Årsrapport 2012 / 2013 Elev- og lærlingombudet

Transkript

1 Årsrapport 2012 / 2013 Elev- og lærlingombudet

2 Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side Mandat og stillingsbeskrivelse Side Elev- og lærlingombudets referansegruppe Side Økonomi Side 4 2 Organisasjon Side Organisering av elev- og lærlingombudet Side Økonomi Side Samarbeidspartnere Side Ung i Nord-Trøndelag Side Elev- og lærlingombudene i Norge Side Elevorganisasjonen Side Andre Side Aktivitet på kurs/prosjekter Side 7 3 Informasjonsarbeid Side Grafisk profil Side og sosiale media Side Skoledagboka 2012/2013 Side Utfordringer Side 9 4 Elever Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 11 5 Lærlinger Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 12 6 Elevråd Side Skolering Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 13 7 Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Side Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag.

3 Innledning I elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse (vedtatt i Fylkestingssak 52/2012) står det at ombudet skal rapportere årlig til fylkestinget. Rapporteringa følger skoleåret. I skoleåret 2012/2013 har stillingen som elev- og lærlingombud vært besatt av Torun Hegre. Etter å ha vært i stillingen i over et år, har det vært bedre mulighet til å utforme budskap og opplegg mer i tråd med egne erfaringer. Det er godt å kjenne at man er «i gang» med jobben, og at man stadig har flere erfaringer å spille på. Ombudet har også dette skoleåret brukt en del tid på informasjonsarbeid og videreutvikling av dette. Det er en forutsetning for at elever og lærlinger tar kontakt at de har kjennskap til at elev- og lærlingombudet eksisterer, derfor er dette et kontinuerlig arbeid. Årsrapporten inneholder 7 kapittel. Første kapittel omhandler elev- og lærlingombudets rammebetingelser, som bakgrunn, mandat og økonomi. Det andre kapitlet ser på organiseringen av ombudsordningen, samarbeidspartnere og prosjekter elev- og lærlingombudet er en del av. Det tredje kapitlet omhandler informasjonsarbeidet, utvikling av grafisk profil og nettsider, og om arbeidet med neste års skoledagbok. Kapittel fire, fem og seks omhandler henholdsvis elever, lærlinger og elevråd. Kapitlene sier noe om saker, henvendelser, spesielle problemstillinger og videre utfordringer. Det sjuende og siste kapitlet er elev- og lærlingombudets anbefalinger til fylkestinget. I årsrapporten brukes begrepsparet elever og lærlinger, dette omfatter også lærekandidater. God lesning! Torun Hegre Elev- og lærlingombud i Nord-Trøndelag Side 3

4 1. Rammebetingelser 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Nord-Trøndelag var tidlig ute med å opprette et eget elev- og lærlingombud, en ordning som fantes i et par fylker fra før. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag ble opprettet av Fylkestinget i 2001, etter forslag fra blant andre Ungdomskonferansen. Etter dette har ordninga blitt evaluert i flere runder, og tilpasset seg endringer både i skole og omverdenen. 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse Elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse ble revidert i Fylkestingssak 52/ Stillingsbeskrivelsen ble revidert for å få en mer oversiktlig struktur, tydeliggjøre arbeidsoppgaver for elever og lærlinger, samt klargjøre hva ombudets mandat er. 1.3 Elev- og lærlingombudets referansegruppe Fylkestinget vedtok i tidligere nevnte sak, 4/2006, at elev- og lærlingombudet skulle ha en egen referansegruppe. Det skal oppnevnes en slik gruppe i begynnelsen av skoleåret, og er et rådgivende organ for elev- og lærlingombudet. Referansegruppa gir innspill i saker som elev- og lærlingombudet legger fram i møtene. Møtene skal gjennomføres etter behov, inntil fire møter i året. I skoleåret som har gått har det vært avholdt et møte i referansegruppa. Ombudet mener det er nyttig med arenaer for å diskutere ombudets arbeid og organisering, noe som er og bør være et kontinuerlig arbeid. Ombudet får mange tilbakemeldinger fra både elever og lærlinger, ansatte på skoler, i fylkeskommunen og på opplæringskontor gjennom sitt arbeid. Ordningen med en egen referansegruppe er sånn sett ikke en nødvendighet for å få denne dialogen, og kan revurderes. Sammensetning av referansegruppa skoleåret 2012/2013 En representant fra skoleledelsen Aase Bergene, rektor på Inderøy VGS En elev Peder Østring, Steinkjer VGS En lærling Markus Musum En representant fra opplæringskontorene Gunnar Børøsund, OBI En representant fra PP-tjenesten Olav Hallset, Levanger VGS 1.4 Økonomi Årsresultat for elev- og lærlingombudet i 2012 var kr ,30. Dette kommer av en overføring av midler fra 2011 hvor det var et underforbruk på kr ,-. Ut i fra det kan man si at det i ut i fra det ordinære budsjettet egentlig var et overforbruk på kr ,70 i 2012, hvis man ser bort i fra overføringen fra Det ble brukt mer enn budsjettert på markedsføring og informasjonsarbeid og reise. Innen markedsføring og informasjonsarbeid ble det brukt en del på utforming av grafisk profil, utvikling av nettsider og informasjonsmateriale. Mye av dette er engangsutgifter for ombudet, og må sees som en investering i informasjonsarbeidet som gjøres. Informasjonsmaterialet som ble utviklet kan brukes i flere år, og vil kun ha utgifter ved eventuell trykking av flere opplag. Ut i fra dette kan man si at «overforbruket» på det ordinære budsjettet var planlagt, siden ombudet fikk gjenbevilget underforbruket fra Elev- og lærlingombudet fikk høsten 2012 støtte fra Regionalt utviklingsprogram (RUP) for å arrangere elevrådsstyreseminar. Her er det et utestående beløp på kr ,-. De siste midlene vil bli brukt til å arrangere elevrådslederseminar høsten Det vil også bli brukt midler fra gjenbevilgningen fra 2011 til dette arrangementet. 1 Vedlegg 1. Side 4

5 2. Organisasjon 2.1 Organisering av elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet er en uavhengig og selvstendig stilling som opptrer fritt i forhold til fylkesrådets administrasjon. Organisatorisk er elev- og lærlingombudet tilknyttet administrasjonsavdelinga, i 2012/2013 representert ved stabssjef Ole Tronstad. I det daglige er elev- og lærlingombudet tilknyttet kontorfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag. Fram til januar 2013 var kontorfellesskapet samlokalisert i kjelleren på Fylkets hus, men på grunn av for dårlige fysiske arbeidsforhold har blant andre elev- og lærlingombudet flyttet kontor. En god organisatorisk ramme er en forutsetning for at elev- og lærlingombudet skal lykkes i sitt virke, samt for et godt arbeidsmiljø. 2.2 Økonomi Tidligere har det vært uklare økonomiske rammer for ombudsstillingen. Det har ikke eksistert noen fast ramme for drift utover lønns- og personalkostnader. I vedtaket i Fylkestingssak 4/2006 står det: De økonomiske rammene for elev- og lærlingombudet synliggjøres i det årlige budsjettforslaget som fremmes for fylkestinget. Videre detaljering av budsjettet skjer på vanlig måte. For budsjettåret 2012 var det ikke noe budsjett på plass ved det nåværende elev- og lærlingombudets tiltreden. Dette kom på plass først i april, etter dialog med administrasjonen. Det har blitt utviklet et detaljert budsjett med en forsøksvis ramme til drift utover lønns- og personalkostnader på kr ,-. Ombudet syns dette har fungert veldig greit, og gitt en forutsigbarhet for ordningas drift og virke. 2.3 Samarbeidspartnere Ung i Nord-Trøndelag Arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag (UngiNT) består av følgende aktører: Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Torun Hegre Internasjonal prosjektkoordinator (KS)* Marte L. Hagen Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd (NTBUR) Daglig leder Line M. Nordkvelle Ungdommens kulturmønstring i Nord-Trøndelag (UKM) Koordinator Øyvind Kveli Ungint.no* Redaktør Mona L. Jønvik / Inga Frøseth Rossing Ung Tiltakslyst* Daglig leder Birgitte Skjørholm Dillan UngiNT er et selverklært arbeidsfellesskap som består av de som arbeider med de ulike delene av ungdomssatsinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi har ansvaret for hver våre områder, men samarbeider om en del ulike prosjekter og arrangementer. Vi arbeider for og med samme målgruppe; ungdom. Vi har like arbeidsoppgaver; sikre ungdomsrepresentasjon, ivareta interesser og opplyse om muligheter, rettigheter og plikter. Vi har like arbeidsformer; opplysningsarbeid, legge til rette for møteplasser for ungdom og felles nettsted. Kollegaene i arbeidsfellesskapet er avgjørende samarbeidspartnere for elev- og lærlingombudet, direkte gjennom at de blant annet bidrar og hjelper til under ombudets skoleturné med skolering av elevråd og indirekte gjennom diskusjoner, innspill og et sosialt arbeidsmiljø. Våren 2013 ble det gjennomført en evaluering av ungdomssatsinga i Nord-Trøndelag etter bestilling fra Fylkestinget. Evalueringa ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling. Evalueringa konkluderer med at en del gjenstår for at ungdomssatsinga skal bli det man ønsker og har som mål i Nord-Trøndelag. Saken skal følges opp med en ny sak til Fylkestinget høsten Side 5

6 2.3.2 Elev- og lærlingombudene i Norge Det er til sammen 17 elev- og lærlingombud i Norge, Troms og Hordaland er de eneste fylkene uten egne ombud. Dette er et svært viktig miljø for ombudet, både i arbeidet med elever og lærlinger i Nord-Trøndelag, men også i nasjonal sammenheng. Ombudskollegiet møtes fast en gang i halvåret, men møtes også i tilknytning til ulike konferanser og arrangementer vi deltar på. Ombudene inviterer også hverandre til ulike arrangementer den enkelte står for lokalt, til inspirasjon og diskusjon. Ombudene bruker flere kanaler for jevnlig dialog; telefon, e-post, sosiale medier og en felles nettside (elevombudene.no). På nettsiden finnes kontaktinformasjon til alle ombudene. Vi gir hverandre tilbakemelding på ulike saker, oppdaterer hverandre på aktuelt fagstoff og planlegger felles aktiviteter. I år har ombudskollegiet f. eks. deltatt sammen på Elevorganisasjonens elevting, vært på besøk hos Barneombudet og vært på studietur til Stockholm (arrangert av ombudet i Nord-Trøndelag og Akershus) Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og videregående skole, samt lærlinger. De har omtrent 350 medlemsskoler i hele landet, alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag er medlemmer. På fylkesnivå er det et eget fylkesstyre som tar seg av kontakten med «sine» medlemsskoler og sentralstyret. Tidligere har Elevorganisasjonen vært med ombudet på sin skoleturné ved skolestart, og høsten 2012 tok vi opp denne tradisjonen igjen. Det er enklere for skolene å forholde seg til ett besøk relatert til elevrådet, det blir mindre å organisere og det beslaglegger mindre av elevenes tid. Det kan være utfordrende å få til et godt samarbeid over tid med en organisasjon der store deler av de tillitsvalgte byttes ut hvert år. Derfor er det viktig at et slikt samarbeid prioriteres av alle parter, og at den enkeltes innsats og arbeid verdsettes. Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2012/2013: Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Økonomiansvarlig Distriktsleder OD 2012 Fylkesstyremedlemmer Jørgen Vold Humstad (Leksvik VGS) Hanne Pohjola Trones (Ytre Namdal VGS) (trakk seg i løpet av året) Maria Andersen Vangli (Inderøy VGS) Kevin Hovdahl Holmli (ikke elev) Elmira Anita Kvitvang (Steinkjer VGS) Tobias Kobberrød (Olav Duun VGS) (trakk seg i løpet av året) Jonas Sklett Løvik (Steinkjer Montessori) Margrethe Grodås (Inderøy VGS) Greta Fjerdingøy (Steinkjer VGS) Julie Landsem Hønnås (Leksvik VGS) Sandra Haugen Trætli (Verdal VGS) Maren Aasan (Inderøy VGS) (supplert inn i løpet av året) Andre Elev- og lærlingombudet samarbeider med mange ulike aktører i sitt arbeid. Her er en oversikt noen som ombudet har arbeidet sammen med i løpet av året som har gått: De videregående skolene, særlig representert ved elevrådene, elevrådskontakten og rektor Fylkesutdanningssjefen og Avdeling for videregående opplæring Fylkesråd for utdanning og helse, og utdanningspolitisk råd Side 6

7 Fylkestinget og Yrkesopplæringsnemda Fylkesmannen Opplæringskontorene LO ved faglig ungdomssekretær NHO Ungt Entreprenørskap Arbeidstilsynet Leieboerforeningen Midt-Norge 2.4 Aktivitet på kurs/prosjekter skoleåret 2012/ september Yrkesopplæringsnemda, Olav Duun 06 september Konferanse: gjennomføring i videregående opplæring, Rica Hell 10. september Elevrådsskolering, Leksvik VGS 14. september Elevrådsskolering, Levanger VGS 17. september Elevrådsskolering, Verdal VGS 19. september Elevrådsskolering, Meråker VGS 20. september Elevrådsskolering, Ole Vig VGS 24. september Elevrådsskolering, Grong VGS 25. september Komitemøte før fylkestingsmøte, Steinkjer 27. september Elevrådsskolering, Olav Duun VGS 28. september Elevrådsskolering, Ytre Namdal VGS oktober Fylkesting, Steinkjer 04. oktober Elevrådsstyreseminar, Grand Hotell Steinkjer 16. oktober Lærlingesamling, Stjørdal 18. oktober Lærlingesamling, Verdal oktober KS Trøndelagskonferanse om skole, Rica Hell 22. oktober Elevrådsskolering, Steinkjer VGS 23. oktober Elevrådsskolering, Mære VGS oktober Rådgiversamling, Stiklestad 26. oktober Elevrådsskolering, Inderøy 30. oktober Lærlingesamling, Verdal 01. november Lærlingesamling, Steinkjer november Ung Tiltakslysts entreprenærskapssamling, Namdalshagen/Rock City Namsos november Ombudssamling, Kristiansand 14. november Samhandlingsdag for skoler og bedrifter, Stiklestad desember Elevforsamling, Elevorganisasjonen desmber Fylkesting, Steinkjer januar Ungdomsrådssamling, Grand Hotell Steinkjer januar Ombudssamling, Oslo Side 7

8 16. januar Yrkesopplæringsnemda, Steinkjer 21. januar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Grong VGS 29. januar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Ole Vig VGS 06. februar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Ytre Namdal VGS 07. februar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Olav Duun VGS 11. februar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Leksvik VGS februar Fylkesting, Stiklestad 26. februar Elevforsamling, Elevorganisasjonen 27. februar Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Aglo VGS mars Elevtinget, Oslo 08. mars Presentasjon av elevundersøkelsen, Rica Hell 12. mars Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Verdal 14. mars Fylkesmesse for Ungt Entreprenørskap, Levanger 15. mars Fagdag om tilrettelegging og spesialundervisning, Levanger 20. mars Yrkesopplæringsnemda, Rica Hell 04. april Fagkonferanse om seksuell trakassering, Trondheim 05. april Arbeidslivets rettigheter og plikter for lærlinger, Mære VGS april Årsmøte i Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag april Fylkesmønstring i UKM, Frosta april Studietur og ombudssamling, Stockholm april Fylkesting, Stiklestad 02. mai Utdanningspolitisk råd, Verdal 07. mai Temadag om lærekandidatordninga, Olav Duun VGS 15. mai Yrkesopplæringsnemda, Steinkjer 22. mai Sees i morgen!-kurs, Steinkjer 24. mai Samferdselskonferanse for unge i Midt-Norge, Trondheim juni Studietur med Yrkesopplæringsnemda til København juni Kurshelg med LOs sommerpatrulje juli LOs sommerpatrulje i Nord-Trøndelag Elev- og lærlingombudet har deltatt i arbeidet med høringen om NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Side 8

9 3. Informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet har valgt å legge ned en god del arbeid i utvikling av godt informasjonsmateriale til elever, lærlinger, elevråd og andre interesserte. Dette er basert på en antagelse om at tilsiget av saker og henvendelser henger tett sammen med kjennskap til ombudsordninga. Derfor er informasjonsarbeidet et område som trenger mer eller mindre konstant oppmerksomhet og innsats fra ombudet. Samtidig er opplæring og informasjonsarbeid et konkret tema i ombudets stillingsbeskrivelse. 3.1 Grafisk profil Elev- og lærlingombudet fikk egen grafisk profil, utformet av Snopp Media AS på Steinkjer, forrige skoleår. Profilen skal tydeliggjøre ombudets uavhengighet og skape en gjenkjennelighet i ombudets arbeid. Profilen brukes på alt informasjonsmateriale og skriftlig kommunikasjon mellom ombudet og andre parter. Elev- og lærlingombudets tilknytning til fylkestinget er inkludert i profilen. Våren 2013 har «pakka» fra ombudet blitt komplementert med nye flyere og plakater, disse sendes ut til videregående skoler, opplæringskontor og andre interesserte. De blir også brukt og delt ut på skolebesøk, stands og andre arenaer. Side 9

10 3.2 og sosiale media Våren 2012 fikk ombudet opprettet en egen nettside i tilknytning til UngiNT, Sida inneholder nyheter om ombudets arbeid, aktuelle saker innenfor utdanning, oversikt over rettigheter og plikter både for elever og lærlinger, og materiale til bruk for elevråd. Det skal også være enkelt å komme i kontakt med ombudet gjennom nettsida. Dette er et arbeid som krever litt tid, og noe ombudet ønsker å gjøre enda bedre det kommende skoleåret. Ombudet prøver å være aktiv på sosiale media, som er kanaler målgruppa bruker. Kanalene som brukes er Facebook (facebook.com/elevombudet) og Twitter (@elevombudet_nt). Å være oppdatert og «på» i sosiale media krever mye arbeid, men er en fin kanal for å få oppmerksomhet rundt aktuelle tema. 3.3 Skoledagboka 2013/2014 Arbeidet med skoledagboka foregår «skjevt» med skoleåret, utgaven man jobber med kommer først ut neste skoleår. For skoleåret 2013/2014 har ombudet samarbeidet med elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag og Avdeling for videregående opplæring. Det ble arrangert felles anbudskonkurranse med ombudet i Sør- Trøndelag, som resulterte i at Andvord fikk oppdraget med å lage neste års skoledagbok. Skoledagboka er gratis, og er i tillegg til ei skoledagbok en informasjonskanal for ombudet og Avdeling for videregående opplæring, om rettigheter, plikter, regelverk, metoder og helse, for å nevne noe. Skoledagboka er selvsagt «reklamefri», men inneholder informasjon om de ulike ungdomsrettede tiltakene i Nord-Trøndelag. Skoledagboka har blitt svært godt mottatt, og har for også blitt utdelt på Aglo VGS og Val VGS. 3.4 Utfordringer Profilering og informasjon om ombudsordninga er en mer eller mindre kontinuerlig utfordring. Hvis elever og lærlinger ikke kjenner til ordninga, benytter de seg heller ikke av den. For at alle skal kjenne til ordninga, er det en forutsetning at alle aktører innen videregående opplæring sprer informasjon om elev- og lærlingombudet. Ansvaret ligger til ombudet, men det er en umulig oppgave for ombudet å klare alene. Kun halvparten av fylkets videregående skoler har informasjon om elev- og lærlingombudet på nettsidene sine, til tross for at dette er en ordning som har eksistert i fylket i over ti år. Ombudet har tatt opp dette med skolene gjennom å sende ut informasjon som kan legges ut, og gjennom å ta det opp med Avdeling for videregående opplæring. Dette tok ombudet også opp i fjorårets årsrapport, og det har ikke skjedd noen endringer. 4. Elever Ombudet ser at det har mye å si for kontakt med elevene at man er synlig ute på skolene. Det er mange som kontakter ombudet under arrangement ute på skolene. Skoleåret 2012/2013 var de faste arrangementene som har foregått på skolene vært elevrådsskolering like etter skolestart og et opplegg om lærlinger i arbeidslivet i samarbeid med LO og NHO på nyåret. Opplegget for VG2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har slått svært godt an, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger både fra skolene og elevene. Nesten alle skoler har takket ja til tilbudet, og vi ønsker å fortsette med dette som et fast opplegg framover. Temaer som diskuteres er rettigheter og plikter som lærlinger i arbeidslivet, lover og avtaleverk. Ombudet snakker om opplæringsdelen av læretida, mens LO/NHO tar for seg arbeidstaker-/arbeidsgiversida. 4.1 Saker og henvendelser I skoleåret 2012/2013 har ombudet mottatt en del saker fra elever. I tillegg til disse er det et ukjent antall henvendelser fra elever når ombudet er ute på skolene på ulike arrangement. Disse henvendelsene er ofte saker ombudet diskuterer der og da, med mindre de er såpass omfattende at de bør tas i etterkant. Som regel slår elevene seg til ro med de rådene de får der og da, og ombudet involveres ikke videre i saken. Disse sakene blir ikke registrerte. Side 10

11 Typiske saker er klage på undervisning, klage på lærer, ikke tilbudt lærer i fag, fravær, vurdering, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning. En stor sak som dukket opp under elevrådsskoleringene var brudd på gratisprinsippet i Opplæringsloven. Dette ble grundig diskutert av fylkestinget i oktober i 2012, da saken kom i media samtidig som elev- og lærlingombudets årsrapport for 2011/2012 skulle behandles. Ombudet opplever at saken har blitt tatt veldig alvorlig hos Avdeling for videregående opplæring, og at de har ryddet opp i dette i godt samarbeid med skolene. Det ble nedsatt egne bestemmelser for praktisering av gratisprinsippet ute på skolene, med effekt fra skoleåret 2012/2013. Ombudet forventer at disse retningslinjene følges, og at man utøver stor varsomhet med å operere i nærheten av gratisprinsippets «gråsoner» slik det har blitt gjort tidligere. Videregående opplæring er og skal være gratis i Norge, med de få unntakene gitt av loven. Fylkestingets vedtak fra sak 4/2006 om at private skoler skal tilbys å tilslutte seg ordningen har blitt jobbet med i skoleåret som har gått. Det har kommet på plass en skriftlig avtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Aglo Oppvekstsenter på Skatval, der Aglo VGS nå er tilknyttet ombudsordninga. Det er viktig at det gjøres en skriftlig avtale med fylkeskommunen og aktuelle private skolene, slik at det er forpliktende og tydelig at en slik tilknytning gjelder i både «gode og onde» dager. Skolene må ikke ha mulighet til å avslutte tilknytningen til ordninga hvis det skulle dukke opp en ubehagelig eller vanskelig sak. 4.2 Utfordringer Ut i fra sakene som elev- og lærlingombudet har mottatt både dette og forrige, må man se på hvordan man jobber med informasjon til elevene og andre interessenter. Dette gjelder både ved fysiske henvendelser og på nett. Særlig på nett er det ikke nødvendigvis lett å finne den informasjonen man søker, den er bygd opp fra et brukerperspektiv, men i fra et «nå har vi informert og har ryggen fri»-perspektiv. Ombudet har mottatt flere henvendelser der elever eller elevgrupper er usikre på hvordan de skal gå fram for å ta opp problemstillinger knyttet direkte til enkelte lærere. De lurer på hva de skal gjøre, hvem skal de snakke med og hvordan de skal snakke om det. Flere sier at de opplever at når de tar opp slike problemstillinger så blir det bagatellisert fra skolen sin side, og det skjer ingenting med saken. Henvendelsene ombudet har fått har gått på rett til medvirkning i undervisninga, men også på ubehagelige enkelthendelser med lærere som ikke får konsekvenser. Ombudet forstår at dette er vanskelige saker, både for skolen og elevene. Når elevene opplever at de har tatt opp sin sak på en ordentlig måte og blir avvist uten mer diskusjon, inviterer ikke skolen elevene til å fortsette å engasjere seg i sin egen skolehverdag. I slike saker forsøker ombudet å gi elevene råd om hvordan de kan gå videre med saken, hvem de skal snakke med og hvordan man kan snakke om det med de det angår. I året som har gått har ombudet vært involvert i flere saker knyttet til spesialundervisning. Noen av disse har vært svært vanskelige å følge opp, da eleven fullstendig overskygges av foreldrenes mål for hva som skal skje videre. Dette er en problemstilling som ombudet havner i med jevne mellomrom, og som alltid er like vanskelig å håndtere. Det er viktig at ombudet også er tilgjengelig for foreldre som tar kontakt, men elevens interesser må stå i sentrum for ombudets arbeide. Andre saker innenfor spesialundervisning har omhandlet kronisk sykdom som bakteppe for vedtak om spesialundervisning. I opplæringslovens 5-1 står det at «Elevar som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Dette inkluderer også elever med kronisk sykdom som ikke kan følge ordinær undervisning. Enkelte elever kan oppleve vanskeligheter med å få en forståelse for sitt behov for et slikt vedtak om spesialundervisning/spesiell tilrettelegging. Deres sykdom er ikke så kjent og hva som trengs av tilrettelegging kan være vanskelig å få grep om. Men disse elevene har like fullt en rett til spesialundervisning, og skolene må legge til rette for at elevene kan få et så godt opplæringstilbud som mulig. 2 Retningslinjer for praktisering av gratisprinsippet, datert Side 11

12 5. Lærlinger Ombudet har flere henvendelser fra lærlinger enn elever, og det er gjennomgående fra tidligere år. Det er antakelig naturlig settingen tatt i betraktning; elever i skolen har en annerledes hverdag med medelever, lærere og et støtteapparat som nettopp er ute etter å fange opp de som er i ferd med å falle i gjennom. Slik er det ikke nødvendigvis i arbeidslivet. Skoleåret 2012/2013 har ombudet deltatt på lærlingesamlingene i regi av fylkeskommunen og opplæringskontorene. Lærlingesamlingene er obligatoriske å delta på for lærlingene og inkluderer tema som rettigheter og plikter som lærling og arbeidstaker, psykisk helse, lærlinger i trafikken og svart arbeid. Elev- og lærlingombudet har ikke fått sin egen programpost, men får presentere seg kort som en del av Avdeling for videregående opplæring sin programbolk om rettigheter og plikter. Dette mener ombudet er uheldig, siden ombudet skal være uavhengig og selvstendig, samtidig som ordninga ikke blir synliggjort så godt som den burde. Sommeren 2013 var ombudet med på LOs sommerpatrulje juli. Ombudet deltok som seg selv, og ikke som representant for LO. LOs sommerpatrulje er organisert gjennom de ulike forbundene, og ombudet fikk mulighet til selv å velge hvilke forbund og dermed hvilke bedrifter man var med på å besøke. Ombudet valgte bedrifter ut i fra hvor det var mest sannsynlig å komme i kontakt med lærlinger, men hele patruljen delte ut informasjon om ombudsordninga der de traff lærlinger. Bedriftsbesøkene inkluderte omvisning og samtaler med lærlinger blant annet hos Kværner på Verdal og Nortura på Steinkjer. Ombudet syns deltakelsen i LOs sommerpatrulje både var svært lærerik og interessant, og er noe ombudet ønsker å fortsette med. 5.1 Saker og henvendelser Lærlinger tar kontakt med ombudet om mange ulike saker. De aller fleste henvendelsene er forholdsvis «enkle» spørsmål som avklares ved førstegangs samtale, og ikke krever noen videre oppfølging. Typiske saker lærlinger tar kontakt for å få hjelp med er spørsmål om rettigheter som arbeidstaker, lønn, oppfølging/ veiledning på arbeidsplassen, endring av læreforhold og tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring så menes her spesiell tilrettelegging for helserelaterte utfordringer. Psykisk helse og oppfølging har dessverre vært en gjenganger i flere av sakene ombudet har vært involvert i, i år som i fjor. Mange av sakene ombudet involveres i handler om lærlingene sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. En lærling har akkurat de samme rettigheter og plikter som en vanlig arbeidstaker, men ombudet registrerer at lærlingene som regel ikke har den kjennskapen de burde ha til lover og avtaleverk. Dette gjelder også lærebedriftene. I tillegg kommer rettighetene og pliktene som gjelder for lærlingene gjennom opplæringsloven, noe ombudet ser at kan være utfordrende å ha god oversikt over i alle lærebedrifter. Men dette er kunnskap bedriftene bør få gjennom opplæringskontor og/eller fylkeskommunen. Gjennomgående temaer i sakene er lønn, overtidsbetaling, oppsigelse/heving av lærekontrakt, arbeidsmiljø og mangel på arbeidskontrakt. Ombudet oppfordrer alltid til å prøve å løse saken på laveste mulige nivå, for lærlingen vil det som regel bety faglig leder. Og det er ofte manglende kunnskap om hvordan man skal gå fram når man opplever at man er uenig med bedriften som er årsaken til at lærlingene tar kontakt med ombudet og ønsker hjelp. Kunnskapen om hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan man går frem kan synes som til dels mangelfull, og det er kanskje heller ikke så rart. Man er ny i arbeidslivet, det er et nytt og annerledes «system» å forholde seg til, og noen ting læres kun gjennom erfaring. I år som i fjor synes psykisk helse å være et gjengående tema hos lærlinger som tar kontakt om utfordrende læreforhold. Ombudets inntrykk er at dette er svært lærevillige ungdommer som har lyst til og ønsker å utvikle seg gjennom utdanning og arbeidsliv, men som har med seg en ekstra ballast det kan være vanskelig å håndtere alene. I noen av tilfellene har bakgrunnen til ungdommene vært kjent for bedriften, i andre tilfeller Side 12

13 har dette kommet frem etter hvert. Det er ingen automatikk i at informasjon fra skolen om tilretteleggingen lærlingen har hatt der overføres til opplæringskontor/fylkeskommune/bedrift. Det er opp til lærlingen å avgjøre om slik informasjon om seg selv skal overføres fra skolen. Når det ikke gjøres blir det opp til lærlingen å presentere dette for bedriften selv, og be om tilrettelegging hvis det er nødvendig. I mange saker har lærlingen sett på overgangen fra skole til læretid som en mulighet til å «starte med blanke ark», samtidig som at det er veldig vanskelig å selge seg inn som en attraktiv arbeidstaker samtidig som man ber om forståelse og tilrettelegging for behov man har. Her havner disse lærlingene og bedriftene i en svært vanskelig situasjon. Ombudet mener det er svært forståelig at lærlingene er tilbakeholdne, og at det er utfordrende for bedriften når utfordringene dukker opp. Bedriftenes evne og vilje til å håndtere disse sakene er svært variabel, men stort sett er de interesserte i å ordne opp på en måte som er til det beste for lærlingen. 5.2 Utfordringer Ombudet er svært opptatt av at elever som går ut i lære etter to år i skolen, skal være så godt forberedt til det som mulig. Læretida er en del av opplæringa, og i løpet av årene som lærling skal han/hun lære seg å praktisere faget sitt og hvordan arbeidslivet fungerer. Det er det svært viktig at både lærlinger og bedrifter er klare over, og gode diskusjoner om faglig innhold i skoletida og læretida må fortsette innenfor de faglige nettverkene og mellom skole og arbeidsliv. For at lærlingene skal bli gode arbeidstakere som kjenner godt til sine plikter og rettigheter, må kunnskapen være på plass før de går ut i lære. Forhåpentligvis kan elev- og lærlingombudet sammen med LO og NHO sitt opplegg rettet mot VG2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram være med på å løfte fram dette temaet ytterligere. Elev- og lærlingombudet har også tidligere løftet problemstillinger knyttet til psykisk helse, og særlig for lærlinger. Dette er et omfattende og vanskelig tema, og ombudet opplever at det er et tema som opptar samtlige aktører som jobber med lærlingene i Nord-Trøndelag. Fokus på åpenhet og aksept er viktig ovenfor både lærlinger og bedrifter, og bør i større grad enn i dag prege informasjonen og opplæringa som nye og eksisterende lærebedrifter får, for eksempel gjennom fagdager og kurs for faglige ledere/instruktører. 6. Elevråd Den største delen av elevkontakten som ombudet har er med elevrådene ute på skolene. Hver høst møter ombudet hele elevrådet på sin skoleturné, der ombudet har skolering med elevrådet en hel skoledag. På skolene har ombudet mest kontakt med elevrådskontakten, som er den ansatte ved skolen som har ansvaret for oppfølgingen av elevrådet. Elevrådskontakten kan være ansatt i skolens ledelse, administrativ stab eller undervisningsstaben. Dette er løst på ulike måter på skolene. I tillegg har ombudet en del kontakt med elevrådslederne og rektorene. 6.1 Skolering Skolering av elevråd er en av de viktigste arbeidsoppgavene til ombudet, og er et viktig tiltak for å fremme elevmedvirkning på skolen. Høsten 2012 ble skoleringene gjennomført i samarbeid med Elevorganisasjonen og UngiNT. Temaer som ble tatt opp var ombudsordninga, rettigheter og plikter, hvordan drive elevrådsarbeid og en workshop for å jobbe fram forslag til saker som engasjerer elevrådet. Høsten 2012 ble det også gjennomført et elevrådsstyreseminar for første gang. Her var alle elevrådsstyrene sammen med sin elevrådskontakt og rektor invitert. Temaer som ble diskutert var engasjement og ledelse, styrearbeid, og til slutt ble det gjennomført en prosess der elevrådsstyrene satt igjen med planer for sitt videre arbeid gjennom skoleåret. Det ble også arrangert et eget møte for elevrådskontaktene for erfaringsutveksling og diskusjon rundt elevrådskontaktens rolle på de ulike skolene. Her kom det opp et konkret forslag om at det bør utarbeides en slags «minimumsbeskrivelse» av hva slags oppgaver elevrådskontakten har, og hva elevrådet kan forvente å få hjelp med. 6.2 Saker og henvendelser Et tema flere elevråd har tatt opp er tid til elevmedvirkning/elevrådsarbeid i klassen. Tidligere var tid til å diskutere elevrådsarbeid i klassen forskriftsfestet som «klassens time», men dette falt bort når man gikk bort fra å bruke begrepet «klasse». At det er avsatt tid til at klassen kan diskutere saker de er opptatte av, Side 13