MODELL. Vysotskij 70 år. Risiko knyttet til kostnader: Kritisk Risiko for reformmotstand: Kritisk Risiko for svekkede toppmiljøer: Høy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODELL. Vysotskij 70 år. Risiko knyttet til kostnader: Kritisk Risiko for reformmotstand: Kritisk Risiko for svekkede toppmiljøer: Høy"

Transkript

1 GAZA: På sparebluss. SIDE 10 OG 11 Torsdag 24. januar Nummer 20. Uke 4. Årgang 40. Løssalg: 15 kroner A-avis Venstresidas dagsavis Hvorfor er dyrere bensin for å unngå overoppheting av kloden umulig? PAULI ORD, SIDE 8 Paul Bjerke Litt søkt Olav H. Hauge (bildet) syntes Geirr Tveitt var en svært konservativ, ja bakstreversk figur, sier Knut Olav Åmås. Han synes det er litt rart å feire de to kunstnerne sammen. KULTUR, SIDE 18 OG 19 Man kan ikke «vedta» at man skal bli blant «de ti beste i Europa innen 2015.» KRONIKK, SIDE 13 Trond Andresen Stjernøutvalgets utdanningsløsning dyrest: VALGTE RISIKO- Rik forteljing Den mongolske filmen «Tuyas to ektemenn» sameinar det antropologiske blikket med ein slags dyster framtidsfabel, skriv Klassekampen sin begeistra meldar. FILM, SIDE 19 Kjem seg ikkje til retten Søskena Fozia (bildet) og Abbas Butt må sitja innesperra i asyl-internatet på Trandum når rettssaka deira startar i Oslo tinghus i dag. SIDE 5 MODELL Risiko knyttet til kostnader: Kritisk Risiko for reformmotstand: Kritisk Risiko for svekkede toppmiljøer: Høy HØYRISIKO: Stjernø-utvalgets foretrukne modell for Utdannings-Norge er forbundet med betydelig risiko, og kan bli vanskelig å få gjennomslag for. Dette er konklusjonen i en utredning Senter for statlig økonomistyring gjorde på oppdrag for utvalget i november. Reformmotstanden karakteriseres som «kritisk». I tillegg er modellen den aller dyreste. SIDE 6 OG 7 Vysotskij 70 år KULTUR, SIDE 20 OG 21

2 2 Torsdag 24. januar 2008 KOMMENTAR KLASSEKAMPEN Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Daglig leder: Marga van der Wal Utgitt av Klassekampen AS Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Eufemisme En svært mye brukt begrunnelse for Norges deltakelse i Afghanistankrigen, er at den har FN-mandat. Eller som det gjerne heter når utenriksminister Jonas Gahr Støre eller Høyre-leder Erna Solberg og Frp-formann Siv Jensen skal forsvare krigsengasjementet: «FN har bedt oss om å delta». Slik forholder det seg ikke. Det som ofte skjer i slike tilfeller er at USA og andre stormakter i praksis tvinger Sikkerhetsrådet til å støtte operasjoner uavhengig av om de oppfyller kravene i FN-pakten eller ikke. Øyvind Østerud har her i avisa påpekt at FNs nåværende mandatsystem er ganske likt det mandatsystemet som Folkeforbundet skapte i koloniene etter første verdenskrig. Sikkerhetsrådet godkjenner et faktum som allerede er etablert, eller som er i ferd med å bli etablert, av «kolonimaktene». Sikkerhetsrådets vedtak om å opprette en internasjonal militær sikkerhetsstyrke i Afghanistan, Isaf, kom for eksempel flere måneder etter det amerikanske angrepet på Afghanistan. Som Gunnar Garbo skrev i Klassekampen mandag, er det FN-pakten og folkeretten Norge er forpliktet av. Vi er på ingen måte forpliktet til å delta hver gang FNs sikkerhetsråd autoriserer bruk av makt. Han peker også på at det ikke er slik at FN godtar krigen, selv om organisasjonen bidrar til å skape fred og sikkerhet i kjølvannet av den. «Det er sjofelt å utlegge denne nødvendige, men utakknemlige oppgaven som en tilbakevirkende legitimering av den krigen som skapte elendigheten,» skriver Garbo. I det hele tatt er påstanden om at vi er blitt bedt av FN en eufemisme, forskjønnende omskrivning av det ubehagelige faktum at vi deltar i krigen i Afghanistan på oppdrag fra USA, og fordi Norges ledere er redd for at forholdet til Washington blir forverret hvis vi ikke gjøre det selv om alle kan se at det amerikanske prosjektet om å skape markedsbasert demokrati i regionen gjennom invasjoner, har vært en politisk katastrofe. For hvis et FN-mandat er tilstrekkelig begrunnelse for norsk deltakelse, bør utenriksminister Jonas Gahr Støre sørge for at Norge igjen sender styrker til Irak. For også denne folkerettsstridige invasjonen er blitt «legitimert» med FN-mandat i etterkant. BJØRGULV BRAANEN Svingdørforfatter Kalenderen 24. JANUAR Hun blir regnet som en av de første moderne bestselgerne. I dag er det 120 år siden den østerrikske forfatteren Hedwig (Vicki) Baum ble født i Wien. Baum ble født i en jødisk familie. Hun studerte ved konservatoriet og spilte harpe i et orkester i Tyskland Kall det gjerne Abu Ghraib chic. Da designeren John Gallianos modeller nylig viste fram høstens herremote, var flere av dem kledd i bøddel/torturofferstil, med mørke hetter over hodene og alt. En av dem hadde blodige sår og kutt sminket på overkroppen og som siste finish fått en tjukk løkke rundt halsen. Se, Saddam går igjen på catwalken i Paris. Opprørende? Ikke sammenlignet med følgende: Tidligere i januar besluttet den amerikanske hæren å droppe saken mot den eneste av soldatene som ble stilt for krigsrett i Abu Ghraib-saken. Fire års granskning er dermed avsluttet uten at én eneste av de involverte i torturen, militær eller sivil, har blitt straffet rettslig. Og de ansvarlige lederne? De har for lengst gått videre til nye utfordringer, som det heter. i tre år. Hun begynte som journalist for Berliner Illustrierte Zeitung. Hennes føste bok, «Frühe Schatten», ble utgitt i Siden kom en serie av det som blir kalt «mainstream literature». Hennes mest kjente bok er «Menschen im Hotel» (1929) som ble en internasjonal suksess. Boka dannet manus til filmen «Grand Hotel» (1932) med Er det overraskende at bildene fra Abu Ghraib allerede er i ferd med å falme? Egentlig ikke, gitt alt annet vi synes å ha glemt. I malstrømmen etter lanseringen av «krigen mot terror» har hundretusener blitt drept, et ukjent antall er lemlestet mens millioner er drevet på flukt. I Irak holder amerikanerne fortsatt nesten irakere fengslet uten dom. USA utvider sin fengselskapasitet i Afghanistan, mens det i tillegg fortsatt sitter 275 fanger på Guantánamo. Dette skjer i tillegg til den vedvarende okkupasjonen av palestinsk land og den pågående kvelingen av palestinerne på Gazastripen, vel å merke. Samtidig sier et flertall av innbyggerne i den muslimske og den vestlige verden i en undersøkelse som er lagt fram av Verdens økonomiske forum denne uka at forholdet dem imellom blir stadig verre. To tredeler av innbyggerne i muslimske land sier de respekterer Vesten, mens en like stor andel mener at Vesten ikke gjengjelder respekten. «Er det overraskende at bildene fra Abu Ghraib allerede er i ferd med å falme?» Vicki Baum Se, Saddam går igjen. På catwalken. Haute torture Yohan Shanmugaratnam FOKUS Doonesbury av G.B. Trudeau DET ER FØRSTE GANG MELISSA IKKE BARE HAR IGNORERT MEG. ENDELIG FIKK VI TIL EN SLAGS SAMTALE. MEN HUN KALLER MEG FREMDELES LØYTNANT. DET VIRKER LITT SNÅLT. Mistroen har ikke overraskende blitt forsterket på grunn av hendelser som karikaturstriden: Muslimene mener Muhammed-tegningene var et angrep på deres religion, mens vestlige innbyggere mener muslimer med sine reaksjoner angrep ytringsfriheten. Mellom 65 og 67 prosent av folk i land som Sverige, Nederland, Italia og Spania sier i undersøkelsen at de frykter mer kontakt med den muslimske verden. For øvrig er europeernes mistro og frykt overfor muslimer, som Edward Said beskriver i «Orientalismen», ikke noe som oppsto etter terrorangrepene den 11. september I «Den guddommelige komedie» JEG SYNES IKKE DET ER SÅ SNÅLT DEN FORMELLE TONEN HANDLER OM Å SETTE GRENSER. HUN TRENGER EN PRIVATSONE FØR HUN KAN BEGYNNE Å STOLE PÅ ANDRE IGJEN OG BLI FRISK. Greta Garbo og John Barrymore. Hun besøkte Bali i 1935 og skrev «Liebe und Tod auf Bali» (1937) om en familie som ble drept på øya i Hun skrev over 50 romaner (fra 1941 på engelsk), hvorav et titalls ble Hollywood-filmer. Hun døde 29. august 1960 i Hollywood. Hennes memoarer «It Was All Quite Different» ble utgitt i PMJ fra 1300-tallet omtaler Dante profeten Muhammed i sang 28 i «Inferno», der «Maometto» er plassert i den åttende av helvetes ni sirkler. Profeten befinner seg dermed dypere inn i helvete enn andre syndere som fråtserne og kjetterne, mens større syndere som Judas er plassert enda nærmere Satan. Mohammeds straff var å bli kløyvet i to fra haken til anus, en scene Dante beskriver i detalj inkludert profetens innvoller og ekskrementer. Et halvt årtusen senere advarte den franske historikeren Jules Michelet på sin side om at «Orienten rykker frem, uovervinnelig, fatal for lysets guder på grunn av dens drømmers trolldom, på grunn av magien til dens chiaroscuro,» med henvisning til kontrasten mellom det lyse og det mørke i et maleri. Men som Said påpeker: «I alminnelighet var det allikevel Vesten som rykket frem mot Østen, ikke vice versa». Mellom 1815 og 1914 økte europeernes koloniherredømme fra 35 prosent av verdens overflate til nærmere 85 prosent, inkludert den muslimske delen av den såkalte Orienten. I dag har Vesten igjen rykket inn i den muslimske verdenen, på katastrofalt vis. Når kløften mellom Vesten og den muslimske verdenen i dag øker, kan man lete ulike steder. I tillegg til Vestens generøse økonomiske og militære støtte til undertrykkende regimer i Midtøsten, er én gjetning at noe av svaret ikke hele kan spores til de lyssky fengslene i Irak, utbombede landsbyer i Sør-Afghanistan og mørklagte sykehus i Gaza. Eller, om vi vil lete nærmere vårt eget nabolag, på catwalken i Paris. Yohan Shanmugaratnam yohan.shanmugaratnam@klassekampen.no HVORFOR TENKTE IKKE JEG PÅ DET? DU HAR IKKE FÅTT OPPLÆRING I Å VÆRE KVINNE.

3 KLASSEKAMPEN Torsdag 24. januar SIDE 3: MENINGER Kronikk og debatt side 13 til 15 Odinga vann valet fordi han gjekk mot Kibakis korrupsjon. Kollaps i Kenya? PÅ TEPPET Immanuel Wallerstein WALLERSTEIN Den 27. desember 2007 var det presidentog parlamentsval i Kenya. Omverda var stort sett likegyldig. Men brått kom det overskriftar om etnisk vald i stort omfang. Vestleg presse skreiv om faren for ein «kollaps» og at etniske konfliktar var utbreidde i Afrika. Det kom sterke appellar til dei to motstandarane om å komme saman og inngå kompromiss. Det har ikkje skjedd til no, og det er usannsynleg at det vil komme til å skje. Kva skjedde? Om me startar med den umiddelbare situasjonen, verkar det ganske klart at opposisjonspartiet Orane Democratic Movement (ODM) leia av Raila Odinga gjorde reint bord i parlamentsvalet, og at regjeringspartiet Party of National Unity (PNU) leia av den avgåande president Mwai Kibaki gjekk på eit stort nederlag. Visepresidenten i Kenya og over tjue ministrar i den avgåande regjeringa vart slått ut då dei stilte i parlamentsvalet. PNU fekk 42 mandat, mindre enn ein femdel av seta og ODM vann 99. Det er rimeleg å anta at Odinga slo Kibaki i presidentvalet. Men etter tri dagars telling, hevda valkommisjonen at Kibaki hadde vunne ein knapp siger. Den umiddelbare reaksjonen i Kenya var at Kibaki stal valet. Den hemmelege eidsavlegginga hans 30. desember, avslaget hans på å la seriøse uavhengige folk å sjå over resultatet, den opne tvilen frå dei internasjonale observatørane såg alt saman ut til å peike på eit forsøk på å skape eit fait accompli i håp om at uroa skulle legge seg. Vil den det? I mange år, men særleg dei siste fem åra, vart Kenya framstilt i vestleg presse og av vestlege regjeringar som eit «stabilt demokrati», ulikt mange andre afrikanske statar. Ein kan huske at den andre staten som brukte få dette riddarslaget var Elfenbeinskysten, eit land som har endt opp i stadig borgarkrig dei siste åra. Kva betyr det å bli kalla eit «stabilt demokrati»? Det ser ut til å bety ei regjering som er påliteleg pro-vestleg og vidopen for vestlege investeringar. Kenya har passa til den merkelappen, som Elfenbeinskysten gjorde. Elfenbeinskysten har kollapsa, og no ser det ut til at Kenya kan gjøre det same. Eit blikk på historia etter 1945 kan forklare kor naiv og unyttig ei slik vurdering er. Blant dei sju statane i Britisk Aust- og Sentral-Afrika, var Kenya den einaste som hadde ei sterk geriljarørsle. Ho vart kalla Mau Mau, og det tok britane mange år å kue ho. Mau Mau var ei bonderørsle frå den største etniske gruppa i Kenya, kikuyuane. Kikuyuane meiner dei har krav på noko som gjengjeld for opprøret. Mwai Kibaki er kikuyu. PROTESTAR: På eit eller anna vis ser det ut til at vestleg presse meiner etniske motseiingar er spesielt afrikansk, skriv Immanuel Wallerstein. ILLUSTRASJONSFOTO: REUTERS/SCANPIX «Sambandsstatane skaffa seg Kibaki som ein nøkkelalliert. Han vart belønna med mykje pengar utanfrå» Kort etter frigjøringa døydde Jomo Kenyatta, kikuyu og den første presidenten i Kenya. Han vart etterfølgt av visepresidenten, Daniel arap Moi, ein kalenjin, som byrja med å etablere eit kleptokratisk, diktatorisk regime som varte ganske lenge. Kikuyuane vart meir eller mindre pressa bort frå all makt. Det same gjaldt den nest største gruppa, luoane. Leiaren for luoane var Oginga Odinga (faren til Raila Odinga). Programmet var sosialistisk, og rørsla hans blei undertrykt. I 2002 hadde det kenyanske folket fått nok av arap Moi, og dei vestlege støttespelarane hans meinte det var på tide å oppmuntre til ein demokratisk fasade. Eittparti-regimet veik plassen for valkamp. Kibaki og Raila Odinga slo seg saman med andre for å danne ein nasjonal regnbuekoalisjon (NRC), med mål, sa dei, å få slutt på korrupsjonen og likeins det at stillingar og pengar bare gjekk til ei etnisk gruppe. Kibaki vann valet. Folket feira var au tida for Bush sin krig mot terrorisme. Sambandsstatane skaffa seg Kibaki som ein nøkkelalliert. Han vart belønna med mykje pengar utanfrå, og endelaus hyllest frå Verdsbanken og Det internasjonale pengefondet. Åra 2002 til 2007 var ein periode med betydeleg økonomisk vekst på nyliberale premiss. Men Kibaki gjekk tilbake på alle lovnadene sine. Den økonomiske veksten dryppa ikkje ned på dei fattige på landsbygda eller dei mange i urbane ghettoar. Kibaki sparka mannen han hadde peika ut til å avsløre korrupsjon. Og han pressa ut Odinga og andre allierte i NRC. Så då det blei nye val i 2007, vann ODM og Odinga lett. Det faktum at arap Moi no støtta Kibaki var ikkje til hjelp. ODM framheva den skarpe ulikskapen i Kenya. Dei kravde fornya krig mot korrupsjon, og dei fekk i stand ei semje med det muslimske samfunnet i Kenya om å stoppe samanstøytane. Det var openbart at programmet appellerte til veljarane, men ikkje til Kibaki. Så han stal valet. Og Sambandsstatane og Storbritannia prøver hardt å få valtjuveriet til å fungere. Og stilt framfor slik skamlaus oppførsel braut det sjølvsagt ut vald. Han tok etnisk drakt. På eit eller anna vis ser det ut til at vestleg presse meiner det er spesielt afrikansk. Har dei nokon gong høyrt om raseopptøyar i Sambandsstatane? Har dei aldri sett katolsk-protestantisk vald i Nord-Irland? Det som skjer i slike situasjonar er at dei fattige i byghettoane og på landsbygda går laus på kvarandre, medan dei øvre sjikta umedvite driv med sitt i sine tilgangskontrollerte område. Raila Odinga er ingen engel og ingen revolusjonær. Men han vann valet, og grunnen til det var at han gjekk mot den nyliberale korrupsjonen til Kibaki. Odinga spelar ei begrensa rolle, litt som Al Gore i 2000, og han kan få like lite suksess. Kibaki seier han vil halde nyval om rettsapparatet seier han må, men Odinga seier han har rettsapparatet i lomma. Så mykje for stabile demokrati. Immanuel Wallerstein, seniorforskar i sosiologi ved Yale University Immanuel Wallerstein. Omsett av Gunnar Danielsen. Litt søtt Gerd-Liv Valla vurderer å bringe Fougner-utvalgets psykiatriske sakkyndige, Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth, inn for Helsetilsynet eller Legeforeningens etiske råd. Det er litt søtt at mobberne føler seg mobbet, uttaler Hellesøy til VG Nett. Vi mener å huske at en av Hellesøys hovedinnvendinger mot Valla var mangel på empati. Justering En Narvesen-kiosk i Oslo tilbyr to eksemplarer av Carl I. Hagens selvbiografi for den nette sum av 25 Passe dyrt kroner. Her nærmer vi oss en såkalt riktig pris. Oppklarende VG kommer oss til unnsetning med økonomi-råd: Selg hvis du er usikker, står det på side 4 og 5 Hold deg i ro, står det på side 6 og 7. Her savner vi bare en appell på side 8 og 9 om å kjøpe mer aksjer. Noe i lufta NTB sendte tirsdag en inspirert reporter til havneområdet der Oslo børs holder til, for å ta finanslivet på pulsen: Denne morgenen ligger det noe positivt i lufta i hovedstaden. Vedkommende har muligens fornemmet at sola har snudd. teppet@klassekampen.no Du kan klare det Røyking har gjort kols til en folkesykdom Kols kjennetegnes ved at lungefunksjonen faller raskt fra år til år. Den viktigste behandlingen er å slutte å røyke. Vi kan hjelpe deg Ring Røyketelefonen

4 4 Torsdag 24. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN NYHETER Erik Solheim Langt fram for alternativt tilsyn Bispemøtet kom på sitt møte tirsdag og onsdag ikke fram til noen avklaring i spørsmålet om homofile og vigslede stillinger i Kirken. Kirkemøtet har tidligere vedtatt at det skal være mulig å tilsette homofile som lever i partnerskap i vigslede stillinger. På sitt møte i Kristiansand vedtok biskopene enstemmig at saken må utredes nærmere, og understreker at et alternativt tilsyn ikke er mulig innenfor dagens kirkeordning. NTB Et stort skritt for miljøet Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener EUkommisjonens forslag til nye klimatiltak er et stort skritt for miljøet. I all hovedsak er dette veldig positivt, sier Solheim til NTB etter at EUkommisjonen onsdag la fram sine forslag til hvordan EU skal greie å kutte klimagassutslippene kraftig og få økt bruken av fornybar energi. Solheim mener det er svært viktig at EU satser offensivt på flere områder der Norge alene ikke har stort nok gjennomslag. Eksempler på dette er regelverk for biodrivstoff og arbeidet med å få lufttrafikk inn i kvotesystemet, sier Solheim. NTB Slakker på rovdyrkravene Sauenæringen er storfornøyd, mens naturvernerne er skuffet og oppgitt over at regjeringen foreslår å lempe på reglene for å kunne skyte rovdyr i nødverge. Et skritt i riktig retning, mener både Bondelaget og Sau og Geit om at regjeringen går inn for å liberalisere nødvergeretten. Dette er gammeldags rovdyrpolitikk. Man er ekstremt opptatt av mer skyting, mener WWF. NTB For mye sommel og rot i timene Altfor mye skoletid går med til ting som ikke har med læring å gjøre få elevene på plass, skape ro, gi beskjeder, mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Utsagnet er en av flere høyst foreløpige konklusjoner som Stoltenberg trekker etter en runde med skoleforskere. Han og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) samlet onsdag seks sentrale utdanningsforskere på et konferanserom i regjeringsblokken. NTB Frykter ikke vannterror Interesseorganisasjonen Norsk Vann frykter ikke terroranslag mot vannforsyningen i Norge. Men det er viktig at alle kommuner har beredskapen på plass, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Det er viktig at alle kommuner har en god beredskap for å kunne håndtere både sannsynlige og usannsynlige hendelser, sier Toril Hofshagen. NTB LO inn i Aps programarbeid VARSKO: Problemer ved sykehusene får LO og Arbeiderpartiet til å gå sammen for å forbedre sykehuspolitikken. Topptillitsvalgte i LO skal bidra i utforming av Aps partiprogram før neste valg. SYKEHUS Av Alf Skjeseth (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto) Samarbeidskomiteen mellom LO og Ap nedsatte mandag et topptungt forum for helse- og sykehuspolitikk, som skal legge premisser for Aps og LOs programarbeid om sykehussektoren før Aplandsmøtet og LO-kongressen neste vår. I går gikk tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla ut med advarsel til Jens Stoltenberg om at sykehusproblemene kan velte den rødgrønne regjeringen ved valget i 2009, mens LO og Fagforbundet hadde en meget godt besøkt konferanse om styring og organisering i sykehussektoren. «MINISTER»: LOs nestleder Geir Mosti, her sammen med Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen, skal lede LO/Ap-forumet for en bedre sykehuspolitikk. Nestleder Geir Mosti blir LOs «sykehusminister». Han skal lede fellesforumet med Ap, der også nestlederne Hans Christian Gabrielsen i Fellesforbundet og Gerd Kristiansen i Fagforbundet skal delta. Fra Ap deltar blant andre nestleder Helga Pedersen, som leder programarbeidet, og statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet. Ikke omkamp Mosti åpnet sykehuskonferansen med å si at han er lei av å høre påstander om at fagbevegelsen ønsker omkamp om sykehusreformen, da sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. Det er helt andre ting vi er opptatt av. Vi registrerer mye uro rundt nedlegginger TRYGG: Toril Hofshagen og svekking av akuttfunksjoner flere steder i landet, mens vi også vet at det har vært en rekordstor økning i bevilgninger og produktivitet. Vi må gå inn og se hva som kan gjøres bedre for de store ressursene vi bruker, sa han. Vårt nyopprettede fellesforum skal gjennomgå de evalueringer som er gjort av sykehusreformen, og reise rundt for å høre nærmere Fagforbundet advarer mot hastverk Styret i Helse Sør-Øst vil om mindre enn tre måneder vedta endringer i sykehusstrukturen på Østlandet. Fagforbundet advarer mot hastverk. Helse Sør-Øst legger opp til å gjennomføre store endringer altfor raskt, sier Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen til Klassekampen. Etter et direktørmøte i Helse Sør-Øst sist fredag, legger administrasjonen opp til styrebehandling av sentrale deler av den såkalte Hovedstadsprosessen i midten av april. Da skal følgende saker etter planen vedtas: Antall sykehusområder Fordeling av helseforetakene Helseforetakstrukturen Opptaksområder Funksjonsfordeling Gevinstkrav De siste styrevedtak skal fattes i juni, og iverksettelse blir planlagt fra oktober. «Vi må gå inn og se hva som kan gjøres bedre med de store ressursene vi bruker» GEIR MOSTI, NESTLEDER LO Med brekkjern brøt tyvene seg inn i flere montere og stjal gjenstander fra Holocaust-senteret i Oslo. Tyveriet skjedde i senterets åpningstid. Forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure bekrefter overfor Aftenposten.no at tyvene fikk med seg en rekke gjenstander fra Holocaust-senteret. NTB hvor skoen trykker. Sykehussituasjonen er en stor sak som berører hele landet, og det er viktig for både Arbeiderpartiet og LO å få signaler fra grasrota, sier Mosti til Klassekampen. Er du enig med Gerd-Liv Valla, når hun sier til Dagsavisen at negative meldinger fra sykehussektoren kan koste regjeringen flertallet ved neste valg? Vi i LO tar iallfall utfordringene i sykehusene på største alvor, og har aldri hatt sterkere søkelys på dette. Aps deltakelse viser at det står øverst på lista også der. Veldig mye går bra, med større pengebruk og mer pasientbehandling enn noen gang. Men det er viktige spørsmål om sykehusene er riktig administrert og organisert. Mosti vil foreløpig ikke ta stilling til Vallas utfordring om at skattene kan settes opp dersom det trengs for nødvendig finansiering av sykehusene. Samrøre Rødts leder Torstein Dahle liker ikke at LOs topptillitsvalgte skal delta i organisert samarbeid med Ap om sykehuspolitikken. Alle partier bør innhente synspunkter fra organisasjoner, og råd fra fagbevegelsen er helt sentralt. Men når LO og Ap skal samarbeide direkte om Aps programarbeid, er det del av det gammeldagse samrøret som LO bør komme ut av, sier han. alf.skjeseth@klassekampen.no Det er altfor mange ubesvarte spørsmål om konsekvensene for pasienter og ansatte. Det meste virker forutbestemt, og de tillitsvalgtes rolle kan bli redusert til en gisselfunksjon i en prosess der løpet er kjørt, sier Kristiansen. Ifølge forslaget til omstrukturering er det bare Sørlandet Sykehus som blir uberørt, selv om administrasjonen bemerker at opptaksområdet med mennesker «muligens er lite». Det blir få eller ingen endringer av området som sokner til Sykehuset Innlandet. En konsentrasjonen til Ahus i Lørenskog vil ifølge Kristiansen særlig føre til en ytterligere svekkelse av Aker sykehus, som sammen med Lovisenberg og Diakonhjemmet får status som lokalsykehus. Oslo-bydelene Grorud og Stovner er overført til Ahus.

5 KLASSEKAMPEN NYHETER Torsdag 24. januar FÅR IKKJE MØTA: Abbas og Fozia Butt går til rettssak for å få bli i Noreg. FOTO: SARA SÆGROV RUUD, NORDSTRANDS BLAD Blir nekta å møta RETTSSAK: Dei to søskena Fozia og Abbas Butt får ikkje møta fram når rettssaka deira startar i Oslo tinghus i dag. Dei må sitja innesperra i asylinternatet på Trandum. INTEGRERING Av Magnhild Folkvord Abbas (21) og Fozia (22) kom til Noreg i lag med mora frå Pakistan i 1989, da dei var to tre år gamle. Dei har gått i barnehage og på skole på Holmlia i Oslo. Men fordi mora tok dei med til Pakistan og oppheldt seg der i eit par år tidleg på 1990-talet, mista dei retten til opphald da dette vart kjent i Etter at alle utvegar til å klaga på utlendingsforvaltinga sine avslag er prøvd, har dei valt å gå til sak mot staten for å krevja sin rett til å bli i Noreg. I dag startar rettssaka deira i Tinghuset i Oslo, men hovudpersonane får ikkje møta fram i rettssalen. Dei sit no Politiets utlendingsinternat på Trandum, og vil berre få vitna per telefon. Advokat Arild Humlen, som fører saka for dei to, er opprørt over måten dei to ungdommane blir behandla FAKTA Dette er saka: Abbas (21) og Fozia (22) Butt kom til Noreg i lag med mor si i Etter at utlendingsstyremaktene har nekta dei opphald i Noreg, har dei gått til sak mot staten. Rettssaka startar i dag. Utlendingsstyremaktene ville senda familien ut av landet i 1999, men vart stoppa av Oslo byrett. Mor deira vart send ut av Noreg i 2005, ho døydde i januar storma politiet leilegheita der dei to søskena oppheldt seg, dei vart pågripne og sett på glattcelle. Dei to søskena er no innesperra i asyl-internatet på Trandum, og får ikkje møta fram i retten. på. Det er svært spesielt og svært uheldig at dei ikkje får høve til å møta i retten. Det har blitt sagt at årsaka skal vera kapasitetsmangel. Men dei er så viktige i denne samanhengen at det burde fristillast kapasitet slik at dei kan møta fram i rettssalen, seier Humlen til Klassekampen. På glattcelle Utlendingsstyremaktene har prøvd å få sendt dei ut av landet før rettssaka. Dei to levde i skjul store delar av hausten For vel to veker sia aksjonerte politiet. Seks politifolk storma leilegheita der dei oppheldt seg, og dei vart kasta på glattcelle. No er dei begge i asyl-internatet på Trandum. Mangel på reisedokument gjer at dei ikkje kan sendast ut av landet. For å få pakistanske pass, må dei ha pakistanske identitetskort som dei berre kan få i Pakistan, og dit kan dei altså ikkje reisa utan pass. Frå styremaktene har det vore sagt at dei sjølve pliktar å skaffa seg pass. Det er ein absurd påstand. Staten Noreg sleppte dei inn utan pass da dei kom tilbake frå Pakistan, barn kan ikkje påleggjast slike plikter. Så lenge dei er låste til Noreg, er det absurd å visa til ei plikt til å reisa ut som ikkje kan gjennomførast, seier Humlen. Tilknyting til Noreg Da dei fekk avslag på opphald i 1999, hevda utlendingsstyremaktene at dei hadde sterk tilknyting til Pakistan. Advokat Humlen meiner det er det at dei fram til no har «Det er svært spesielt og svært uheldig at dei ikkje får høve til å møta i retten» ARILD HUMLEN, ADVOKAT opphalde seg i Noreg samanhengjande sia førskolealder, som må vektleggjast, og at tilknytinga til Pakistan ikkje kan vera noko argument. Det følgjer både av internasjonal praksis og av norske lovforarbeid, understrekar han. Dette er ei heilt unik sak, det finst ikkje rettspraksis som kan sidestillast med denne problemstillinga, og ingen presedens i noka lei. Det er heilt meiningslaust å seia at dei ikkje har tilknyting til Noreg etter seksten og eit halvt Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) åpner for å innføre verneplikt for kvinner. Men hun er selv svært usikker på hva hun mener om spørsmålet. Jeg er i tenkeboksen, sier hun til NTB. Det er utenkelig at man i dag skulle lage en lov som kun omfatter halvparten av befolkningen. Men samtidig er det bare en tredel av mannskullet som avtjener verneplikten, så dette er et dilemma. Hvordan vi ender opp, får vi se etter hvert. år, seier Humlen. Mora, som flykta frå ein valdeleg ektemann da ho kom til Noreg første gongen, vart send ut av landet i 2005, og døydde i Pakistan i fjor. Dei to søskena har ingen kontakt med faren. Dei har nettverket sitt, vennene sine og mange slektningar i Noreg. Laurdag 26. januar arrangerer SOS Rasisme demonstrasjon til støtte for Fozia og Abbas Butt, der det blir fakkeltog frå Jernbanetorget klokka 16. magnhild.folkvord@klassekampen.no Avviser ikke kvinnelig verneplikt Vi skal i hvert fall komme med en konklusjon før påske. Innen den tid skal regjeringen ha tatt stilling til en ny langtidsplan for Forsvaret, der kvinnelig verneplikt er et av temaene. I går falt forslaget i SVs landsstyre med 19 mot 15 stemmer. Arbeiderpartiet er også splittet i spørsmålet. Forsvarspolitisk talskvinne Signe Øye er positiv, mens Arbeiderpartiets kvinnenettverk går imot forslaget. NTB

6 6 Torsdag 24. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN FAKTA Modellene: Disse modellene for høyere utdanning har Stjernø-utvalget vurdert: Flercampusmodellen: Flercampus-universiteter i hver landsdel: Institusjonene slås sammen i store enheter innenfor de ulike landsdelene som fullt integrerte flercampus-universiteter. Unntaket er Østlandsområdet. Stjernø-utvalget anbefaler flercampusmodellen Universitetet i Oslo Storhøyskolemodellen: Universiteter og «storhøyskoler» i hver landsdel: En todelt modell med videreføring av de to kategoriene universitet og høyskole. Som i den første modellen har de fleste landsdelene i utgangspunktet hvert sitt store universitet. I tillegg er de nåværende statlige høyskolene slått sammen i «storhøyskoler», som hovedsaklig underviser master- og bacherlorstudenter. Nettverksmodellen: Nettverk av selvstendige institusjoner: Valgte dyrt og r SABOTERES? Modellen for høyere utdanning som Stjernø-utvalget har valgt, er den dyreste og mest risikofylte, ifølge beregninger fra Senter for statlig økonomistyring. UTDANNING Av Tone Foss Aspevoll Reformmotstand mot den valgte modellen for utdanningsreform vurderes som «kritisk» i et grunnlagsdokument for Stjernø-utvalget. Her vurderes risikoen ved de ulike modellene for ny, høyere utdanning. I grunnlagsdokumentet står det: «Et forhold ( ) som i betydelig grad vil påvirke både gjennomførbarheten av reformen og når og hvor store gevinster som kan tas ut, er dersom det skulle utvikle seg en betydelig og langvarig motstand. I verste fall kan en tenke seg at denne tar form av sabotasje, trenering og forsøk på omkamp også etter at en endelig beslutning er tatt.» Det regjeringsoppnevnte utvalget, ledet av Steinar Stjernø, la tirsdag denne uka fram sitt forslag om en reform av høyere utdanning i Norge. Forslaget skal nå ut på høring, og vil danne grunnlaget for RISIKOVURDERING den neste store reformen av høyere utdanning. Utvalget foreslår en såkalt «Flercampus»-modell, hvor landets universitet og høyskoler samordnes til åtte landsdelsuniversitet. Denne modellen har ifølge grunnlagsdokumentet de største kostnadene og den høyeste risikoen. Ingen av de andre modellene som har vært utredet vurderes som kritisk på noen punkter. Høyrisiko Grunnlagsdokumentet er skrevet av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) på oppdrag fra Stjernø-utvalget, og var ferdig 12. november SSØ ble etablert 1. januar 2004, som en av sju etater underlagt Finansdepartementet, og har som oppgave å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. I sine anbefalinger for «risikoreduserende tiltak», skriver de om reformmotstand at: «For å skape oppslutning og drahjelp fra alle institusjoner og deres ansatte, er det helt kritisk at alle aktørene har en samforståelse om behovet for Risikovurdering over ulike, nye strukturer på høyere utdanning: Modell: 1 1: Flercampus 2: Stor- 3: Nettverk høyskole 4: Differen- siering Omfordeling Høy Moderat Lav Moderat (toppmiljøene svekkes) Usikkerhet knyttet Kritisk Høy Moderat Høy/ til investerings- Moderat kostnadene Sterk reform- Kritisk Høy Lav Høy/ motstand Moderat Kompetanseflukt Høy Høy Moderat Høy få ansatte vil flytte Forverret tendens Lav/ Moderat Lav/ Høy/ til rangordning Moderat Moderat Moderat Styringsproblemer/ Høy/ Moderat Lav Moderat manglende Moderat beslutningsdyktighet 1 Se forklaring over de ulike modellene øverst på siden. 2 Flercampusmodellen, som Stjernø-utvalget anbefaler, er den eneste hvor risikoen på enkelte punkter vurderes som «kritisk». VALGTE FLERCAMPUS: Steinar Stjernø orienterte om Stjernøutvalgets rapport etter overleveringen under en at en endring må skje. Dette handler blant annet om tidlig og tilstrekkelig informasjon». For å hindre at det utvikler seg til det de kaller «uendelige dragkamper hvor distriktspolitiske argumenter tar overhånd», anbefaler forfatterne av det interne grunnlagsdokumentet at «En del sentrale beslutninger, som f.eks. hvor hovedsete for storhøyskolen skal lokaliseres i den binære modellen, bør trolig tas nokså raskt og brutalt på bakgrunn av faglige vurderinger, og deretter fremstå som udiskutable.» Utrederne understreker behovet av en sterk politisk enighet, «slik at usikkerhet oppløses og videre motstand anses som nytteløst». De skriver at det er det langt mindre sannsynlig at gevinstene kan oppnås raskt med en «reform som bærer preg av å tvinges igjennom og hvor det kan ligge an til omkamp også på politisk nivå». Møter motbør Allerede har forslaget til Stjernø-reformen møtt motbør. Fra politisk hold har de tre regjeringspartiene, Sp, Ap og SV alle sendt ut sine kritiske pressemeldinger, det samme gjelder partiet Venstre. Flere fra utdanningssektoren protesterer også, slik som rektorene ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, og ved Universitetet i Stavanger, Aslaug Mikkelsen, Forskerforbundet, Norsk Studentunion, og representanter fra Høyskolen i Bodø og Tromsø. I grunnlagsdokumentet vurderes også størrelsen på investeringskostnader som «kritisk» for den valgte modellen. I Stjernøs forslag til utdanningsreform er kostnaden anslått til ca 300 millioner kroner. I grunnlagsdokumentet heter det derimot at: «Ingen av de fire modellene er tilstrekkelig spesifisert fra utvalgets side til at det er mulig å gi fornuftige anslag på kostnader.» Utrederne skriver at de «de endelige kostnadene ( ) vil være svært usikre», og viser til at «dette skyldes først og fremst at omfanget av reformen, herunder omfanget av

7 KLASSEKAMPEN NYHETER Torsdag 24. januar I denne modellen forutsettes det at institusjonene i hver landsdel ikke fusjoneres, men at det etableres strukturer for samarbeid og arbeidsdeling i form av nettverk. Nettverkene må også kunne omfatte private høyskoler. Differensieringsmodellen: Fusjoner «nedenfra» innenfor nasjonale rammer: Modellen er prosessorientert og tar utgangspunkt i at høyere utdanning både i Norge og andre steder er inne i en fase med betydelige endringer. Modellen stimulerer til etablering av institusjoner som har forskjellige profiler, men er relativt homogene internt. isikofylt Klassekampen tirsdag «Politikerne er kun blitt sandpåstrøere» PER OLAF AAMODT, NIFU STEP Kan stoppe universitetsjag ABDIKASJON: Tidligere medlem i Mjøsutvalget Per Olaf Aamodt i Nifu Step mener politikerne har abdisert etter Nokut ble opprettet. Av Kristin Haug Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) ble etablert 1. januar 2003, som en del av flere endringer som fulgte med Kvalitetsreformen. Det er Nokut institusjonene skal søke om de ønsker å endre institusjonsstatus. Tanken var at organet skulle fungere som et uavhengig kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning. Tidligere Mjøsmedlem Per Olaf Aamodt, forsker ved Nifu Step, sier en av følgene av Mjøs-utvalget og den påfølgende Kvalitetsreformen var at politikerne abdiserte. Selv om Nokut sier at en institusjon er ok faglig sett når den søker om å endre status, trenger det ikke være automatikk i at departementet gir godkjennelse, sier Aamodt til Klassekampen. Slik det er i dag, er politikerne kun blitt sandpåstrøere. Departementet godt kan si nei selv om Nokut sier ja, mener han. Men det er bekvemt å skyve Nokut foran seg, sier han. Etter Kvalitetsreformen har Norge fått tre nye universiteter: Universitet i Stavanger, Universitet for miljø- og biovitenskap fra 2005, og Universitet i Agder fra høsten i fjor. Ifølge Stjernø- utvalget har åtte nye høgskoler universitetsambisjoner, og vi vil ha tolv universiteter i 2020 mot dagens sju. kristin.haug@klassekampen.no konferanse i Oslo tirsdag. «Et forhold ( ) som i betydelig grad vil påvirke både gjennomførbarheten av reformen og når og hvor store gevinster som kan tas ut, er dersom det skulle utvikle seg en betydelig og langvarig motstand» SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING samlokalisering, foreløpig er ukjent ( ). I tillegg vil det være betydelig usikkerhet knyttet til selve byggekostnadene. Det siste er i stor grad avhengig av konjunkturene på det tidspunktet reformen er et faktum. Dersom man f.eks. legger til grunn en nybyggkostnad på kr per kvm i utgangspunktet, og denne skulle vise seg å bli 10 pst høyere, har dette naturlig nok stor betydning med det byggevolumet man her trolig snakker om.» Kan miste omdømme Risikoen ved den valgte flercampusmodellen vurderes FOTO: SARA JOHANNESSEN, SCANPIX som «høy» på tre andre punkter. Dette er når det gjelder svekkelse av toppmiljø, risiko for at få ansatte vil flytte, og manglende beslutningsdyktighet. «Særlig på forskningssiden (grunnforskning) kan ( ) de fremste forskerne og forskningsmiljøene, typisk ved universitetene, miste( ) omdømme og falle( ) på internasjonale rankinger. Slik vil deres mulighet til å delta i fremste rekke internasjonalt faktisk reduseres. Det er primært i flercampusmodellen at denne risikoen er stor», heter det i grunnlagsdokumentet. tone.aspevoll@klassekampen.no Handelsvare Foreningen Siviløkonomene savner fokus på problemet med for mange og svake studentmiljøer i Stjernø-utvalgets innstilling. Dessuten er ikke ordet marked nevnt i det hele tatt, sier Henning Lund i foreningen på et seminar i regi av Akademikerne i Oslo i går. Utdanning er blitt en internasjonal handelsvare gjennom GATT, sier han. KH NHH pluss UiB? Rektor Jan Haaland ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen frykter for institusjonens internasjonale akkreditering hvis NHH blir tvunget til å slå seg sammen med Universitet i Bergen. Handelshøyskolen i København beholdt sin selvstendige status gjennom fusjonsbølgen i Danmark. Et av de tyngste argumentene var den internasjonale dimensjonen, ifølge et brev fra rektorene ved alle seks de vitenskapelige høyskolene til Stjernø-utvalget. KH Ledig stilling som organisasjonskonsulent Nei til EU er ein tverrpolitisk organisasjon med over medlemmar, 19 fylkeslag og lokallag i dei fleste kommunar. Rektor Jan Haaland På landskontoret i Oslo er det 10 tilsette. Me søkjer ein organisasjonskonsulent i heil stilling. Lågare stillingsbrøk enn 100% kan vera aktuelt dersom det er ønskjeleg. Stillinga er eit vikariat i 1 år med oppstart i 1. april Vikariatet er eit svangerskapsvikariat. Det kan vera mogleg med fast stilling etter vikariatet.

8 8 Torsdag 24. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN Paul Bjerke PAULI ORD Det er «umulig» å doble bensinprisen. Men fullt mulig å doble renta. Umulig? Transportøkonomisk Institutt har beregnet at hvis biltrafikken skal reduseres vesentlig, vil det være nødvendig å doble bensinprisen til 25 kroner literen. Slike beregninger er naturligvis svært usikre fordi man prøver å regne ut hvordan folk ter seg i en tenkt og ukjent framtidssituasjon. Men la oss akseptere påstanden, slik både rødgrønne og blågule politikere gjorde da de unisont og umiddelbart slo fast at RAMMES: SUV-eiere en slik prisøkning ville være fullstendig urealistisk og umulig å få til. Bilistene (hvem de nå er) ville ikke akseptere den. I stedet økte stortingspartiene bensinavgiften med 5 fem øre i det såkalte «klimaforliket». Men la oss være konkrete: Hva vil en slik «umulig» prisøkning bety? For en som kjører kilometer i året med en halvstor bil, betyr prisdobling på bensin om lag kroner i ekstrautgifter per år eller en tusenlapp i måneden. Hvorfor er det umulig? Fordi det rammer de fattige? De fattige har ikke bil. Fordi det rammer folk i distriktene spesielt hardt? Neppe, det er en myte at folk i distriktene er mer avhengig av bil enn folk i Oslo-området. I dagens distrikter bor man ikke i lenger i den innerste dal eller på den ytterste ø, men i tette byggefelt i behagelig sykkelavstand fra sentret. Og ta en sammenlikning. Norges Bank har i løpet av 2007 satt opp boligrenta med 1,5 prosentpoeng. For en familie med en boliggjeld på en million betyr det også kroner i ekstrautgifter per år, eller en tusenlapp i måneden. Altså nøyaktig det samme som doblet bensinpris. Og renteøkninger rammer mye skjevere enn bensinprisøkinger. Det er unge mennesker med barnehageutgifter og/eller rådyre tenåringer i huset som rammes hardest, mens de veletablerte med nedbetalt hus og en pen livrente i banken tjener på renteøkningen. Bensinprisøkning vil derimot «ramme» eiere av SUV-er og skjærgårdjeeper hardest. Men har noen hørt Finansministeren eller Siv Jensen si at det er «umulig» og «urealistisk» å sette opp renta? Tvert i mot. Rent teknisk later man som om renteøkningen er en fagøkonomisk, ikke-politisk sak som er mer underlagt naturkreftene enn politiske krefter. Men det er jo faktisk slik at det er Norges Banks styre, som er halvpolitisk og utpekt av regjeringa, som setter opp renta, ikke sentralbanksjefen personlig. Med andre ord. Det er slett ikke slik at det er «urealistisk» og «umulig» å sette opp bensinprisen så det monner. Det er et spørsmål om politiske valg. Og spørsmålet er derfor: Hvorfor er dyrere bensin for å unngå overoppheting av kloden umulig, mens dyrere renter for å unngå overoppheting av økonomien er fullt mulig? Det vanligste svaret er å skylde på at «bilistene» vil flokke seg om Frp hvis bensinen blir dyrere. Men de samme politikerne har jo ingen skrupler med å se kynisk bort fra folkemeningen i andre spørsmål de mener er viktige, for eksempel når det gjelder å skyte på Taliban eller svekke sykelønnsordningen. Svaret er derfor like banalt som det er gammelt. Reformer og tiltak som Makta i Norge (Stoltenberg, Solberg, Rimi-Hagen, Finansråden og denslags) mener er «nødvendige» for å sikre og opprettholde det eksisterende økonomiske og politiske systemet, blir gjennomført uansett hva folk mener. Tiltak som bare skal redde klimaet er det ikke så nøye med. Paul Bjerke paul.bjerke@de-facto.no Paul Bjerke er stipendiat ved Høgskulen i Volda og forsker ved De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag FÅR IKKJE HJELP: Bak grenseportane til Kosovo er det lite hjelp å få for foreldre med barn med Downs syndrom. FOTO: AFP/SCANPIX Returnert til diskriminering DOWNS SYNDROM: I Noreg fekk Ylli (4) den oppfølginga han treng. Her kan vi ikkje eingong gå utom døra, seier far hans på telefon frå Kosovo. ASYL Av Magnhild Folkvord Ylli Kacia hadde gledd seg til å feira fireårsdagen sin i lag med leikekameratane i barnehagen i Birkenes i Aust-Agder 10. januar. Det fekk han ikkje. I staden vart han, broren og foreldra henta av politiet klokka fire om natta og sett på eit fly til Kosovo. Familien Kacia kom til Noreg i juni Utlendingsstyremaktene har vurdert at dei ikkje fyller vilkåra for asyl. Vesle Ylli har Downs syndrom. I barnehagen i Birkenes fekk han individuell opplæring, og rapporten frå barnehagen, som foreldra har gitt oss tilgang til, viser at systematisk oppfølging gav gode resultat. Snart to veker har gått sia familien vart uttransporterte frå Noreg. Det er ein fortvila far vi når på telefon. Kvar morgon vil Ylli gå til barnehagen, korleis skal vi få forklart han at det ikkje er mogeleg? No lever vi frå dag til dag, vi har ingenting, og vi frys. Ylli er sjuk. Han hadde det godt i barnehagen i Noreg, her er det ingen tilbod til han, seier Avdyl Kacia, far til Ylli. Barn med slike handikapp som Downs syndrom blir utsette for mobbing og diskriminering i Kosovo, og dette rammar ikkje berre det einskilde barnet, men heile familien. Ylli er ikkje akseptert her, vi kan ikkje ta han med utanfor døra, seier Kacia. Ingen tilbod I det lengste hadde familien håpa at omsynet til vesle Ylli og ei vurdering av «sterke menneskelege omsyn» skulle kunne gi dei opphald, slik at Ylli kunne få den hjelpa han treng for å kunna fungera best mogeleg. Men konklusjonen frå Utlendingsnemnda (UNE) var klar: «Etter nemndas mening fremstår ikke en retur av klagerne og barna til hjemlandet som utilrådelig.» Kacia kontakta styremaktene i Kosovo for å undersøkja kva tilbod Ylli kunne få. Svaret, som slo fast at det ikkje fanst noko tilbod til Ylli i heimlandet, og oppmoda til vidare behandling i Noreg, vart lagt fram for UNE. Men det endra ikkje saka, avslaget stod fast. UNE viser til ein frivillig organisasjon i Kosovo, Handi- KOS, som skal kunna gi bistand til «fysisk rehabilitering, psykososiale aktiviteter, kontaktmøter med foreldre [ ] rehabilitering og integrering av barn» Ikkje noko tilbod Familien Kacia har prøvd å få hjelp, men HandiKOS har ikkje noko å tilby. I eit brev til UNE, datert 15. januar i år, gjer leiaren for HandiKOS, Halit Ferizi, greie for ein svært vanskeleg situasjon. «Det er ingen institusjonar i Kosovo som tar hand om barn med handikapp, og det er inga lov som forpliktar regjeringa til å gi spesielle tilbod til barn med handikapp og familiane deira,» skriv Ferizi. Handi- KOS får ikkje økonomisk støtte frå styremaktene, og har ikkje dei fagfolka som trengst, slik som fysioterapeut, legar, ergoterapeut, talepedagog, spesialpedagog og så vidare. magnhild.folkvord@klassekampen.no Funksjonshemma blir diskriminerte Helene Holand er leiar for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), ein organisasjon som har eit omfattande internasjonalt samarbeid gjennom Inclusion Europe og Inclusion International. Vi ser verda over at funksjonshemma blir diskriminerte, og NFU prøver gjennom våre internasjonale kontaktar å støtta foreldreorganisasjonar både i andre europeiske land og elles i verda. Vi er fortvila over at norske styremakter ikkje lenger legg vekt på funksjonshemming som eit satsingsområde i bistandsarbeid og anna internasjonalt samarbeid, seier Holand til Klassekampen. Dersom vi greier å hjelpa folk der dei bur, får ein hjelpt fleire. Men i Kosovo finst det korkje nokon medlemsorganisasjon eller nokon foreldreorganisasjon, det uroar meg, seier NFU-leiaren. «Det at barnets interesser skal være et viktig hensyn, utelukker [ ] ikke at innvandringspolitiske og andre hensyn kan være relevante og avgjørende,» skriv Utlendingsnemnda i sitt avslagsbrev til familien Kacia, og konkluderer med at det ikkje er i strid med FNs barnekonvensjon å returnera fireåringen med Downs syndrom til heimlandet. magnhild.folkvord@klassekampen.no

9 KLASSEKAMPEN UTENRIKS Granatangrep Fem granater landet like ved boligen til Somalias statsminister i Mogadishu idet han var i ferd med å innlede et møte med en utsending fra Den afrikanske union (AU). Det er uklart om statsminister Nur Hassan Hussein og AUs freds- og sikkerhetskommissær Said Djinnit befant seg i huset da granatene ble avfyrt. Djinnit kom til Mogadishu i går for samtaler om den pågående konflikten i landet. AU har utplassert en egen fredsstyrke i det urolig landet. NTB Pågrepet før protestmarsj Zimbabwe opposisjonsleder Morgan Tsvangirai ble natt til i går pågrepet i sitt eget hjem. Pågripelsen skjedde timer før opposisjonen skulle arrangere protestmarsj mot regjeringen. Myndighetene har lagt ned Morgan Tsvangirai forbud mot demonstrasjonen, og har satt opp veisperringer for å hindre fremkommeligheten i hovedstaden Harare. Fem timer etter pågripelsen ble Tsvangirai løslatt, ifølge en talsmann for opposisjonspartiet Bevegelsen for demokratisk endring. NTB Britiske id-kort forsinket Den omstridte planen om å utstyre alle briter med obligatoriske nasjonale id-kort blir minst to år forsinket. Den konservative opposisjonen mener planen kanskje ikke kan bli fullført før i Hemmeligstemplede dokumenter som de konservative har fått tilgang til, viser at påbudet om at alle briter skal kunne identifisere seg med slike kort, umulig kan tre i kraft i NTB Frykter borgerkrig Situasjonen øst i Burma er verre enn noensinne, melder Kirkens Nødhjelp (KN). Voldsnivået er høyt, og det er stor frykt for at borgerkrigen skal blusse opp igjen. Flere hjelpeorganisasjoner advarer mot at utviklingen i grenseområdene til Thailand går fra vondt til verre. Burmas regjeringshær har flyttet store styrker til området, og i snitt raseres nå én landsby omtrent annenhver dag, skriver KN i en pressemelding. Med kampene følger flere overgrep mot sivilbefolkningen, og volden går spesielt utover Karen-folket. NTB NYHETER Vedtar omfattende klimaplan EU-kommisjonen vedtok i går en omfattende plan som skal bidra til å bremse global oppvarming. Planen vil koste hver eneste EU-innbygger 3 euro (24 kroner) i uka, opplyser EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. Den innebærer også at den kraftkrevende industrien får gratis utslippskvoter fra Målet er å kutte drivhusgassene med en femdel innen NTB Torsdag 24. januar utsatte forsteder NY PLAN: Den FAKTA franske regjeringen vil bruke én milliard euro på å ruste opp fattige forsteder. FRANKRIKE Av Espen Løkeland-Stai Den franske regjeringen vil ha slutt på opptøyer i franske forsteder. Mer enn to år etter at landet ble preget av landsomfattende forstadsopptøyer, presenterte den franske regjeringen denne uka en plan for opprustning av forstedene. Planen ble presentert av Fadela Amara, viseminister med ansvar for forstedene. Hun hadde valgt et symbolsk sted for framleggingen: Vaulx-en-Velin, en kommune utenfor Lyon som siden andre verdenskrig har vært styrt av det franske kommunistpartiet (PCF). Her brøt det i 1990 ut omfattende opptøyer som regnes som startskuddet på en lang rekke forstadsopptøyer i landet. Ifølge planen som har fått navnet «Égalité des chances» (like muligheter), skal regjeringen bruke én milliard euro på å ruste opp forstedene. Planen er ikke den første av sitt slag. De siste tredve åra har det kommet en lang rekke planer for forstedene. Samtidig har den sosiale situasjonen i forstedene blitt stadig forverret, ikke minst for franske borgere med bakgrunn fra blant annet tidligere franske kolonier. Det er disse som er hardest rammet av den omfattende arbeidsløsheten som preger mange forsteder. Marshall-plan Planen er en oppfølging av president Nicolas Sarkozys løfter under presidentvalgkampen om en «Marshallplan» for forstedene. Ifølge planen skal det sikres nye arbeidsplasser i områder med skyhøy arbeidsløshet. I tillegg skal det satses på utdanning og transport. Samtidig som lokale myndigheter møtte lovnader om økonomiske midler velkommen, kritiseres planen blant annet for å være lite konkret. Opprinnelig skulle Sarkozy presentere planen sammen med Amara, før det ble bestemt at han i februar skal ha en egen, mer detaljert framlegging. Presidenten har blitt et hatobjekt for mange i forstedene etter at han før opptøyene i 2005 omtalte ungdom i forstedene som «avskum» som skulle «renskes ut med høytrykksspyler». Amara med bakgrunn fra Algerie har på sin side vokst opp i en av de fattige forstadene. Hun var leder for den feministiske organisasjonen «Ni putes ni soumises» før hun ble hentet inn til regjeringen. Hun regnes som en del av fransk venstreside, og det har vært spekulert i fransk presse på hvor stort spillerom hun ville få i regjeringen, om hun vil bli fullstendig overkjørt i høyreregjeringen dersom hun forsøker å kjøre sitt eget løp. Amara har selv svart på spekulasjonene med å varsle at hun vil forlate regjeringen dersom planen blir bortgjemt i en skuff. Uenigheter Det er uenigheter i regjeringen om hva som må gjøres for å bedre situasjonen i forstedene. Amara må blant annet slåss mot sin egen sjef, bolig- og byminister Christine Boutin. Mandag uttalte José Manuel Barroso Boutin at hun ikke har noen tro på at en slik plan vil løse problemene i forstedene, før hun like etter modererte seg noe. Både Sarkozy og Amara kritiseres for å benekte at volden i forstedene har sammenhengen med den sosiale krisen. Fra opposisjonen stilles det Norge kommer på tredjeplass i en internasjonal miljøranking utført av forskere ved de amerikanske universitetene Yale og Columbia. Bare Sveits og Sverige gjør det bedre enn Norge, viser 2008 Environmental Performance Index (EPI).Forskerne har tatt for seg politikk og resultater i 149 land. NTB Fransk plan for Saken: Fadela Amara, fransk viseminister for bypolitikk, la denne uka fram en plan for opprustning av fattige forsteder i Frankrike. Planen er en oppfølging av lovnader fra president Nicolas Sarkozy før presidentvalget om en «Marshall-plan» for forstedene. Opposisjonen kritiserer planen for å være lite konkret. De venter på at Sarkozy selv skal legge fram en mer detaljert plan i februar. VISEMINISTER: Fadela Amara la tirsdag fram sin plan for franske forsteder, i kommunen Vaulx-en-Velin utenfor Lyon. FOTO: SCANPIX/REUTERS Klassekampen er en radikal, riksdekkende dagsavis med hovedkontor i Oslo sentrum. blant annet spørsmål ved varigheten av planen. En av de som spør, er ordfører Maurice Charrier i Vaulx-en-Velin, som ifølge avisa Libération uttrykte seg slik tirsdag: «Det som gir kvalitet til en politikk er midlene og varigheten. På disse to punktene er jeg avventende». espen.laukeland@klassekampen.no NYHETS- JOURNALIST Klassekampen har ledig stilling som nyhetsjournalist i sju måneders vikariat. En av våre journalister skal ha permisjon, og vi søker nå hennes vikar. Tiltredelse snarest. Journalisten går inn i en redaksjon på sju journalister og en nyhetssjef. Søkeren må ha forståelse for det særegne avisprosjektet Klassekampen. Søkeren bør ha en bred kontaktflate i norsk samfunnsliv, og evne til å arbeide selvstendig. Det er en fordel med journalistisk erfaring. Opplysninger om stillingen kan fås hos nyhetssjef Tone Foss Aspevoll ( / ), eller klubbleder Anders Horn ( ). Søknad sendes til tone.aspevoll@klassekampen.no. Søknadsfrist: 28. januar Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres spesielt til å søke.

10 10 Torsdag 24. januar 2008 UTENRIKS KLASSEKAMPEN Gaza på spa TYNES: Israel har satt palestinerne på intravenøst drypp, sier PLO. Tross israelske løfter om å lette på blokaden og den sprengte grensa til Egypt, lever Gaza fortsatt på sparebluss. GAZA Av Sissel Henriksen Etter omfattende internasjonalt press har Israel lettet litt på blokaden av Gaza, og slapp tirsdag kveld inn lastebiler med drivstoff og medisiner. Natt til i går ble to tredeler av gjerdet på grenseovergangen fra Gaza til Egypt sprengt i stykker av væpnede palestinere. I går strømmet titusener fra Gaza inn i Egypt for å skaffe hardt tiltrengte forsyninger. De tok seg fram til fots, med biler og eselkjerrer. At så mange strømmer over grensen er en indikasjon på desperasjonen og behovene, sier Gro Enger fra Flyktninghjelpen på telefon fra Øst-Jerusalem. Egypt har sendt mange soldater til grensen, men har ikke prøvd å stoppe palestinerne. Tirsdag ble mange palestinere såret da egyptiske soldater stoppet demonstranter som ville presse seg over grensen. Nyhetskanalen al- Jazeera melder at palestinerne i går hadde fått beskjed fra Hamas-ledelsen i Gaza om å respektere de egyptiske sikkerhetsstyrkene, kjøpe det de trengte og dra tilbake til Gaza. Grenseåpningen har også med ett slag løst problemet for alle de palestinerne som har vært strandet på egyptisk side av grensen i uker og måneder, som nå plutselig fikk muligheten til å komme hjem til Gaza igjen. Bryter folkeretten Selv om Israel nå løfter blokaden en kort periode, har Gaza nord, Gaza by og flyktningleirene midt i Gaza bare fire til fem timer med elektrisitet hver dag, sier Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen, som har måttet stenge kontoret i Gaza som følge av mangel på strøm og drivstoff. Kort sagt rammer blokaden alle aspekter av det som ikke er et liv, men et spørsmål FAKTA Gazastripen: Gazastripen er med sine 1,5 millioner innbyggere et av verdens tettest befolkede områder. Rundt av innbyggerne er registrert som flyktninger. Folkerettslig anses Gazastripen som okkupert. Da regjeringspartiet Hamas jaget de Fatah-lojale sikkerhetsstyrkene ut av Gaza i 2006, svarte president Mahmoud Abbas med å oppløse regjeringen og stenge grensa mot Egypt. Israel har innført en strengt blokade mot området, i et forsøk på å få slutt på rakettangrep fra militante grupper. I går ble grensa mot Egypt sprengt åpen og opptil en halv million palestinere strømmet inn i nabolandet for å handle forsyninger. NTB om overlevelse for vel 1,4 millioner mennesker. Den kollektive avstraffelsen er helt klart i strid med folkeretten Bildet bekreftes av Hamada al-bayari, fungerende sjef «Ingen vet hva som skjer etterhvert» HAMADA AL-BAYARI, OCHA I GAZA ved FN-organisasjonen OCHAs kontor i Gaza. Ingen vet hva som skjer etter hvert. Akkurat nå er grensen åpen til Egypt, i morges fikk vi litt drivstoff fra Israel, men bare fra klokka åtte til elleve, så stengte de igjen, og vi aner ikke hva som skjer videre. Hvis drivstoffskuttene vedvarer, er vi raskt tilbake i situasjonen fra mandag, da 40 prosent av befolkningen var uten vann fordi pumpene sto, og alle sykehusene hadde trøbbel, sier al-bayari på telefon fra Gaza. I dag fikk de bare 2000 liter drivstoff, det er ikke nok til en dags drift. Blir det stopp en dag til, må en turbin stenges i morgen, den andre i løpet av dagen, og da er vi tilbake til mandagens situasjon. Uten «I morges fikk vi litt drivstoff fra Israel, men bare fra klokka åtte til elleve, så stengte de igjen, og vi aner ikke hva som skjer videre» HAMADA AL-BAYARI, OCHA I GAZA TIL EGYPT: Onsdag stømmet palestinere over grensa til Egypt for å handle forsyninger etter at deler av grense internasjonal kritikk. strøm får vi ikke pumpet opp vann, og ikke tatt vare på kloakkvann. Mandag måtte de slippe kloakkvann rett i havet, for å unngå at gatene ble oversvømt. En pressemelding fra PLO krever at det internasjonale samfunnet stopper blokaden av Gaza. Israel har satt palestinerne på intravenøst drypp, sier sjefsforhandler Saeb Erekat fra PLO. USA støtter Israel Situasjonen i Gaza ble diskutert i FNs sikkerhetsråd tirsdag, og på et møte i FNs menneskerettighetsråd i Genève i går. I sikkerhetsrådet protesterte USA og Israel på det de oppfattet som en «ubalansert» forslag til uttalelse. USAs utenriksminister Condoleezza Rice ga Hamas Av Amal A. Wahab Hamas må anerkjenne tidligere avtaler. De kan ikke forvente å begynne fra begynnelsen igjen. Dette sier den egyptiske ambassadøren Rakha Ahmed Hassan til Klassekampen i en kommentar til uttalelsene fra Nabil Naim i Klassekampen i dag. Hassan er enig i at Hamas ansvaret for den humanitære situasjonen på Gazastripen, og viste til at Israel «er stilt overfor en uholdbar situasjon Hamas må anerkjen har godkjent at Abbas skulle forhandle med Israel om en palestinsk stat innenfor grensene, men sier at Hamas sine krav til forhandlingene ikke er det USA og kvartetten fra EU allerede var enige om. Den egyptiske ambassadøren understreker også at til tross for at Israel utøver det han kaller «statsterrorisme mot det palestinske folket», er

11 UTENRIKS ebluss KLASSEKAMPEN gjerdet var blitt sprengt bort. Israels beslutning om å stramme blokaden av Gazastripen nylig, høstet massiv FOTO: REUTERS/SCANPIX som følge av de mange rakettangrepene». Israel vil fortsette å opptre på Gazastripen, selv om det ne avtaler det viktig å samle internasjonal støtte for palestinernes sak om palestinerne skal lykkes med forhandlingene. Det må være klart for alle at Hamas rakettangrep er en reaksjon på Israels konstante provokasjon, angrep og drap på palestinere. Israel må som en okkupasjonsmakt lette på presset mot palestinerne, uttaler han. Dr. Adel Soleiman, leder for skulle koste oss internasjonal fordømmelse, sa Israels utenriksminister Tzipi Livni tirsdag, ifølge NTB. Internasjonalt framtidssenter uttaler til Klassekampen i Kairo at situasjonen er ekstra komplisert på grunn av splittelsen mellom Fatah og Hamas. Hamas har tilbudt å stanse angrepene, hvis Israel stanser sine angrep på Gaza. Men Israel vil ikke prate med Hamas. Derfor er det nødvendig at Hamas og Fatah samles igjen. Både USA og Israel boikottet møtet i FNs menneskerettighetsråd i Genève i går. sissel.henriksen@klassekampen.no Når det skjer, vil Hamas tilbud kunne få gehør, ettersom Israel og Fatah er i forhandlinger, mener den egyptiske forskeren. Skal situasjonen i Gaza forbedres, må palestinerne samles. Hvis ikke er jeg redd den eksplosive situasjonen i Gaza vil vedvare og få konsekvenser langt utover Gazas grenser, framhever han. amal.wahabklassekampen.no Torsdag 24. januar Vi gir oss ikke HAMAS: Aksjonen ved grensa mot Egypt er en folkeaksjon fra mennesker som er desperate, sier tidligere helseminister Nabil Naim til Klassekampen. Av Amal A. Wahab, i Kairo Helseministeren i den avsatte Hamas-regjeringen uttaler i et eksklusivt intervju med Klassekampen på telefon fra Gaza at den avsatte regjeringen ikke har noe med aksjonene ved grenseovergangen til Egypt. Men vi forstår at folk er så desperate. Gaza er som en konsentrasjonsleir. Folket hadde valget mellom å leve med verdighet eller dø med verdighet. De valgte det første, sier Nabil Naim. «Vi ser at forhandlingene går feil vei» NABIL NAIM, HAMAS Rakettangrep Israel sier at aksjonen mot Gazastripen skyldes Hamas og andre gruppers rakettangrep mot Israel. Hvorfor kan ikke dere stanse angrepene, og gjøre livet lettere for palestinere i Gaza? Våre raketter er en reaksjon på daglige israelske angrep og drap. Internasjonale resolusjoner har tidligere bedt Israel trekke seg tilbake til 1967-grensa. Vi er et okkupert folk, som i henhold til internasjonale lover har rett til å forsvare oss, svarer Naim. Den palestinske presidenten tok i går avstand fra palestinske rakettangrep og ber om at de må stanses for å bedre situasjonen for folk i Gaza. Hva er din kommentar? Israels angrep er ikke en respons på rakettangrep fra Gaza. Israel angriper Vestbredden også, der er det ikke raketter. De omringet avdøde Yasser Arafat uten vann, mat og strøm før han døde. Avfyrte han raketter mot Israel? Naim sier de har tilbudt Israel å stanse alle våre raketter, dersom Israel stanser angrepene og boikotten. Han mener Mahmoud Abbas uttalelser fratar ham legitimiteten som palestinernes president. VED GRENSA: Palestinske kvinner på en egyptisk panservogn etter å ha stormet grensa mot Egypt tirsdag. FOTO: SCANPIX/REUTERS Hamas utstøtt Hamas er satt på USAs liste over terrororganisasjoner, og Fatah-politiker Naga Abou Bakr beskylder Hamas for å ville opprette et islamsk emirat. På spørsmål om det ikke er på tide å endre Hamas sin strategi, svarer Naim: For det første er det to år siden vi ble valgt av det palestinske folket i frie demokratiske valg. Siden vi kom til makten har vi ikke gjort noen forsøk på å innføre et islamsk styre sett. Vår strategi er ikke terror, men selvforsvar, sier han og legger til at USA gir den okkuperte makten, Israel, rett til selvforsvar, mens de som er under Israels okkupasjon ikke har lov til å forsvare seg. Men er det ikke på tide å inngå kompromiss med verdenssamfunnet ved å godkjenne Israel og godta forhandlinger? Vi har kommet med masse kompromisser. Vi har akseptert og gitt Abbas vår støtte i å forhandle med Israel om et Palestina innenfor 1967-grensene, vi undertegnet det nasjonale samlingsdokumentet og vi har gått med på å danne en nasjonal samlingsregjering. Men ingen ting er godt nok for USA og Israel. Ved et veiskille I går startet konferansen for den palestinske opposisjonen i Damaskus. Naim tror de kan få til en historisk resolusjon, som bestemmer hvilken vei palestinerne velger for framtida. Målet er ikke å skape et alternativ til PLO, men å bli enige om et alternativ nasjonalt prosjekt enn det PLO har satt seg. Palestinerne er enige om at Fatah og Hamas må forene seg igjen. Hva tror du må til for at dette skal skje? Vi har bedt om dialog og stilte tidligere ingen betingelser. Nå må vi tilbake til Det nasjonale samlingsdokumentet. Vi ser at forhandlingene går feil vei. Vi er fast bestemt på at vi ikke skal gi oss. Hvorfor stilte Hamas seg mot Abbas forslag til nyvalg i fjor, var det for å unngå krise? Vi er aldri imot frie valg. Men vi kan ikke ha det slik at presidenten utlyser nyvalg hver gang han ikke er fornøyd med valgresultatet. Vi får se hvordan situasjonen vil være om to år, når vår valgperiode går ut. amal.wahabklassekampen.no

12 12 Torsdag 24. januar 2008 UTENRIKS KLASSEKAMPEN I FRONTEN: Leslie Cagan er nasjonal koordinator for, og en av grunnleggerne av, antikrigsorganisasjonen United for Peace and Justice (UFPJ). Her står hun mellom Michael Moore (til venstre) og Jesse Jackson (til høyre) under en protestmarsj i FOTO: AFP/SCANPIX I front mot krigen ANTIKRIG: Irak-krigen er ute av debatten nå, men kommer til å bli valgtema igjen, mener lederen for antikrigsorganisasjonen United for Peace and Justice. Peter M. Johansen I NEW YORK Valgkampen ruller fra delstat til delstat uten at Irak-krigen blir skjenket mange innlegg, verken fra kandidatene eller pressa. President George W. Bush har fått sine krigsbevilgninger, og Demokratene tar ikke sjansen på at de færre tapstallene skyldes andre årsaker enn den strategien som Bushadministrasjonen og general David Petraeus sa ville virke. Men Leslie Cagan, nasjonal koordinator for antikrigsorganisasjonen United for Peace and Justice (UFPJ), mener at krigen slett ikke er glemt. De økonomiske problemene; vi befinner oss i nedgangstider eller er på vei inn i dem, sier hun når hun tar imot Klassekampen på kontorene på 9th Avenue, noen blokker unna Times Square i New York. Ifølge Cagan kommer det fram at folk fortsatt er opptatt av krigen når en tar seg bryet med å spørre, den er bare ikke framtredende i valgkampen for øyeblikket. De ledende demokratiske kandidatene er enten motstandere av krigen eller svært lite entusiatiske for den. Men det handler ikke bare om troppene, men om olje, sier hun og legger til at ingen president vil avstå fra å forsvare oljeinteressene. Ingen av dem vil gå imot å anlegge amerikanske baser i Irak fordi de ikke vil snu ryggen til oljen. De vet at den som har kontrollen med oljeforsyningene, har kontrollen over den globale økonomien. De demokratiske kandidatene er bedre enn samtlige Republikanere på nær sagt alle andre spørsmål, ifølge Cagan, men hun er ikke så sikker når det står om krigen i Irak. Rollemodell Organisasjonslederen Cagan kunne vært rollemodell for FAKTA United for Peace and Justice: UFPJ begynte som et intiativ for å samle motstanden mot krigsforberedelsene mot Irak. Mer enn 70 organisasjoner deltok på initiativmøtet 25. oktober UFPJ hadde over demonstranter utenfor FN-bygget 15. februar 2003, og over på Broadway to dager etter at krigen begynte. UFPJ har i dag mer enn 1400 nasjonale og lokale grupper. Neste store markering er 19. mars i Washington. enhver radikal newyorker som var aktiv i «Ban the Bomb»-demonstrasjonene på college og Vietnam-bevegelsen. Hun hadde rulleblad nok til å være med å trekke i gang organisasjonen United for Peace and Justice. Vi begynte å snakke om det på vårparten 2002, og på slutten av sommeren var sto det klart for oss at president «Jo nærmere vi kommer november, desto feigere blir kandidaten» LESLIE CAGAN, ANTIKRIGSAKTIVIST George W. Bush ville gå til krig mot Irak. Siden har vi blitt klar over hvor rede han var til å gå til krig, rekapitulererer hun. De var flere fra organisasjoner som jobbet med ulike utenrikspolitiske spørsmål. Vi visste ikke om det ville fungere, men vi måtte gjøre alt for å stanse krigen. Flere i Kongressen sier nå at dersom de hadde visst da hva de vet i dag, ville de stemt mot krigen. Vi visste! Det er utfordringen til UFPJ, å kanalisere engasjement til handling. Koordinerer Organisasjonen har vokst og har i dag vel 1400 medlemsgrupper. UFPJ er en nasjonal organisasjon og samtidig en koordineringsorganisasjon for lokale grupper som selv velger hva de vil være med på eller legge vekt på. Det gir en «interessant dynamikk», innrømmer Cagan. Gamle grupper som har arbeidet mot atomvåpen har gått inn i UFPJ, Vietnam Veterans against War er med, solidaritetsgrupper med Latin- Amerika, og nyopprettede antikrigsgrupper. Vi er en koalisjon. Gruppene beholder sin autonomi. Vi bringer dem sammen, foreslår aksjoner og arbeidsoppgaver. UFPJ gir gruppene en følelse av at de er med på noe større enn dem.vi er viktige, men ikke hele greia, sier Cagan. Hun mener Irak-krigen er ikke et isolert spørsmål. Det er viktig å se sammenhengene. Krigen er sentral i USAs politikk; den er akselpinnen for Bush-administrasjonen. Den vil påvirke andre spørsmål. Kritisk år Cagan tror dette er et kritisk år. Det er valgår, og krigen har pågått lenge. Ingen tror at krigen er over i år. Jo nærmere vi kommer november, desto feigere blir kandidatene, både overfor Det hvite hus og Kongressen. Vår taktikk må være at når januar 2009 kommer, må vi ha skapt et så stort press at den nye presidenten og kongressen blir tvunget til å endre politikk. Hun forteller at de retter fokuset mot Kongressen. Vi må styrke både antikrigsbevegelsen og «peace and justice»-bevegelsen som viser hvordan pengene til krigen blir tatt fra helse og skole og andre budsjettposter. Vi lever i et land hvor bruer ramler ned av mangel på vedlikehold. De kan ikke vente til den siste valginnspurten, mange i Kongressen er der også etter november, påpeker hun. peter.m.johansen@klassekampen.no

13 KLASSEKAMPEN Torsdag 24. januar MENINGER KRONIKK: E-post: Maks: 6000 teikn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. DEBATT: E-post: Innlegg over 3000 teikn kan bli korta ned. Legg ved portrettfoto. Kronikk- og debattredaktør: Ali Esbati Kommersielle og paniske elitesatsinger fører ikke til bedre forskning. Akademisk panikk Trond Andresen KRONIKK Fra Klassekampen 17. januar: «Norge må velge ut ett universitet som skal ha elitenivå, og det bør være Universitetet i Oslo, mener professor Rune Slagstad.» NTB bragte dette ut via de øvrige aviser med følgende innledning: «Professor Rune Slagstad mener universitetene må lære av idretten og satse på å få fram en elite som kan nå verdenstoppen.» Jeg trodde Slagstad var en kapitalisme-kritisk akademiker. Men nå blir han med på dette spillet, hvor enkle egoisme- og fryktbaserte motiver ikles skjebne- og autoritetstung tale om «nødvendigheten» av «eliter». Universitetet i Oslo må bli «eliteuniversitet», sier oslomannen, som sjøl har vært tilknyttet dette universitetet og har en rekke kolleger og venner ved institusjonen. Og vi kan bare ha «ett eliteuniversitet i Norge» (altså: mer bevilgninger og oppmerksomhet til oss her i hovedstaden på bekostning av dere andre). I disse tider er det mange kjente akademiske skikkelser som ber for sin sjuke mor. Dette spillet drives over hele landet det er blitt «dog eat dog». De regionale høyskolene vil bli universiteter, eller vil bli slått sammen med universiteter, slik at det drypper mer penger og prestisje på dem. Universitetene vil ikke ha dem, av samme grunn (jeg skriver dette like før Stjernø-utvalget legger fram sin innstilling, men det får bli en annen diskusjon). Alle er de i dag i motsetning for noen år siden preget av frykt og prestisjejag. Publikum bør ikke la seg imponere av slikt bare fordi melodramaet framføres av rektorer og professorer. For dette er ikke noe annet enn vanlig menneskelig dårskap, i akademisk utgave. Man er blitt hysterisk opptatt av de nye internasjonale Miss Universitetskåringene («rangeringer»), og man biter negler over hva det nye finansieringssystemet vil føre til eller allerede har ført til der hvor «pengene følger studenten», og hvor man får mer penger hvis man publiserer på engelsk og i tidsskrifter på «særskilt høyt nivå». Trivsel er gammeldags, nå er det jungelens lov som gjelder: egoer, spisse albuer og i bunnen en dose frykt. Når dette er sagt, er jeg ikke bare kritisk til egotrippingen og de vikarierende argumentene. Jeg mener også det er tvilsomt om en såkalt elitesatsing faktisk fører til det man tror (og jeg trodde aldri at jeg skulle få servert ELITESATSING? Det er ikke noe stort problem for landet om Norge ikke har noe «eliteuniversitet», skriver kronikkforfatteren. Professor Rune Slagstad uttalte i Klassekampen forrige uke at Unversitetet i Oslo burde bli Norges eliteuniversitet. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, SCANPIX den banale elitefotball-metaforen fra en person som Slagstad, det er noe man kunne vente fra en rektor på BI). Man kan ikke «vedta» at man skal bli blant «de ti beste i Europa innen 2015» eller lignende besvergelser, som nå preger «strategiplaner» og powerpointpresentasjoner i den tiltakende seminarindustrien på ledelsesnivå ved universiteter og høgskoler. Store suksesser i forskning avhenger av spesielt talentfulle mennesker. Disse popper opp her og der, nå og da, nokså sjelden. Ut av slikt kommer det gjennombrudd og uhyre sjelden «Det er tvilsomt om en såkalt elitesatsing faktisk fører til det man tror» nobelpriser (det forhenværende NTH kan skryte av å ha utdannet to slike, Ivar Giæver og Lars Onsager begge fra steinalderen før powerpoint og «strategi»-tungetale). Skap entusiastisk stemning rundt om på instituttene, så kan du håpe på at det her og der vokser fram noen av disse sjeldne plantene og miljøer rundt dem som virkelig utretter noe stort. Forskere klarer utmerket godt å skape nettverk både nasjonalt og internasjonalt, uten innblanding fra oven. La dem få disponere en rimelig mengde penger, og la dem være i fred for ledelsens påfunn og rapporteringsmani, så skjer det gode ting. Og ønsker man å tiltrekke seg unge og dyktige utenlandske forskere, så er det minst like viktig med barnehageplasser og gode boligtilbud. Men slikt er jo for trivielt for det nye sjiktet av visjonære seminarister i den voksende byråkratisk-akademiske sfære. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette. For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå kk/index.php/news/home/generelle_vilkaar I tillegg er det heller ikke tro det eller ei noe stort problem for landet og de aller fleste av oss om Norge ikke har noe «eliteuniversitet» eller får noen flere nobelprisvinnere. Det bare fortoner seg slik for disse folkene som girer hverandre opp på sine hyppige og påkostede møter, ofte storøyd lyttende på innleid utenlandsk «ekspertise» på hvordan å «bli ledende». Slike tjenester er blitt en raskt voksende industri, som tar ledelsens oppmerksomhet og spiser en økende del av universitetsbudsjettene sammen med utgiftene til markedsføring retta mot ungdom, det siste et våpenkappløp hvor reklamebransjen gnir seg i hendene (mens faglærere rundt forbi himler med øya). Jeg husker godt den begynnende kommersielt-paniske stemninga fra mine tre år i NTNUs styre fra 1999 til Det var omtrent da dette tok av, i forbindelse med Mjøsutvalget og den såkalte Kvalitetsreformen. Da begynte man å snakke om studentene som «kunder» og om «branding» av universitetene. Og faglærerne ble fratatt flertallet i universitetenes styrer, samtidig som eksterne direktør-typer doblet sin representasjon. Med velsignelse fra Ap til Høyre. Det eneste samfunnet trenger og har krav på, er at våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner gjør en god jobb sånn jevnt over. Og akkurat det har faktisk funnet sted i Norge. Det er paradoksalt at den virkelig store veksten i kunnskap, velferd, teknologi og infrastruktur skjedde i en periode ( ), hvor det var kjemisk fritt for mas om «å bli blant de beste i Europa», «å kutte ut svakere miljøer», «du får mer penger hvis du publiserer i prestisjetidsskrifter», pluss en stadig økende papirmølle fra rektor, styrer og administrasjon om evaluering og rangering. Det var gøy å være forsker og å undervise. Og akkurat det er den beste drivkrafta for å oppnå gode resultater. Man drakk av en uuttømmelig brønn med friskt vann. Denne brønnen står nå noen politikere, mediesynsere, byråkrater og faglærere som er blitt managers og akademiske bønnetellere, og pisser friskt nedi. Skulle jeg sjøl driste meg til et råd om hva som er det viktigste for å øke kvaliteten på det som foregår på universitetene, så vil det være å lukke alle studier og stille minstekrav for å sikre at studentene har visse anlegg og interesser for det studium de søker seg til. Luk ut alle dem som halvhjertet «vil» dit fordi alle andre skal det, slik at de best egnede som blir igjen virkelig kan få den læring og oppfølging som skal til for å bedre framtidas forskning og undervisning i Norge. Dette veit jeg at Slagstad mener også. Hvorfor velger han da å bli forsanger i makedsliberalistenes kor? Trond Andresen, institutt for teknisk kybernetikk, NTNU trond.andresen@itk.ntnu.no DEBATT

14 14 Torsdag 24. januar 2008 KLASSEKAMPEN MENINGER «Selvdiggingen må ut, og nå har gutta fått noe annet å tenke på» HÅNDBALLTRENER GUNNAR PETTERSEN, DAGBLADET 23. JANUAR Hvorfor maskulinisme trengs MANNEN Øivind Østberg Jørgen Lorentzen avviser i Klassekampen 14. januar enhver kritikk av feminismen med at den enten er uinteressant eller, i den grad den har noe for seg, at kritikken like gjerne kunne ha basert seg på feminismen selv. Dette ville vi alle, både maskulinister og villfarne feminister, ha skjønt dersom vi bare hadde lest mer feministisk teori. Vel, feminisme er ikke bare en akademisk disiplin, men en politisk-ideologisk bevegelse som gir opphav til visse standpunkter og handlemåter som gir seg faktiske utslag i samfunnet. Det siste gjør krav på størst interesse, men en viss sammenheng er det mellom de to. Som akademisk disiplin er feminismen en betydelig bidragsyter til det Jon Elster kaller intellektuell obskurantisme. En folkelig, amerikansk metafor for det samme er «bullshit.» Lorentzen utlegger hvilken forfeilet «dualistisk» tenkning jeg baserer meg på, nemlig at det finnes «menn på den ene siden og kvinner på den andre.» Jeg finner det unødvendig å argumentere for at det, med unntak for noen få tvekjønnede, er slik det faktisk forholder seg. Feminismen har, med all mulig berettigelse, angrepet biologisk begrunnede forestillinger om menns overlegenhet over kvinner. Men feminismens egen tese om kjønn som en ren sosial konstruksjon (som foreligger i ymse spissfindige varianter) kan bare fastholdes ved å nekte å ta inn over seg et omfattende kunnskapstilfang innenfor fag som hjerneforskning, biologi og psykologi fra de senere år. Her virker feminismen fastlåst i dogmer. Maskulinistisk tenkning erkjenner at menn og kvinner er biologisk ulike vesener («dyr»), uten at dette har betydning for deres likeverd. I den alminnelige debatt har kampen mot forestillingen om mannens overlegenhet vært så «vellykket» at en i dag knapt kan plukke opp en norsk avis uten å finne mannen beskrevet som en mislykket «art». Hvis mannsforakt virkelig ikke er i tråd med feminismen, slik Lorentzen hevder, er det sannelig på tide at feminister synger ut. For inntrykket er at de kaster ved på bålet. Et eksempel er feministers innsats på feltet menns vold mot kvinner/vold i nære relasjoner. Dette påkaller også maskulinisters engasjement. Men det er et problem når virkeligheten fordreies og overdrives for å tegne det verst mulige bilde av menn. Store kampanjer, som for eksempel Amnesty har kjørt, gir et falskt bilde av hvor stor andel av kvinner her til lands som lever i et mishandlingsforhold. Samtidig forties kunnskapen om at den episodiske partnervolden, et langt mer utbredt fenomen, ikke har noen klar kjønnsretning. Innenfor feltet foreldres relasjon med sine barn etter samlivsbrudd oppleves feminismen i det store og hele som en forsvarer for kvinners interesser qua kvinner. Likestilling synes ikke å være en viktig verdi når kjønnsdiskriminering går utover mannen. (Lorentzen er her et unntak.) Samværssabotasje og falske overgrepsbeskyldninger utføres stort sett av kvinner, uten at feminister reiser dette som et kollektivt ansvar. Feminismens fokusering på mannsdominans på toppen av samfunnspyramiden(e), overser at menn også dominerer på bunnen av statistikker for sosial suksess. Maskulint bevisstgjøringsarbeid må ta lærdom av feminismen og søke sammenhengen mellom det individuelle og det politiske, hvordan samfunnsforhold kan virke sammen med kjønn i mannens disfavør. Det er fånyttes å vente på at feminister skal gjøre denne jobben for menn. Øivind Østberg oo@advokatforum.no Folketrygden sikres PENSJON Bjarne Håkon Hanssen I to innlegg i Klassekampen gjentar Magnus E. Marsdal (12. januar) og Stein Aamdal (15. januar) sine kritiske argumenter mot pensjonsreformen, men de underslår å nevne hvorfor et bredt flertall på Stortinget har vedtatt å endre folketrygden. Vi blir stadig flere eldre. Hva som blir framtidas totale pensjonsutgifter, vil påvirkes av den enkeltes valg. Det er viktig å sikre at utbetalingene ikke løper løpsk. Levealderjusteringen er en slik sikkerhetsventil. Den går ut på at dersom levealderen øker, må vi jobbe litt lenger for å få den samme pensjonen. Men ikke like mye som levealderen øker. For hvert ekstra leveår, må vi jobbe om lag åtte måneder for å få det samme i pensjon. Dermed blir det også fire ekstra pensjonistmåneder. Usikkerhetsmomentet er selvsagt om vi kommer til å velge å stå lenger i jobb dersom levealderen stiger. Hvis vi tar ut all økt levealder i flere pensjonsår, vil kompensasjonsnivået i framtidas folketrygd over tid kunne reduseres. «Vi må få seniorene til å stå litt lenger i jobb» Dette illustrerer hvor viktig det er å mobilisere til arbeid. Vi må få seniorene til å stå litt lenger i jobb. Folketrygden, og velferdsstaten for øvrig, finansieres i hovedsak av det arbeidet som hver dag gjøres av landets yrkesaktive. Derfor vil Stortinget ha økt pensjon for hvert år man jobber, og bedre muligheter til å kombinere jobb og pensjon helt uten dagens rigide avkortingsregler. Dette kommer også de sliterne til gode som kan tenke seg å jobbe noe etter 62 år. Spørsmålet er hvordan vi får til gode løsninger for dem som har behov for tidlig avgang og samtidig stimulerer til videre innsats på heleller deltid fra dem som har helse og mulighet. Den nye folketrygden vil, som dagens, bygge på prinsippene om omfordeling. Folketrygden skal være lik for alle i den forstand at den verken skiller på kjønn eller yrke. Taket for opptjening av pensjon blir på om lag kroner. Det betyr at inntekt utover denne grensen ikke gir ekstra pensjon. De høytlønte vil fortsatt bidra til å finansiere pensjonen til de lavtlønte, og til de som ikke har hatt inntekt. Innføring av 62-årsgrense i folketrygden er en viktig endring for dem som ikke er omfattet av AFPordningen. De som i framtida bare tar ut folketrygd fra 62 år vil få mindre å rutte med enn dagens AFPpensjonister. Derfor er det viktig at AFP videreføres. Regjeringen kan bare støtte en fremtidig AFP-ordning som gir sliterne en samlet pensjon på linje med dagens. Mer presis enn dette er det ikke riktig å være fordi AFP-ordningen nå drøftes med partene i arbeidslivet. Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister Useriøst om språk SPRÅK Reza Rezaee og Jon Todal I diskusjonar om språkopplæring møter vi ofte ein argumentasjon som byggjer på ballongteorien. Difor er dette ein teori som det er viktig å kjenne til. Ballongteorien er ein teori om språklæring. Teorien går ut på at dei ulike språka finst inne i kvar sine ballongar i hjernen. Dess meir ein da lærer av eit språk, dess meir vil ballongen for dette språket blåsast opp og bli stor. Men hjernen har berre avgrensa plass. Difor er det slik at dess større den eine ballongen blir, dess mindre plass vil hjernen ha for andre ballongar. Med andre ord: Dess meir vi lærer av eitt språk, dess dårlegare må vi nødvendigvis bli i eit anna språk. Dette er ballongteorien. Ingen seriøse fagfolk vil i dag hevde at ballongteorien har noko for seg. Tvert i mot er det slik at det språklege fundamentet hos oss blir sterkare dess større språkleg repertoar vi har. For skulen bør da utfordringa vera å integrere og organisere all språkopplæring slik at elevane på best mogleg måte kan utvikle repertoaret sitt. Dette skjer ikkje i norsk skule i dag. I Noreg har ikkje tospråklege born med minoritetsbakgrunn nokon rett på opplæring i begge språka sine. Dersom borna er «dårlege i norsk» kan skulen likevel etter nærare individuell vurdering tillate å bruke heimespråket som hjelpespråk. Men sidan det er norsk borna «Det språklege fundamentet hos oss blir sterkare dess større språkleg repertoar vi har» skal lære i norsk skule, vil ikkje styresmaktene tilby dei å få utvikle heimespråket sitt på skulen. Logikken bak dette er at eventuell morsmålsopplæring vil svekke norskinnlæringa. Her byggjer norske skulestyresmakter altså på ballongteorien. Det er ikkje berre overfor minoritetsspråklege elevar at skulestyresmakter tenkjer på denne måten. Argumentasjonen mot obligatorisk nynorsk sidemål i Oslo, byggjer på den same tankegangen. Her har Oslo kommune til og med betalt eit forskingsmiljø for seriøst å undersøke om elevane blir betre i bokmål av å «sleppe» å skrive nynorsk. Altså ballongteorien nok ein gong. Fagleg sett er ballongteorien død for lenge sidan. Men politisk blir han enno brukt aktivt. Dei minoritetsspråklege som ønskjer at borna deira skal bli tospråklege, har her ei felles interesse med nynorskfolk som ønskjer å oppretthalde tradisjonell språkleg jamstelling. Språklege minoritetar og nynorskfolk har ei klår felles interesse av å nedkjempe ballongtenkinga. Reza Rezaee, varamedlem til styret i Noregs Mållag, Oslo og Jon Todal, styremedlem i Noregs Mållag, Kautokeino Jon.Todal@samiskhs.no Hoderegning håller lenge SKOLE Arild Rønsen I Klassekampen 8. januar kan Arne Espelund fortelle meg at du må ha kjennskap til den «Pythagoreiske læresetning» for å bygge hus. Dagen etter argumenterer Einar Jahr for den praktiske nytten av matematikk ved å henvise til at den som skal hjelpe naboen med «å dele en trapesformet kjellerbod i to like store deler med en rett vegg» er pent nødt til å kunne løse en annengradsligning. For at ingen skal være bekymra for mine omgivelser, kan jeg forsikre herrene om at jeg verken har til hensikt å bygge hus, eller bevege meg inn i naboens eventuelt trapesformede kjellerbod. I den kjellerboden har jeg intet å bestille, og Rønsen-huset ville nok i beste fall blitt trapesformet. «Jeg fastholder altså at skolens viktigste oppgave er å utdanne gagns menneske»

15 KLASSEKAMPEN Torsdag 24. januar «Det er naivt å tro at religiøse miljøer, uansett religion, skal stå i front for homofile» HÅKON HAUGLI, APS HOMONETTVERK, DAGSAVISEN 23. JANUAR Slikt har jeg snekkere eller gode, nevenyttige kamerater til. Så kan det jo hende jeg til gjengjeld for eksempel kan hjelpe noen å formulere en søknad? Dette er ikke ensbetydende med, slik Jahr formulerer det, «å få nerder til å tenke for seg». Dette er arbeidsdeling etter prinsippet om å bruke sunn fornuft. Jeg greide aldri å få skikkelig orden på den kirka jeg ble bedt om å bygge på pappsløyden og hvorfor i all verden skulle jeg gå rundt med viten om å løse en annengradsligning, i den hensikt å dele en kjellerbod jeg uansett form ikke hadde greid å dele? Jeg er som sagt prinsipielt tilhenger av parolen «alt er verdt å vite», men på dette må Jahr og Espelund tro meg: Med unntak av at jeg en gang måtte tilegne meg kunnskap nok til å stå til eksamen, har jeg aldri gjentar; aldri hatt behov for å kunne matematikk ut over enkel hoderegning. «Matematikk er viktig for alle!» er ikke et argument. Det er et mantra på linje med vår statsministers sirkelargumentasjon for at det er viktig å føre krig i Afghanistan. Jeg fastholder altså at skolens viktigste oppgave er å utdanne «gagns menneske». Så kan jeg leve med at jeg i en lærerrolle nok hadde lyktes best i gym og musikk. Kanskje hadde jeg også hatt et og annet å bidra med i historie, litteratur og politikk/samfunnsfag. Og det er da noe? Arild Rønsen, skribent og redaktør i musikkavisa Puls. arild@puls.no Dokumentér! ASYL Torstein Dahle «Den norske offentlighet har krav på å få kjennskap til hvilke rapporter du har mottatt etter 31. desember 2007» Til Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Jeg viser til din uttalelse til mediene i forbindelse med at fem afghanske asylsøkere ble sendt tilbake til krigen i Afghanistan. Du uttalte da: «Jeg kan ikke helt forstå hva partiet Rødt refererer til all den tid at returer skjer i henhold til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Vi holder oss til deres ekspertise». Jeg krever at du offentliggjør det eller de dokumenter der FNs høykommissær for flyktninger anbefaler at flyktningene skal returneres, samt at du redegjør for hvilket materiale FNs høykommissær for flyktninger har hatt til disposisjon da retur ble anbefalt. Som du selvsagt vet, framla FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 31. desember 2007 den omfattende rapporten «Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Afghan Asylum-seekers». Der konkluderer UNHCR med at det er umulig å lage noen oversikt over sikre og usikre områder fordi sikkerhetssituasjonen er ustabil og stadig forverres (rapportens side 62): «In light of the above, Afghans with particular profiles, as elaborated upon below, may continue to need, subject to an assessment of their individual circumstances, international protection as refugees under the 1951 Convention. Others, depending on their profile and place of residence, may require international protection due to indiscriminate human rights abuses and generalized violence in parts of the country. As the security situation is fluid and deteriorating, currently insecure areas are not listed herein» Ja, jeg ønsker å abonnere på Den norske offentlighet har krav på å få kjennskap til hvilke rapporter du har mottatt etter 31. desember 2007, der FNs Høykommissær anbefaler å returnere afghanske flyktninger. Torstein Dahle, leder i Rødt Torstein.Dahle@hib.no Kunnskapsbehovet SKOLE Einar Jahr I sin kommentar til min kronikk 9. januar fastholder professor Jordell (14. januar) at det er til å leve med at norske 15-åringer skårer omtrent gjennomsnittlig på Pisa og liknende, men at vi bør være mer bekymret dersom de som spesialiserer seg i disse fagene på videregående skole, gjør det dårlig. Hvis problemet kunne isoleres til 15- åringene, har han naturligvis rett. Et problem er imidlertid at de som skal bruke matematikk i sitt yrke, skal rekrutteres blant 15-åringene. Det burde ikke være vanskelig å forstå at denne rekrutteringen blir bedre med høyere kunnskapsnivå blant de unge. I dag er dette for dårlig (jeg er ikke opptatt av den internasjonale rangeringen, men av nivået i seg selv), og det merkes i alle utdanninger der matematikk er vesentlig. Populistiske forslag om å styrke matematikkfaget i skolen ved å øke timetallet vil ikke gi «Matematikk dreier seg om å tenke, ikke om i hvilken grad svaret er rett» noen suksess. Problemet er at mye av det som gjøres i timene er feil, og da hjelper det ikke å gjøre det en time eller to mer i uka. Nøkkelen ligger i lærerutdanninga og rekrutteringspolitikken til lærerstudiet. Elevene må få møte et godt samarbeidende lærerteam der hver lærer har hovedansvar for fag de kan skikkelig. Mandag 21. januar opplevde jeg et par eksempler på at det ikke bare er ingeniører og så videre som trenger mer kunnskaper i matematikk. Dagbladet brakte en artikkel om USAs økonomi, der det sto at den var på 14 trillioner dollar. Nå bruker amerikanerne et litt annet system en vi gjør for å sette navn på store tall, slik at de kaller tusen millioner for «billion» (vi kaller det en milliard) og tusen milliarder for «trillion» (vi kaller det en billion). Dagbladets tall er altså et beløp som er stort nok til å holde USA gående på dagens nivå i en million år! Om kvelden så jeg et program om Mao. I teksten til et intervju på kinesisk ble det sagt at hungersnøden etter «Det store spranget» for en tredel skyldtes naturkatastrofer, mens en sjudel var menneskeskapt. Hva med resten, tenkte jeg, helt til en norsk kommentar sa 30 prosent naturkatastrofer og 70 prosent menneskeskapt. Teksteren trodde tydeligvis at 1/3 er 30 prosent og 1/7 er 70 prosent. Den læreren som gir en elev ros for å ha svart nesten riktig på det første, legger grunnen for den neste feilen, som er stor. Dette illustrerer et vesentlig poeng i min kronikk: matematikk dreier seg om å tenke, ikke om i hvilken grad svaret er rett. Det er ikke noe poeng å henge ut en journalist og en tekster her. Problemet er det allmenne kunnskapsnivået. Jeg mener faktisk at det er alvorlig hvis mange går rundt og tror at 70 prosent er det samme som en sjudel. Einar Jahr, tidl. førsteamanuensis i matematikk ved Høgskolen i Hedmark hdjahr@online.no Jeg ønsker følgende abonnement (sett kryss): Levering hver dag: Levering bare hver lørdag: 3 mnd. kr 789,- 6 mnd. kr 579,- 6 mnd. kr 1.499,- 12 mnd. kr 1079,-* 12 mnd. kr 2.799,-* * Alternativt kr 209,- (hverdag) / 79,- (lørdag) pr. mnd. med betaling via avtalegiro. Navn: Adresse: Postnr./sted: Hus nr.: Oppgang: Etasje: Klassekampen Svarsending OSLO Tlf. priv.: Dato: E-post: Sign: Prisene gjelder for 2008

16 16 Torsdag 24. januar 2008 NYHETER KLASSEKAMPEN Samfunnsengasjerte sosiologer kan si mye om vår samtid, me osiolog(i)en i Pål Repstad MED ANDRE ORD «Dersom alle problemer sees på som strukturbestemte, forsvinner den enkeltes ansvar for egen skjebne» FAKTA Saken: Pål Repstad tar i denne artikkelen opp hvordan sosiologien forholder seg til samfunnsengasjement og samfunnsforandringer. I forhold til biologi og genetikk åpner sosiologien for langt mer kortsiktige forandringsmuligheter. Likevel innebærer sosiologenes sans for flere tolkninger og for kompleksiteten i samfunnet, og deres interesse for utilsiktede konsekvenser, ifølge forfatteren sjelden til at sosiologer hevder at forandring er lett. Sosiologisk reduksjonisme kan på den andre siden føre til en særegen blandning av skadefro oppdagerglede og resignert tristhet. Læreren bør da minne studentene om at sosiologiske perspektiver er perspektiver blant andre mulige, og at livet må leves også ut fra andre innsikter: moralske, filosofiske, estetiske og religiøse. Artikkelen bygger på utdrag av siste kapittel i boka «Hva er sosiologi?». Boka kom nylig ut i Universitetsforlagets «hva er»-serie. Repstad drøfter sosiologiens rolle i samfunnet og noen aktuelle utfordringer for faget. Blant annet tar han til orde for å bringe klasseanalyser sterkere inn i sosiologien igjen. Forfatteren: Pål Repstad er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Det er ikke noe mål i seg selv å bevare en ren sosiologi. Forestillingen om en slik er dypt usosiologisk. Om en har behov for sosiologiske autoriteter for å kunne godta tverrfaglighet, kan en jo minnes at Max Weber var utdannet jurist, ble professor i økonomi, og oppfattet seg i stor grad som historiker, mens Émile Durkheim brukte mange år i sin karriere som lærerutdanner, med vekt på moralundervisning. Grensene for sosiologi som fagdisiplin er ikke gitt én gang for alle. Sosiologien ser menneskenes handlinger i sin samfunnsmessige sammenheng. Det sosiologiske perspektivet bidrar dermed til at man inntar en mer avslappet holdning til konflikter, ved at man ikke personifiserer dem, men ser dem som utslag av spenninger mellom ulike posisjoner i samfunnet. Sånn sett har kanskje sosiologisk innsikt hindret et og annet magesår. Men denne tendensen til å legge vekt på hvordan mennesker formes av sine omgivelser, blir noen ganger kritisert. Dersom alle problemer sees på som strukturbestemte, forsvinner den enkeltes ansvar for egen skjebne, kan det hete. Men slike hundre prosent samfunnsdeterministiske oppfatninger er svært sjeldne i sosiologien. Norsk sosiologi har ofte hatt en moralsk undertone og en moralsk motivering. Men den moralske adresse har ikke først og fremst vært klientene. De har gjerne vært sett på som ofre for en utvikling og et system. Dermed har den moralske indignasjon og appell mer vært rettet mot aktører med større handlefrihet, for eksempel politikere som prioriterer velferdsformål for lavt, eller «folk flest» med fordomsfulle holdninger til avvikergrupper. Historisk har sosiologien sammen med andre vitenskaper virket sekulariserende, ved at religiøse forklaringer er erstattet med sosiale. Det kan ligge radikale tankeressurser i sosiologiens tendens til å se på det som skjer som menneskeskapt og prinsipielt foranderlig. Det ser vi klarest om vi sammenligner sosiologiske perspektiver med genetiske og biologiske innfallsvinkler som forklarer menneskelig atferd ut fra arv, instinkter og andre rammer som er uforanderlige, eller som det tar titusener av år å forandre. De sistnevnte kan legitimere passivitet overfor folk som er annerledes fordi vi ikke kan forandre det naturbestemte, eller motsatt legitimere umenneskelige inngrep fordi «de andre» er skrudd sammen helt annerledes enn vi selv er. I forhold til biologi og genetikk åpner sosiologien for langt mer kortsiktige forandringsmuligheter. Likevel mener jeg at sosiologenes sans for tolkningsmangfold og for kompleksiteten i samfunnet, og deres interesse for utilsiktede konsekvenser, sjelden fører til at sosiologer hevder at forandring er lett å få til. I denne sansen for samfunnets kompleksitet kan det like mye ligge en kritikk overfor geskjeftige revolusjonære og advokater for radikale reformprogrammer, som overfor dem som forsvarer samfunnsordenen eller tar den for gitt. Mange sosiologer lar seg vanskelig plassere på en politisk venstre-høyre-akse. Et godt eksempel er den amerikanske sosiologen Richard Sennett, som kombinerer verdikonservatisme og kapitalismekritikk. Men alt i alt er det vel slik at sosiologer flest heller mer mot venstre enn mot høyre. Den kjente britiske sosiologen Anthony Giddens la i sin tidlige produksjon stor vekt på at sosiologien må ha et respektløst preg. Og han var fra en moralsk synsvinkel betenkt over den vestlige sivilisasjon. Den sosiologiske fantasi skal skjerpe oppmerksomheten på mulige alternative framtider, sa den unge Giddens. FOTO: SCANPIX En annen nestor i internasjonal sosiologi, Peter Berger, har et annet syn. Berger er på linje med Giddens når det gjelder sosiologiens faktiske funksjon: Den setter spørsmålstegn ved samfunnets og menneskenes offisielle selvforståelse, den oppmuntrer en relativiserende tenkemåte hos menneskene ved å påvise det menneskelige mangfold og det kulturelt betingede ved folks tanker og handlemåter. Men Berger følger ikke Giddens videre når det gjelder sosiologiens frigjørende oppgave. I klassikeren «Invitasjon til sosiologi» ironiserer Berger over det å drive sosiologi ut fra speiderguttmotiver for å gjøre verden bedre. Sosiologen skal som samfunnsborger ha verdinormer, men som sosiolog har han bare én norm: den vitenskapelige integritet. Her viderefører Peter Berger et program som Max Weber formulerte. Han understreket sterkt at det å si hva som er verdifullt i liv og samfunn ligger utenfor vitenskapens oppgave. Man kan ikke med vitenskapelig autoritet ta praktisk stilling til verdispørsmål og politikk, Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør Ali Esbati vurderer bidrag til sidene: Send tekstframlegg til ali.esbati@klassekampen.no. Maksimal lengd: teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff.

17 KLASSEKAMPEN NYHETER Torsdag 24. januar n bør ikke ha en privilegert politisk status, mener Pål Repstad. samfunnet «Historisk og aktuelt har sosiologer ofte drevet sitt analytiske arbeid ut fra et samfunnsengasjement» unntatt når det gjelder å diskutere midlene for et entydig gitt mål. Ifølge Weber må sosiologien avgrense seg til å tilveiebringe fortolkninger som kan anvendes av praktikere i administrasjon og politikk. Avstanden mellom Webers, Bergers og Giddens syn behøver ikke gjøres uoverstigelig. Også Peter Berger mener at sosiologen må tenke over de verdimessige og politiske konsekvensene av sin forskning, men han skiller denne ettertanken ut fra selve den sosiologiske virksomhet. For egen del tenker jeg at sosiologisk forskning gjerne må inngå som premissleverandør i politisk reformarbeid, men samtidig bør sosiologer være tilbakeholdende med å knytte sin faglige autoritet opp til helt bestemte politiske FOTO: WERNER JUVIK løsninger. Da kan fort den faglige autoriteten slites ned. Det kan skje ufortjent, men det er vel også en fare for at en sosiolog som binder seg sterkt til bestemte politiske konklusjoner, kan innsnevre sitt repertoar av sosiologiske forklaringer mer enn faglig godt er. Dette betyr ikke at jeg tror på den nøytrale, uengasjerte sosiolog. Historisk og aktuelt har sosiologer ofte drevet sitt analytiske arbeid ut fra et samfunnsengasjement. Det er umulig å utforske samfunnet uten å ta utgangspunkt i én av flere mulige virkelighetsoppfatninger, så den vitenskapelige norm blir å klargjøre disse premissene best mulig. Det jeg drøfter her, er om sosiologer bør ha en privilegert politisk status, og det bør de ikke. Som foreleser i sosiologi har jeg noen ganger opplevd at ungdommer som møter sosiologiske studier, blir desillusjonerte ved å oppdage at meninger dannes ut fra sosial bakgrunn. Da kan reduksjonismen noen ganger trekkes ganske langt: Religiøs tro er ikke annet enn miljøpåvirkning i følsomme barneår, kunst er ikke annet enn det opinionsdannere har økonomisk interesse av å definere som kunst, vennskap dannes fordi en selv tror en har fordel av det, psykologer hjelper folk bare ut fra hensynet til egen profesjon og inntekt, og så videre. Resultatet av slike møter med reduksjonistisk sosiologi kan bli en særegen blanding av skadefro oppdagerglede og resignert tristhet. En vei å gå for meg som lærer kan være å gjøre det tydelig at jeg ikke ser på en forsøksvis verdifri sosiologisk analyse som det siste ord om de dilemmaer vi møter i våre liv. Dette kan jeg gjøre uten at jeg dermed skal misbruke min autoritet til å presse mine egne moralske og politiske standpunkter på studentene. Jeg kan minne studentene om at sosiologiske perspektiver er perspektiver blant andre mulige, og at livet må leves også ut fra andre innsikter: moralske, filosofiske, estetiske og religiøse. Sosiologien kan si noe om alt, men ikke alt om noe. Ulike sosiologiske teorier kan ha ulike samfunnsmessige konsekvenser. I dag kommer den største etiske utfordringen ikke fra teorier om at «samfunnet bestemmer alt», men fra en langt mer individorientert retning, FOTO: OLA SOLUM SOSIOLOGER: Avstanden mellom Max Webers (t.v.), Anthony Giddens ogpeter Bergers syn behøver ikke gjøres uoverstigelig. skriver kronikkforfatteren. Men han påpeker også at flere sosiologer bør komme seg ut blant folk og snakke med dem. nemlig teorien om rasjonelle valg. Rational choice er dominerende i økonomisk vitenskap og innflytelsesrik, om enn kontroversiell, i andre samfunnsvitenskaper. Også fordi økonomene er en faggruppe som sitter nær makten og i maktposisjoner, må teorien vurderes kritisk. Rational choice legger til grunn at menneskene er individualistiske, fornuftsstyrte, strategiske og kalkulerende, og ofte også at de er egoistiske. Dette bildet kan kritiseres faglig. Min etiske bekymring gjelder først og fremst at det kan bli en selvoppfyllende profeti dersom tilstrekkelig mange legger dette perspektivet til grunn. Tror man at «alle» tenker slik, begynner man også selv å tenke slik. Teorien om rasjonelle valg kan brukes avslørende og moralsk vekkende til å skrelle av svulmende nestekjærlig retorikk, slik at egeninteresser og privilegier synliggjøres. Men hvis dette perspektivet brukes som eneste forståelsesform, kan det bidra til fellesskapsoppløsning. Slik sett virker det i en annen retning enn de fleste andre samfunnsvitenskapelige teorier, som på en eller annen måte fremmer en erkjennelse av at vi mennesker bærer hverandres liv i våre hender. Sosiologi har helt fra klassikernes tid vært drevet av mennesker med et samfunnsengasjement. I dag er det ingen tvil om at sosiologiske stjerner som Giddens, Beck, Habermas og Bauman leverer utfordrende helhetsbeskrivelser av vår tids samfunn, som beriker både sosiologien, andre fag og den offentlige debatt. Men med fare for å virke pedantisk, må det likevel være lov å si at det nok er en del år siden noen av dem har presentert en tabell på basis av data de har samlet inn. For å bruke litt banal sosiologi: Det er noe med rollen som internasjonalt anerkjent sosiolog som skyver i retning av å gi mange intervjuer til media med stikkordmessige, sveipende og kjappe karakteristikker av samtida. Kanskje overdrives det skiftende, flytende og individualistiske ved vår tid av sosiologer som selv er på reisefot det meste av tida. For noen år siden deltok jeg på et seminar med teologer som arbeidet med samfunnsspørsmål. Meningene om faktiske forhold i samfunnet var mange og sterke. Da kom det tørt fra en annen sosiolog, professor Olaf Aagedal: «Kanskje dere skulle vurdere å ta en telefon for å sjekke dette?» Flere sosiologer burde komme seg ut fra kontoret sitt for å snakke med folk og se rundt seg. Eller i det minste ta en telefon. Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder pal.repstad@uia.no

18 18 Torsdag 24. januar 2008 KULTUR&MEDIER De hadde ikke Olav H. Hauge syntes komponisten Geirr Tveitt var en bakstreversk figur, sier Hauge-biograf Knut Olav Åmås, som synes det er litt søkt å feire de to sammen. MUSIKK Av Dag Eivind Undheim Larsen I år feires det at komponist Geirr Tveitt og dikter Olav H. Hauge begge ville fylt hundre. Arrangørene av Hauge-Tveitt 08 har lagd fyldige nettsider der begge blir presentert med minibiografi og flere artikler. I den biografiske artikkelen om Tveitt er imidlertid én ting utelatt: Tveitts nazistiske sympatier, blant annet tilknytningen til det radikale raseteoretiske miljøet rundt tidsskriftet Ragnarokk. Det er galt å underslå det faktum at Tveitt var nazist, sa religionshistoriker Terje Emberland til Klassekampen i går. Men understreket samtidig at jubileet først og fremst BIOGRAF: Knut Olav Åmås feirer kunstneren Tveitt, og at Tveitt endret holdning etter krigen. Emberland forteller at Tveitt var musikkonsulent under NS-styret, men at han aldri var medlem av Nasjonal Samling. Tveitt ble heller ikke dømt for nazistiske aktiviteter. Tveitt-biograf Reidar Storaas uttalte at nazitilknytningen ikke var sentral, og at han ikke anså Tveitt som nazist. Jubileets daglige leder, Kristin Helle-Valle, omtalte temaet som «betent», men meddelte at den samme Emberland har fått oppdraget å skrive om dette. Litt søkt Både Hauge og Tveitt var nært knyttet til hjemstedet Hardanger. Men gjør Tveitts fortid dobbeltjubileet problematisk? Det kan virke litt søkt å plassere dem sammen. Særlig med tanke på at de ikke hadde FAKTA Dette er saken: I år feires det at dikteren Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt begge ville fylt 100 år. Det er ulike syn på Geirr Tveitts tilknytning til nazismen under andre verdenskrig. Tveitt var tilknyttet tidsskriftet Ragnarokk, som var opptatt av raseteori. I gårsdagens avis hevdet religionshistoriker Terje Emberland at Tveitt var nazist. Tveitt-biograf Reidar Storaas uttalte at han ikke ser på Tveitt som nazist. Historiker Hans Fredrik Dahl støtter i dag Emberlands synspunkt. Hauge-biograf Knut Olav Åmås betegner det i dag som «litt søkt» at de to kunstnerne feires sammen. Bodil Cappelen, som var gift med Hauge er fornøyd med dobbeltjubileet. mye til felles utenom interessen for Hardanger. Hauge var jo etter hvert først og fremst modernist, mens Tveitt var antimodernist. Det sier Knut Olav Åmås. I 2004 skrev han en stor biografi om Olav H. Hauge og sitter også inne med informasjon om Hauges forhold til Tveitt. Var Hauge godt kjent med Tveitts nazistiske sympatier? Han skriver aldri noe om KONSERVATIV: Geirr Tveitt Klassekampen i går det. Han syntes Tveitt var en svært konservativ, ja bakstreversk figur. Hauge var også konservativ på sitt vis, men Tveitt blir for mye av det gode. Spesielt var det vanskelig for Hauge å akseptere Tveitts antimodernistiske synspunkter. Respekterte Tveitt Var de gode venner? Hauge hadde få nære venner. Men de besøkte hverandre riktignok noen få ganger. Og Tveitt tonesatte som kjent enkelte av diktene til Hauge. Det er riktigere å si at de var bekjente kunstnerkollegaer. Hauge hadde stor respekt for Tveitt. Tveitt var en mann som turde å ha sterke holdninger i datidens kulturliv. Ikke minst gjaldt dette hatet mot den moderne kunsten. Samtidig var det nettopp Tveitts sterke motforestillinger mot den modernistiske kunsten som gjorde at Hauge og Tveitt sto langt fra hverandre. Delte de noen politiske synspunkter? Det de hadde til felles, var beundringen for det aristokratiske ved bondekulturen i FEIRES SAMMEN: Dikteren Olav H. Haug sier Knut Olav Åmås. Hardanger. Jeg har vært gjennom alle kildene etter Hauge og jeg har ikke kunnet finne belegg for at Hauge og Tveitt har diskutert politikk. Heller ikke at de skulle ha delt ideologi. Dessuten fikk de først god kontakt på 1960-tallet. Jeg har imidlertid funnet et interessant notat i en av dagbøkene til Hauge. Etter å Nazismen må med Historikeren Hans Fredrik Dahl har arbeidet mye med nasjonalsosialismen i Norge under krigen. Han er kritisk til at Geirr Tveitt-biograf Reidar Storaas ikke anser Tveitts nazistiske holdninger som sentral. Det hører absolutt hjemme i historien om Geirr Tveitt. Her er jeg enig med Terje Emberland. Det ingen tvil om at hans norrøne begeistring slo over i beundring for nasjonalsosialismen. Er det en generell motvilje blant biografer til å ta opp slike spørsmål? Nei. Det har alltid vært strid om akkurat denne siden ved Tveitt. Det er alltid blitt reist sterke motforestillinger mot å gjøre denne delen av livet hans til gjenstand for undersøkelse. Ikke minst har hans venner og familie har vært svært hårsåre på dette punktet, og de har hegnet om hans ettermæle.

19 «Han traff det russiske grunnfjellet» KULTUR, SIDE 20 OG 21 Jørn Simen Øverli Torsdag 24. januar ye felles e og komponisten Geirr Tveitt feires i et dobbelt 100-årsjubileum i år. Politisk sto de langt fra hverandre, FOTO: NTB ARKIV/SCANPIX ha hørt Hitler tale i Roma via radioen, skriver Hauge: «Hitler var en stor mann». Utsagnet til Hauge er nok først og fremst uttrykk for politisk naivitet. Politisk sett vekslet Hauge senere i livet mellom å være liberal og venstresosialistisk. Bodil Cappelen var gift med Hauge. Hun synes det er uproblematisk at dikteren feires sammen med den kontroversielle Geirr Tveitt. Jeg ser overhodet ikke dette som et problem. Jeg synes det er festlig med kombinasjonen av Tveitts musikk og Hauges dikt, sier hun. dageivind@klassekampen.no Bjørn Aagenæs fra Damm til Kolon Forlagsredaktør Bjørn Aagenæs ble for to år siden tilbudt sluttpakke fra Cappelen forlag, som da foretok nedskjæringer. Han ble straks snappet opp av Damm, som de siste årene har satt seg som mål å skjerpe sin skjønnlitterære profil. Men allerede nå går Aagenæs til det vesle forlaget Kolon, som er eid av Gyldendal. Jeg fikk et tilbud som jeg ikke kunne si nei til. Kolon er et helt spesielt, lite forlag, sier Aagenæs til Klassekampen. Det er Kolon-forlegger Torleiv Grue som har lokket Aagenæs til forlaget. Grue var den forleggeren som i sin tid ga støtet til at Per Petterson debuterte som forfatter, ved å gi klar beskjed: «Nå er du midtveis i livet, forstår du det, nå må du kline til!». Den gangen var Grue ved Forlaget Oktober. Torleiv er en klok redaktør. Våre redaktørstiler er nokså like. Han er ett av flere idealer jeg har og jeg tror jeg kan lære mye. Forlegger Torleiv Grue har nå tredoblet antall ansatte i forlaget, som fra starten i 1995 til 2004 var et enmannsforlag. Forlaget gir blant andre ut Jonny Halberg, Øyvind Berg og Cecilie Løveid. Aagenæs er en erfaren og profilert redaktør og passer som hånd i hanske på Kolon. Vi gleder oss, dette er godt mottatt i forfatterstallen, sier Grue. Innebærer det noen satsning på noe nytt på Kolon? Det er vel ikke til å stikke under en stol at han er 20 år yngre enn meg, så hans ansvar skal være rekruttering. karin.haugen@klassekampen.no KARRIG: «Tuyas to ektemenn» er både antropologisk studie og dyster framtidsfabel, skriv vår meldar. FOTO: ARTHAUS/FILMWEB Mongolsk trekantdrama FILM Tuyas to ektemenn (Tuya de hun shi, Kina 2006) Regi: Wang Quanam Manus: Wei Lu, Wang Quanam Med: Yu Nan, Bater, Sen ge, Zhaya 1 t. 35 min. anmeldelse Rik forteljing om liv på marginane. «Tuyas to ektemenn» er eit drama like omskifteleg som vêret på den mongolske steppa, der handlinga går føre seg. Forteljinga er like delar sosialrealisme, komedie og tragedie, og slik sett ganske lik livet sjølv. Det heile er likefram, men godt filmatisk fortalt, der dialog og ukommenterte kvardagshandlingar fyller ut eit bilete av både gjenkjennelege og framande liv. Som tittelen fortel er dette ei trekanthistorie, men motsett dei fleste slike, så er det her heilt naudsynt å få ein ekstra mann inn i ekteskapet om husstanden skal overleva. Livet som sauegjetar i Mongolia er ein eksistens med knappe marginar. Sidan far i familien vart lam i ei arbeidsulukke, har alt arbeidet falle på mor Tuya. Når ein prolaps trugar med å gje henne den same lagnaden som ektemannen, får Tuya grei melding frå svigerinna: Du må skilja deg frå bror min. Eg forsørgjer fire barn åleine, men han kan eg likevel ta til meg. Om du bryt saman, får eg ni munnar å metta det greier eg ikkje. Du må skaffa deg ein ny mann. Menneska er lette å kjenna seg att i, og så ulike som dei er allstad, men eksistensvilkåra er strippa ned til det basale. Ekteskap er eit tvingande naudsynt arbeidsfellesskap. Det er ikkje det same som at kjærleiken er uviktig. Heller enn å gjera Tuya eksotisk, freistar filmen å setja seg i hennar stad og sjå hennar vanskelege val frå innsida: ho vil bu saman med far til barna sine, som ho elskar. Samstundes treng ho ein ung og frisk mann til å dela arbeidet. Men polyandri er ikkje ein del av den mongolske kulturen, og gamlefar er vanskeleg å takla for ivrige friarar. Tuyas tradisjonelle gjetarliv på mange vis nær uendra gjennom hundreåra eksisterer side om side med eit høgmoderne samfunn. Ein av dei mange friarane er ein oljeboringskrøsus, medan Tuya og mannen har øydelagt seg i jakta på brønnvatn. «Tuyas to ektemenn» sameinar det antropologiske blikket med medvite eller ikkje å vera ein slags dyster framtidsfabel. Den karrige, tørre steppa, med kritisk mangel på vatn og med aukande kvinneunderskot er alt reelle utfordringar i nokre av dei mest folkerike landa i verda. Filmen vann mellom anna Gullbjørnen i Berlin i fjor. Guri Kulås guri.kulaas@klassekampen.no Skrivekunst akademiet Skrivekunst-akademiet i Hordaland driv undervisning i skapande skriving. Akademiet er ei sjølvstendig stifting finansiert av Hordaland Fylkeskommune. Vi har ledig 50% åremålsstilling (4 år) som AKADEMILEIAR Søknadsfrist: 15. februar For meir informasjon sjå

20 20 Torsdag 24. januar 2008 KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Sang seg inn i rus Visesangeren Vladimir Vysotskij traff russerne midt i hjerterota med sangene sine. I dag ville han fylt 70 år. MUSIKK Av Åsne Berre Persen «Det verste jeg veit er en tragisk finale. Jeg vil helst at slutten skal være go. Det verste jeg veit er den altfor brutale tida på døgnet da jeg ikke kan drikke no,» synger Vysotskij i en av sine mange tekster. Han var den beste til å forklare den russiske væremåten, og er selv i dag den beste inngangen for å forstå Russland, sier visesanger Jørn Simen Øverli. Han har gjort Vysotskij kjent her til lands med cd-ene «Levende bandasjer» og «Russlands Hus». I Russland feires 70-års jubileet med blant annet store konserter og nye utgaver av hans samlede verker. Selv om han døde for snart 30 år sida, i 1980, er han fortsatt populær. Øverli forteller at man finner Vysotskij-innspillinger på ethvert marked i Russland og at han er en av de mest siterte i Dumaen. Han har klart det ingen andre har klart. Nemlig å bli elsket av fattig og rik, gammel og ung, høy og lav. Sannhet og løgn Vysotskij levde og virket under Sovjet-regimet. Og mange av de poetiske tekstene hans var en elegant kritikk av regimet og et uttrykk for en ubendig frihetstrang. Som i «Sannheten og løgnen» der løgnen skjenker sannheten full og ifører seg hennes klær. Det skal ikke mye fantasi til å se at løgnens veranda kan være verandaen i Kreml der statslederen Leonid Bresjnev holdt sine taler. Men fra løgnens veranda var de svært forsiktige i sine angrep mot den folkekjære artisten. Regimet visste at det ville være særdeles uklokt å arrestere Vysotkskij. Tilhørerne hans hadde de derimot ingen skrupler med å ramme. Offisielt eksisterte ikke Vysotskij som visesanger. Likevel trakk han tusenvis til konserter. Øverli forteller at konsertene som regel ble annonsert først etter at myndighetenes kontorer var stengt fredag ettermiddag. Gjerne i parker eller på et stadion. Eller under dekke av at andre artister også opptrådte. Han ble aldri spilt i radioen og fikk ikke gjøre plateinnstillinger. «Bresjnev hørte Vysotskij om natta og forbød ham om dagen» JØRN SIMEN ØVERLI, VISESANGER FAKTA Vladimir Vysotskij: Født 25. januar 1938, død 24. juli Russisk sanger, poet og skuespiller. Jørn Simen Øverli: Norsk visesanger. Vysotskij-tolker med cd-en «Levende Bandasjer» (1989), «Russlands Hus» (1996) og boka «Ulvejakten» (2000). Over 1200 konserter i innog utland med Vysotskijrepertoar. Men på 1960-tallet kom båndopptakeren og kassettspilleren og gjorde det umulig for myndighetene å kontrollere forbudet. Opptak fra konsertene ble piratkopiert i stort omfang. Og innerst inne hadde makteliten sympati med fyren, mener Øverli. Bresjnev hørte Vysotskij om natta og forbød ham om dagen. Gitarpoesien Hva var det som gjorde Vysotskij så populær? Tekstene var alminnelige historier som folk kjenner igjen. Og så var det masse mellom linjene. Det henger sammen med østeuropeernes tørst etter litterære kvaliteter, sier Øverli. Han forteller at dagens rockere regner Vysotskij som sin far og at mange av dagens russiske rocketekster har litterære kvaliteter. Til forskjell fra mye vestlig populærmusikk. Vysotskij ble den fremste representanten for det som ble kalt avtorskie pesni, eller gitarpoesi. Han sa selv at visene skulle tale «både til hjernen og hjertet samtidig». Og han tok alltid opp «det som APPELL: Visesangeren Vladimir Vysotskij er elsket av fattig og rik i Russland. tynger hjertet mitt». Tekstene var på muntlig russisk, noe som var nytt og uvanlig. Orkesteret Han var den første under Bresjnev-tida som skrev på et språk folk forsto, sier Øverli. Vysotskij tok også opp en Kom! VG En teaterkonsert fra Allan Edwalls verden Av Øystein Røger, Per Olav Sørensen og Øyvind Berg. Tekster og melodier av Allan Edwall. KOM! er et samarbeid mellom Nationaltheatret og POS Theatre Company. Nypremiere på Amfiscenen 30. januar. Av Jo Strømgren. Oslopremiere på Amifscenen 25. januar. «Overbevisende finsk fylleangst Det er rått, vulgært og hysterisk, og man kan ikke annet enn å le.» STAVANGER AFTENBLAD Billetter: /

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Det var ein gong ein liten geitekilling som hadde lært å telje til ti. Da han kom til ein vasspytt, stod han lenge og såg på spegelbiletet sitt i vatnet,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer