Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd"

Transkript

1

2 Nasjonale samarbeidskonferansar Krafttak for eit betre miljø ved skulane i landet - kva skal til for å få alle skulane godkjent? januar 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen) Kva innverknad har det fysiske skulemiljøet på elevane si læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

3

4 Akershus Amtstidende. Bøtene løper for kommunen Av: Ståle Lidsheim: Nesodden kommune er ilagt dagsbøter fra Arbeidstilsynet. Så langt har kroner påløpt. Siden 31. januar i år har dagsbøtene på kroner løpt. Arbeidstilsynet etterspør: en kartlegging og risikovurdering av inneklimaet ved Berger skole, Bakkeløkka skole og Myklerud skole. oversikt over gjennomførte tiltak eller en handlingsplan med frist for gjennomføring. en oversikt over hvordan ansvaret, oppgaver og myndighet for arbeidet med drift og vedlikehold, og sikring av tilfredsstillende inneklima, er fordelt.

5 NRK Nordland Her har Arbeidstilsynet funnet alvorlige feil Barbro Andersen, Foto: Frank Nygård/NRK. Selfors ungdomsskole drives på dispensasjon, og det har den gjort i 34 år. Helseskadelig inneklima og vinduer uten barnesikring. Det er noen av de alvorlige avvikene Arbeidstilsynet har funnet ved to av skolene i Rana.

6 Fant mugg, råte og sopp på skolen, NRK Nordland , Beth Mørch Pettersen, Laupstad skole, Vågan kommune 25 skolelever og flere barnehagebarn fikk ikke komme inn på skolen sin i dag etter alarmerende funn av muggsopp i kjelleren. MUGGSOPP: Slik så det ut i kjelleren på Laupstad skole, som huser 25 elever og flere barnehagebarn. Kommunelegen anbefalte å stenge umiddelbart. Foto: John Inge Johansen

7 NRK Nordland Risøyhamn skole FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn skole ny fasade. Men de andre tre ytterveggene ble ikke gjort noe med. Foto: Risøyhamn skole Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole - Zoologisk hage, lyder kommentaren på elevenes Facebook-side. Men det er det ikke. Dette er faktisk et vindu. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole

8 Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland , Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. NEDSLITT SKOLE: Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. I tillegg er det påvist helseskadelig muggsopp i kjelleren. Foto: Fra Facebook-siden Renovering av Risøyhamn skole/molab

9 Risøyhamn skole, Andøy. NRK Nordland , Andreas Budalen, Sigurd Steinum. Foto: Kari Skeie. Slik ser det ut på Risøyhamn skole. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole

10 Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeids- og læringsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Redusert helse, produktivitet og læring

11 Hva koster det oss? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. astma, allergi, luftveisinfeksjoner, andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, funksjon, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. Er vi noe verdt?

12 Antova Synlig mugg i boligen 10 land, 12 tverrsnittsstudier, barn i Pollution and the Young (PATY) Synlig mugg ble rapporter fra 13,9% i Russland til 39,1% i Nord-Amerika OR (CI) for assosiasjon mellom eksponering og utfall: Wheeze 1,43 (1,36 1,49) Astma 1,35 (1,20 1,51) Bronkitt 1,38 (1,29 1,47) Nattlig tørrhoste 1,30 (1,22 1,39) Morgenhoste 1,50 (1,31 1,73) Sensib. for inhal. Allergen 1.33 (1,23 1,44) Høysnue 1,35 (1,18 1,33) Våken av wheeze 1,49 (1,28 1,74) Ikke spurt om fukt. Fukt eller synlig mugg øker OR.

13 Effekter av bygningsfukt Assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Norbäck 2011, Mendell 2011, WHO 2011). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt bør nå anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema assosiert med helserisiko. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke fuktskader i studiene. En D/R- eller fortynningseffekt? Se også: Bakke JV. Fukt i bygninger hva koster det? Allergi i praksis 2012: 4:

14 To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadet bygg med svømmehall og 25 ansatte Symptom Før intervensjon n = 25 (%) Etter første intervensjon n= 21 (%) Etter andre intervensjon n= 17 (%) P 1-2 P 2-3 Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02 Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01 Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01 Konsentrasjonsproblemer 14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05 Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12) <0,01 0,02 Indeks (+/-SD) 66 +/ / /- 4 <0,01 <0,01 Ebbehøj et al 2002, utsnitt av tabell 3. P-verdier for endring etter første intervensjon (P 1-2) og etter andre intervensjon (P2-3) for fem symptomer. Indeksen er en samlet symptomindeks for ni symptomer.

15 Reduksjon av symptomer etter flytting fra et vannskadet kontorbygg med fuktskader. Symptom Før Etter P-verdi (n = 33) Intervensjon Intervensjon (%) (%) Tretthet 81,8 27,3 0,001 Hodepine 69,7 27,3 0,001 Konsentrasjonsproblemer 69,7 30,3 0,001 Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001 Sudakin Am J Ind Med 34; , utdrag fra tabell 6.

16 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder

17 SSB: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra Nå er syke- og pleiesektoren verst.

18 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt- Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.

19 Mye arbeidsforverret sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

20 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå (Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004). Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Mer følsom diagnostikk kan bare forklare en del av økningen. De som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til Årstall for undersøkelsen Bakke JV. «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte?».

21 Utvikling av astma hos voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21:

22 Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med Feb 15;181(4): Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP

23 Astma kan gi sykdom hele livet Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort helsefremmende og forebyggende potensial. Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll- Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP

24 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy Befolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning i opplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse Det offentlige helsevesen i Norge Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

25 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

26 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!

27 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Jeg er på det sterkeste overbevist om at det ville styrke helsen til våre unge avgjørende hvis vi i skolebygg, der de gjennomsnittlig er en femtedel av dagen, alltid holdt luften så god og ren at karbondioksid aldri kunne overstige en promille (1000 ppm CO 2 ). Alle fedre og mødre vet at deres barns helse vanligvis lider hyppige tilbakefall når de begynner å delta på offentlige skoler. Hvis de har kommet seg i løpet av ferien og gjenvunnet et friskt utseende, vil det snart forsvinne og blekne av når skolen har startet igjen. Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page

28 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

29 Ventilasjon og helse Symptomer som hodepine, trøtthet, hud- og slimhinneirritasjon i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person. Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er mindre irritasjon av slimhinner og luftveier, mindre luftbåren smitte og infeksjoner og reduserte plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Europastudien (Simoni 2010) omfatter 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia. Sammenlignet med klasserom med bedre ventilasjon (CO 2 <1000 ppm) hadde elever i klasserom med dårligere ventilasjon (CO 2 >1000 ppm) mer tørrhoste, snue og nesetetthet.

30 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur, støy og for lite ventilasjon reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon 2004, Mendell & Heath 2005). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier viser at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon opplevd redusert luftkvalitet hos besøkende som kommer og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet hos personer som har vent seg til den dårlige lufta. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse er forbundet med symptomer som hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

31 Feltstudier En internasjonalt publisert norsk studie viser at innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som psykososiale forhold (Wiik 2011). I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 klasserom med ventilasjon 0,9 til 7,1 l / s per person. (Haverinen- Shaughnessy 2011). Våre krav er minimum 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person økt ventilasjon steg andel elever som klarte standardiserte tester med 2,9% (95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing. Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 2010). Studier (blind crossover design) med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år gamle barn (Wargocki 07) viste at Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når temperaturen ble redusert fra 25 C til 20 C. Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig effekt på feilrate. Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

32 Seppänen et al Ventilation and performance in office work Ventilasjon, temperatur og produktivitet Økt ytelse i prosent ved økning fra 6.5 l/sperson (øvre) and 10 l/s-person (nedre). Størst effekt ved økning fra 6,5 l/s-person. Våre minimumskrav er 7-10 l/s-person). Når det er for varmt er det mer effektivt å redusere temperaturen enn å øke ventilasjonen over dette nivået. Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: /j x

33 To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Yang et al 2010).

34 Du blir dummere av dårlig inneklima Lokalene var godt ventilert med frisk luft. Ren CO2 ble tilsatt til ønsket konsentrasjon. 22 studenter ble eksponert for 600, 1000 og 2500 ppm i klimakammer. Det var moderat fall i 6 av 10 mål for ytelse ved økning fra 600 til 1000 ppm ogsterkere fall for 7 av 9 mål ved 2500 ppm. Det ser ut som at CO2 har direkte effekt og ikke bare er en markør for luftkvalitet/ ventilasjon. Det må eventuelt bekreftes i andre studier. Mer enn ett år senere er det enda ikke publisert mer. Uansett styrker det argumentasjonen for å ikke senke de norske ventilasjonskravene.(satish et al. Environ Health Perspect. 2012; 20:1671-7)

35 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfortområdet (før man begynner å svette - området mellom varmeog kulde-stress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).

36 Solavskjerming Nannestad videregående skole Persienner Hadeland videregående skole biblioteket «Screen» ikke glem dagslys og utsyn! Skole i Flekkefjord: vertikal fast solskjerm i natureloksert aluminium Med C profil lameller

37 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) OBS risiko ved dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer i lavenergibygg! Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 12/ juni 2013, 21. årgang. Side Kan lastes ned fra

38 Bekymret for mindre dagslys i skolebygg Kompaktskoler sparer energi, men Nye Hokksund ungdomsskole og Hadeland videregående skole er eksempler på kompaktbygg med for dårlig dagslys og utsyn. Arkitekt Leif Daniel Houck, UMB undersøkte 10 arkitektkonkurranser med 44 konkurranseforslag tegnet av 28 ulike arkitektkontorer. Av alle innleverte konkurranseforslag var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige vinnerprosjekter var kompaktskoler, sier forskeren.

39 Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør (http://ilight.dk/?page_id=305) I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

40 Mennesket er et «dagdyr» Den biologiske klokken synkroniserer de biologiske funksjonene slik at funksjoner forbundet med aktivitet foregår på dagtid og funksjoner forbundet med hvile foregår om natten. Misforhold mellom den interne biologiske klokken og ønsket søvnrytme er hovedårsak til de fleste døgnrytmerelaterte søvnforstyrrelser og kan også være involvert i forstyrrelser av stemningsleiet. Dagslys er viktigste miljøstimulus for timing av dag-natt syklus. Manglende eller uheldig lyseksponering kan bidra til døgnrytmelidelser. Münch&Bromundt. Light and chronobiology: implications for health and disease. Dialogues Clin Neurosci Dec;14(4):

41 Utsyn Utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» - svært viktig for mange. For noen avgjørende for kontroll og mestring.

42 TU/OR Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Melanopsin. I 2002 ble det oppdaget et tredje fotokjemisk system, melanopsinsensorene. De ligger under laget med tapper og staver i netthinnen og har ikke med syn å gjøre. De registrerer om det er lyst eller mørkt og styrer døgnrytmen, Circadianrytmene. Noen blinde har vanlig døgnrytme fordi melanopsin-sensorene fungerer og sender informasjon til hjernen om lysets døgnvariasjoner.

43 Epifysen

44 Epifysen

45 Epifysen Kortisol «stresshormon» fra binyrebarken

46 Synlig lys er i bølgelengde 380 nm (nanometer) (fiolett) til 750 nm (rødt). Dagslys gir god fordeling av bølgelengder over hele det synlige spekteret, men mer intenst mot det røde og varme, mer langbølgete lyset. I kunstig lys er spekteret ofte konsentrert rundt en del topper. Lysstoffrør har ikke et kontinuerlig spekter, men er konsentrert rundt en del topper. Slike lyskilder har mindre utstråling i det blå området. Lys basert på hvite lysdioder har mye blått lys. LED-lys kan derfor bli mer effektivt til å påvirke døgnrytmen vår. Melanopsin har maksimal følsomhet i den blå delen av spekteret, rundt 480 nm

47 Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Dagslys er best Varmt og kaldt lys måles i kelvin-grader. Gult lys ligger ofte på 2700 kelvin-grader og litt over. Mange liker ikke lystemperaturer på 4000 kelvin, men det inneholder ofte mer av det blå spekteret samtidig som man ser bedre i slikt lys. Dagslys er best med fargetemperatur dagtid mellom 7000 og kelvin. Bygg bør utformes slik at folk får mest mulig glede av det, særlig i vintermånedene. Det må balanseres mot behov for skjerming når lyset er på det mest intense vår og sommer. Dagslys alene er ikke nok om vinteren. Derfor bør man ha lyse vegger som reflekterer lys og god nok kunstig belysning. Indirekte belysning virker best. Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Kilde: Fil. dr. docent Thorbjörn Laike ved Lunds Universitet

48 Søvnmangel og folkehelse Utilstrekkelig eller dårlig søvn og søvnighet er hyppige problemer særlig hos barn og unge og det påvirker læring, hukommelse og skoleprestasjoner. Det er økende evidens for at utilstrekkelig søvn bidrar til den pågående epidemien av fedme hos barn og unge. Både søvnighet, søvnkvalitet og søvnlengde påvirker skoleprestasjoner og effektene er størst hos de yngste og større på gutter enn på jenter. En undersøkelse av mer enn norske åringer i Hordaland 2012 viste at de i løpet av arbeidsuka opparbeider en gjennomsnittlig søvnmangel på to timer som de ikke klarer å ta igjen i helgen. Cauter EV Knutson KL. Sleep and the epidemic of obesity in children and adults. European Journal of Endocrinology (2008) 159 S59 S66. Dewald et al. The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: a meta-analytic review. Sleep Med. Rev., 2010, 14: Hysing et al. Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research. Article first published online: 24 APR 2013

49 Viktige effekter av dagslys Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis enda ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. Ofte skjer individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen med eksponering for dagslys ute eller i rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. I praksis ser vi at det ikke følges opp. På relativt nye skoler med lokaler som Arbeidstilsynet har godkjent betinget av begrenset opphold, erfarer vi at ingen kjenner til begrensningene.

50 Marienlyst skole , Norges første passivhusskole Houck Figur 4: Marienlyst skole Drammen (ferdigstilt 2010): Rød: Primære undervisningsarealer uten direkte dagslys. Grønt: Primære undervisningsarealer med dagslys

51 Dagslyssimulering Marienlyst skole Dagslyssimulering ved Thomas Thiis, UMB. Overlys har liten effekt på tilstøtende rom. Innvendige glassvegger har svært liten betydning for spredning av dagslys til dypereliggende rom (Houck LD. UMB. IMT-rapport nr 46/2012)

52 By og Byg Anvisning 203: "Beregning af dagslys i bygninger. Jens Christoffersen, Kjeld Johnsen, Erwin Petersen.

53 Simulering i Daysim, Thomas Thiis, UMB. Figurene viser henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glassflate i forhold til gulvareal. 34,5% tilsvarer hele fasaden, så dette er det absolutt maksimale dagslysforholdet (Houck 2012) Dagslysforholdene for et rom med 10 meter dybde, 6 m fasade og himlingshøyde 3,4 m. I fasaden er det satt inn henholdsvis 10%, 20% og 34,5% glass i forhold til bakenforliggende gulvareal. 10% glassareal er en måte å oppfylle veiledningen på. 20% er det glassareal som kan være nærliggende å ikke overskride for å følge energiforskriftene. Ved å velge 34,5% glassareal, er 100% av fasaden glass, slik at dette presenterer maksimalt fysisk mulige dagslysforhold.

54 Klasserom i kompaktskoler og andre skolebygg Dagslys, utsyn, form, akustikk og pedagogisk egnethet? (figur etter Leif D Houck)

55 Akustikk i skolen Ti skoler med 283 lærere i 38 klasserom i København. Klasserommene ble delt i tre grupper av etterklangstid (tiden det tar fra en lydkilde avbrytes til lyden er falt med 60 decibel): Kort: 0,41-0,47 sekunder Middels: 0,50-0,53 sekunder Lang: 0,59-0,73 sekunder Lærere i lokaler med lang etterklangstid er mindre tilfreds med jobben, føler at de mangler energi og er mer interessert i å skifte jobb sammenlignet med kolleger som underviser med kort etterklangstid. Interessen for å skifte jobb er seks ganger høyere blant lærere som jobber i lokaler med lang etterklangstid sammenlignet med de som underviser med kort etterklangstid. Lærere som blir utsatt for støy minst en fjerdedel av arbeidstiden er mindre motivert og opplever hyppigere sterkt søvnbehov enn de som er eksponert mindre enn en fjerdedel av arbeidstiden Referanser: Kristiansen et al. Environment and Behavior [Epub ahead of print] Kristiansen et al. Journal of Environmental Psychology 2011;31(4): Se:

Robson School architecture 1874

Robson School architecture 1874 Robson School architecture 1874 A classroom is only well lighted when it has 30 square inches [19300 mm 2 ] of glass to every square foot [92900 mm 2 ] of xfloor plan. (Se Robson side 178). This is equivalent

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Energi, Inneklima, Helse Hva med dagslys og utsyn?

Energi, Inneklima, Helse Hva med dagslys og utsyn? Energi, Inneklima, Helse Hva med dagslys og utsyn? Er dette ivaretatt ved prosjektering av skoler generelt og Bjørnsletta skole spesielt? Kan man kompensere for manglende dagslys og utsyn? Jan Vilhelm

Detaljer

Fylkesmannen. Skolemiljøets betydning og innvirkning på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Fylkesmannen. Skolemiljøets betydning og innvirkning på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Nasjonale samarbeidskonferanser Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Rica Hell Hotell 14. og 15. mai Skolemiljøets betydning og innvirkning

Detaljer

Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa

Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU BA 060112. Landås skole blir stengt Kommunen har

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Rica Hotell Alta 18. September 2014 Virkninger

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Virkningen av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd

Virkningen av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Lillehammer Radisson Blu hotell 12.-13.11.14

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner.

Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner. Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner. Regelverk skolemiljø Akutte inneklimapålegg Ulike risikoforhold Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i

Detaljer

Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt?

Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt? Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt? Auditoriet, Helsedirektoratet 30. oktober 2014 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel

Detaljer

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21.

Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21. Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21. mai 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan

Detaljer

Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv.

Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv. Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv. Norsk bygningsmasse, skole-, helse- og omsorgssektoren Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012 Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 KLP-BYGGET I BJØRVIKA 05.02. Drift og vedlikehold er helsearbeid Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU,

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Dagslys i klasserom og grupperom

Dagslys i klasserom og grupperom Dagslys i klasserom og grupperom En studie av ti arkitektkonkurranser av leif d. houck Mye tyder på at det har skjedd et verdiskifte med hensyn til klasserommets form og hvor viktig dagslys er. Tradisjonelt

Detaljer

Conny Bruun 12.02.2013 1

Conny Bruun 12.02.2013 1 Conny Bruun 12.02.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen for prosjektet Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tips fra kommuner

Detaljer

NAL Universell utforming: Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Auditoriet, Holberg Terasse 27. september

NAL Universell utforming: Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Auditoriet, Holberg Terasse 27. september NAL Universell utforming: Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Auditoriet, Holberg Terasse 27. september Dagslys, sol og utsyn - betydning for helse Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, førsteamanuensis

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø

Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø Finn Martinsen, avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet Seminar Bodø, 16. september 2014 2 FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn

Detaljer

Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager-

Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager- Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager- Fagdag SINTEF/Arbeidstilsynet/NAAF 4. mars 2014 Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet Hva er egentlig miljørettet helsevern? Folkehelseloven

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet Krafttak for eit betre arbeidsmiljø for elevane Thon Hotel Jølster, Onsdag 28. og torsdag 29. oktober 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Inneklima og produktivitet

Inneklima og produktivitet Inneklima og produktivitet Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

30.10.2015. Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2

30.10.2015. Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Krafttak for eit betre arbeidsmiljø for elevane Thon Hotel Jølster, Onsdag 28. og torsdag 29. oktober 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

EN LYS FREMTID FOR SKOLEN?

EN LYS FREMTID FOR SKOLEN? EN LYS FREMTID FOR SKOLEN? Leif D. Houck Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Seksjon Bygg og Miljø Arkitektur og Konstruksjon 2111 2005 EN LYS FREMTID FOR SKOLEN? Leif D. Houck Utdanning: Sivilarkitekt

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Helse og læringsmiljø

Helse og læringsmiljø Fylkesmannen i Oppland, KS Oppland og Arbeidstilsynet Skole helse innklima. Kommunale skoler i forfall? Vi gjør noe med det! Helse og læringsmiljø Jan Vilhelm Bakke, Overlege Phd, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Bygg og helse. Det påvirker oss alle

Bygg og helse. Det påvirker oss alle 2013 Bygg og helse Det påvirker oss alle Rapporten ser på de helsemessige konsekvenser som følge av manglende eller for lite vedlikehold til kommunens bygninger, sammenheng mellom vedlikeholdstrykk og

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Inneklima i barnehager og skoler hva er det viktigste ved planlegging av fremtidens barnehager og skoler? Jan Vilhelm Bakke, Phd

Inneklima i barnehager og skoler hva er det viktigste ved planlegging av fremtidens barnehager og skoler? Jan Vilhelm Bakke, Phd Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om barnehage- og skoleanlegg 2014 Inneklima i barnehager og skoler hva er det viktigste ved planlegging av fremtidens barnehager og skoler? Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

Conny Bruun, NAAF-Tromsø 13.05.2013 1

Conny Bruun, NAAF-Tromsø 13.05.2013 1 Conny Bruun, NAAF-Tromsø 13.05.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen og mål for prosjektet Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Hovedfunn 2011-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Inneklima i norske skoler Innhold Hvorfor satsing på

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene? Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut

30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» s satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi i skolene? Regional

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene? Vestfold 4.juni 2015 Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl.

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. 12:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer