Styret ved Vestre Viken HF 39/ Møte Saksnr. Møtedato

Transkript

1 Saksfremlegg Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Stab Budsjett 2014 rammer for prosessen og styringssignaler Møte Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 39/ Vedlegg: 1. Budsjett 2014 prinsipper og metoder Ingress Administrerende direktør legger her frem orienteringssak om budsjettprosessen for Det er avgjørende et det etableres gode spilleregler og prinsipper for å sikre kvalitet i selve prosessen som skal skje internt i alle klinikkene, samt for å sikre kvalitet i de økonomiske leveranser og vurderinger som foretas i forbindelse med budsjettet for Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Drammen, 12. juni 2013 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør

2 Innhold 1 Innledning Styringssignaler fra Helse Sør-Øst Aktivitetsforutsetninger Regional inntektsmodell Strategi Investeringer Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF benyttet i budsjett Justeringer i inntektsfordelingsmodellen for 2013: Prinsipper og retningslinjer Budsjett 2014 prosesskrav og fremdriftsplan Prosesskrav Tidsfrister og fremdriftsplan må oppdateres når foreligger Styrets prosess budsjett 2014 må oppdateres når foreligger Intern prosess og leveranser må oppdateres når foreligger Vurdering Konklusjon... 17

3 1 Innledning Administrerende direktør legger her frem en orienteringssak om budsjettprosessen for Det er avgjørende et det etableres gode spilleregler og prinsipper for å sikre kvalitet i selve prosessen som skal skje internt i alle klinikkene, samt for å sikre kvalitet i de økonomiske leveranser og vurderinger som foretas i forbindelse med budsjettet for Saken bygger på foreløpige forutsetninger og styringssignaler fra Helse Sør-Øst. Endelige vedtak om inntektsfordeling for 2014 vil foretas av styret i Helse Sør-Øst først i et møte i november Vestre Viken har lykkes med innføring av felles regnskaps- og budsjetteringspraksis innenfor hele foretaket. Felles budsjettprinsipper for alle klinikker er gjennomført i budsjettprosessen for det siste tre år. Samordning av rutiner og metoder er en kritisk suksessfaktor for å sikre god styringsinformasjon og ensartet beslutningsgrunnlag til styre og ledelse. Budsjettprosessen for 2014 tar sikte på å gi klinikkene stabile budsjettvilkår, og videreføre nåværende metoder og rutiner i størst mulig grad. For at Vestre Viken skal kunne følge vedtatte strategier, og nå de mål som er satt, er det avgjørende at foretaket har de nødvendige finansielle ressurser. Dette innbærer god økonomisk styring som sikrer mulighet til investeringer, vedlikehold og forsvarlig drift. De foreløpige rammene fra Helse Sør-Øst gir tydelig beskjed om at det ikke vil bli tilført økte investeringsrammer til foretaket i planperioden. Foretaket mottar en samlet likviditet som skal dekke både drift og investeringer. Investeringer i foretaket forutsetter i utgangspunktet en drift i resultatmessig balanse. Et høyere investeringsnivå må skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Det er store etterslep knyttet til investeringer for hele Vestre Viken. Fortsatt omstilling og økt produktivitet er nødvendig for å skape handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. 2 Styringssignaler fra Helse Sør-Øst Det vises til økonomisk langtidsplan , styresak 29/2013. Det er satt fem ambisiøse mål for planperioden. De kommer i tillegg til vårt kontinuerlige arbeid for å øke pasientsikkerheten: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Prioritering av ressursinnsats skal skje innenfor etablerte økonomiske rammer, og på en slik måte at det sikres handlingsrom for fremtidige investeringer.

4 Gjennom arbeidet med å nå disse målene, forventer vi en reduksjon i ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen. 2.1 Aktivitetsforutsetninger Foreløpige overordnede regionale mål for aktivitetsvekst i 2014, målt som antall behandlede pasienter, er som følger: 2 % for somatikk 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom 2 % for psykisk helsevern voksne 2 % for TSB Begrunnelse for like sterk aktivitetsvekst for somatikk som for de øvrige tjenesteområdene er å redusere forløpstider for pasienter med kreft og andre alvorlige somatiske sykdommer. Det krever økt aktivitet særlig i forhold til flaskehalser i forløpet, samt en videre dreining fra døgnbehandling til økt dag- og poliklinisk aktivitet. Aktivitetsvekst i forutsetninger er beregnet i forhold til budsjett for Ved utarbeidelse av budsjettmessige forutsetninger for inntektsrammer er det lagt til grunn en vekst i de økonomiske rammene tilsvarende befolkningsvekst. De regionale målene for aktivitetsvekst gjengitt ovenfor, representerer et fortsatt krav om produktivitetsvekst. 2.2 Regional inntektsmodell Helse Sør-Øst viderefører inntektsmodellen i 2014 som en del av plan forutsetninger for økonomisk langtidsplan (se Helse Sør-Øst RHFs styresak 022/2013 behandlet 14. mars 2013.) Målet med utviklingen av en kriteriebasert inntektsmodell for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til sykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov, og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Modellen i Helse Sør-Øst bygger i stor grad på det arbeidet som ble gjort i tilknytning til det nasjonale arbeidet med inntektsmodell, det såkalte Magnussen-utvalget. Det er i perioden gjort et betydelig videreutviklingsarbeid i Helse Sør-Øst. Som en konsekvens av inntektsmodellen, tildeles en basisramme til Helseforetakene i Helse Sør-Øst, og de private ideelle sykehusene. Inntektsmodellen er ikke fordelt fullt ut mellom tjenesteområder, og heller ikke mellom drift og kapital. Det er opp til helseforetakene og sykehusene selv å prioritere midler mellom drift og investering, samt til de ulike tjenesteområdene. Dette må gjøres ut fra egne vurderinger av de lokale forhold, som organisering og produktivitet, faglige prioriteringer, aktivitetskrav og føringer som gis i Oppdrag- og bestillerdokumentene fra det regionale helseforetaket. For alle inntektsmodellene er det innberegnet forventet befolkningsutvikling basert på Statistisk sentralbyrås middelverdier. Det er også foretatt oppdateringer av sosiodemografiske faktorer og elementer i kostnadskomponenten.

5 Midler til regionale prioriteringer Som tidligere vil det vil bli holdt tilbake 0,25 % av basisramme innenfor somatikk til regionalt prioriterte formål hvert år i perioden. Samhandlingsreformen 2014 vil fortsatt preges av usikkerhet knyttet til gjennomføring og effekten av samhandlingsreformen. Etablering eller utviding av tilbud på kommunalt nivå tar tid - særlig med tanke på oppbygging av det kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen Det betyr at inntil det kommunale tilbudet er på plass, må det fortsatt finnes tilstrekkelig kapasitet innen spesialisthelsetjenesten til å sikre pasientenes rettigheter. Et forsterket kommunalt tilbud vil føre til færre innleggelser, og allerede nå ser vi en tendens til at det blir vesentlig færre utskrivningsklare pasienter på sykehusene. Færre utskrivningsklare pasienter, kombinert med en dreining fra døgnbehandling til dag- og poliklinisk behandling betyr et redusert behov for døgnsenger på sykehusene. VVHF Samhandlingsreformen, overføring til kommuner knyttet til utbygging av ø-hjelpstilbud Av tabellen fremgår det at Vestre Viken må avsette til sammen 33,8 MNOK i perioden knyttet til etablering av øyeblikkelig hjelptilbud i kommunene. Til nå er det etablert 3 kommunale senger for øyeblikkelig hjelp for Hallingdalskommunene driftet av Ringerike Sykehus, på oppdrag fra kommunene. Det er etablert 2 tilsvarende senger i Øvre Eiker kommune. Tilbudene har kun vært i drift kort tid, og det er for tidlig å si om tilbudet har påvirket innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det foreligger planer om etablering av slike senger innen flere kommuner i løpet av høsten 2013, hovedsakelig ved interkommunale samarbeidsløsninger. Asker og Bærum kommune har besluttet å vente med slik etablering, sannsynligvis til Dersom kommunenes øyeblikkelig hjelp tilbud avlaster innleggelsene i sykehus som forventet, kan det således føre til færre innleggelser i spesialisthelsetjenesten mot slutten av 2013 og inn i I nasjonal Helse og omsorgsplan legges det til grunn at 10 % av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten skal kunne tas hånd om av kommunene. Det er i planperioden lagt inn marginale effekter av dette frem mot 2017.

6 Tabell: Status øyebikkelig hjelp plasser i Vestre Viken Røyken og Hurum har fått tilskudd for hele 2013, mens kommune rundt Ringerike sykehus samt Lier, Sande, Svelvik og Nedre Eiker har fått 2/3 tilskudd for oppstart i løpet av annet halvår. Alle planlegger oppstart 1. september. Kongsberg og omliggende kommuner har planer om å søke midler for 2014, mens Asker og Bærum opplyser at de ikke har tenkt å opprette plasser før Det betyr at Kongsberg og Bærum sykehus ikke kan forvente reduksjon i aktiviteten som følge av plassene før 2015 og Kommunal medfinansiering frem til 2017 Kommunal medfinansiering forutsettes på samme nivå som i budsjett for 2013 innenfor alle somatiske aktivitetskategorier døgn, dag og poliklinikk, og relativ endring i samme grad som planlagt aktivitetsendring. Foretaket kapasitet og utskrivningsklarepasienter Antall utskrivningsklare pasienter i sykehus var i hele 2012 vært betydelig lavere enn forventet, selv om det er store variasjoner mellom de enkelte sykehusene.

7 Utviklingen i antall utskrivningsklare døgn Vestre Viken HF Pasientopphold Døgn som utskrivningsklar Resultat Resultat Det er først og fremst de store kommunene Asker, Bærum, Drammen og til dels Ringerike som har utfordringer knyttet til utskrivningsklare pasienter. Alle kommunene har planer for å redusere antallet, og det er grunn til å tro at utviklingen fra 2012 vil bli videreført i 2013 og antallet vil gå ytterligere ned. Det er likevel grunn til å forvente sesongvariasjoner som innebærer et høyere antall i årets første måneder. Alle kommunene i vestre Vikens opptaksområde har styrket eller planlegger å styrke både hjemmebaserte tjenester og heldøgns omsorg for å styrke behandlingstilbudet før, i stedet for etter sykehusoppholdet. Det er grunn til å regne med at det vil påvirke aktiviteten på sykehuset og stille krav til omlegging slik samhandlingsreformen forutsetter. Redusert aktivitet må sees i forhold til økt aktivitet som følge av befolkningsvekst og andre forhold. Foreløpige inntektsrammer i perioden Som hovedprinsipp er mest mulig av basisrammen knyttet til de enkelte tjenesteområdene fordelt gjennom inntektsmodellen. Det er i stor grad midler som er gitt til Oslo sykehusområde, og spesielt til Oslo universitetssykehus HF som er fordelt utenfor modellen. Modellelementet for prehospitale tjenester er p.t. ikke ferdig utformet. Tabell fra ØLP SUM plan VVHF perioden Basisramme året før Implementering av inntektsmodeller og øvrige endringer Samhandlingsreformen, overføring til kommuner knyttet til utbygging av ø-hjelpstilbud 1 Foreløpig basisramme Endring i faste inntekter Prosent endring -0,4 % -0,1 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 1) HSØ har varslet at det ikke blir gjennomført trekk i basisramme knyttet til samhandlingsreformen. Midlene blir liggende i det enkelte foretak og må avsettes i de årlige budsjetter for å følge opp finansieringen for etablering av kommunale ø- hjelps plasser. Midlene for 2012 og 2013 vil bli overført foretakene i juni ) Tabellen over viser ikke endringer i rammetilskudd som følge av justering av opptaksområde for Sande og Svelvik. Foreløpige beregninger her viser at basistilskuddet til Vestre Viken HF øker med 44 MNOK som følge av dette fra 2014.

8 I 2014 vil Vestre Viken få en reduksjon i basisramme på 4,8 MNOK. Rammebetingelsene som er lagt til grunn knyttet til utvikling i basisfinansiering hvor foretaket kommer ut med nullvekst for perioden, vurderes som lav sett fra Vestre Viken HF. Det er etter foretakets vurdering uheldig at økt aktivitet til forskning ved OUS medfører reduserte ressurser til pasientbehandling ved de andre foretakene. Dette kommer som en konsekvens av at behovskomponenten og kostnadskomponenten sin andel av den totale inntektsmodellen ikke er fastsatt, men vil variere med størrelsen på forskningsaktiviteten. Kostnadsvekst knyttet til kjøp av tjenester hos sykehuspartner på 103 MNOK er tilsvarende etter foretakets vurdering høy. Det vil være krevende å realisere økonomiske gevinster knyttet til innfasing av regionale IKT prosjekter i denne størrelsesorden. 3 Strategi I desember 2012 ble strategiplan frem mot 2025 behandlet i styret (sak 115/2011). Strategiplanen rulleres årlig, og det er en rekke tiltak i forbindelse med strategiplanen frem mot 2025 som gir konsekvenser for Kun de tiltakene som vil kunne føre til lavere driftskostnader, og dermed gi grunnlag for en langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling er nevnt her: DPS akuttfunksjon styrkes i planperioden for å redusere behov for sykehusinnleggelser. Den videre utvikling av det samlede ortopeditilbudet i Vestre Viken HF skal utredes (både områdefunksjoner og lokalsykehusfunksjoner). Det utarbeides en egen plan for videre samhandling med Martina Hansens Hospital (MHH) når det gjelder ortopedi. Vestre Viken vil søke å inngå et samarbeid med MHH som en del av det samlede revmatologiske tilbudet for Vestre Vikens befolkning Urologisk kreftkirurgi samles og videreutvikles ved Drammen sykehus i løpet av Tidligere Lier sykehus avvikles og forberedes lagt ut for salg med muligheter for midlertidig tilbakeleie av arealer. Det utarbeides en utviklingsplan for helseforetakets samlede eiendoms- og bygningsmasse samt idefase for nytt sykehus og DPS Drammen i løpet av Vedtatte tiltak i strategiplanen skal implementeres i de klinikkvise budsjettene, og nødvendige tilpasninger skal foretas i inntektsfordelingsmodellen. Justeringer i inntektsfordelingsmodellen beskrives nærmere i kapittel 5. For at Vestre Viken skal kunne følge vedtatte strategier, og nå de mål som er satt, er det avgjørende at foretaket har de nødvendige finansielle ressurser. Dette innbærer god økonomisk styring som sikrer mulighet til investeringer, vedlikehold og forsvarlig drift. 4 Investeringer

9 I finansieringsregimet innenfor Helse Sør-Øst er foretakene tildelt en ramme som må dekke både drift og investeringsbehov. Det betyr at det er kun ved opparbeiding av overskudd at investeringsnivået kan økes. Resultatkrav balanserer behov for økt investeringsvolum mot foretakets omstillingsevner. Økonomisk langtidsplan gir følgende investeringsnivå og resultatkrav i planperioden: Investeringsnivå Resultatkrav pr år fra ordinær drift Resultat til investeringer (50% første år) Ordinære investeringer SUM investeringer pr år Det er i planperioden lagt til grunn et resultat i prosent av driftsinntektene(resultatgrad) på 1,2 % for Siste år i planperioden er resultatgraden på 2,7 % resultatkrav er et overskudd fra ordinær drift (eksklusiv evt. gevinst fra salg av eiendom) på 90 MNOK, med gradvis opptrapping til 200 MNOK i Vestre Viken er fortsatt i en omstillingsfase. Prognose for 2013 viser et overskudd på 51 MNOK som følge av reduserte pensjonskostnader, og et resultat i balanse fra ordinær drift. Dette er en stor forbedring fra 2011 og 2012 resultater, men det vil kreves ytterligere omstilling til å oppnå et resultat på ca 90 MNOK i Midler til investering som opptjenes via overskudd kan først brukes når det er overveiende sannsynlig at resultatkravet oppnås i tråd med retningslinjer fra HSØ. Det gir en delvis forskyvning av bruk av investeringsmidler til året etterpå. Det er lagt til grunn i investeringsplan at 50 % av investeringsmidler som kommer fra resultatkrav brukes først i etterfølgende år. Investeringsrammer Investeringsrammer Plan periode Bygg MTU Ambulanser Behandlingshjelpemidler Andre Buffer Løpende investeringer Investeringer Drammen Investeringer DPS Drammen Investeringer psykiatri SUM pr år

10 Totale investeringer i 2017 er på 377 MNOK. Total investeringer i planperioden er på 1730 MNOK. Løpende investeringer: Nivå på løpende investering i bygg, MTU med mer økes gradvis fra ca 100 MNOK i 2013 til ca 235 MNOK i Løpende investeringer finansieres gjennom ordinære investeringsrammer og overskudd. I 2014 økes løpende investering til 145 MNOK (en økning på 45 MNOK i forhold til 2013 nivå). Innmeldte behov for investeringer er høyere enn budsjettert beløp, og dekker kun de mest prekære behov innen MTU-området. Det vil derfor fortsatt være et stort etterslep på MTUområdet etter Investeringsnivået på øvrige bygg er på 20 MNOK. Nivået økes i plan perioden til 80 MNOK i I 2014 budsjetteres det med investeringer i bygg på 40 MNOK. Det gjøres oppmerksom på at MTU-investeringer ofte krever bygningsmessige tilpasninger som vil spise av dette budsjettet. Investeringsnivå er i 2014 noe høyere enn foretaket har opplevd de siste årene. Total behov for løpende investeringer er på ca 235 MNOK pr år. Inntil de nivået er oppnåde, vil det være et etterslep på MTU-, bygg og øvrige løpende investeringer. Investering i Drammen Sykehus Investeringer i Drammen sykehus er drøftet med HSØ i-fm med behandling av ØLP I henhold til plan skal det investeres totalt ca 400 MNOK i Drammen sykehus over en 4 års periode fra 2013 til Investeringene er nødvendig for å sikre drift og hensiktsmessig bruk av bygningsmassen i minst 7 år til, i påvente av et nytt sykehus. For 2013 har HSØ godkjent bruk av 87 MNOK i investeringer på Drammen sykehus. Investeringene finansieres ved delvis bruk av konsernfordring og delvis lån, etter avtale med HSØ. Oppgradering av Drammen sykehus og finansieringsform er drøftet med HSØ i et møte den 14. mai I perioden skal de resterende 313 MNOK investeres (total ramme 400 MNOK minus 87 MNOK i 2013). Total størrelse av investering i DS skal avklares videre i samråd med HSØ. I 2014 er det budsjettert med investering på til sammen 182 MNOK. Dette må videre avklares med HSØ, og det vil i løpet av mai utarbeides en særskilt redegjørelse for 2014 investeringsnivå som sendes til HSØ.

11 Drammen Sykehus Sum Operasjon Obspost Infrastruktur Elektro/nødstrøm Øvrige tiltak Investeringer Psykiatrien Det er til sammen lagt inn investering på ca 600 MNOK i planperioden øremerket psykiatrien. Investeringer omfatter nytt bygg for DPS Drammen, ombygging ved flytting av virksomhet fra Lier til Blakstad, samt øvrige investeringer. DPS Drammen er tidligere behandlet av styret i-fm med Strategi 2025 og i-fm plan for nedleggelse og salg av Lier. Nytt DPS Drammen skal finansieres gjennom opptrappingsmidler fra HSØ, salg av Lier og lån fra HSØ. Foreløpige rammer for DPS Drammen inkluderer Barn og Ungdoms- psykiatri (BUPA poliklinikk). I 2014 skal prosjektet startes opp, men en investeringsnivå på 30 MNOK. Øvrig investeringer innenfor psykiatrien inkluderer bl.a. oppussing Blakstad i-fm flytting av virksomhet fra Lier til Blakstad. Utviklingsplan Utviklingsplanen for lokalisering og dimensjonering av Vestre Vikens funksjoner er framlagt for styret i januar 2013 (styresak 002/2013). Utviklingsplan er sendt ut til høring med frist 10. mai Ny behandling i styret er berammet til 19. juni Det henvises til at mandat for idefasen vil bli oversendt til HSØ for godkjenning i etterkant av styrets behandling og forutsettes ferdig i løpet av året. Effektene av investeringer, driftsendringer og finansiering i-fm utviklingsplan er inkludert i økonomisk langtidsplan med virkning fra og med Konsulenthonorarer og øvrige driftskostnader i forbindelse med utvikling av idefasen skal inkluderes i budsjett Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF 5.1 Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF benyttet i budsjett 2013 Et overordnet mål for inntektsfordelingsmodeller er at de skal sikre høyest mulig grad av effektivitet i helseforetaket, dvs. mest mulig helse i hver krone. I dette ligger det at man skal stimulere til effektiv utnyttelse av ressurser. Vestre Viken har valgt en inkrementell modell, dvs. at den interne inntektsfordelingen i Vestre Viken er basert på historiske kostnader. Dette betyr at i stor grad tar årets budsjett utgangspunkt i fjorårets budsjett. En slik økonomistyring kalles også for de små stegs økonomi, og er den mest brukte metoden innen offentlig sektor. Videre argumenter for

12 valg av modellen finnes i budsjettsaken for 2012 budsjett (sak 056/2011, datert 27. juni 2011). Basisfinansieringen fra 2013 blir lagt som utgangspunkt for klinikkvise rammer for Det gis kompensasjon for lønns- og prisvekst. Som i 2013, budsjetteres det med aktivitetsavhengige inntekter (ISF) for Drammen Sykehus, Bærum Sykehus, Ringerike Sykehus og Kongsberg Sykehus. 5.2 Justeringer i inntektsfordelingsmodellen for 2014: I foreløpig rammetildeling for 2014 fra Helse Sør-Øst i forbindelse med økonomisk langtidsplan, er Vestre Viken tildelt en basisramme på 5,1 milliard kroner. Dette gir en reduksjon i basisrammen for 2014 på 4,8 MNOK i forhold til 2013 nivå. Fordeling av basisramme innenfor foretaket er ledelsens ansvar. Inntektsrammer pr klinikk fastsettes av foretaksledelsen basert på modellen beskrevet nedenfor. I praksis betyr dette at den enkelte klinikk får tildelt en basisramme som budsjettet må tilpasses til. Klinikkdirektørene skal sikre at det utarbeides realistiske budsjetter i henhold til de rammene som er utdelt. Konkrete tiltak/plan for omstilling for å sikre at budsjettmålene holdes skal innarbeides i budsjettene. I tråd med økonomisk langtidsplan som er behandlet av styret den 27. mai 2013, er Vestre Vikens mål for 2014 et resultat på 90 MNOK. Overskuddet skal bygges opp i felles økonomien, og klinikkenes budsjetter skal legge opp til drift i balanse (i tråd med tidligere år). Inntektsfordelingsmodellen for budsjett 2014 tar utgangspunkt i budsjett 2013, med justering for kjente endringer. Modellen for fordeling av inntektsrammer er behandlet i ledermøtet den 28. mai 2013, og kan oppsummeres som følger: + Basisramme /- Flytting av funksjoner internt i VVHF +/- Effektene av endrede budsjettprinsipper +/- Felles utfordringer, endringer i rammetildeling fra Helse Sør-Øst +/- Omfordeling/prioritering fra ledelse = Basisramme 2014 Flytting av funksjonsområder internt i Vestre Viken og endringer i budsjettprinsipper gir omfordeling av basisramme mellom klinikker. Slike endringer har ingen effekt på basisrammen totalt, og påvirker kun rammen til de involverte klinikkene. I tråd med tidligere års praksis, skal flytting av funksjoner og endring i budsjettprinsipper være budsjettnøytrale, dvs. at de ikke skal øke eller redusere risiko for de involverte klinikker. Endringene skal verdsettes basert på 2013 prognosen for området, korrigert for eventuelle helårseffekter og kjente endringer. Fellesutfordringer inkluderer blant annet forventet økning i sentraliserte kostnader, omstillingskrav for å oppnå resultatkrav og risikohåndtering i foretaket. Fellesutfordringer kan også skapes gjennom endringer i rammetildelingen fra Helse Sør-Øst som for eksemplet

13 rammetrekk i forbindelse med oppbygging av øyeblikkelig hjelp i kommunene. Fordelingen av fellesutfordringer mellom klinikkene foretas i største mulig grad basert på objektive fordelingsnøkler, som for eksempel antall årsverk. Forslag til total verdien og fordelingsnøkler for felleutfordringer behandles i ledermøte før innarbeiding i inntektsfordelingen. Resultatkrav på 90 MNOK i 2014 vil være en del av den totale fellesutfordring som fordeles mellom klinikkene. Forutsatt at Vestre Viken HF oppnår budsjettert resultatkrav vil klinikkene som oppnår bedre resultater enn budsjettert i 2014 få anledning til å disponere sitt overskudd til investeringer i etterfølgende regnskapsår. 6 Prinsipper og retningslinjer Med virkning fra og med 2010 ble Kongsberg, Ringerike, Drammen og Bærum sykehus fusjonert til Vestre Viken. På fusjonstidspunktet hadde sykehusene forskjellige administrative og økonomiske systemer, rutiner og metoder. Gjennom tidligere budsjettprosesser er det i stor grad etablerte lik praksis og rutiner innenfor hele foretaket. Samordning av rutiner og metoder var helt nødvendig for å sikre god styringsinformasjon og ensartet beslutningsgrunnlag for ledelsen. I budsjettprosessen for 2014 er det viktig å videreføre dagens metoder og rutiner i stor grad, og på denne måten gi klinikkene stabile budsjettvilkår og skape ro til å fokusere på nødvendig omstilling. Det anbefales en videreføring av budsjetteringsprinsipper og metoder fra 2013, men noen få unntak. Budsjettprinsipper for de mest vesentlige inntekts- og kostnadsposter finnes i eget vedlegg. 7 Budsjett 2014 prosesskrav og fremdriftsplan 7.1 Prosesskrav Klinikkdirektør er ansvarlig for å gjennomføre budsjettprosessen innenfor de rammer som administrerende direktør til en hver tid fastsetter. Det legges til grunn følgende prosesskrav for arbeidet med budsjettet for 2014: Tillitsvalgte skal tas med på interne budsjettmøter i klinikken. Det skal foreligge drøftningsprotokoll ved oversendelse av klinikkens budsjett til administrerende direktør. Nivå 3- og 4 ledere skal alle involveres fullt ut i forhold til prosess rundt avdelingsvise/seksjonsvise rammer og budsjettering av årsverk og aktivitet. Klinikkdirektør skal fastsette rammer både for nivå 3 ledere og fordeling ut på nivå 4.

14 Klinikkdirektør skal selv delta og lede budsjettmøter med nivå 3 ledere. Administrerende direktør anbefaler også at klinikkdirektør deltar i budsjettmøter med nivå 4 ledere. 7.2 Tentativ prosess for styrets behandling av budsjett 2014 Budsjett 2014: Overordnet prosessplan Frist Styrebehandling av 2013 budsjett prosess og rammetildelingsprinsipper 17. jun Orientering styret fra administrerende direktør 28. okt Styreseminar budsjett nov Styrebehandling av budsjett des. 2013

15 7.3 Tentativ tidsfrister og fremdriftsplan Budsjett 2014: Overordnet prosessplan Frist Orientering i HAMU - ØLP, budsjettprinsipper og prosess 10. jun Styrebehandling av 2013 budsjett prosess og rammetildelingsprinsipper 17. jun HSØ styrebehandling av ØLP 20. jun Samlet tilbakemeldling om ØLP til RF fra HSØ 24 juni 24. jun Foreløpige inntektsramme 2014 fra HSØ (primo juli) juli Orientering tillitsvalgte - budsjettsaken 22. aug Orientering HAMU - tiltaks- og omstillingsarbeid i klinikkene 16. sep Orientering tillitsvalgte - foreløpig klinikkrammer og status med budsjett arbeid 3. okt Statbudsjett foreligger 8. okt Aktivitetsforutsetninger (grouper 2013) 11. okt Justert rammetildeling til de regionale helseforetakene fra HSØ medio oktober Budsjettseminarer med Brukerutvalget 21. okt Frist for innlevering av aktivitetsbudsjett til HSØ (tentativ dato) 25. okt Orientering styret fra administrerende direktør 28. okt Budsjettseminarer med de tillitsvalgte 31. okt Endelig inntektsramme og aktivitetskrav fra HSØ (forbehold om styrevetak HSØ ) Orientering HAMU - endelig inntektsramme fra HSØ, justerte klinikkrammer, og status budsjett nov nov Frist for avstemt internhandel (komplett i ER) 21. nov HSØ Styrebehandling av inntektsrammer til de regionale helseforetakene 22. nov Styreseminar budsjett nov Orientering tillitsvalgte - endelig inntektsramme fra HSØ, justerte klinikkrammer, status budsjett 28. nov Frist for innlevering av foreløpig årsbudsjett (ikke periodisert) til HSØ, kl des Drøftningsmøte Budsjett 2014 i HAMU 9. des Oppdrags- og bestillingsdokument til HF fra HSØ medio desember Styrebehandling av budsjett des Frist for periodisert årsbudsjett, kl jan. 2014

16 7.4 Tentativ intern prosess og leveranser budsjett 2014 Budsjett 2014: Overordnet prosessplan Frist Ledermøte behandling - utkast budsjettsak og foreløpig rammetideling 11. jun Ledermøte behandling - forløpig inntektsrammer til klinikkene (dagens nivå) 17. jun Ledermøte behandling - oppdatert inntektsrammer til klinikkene (etter HSØ 13. aug tildeling) Lederseminar - budsjett 2013, utfordringsbildet 27. aug Frist rapportering pr 2 Tertial og oppdatert årsprognose ut til og med nivå sep Ledermøte behandling - resultat pr 2T og prognose 2013 Ledermøte behandling - justerte klinikkrammer, utfordringsbilde 17. sep Ledermøte behandling - justert klinikk rammer, orientering budsjett prosess 24. sep Frist for første budsjett leveranse fra klinikkene, detaljerte utfordringsbilde og fordeling av ramme til avdelingene 1. okt Frist aktivitetsbudsjett 2014 fra klinikkene (somatikk og PHR) 18. okt Ledermøte orientering - budsjett status 22. okt Frist for innlevering av aktivitetsbudsjett til HSØ (tentativ dato) 25. okt Frist for foreløpig budsjett leveranse fra klinikkene, salderte utfordringsbildet 1. nov Ledermøte behandling av foreløpig budsjettleveransen, investering investeringsplan Endelig budsjettleveranse fra klinikkene (uperiodiserte) inklusive komplett dokumentasjon iht prosesskrav 5. nov nov Ledermøte behandling av budsjettleveransen, utsending av styresak 20. nov Frist for avstemt internhandel (komplett i ER) 21. nov Frist for innlevering av foreløpig årsbudsjett (ikke periodisert) til HSØ, kl des Ledermøte behandling av foreløpig årsbudsjett des Frist for periodiserte budsjettleveranse fra klinikkene 13. des Frist for periodisert årsbudsjett, kl jan. 2014

17 8 Vurdering For at Vestre Viken skal skape et investeringsnivå som sikrer fremtidig utvikling og modernisering av spesialisthelsetjenestene, må forbruket av ressurser vris fra humankapital til realkapital. Den strategiske tilnærmingen for omstillingsarbeidet vil i hovedsak følge tre kategorier: 1) Hverdagsrasjonalisering 2) Gevinstrealisering IKT 3) Strukturelle tiltak En prioritering av realkapital (utstyr og bygg) vil kreve at Vestre Viken gjennomfører omstillinger i driften. Økt produktivitet må oppnås gjennom fortsatt dreining i behandlingsaktiviteten fra døgn til dag og poliklinikk. Samhandlingsreformen vil også bidra til færre døgnopphold, og dermed et redusert sengetall. Færre døgnopphold og senger gir igjen grunnlag for lavere bemanning i Vestre Viken. Bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, bedre logistikk og fjerning av flaskehalser er andre viktige faktorer for å øke kapasiteten. Det er også viktig å forsterke innsatsen for å øke andelen av pasienter som velger Vestre Viken, og dermed redusere gjestepasientkostnadene. Dersom Vestre Viken ikke klarer omstillingen, så vil vår investeringskraft bli redusert. Dette svekker grunnlaget for å modernisere sykehusdriften, herunder erstatte kritisk utstyr som er avgjørende for å opprettholde den kvalitet som er nødvendig for pasientbehandlingen. 9 Konklusjon Administrerende direktør anbefaler at styret tar ovenstående redegjørelse for budsjettprosessen for 2014 til orientering.