Tilsyn - HELSE BERGEN HF

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Berit F. Haugsgjerd, tlf HELSE BERGEN HF Postboks BERGEN Tilsyn - HELSE BERGEN HF Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Tilsynet startet da vi mottok bekymringsmelding fra tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet har i perioden oktober mars 2015 gjennomført samtaler med 13 ansatte, bl.a. overleger, spesialistlege, ass.lege, sykepleiere og adm. ansatte. I samme periode har vi gjennomført flere møter med arbeidsgiver og ledelse ved avdelingen. Hensikten med tilsynet NEVROKIRURGISK AVDELING Bakgrunn for tilsynet: Arbeidstilsynet mottok bekymringsmelding fra foretakstillitsvalgt (FTV) for legeforeningen ved Helse-Bergen, tillitsvalgt (TV) for Nevrokirurgisk avdeling og verneombud (VO) vedrørende arbeidsmiljøet ved Nevrokirurgisk avdeling. Oppsummering av tilsynet Kontrollen ble utført på/ved: Nevrokirurgisk avdeling, Helse Bergen HF Til stede fra virksomheten: Trond Søreide (arbeidsgiver), Håkon Nordli (Klinikkdirektør), Ronny Aasgaard (verneombud), Ingeborg Sævareid (Foretakshovedverneombud), Per Øyvind Enger (Tillitsvalgt Legeforeningen), Geir Arne Sunde (Foretakstillitsvalgt Legeforeningen), Ruby Mahesparan (Avdelingsleder) og Frode Svendsen (Overlege/nestleder). Til stede fra Arbeidstilsynet: Berit F. Haugsgjerd (seniorinspektør), Njål Andersen (jurist), Lisbeth Tveit (seniorinspektør), Asbjørn Braanaas (seniorrådgiver) og Marita Scott (tilsynsleder). POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

2 VÅR REFERANSE 2 av 14 Det er gjennomført samtaler med overnevnte personer i tilsynsprosessen. Dette er i tillegg til 11 ansatte ved avdelingen. Tilsynsprosessen: Arbeidstilsynet har i perioden oktober januar 2015 gjennomført samtaler med 13 ansatte, bl.a. overleger, spesialistlege, ass.lege, sykepleiere, adm. ansatte og fysiker. Oppsummeringen baserer seg på innspill fra meldere og ledelse. Det er ikke gjennomført et tilsyn med et representativt utvalg ansatte. Arbeidstilsynets undersøkelse har vært konsentrert om de forhold bekymringsmeldingen har reist, som gjelder overlegenes arbeidsforhold. Arbeidsmiljøet for andre yrkesgrupper ved Nevrokirurgisk avdeling har i mindre grad vært behandlet. Det er gjennomført møter med arbeidsgiver v/personal og organisasjonsdirektør Trond Søreide og klinikkdirektør v/nevroklinikken Håkon Nordli den , samt oppsummerende møte På møtet og var foretakshovedverneombudet tilstede. Videre har det vært møte med leder for nevrokirurgisk avdeling Ruby Mahesparan og nestleder Frode Svendsen På de sistnevnte møtene var også klinikkdirektør Håkon Nordli til stede. Det har vært holdt møter med tillitsvalgte og verneombud den og For å undersøke saken nærmere etterspurte Arbeidstilsynet i brev av Helse Bergen HF om relevant dokumentasjon. Arbeidstilsynet har mottatt og gjennomgått skriftlig dokumentasjon som Helse Bergen HF har oversendt. Når det gjelder etterspurt dokumentasjon som ikke er forelagt for Arbeidstilsynet ble det i slutten av februar enighet mellom Arbeidstilsynet og Helse Bergen HF om å avvente videre innsending. Tema for tilsynet: Bekymringsmeldingen Skjevfordeling av operasjoner Manglende mulighet for å opprettholde nødvendig kompetanse Utilbørlig behandling av ansatte Gjennomføring av strategi fra Bjørnefjordmøtet Status for arbeidsmiljøet i legegruppen med vekt på psykisk helse Andre tema som er belyst under tilsynet: Bruk av vernetjenesten Tid til å utøve ledelse

3 VÅR REFERANSE 3 av 14 Risikovurdering av arbeidstidsordning Kommunikasjon og samarbeid i avdelingen Klarhet i roller og ansvar Bruk av avvikssystem på individnivå og medvirkning innenfor eget HMS Personalsaker og konflikthåndtering Bekymringsmeldingen og samtaler med ansatte Det fremkommer i bekymringsmeldingen at avdelingen gjennom mange år har hatt utfordringer i forhold til skjevfordeling av operasjoner. Ansatte Arbeidstilsynet har hatt samtaler med beskriver de samme opplevelsene som legenes tillitsvalgte formidlet i møte i oktober Det ble hevdet at avdelingen gjennom mange år har vært splittet i to lag når det gjelder fordeling av oppgaver. Det hevdes at skjevfordelingen i hovedsak gjelder generelle operative inngrep som alle spesialister i utgangspunktet skal kunne utføre. Overleger opplever at de ikke får tildelt operasjoner og at det ved enkelte operasjoner endres operatør etter at de er tildelt. Over tid medfører dette tap av kompetanse og manglende mulighet til å vedlikeholde kompetanse. Overlegene opplever i neste omgang at manglende kompetanse blir brukt for å rettferdiggjøre at de blir tildelt færre operasjoner. Overlegene som melder opplever at de ikke har fått en begrunnelse fra leder for at det må være en skjevfordeling og hvorfor det er akkurat dem som er berørt. Det hevdes at dette heller ikke er tatt opp med dem i medarbeidersamtaler. Manglende mulighet til å vedlikeholde og utvikle kompetanse skaper utrygghet, og påvirker den enkeltes psykososiale arbeidsmiljø. Flere ansatte har meldt om utilbørlig behandling av enkelte kolleger, og viser til flere hendelser ved avdelingen der noen leger opplever å bli utilbørlig behandlet av avdelingsleder i påhør av andre ansatte og pårørende. Ansatte Arbeidstilsynet har snakket med opplyser at man i liten grad har tatt opp de skisserte problemstillinger med verneombudet. Når det gjelder innholdet i bekymringsmeldingen, opplever flere ansatte verneombudets rolle som uklar. Ansatte reagerer på at avdelingsleder har svært mange operasjoner, samtidig som utfordringer i arbeidsmiljøet vedvarer uten av de er grepet fatt i. Det er derfor stilt spørsmål ved om avdelingsleder har tilstrekkelig tid til ledelse. I flere av samtalene med ansatte kommer det frem at flere operasjoner er blitt utført etter vakt ut over 26 timer. Det er vist til enkelte tilfeller der ass. legene er pålagt å jobbe ut over 26 timer. Legene kjente ikke til om det var gjennomført risikovurdering i forhold til vakter ut over 26 timer. Avviksystemet blir ikke benyttet i slike tilfeller og det beskrives at uønskede hendelser ikke blir rapportert. Ansatte melder til Arbeidstilsynet at handlingsplanen etter Bjørnefjordmøtet i 2011 er god, men de opplever at tiltak ikke er gjennomført i henhold til plan. Overlegene løfter i liten grad opp problemstillinger knyttet til arbeidsmiljøet i aktuelle medvirkningsfora. Dette fremkommer blant annet av referatene fra overlegemøtene. Overlegene

4 VÅR REFERANSE 4 av 14 Arbeidstilsynet har snakket med gir uttrykk for at dette skyldes at de er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for deres arbeidssituasjon. Andre ansatte Arbeidstilsynet har snakket med i tilsynet gir også uttrykk for at de er tilbakeholdne med å løfte vanskelige saker til avdelingsleder, av bekymring for konsekvenser i ettertid. Samtaler med arbeidsgiver og ledelse: Arbeidsgiver og ledelsen har fått fremlagt hovedinnholdet i meldernes påstander og hatt anledning til å kommentere disse. Arbeidsgiver/ledelse opplyser bl.a. : Avdelingsleder ved Nevrokirurgisk avdeling er svært nøye med å følge opp den enkelte, og flere overleger har fått spesialrettede tiltak. Helse Bergen kan ikke akseptere påstanden om at avdelingsledelsen ikke har fokus på dette, avdelingsleder har kontroll og følger opp. Nevrokirurgisk avdeling er relativt liten, bl.a. fordi man i Norge har valgt å ha en desentralisert tjeneste. Det innebærer også at tilfanget av operasjoner er begrenset, og det blir vanskeligere å gjennomføre spesialisering på en god måte. Pasientens beste og hensyn til trygg behandling er viktigst ved fordeling av operasjoner. Spesielle operasjoner fordeles ut fra kompetanse, i tillegg til tidsbruk, intervall på operasjoner og stillingsprosent. Avdelingsleder opplyser at dette er presisert tydelig overfor alle, operasjonene kan ikke spres for mye. Begrenset tilstedeværelse ved avdelingen for enkelte overleger innebærer en noe mindre andel inngrep, bl.a. fordi den enkelte pasient må følges opp før og etter operasjonen. Dette gjelder to overleger ansatt i Stavanger. De som har sitt hovedvirke i Stavanger må regne med å utvikle sin kompetanse på rygg og nakke, men avdelingsleder sørger for at de også får ta noen kraniale operasjoner i Bergen. Også andre leger har en begrenset tilstedeværelse ved Nevrokirurgisk avdeling fordi de arbeider andre steder i tillegg. Det er en relativt liten avdeling, kraniale operasjoner kommer periodevis og ofte akutt, og det må da finnes operasjonsplass og operatør. Operasjonen må tas av en person som kan håndtere hele operasjonsforløpet og følge opp i etterkant av operasjonen. På Bjørnefjordmøtet ble det erkjent at fordeling av kraniale operasjoner var det største problemet. Dette er blitt tatt opp av avdelingsleder i åpne samtaler med alle. Avdelingsleder opplyser at de fleste var med i arbeidet med bl.a. handlingsplan. Enkelte opplever fortsatt skjevfordeling og avdelingsleder gir uttrykk for at hun forstår det godt. Alle har økt sitt antall kraniale operasjoner de siste årene. Avdelingsleder opplyser at hun har tatt fordeling av operasjoner på alvor, hun fører statistikk og ser på hvem som er ledig. Det blir vist til statistikken på overlegemøter. Avdelingsleder tok opp fordelingen av operasjoner på hvert overlegemøte i etterkant av Bjørnefjordmøtet. Hun har videre tatt opp med hver enkelt hvilke

5 VÅR REFERANSE 5 av 14 fagområder de ønsker å jobbe med, innen kirurgi kan ikke alle spesialisere seg i alt. Man kan se av møtereferatene hvordan fordeling av operasjoner har vært tematisert. Når avdelingsleder lager statistikk over utførte operasjoner går hun i pasientjournalen og finner hvem som egentlig har operert. Fasit på hvem som gjør hva ligger i pasientjournalene. Relativt enkle inngrep blir fordelt ut fra poliklinisk vakt. Alle skal ha poliklinikk annenhver uke. De som vil ha flere operasjoner må ta flere vakter på poliklinikken. Pålagte oppgaver må fordeles på alle. Assistentlegene tar flest vakter på poliklinikken. Avdelingsleder erkjenner at det ikke er laget skriftlige individuelle kompetanseplaner, men det er likevel blitt jobbet med kompetanseutvikling. Hun har spurt overlegene hvilke to fagområder de kunne tenke seg å jobbe på, to og to har fått jobbe med et spesialfelt. Hun har hvert år i januar sendt forespørsel til alle for å få vite om kurs/kongresser de ønsker å delta på. Hospitering og forskning er blant aktivitetene som må planlegges. Det er en liten avdeling, og de får ikke vikarer til å fungere. Dette er kommunisert gjennom overlegemøter og medarbeidersamtaler. Hun forutsetter at den enkelte gir tilbakemelding, men det skjer ikke ofte. Medarbeidersamtaler har vært gjennomført i 2013 og Medarbeiderne har gitt uttrykk for at miljøet er blitt betydelig bedre enn det har vært. Man har overlegemøter og alle har kunnet ta kontakt med avdelingsleder. Avdelingsleder sier at hvis noen ikke tør å ta saker opp ansikt til ansikt, kan man gjøre det via anonymt brev, eller komme til kontoret alene. De ansatte har også en medvirkningsplikt. Avdelingsleder opplever å ha gjort sitt, men kan ikke skru medvirkning av og på. Etterspurt detaljundersøkelse av det psykososiale arbeidsmiljøet er fulgt opp i medarbeidersamtaler og overlegemøter. Det er dokumentasjon på det. Man har enkeltsaker gående som gjelder to ansatte. Helse Bergen HF og ledelsen ved Nevroklinikken tilbakeviser at disse blir trakassert. Men sakene deres skaper ringvirkninger i arbeidsmiljøet som er vanskelige å håndtere, blant annet på grunn av taushetsplikt. Helse Bergen HF sitt syn er at man har investert i vernetjenesten. Verneombudet ved klinikken og avdelingen har jevnlige møter med direktør. Men det er blitt vanskelige saker, for melderne bruker ikke de etablerte kanalene, og klager på vernetjenesten. Tradisjonen er at sterke personligheter får det som de vil, men leger må også forholde seg til etablerte system som alle arbeidstakere. Manglende medvirkning er et problem. Helse Bergen HF opplyser at avdelingsleder ved Nevrokirurgisk avdeling følger opp sine lederoppgaver på en god måte. Forventninger til lederne er ikke spesifisert i tid, men de måles på om de har gjort jobben, og skal levere i forhold til ulike krav. Nevrokirurgisk avdeling er en liten enhet, avdelingsleder jobber systematisk og ryddig med lederoppgavene. Avdelingsleder mener selv at hun har god nok tid til å være leder. Hun klarer å være leder på dagtid, skiller ledelse og administrasjon og har høy kapasitet.

6 VÅR REFERANSE 6 av 14 Helse Bergen HF opplyste at risikovurdering av arbeidstid er noe man jobber med en generell metodikk for. Det blir gått 26 timers vakter på dispensasjon til august Assistentlegene ber om å bli satt opp på vakter i læringsøyemed. De som vil bli nevrokirurger er ivrig på flest mulig inngrep. Det erkjennes at selv om arbeidstaker ønsker det, bør arbeidsgiver si nei. Avdelingsleder har vært bevisst på dette og i den senere tid strammet inn denne praksisen. Samtaler med foretakshovedverneombud: Foretakshovedverneombud ved Helse Bergen HF Ingeborg Sævareid opplyser blant annet at ved Nevrokirurgisk avdeling er det et verneombud som er deltagende og tilstede. Hun mente at dette fremgår av innsendt dokumentasjon. Hovedverneombudet på Nevroklinikken og lokalt verneombud ved Nevrokirurgisk avdeling har vært med på de fleste aktuelle møter, også i oppfølging av Bjørnefjordmøtet. Hovedverneombudet har vært deltagende, og oppfordret legene til å være aktive. Hun mener verneombudene er veldig synlig. Leger er heller ikke lettest å rekruttere til disse vervene. Arbeidstilsynets vurdering: På bakgrunn av overnevnte opplysninger har Arbeidstilsynet vurdert situasjonen og eventuelle pålegg som kan bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø ved Nevrokirurgisk avdeling. Arbeidstilsynets oppgave er å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir fulgt, jf ledd. Arbeidsmiljøet skal være forsvarlig med hensyn til det organisatoriske arbeidsmiljø og arbeidstakernes psykiske helse og velferd, jf og 2. ledd. Arbeidstakernes integritet og verdighet skal ivaretas, jf ledd, og hun/han skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig atferd jf ledd. Den ansatte skal ha mulighet for å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse jf. 4-2 (2). Vernetjenesten skal involveres i arbeidsmiljøarbeidet, jf aml 6-2 mfl, avd.ledelsen skal ha tid til å ivareta HMS-arbeid, jf bl.a. 2-3 (3). Arbeidstiden skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig jf (1) og spesielle arbeidstidsordninger er en arbeidsmiljøfaktor som skal risikovurderes jf 3-1(2) bokstav c). Arbeidstilsynet kan gi de pålegg som er nødvendig for gjennomføring av nevnte bestemmelser, jf ledd. Arbeidsgiver er hovedansvarlig for at arbeidsmiljøet er forsvarlig jf. aml 2-1 og arbeidstakerne har plikt- og rett til å medvirke jf 2-3 mfl. Arbeidsgiver skal sørge for systematisk HMSarbeid, herunder løpende registrering av risikofaktorer og tiltak for å avhjelpe risiko, jf 3-1 (2). Denne bestemmelsen gjelder også det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet.

7 VÅR REFERANSE 7 av 14 Arbeidstilsynet konstaterer at arbeidsmiljøet for overlegene ved Nevrokirurgisk avdeling ikke er forsvarlig. I mottatt dokumentasjon og samtaler med ledelse og ansatte fremkommer det at det jevnlig blir gjennomført anonyme arbeidsmiljøkartlegginger ved avdelingen. Disse kartleggingene viser at det fortsatt er utfordringer i forhold til det psykososiale/ organisatoriske arbeidsmiljøet i overlegegruppen. Arbeidstilsynets vurdering er at arbeidsmiljøutfordringene innen overlegegruppen har pågått over lang tid. Dette kan muligens ses i sammenheng med en iboende konkurranserettet kultur og tradisjoner som gir en ekstra utfordring i forhold til å lede. Det synes som det er utfordringer i kommunikasjon mellom "partene". På Bjørnefjordmøte var kommunikasjon og samarbeid et tema som ble prioritert til å arbeide videre med. Imidlertid er det ikke synliggjort i tilbakemeldinger at dette har vært prioritert. Etter samtale med både ledelse og ansatte går det frem at det er ulikt syn på årsak til arbeidsmiljøutfordringene. Det er ikke uttrykt felles ønske om å utvikle en sterkere kultur for læring, erfaringsoverføring og implementering av relevante tiltak for å bedre forhold som del HMS-arbeidet. De konflikter som har oppstått er av slikt omfang og styrke at det etter Arbeidstilsynets oppfatning foreligger betydelig fare for de ansattes psykiske helse. Uroen har vært begrenset til en del av overlegegruppen, men kan som påpekt av flere være i ferd med å spre seg til andre deler av avdelingen. Det er viktig at arbeidsgiver treffer tiltak både på kort og lang sikt som kan endre situasjonen. Slike tiltak må treffes uavhengig av enkeltsaker som verserer i forhold til to ansatte ved avdelingen. Arbeidstilsynet er oppmerksom på at disse to sakene preger overlegegruppen og etter hvert større deler av avdelingen, med mulighet for at de ansatte velger side, og det kan oppstå hardere fronter og konfrontasjoner som etter hvert blir vanskeligere å løse. For melderne har påstått urettmessig skjevfordeling av operasjoner vært et hovedtema, og man hevder at kollegaer opplever trakassering gjennom å bli fratatt muligheten til å operere. Utgangspunktet er at det hører inn under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles. Fordeling av oppgavene må imidlertid være saklig begrunnet i medisinskfaglige vurderinger, hensyn til drift eller andre legitime hensyn. Avdelingsleder og arbeidsgiver har gjort rede for hvordan ledelsen holder oversikt over og fordeler operasjoner. Det er opplyst at avdelingen er relativt liten slik at tilfanget av spesielle operasjoner er begrenset. Vanskelige operasjoner fordeles etter det som er opplyst ut fra bl.a. kompetanse, tilstedeværelse ved avdelingen og andre kriterier. Overlegene er blitt spurt om det er spesialområder de ønsker å arbeide på, og det er satt opp en skriftlig oversikt over spesialområder. Avdelingsleder holder

8 VÅR REFERANSE 8 av 14 oversikt over utførte operasjoner med grunnlag i pasientjournalen. Arbeidstilsynet har ikke faglig kompetanse til å vurdere fordelingen av operasjoner mellom legene. Så langt Arbeidstilsynet med rimelighet har hatt mulighet for å undersøke, har vi ikke grunnlag for å konstatere om det foreligger trakassering eller utilbørlig behandling ved fordeling av operasjoner, jf aml 4-3. Vi konstaterer at partene har ulikt syn på dette. Når det gjelder vedlikehold og utvikling av kompetanse henger det sammen med overnevnte, men i tillegg kommer muligheten til å delta på kurs, hospitering, forskning og undervisning mm. Det er opplyst at dette er tema i bl.a. medarbeidersamtaler og at de ansatte blir forespurt om sine ønsker om spesialisering m.v. Arbeidstilsynet legger til grunn at det arbeides med kompetanseutvikling, men at det mangler skriftlige individuelle kompetanseplaner. Når det gjelder medvirkning er det opplyst å være gjennomført bl.a. overlegemøter, men at kritikken mot ledelsen i avdelingen ikke er satt fram i felles fora. Arbeidstilsynet vil påpeke at ansatte, også overleger, har plikt til å medvirke og bidra med innspill i ulike samarbeidsfora. Det er også et problem at vernetjenesten ikke er blitt benyttet av overlegene i større grad når de har alvorlig kritikk av arbeidsmessige forhold ved avdelingen. Foretakshovedverneombudet har omtalt de lokale verneombud som deltakende og tilstede, og at disse har deltatt i oppfølgingen etter Bjørnefjordmøtet. Arbeidstilsynet finner ikke grunn til å betvile dette. Arbeidstilsynet har ikke grunnlag for å konstatere at avdelingsleder ikke har tid til å ivareta de ansattes helse- og sikkerhet jf aml 2-3 (3) Arbeidstilsynet er kjent med at avvikssystemet ikke legger til rette for meldinger om organisatoriske- og psykososiale forhold. Arbeidstilsynet finner bruken av lange vakter for assistentlegene bekymringsfullt. Selv om det er gitt dispensasjon fra organisasjonene for inntil 26 timers vakter er det etter arbeidsmiljøloven en forutsetning at ordningen er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig for de ansatte, jf (2). Dette er ikke systematisk risikovurdert av arbeidsgiver, jf 3-1. Om det i tillegg forekommer arbeidstid ut over 26 timer slik det er meldt om er dette et vesentlig lovbrudd. Ut fra informasjon og dokumentasjon vil Arbeidstilsynet varsle pålegg om tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Varsel om pålegg Dette er et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen.

9 VÅR REFERANSE 9 av 14 Pålegg - HMS-arbeid - kartlegging og risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakerne. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: Helse Bergen skal ved hjelp av ekstern bistand kartlegge hvilke forhold som er til hinder for et godt HMS-arbeid og en god HMS-kultur på Nevrokirurgisk avdeling. Kartleggingen skal danne grunnlag for en risikovurdering. Arbeidsgiver skal sikre medvirkning fra foretakstillitsvalgte for legeforeningen, andre aktuelle tillitsvalgte og verneombud som representerer de ansatte ved avdelingen i utvelgelse av ekstern aktør. Likeså må det tilstrebes enighet om hvilken metode for kartlegging som skal benyttes. Jfr. arbeidsmiljølovens 3-2 (1) c). Arbeidstilsynet sin begrunnelse for å kreve foretakstillitsvalgte for Legeforeningen inn i prosessen med utvelgelse av ekstern aktør er at lokal tillitsvalgt er en del av bekymringsmeldingen samtidig som han skal representere alle legene i avdelingen. Foretakstillitsvalgt har en mer nøytral rolle i form at at han ikke er en del av arbeidsmiljøet på Nevrokirurgisk avdeling. Avdelingsleder og overleger ved Nevrokirurgisk avdeling skal delta i kartleggingen. Likeså de to overlegene som arbeider ved Stavanger universitets sykehus og overleger som er sykemeldt eller i permisjon. Kartleggingen må som et minimum adressere: Kompetansevedlikehold og kompetanseutvikling Samarbeid og medvirkning i avdelingen Kommunikasjonen i overlegegruppen Ansvar, myndighet og roller Kommunikasjon mellom ledelse og overlegegruppen Hvordan konflikter håndteres og løses For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Beskrivelse av hvordan tillitsvalgte og lokalt verneombud har medvirket Kopi av kartlegging og risikovurdering Referat fra møte i arbeidsmiljøutvalget der det fremkommer at kartlegging og risikovurdering ved nevrokirurgisk avdeling er behandlet Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1

10 VÅR REFERANSE 10 av 14 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidstilsynet vurderer at Nevrokirurgisk avdeling ikke har et forsvarlig arbeidsmiljø og viser til vår vurdering ovenfor i rapporten. Dette begrunner pålegg om kartlegging og risikovurdering. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoen for skade på eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Kartleggingen skal omfatte de faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. Risikovurdering skal gjentas regelmessig og foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter. Risikovurderingen skal dokumenteres i den form og omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1. Det foreligger brudd på bestemmelsene om kartlegging og risikovurdering. Pålegg - HMS-arbeid - tiltak og plan Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Tiltakene skal bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Verneombud/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller plan. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Tidfestet tiltaksplan Beskrivelse av hvordan tillitsvalgte og verneombud har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Når det er gjennomført kartlegging og risikovurdering må det, for at kartleggingen skal ha noen hensikt, utarbeides en tidfestet handlingsplan i forhold til de funn som er gjort i kartleggingen.

11 VÅR REFERANSE 11 av 14 Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å redusere risikoen i arbeidet, skal arbeidsgiver iverksette tiltak og/eller utarbeide plan. Tiltakene og/eller plan må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller plan. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd, jf. internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøloven blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. Det foreligger brudd på bestemmelsene om tiltak og plan. Pålegg - Evaluering Avdelingen må ca ett år etter at tiltakene er iverksatt, evaluere hvordan tiltakene bidrar til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved avdelingen. Vernetjenesten og tillitsvalgte skal delta i denne evalueringen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt må vi innen fristen ha mottatt: kopi av dokumentert evaluering av tiltak og plan dokumentasjon på medvirkning fra vernetjenesten og tillitsvalgte Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og andre ledd bokstav d og 4-2 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: I etterkant av at prioriterte tiltak er iverksatt er det viktig å ha et stopp punkt for å evaluere om avdelingen er på rett vei, om det eventuelt er tiltak som ikke fungerer og som bør justeres.

12 VÅR REFERANSE 12 av 14 Pålegg - Arbeidstidsordning - vurdering av forsvarlighet (virksomheter over 50 ansatte) Arbeidsgiver skal vurdere om arbeidstidsordningen er fullt forsvarlig slik at hensynet til helse, velferd og sikkerhet er ivaretatt. På bakgrunn av vurderingen skal det eventuelt iverksettes nødvendige tiltak. Verneombudet skal medvirke i vurderingen av arbeidstidsordningen samt i utarbeidelse og iverksettelse av nødvendige tiltak. Arbeidsmiljøutvalget skal behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordningen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av vurderingen av forsvarlighet av arbeidstidsordningene for legegruppen ved Nevrokirurgisk avdeling Beskrivelse av eventuelle tiltak for å sikre full forsvarlighet Beskrivelse av hvordan tillitsvalgte, verneombud og hovedverneombudet har medvirket Referat fra behandlingen av forsvarlighetsvurderingen av arbeidstidsordningene i arbeidsmiljøutvalget Hjemmel: arbeidsmiljøloven 10-2 første ledd, 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 7-2 andre ledd bokstav f, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 andre ledd og sjette ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Under tilsynet kom det frem at arbeidstidsordningen kan være belastende, spesielt gjelder dette ass. legene. Det har blitt opplyst at ass.leger går 26 timers vakter og at det er hevdet at det i flere tilfeller har jobbet utover 26 timer. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstidsordningen i virksomheten er slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Arbeidsgiver skal vurdere arbeidstidsordningen og iverksette tiltak dersom arbeidstidsordningen ikke ivaretar hensynet til helse, velferd og sikkerhet. Vurdering og utarbeidelse av tiltak skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. I tillegg skal arbeidsmiljøutvalget behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger. Vurderinger skal gjentas ved endringer som kan ha betydning for arbeidstakernes helse, velferd eller sikkerhet, og skal dokumenteres og oppbevares i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. Dette følger av arbeidsmiljøloven 10-2 første ledd, 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 7-2 andre

13 VÅR REFERANSE 13 av 14 ledd bokstav f, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 andre og sjette ledd og internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. For å verne arbeidstakerne mot for lang og ubekvem arbeidstid og sikre balanse mellom arbeid og hvile, fastsetter arbeidsmiljøloven regler om hvor lang arbeidstiden kan være og når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Kravet om full forsvarlig arbeidstidsordning gjelder selv om ordningen er i samsvar med rammene i arbeidstidskapitlet og eventuelt inngåtte avtaler. Det foreligger brudd på bestemmelsen om vurdering av arbeidstidsordningen, særskilt for ass. legene. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på og Dere kan også kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer. Med hilsen Arbeidstilsynet Marita Scott tilsynsleder (sign.) Berit F. Haugsgjerd seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.

14 Kopi til: Verneombud Ronny Aasgaard, Nevrokirurgisk avdeling Tilltisvalgt for legeforeningen v/nevrokirurgisk avdeling Per Øyvind Enger Foretakstillitsvalgt for legeforeningen Geir Arne Sunde Hovedverneombud ved Nevroklinikken Else Karin Synnevåg Helse Bergen, Nevroklinnikken v/avd. dir. Håkon Nordli Avdelingsleder Nevrokirurgisk avdeling Ruby Mahesparan FHVO Ingeborg Sævareid, VÅR REFERANSE 14 av 14