Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 43/15 PS 44/15 PS 45/15 Innhold Bosetting av flere flyktninger i Namsos kommune på bakgrunn av dagens flyktningkrise Reglement for bruk av Namsos kommunes kommunevåpen og kommuneflagg Ildsjelpris for eldre i Namsos Orientering: Abonnenter med avvikende priser for vann og avløp v/rådmannen (Dokumentene er publisert på nettbrettene) Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 43/15 PS 44/15 PS 45/15 Innhold Bosetting av flere flyktninger i Namsos kommune på bakgrunn av dagens flyktningkrise Reglement for bruk av Namsos kommunes kommunevåpen og kommuneflagg Ildsjelpris for eldre i Namsos

3 Namsos kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Bosetting av flere flyktninger i Namsos kommune på bakgrunn av dagens flyktningkrise Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 43/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune er positiv til anmodningen fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet om å bosette inntil 13 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 17 i Dette antallet kommer i tillegg til allerede vedtatt kvote. 2. Namsos kommune tar opp et lån i Husbanken på inntil 7 mill.kr. til kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger. Kjøp av boliger finansieres med låneopptak. Lånet finansieres ved tilskudd fra Husbanken og ved leieinntekter. 3. Rådmannen bes om at romsituasjonen ved Namsos opplæringssenter utredes nærmere med tanke på tilfredsstillende helhetsløsninger. 4. Som følge av tidsfrist fra departementet for besvarelse av henvendelsen, behandles saken direkte av formannskapet etter hasteparagrafen, jf. kommuneloven 13. Hjemmel for vedtaket er: Henvendelse fra Barne,- likestillings og inkluderingsdepartementet, brev dat Kommuneloven, 13.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise S Bosetting av flere flyktninger i Namsos kommune på bakgrunn av dagens flyktningkrise N Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkriseuttalelse U Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Forsinket svar Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Svein-Arild Rye Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet Vedlegg: 1 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise 2 Vedlegg til tabell - anmodning og vedtak Bosetting syrere Saksopplysninger Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sendte brev til alle landets ordførere med anmodning om økt bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Horne beskriver at verden nå opplever en flyktningkatastrofe som vi ikke har sett siden 2.verdenskrig og at nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Brevet er sendt alle landets kommuner og inneholder en konkret anmodning til hver kommune om å bosette et visst antall flyktninger i 2015 og Dermed er dette en økning i forhold til kommunenes tidligere vedtatte avtale antall flyktninger. Horne ber om en tilbakemelding innen på hvor mange flyktninger kommunen kan bosette i 2015 og Statsrådens henvendelse omhandler to områder: 1. Situasjonen med treg bosetting fra mottak til kommune. Antall flyktninger i mottak som er innvilget oppholdstillatelse, og som venter på bosetting i kommune, er for tiden 5200 personer. Norske kommuner har sagt ja til bosetting av 8100 flyktninger i Behovet vil være Det er i snitt 9.mndr. ventetid før bosetting i kommune. Det bes derfor om en dugnad der kommunen øker bosettingen i For Namsos er det en tilleggs-anmodning på 10 personer i tillegg til de 40 vi allerede har sagt ja til. Disse 10 personene vil i hovedsak være enslige. 2. Kvoteflyktninger fra Syria. Her bes det om tilbakemelding fra kommunene for å få et beslutningsgrunnlag for eventuelt å kunne bosette over to år. Dette vil innebære 3500 ekstra bosettinger i 2015 og ytterligere 4500 i (Det er allerede en kvote på ) Namsos vil her eventuelt bli bedt om å bosette 13 ekstra flyktninger i 2015 og 17 ekstra i Disse 30 vil i hovedsak være familier.

5 Namsos kommune har årlig bosatt om lag 40 flyktninger, og familiegjenforente, de siste fem årene. IMDI-Midt Norge har nylig berømmet Namsos kommune for god og stabil bosetting og at kommunen bosetter relativt mange i forhold til folketallet. Henvendelsen innebærer at kommunen blir spurt om vi kan bosette 63 personer i 2015 og 57 personer i For 2015 kan man anta at det utgjør to syriske familier og13 enslige fra asylmottak utover gjeldende avtale på 40 personer. Som følge av tidsfrist for tilbakemelding til departementet, fremmes saken til formannskapet etter hasteparagrafen i kommuneloven. Boliger Å skaffe nødvendige boliger vil bli en hovedutfordring. Kommunen sliter også i dag med å skaffe et tilstrekkelig antall boliger. Spesielt er det vanskelig med boliger for enslige. Dette har blitt løst ved at 2-3 enslige bosettes i bofellesskap i ordinære familieleiligheter. Hittil har Flyktningtjenesten løst boligutfordringen med gjennomtrekk i flyktningboliger, framleie av privatboliger, omgjøring av ledige kommunale utleieboliger til flyktningboliger - samt kjøpt noen nye gjennomgangsboliger. Løsningen framover vil være den samme. Enkelte ledige kommunale boliger kan bli omdisponert til flyktningboliger. Det vil også være nødvendig å sette av en ramme på inntil kr. 7 mill. kroner til anskaffelse av flere boliger i tilfelle omdisponering trekker ut i tid. Husbanken kan bidra med 20-40% tilskudd til kjøp av utleieboliger. Kommunens utgifter ved låneopptaket dekkes av husleieinntektene. Introduksjonsprogrammet Kommunen har hatt gode resultater de siste årene. Ca. 70 % av deltagerne som avsluttet introduksjonsprogram har gått over i ordinær utdanning eller arbeid. Landsgjennomsnittet i 2014 var under 50%. På dette området står kommunen nå ovenfor nye utfordringer. Det har blitt økte krav til opptak i videregående skole. Det er fra i år derfor færre introdeltagere som går direkte over til utdanning i videregående skole. Samtidig har arbeidsmarkedet blitt strammere, noe som gjør at det har blitt vanskeligere å ha ufaglærte stillinger og ansettelsesforhold. Uavhengig av denne tilleggsanmodningen, vil færre introdeltagere gå over i ordinær utdanning eller jobb. Dette tvinger oss til å tenke nytt. Vi må ha enda større fokus på yrkesrettet norsk. Samtidig må språkpraksis vektlegges sterkere. Namsos opplæringssenter har pr. dato 231 deltager ved norskopplæringen og grunnskole for voksne. I tillegg er det 15 deltagere som har vedtak om spesialundervisning og 11 deltagere som går på kurs i grunnleggende ferdigheter. (Antall elever i 2011:164, 2012:183, 2013:173, 2014:188, 2015:230.) Lokalene skolen disponerer i dag er: Geilin 1: Her er det 3 klasserom, 1 datarom og 2 grupperom for spesialundervisning. I tillegg er auditoriet i vår tatt i bruk til norskopplæring. Yrkesveien 3: Her er det 9 klasserom, 1 datarom og et auditorium. MN Vekst: Grupperom til kurs i grunnleggende ferdigheter, 2 grupperom for spesialundervisning.

6 Det er for få rom til arbeidsplasser for lærerne, spesielt ved Yrkesveien. De fleste gruppene har undervisning her, men det er dårlige arbeidsforhold for lærerne. Det er heller ikke kantine/spiserom for deltagerne, noe det bør vær for voksne deltagere. Det er for få rom til alle gruppene. Dette har medført store grupper med deltagere i norskundervisningen, noe som er meget uheldig for deltagere med lite eller ingen skolebakgrunn. Progresjonen i opplæringen blir dårligere på grunn av antall deltagere samt at nivåforskjellene i gruppene blir for store. Faglig tilrådning for disse deltagere er grupper på ca. 15 deltagere. I praksis har Namsos opplæringssenter blitt delt opp i 2 skoler og har vært det i flere år. Dette gjør at en får store leieutgifter og økte driftskostnader. Noen lærere får 2 arbeidsteder på grunn av situasjonen. Slitasjen på personalet har vært økende. Ettermiddag/kveldsundervisning må foregå i leide lokaler i Yrkesveien 3 på grunn av stor aktivitet ved kulturskolen på ettermiddag /kveld i Geilin. Leiekontrakten med fylkeskommunen går fra år til år. Det er underrettet om at det er ønske om å selge bygningsmassen. Dette skaper et usikkerhetsmoment i hverdagen. Namsos opplæringssenter har det siste året hatt en markant økning i sykefraværet og noe av årsakene til dette har sammenheng med sitasjonen knyttet til spredte undervisningslokaler og store grupper. Dersom Namsos kommune skal bosette flere flyktninger i 2015 og 2016, vil dette gi Namsos opplæringssenter store utfordringer. Tas det inn flere elever må skoledagen deles slik at det må gis undervisning på ettermiddag/kveld til flere grupper. Dette vil gi et lavere undervisningstimeantall og i verste fall større nivåforskjeller i gruppene. Tilbudet blir mindre bra, spesielt for deltagere som bor på mottak og venter på bosettingskommune. Ved å ha grupper både på dag og ettermiddag/kveld, kan gruppene ikke organiseres etter nivå. Det må tas hensyn til deltagere med barn og de deltagere som er avhengig av buss til og fra skolen. Det er allerede stor slitasje på personalet og det vil bli økt belastning ved at de må jobbe ettermiddager og kveld. Det må ansettes flere lærere. Det er ikke tilstrekkelig antall arbeidsplasser. Arbeidstiden vil bli ulik og samarbeid og fellestid blant ansatte reduseres. Dette vil kunne medføre redusert skoleutvikling. Det er viktig å poengtere at Namsos kommune også forestår undervisning for elever fra Overhalla og Namdalseid. Det forventes at elevtallet ved Namsos opplæringssenter vil øke ved at disse kommunene takker ja til forespørselen om å ta imot flere flyktninger. Økonomi: Kommunen får integreringstilskudd og tilskudd til norskundervisning på vanlig måte. Basert på kommunens erfaringer med å ta imot flyktninger, bør ikke økonomien være noe vesentlig hinder innenfor de kapasitetsgrenser kommunen i dag har. Det må påregnes økte utgifter til stønader, husleie mm og noen flere stillinger. Økte utgifter vil i stor grad bli dekket opp ved økte inntekter. Vurdering Namsos kommune er grunnleggende positiv til å imøtekomme departementets henvendelse om å delta i en nasjonal dugnad. Kommunen er i utgangspunktet godt rustet på de fleste områder til å kunne motta flere flyktninger over de neste to år slik det bes om i tilleggsanmodningen.

7 Hovedutfordringen ved økt bosetting ligger i mangelfulle undervisningslokaliteter ved Namsos opplæringssenter. Romsituasjonen har vært utilfredsstillende siden høsten Antall elever øker sakte med sikkert. Økningen skyldes både flere flyktninger, flere med oppholdsstatus på mottaket, men også flere familiegjenforente og flere arbeidsinnvandrere. Det bør foretas permanente grep for å få samlet Namsos opplæringssenter til en skole. Uavhengig av denne tilleggsanmodningen, bør arbeidet med å vurdere konkrete tiltak som omhandler romsituasjonen starte opp så snart som mulig. Rådmannen er i ferd med å påstarte en prosess for å utarbeide en eiendomsstrategi for kommunen og vil tilrå at opplæringssenterets utfordringer blir en del av denne prosessen. På bakgrunn av den beskrevne undervisningssituasjonen og at det også må påregnes flere flyktninger fra nabokommuner inn i opplæringssenteret, vil rådmannen tilrå at tilbakemeldingen til departementet blir at Namsos kommune bare har kapasitet til å ta imot kvoteflyktningene fra Syria. Det antas at disse 30 personene vil utgjøre 4-5 familier og at Namsos opplæringssenter får 8-10 flere elever tilhørende Namsos. Dette vil være en relativt sett mindre økt belastning for opplæringssenteret enn om tilsvarende antall enslige ordinære flyktninger skulle mottas. Det vil også bli noen flere barn som har behov for et barnehage- og grunnskoletilbud. I tillegg til noe økt behov innen helse og omsorg. Disse behovene har allikevel kommunen god tradisjon og gode rutiner for å håndtere. Boliger i seg selv også bli en utfordring. Boligsituasjonen er krevende allerede i dag. Det vil være behov for omdisponering av noen kommunale boliger, framleie av private boliger og naturlig gjennomstrømming i dagens flyktningboliger. Det bør settes av midler til kjøp av boliger som en sikring for et tilstrekkelig antall. Med dette som utgangspunkt tilrår rådmannen at Namsos formannskap gjør følgende vedtak: 1. Namsos kommune er positiv til anmodningen fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet om å bosette inntil 13 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 17 i Dette antallet kommer i tillegg til allerede vedtatt kvote. 2. Namsos kommune tar opp et lån i Husbanken på inntil 7 mill.kr. til kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger. Kjøp av boliger finansieres med låneopptak. Lånet finansieres ved tilskudd fra Husbanken og ved leieinntekter. 3. Rådmannen bes om at romsituasjonen ved Namsos opplæringssenter utredes nærmere med tanke på tilfredsstillende helhetsløsninger. 4. Som følge av tidsfrist fra departementet for besvarelse av henvendelsen, behandles saken direkte av formannskapet etter hasteparagrafen, jf. kommuneloven 13. I den grad Namsos formannskap i sin avveining av de ulike hensyn ønsker å stiller seg positive til å imøtekomme hele forespørselen fra departementet kan følgende alternative formulering for innstillingens punkt 1 fattes: 1. Namsos kommune er positiv til å innfri anmodningen fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Kommunen aksepterer å bosette den fulle forespørsel på inntil 13 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 17 i 2016 samt 10 ekstra bostedsklare flyktninger fra mottak i Dette antallet kommer i tillegg til allerede vedtatt kvote. Miljømessig vurdering

8

9

10 Vedlegg til tabell Anmodning og vedtak (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen. 1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til syrere i 2015 og 2016 (noe som gir flere enn de syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda. 2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til i 2015 og 2016 (noe som gir flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. 2 En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak.

11 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette syriske kvoteflyktninger i 2015 og i 2016 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 Andel Justert anmodning 2015 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Totalt Kommune 0101 Halden ,278 % Moss ,370 % Sarpsborg ,602 % Fredrikstad ,833 % Hvaler ,139 % Aremark ,139 % Marker ,093 % Rømskog 10 0,093 % Trøgstad ,093 % Spydeberg ,139 % Askim ,231 % Eidsberg ,241 % Skiptvet ,093 % Rakkestad ,139 % Råde ,139 % Rygge ,185 % Våler (Østfold) ,139 % Hobøl 10 0,093 % Østfold ,036 % Vestby ,167 % Ski ,537 % Ås ,167 % Frogn ,167 % Nesodden 20 0,185 % Oppegård ,370 % Bærum ,435 % Asker ,833 % Aurskog Høland ,139 % Sørum ,139 % Fet ,139 % Rælingen ,231 % Enebakk ,139 % Lørenskog ,509 % Skedsmo ,694 % Nittedal ,185 % Gjerdrum ,093 % Ullensaker ,324 % Nes (Akershus) ,278 % Eidsvoll ,231 % Nannestad ,139 % Hurdal ,093 % Akerhus ,192 % Oslo ,813 % Oslo ,813 % Kongsvinger ,370 % Hamar ,555 % Ringsaker ,509 % Løten ,139 % Stange ,278 % Nord-Odal ,093 % Sør-Odal ,093 % Eidskog ,093 % Grue ,093 % Åsnes ,139 % Våler (Hedmark) ,093 % Elverum ,370 % Trysil ,139 % Åmot ,093 % Stor-Elvdal ,093 % Rendalen ,093 % Engerdal 10 0,093 % Tolga ,139 % Tynset ,185 % Alvdal ,139 % Folldal ,093 % Os (Østerdalen) 10 0,093 % Hedmark ,980 % Lillehammer ,509 % Gjøvik ,509 % Dovre ,093 % Lesja ,093 % Skjåk ,093 % Lom ,093 % Vågå ,111 % Nord-Fron ,185 % Sel ,139 % Sør-Fron ,093 % Ringebu ,093 % Øyer ,139 % Gausdal ,139 % Østre Toten ,231 % Vestre Toten ,231 % Jevnaker ,139 % Lunner ,324 % Gran ,324 % Søndre Land ,093 % Nordre Land ,139 % Sør-Aurdal ,093 % Etnedal ,093 % Nord-Aurdal ,139 % Vestre Slidre ,093 % Øystre Slidre ,093 % Vang ,093 % Oppland ,369 %

12 0602 Drammen ,203 % Kongsberg ,463 % Ringerike ,417 % Hole ,139 % Flå ,093 % Nes (Buskerud) ,093 % Gol ,093 % Hemsedal ,093 % Ål ,093 % Hol ,093 % Sigdal ,093 % Krødsherad 10 0,093 % Modum ,231 % Øvre Eiker ,324 % Nedre Eiker ,417 % Lier ,417 % Røyken ,370 % Hurum ,185 % Flesberg ,093 % Rollag ,093 % Nore og Uvdal ,093 % Buskerud ,183 % Horten ,370 % Holmestrand ,167 % Tønsberg ,509 % Sandefjord ,509 % Larvik ,509 % Svelvik ,139 % Sande (Vestfold) ,139 % Hof ,139 % Re ,231 % Andebu ,139 % Stokke ,231 % Nøtterøy ,278 % Tjøme ,139 % Lardal ,139 % Vestfold ,638 % Porsgrunn ,833 % Skien ,111 % Notodden ,417 % Siljan ,093 % Bamble ,463 % Kragerø ,463 % Drangedal ,139 % Nome ,185 % Bø (Telemark) ,231 % Sauherad ,185 % Tinn ,185 % Hjartdal ,093 % Seljord ,093 % Kviteseid ,093 % Nissedal ,093 % Fyresdal 10 0,093 % Tokke ,093 % Vinje ,093 % Telemark ,952 % Risør ,278 % Grimstad ,417 % Arendal ,972 % Gjerstad ,139 % Vegårshei ,120 % Tvedestrand ,185 % Froland ,139 % Lillesand ,370 % Birkenes ,185 % Åmli ,139 % Iveland ,093 % Evje og Hornnes ,185 % Bygland ,093 % Valle ,093 % Bykle ,093 % Aust-Agder ,499 % Kristiansand ,666 % Mandal ,370 % Farsund ,417 % Flekkefjord ,370 % Vennesla ,417 % Songdalen ,278 % Søgne ,370 % Marnardal ,093 % Åseral ,093 % Audnedal ,093 % Lindesnes ,185 % Lyngdal ,324 % Hægebostad 10 0,093 % Kvinesdal ,231 % Sirdal ,093 % Vest-Agder ,091 %

13 1101 Eigersund ,324 % Sandnes ,648 % Stavanger ,111 % Haugesund ,555 % Sokndal ,093 % Lund ,185 % Bjerkreim 10 0,093 % Hå ,278 % Klepp ,324 % Time ,324 % Gjesdal ,278 % Sola ,324 % Randaberg ,278 % Forsand 6 5 0,056 % Strand ,278 % Hjelmeland ,185 % Suldal ,185 % Sauda ,185 % Finnøy ,093 % Rennesøy ,185 % Kvitsøy 6 0 0,056 % Bokn 6 0 0,056 % Tysvær ,278 % Karmøy ,555 % Utsira 6 0,056 % Vindafjord ,185 % Rogaland ,164 % Bergen ,240 % Etne ,093 % Sveio ,139 % Bømlo ,278 % Stord ,324 % Fitjar ,093 % Tysnes ,093 % Kvinnherad ,231 % Jondal 10 0,093 % Odda ,185 % Ullensvang ,185 % Eidfjord ,093 % Ulvik ,093 % Granvin 10 0,093 % Voss ,278 % Kvam ,185 % Fusa ,093 % Samnanger 10 0,093 % Os (Hordaland) ,185 % Austevoll 10 0,093 % Sund ,139 % Fjell ,370 % Askøy ,370 % Vaksdal ,139 % Modalen 6 0 0,056 % Osterøy ,139 % Meland ,185 % Øygarden ,185 % Radøy ,139 % Lindås ,185 % Austrheim 10 0,093 % Fedje 6 0,056 % Masfjorden ,093 % Hordaland ,302 % Flora ,324 % Gulen ,093 % Solund 6 0,056 % Hyllestad 10 0,093 % Høyanger ,139 % Vik ,093 % Balestrand ,093 % Leikanger ,093 % Sogndal ,278 % Aurland 10 0,093 % Lærdal ,093 % Årdal ,093 % Luster ,093 % Askvoll ,093 % Fjaler ,093 % Gaular 10 0,093 % Jølster ,093 % Førde ,324 % Naustdal 10 0,093 % Bremanger ,139 % Vågsøy ,093 % Selje ,093 % Eid ,278 % Hornindal 6 0 0,056 % Gloppen ,139 % Stryn ,185 % Sogn og Fjordane ,397 %

14 1502 Molde ,555 % Ålesund ,833 % Kristiansund 50 0,463 % Vanylven ,139 % Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % Herøy (Møre og Romsdal) ,278 % Ulstein ,185 % Hareid ,139 % Volda ,278 % Ørsta ,278 % Ørskog 10 0,093 % Norddal ,093 % Stranda 10 0,093 % Stordal 10 0,093 % Sykkylven ,185 % Skodje 10 0,093 % Sula ,231 % Giske ,139 % Haram ,278 % Vestnes ,139 % Rauma 15 0,139 % Nesset ,093 % Midsund 10 0,093 % Sandøy 10 0,093 % Aukra 15 0,139 % Fræna 30 0,278 % Eide 10 0,093 % Averøy ,139 % Gjemnes 15 0,139 % Tingvoll ,093 % Sunndal ,231 % Surnadal ,139 % Rindal ,093 % Halsa ,093 % Smøla ,093 % Aure ,093 % Møre og Romsdal ,710 % Trondheim ,777 % Hemne ,093 % Snillfjord 10 0,093 % Hitra 15 0,139 % Frøya 15 0,139 % Ørland 15 0,139 % Agdenes 10 0,093 % Rissa ,185 % Bjugn ,139 % Åfjord ,093 % Roan 10 0,093 % Osen 10 0,093 % Oppdal ,185 % Rennebu ,093 % Meldal ,093 % Orkdal ,278 % Røros ,139 % Holtålen 10 0,093 % Midtre Gauldal ,139 % Melhus ,324 % Skaun ,185 % Klæbu 15 0,139 % Malvik ,278 % Selbu ,093 % Tydal ,093 % Sør-Trøndelag ,201 % Steinkjer 45 0,417 % Namsos ,370 % Meråker ,139 % Stjørdal 45 0,417 % Frosta 10 0,093 % Leksvik ,093 % Levanger ,417 % Verdal ,324 % Verran ,093 % Namdalseid 10 0,093 % Snåsa ,093 % Lierne 10 0,093 % Røyrvik 10 0,093 % Namsskogan ,093 % Grong ,093 % Høylandet 10 0,093 % Overhalla ,093 % Fosnes 10 0,093 % Flatanger 10 0,093 % Vikna ,139 % Nærøy ,185 % Leka 10 0,093 % Inderøy ,185 % Nord-Trøndelag ,887 %

15 1804 Bodø ,833 % Narvik ,417 % Bindal 10 0,093 % Sømna 15 0,139 % Brønnøy ,278 % Vega 15 0,139 % Vevelstad ,093 % Herøy (Nordland) 10 0,093 % Alstahaug ,324 % Leirfjord ,185 % Vefsn ,278 % Grane ,139 % Hattfjelldal 15 0,139 % Dønna ,093 % Nesna ,185 % Hemnes 10 0,093 % Rana ,463 % Lurøy 15 0,139 % Træna 10 0,093 % Rødøy ,139 % Meløy ,139 % Gildeskål ,139 % Beiarn ,093 % Saltdal ,185 % Fauske ,278 % Sørfold 10 0,093 % Steigen ,093 % Hamarøy ,185 % Tysfjord 15 0,139 % Lødingen ,139 % Tjeldsund 15 0,139 % Evenes ,139 % Ballangen ,139 % Røst 10 0,093 % Værøy 10 0,093 % Flakstad 15 0,139 % Vestvågøy ,370 % Vågan ,370 % Hadsel ,231 % Bø (Nordland) ,139 % Øksnes 15 0,139 % Sortland ,324 % Andøy ,278 % Moskenes ,139 % Nordland ,562 % Tromsø ,157 % Harstad ,648 % Kvæfjord 20 0,185 % Skånland ,139 % Ibestad ,139 % Gratangen ,093 % Lavangen ,139 % Bardu ,139 % Salangen ,185 % Målselv ,185 % Sørreisa ,185 % Dyrøy 15 0,139 % Tranøy ,139 % Torsken ,093 % Berg ,093 % Lenvik ,417 % Balsfjord ,185 % Karlsøy ,093 % Lyngen ,139 % Storfjord 10 0,093 % Kåfjord ,093 % Skjervøy ,093 % Nordreisa ,185 % Kvænangen 15 0,139 % Troms ,091 % Vardø 20 0,185 % Vadsø ,833 % Hammerfest ,278 % Kautokeino ,185 % Alta ,370 % Loppa 15 0,139 % Hasvik 15 0,139 % Kvalsund 10 0,093 % Måsøy 15 0,139 % Nordkapp ,093 % Porsanger 20 0,185 % Karasjok ,185 % Lebesby 15 0,139 % Gamvik 15 0,139 % Berlevåg ,139 % Deatnu-Tana ,139 % Unjargga-Nesseby ,093 % Båtsfjord ,093 % Sør-Varanger ,370 % Finnmark ,934 % = nei-vedtak tom celle = ingen registrering

16 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 44/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg jf. trykte vedlegg Kommunestyret delegerer til formannskapet å gi begrensede dispensasjoner fra reglene og til å gi tillatelser til en begrenset bruk for private jf. reglementets pkt. 3.2, 7.7 og Ordfører delegeres hastekompetanse i saker knyttet til reglementets pkt. 3.2 og 7.7. Hjemmel for vedtaket er:

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og flagg Saksopplysninger Namsos kommune får en del henvendelser om bruk at kommunevåpenet, f.eks. i markedsføringsøyemed, på suvenirer eller ved til bruk ved forskjellige tilstelninger. Mange kommuner har vedtatt reglement for å sikre likebehandling av slike henvendelser. Namsos kommune har ikke slikt reglement. Norsk Heraldisk Forening (Heraldikk = læren om skjoldmerker og våpenskjold) utarbeidet i 2007 et normalreglement og en veileder. KS anbefalte dette brukt av kommunene i I denne saken er det tatt utgangspunkt i KS anbefaling. Fra veilederen: Våpen og flagg er primært kjennetegn og symboler for utøvelse av offentlig myndighet. Derfor er det restriksjoner på hvordan våpnene kan bli brukt, og straffeloven 328 nr 4 bestemmer at det er straff for misbruk. Mange kommuner ønsker å ha regler som gir anvisninger på hvordan bruken skal skje på riktig måte, og regler som bestemmer hvilken bruk som skal være forbudt. Reglene er dermed både instrukser til de kommunale organene, og forskrifter som avgrenser hvordan andre kan bruke kommunevåpenet. Det er kommunestyret som vedtar bruksreglene. De samme organene må vedta endringer i reglene, dersom de ikke har delegert denne kompetansen til andre organer. Det kan være praktisk om lavere organer får rett til å fastsette mindre endringer, til å gi begrensede dispensasjoner fra reglene og til å gi tillatelser til en begrenset bruk for private. Kommunen har enerett på bruken av sitt våpen og sitt flagg som kjennetegn. Det vil si at det bare er kommunen som kan bruke sitt våpen og flagg som identifikasjonsmerke, for eksempel på dokumenter, i annonsering, på grenseskilt, over inngangsdører, på bildører, arbeidsantrekk osv. Brukt som kjennetegn kan også være som eiermerke, blant annet på gjenstander som dekketøy og spisestell, maskiner og utstyr. Kommunen kan gi andre en tillatelse, i hvert enkelt tilfelle, til å bruke våpenet, først og fremst i dekorativt øyemed. Det kan være ved festlige eller høytidelige tilstelninger av offentlig eller mer privat art. Imidlertid er det generelt tillatt for private å bruke offentlige våpen som ren dekorasjon, det vil si når det ikke er tvil om at dette bare er dekorasjon. I disse tilfellene behøver ikke de private å innhente en særskilt tillatelse fra kommunen. Mer betenkelig er det å tillate at våpenet blir brukt av private i kommersiell sammenheng, som for eksempel i markedsføring og reklame. Skulle kommunen ønske å gi slike tillatelser bare til enkelte private, må det vurderes om det er forenlig med prinsippet om likebehandling i offentlig forvaltning. Det skal ikke skje usaklig forskjellsbehandling. Hvis da alle som ber om det, skal få tillatelse, vil det svekke våpenets funksjon som et særlig kjennetegn for offentlig myndighetsutøvelse. Tradisjonelt har private fått lov til å bruke kommunevåpen på suvenirer, postkort og lignende. I disse tilfellene bør måten våpenet plasseres på, klart vise at det er en dekorasjon og ikke et tegn på at det er kommunen som selv står for disse varene. Kommuneflagg kan ikke brukes på private flaggstenger.

18 Hvis private skal få tillatelse til en bruk av kommunevåpen og flagg, kan kommunen sette saklige vilkår for å gi tillatelse. Dersom annet ikke blir sagt, må nok et vilkår være at den private følger de fastsatte bruksreglene. Vilkår om betaling, royalty eller lignende er mer tvilsomme og ikke aktuell i Namsos. På internett er det mange private som bruker ett eller flere kommunevåpen - både til dekorasjon og til informasjon. Da er bruken tillatt, men da er det også viktig at de som ser internettsidene ikke får inntrykk av at kommune har noen forbindelse med denne private bruken av kommunevåpenet: for i så fall vil bruken være forbudt. Hvem har retten til et kommunevåpen som ikke lenger er i bruk av noen kommune? Dette spørsmålet vil oppstå når kommuner slår seg sammen, og ett eller flere gamle våpen ikke føres videre av den nye kommunen. Ingen må bruke et slikt kommunevåpen på en måte som kan gi inntrykk av at brukeren har kommunal myndighet. Heller ikke bør noen private kunne oppnå en enerett til våpenet som kjennetegn, varemerke, design og lignende. Dersom en holder seg unna slike former for misbruk, vil de trolig kunne bruke et tidligere kommunevåpen litt mer fritt enn de kan med våpen som kommuner fortsatt bruker. Veilederen i sin helhet ligger på nettadressen Vurdering Fargene i våpen og flagg skal være klare, rene og uten sjatteringer. Fordi fargene er viktige for identiteten, skal våpen og flagg normalt ikke bli brukt uten sine riktige farger. På grenseskilt har et våpen alltid fulle farger, på brev og konvolutter er de som oftest i farger, men i avisspaltene blir våpen mest gjengitt i svart/hvitt. I svart/hvit trykk kan våpenet bli gjort tydelig på den måten som bruksreglene foreskriver. Metallet gull blir omgjort til gult, spesielt på tøyduk, men også andre steder. Namsos kommune bør benytte elghode i gull bare til mer kostbare utførelsene, på diplomer, på pins, til festbruk og lignende. Ved bestilling av ordinære forbruksartikler som konvolutter, t- skjorter mm., anbefales brukt gult elghode, men at det er rådmann som i hvert enkelt tilfelle beslutter på hva som skal være kostbar utførelse med gull farge, og hva som skal være ordinær utførelse med gult elghode i kommunevåpenet. Konklusjon som innstillingen Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter. 1 vedlegg

19 Vedlegg 1: Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen Vedtatt av kommunestyret Namsos kommunes våpen og flagg Namsos kommunes byvåpen ble fastsatt ved kgl.res. 21. oktober 1966: Vedtak av Namsos kommunestyre den 19. desember 1963 om våpen for Namsos godkjennes. Byvåpenet blir: På rød bunn et gull elghode. Byflagget blir: På rød bunn et gult elghode. Motivet er valgt fordi Namsos er "hovedstad" for den skogrike Namdalen der elgen er "konge". Elghodet er tegnet med hornene utbrettet for at motivet skal fylle skjoldflaten så godt som mulig. Kommunevåpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg. Kommunevåpenet skal vanligvis gjengis med skjoldform. Flagget skal ikke inneholde skjoldform eller skrift. Flaggets innhold kan også gjengis på vimpel, banner, faner og lignende, i samsvar med Våpenets og flaggets innehaver Namsos kommune har rettighetene til kommunevåpenet og kommuneflagget. Våpenet og flagget skal alltid framstå som viktige symboler for kommunen, på en klar og entydig måte med en tilfredsstillende kvalitet, uten å være plassert sammen med uvedkommende kjennetegn, bilder eller tekst. 3. Hvem kan bruke våpenet og flagget 3.1. Våpenet og flagget kan brukes av kommunens folkevalgte organer, administrasjon og etater Andre skal ikke bruke våpenet og flagget uten at å ha innhentet skriftlig tillatelse fra kommunen. For å gi slik tillatelse skal kommunen sette vilkår, blant annet for hvordan våpenet og flagget skal bli gjengitt og anvendt Andre kan likevel fritt bruke våpenet og flagget som ren dekorasjon, til informasjon, folkeopplysning og lignende, men bare hvis slik bruk ikke kan gi inntrykk av å være foretatt av kommunen. 4. Når kan kommunen bruke våpenet

20 4.1. Kommunen kan bruke våpenet når den utøver kommunal myndighet. Denne bruken kan være som kjennetegn, eiermerke eller til annen identifikasjon Kommunen kan bruke våpenet i informasjon, folkeopplysning, kommunikasjon og dekorasjon, for eksempel som lite jakkemerke i metall Kommunen kan bruke våpenet til kjennetegn, informasjon og dekorasjon blant annet på brevpapir, internett, kunngjøringer, skilt, gjenstander, bygninger, kjøretøy og andre steder der våpenet egner seg. 5. Hvordan skal våpenet brukes 5.1. Våpenet skal vanligvis bli plassert øverst. Våpenet skal ikke være en bakgrunn eller et underordnet mønster. Dette er likevel ikke til hinder for å fortsette innarbeidete bruksmåter som for eksempel på kumlokk Våpenet skal stå alene og mest mulig fritt i forhold til tekst og andre elementer. Skal kommunens navn stå sammen med våpenet, kan navnet stå under våpenet eller i sirkel rundt. Navnet kan stå til høyre for våpen som har skjoldform, men da slik at skriften ikke kommer høyere enn øvre skjoldkant Ved sammenstilling med riksvåpenet, skal rekkefølgen være at dette blir satt foran kommunens våpen. Andre statlige våpen og kjennetegn som har heraldisk karakter eller som er i fast og varig bruk, settes kommunens våpen. Fylkeskommuners våpen settes foran kommuners våpen. Øvrige statlige og fylkeskommunale merker skal normalt ikke brukes sammen med kommunens våpen Ved sammenstilling med andre fylkeskommuners og kommuners våpen, skal rekkefølgen ha saklig grunn, så som alfabetisk eller geografisk nærhet. De sammenstilte våpnene bør ha en samordnet formgivning Våpenet skal ikke brukes på en måte som gjør at det kan bli oppfattet som privat kjennetegn, for eksempel firmamerke, varemerke, foreningsemblem eller lignende Privat kjennetegn, logo eller annet merke, bør ikke stilles sammen med våpenet. 6. Våpenets form og størrelse 6.1. Våpenet skal brukes med sine farger, når det ikke er særlig grunn til noe annet. Gull kan gjengis som gul farge Brukes våpenet i svart/hvit gjengivelse, skal våpenet være i strektegning (kontur) eller i silhuett slik at farge gjengis som svart og metall som hvitt Brukes våpenet i annen ensfarget gjengivelse, bør våpenet være i strektegning (kontur) Når våpenet brukes med skjold, skal våpenfiguren være tilpasset skjoldformen. Forskjellige skjoldformer kan brukes Våpenet kan brukes frittstående, det vil si uten skjold, dersom det framstår klart at det er våpenet som brukes Våpenet kan gjengis i ulike teknikker, materialer og stilarter, på betingelse av at våpenets innhold og heraldiske identitet er den samme Våpenet skal utformes og gjengis i en god teknisk kvalitet. Dårlig kvalitet på grunn av slitasje eller lignende, skal ikke forekomme.

21 6.8. Våpenet skal formes og utføres etter de heraldiske normer for fargenyanser, stilisering og proporsjoner Våpenet skal gjengis speilvendt for å peke i fartsretningen på kjøretøy, uniform og lignende. Våpenet kan være speilvendt av annen særlig grunn, så som mot en talerstol Våpenet kan gjengis som strektegning i segl, stempler og lignende. 7. Bruk av kommuneflagget 7.1. Flagget kan brukes på eller ved kommunale bygninger Flagget kan brukes andre steder under sammenkomster arrangert av kommunen, eller i andre sammenhenger når det framstår klart at det er kommunen som opptrer Flagget skal behandles og oppbevares i samsvar med god flaggskikk Flagget kan henge oppe hele døgnet, dersom fylkeskommunen/kommunen ikke bestemmer noe annet På offisielle flaggdager skal flagget vanligvis brukes sammen med det norske flagg. Nasjonalflagg plasseres foran eller høyere enn kommuneflagg, eventuelt til venstre for dette, sett fra publikums side Sameflagget kan plasseres mellom nasjonalflagget og kommuneflagget Ideelle foreninger og lignende kan få tillatelse til å heise flagget ved spesielle anledninger. Søknad skal sendes kommunen og tillatelsen skal være skriftlig. 8. Bruk av bordflagg, vimpel, banner og faner 8.1. Flagget kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller som vimpel, til kommunens bruk. Bordflagg kan gis som gave til vennskapskommune eller slik kommunen bestemmer Flagget kan utføres som vimpel med våpenfigur ved stangen Frittstående våpen uten skjoldform kan settes øverst på loddrett hengende banner Våpen med skjoldform kan settes øverst eller midt på kommunale faner. Våpenets form og utførelse skal være i samsvar med pkt Ideell forening og organisasjon som hører hjemme i kommunen, kan etter søknad til kommunen gis tillatelse å ha våpenet i fane i tråd med reglementets beskrivelse Våpenet skal ikke gjengis på en slik måte at det kan virke som det er kommunen selv som opptrer. 9. Misbruk 9.1. Bruk av våpenet og flagget som ikke er i samsvar med disse regler, er forbudt og i strid med straffeloven 328 nr Slik bruk er forbudt og skal opphøre, selv når kommunen ikke anmelder forholdet til påtalemyndigheten Det er forbudt for private å registrere fylkeskommuners og kommuners våpen og flagg i registre for varemerker, design, mønstre og lignende. 10. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet Formannskapet er delegert myndighet til å behandle saker knyttet til reglementets pkt. 3.2 Om andres bruk av våpenet og flagget, pkt. 7.7 Om heising av