Fremtidig løsning for deklarering av valuta i Tolletaten (konseptanalyse)

Transkript

1 Tor Gunnar Saakvitne Presentasjon for DFØ s nettverk for samfunnsøkonomisk analyse Fremtidig løsning for deklarering av valuta i Tolletaten (konseptanalyse)

2 Innhold 1) Kort om valutadeklarering og bakgrunn for prosjektet 2) Kontekst for analysen: prosjektarbeid og Prince2 3) Analysen 4) Våre erfaringer og læring for videre Side 2

3 Bakgrunn for prosjektet Side 3

4 Kort om Tolletaten Et overliggende direktorat - seks tollregioner Underlagt Finansdepartementet Ansvar for å kontrollere vareflyten til og fra landet med fokus på: - Den legale vareflyten - Den illegale vareflyten 1627 medarbeidere i hele Tolletaten Side 4

5 Bakgrunn for analysen Oppgaveoverflyttingen fra Tolletaten til Skatteetaten Valutaregisteret ble samtidig flyttet Valutaregisteret: - Valutaveksling - Bankoverføring inn og ut av Norge - Valuta (også verditransporter) Side 5

6 Valutadeklarering Valuta over kroner ,- skal deklareres til tollmyndighetene ved ankomst/avreise Norge: - Privatpersoner / reisende - Veldedige organisasjoner - Firma - Verditransportører I praksis gjøres dette ved oppmøte på tollstedet i forkant av ut- eller innreise deklarering på papirskjema videre etterregistrering i Valutaregisteret Side 6

7 Valutadeklarering (forts.) Prinsipielt skal Tolletaten ha ansvar for inn- og utførsel av fysiske betalingsmidler Derfor behov for skille ut funksjonen fra Valutaregisteret ettersom overført til Skatteetaten Forespurt å lage beslutningsgrunnlag for ledelsen i direktoratet på hvilke konsept som skal satses på innenfor valutadeklarering Side 7

8 Prosjektmetodikk og Prince2 -rammeverket (Prosjektveiviseren) Side 8

9 Tolletaten følger DIFI s prosjektveiviser Baserer seg på Prince2 -rammeverket Viktig prinsipp: «Kontinuerlig forretningsmessig forankring» I konseptfasen etableres det et «business case» (den samfunnsøkonomiske analysen) som vedlikeholdes underveis i prosjektet Prosjektet Valutadeklarering er i konseptfasen Annet viktig prinsipp: tilpasse til omgivelsene Side 9

10 Analysen Side 10

11 Nullalternativet «Fortsette som i dag». Fylle informasjon direkte inn i Valutaregisteret Side 11

12 Alternativ 1 Etablere ny løsning for mottak av slike deklarasjoner i Tolletaten før oversendelse til Valutaregisteret. Skjemabasert som i dag. Side 12

13 Alternativ 2 (a og b) Gi mulighet for mottak av deklarasjoner via nett/mobile-device eller lignende (digital kanal) Delt i to: - 2a: inklusiv oppmøte i etterkant av deklarering - 2b: uten oppmøte Side 13

14 ? Side 14

15 Oppsummert Alternativ 1 «Lignende løsning som i dag» Alternativ 1 «Lignende som i dag» og Alternativ 2 «selvbetjening» Vs. Vs. 0-alt «Fortsette som i dag» 0-alt «Fortsette som i dag» Alternativ 2 «selvbetjening» Vs. Alternativ 1 «Lignende løsning som i dag» Side 15

16 Hvordan vi gikk frem 1) Innhente statistikk og annen informasjon: - Relativt få valutadeklarasjoner årlig (omtrent 9000 totalt) - Tollregionene: kort tid å bistå med utfylling av skjema og etterregistrering i registeret (5+5) - Skaffe seg en oversikt over hvem det er som deklarerer - Deklarering av større pengesummer kan stamme fra kriminell aktivitet, hvitvasking, skatteunndragelser mv. - Besøk i «felten» - Identifisere potensialet for bruk 2) Vurdere og beskrive tiltak (mye allerede gjort) 3) Estimere gevinster. Estimere kostnader (allerede gjort). Side 16

17 Sentrale forutsetninger At det måtte være et valg mellom digital løsning og papirløsning At inn- og utførsel av valuta ikke øker på generelt grunnlag (banktransaksjoner og bruk av kort tar mer og mer over) At man ikke kan forutsette at alle vil ta løsningen i bruk (eldre, «engangsdeklaranter», turister og personer på besøk mv.) At valutadeklarering kan være deklarering av penger som stammer fra kriminalitet Side 17

18 Beregning av de kvantitative gevinstene (tid) Sammenstille antall deklarasjoner i dag (9 000) med forventninger om fremtidig vekst og forventet tid brukt «i dag» og «i morgen» Gitt fremtidige antall deklarasjoner, hvor mye sparer vi opp mot dagens alternativ i fremtiden? - og hvor mye merverdi gir digitale løsninger? Side 18

19 Dagens løsning Alt 1) Ny løsning manuell deklarering Alt 2a) Ny løsning manuell og digital deklarering (med oppmøte) Alt 2b) Ny løsning manuell og digital deklarering (uten oppmøte) Forventet tidsbruk Toll 10 min 10 min 3 min 0 min Forventet tidsbruk Befolkning 5 min 5 min 8 min 5 min Forventet vekst i antall deklarasjoner pst årlig 3 pst årlig Forventet fordeling bruk av digital vs. manuell løsning : 20 pst vs : 60 pst vs : 25 pst vs : 70 pst vs. 30 Besparelser INGEN BESPARELSER Ca. 2 mnok Toll Ca Befolkning Ca. 3,5 mnok Toll Ca Befolkning Kostnader (systemutvikling mv.) - 14,3 mnok 14,3+4,2 =18,5 mnok 14,3+4,2+1,2=19,8 mnok Gitt at alternativ 1 MÅ implementeres hva er merverdien av å legge til rette for digital løsning? - 2,8 mnok - 2,18 mnok I tillegg: - Kostnader ved å «lete» etter kontrollobjekter i alt 2b) - Markedsføring av digital løsning mv. - Driftskostnader osv. Side 19

20 Kvalitative gevinster Hvor høyt vurderes muligheten til fleksibilitet Hva er effekten av digitalisering i seg selv Kan digital informasjon brukes bedre i kontrolløyemed Gevinsten av å øke andelen som deklarerer og nå ut til flest mulig med informasjon om regelverket Tidspunktet. Bedre å ta investeringen nå, når ved å investere legger man til rette for fremtidig plattform for digital avgivelse av informasjon? Side 20

21 Vurdering Selv under svært sterke (og urealistiske) forutsetninger: - Alternativ 1: Ikke lønnsomt opp mot dagens situasjon - Alternativ 2 a og b: Ikke lønnsomt opp mot dagens situasjon og gir ikke merverdi ifht alternativ 1 Utfordrende å samtidig løse mål om brukervennlighet/enkelhet og mål om effektiv kontroll - Målhierarki Side 21

22 Konklusjon Det som i utgangspunktet virker som en fornuftig idé (digitalisering) er kanskje ikke så fornuftig når man ser nærmere på det. Viktig å vurdere alternativet og potensialet for gevinst godt. Viktig å se hen til Digitaliseringsrundskrivets faktiske formulering og ikke misforstå digitaliseringskrav som et absolutt krav: Alle relevante tjenester (søknader, skjemaer og rapporteringer) med årlig volum over 3000 skal være digitale. Det gjelder likevel ikke tjenester hvor digitalisering ikke lønner seg verken for bruker eller forvaltning. Virksomheten må kunne dokumentere og begrunne unntak fra kravet. Side 22

23 Våre erfaringer og læring for videre Side 23

24 Våre erfaringer: Viktigere enn å få «alt rett» er å skape et overordnet bilde av hvor fornuftig investeringen er Mulig å få til dette selv med kort tid og få ressurser (2 personer på 50 pst i 2 måneder) Beskrive forutsetningene godt Anbefalingen er å alltid gjøre en form for samfunnsøkonomisk analyse/business case før prosjekter settes i gang. Bedre å ha «litt» beslutningsgrunnlag enn ingenting Side 24

25 Andre digitaliseringsprosjekter i Tolletaten Søk på «KvoteAppen» på Google Play eller App Store Enkelhet, brukervennlighet og kvotekalkulator i fokus nedlastninger 2 mnok innkrevd siden ultimo juli Side 25