Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Transkript

1

2 Nasjonale samarbeidskonferansar Krafttak for eit betre miljø ved skulane i landet - kva skal til for å få alle skulane godkjent? januar 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen) Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

3

4 Akershus Amtstidende. Bøtene løper for kommunen Av: Ståle Lidsheim: Nesodden kommune er ilagt dagsbøter fra Arbeidstilsynet. Så langt har kroner påløpt. Siden 31. januar i år har dagsbøtene på kroner løpt. Arbeidstilsynet etterspør: en kartlegging og risikovurdering av inneklimaet ved Berger skole, Bakkeløkka skole og Myklerud skole. oversikt over gjennomførte tiltak eller en handlingsplan med frist for gjennomføring. en oversikt over hvordan ansvaret, oppgaver og myndighet for arbeidet med drift og vedlikehold, og sikring av tilfredsstillende inneklima, er fordelt.

5 NRK Nordland Her har Arbeidstilsynet funnet alvorlige feil Barbro Andersen, Foto: Frank Nygård/NRK. Selfors ungdomsskole drives på dispensasjon, og det har den gjort i 34 år. Helseskadelig inneklima og vinduer uten barnesikring. Det er noen av de alvorlige avvikene Arbeidstilsynet har funnet ved to av skolene i Rana.

6 Fant mugg, råte og sopp på skolen, NRK Nordland , Beth Mørch Pettersen, Laupstad skole, Vågan kommune 25 skolelever og flere barnehagebarn fikk ikke komme inn på skolen sin i dag etter alarmerende funn av muggsopp i kjelleren. MUGGSOPP: Slik så det ut i kjelleren på Laupstad skole, som huser 25 elever og flere barnehagebarn. Kommunelegen anbefalte å stenge umiddelbart. Foto: John Inge Johansen

7 NRK Nordland Risøyhamn skole FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn skole ny fasade. Men de andre tre ytterveggene ble ikke gjort noe med. Foto: Risøyhamn skole Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole - Zoologisk hage, lyder kommentaren på elevenes Facebook-side. Men det er det ikke. Dette er faktisk et vindu. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole

8 Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland , Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. NEDSLITT SKOLE: Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. I tillegg er det påvist helseskadelig muggsopp i kjelleren. Foto: Fra Facebook-siden Renovering av Risøyhamn skole/molab

9 Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland , Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. Slik ser det ut på Risøyhamn skole. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole

10 Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeids- og læringsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Redusert helse, produktivitet og læring

11 Hva koster det oss? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. astma, allergi, luftveisinfeksjoner, andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, funksjon, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. Er vi noe verdt?

12 Antova Synlig mugg i boligen 10 land, 12 tverrsnittsstudier, barn i Pollution and the Young (PATY) Synlig mugg ble rapporter fra 13,9% i Russland til 39,1% i Nord-Amerika OR (CI) for assosiasjon mellom eksponering og utfall: Wheeze 1,43 (1,36 1,49) Astma 1,35 (1,20 1,51) Bronkitt 1,38 (1,29 1,47) Nattlig tørrhoste 1,30 (1,22 1,39) Morgenhoste 1,50 (1,31 1,73) Sensib. for inhal. Allergen 1.33 (1,23 1,44) Høysnue 1,35 (1,18 1,33) Våken av wheeze 1,49 (1,28 1,74) Ikke spurt om fukt. Fukt eller synlig mugg øker OR.

13 Effekter av bygningsfukt Assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Norbäck 2011, Mendell 2011, WHO 2011). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt bør nå anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema assosiert med helserisiko. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke fuktskader i studiene. En D/R- eller fortynningseffekt? Se også: Bakke JV. Fukt i bygninger hva koster det? Allergi i praksis 2012: 4:

14 To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadet bygg med svømmehall og 25 ansatte Symptom Før intervensjon n = 25 (%) Etter første intervensjon n= 21 (%) Etter andre intervensjon n= 17 (%) P 1-2 P 2-3 Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02 Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01 Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01 Konsentrasjonsproblemer 14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05 Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12) <0,01 0,02 Indeks (+/-SD) 66 +/ / /- 4 <0,01 <0,01 Ebbehøj et al 2002, utsnitt av tabell 3. P-verdier for endring etter første intervensjon (P 1-2) og etter andre intervensjon (P2-3) for fem symptomer. Indeksen er en samlet symptomindeks for ni symptomer.

15 Reduksjon av symptomer etter flytting fra et vannskadet kontorbygg med fuktskader. Symptom Før Etter P-verdi (n = 33) Intervensjon Intervensjon (%) (%) Tretthet 81,8 27,3 0,001 Hodepine 69,7 27,3 0,001 Konsentrasjonsproblemer 69,7 30,3 0,001 Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001 Sudakin Am J Ind Med 34; , utdrag fra tabell 6.

16 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder

17 SSB: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra Nå er syke- og pleiesektoren verst.

18 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt- Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.

19 Mye arbeidsforverret sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

20 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå (Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004). Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Mer følsom diagnostikk kan bare forklare en del av økningen. De som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til Årstall for undersøkelsen Bakke JV. «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte?».

21 Utvikling av astma hos voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21:

22 Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med Feb 15;181(4): Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP

23 Astma kan gi sykdom hele livet Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort helsefremmende og forebyggende potensial. Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll- Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP

24 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy Befolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning i opplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse Det offentlige helsevesen i Norge Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

25 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

26 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!

27 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Jeg er på det sterkeste overbevist om at det ville styrke helsen til våre unge avgjørende hvis vi i skolebygg, der de gjennomsnittlig er en femtedel av dagen, alltid holdt luften så god og ren at karbondioksid aldri kunne overstige en promille (1000 ppm CO 2 ). Alle fedre og mødre vet at deres barns helse vanligvis lider hyppige tilbakefall når de begynner å delta på offentlige skoler. Hvis de har kommet seg i løpet av ferien og gjenvunnet et friskt utseende, vil det snart forsvinne og blekne av når skolen har startet igjen. Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page

28 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

29 Ventilasjon og helse Symptomer som hodepine, trøtthet, hud- og slimhinneirritasjon i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person. Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er mindre irritasjon av slimhinner og luftveier, mindre luftbåren smitte og infeksjoner og reduserte plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Europastudien (Simoni 2010) omfatter 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia. Sammenlignet med klasserom med bedre ventilasjon (CO 2 <1000 ppm) hadde elever i klasserom med dårligere ventilasjon (CO 2 >1000 ppm) mer tørrhoste, snue og nesetetthet.

30 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur, støy og for lite ventilasjon reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon 2004, Mendell & Heath 2005). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier viser at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon opplevd redusert luftkvalitet hos besøkende som kommer og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet hos personer som har vent seg til den dårlige lufta. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse er forbundet med symptomer som hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

31 Feltstudier En internasjonalt publisert norsk studie viser at innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som psykososiale forhold (Wiik 2011). I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 klasserom med ventilasjon 0,9 til 7,1 l / s per person. (Haverinen- Shaughnessy 2011). Våre krav er minimum 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person økt ventilasjon steg andel elever som klarte standardiserte tester med 2,9% (95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing. Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 2010). Studier (blind crossover design) med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år gamle barn (Wargocki 07) viste at Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når temperaturen ble redusert fra 25 C til 20 C. Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig effekt på feilrate. Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

32 Seppänen et al Ventilation and performance in office work Ventilasjon, temperatur og produktivitet Økt ytelse i prosent ved økning fra 6.5 l/sperson (øvre) and 10 l/s-person (nedre). Størst effekt ved økning fra 6,5 l/s-person. Våre minimumskrav er 7-10 l/s-person). Når det er for varmt er det mer effektivt å redusere temperaturen enn å øke ventilasjonen over dette nivået. Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: /j x

33 To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Yang et al 2010).

34 Du blir dummere av dårlig inneklima Lokalene var godt ventilert med frisk luft. Ren CO2 ble tilsatt til ønsket konsentrasjon. 22 studenter ble eksponert for 600, 1000 og 2500 ppm i klimakammer. Det var moderat fall i 6 av 10 mål for ytelse ved økning fra 600 til 1000 ppm ogsterkere fall for 7 av 9 mål ved 2500 ppm. Det ser ut som at CO2 har direkte effekt og ikke bare er en markør for luftkvalitet/ ventilasjon. Det må eventuelt bekreftes i andre studier. Mer enn ett år senere er det enda ikke publisert mer. Uansett styrker det argumentasjonen for å ikke senke de norske ventilasjonskravene.(satish et al. Environ Health Perspect. 2012; 20:1671-7)

35 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfortområdet (før man begynner å svette - området mellom varmeog kulde-stress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).

36 Solavskjerming Nannestad videregående skole Persienner Hadeland videregående skole biblioteket «Screen» ikke glem dagslys og utsyn! Skole i Flekkefjord: vertikal fast solskjerm i natureloksert aluminium Med C profil lameller

37 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) OBS risiko ved dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer i lavenergibygg! Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 12/ juni 2013, 21. årgang. Side Kan lastes ned fra

38 Bekymret for mindre dagslys i skolebygg Kompaktskoler sparer energi, men Nye Hokksund ungdomsskole og Hadeland videregående skole er eksempler på kompaktbygg med for dårlig dagslys og utsyn. Arkitekt Leif Daniel Houck, UMB undersøkte 10 arkitektkonkurranser med 44 konkurranseforslag tegnet av 28 ulike arkitektkontorer. Av alle innleverte konkurranseforslag var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige vinnerprosjekter var kompaktskoler, sier forskeren.

39 Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør ( I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

40 Mennesket er et «dagdyr» Den biologiske klokken synkroniserer de biologiske funksjonene slik at funksjoner forbundet med aktivitet foregår på dagtid og funksjoner forbundet med hvile foregår om natten. Misforhold mellom den interne biologiske klokken og ønsket søvnrytme er hovedårsak til de fleste døgnrytmerelaterte søvnforstyrrelser og kan også være involvert i forstyrrelser av stemningsleiet. Dagslys er viktigste miljøstimulus for timing av dag-natt syklus. Manglende eller uheldig lyseksponering kan bidra til døgnrytmelidelser. Münch&Bromundt. Light and chronobiology: implications for health and disease. Dialogues Clin Neurosci Dec;14(4):

41 Utsyn Utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» - svært viktig for mange. For noen avgjørende for kontroll og mestring.

42 TU/OR Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Melanopsin. I 2002 ble det oppdaget et tredje fotokjemisk system, melanopsinsensorene. De ligger under laget med tapper og staver i netthinnen og har ikke med syn å gjøre. De registrerer om det er lyst eller mørkt og styrer døgnrytmen, Circadianrytmene. Noen blinde har vanlig døgnrytme fordi melanopsin-sensorene fungerer og sender informasjon til hjernen om lysets døgnvariasjoner.

43 Epifysen

44 Epifysen

45 Epifysen Kortisol «stresshormon» fra binyrebarken

46 Synlig lys er i bølgelengde 380 nm (nanometer) (fiolett) til 750 nm (rødt). Dagslys gir god fordeling av bølgelengder over hele det synlige spekteret, men mer intenst mot det røde og varme, mer langbølgete lyset. I kunstig lys er spekteret ofte konsentrert rundt en del topper. Lysstoffrør har ikke et kontinuerlig spekter, men er konsentrert rundt en del topper. Slike lyskilder har mindre utstråling i det blå området. Lys basert på hvite lysdioder har mye blått lys. LED-lys kan derfor bli mer effektivt til å påvirke døgnrytmen vår. Melanopsin har maksimal følsomhet i den blå delen av spekteret, rundt 480 nm

47 Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Dagslys er best Varmt og kaldt lys måles i kelvin-grader. Gult lys ligger ofte på 2700 kelvin-grader og litt over. Mange liker ikke lystemperaturer på 4000 kelvin, men det inneholder ofte mer av det blå spekteret samtidig som man ser bedre i slikt lys. Dagslys er best med fargetemperatur dagtid mellom 7000 og kelvin. Bygg bør utformes slik at folk får mest mulig glede av det, særlig i vintermånedene. Det må balanseres mot behov for skjerming når lyset er på det mest intense vår og sommer. Dagslys alene er ikke nok om vinteren. Derfor bør man ha lyse vegger som reflekterer lys og god nok kunstig belysning. Indirekte belysning virker best. Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Kilde: Fil. dr. docent Thorbjörn Laike ved Lunds Universitet

48 Søvnmangel og folkehelse Utilstrekkelig eller dårlig søvn og søvnighet er hyppige problemer særlig hos barn og unge og det påvirker læring, hukommelse og skoleprestasjoner. Det er økende evidens for at utilstrekkelig søvn bidrar til den pågående epidemien av fedme hos barn og unge. Både søvnighet, søvnkvalitet og søvnlengde påvirker skoleprestasjoner og effektene er størst hos de yngste og større på gutter enn på jenter. En undersøkelse av mer enn norske åringer i Hordaland 2012 viste at de i løpet av arbeidsuka opparbeider en gjennomsnittlig søvnmangel på to timer som de ikke klarer å ta igjen i helgen. Cauter EV Knutson KL. Sleep and the epidemic of obesity in children and adults. European Journal of Endocrinology (2008) 159 S59 S66. Dewald et al. The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: a meta-analytic review. Sleep Med. Rev., 2010, 14: Hysing et al. Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research. Article first published online: 24 APR 2013

49 Viktige effekter av dagslys Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis enda ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. Ofte skjer individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen med eksponering for dagslys ute eller i rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. I praksis ser vi at det ikke følges opp. På relativt nye skoler med lokaler som Arbeidstilsynet har godkjent betinget av begrenset opphold, erfarer vi at ingen kjenner til begrensningene.

50 Marienlyst skole , Norges første passivhusskole Houck Figur 4: Marienlyst skole Drammen (ferdigstilt 2010): Rød: Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Grønt: Primære undervisningsarealer med dagslys

51 Dagslyssimulering Marienlyst skole Dagslyssimulering ved Thomas Thiis, UMB. Overlys har liten effekt på tilstøtende rom. Innvendige glassvegger har svært liten betydning for spredning av dagslys til dypereliggende rom (Houck LD. UMB. IMT-rapport nr 46/2012)

52 By og Byg Anvisning 203: "Beregning af dagslys i bygninger. Jens Christoffersen, Kjeld Johnsen, Erwin Petersen.

53 Simulering i Daysim, Thomas Thiis, UMB. Figurene viser henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glassflate i forhold til gulvareal. 34,5% tilsvarer hele fasaden, så dette er det absolutt maksimale dagslysforholdet (Houck 2012) Dagslysforholdene for et rom med 10 meter dybde, 6 m fasade og himlingshøyde 3,4 m. I fasaden er det satt inn henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glass i forhold til bakenforliggende gulvareal. 10% glassareal er en måte å oppfylle veiledningen på. 20% er det glassareal som kan være nærliggende å ikke overskride for å følge energiforskriftene. Ved å velge 34,5% glassareal, er 100% av fasaden glass, slik at dette presenterer maksimalt fysisk mulige dagslysforhold.

54 Klasserom i kompaktskoler og andre skolebygg Dagslys, utsyn, form, akustikk og pedagogisk egnethet? (figur etter Leif D Houck)

55 Akustikk i skolen Ti skoler med 283 lærere i 38 klasserom i København. Klasserommene ble delt i tre grupper av etterklangstid (tiden det tar fra en lydkilde avbrytes til lyden er falt med 60 decibel): Kort: 0,41-0,47 sekunder Middels: 0,50-0,53 sekunder Lang: 0,59-0,73 sekunder Lærere i lokaler med lang etterklangstid er mindre tilfreds med jobben, føler at de mangler energi og er mer interessert i å skifte jobb sammenlignet med kolleger som underviser med kort etterklangstid. Interessen for å skifte jobb er seks ganger høyere blant lærere som jobber i lokaler med lang etterklangstid sammenlignet med de som underviser med kort etterklangstid. Lærere som blir utsatt for støy minst en fjerdedel av arbeidstiden er mindre motivert og opplever hyppigere sterkt søvnbehov enn de som er eksponert mindre enn en fjerdedel av arbeidstiden Referanser: Kristiansen et al. Environment and Behavior [Epub ahead of print] Kristiansen et al. Journal of Environmental Psychology 2011;31(4): Se: