakke om seksuelle overgrep i klassen. Det er i samtalen svært viktig at læreren understreker at dette skjer med altfor mange barn og unge i Norge, at ca. hver 6. jente og hver 12. gutt blir utsatt for overgrep. At dette ikke er lov, at det ikke er unormalt, at det skjer og at det er viktig å få hjelp tidlig

15 Informasjon til befolkningen Om jeg skal fortelle om overgrep til andre menn, har jeg alltid en redsel for ikke å bli trodd og da ikke bli tatt på alvor. Det er enorm mangel på kunnskap om seksuelle overgrep, i det meste av den norske befolkninga. Nå må vi i gang med å informere overgrep i hjel. Dette temaet må åpnes opp og tabuer må fjernes. Da vil folk bli litt mer bevisst. Noen må stå fram og vise ansikt. Uten noen ansikter blir dette fortsatt et diffust og også et stigmatisert tema. Vi vil vise fram ansikter. Vise at det fins gode liv å leve også nå du er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Ideer til hva som kan gjøres Plakater på alle busser Flere ulike plakater settes opp samtidig Må inneholde fokus også på kvinnelige overgripere Samme telefonnummer på alle plakatene Reklamesnutter på radio og TV-kanaler Informasjonssetninger på ulike startsider på web For eksempel ABC startsiden, MSN startsiden Engasjere studenter eller skoleelever Sentrene kan engasjere studenter eller skoleelever. Dette kan gjøres ved bruk av infomateriell, veldedighetsprosjektet, plakater, visittkort på toalettet Deltakerne i prosjektet ønsker at det skal etableres et nettsted som skal hete for alle menn i Norge. Litt om nettstedet: åpenhet er bærebjelke viser ansikter, mennesker med identitet og personlighet viser lys og kraft, mye positivt innhold, bra historier viser hva folk har kommet seg igjennom kan gå inn på nettstedet å prate gir enkel og god info om menn og gutter utsatt for seksuelle overgrep kan koordineres på SSMM, i samarbeid med andre støttesentere Deltakere i prosjekt Gradert Info kan bli del av redaksjonen Etableringen organiseres som et prosjekt, med egen finansiering Tall om seksuelle overgrep Min.tall basert på flere undersøkelser fra de seinere år: Voksne (over 18 år) utsatt for gjentatte, alvorlige seksuelle overgrep som barn (under 18 år): 9% av kvinner og 5% av menn Mer enn av dagens voksne har dermed vært utsatt for overgrep som barn 85% av overgrepene har vært begått av en person den utsatte kjente. Det er ingen geografiske eller sosiale forskjeller når det gjelder utbredelse. Det er stor enighet om at det er store mørketall, spesielt når det gjelder mannlige utsatte, funksjons hemmede utsatte og kvinnelige overgripere. Her kan du henvende deg Det fins i Norge ett senter for menn drevet av menn: - tlf På finner du en oversikt over det senteret som er nærmest der du bor. Landsdekkende telefon for incest-og seksuelt misbrukte og pårørende: tlf (grønt nr alltid åpent) 28 29

16 Personene på bildene i heftet er deltakere i prosjektet De 20 deltakerne i Gradert Info er år. Overgriperne til deltakerne er både menn og kvinner. Det er foreldre, andre slektninger, fritidsledere, naboer, lærere, venner av familien og fremmede. Om heftet Redaksjon: Deltakere i prosjektet, Endre Førland, Marit Sanner Foto og design: Morten Brun Utgitt: April 2009 Bestilling av heftet og spørsmål til prosjektet: Marit Sanner, leder Forandringsfabrikken Tlf e-post: 30 31

17 synlige ansikter Jeg står fram av to grunner. Fortsatt går jeg litt og gjemmer meg, det skal jeg ikke mer. Den andre grunnen er at media og resten av samfunnet ikke vil snakke om dette. Det skal og forandres nå. Jeg har alltid ønsket å se et ansikt. Vi må ha ansiktene fram. Vi er sterke og har mange viktige erfaringer og mye ressurser. Historiene om oss som har et bra liv, som bygger oss opp og som har mye glede, selv etter overgrep, må fram. Gjennom å fortelle om at menn blir utsatt for seksuelle overgrep, vil jeg være med å bidra til at noen gutter eller menn kan starte oppbygginga i sitt liv. Det er stort. FORANDRINGSFABRIKKEN

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Livskraft & Verdighet

Livskraft & Verdighet Prosjekt Livskraft & Verdighet Jenter utsatt for overgrep uttrykker hva som gir styrke til å komme videre og gir råd til hjelpeapparatet Mai 2007 Gjennomført av Forandringsfabrikken og SMI-Oslo i samarbeid

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler)

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler) OVERSIKT 1. Kort-kort presentasjon av deg selv 2. Oppvarmingsspørsmål: Hva tenker dere på når dere hører ordet vold? 3. Personlig motivasjon 4. Presenter program og tidsbruk 5. Om forebygging 6. Forberedelse

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Det er blitt skamfullt å være normal

Det er blitt skamfullt å være normal Aktuelt FORUNDERLIG FORSKNING 19.10.2015 Det er blitt skamfullt å være normal Skamfølelse kan hjelpe oss å følge de sosiale spillereglene. Men nå skammer vi oss for å være vanlige også. SKAMFULLT: Mange

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer