Cermaq på hugget med sin nye AquaDome. Side 98

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cermaq på hugget med sin nye AquaDome. Side 98"

Transkript

1 Cermaq på hugget med sin nye AquaDome Side 98

2

3 DRIFTSSIKRE OG LØNNSOMME SYSTEMER Marin modell for fiske - og næringsmiddelindustrien Rustfrie stroppeautomater for plastbånd. Superrask, ny teknologi! STRAPPING STREKKFILMING MERKING GODSBESKYTTELSE "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/

4 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

5 TM TM 10 MARCH 3 5, 2015 BERGEN, NORWAY SAVE THE DATE Welcome to the 10th Jubilee NORTH ATLANTIC SEAFOOD FORUM 2015 The world`s largest seafood business conference NASF is the leading meeting place for global seafood top-executives. Attracting more than 650 delegates from 300 companies and 35 countries. Get insights into vital developments and innovations forming the future of the industry. For more information go to Organisers In cooperation with NASF CONFERENCE IS HELD IN BERGEN THE WORLD MARINE CAPITAL Main Sponsors nor-seafood.com Organisers In cooperation with nor-seafood.com Main Sponsors

6 innhold 32 Cermaq i spill De forhandlet i all hemmelighet i flere måneder. Men det måtte Jon Hindar holde for seg selv. Derimot snakker månedens inter vjuobjekt gjerne om Cermaqs styrker og svakheter og om store utfordringer. I den sammenheng spiller det jo liten rolle om Cermaq eies av den norske stat eller av japanske Mitsu bishi. 52 En kvart milliard i minus Tallenes tale er klar. Filetindustrien for hvitfisk er en økono misk katastrofe. Om det ikke tas grep for å endre industriens rammevilkår er den en saga blott om få år. 62 Ingen over ingen ved siden De kan si hva de vil i Ålesund. Bergen er Norges, Nordens og Europas viktigste fiskeriby. Til sammen omsatte sjømatselskapene i byen for over 56 milliarder kroner i Hva med Torgersen, Førde og Nakken? Øystein Sandøy savner flere navn på listen over de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Peter Gullestad savner et mer gjennomtenkt perspektiv i juryen. 49 Landbasert oppdrett i Fredrikstad Det er skjær i sjøen. Men om Fredrikstad Seafood får realisert sine planer, vil selskapet produsere tonn økologisk laks i et landbasert anlegg midt i Fredrikstad. 57 Et splittet fiskeri-norge Fiskeflåten bør bruke ressursene på å bedre egne rammevilkår, ikke på å bygge opp mest mulig organisasjonsbyråkrati, skriver Harald Østensjø. I dag snakker man i munnen på hverandre. 81 FSV Group i medvind På tre år har FSV i Molde bygget en liten flåte av servicebåter for oppdrettsnæringen. Nylig kom meldingen om at den fjerde båten er bestilt. 85 Nå kommer turistene! Petur Bjarnason skriver vanligvis om fisk og sjømat. Men her skal det handle om den stadig økende strømmen av turister til Island. Han er ikke bare begeistret. 89 Mot 850 basistonn i ringnot Fiskebåt får det som de vil. Men økt inntjening i ringnot betyr at skatt på ressursrenten rykker nærmere. Det kan også bety enda større interne overføringer av verdier når strukturkvotene løper ut på dato. 98 Storskala EcoNet og AquaDome Cermaq er på hugget. Nå satser selskapet på EcoNet-nøter i Stei gen og Norges første kommersielle lukkede sjøbaserte oppdrettsan legg AquaDome. Nova Sea har bygget nytt filetanlegg gram havbrukshistorie Hans Morten Sundnes har lest den nye historieboken om norsk hav bruksnæring. Ingen kioskvelter, men få vil angre på å kjøpe den. Mye kunnskap er kokt ned til 500 sider! 125 Lokøy vrs. Nøttestad I Duellen møter Jonny Lokøy makrellforsker Leiv Nøttestad. Det ble en jevn batalje, men vi fikk en vinner! Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 111. Vi har som vanlig FoU-spalten, Øystein Sandøys kommentarer og På tampen fra Provence, samt mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

7 MÅNEDENS GULLFISK Månedens gullfisk går til en tidligere Fiskebåt-traver. Nå hopper han over fra Strandflåten til Havfisk-armadaen. Da mister man ikke nødvendigvis mye fart. Vi trodde lenge Webjørn Barstad skulle fortsette å være en som visste alt. I hvert fall en vi kunne ringe og spørre dersom vi lurte på Marine Stewardship Council-prosedyrene, strukturtakene i lineflåten eller hyretillegg for styrmenn. Og selvfølgelig trodde vi at han skulle være knyttet til jobben i Fiskebåt til evig tid. Men vi tok grundig feil. Det skjønte vi for fire år siden da Barstad ble driftssjef i Strand Havfiske. I månedskiftet september/ oktober i år ble det kjent at han rykker opp, og dessuten blir konkurrent til sin for rige arbeidsgiver. 1 januar 2015 overtar nemlig Barstad som konsernsjef i Norges største fangstbaserte rederi, Havfisk ASA. Han skal lede et selskap med snaue 30 trålkonsesjoner, ti-elleve trålere og 380 ansatte. Barstads øvrige ballast er erfaringer fra familieselskapet L.S. Larsen i Ålesund og utdanning fra den andre siden av Nordsjøen. Førtiniåringen er siviløkonom fra Heriott-Watt University Busi ness School i Edinburgh. Jobbskiftet betyr ikke ny flytting, for også børsnoterte Havfisk ASA har hovedkontor i Ålesund. Det er ingen tvil om at Havfisk og styreformann Frank O. Reite henter en leder med solide kunnskaper om norsk fiske. Barstad kan umulig ha gått mange steg på denne kloden uten at et fartøy eller en fisk har vært innom tankebanene. Verdien av dette skal ikke undervurderes, selv om impulser og spennende personer fra andre sektorer også kan være det rette valget. Havfisk, og ikke minst den siste trålerserien, er annerledes nok til at påtroppende direktør møter en ny og høyst utfordrende verden. Samtidig er den ikke så fremmed at han må bruke uker, netter og svette på å skjønne hva han har begitt seg ut på. Det er mulig å bygge en karriere ved å jobbe med og kunne noe om fiskebåter. Barstad er nå moden for en av de mest ansvarsfulle jobbene innen denne sektoren. Det blir spennende å se hva lederskiftet faktisk innebærer. Han fortjener en stor gullfisk. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. Mobil: ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: Tlf. direkte: ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: , Faks: Web-adresse: Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr ,- JOURNALIST Kommunikasjon/marked Therese M. Tande Mobil: SEKRETÆR Helene Tande Håland JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf LAYOUTER Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte orsk fiskerinæri I november legger Cermaq denne globen i sjøen. Foto: Geir Winther "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/

8 Hode for fisk Illustrasjon: Shutterstock Analytiker NØKKELKVALIFIKASJON: Siviløkonom eller tilsvarende. Gjerne nyutdannet. Finnkode: Controller NØKKELKVALIFIKASJON: Revisor eller siviløkonom. Minimum 3 års erfaring. Finnkode: Selger food NØKKELKVALIFIKASJON: Erfaring og/eller utdanning innenfor eksport og salg, fortrinnsvis fisk. Finnkode: Teknisk innkjøper NØKKELKVALIFIKASJON: Relevant høyskoleutdannelse (solid erfaring kan kompensere for dette), og erfaring fra lignende stilling, fortrinnsvis industri. Finnkode: Kontormedarbeider NØKKELKVALIFIKASJON: Fagbrev som kontormedarbeider. Erfaring kan kompensere for manglende fagbrev. Finnkode: Leder for finansiell rapportering NØKKELKVALIFIKASJON: Siviløkonom eller revisor. Minimum 5 års erfaring. Finnkode: Verdens største verdiskaper innen pelagisk næring søker din kompetanse, din iver og ditt humør. Arbeidssted: Hovedkontor i Bergen. Frist 22. oktober til It s all about the fish pelagia.com 8 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

9 leder Feilslått politikk? NORSK FISKERIPOLITIKK HANDLER i prinsippet om tre hovedmålset tinger. Å forvalte naturressursene på en god måte, sikre arbeids plasser og bosetting langs kysten og utvikle lønnsom og konkur ransedyktig produksjon. I utgangspunktet er disse målene like stilt. Men det sier seg selv at man ikke kommer langt med lønnsomhet og trygge arbeidplasser uten en bærekraftig ressurs forvaltning. Da tenker vi både på fisken i havet og på de natur gitte forholdene som ligger til grunn for den voldsomme ekspans jonen i norsk oppdrettsnæring. På forvaltningsområdet har altså politikerne intet slingringsmonn og ingen motstridende interesser å slite med. De to andre hovedmålene er det ikke like greit å forholde seg til. Langt på vei er de jo motstridende. I et land som Norge, med skyhøyt lønnsnivå, er arbeidsintensiv produksjon sjelden veien til suksess. Det gjelder ikke minst i eksportorienterte bransjer. Målsettingen om å skape flest mulig arbeidsplasser i sjømatnærin gen, for på den måten å sikre bosettingsstrukturen langs kysten, står følgelig i et motsetningsforhold til ønsket om best mulig lønnsomhet. Billig arbeidskraft er definitivt ikke et av Norges komparative fortrinn. Gjennom nesten 50 år ble dette forholdet forsøkt kamuflert ved enorme offentlige overføringer til næringen. Bare fra 1964 til 1994 ble det over Hovedavtalen for fiskenæringen bevilget ca. 170 milliarder 2014-kroner i statlig støtte. På nesten alle områder pøste politikerne på med penger og distriktspolitiske rammevilkår for å stimulere til arbeidsintensiv produksjon både på sjø og land. Statstilskuddene sørget for brukbar lønnsomhet i næringen, og for at den kunne sysselsette flest mulig folk. Før eller senere måtte selvfølgelig dette «narrespillet» sprekke. I 1980 var byråsjef Bjørn Brochmann i Fiskeridepartementet en av dem som satt klarest ord på galskapen: «I dag vil det faktisk lønne seg mer for staten å betale fiskerne for å sitte hjemme på dørstok ken, enn å la dem dra ut for å fiske», konstaterte den fritta lende byråkraten. Det tok ikke lang tid før han måtte finne seg noe annet å gjøre. Verken politikere eller næring var klar for den brutale sannheten. VI VET HVORDAN DET GIKK. Tidlig på 1990-tallet ble omsider fiskeristøtten avviklet. Dermed var det ikke lenger mulig å ignorere motsetningsforholdet mellom lønnsomhet og konkurransekraft på den ene siden, og flest mulig arbeidsplasser og spredt bosetting på den andre. Et Redaktør Thorvald Tande jr. samlet Stort ing beholdt likevel sysselsetting og bosettingsstruktur som ett av de tre hovedmålene i fiskeripolitikken. Men nå fikk man langt dårligere kort å spille med. For oppdrettsnæringen og industrien på land hadde man i realite ten ingen kort. Her måtte politikerne overlate til markedskref tene å styre. Resultatet ga seg selv. I begge næringer fikk vi en kraftig avskalling av bedrifter. I fiskeindustrien falt antall foretak fra over 600 i 1994 til under 500 i 2013, mens antall sysselsatte gikk ned fra til under Her er ikke slakterier og foredlingsanlegg for laks og ørret medregnet. I oppdrettsnæringen har antall sysselsatte økt fra i 1994 til tett på i Men i samme periode har produksjonen av laks og ørret økt fra tonn til godt over 1,2 millioner tonn. Produksjonen er altså seksdoblet, mens antall ansatte bare har økt med 35 prosent. Det forteller alt om produktivitetsutvik lingen. Antall settefiskbedrifter har gått ned fra 260 til 120, antall matfiskbedrifter fra over 600 til 160. I oppdrett og fiskeindustri har myndighetene gjort lite for å styre strukturutviklingen. På havet har man etter beste evne forsøkt å føre en aktiv strukturpolitikk, som selvfølgelig også har hatt betydning for mottaksstrukturen på land. Men tallenes tale er klar. Fra 1994 til 2013 ble antall aktive fiskebåter redusert fra til og antall hovedyrkefiskere fra til Også i flåteleddet har det altså skjedd en kraftig avskalling siden MANGE MENER FISKERIPOLITIKKEN har slått helt feil etter at fis keristøtten ble avviklet for 20 år siden. Noen vil si at politi kerne har lagt for stor vekt på målsettingen om å skape lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter, andre at de har vært for opptatt av å bevare arbeidsplasser. Begge grupper har gode argumenter. Strukturutviklingen i oppdrettsnæringen har gitt superlønnsomme bedrifter, men vesentlig færre ansatte enn det mange lokalpoliti kere langs kysten hadde sett for seg. Strukturpolitikken i fiske flåten har også gitt enkelte fartøygrup- "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/

10 per svært god lønnsomhet, og «kastet» mange fiskere ut av næringen. På den annen side vil fiskeindustriens ledere kunne hevde at det er gjort alt for lite for å sikre lønnsomheten i denne viktige delen av næringen. Tilsvarende vil det i flåteleddet være dem som mener at strukturordningene ikke på langt nær har vært gode nok til å sikre forsvarlig lønnsomhet. Også dette er viktige in nspill. Uansett ståsted vil de aller fleste i sjømatnæringen mene at fisken i havet må komme fiskeridistriktene til gode; at målsettingen om å bevare arbeidsplasser og bosettingsstruktur må telle minst like mye som målet om lønnsomhet. Ressursrenten, altså verdien av gratis å kunne høste av naturressurser, må materiali sere seg i form av arbeidsplasser ikke i form av superprofitt på toppen i en fra før velfylt statskasse. For alle som lever av sjømatnæringen er det lett å si seg enig i dette. Derfor har heller ingen av organisasjonene i næringen noe ønske om å øke behovet for strukturering. Strukturordninger er i utgangspunktet et nødvendig onde. Det er noe man tyr til for å sikre fornying og modernisering, og for å kunne tilby konkurran sedyktig lønn. Men det næringens aktører ikke må glemme, er at de utnytter felles naturressurser. Langs kysten er det selvsagt ingen diskusjon om at disse må komme kystdistriktene til gode. I resten av Norge er ikke det like opplagt. Der er oppfatningen at felles naturressurser bør forvaltes og utnyttes slik at de skaper sykehjemsplasser, veier og gode skoler også andre steder enn i fiskerikommunene. På Stortinget er det bred enighet om at sjømatnæringen skal bidra til å oppfylle distriktspolitiske målsettinger. Uansett hvem som sitter ved makten vil altså fiskeriministeren måtte finne en fornuftig balansegang mellom ønske om best mulig lønnsomhet og ønske om å sikre sysselsetting og bosettingsstruktur. Denne målkonflikten forsvinner ikke av seg selv. Vårt håp er at minis trene følger de rådene som kommer fra næringen selv. Og de bør helst være så samstemte som mulig. Hvis ikke er det lett å lytte til andre, som ikke har tilsvarende omtanke for utsatte kystkom muner. I et samfunn der kravet til effektivitet og lønnsomhet bare øker og øker, er det nærmest naturstridig at sjømatnæringen skal få holde seg med dobbelt så mange fiskebåter og fiskere som nødven dig for å ta de norske kvoteandelen. At dette svekker muligheten for å tjene penger på videreforedling, gjør selvsagt ikke saken bedre. I dagens heftige debatt som strukturtak kan det være greit å ha også dette perspektivet i bakhodet. Maritech Quality Tracking TM Kvalitet og lønnsomhet henger sammen! NYHET! Digital Seafood Kvalitet KVALITETSSTANDARDER God kontroll Is Rengjøring FAST KONSISTENS Sikre kvalitet KUNDEREKLAMASJON Best betalt Holdes kjølig! Varsom håndtering Riktig håndtering Kvalitetstrekk! FERSK Is Strenge rutiner Digital Seafood Varsom håndtering Maritech Quality Tracking Kvalitetstrekk! Rengjøring Strenge rutiner Fra hav til bord Norsk sjømat Frisk, blank, klar Frisk, blank, klar KUNDEREKLAMASJON Pristrekk! 0 grader Retningslinjer Sporing FAST KONSISTENS Samhandling The Innovator in Seafood Software EKH.no Maritech Systems AS "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

11 nf's blå Følg rådet! «Herøyhav» har strukturert 206 basistonn, og er i dag fullstruk turert med 650 basistonn. Båten ble bygget i 2013, og måler tett på 70 meter. I fjor hadde rederiet Herøyhav AS en omsetning på vel 46 millioner kroner og et resultat før skatt på kroner. Hvordan revideres levende fisk? Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveransesikkerhet. Innen oppdrett er EY et kompetansesenter med kunder fra en rekke nasjonale og internasjonale selskaper. Vårt nettverk av spesialister fokuserer på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet. For mer informasjon se EY Assurance Tax Transactions Advisory "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/ Ernst & Young AS. All Rights Reserved. Fra start i 1972 ble ringnotkonsesjoner målt i kubikkmeter. De største båtene hadde av dem. Senere kom basistonn som måleenhet. Da den første strukturkvoteordningen ble etablert i 1996 eller enhetskvoteordningen som det het den gangen, ble det satt et tak på maks 650 basistonn pr. ringnotfartøy. Det taket står fremdeles. Nå er det vår spådom og den er ikke dristig, at taket vil bli hevet til 850 tonn. Vi tipper det skjer før jul. Både Norges Fiskarlag og Fiskebåt går inn for dette. Mange er imot, og de er slett ikke uten argumenter. Som utgiver av et fiskeritidsskrift med behov for lesere, liker også vi dårlig at det blir færre og færre fiske- båter i Norge. Hadde det bare vært antall ringnot fartøy som gikk ned, skulle vi ikke klage. Men strukturprosessen skjer i alle deler av sjømatnæringen. Det blir færre trålere, færre linebåter og færre kystbåter. Antall oppdrettsselskaper har gått dramatisk ned de siste 20 årene, og på land blir avstanden lenger og lenger mellom fiskeindustribedriftene. Leverandørene strukturerer også i et tempo som smerter vår abonnementsliste. Da nf s blå ble skapt tidlig på 1980-tallet hadde «Norsk Fiskeri næring» et opplag på I dag har vi under det halve og det på tross av fremveksten av norsk havbruk. To typiske eksem pler; midt på 70-tallet var det nesten 100 fiskemelfabrikker i Norge og minst like mange filetanlegg for hvitfisk. I dag er det knapt 10 anlegg igjen om vi summerer for begge bransjer. Køen av nye abonnenter er med 11

12 nf's blå andre ord ikke like lang som før. Og da formulerer vi oss svært forsiktig. Fra tidlig på 1960-tallet til langt ut på 1980-tallet var kjep phesten til redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» den manglende rekrutteringen til fiskeflåten. «Flukten fra fiskebåten» var et tema til evig bekymring, ikke bare for vår redaktør, men for de fleste som var opptatt av fiskerinæringens fremtid. Sett i ettertid er det lett å harselere over denne engstelsen. Den teknologiske utviklingen gikk mye raskere enn noen kunne forest ille seg, og i forhold til ressursgrunnlaget har Norge alltid hatt for mange fiskebåter og fiskere. I flere fiskerier ligger båtene nesten like lenge ved kai som de er ute på feltet. Ringnotflåten er den delen av havflåten som har strukturert minst de siste 25 årene. Fartøyene har i snitt en driftstid på ca. 120 dager. Resten av året ligger de ved kai. «Inger Hildur» er en av båtene som ikke har strukturert. Den har en grunnkvote på 408 basistonn. Foto: Skretting The fine art of protection Protec er Skrettings fremste funksjonelle fôr til oppdrettsfisk. Nye Protec hjelper til å beskytte skinn, tarm og gjeller; støtter immunsystemet, tilfører byggesteiner til nye celler og optimaliserer balansen mellom fisk, mikrober og miljø. Vinteren byr på utfordringer som lav temperatur og risiko for vintersår. Vi anbefaler to ukers fôring med Protec i november/desember og ny to ukers kur i januar/februar. Begge kurene er like viktige! 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

13 Vår seniorredaktør og hans meningsfeller var redde for å havne i en situasjon der flåten ikke lenger ville være i stand til å utnytte de mulighetene ressursene ga. Det er det neppe noen som frykter i dag. Når Pelagisk Forening og deler av Norges Fiskarlag sloss mot å heve kvotetaket i ringnot, har det lite med fangstevnen å gjøre. Den bekymrer ingen. Ringnotrederne i Pela gisk Forening vil fremheve særlig to argumenter. Å øke til 850 basistonn vil føre til en ytterligere reduksjon i antall fartøy og mannskap. Det vil for det første redusere ringnotflåtens politiske innflytelse, og på sikt øke sjansen for en refordeling av pelagiske kvoter fra hav til kyst. Dernest vil det svekke ringnotmiljøene langt kysten, og virke som en brems på den tek nologiske utviklingen. Pelagisk Forening vil også hevde at 850 basistonn øker forskjellene i ringnotflåten, og svekke overlevel sesevnen til de minste fartøyene. Strukturmotstanderne i kystflåten frykter at økt strukturering i ringnot vil bli et argument for bedre strukturordninger også for de minste fartøygruppene. Det vil de for all del unngå. Dernest vil selvfølgelig økt strukturering uansett hvilken fartøygruppe det gjelder redusere antall arbeidsplasser i næringen, og på den måten bidra til å svekke bosettingsmønsteret langs kysten. I hvilken grad dette siste argumentet har betydning for 850 basistonn i ringnot, kan imidlertid diskuteres. Ringnot flåten i Norge er allerede sterkt sentralisert til to kommuner Austevoll sør for Bergen og Herøy på Sunnmøre. Om flåten re duseres fra 79 til 65 fartøy betyr svært lite for bosettingsmønsteret. Hva er så argumentene for å heve taket til 850 tonn? Det første og åpenbare svaret er at dette vil redusere antall ringnotfartøy, og dermed på sikt øke fangstgrunnlaget for hvert enkelt fartøy. Det vil kort sagt bidra til økt effektivitet og bedre lønnsomhet. Om vi forutsetter at kostnadene ved å kjøpe fangstrettigheter akkurat tilsvarer den økonomiske gevinsten ved å kunne fiske mer, snakker vi om et «nullsum-spill». Men om myndighetene holder sitt løftet om at strukturkvotene skal falle tilbake til fartøyene i den gruppen de kommer fra, vil lønnsomhe ten øke for alle. Økt inntjening vil også gi grunnlag for moder nisering og fornying av flåten, og følgelig gi enda bedre lønnsomhet. Tilhengerne av å heve taket, vil dessuten understreke at Man kan godt være opptatt av bosettingsstrukturen langs kysten. Men om ringnot har 650 eller 850 basistonn som kvotetak, spiller liten rolle i den sammenhengen. Her fra Fosnavåg i «ringnotkommu nen» Herøy, der ringnotsnurperen «Kings Bay» speiler seg i glas sene på det flotte Havila-bygget. I alt 9 ringnotbåter er hjem mehørende i Herøy. REGELMESSIG SERVICE VIL HOLDE DEG I GANG Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen. STAY AHEAD kontakt din lokale Volvo Pentaforhandler for planlagt vedlikehold i dag. Authorized Volvo Penta Dealers for Marine Professionals Arendal Paulsen Mek Sveis og motorverksted Bergen Bjordal og Madsen A/S Bergsfjord De Wilde Slipp Og Mek AS Bokn Nordvegen Marine Service AS Båtsfjord Barents Skipsservis Bømlo Bømlo Skipsservice AS Fredrikstad Ragnar Ringstad A/S Harstad Harstad Mek Verksted Havøysund AS Havøysund Patentslipp Longyearbyen Ingeniør G Paulsen Mandal Diesel service Mo i Rana Helgeland Plast AS Neverdal Semek AS Oslo La-Sa Båt og Motor AS Rørvik Rørvik Marina A/S Sistranda Fosen Verkstaedservice A/S Stavanger Anlegg og Marine Service Svolvær O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS Tromsø Maritim Slip & Motor AS Trondheim Selfa Artic AS Ålesund J. Weiberg Gulliksen AS "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/

14 nf's blå strukturering er frivillig. Redere som velger å la være, vil dermed få enda større gevinst den dagen strukturkvotene skal refordeles. Så vil strukturtilhengerne argumentere med at færre båter betyr redusert bunkersforbruk og bedre miljø. Det er san nsynligvis rett. Men antall driftsdøgn pr. båt vil også øke, og «spise opp» en god del av miljøgevinsten. Båter som ligger ved kai er jo i utgangspunktet ikke noe miljøproblem. Ledelsen i Fiskebåt jobber hver eneste dag for at strukturbehovet skal bli minst mulig. Det gjelder samtlige organisasjoner i næringen. Ingen ønsker å redusere omfanget av sjømatnæringen, og dermed dens økonomiske og politiske betydning og innflytelse. Ingen ønsker heller å svekke grunnlaget for bosetting og syssel setting langs kysten. Når Høyre og Fremskrittspartiet likevel vil ha mer strukturering, er det helt enkelt fordi fisken i havet er en felles ressurs som samfunnet ønsker å utnytte effektivt. Å ha store, kostbare ringnotfartøy liggende ved kai 7-8 måneder i året er definitivt ikke god samfunnsøkonomi. For egen del er vi skeptiske til mer strukturering av næringen. Vi ønsker flest mulig abonnenter og potensielle annonsører. Samtidig er vi helt avhengig av lønnsomme bedrifter som har råd til å kjøpe bladet og annonsere i det. Forhåpentligvis er det bedre med færre og lønnsomme bedrifter, enn med mange som hangler og går. I strukturdebatten har vi uansett alltid valgt å lytte til dem som har skoene på. Dersom Norges Fiskarlag og Fiskebåt mener det er fornuftig å øke taket i ringnot, tror vi Fiskerimin isteren bør følge det rådet som kommer. Det kommer hun til å gjøre også! 14 Landbasert oppdrett koster dyrt. Å ta settefisken helt frem til 1 kilo på land, er ikke økonomisk. En mer realistisk løsning er at settefiskanleggene flytter fisken over i lukkede sjøanlegg når den f.eks. veier 150 gram. Så er spørsmålet om myndighetene vil tillate en slik «snikutvidelse» av MTB-en. (Foto: Akva group) Settefisk på 1 kilo Fra ringnot til vekst i oppdrett. Lakselus og rømming er de to hovedargumentene mot økt produksjon i oppdrettsnæringen. Regjeringen tilbyr nå oppdretterne å kjøpe inntil 5 prosent mer MTB for 1,5 millioner kroner pr. konsesjon, mot at det maks kan være 0,1 voksne hunnlus pr. fisk og kun to medikamentelle avlusninger pr. produksjonssyklus. Tilbudet op pfattes ikke som spesielt attraktivt, kort og godt fordi det er urealistisk å etterleve. Fra oppdrettshold er det kommet flere forslag som kan bidra til økt vekst. Rullerende MTB er ett av dem, og vil minst øke den årlige produksjonen med mellom 3 og 5 prosent. Noen hevder det firedobbelte. Her er altså meningene i næringen svært sprikende. Men dette har Fiskeriministeren uansett avvist. Å tillate pro duksjon av større smolt på land, er et annet forslag. Her snakkes det om smolt/settefisk helt opp mot ett kilo. Utsett av slik fisk vil redusere produksjonstiden "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/ i sjø betraktelig eller øke omløpshastigheten, for å si det på en annen måte. Vi har snakket med oppdrettere som mener produksjonssyklusen kan kuttes fra 18 måneder ned mot måneder, ja endog helt ned mot 12 måneder for de aller beste. Dette vil kunne gi en økning i gjenomsnittlig årlig slaktekvantum pr. konsesjon fra ca tonn til tonn, eller med rundt 30 prosent. Andre tror dette er for opti mistisk. Ved å sette ut større fisk, vil gjennomsnittsstørrelsen på fisken i anlegget bli høyere. Den spesifikke vekstraten er lavere jo større fisken er. Følgelig vil tilveksten på biomassen også bli lavere. De mener derfor at produksjonsøkningen blir mindre enn 20 prosent, kanskje ikke mer enn 15. Men alle er altså enige om at økt omløpshastighet vil gi økt produksjon Men nå er ikke verden skrudd sammen slik alle skulle ønske. Smoltanlegg på land har strenge utslippsregler. Om snittvekten på smolten øker fra 100 gram til 1 kilo, må de produsere færre fisk. Et anlegg som i dag utnytter utslippstillatelsen fullt ut, vil i teorien bare kunne produsere 1/10del så mange 1 kilos settefisk som 100 grams smolt. Dersom all settefisk skal veie opp mot 1 kilo må altså myndighetene tildele flere settefiskkonsesjoner eller utvide utslippstillatelsen for eksisterende anlegg. Hvor realistisk dette er, kan absolutt diskuteres. En annen sak er kostnadene ved å produsere på land. I praksis er det lite aktuelt å produsere fisken større en 300 gram i fer skvann. Sannsynligvis vil det lønne seg å flytte produksjonen over i lukkede sjøanlegg allerede når smolten passerer 150 gram. Om myndighetene åpner for en slik utvikling, og fisken først overføres til matfiskanleggene når den veier 1 kilo, kan altså produksjonen av laks i Norge økes med rundt 30 prosent uten at myndighetene må heve MTB-taket. Hva vil dette bety for lakselus og rømming? Begge spørsmål er van-

15 FISKE NYHET MOSCA MED NY STROPPEMASKIN TIL FISKEINDUSTRIEN SONIXS ULTRALYD SVEISER SIDESTILT STROPPEHODE IDENTISKE MASKINMÅL Ekstrem kapasitet med 66 stropper pr. min (33 bokser) SoniXs ultralyd sveiser er standard Sidestilt stroppehode Leveres med eller uten bane tilpasset ditt behov Lagerføres i Norge for umiddelbar levering Leveres med eller uten produktpresse Integreres enkelt inn i eksisterende linjer Våre kunder er våre beste referanser: Olav E. Fiskerstrand med 7 stk. Mosca maskiner Grieg Seafood AS med 3 stk. Mosca maskiner Norway Pelagic Måløy med 1 stk. Mosca maskin Norway Pelagic Liavaag med 2 stk. Mosca maskiner Myre Fiskemottak med 2 stk. Mosca maskiner Pure Norwegian med 1 stk. Mosca maskin Egil Kristoffersen& Sønner med 1 stk. Mosca maskin Sunnmøre Seafood AS med 1 stk. Mosca maskin TA KONTAKT MED OSS I DAG! Ring Mail:

16 nf's blå skelig å besvare. Å redusere produksjonssyk lusen i sjø kan ha positive effekter både på lus og rømming. Men det er slett ikke gitt. Utsett av fisk på 1 kilo som skal stå måneder i sjø kanskje bare ett år, vil være lettere å holde ren for lus. Fisken vil neppe trenge mer enn en kjemisk avlusn ing, hvilket er positivt med hensyn til resistensutviklingen. Utsett av stor fisk vil dessuten gi rom for færre individer pr. konsesjon, og følgelig gi færre verter for lusa. Men biomassen i anleggene vil være den samme. Om vi forutsetter at det er denne, og ikke antall fisk som bestemmer lusemengden, er vi i prinsippet like langt. Dog kan vi altså øke totalproduksjonen med 30 prosent uten at det blir mer lus. Hva gjelder rømming er det Å anta bare 3-5 prosent produksjonsvekst ved rullerende MTB er i våre øyne urealistisk. Mange oppdretter vil ganske sikkert flytte biomasse til høsten når tilveksten er nesten tre ganger høyere enn om vinteren. Om man kan velge når man vil ha pengene i banken, velger man vel den tiden av året da renten er 9 prosent, ikke 3! Månedens morsomme nærliggende å anta at utsett av større fisk vil redusere dette problemet. All erfaring forteller jo at det særlig er småfisken som rømmer. Jo kortere tid fisken befin ner seg i merdene, jo kortere tid får den også på seg til å rømme. Når mange i oppdrettsnæringen vil ha regler som tillater produks jon av 1 kilos fisk i settefiskanleggene, er det neppe lus og rømming de har lengst foran i pannebrasken. Det er nok heller ønsket om å kunne øke produksjonen gjennom en «skjult» oppbygging av biomasse på land. Så kan man selvfølgelig håpe at den økte omløpshastighetene i sjø vil ha dempende effekt på lakselus og fisk på rømmen. 12 konkurser Nå til noe helt annet. Hvert år fører vi statistikk over antall konkurser og tvangsav viklinger i sjømatnæringen. Tallene pr. utgangen av september i år er svært 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/ positive. For all del; enhver konkurs er selvsagt en konkurs for mye. Men i næringslivet må man dessverre regne med at noen bukker under. Pr. utgangen av september i år har vi «bare» notert 12 konkurser og tvangsavviklinger, mot hele 33 i 2013 og 24 i Vi kan ikke huske sist vi hadde så lave tall. Sammenlignet med resten av landet er det også grunn til å glede seg. I løpet av årets ni første måneder har antall konkurser og tvangsavviklinger i Norge økt med 6,1 prosent. Særlig september var ille, med en økning fra i fjor på skremmende 23,3 prosent. La oss inderlig håpe at dette ikke smitter over på sjømatnæringen! Hyppig på farten 16. oktober var det nøyaktig ett år siden Elisabeth Aspaker overtok som fiskeriminister i Norge. I motsetning til mange av forgjengerne har hun

17 Tabell 1: Elisabeth Aspakers reiseprogram / : Tyrkia statsbesøk I løpet av sitt første år som fiskeriminister har Elisabeth Aspaker besøkt Ålesund to ganger. Her er hun på befaring hos Denomega, som produserer marine oljer. (Foto: NFD) sluppet relativt greit unna i media. Ikke er hun medlem av frimurerlosjen og ikke er hun medeier i oppdret tsanlegg. Den eneste lille ripen i lakken er at noen villaksentu siaster nylig hevdet at hun ikke eier folkeskikk. For egen del vil nf s blå mene at hun i møtet med disse entusiastene bare satte skapet på plass, akkurat slik en fiskeriminister skal gjøre. Nok om det. Jobben som statsråd er ingen dans på roser. Egentlig er det rart at folk står i kø for å få den; ja gjerne ofrer den høyre armen også. Som regel er det mest kjeft å få. Strevsomt er det dessu ten. Arbeidsdagene varer fra tidlig morgen til sen kveld, med møter, møter og atter møter, samt tykke bunker med dokumenter som skal leses grundig. Mye reisevirksomhet hører selvfølgelig med. I tabell 1 har vi laget en oversikt over Aspakers mange reiser det første året som statsråd. Vi vet ikke om vi har fått med alt. Eventuelle mangler skyldes i så fall at reisene ikke er lagt ut på statsrådens møtekalender. Vi overlater til leserne å finlese tabellen. Av utenlandsreiser merker vi oss tre dager i Tyrkia i november i fjor, et par besøk i København, turer til Brüssel, Madrid, Paris, Haag, Gøteborg og London, samt en sikkert eksotisk deltakelse på det årlige møtet mellom de nordiske fiskeriministrene i Ilulissat på Grønland. En kort tur til Portugal ble det også tid til rett før jul i fjor. Vi noterer oss videre at hun holder seg i Europa. Ingen av de andre verdensdelene hadde besøk av den norske fiskeriministeren i løpet av det siste året. I Norge er Tromsø Fiskeriministerens favoritt-destinasjon. Hele 9 ganger det siste året gikk turen til byen hun skal jobbe i som fylkesmann. Vi merker oss dernest en del besøk til hjembyen Har stad og nærliggende herligheter som Vesterålen og Lofoten. Bergen fikk besøk seks ganger, Trondheim fire og Stavanger to. Ålesund og Bodø sto også på reiseplanen to ganger. Sylvia Brustad Apropos fiskeriministre. Siden Norge fikk verdens 6/ : ««7/ : ««8/ : Tromsø presentasjon av statsbudsjettet 12/ : Bergen diverse møter 13/ : Trondheim Landsmøtet i Norges Fiskarlag 15/ : Stavanger konf. «Det norske måltid» 19/ : Tromsø diverse møter 21/ : Tromsø møte Nergård AS 26/ : Brüssel - møter med EU 2/ : Tromsø besøk 3/ : Harstad besøk 9/ : Portugal diverse møter 6/ : Tromsø pressemøte Norges Sjømatråd 17/ : Ålesund diverse møter 19/ : Tromsø deltakelse på Arctic Frontier 20/ : ««21/ : Hell Sjømatdagene på Hell 23/ : London norsk skrei på Harrods 27/ : Trondheim møte med Norges Fiskarlag 28/ : Trondheim diverse møter 6/ : København Nordisk ministerrådsmøte 15/ : Vesterålen Vesterålen Skreifestival 18/ : Bergen åpning av Hjortsenteret 24/ : Bergen 14. seksjon av COFI 6/ : Paris mattrygghetskonferanse i Paris 13/ : Finnmark diverse møter og besøk 18/ : Madrid diverse møter og besøk 28/ : Svolvær VM i skreifiske 29/ : ««31/ : Tromsø Forskningsrådets havbrukskonf. 1/ : Sotra besøk Lerøy-anlegg på Rongøy 2/ : Trondheim generalforsamling i FHL 9/ : Lyngdal konf. «Sjømat på Sørlandet» 11/ : Senja diverse møter og besøk 24/ : Haag deltakelse på konferanse 29/ : Vesterålen diverse møter og besøk 30/ : ««8/ : Harstad deltakelse på Veterandagen 13/ : Morokulien deltakelse på grenseråd 20/ : Egersund diverse møter og besøk 21/ : Tromsø årsmøtet i Norges Råfisklag 23/ : Gøteborg årsmøtet i Fiskebr. Riksforbund 27/ : Bodø innspillsmøte om vekst havbruk 3/ : Bergen diverse møter og besøk 7/ : Kirkenes deltakelse Godfiskprosjekt 8/ : ««10/ : Harstad seminar levendelagring av fisk 18/ : Grønland nordisk fiskeriministermøte 19/ : ««21/ : Harstad Fsetspillene i Nord-Norge 22/ : ««23/ : Stavanger matfestivalen Gladmat 24/ : ««21/ : Røst diverse besøk og møter 18/ : Trondheim Nor-Fishing / : ««20/ : ««29/ : Ålesund besøk barnehage 1/ : Austevoll diverse møter og besøk 2/ : Bergen diverse møter og besøk 2/ : Herøy diverse møter og besøk 4/ : København Nordisk ministerrådsmøte 5/ : Tromsø diverse møter og besøk 9/ : Gildeskål diverse møter og besøk 10/ : ««16/ : Bodø konferansen Reiseliv i Nord / : Skjervøy besøk Lerøyanlegg 6/ : Bergen m/eus helsekommisær 8/ : Tromsø fremleggelse av statsbudsjettet 9/ : Karasjokk Sametinget 25 år 15/ : Bjugn åpning ny fôrfabrikk "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/

18 nf's blå Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Norsk Fiskeoppdrett AS i tusen kroner første fiskeridepartement i 1946, og følgelig også verdens første fiskeriminister Reidar Carlsen, har det i alt vært 24 ordinære toppsjefer i departementet. I messeutgaven av «Duellen», som du alltid finner helt bakerst i bladet, spurte vi om navnene på minst fire av de fem kvinnene som har vært fiskeriminister i Norge. Foruten Oddrunn Pettersen, Helga Pedersen, Lisbeth Berg-Hansen og Elisabeth Aspaker, hadde vi i fasiten også med Gunhild Øyangen, som var fungerende fisker iminister en kort periode høsten Nylig fikk vi følgende mail fra en oppvakt leser: I «Duellen» i nr. 6/2014 har dere glemt en kvinnelig fiskerimin ister, nemlig Sylvia Brustad. Hun ble utnevnt til minister da Helga Pedersen gikk til Stortinget etter valget høsten 2009 for å bli parlamentarisk leder for Ap. Jeg tror hun var fiskeriminister lengre enn Gunnhild Øyangen, og vet at hun tok beslutninger i saker og ledet møter med ledergruppen i FKD. Det betyr, at mens Øyangen bare var fiskeriminister i navnet, var Brustad det også i realiteten.» Rett skal være rett! Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt Sum aktiva EK-andel : : : : , : 6,8% 7,5% 25,1% 12,5% 14,3% 10,9% 16,1% 20,2% 20,3% ,3% Vel blåst, Gustav-Erik! Kanskje skal man holde kjeft om konkurrenter. Men hvorfor det, når man kan skryte av dem? For noen år siden var det på nippen at Norsk Fiskerinæring AS og Norsk Fiskeoppdrett AS fusjonerte. Bare to halvgamle og like sta redaktører og eiere stoppet det som sikkert hadde vært et fornu ftig ekteskap. Begge ville ha mer betalt for sin «andel». I dag har den ene av dem større grunn til å være fornøyd enn den andre. I alle fall om vi regner i kroner og øre. De senere årene har Norsk Fiskeoppdrett AS gått så det suser. Gustav-Eirik Blaa lid har virkelig fått sving på sakene, med veldrevne nettsider og utenlandske publikasjoner. Mens Norsk Fiskerinæring omsetter for omtrent det samme i dag som for 10 år siden, har Gustav-Erik Blaalid (56) begynte som journalist i «Norsk Fiskeop pdrett» i I 1993 overtok han som redaktør, og siden 2001 har han vært ansvarlig utgiver for «Norsk Fiskeoppdrett» og kyst. no. Fra 2007 har han også drevet «FishfarmingXpert» og nettsiden fishfarmingexpert.com. (Foto: Thv jr) Norsk Fiskeop pdrett nesten doblet omsetningen. Og det økonomiske resultatet har vært strålende. Vi skal ikke klage for egen del. De siste 10 årene under ett har Norsk Fiskerinæring faktisk litt bedre drifs resultatgrad enn Norsk Fiskeoppdrett 15,5 prosent mot 15,1 prosent. Men de siste fire årene blir vi knust både i omsetning og resultatgrad; 11,6 millioner mot 7,6 millioner i omsetning, og 19,0 prosent mot 16,9 prosent i driftsresultatgrad. nf s blå hever glasset for Norsk Fiskeoppdrett AS og Gustav-Erik Blaalid. Vel blåst! Og måtte det fortsette. Norge har hatt seks kvinnelige fiskeriministre, ikke fem som vi påsto i «Duellen» i nr. 6/2014. Sylvia Brustad var fiskerimin ister en kort periode høsten Her i levende utgave til høyre. 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

19 Fisk- og havbrukskalender OKTOBER okt Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil Se: Seafood.no okt Transport og Logistikk 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Se: konferanse.info 21. okt Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil Se: seafood.no 22. okt Styremøte i Fiskebåt, Tromsø Se: fiskebat.no okt Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus Se: nofima.no okt Aqua Sur 2014, Puerto Montt, Chile Se: aqua-sur.cl 23. okt Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø Se: fhl.no 23. okt Dialogmøte om skreimerkeordningen, Hotel Radusson BLU, Tromsø Se: seafood.no 24. okt Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel, Tromsø Se: fhl.no okt Årsmøte i Fiskarlaget Sør Se: fiskarlaget.no okt Sjømatrådet satser i India, seminar, New Dehli og Mumbai Se: seafood.no okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim Se: fiskarlaget.no 28. okt Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk Se: seafood.no NOVEMBER nov Produktivitetskonferansen, Rica Hotel, Kristiansund Se: kontali.no 04. nov Seminar og Workshop om marked for torsk i Kina, Qingdao Se: seafood.no nov LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico Se: marevent.com nov Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen nov China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina Se: chinaseafoodexpo.com nov Sjømatstrategier for Finnmark, konferanse, Alta Se: ffk.no nov EWOS Microteket, Scandic Hotell Lerkendal, Trondheim Se: ewos.no nov EWOS Microteket, Hotel Grand Terminus, Bergen Se: ewos.no 20. nov Styremøte i FHL Se: fhl.no nov Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger Se: intrafish.no 25. nov Styremøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no 26. nov Havbrukskonferansen 2014, Oslo Se: seafood.no nov Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø Se: fiskebat.no DESEMBER des TEKMAR - Innovasjon i havbruk, Clarion Hotel & Congress, Trondheim Se: tekmar.no des Årsmøte i Fiskebåt Vest, Loen Se: fiskebat.no des Årsmøte i Fiskebåt Sør, Bergen Se: fiskebat.no 12. des Årsmøte Sør-Norges Notfiskarlag Se: fiskarlaget.no JANUAR jan Årsmøte i Nordnorsk havbrukslag (FHL) 09. jan EWOS Nyttårskonferanse, Radisson Blu Tromsø Se: ewos.no jan Sjømatdagene 2015, Rica Hell hotel, Værnes Se: nsl.no FEBRUAR feb EWOS Solstrandkonferansen, Solstrand Fjordhotel Se: ewos.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/

20 50 på topp! I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6/2014 kåret vi de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Listen ble toppet av tidligere havrettsminister Jens Evensen. Det var et risikoprosjekt, noe også juryen, bestående av redaktør Nils Torsvik i «FiskeribladetFiskaren», historiker Pål Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche, tidligere EWOS-direktør Carl Seip Hanevold og vår redaktør Thorvald Tande jr., var vel klar over. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, med enkelte sikkert velmente unntak. I et forsøk på å skaffe litt debatt rundt kåringen, har vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å komme med sine synspunkter. Her følger kommentarer fra vår faste spaltist, lineskipper Øystein Sandøy fra Måløy, og tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad. Linefisker Øystein Sandøy etterlyser to navn på listen; Bertin Torgersen og Erling Førde. Bertin var banebrytende for kraftblokkas inntog i de norske fiskeriene. Erling hadde samme betydning for automatiseringen av linefisket. (Foto: Thv jr.) Herr redaktør: Adelskalenderen I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6 finner vi en liste over de 50 mest betydningsfulle personene for sjømatnæringen de siste 70 årene. Juryen besto av Thorvald selv, i selskap med Torleif Paasche, Nils Torsvik, Carl Seip Hanevold og Pål Christensen. En slik rangering blir omtrent umulig. Noe fasitsvar finnes jo ikke. Meningene vil sprike i alle retninger alt etter hvilket ståsted og bakgrunn man har. Slik sett kan det godt hende at Thorvald og hans jury har truffet rimelig bra; at listen er blitt et slags kompromiss mellom ulike vinklinger. Jeg tviler ikke på at samtlige 50 har hatt innflytelse på sjømatnæringen, og forhåpentligvis positiv sådan. Jeg kan ha mitt å innvende mot plasseringen av de ymse personene, ja endog om noen av dem overhodet skulle ha vært med på listen. Enkelte av navnene kjente jeg rett og slett ikke. Men de 4 første er greie. Jens Evensen fortjener førsteplassen i kraft av at han bortimot egenhendig sikret Norge råderett over enorme havområder, og dermed ufattelige verdier. Knut Hoem for sin lange fartstid som direktør i Norges Råfisklag, men sikkert mest for sin uredde og ryddige opptreden under EFdebatten i Signaleffekten av hans avgang som fiskeriminister var voldsom, og kan rett og slett ha vært tungen på den vektskålen som tippet over til et nei-resultat. Sivert Grøntvedt var oppdrettsnæringens Isak Sellanrå; en nybrottsmann og pioner av dimensjoner. Klaus Sunnanå var fiskeridirektøren par excellence, med handlekraft, visjoner og udiskutabel myndighet. So far, so good! Nå skal ikke jeg gå nærmere inn på resten av listen. Men noen enkeltnavn springer meg i øynene i kraft av sitt fravær. Jeg tenker f.eks. på Mons Kårbø og Amanda Igland. Mons Kårbø, Fiskar lagets første formann, trenger ingen nærmere presentasjon. Amanda Igland var den som mer enn noen andre synliggjorde fiskerkvin nene. De er i aller høyeste grad en helt essensiell del av sjømatnæringen, men blir altfor ofte glemt eller utelatt. De to personene jeg savner mest, og som jeg nesten er fristet til å rette en harmdirrende pekefinger mot juryen for å ha utelatt, er disse: Bertin Torgersen, skipper og reder på M/S 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9-2014

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

KALENDER 2012 Dato Hvor Aktivitet Til stede fra Linker: adm/styre: Januar: 11.-12. 17.-18. 19. Uke 4 Uke 5 31. Februar 1.-2. 14. 16.

KALENDER 2012 Dato Hvor Aktivitet Til stede fra Linker: adm/styre: Januar: 11.-12. 17.-18. 19. Uke 4 Uke 5 31. Februar 1.-2. 14. 16. KALENDER 2012 Dato Hvor Aktivitet Til stede fra adm/styre: Januar: 9. Ålesund Hav 21 Ole Morten Sorthe 11.-12. Trondheim Krabbekonferanse 17.-18. Trondheim Sjømatdagene på Hell 19. Ålesund Styremøte stiftelsen

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Landbasert oppdrett Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Hvem er Deloitte? Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester Deloitte har mer enn 210.000 ansatte fordelt

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen Standardpresentasjon En stolt historie, fra seil til vannjet på 124 år Om organisasjonen Ca. 60 ansatte på hovedkontoret i Oslo 5 regionskontorer 25 redningsskøyter med fast bemanning (190 ansatte) 25

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Pe lagisk Forening. Ett år med

Pe lagisk Forening. Ett år med Disse tre er sentrale i Pelagisk Forening, som har kontor i Bergen. Fra venstre styreleder Jonny Lokøy. daglig leder Torslein Solem og saksbehandler Mariann Franisen. Medlemskontingenten i foreningen er

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene 23.1.2013 Per Dag Iversen

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene 23.1.2013 Per Dag Iversen Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene 23.1.2013 Per Dag Iversen Fisk og fiskevarer Krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: 16.02.2005 Tid: Kl. 13.00 PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen til kl. 14.00 Harald Isaksen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen

Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen Foto: Trym Ivar Bergsmo Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen Vedlegg til SJØMATPOLITISKE STRATEGIER FOR VESTERÅLEN 2015 VESTERÅLEN REGIONRÅD 1 FORORD Fiskeriparken AS utarbeidet

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

nøkkeltall Nye prosjekter Comfort Hotel Winn, Umeå - 2013 Comfort Hotel, Oslo - 2014 Comfort Hotel, Tromsø - 2014 Comfort Hotel, Oslo - 2015

nøkkeltall Nye prosjekter Comfort Hotel Winn, Umeå - 2013 Comfort Hotel, Oslo - 2014 Comfort Hotel, Tromsø - 2014 Comfort Hotel, Oslo - 2015 nøkkeltall antall hoteller 18 11 01 land NORGE SVERIGE Litauen Nye prosjekter Comfort Hotel Winn, Umeå - 2013 Comfort Hotel, Oslo - 2014 Comfort Hotel, Tromsø - 2014 Comfort Hotel, Oslo - 2015 Omsetning

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer