PRAKSISINFO HEFTE. Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRAKSISINFO HEFTE. Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier"

Transkript

1 PRAKSISINFO HEFTE Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier Institutt for barnevern og sosialt arbeid UiT Norges arktiske universitet Finnmarksfakultetet, Institutt for barnevern og sosialt arbeid Godkjent juli

2 Innhold 1. Introduksjon til praksisstudiet Ansvarsfordeling Den første tida av praksisstudiet Arbeidsoppgaver og faglige metoder Veiledning Arbeidstid fravær Kontakt med studenten før praksis Evaluering av praksisstudiet Veiledningshonorar Retningslinjer Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering Retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved IBSA Tidsfrister gjennomføring av praksisstudiet Fagveileder Skriftlige arbeidsoppgaver Individuell læringsplan Disposisjon for individuelle læringsplan Målsetting med Individuell læringsplan Hvordan gå fram for å lage en hensiktsmessig Individuell læringsplan? Formulering av dine personlige læremål for praksis Arbeidskrav knyttet til praksisplassens rammer og organisering Praksisoppgave knyttet til praksisstudiet Selvvalgt pensum Skjema for selvvalgt pensum Vedlegg Erklæring om taushetsplikt Den individuelle læringsplan Midtveisevaluering av student Sluttevaluering av student Selvvalgt pensum

3 1. Introduksjon til praksisstudiet Hovedmål for praksisstudiet Praksis er en sentral del av utdanningen for barnevernspedagoger og sosionomer. Studiet skal gi deg som student innføring i fremtidig yrkesutøvelse. I praksisstudiet skal studentene utfordres faglig, etisk og personlig for så å bearbeide kunnskaper og holdninger. Se nærmere i Fagplanens del 2. kap.2.3 Praksisstudiet og i Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene. 1.1 Ansvarsfordeling Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBSA) har ansvar for: - oppfølging av student og praksisveileder. - veiledning og godkjenning av individuell læringsplan, arbeidskrav knyttet til praksisplassens organisering og rammer, praksisoppgave med selvvalgt tema og selvvalgt pensum. - å gjennomføre en helhetlig vurdering av bestått/ikke bestått praksisstudier. Praksisplass/praksisveileder har ansvar for: - å ta godt imot studenten og inkludere henne/ham i arbeidsmiljøet. - å bistå studenten i utforming av individuell læringsplan jf. pkt å legge til rette for varierte arbeidsoppgaver som utfordrer studenten med tanke på kunnskaper og utprøving av ferdigheter. - å hjelpe studenten til å klargjøre eget ståsted, reflektere over sin rolle og sine holdninger i yrkesutøvelsen (gjennom veiledning). - sammen med studenten; bruke individuell læringsplan aktivt som styringsredskap i veiledningene og evaluering. - å reise eventuell tvil om ikke anbefalt bestått praksisperiode og melde dette til IBSA snarest mulig. Studenten har ansvar for: - å kjenne til gjeldende lover, regler, retningslinjer og arbeidsoppgaver som vil være av betydning for gjennomføring og vurdering av praksisstudiet. - å gjøre seg kjent med den informasjonen som studenten har behov for knyttet til praksisstudiet, studenten har ansvar for å følge med i Fronter og student e-post. Informasjon kan blant annet være gitt av praksisstedet og/eller IBSA. - å levere inn taushetserklæring til IBSA og gyldig politiattest på de praksisplassene det er avkrevd. Studenten skal selv ta kontakt med praksisplassen angående politiattest. 2

4 1.2 Den første tida av praksisstudiet Studenten møter nye mennesker og mange inntrykk den første tiden på praksisstedet, og studentrollen kan derfor virke utydelig og medføre usikkerhet hos studenten. Praksisveilederen kan bidra til at studenten kommer raskere gjennom sin første del av praksisperiode ved å bidra med struktur i arbeidshverdager. Studenten bør føle seg velkommen og bli akseptert for sin studentrolle. Det anbefales at studentene jobber med refleksjonsspørsmål knyttet til forventninger til praksis. Praksisveilederne bør gjøres kjent med spørsmålene som kan være utgangspunkt for veiledning. Studentenes forventninger er nyttig for utarbeidelse av individuell læringsavtale. Fagveileder tar kontakt med studenten i løpet av første praksisuke, og med praksisveileder i løpet av de første fjorten dagene. For videre kontakt (Jf. 6. i Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene). 1.3 Arbeidsoppgaver og faglige metoder Arbeidsoppgaver velges ut fra det faglige utbytte studenten kan ventes å få på praksisplassen. Studenten skal i tillegg ha tilrettelagt tid for refleksjon og løpende samtaler med praksisveileder og andre ansatte. Praksisstudiet skal gi studenten mulighet til å fordype seg i arbeidsoppgavene. Likevel skal det forventes progresjon i forhold til utfordringer og selvstendighet i arbeidet. Studentene skal benytte studiedager til å jobbe med sine skriftlige arbeidsoppgaver som er tilknyttet praksisstudiet, og som også må være godkjent før eventuelt praksisstudiet kan godkjennes i sin helhet. (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene, 4 pkt. 4) Kjennskap til praksisplassen: Det må legges til rette for at studenten får tid til å bli kjent med praksisplassen og praksisplassens mandat. Journaler, håndbøker og annen litteratur kan være aktuelle læremidler dersom de brukes på en systematisk måte og følges opp i veiledningen. Studenten bør gjøre seg kjent med Institusjonens brosjyrer og årsrapporter. Praksisveileder/andre ansatte: Studentene bør aktivt ha arbeidsoppgaver, i samarbeid med praksisveilederen og andre medarbeidere på praksisplassen. Dette bidrar til god bredde i læringsprosessen. Det kan være hensiktsmessig å definere medveileder i forhold til konkrete arbeidsoppgaver. Hovedveileder har ansvar for studentens personlige læreprosess og følelsesmessige reaksjoner i arbeidet. 3

5 Når kan studenten begynne å arbeide selvstendig? Det anbefales at studenten får tilpassede arbeidsoppgaver tidlig i praksisperioden. Tidspunktet for når selvstendige oppgaver kan overlates til studenten avhenger av studentens evne og mot til å ta utfordringer og av hvor komplekse arbeidsoppgavene er. Direkte klientarbeid kan være utfordrende i forhold til studentens selvstendighet, progresjon og erfaring. Praksisveilederen kan derfor komme i en situasjon der hun/han må gjøre avveining mellom å gi studenten en god læresituasjon og etisk og faglig forsvarlig oppfølging av klienten. Selv om klientens samtykke foreligger kan det likevel bli praksisveilederens dilemma. Praksisveilederen må derfor stole på sine erfaringer og faglige skjønn når hun/han velger å arbeide gjennom studenten eller sammen med studenten. (Jf. Læringsutbytte og vurderingsformer i praksisstudiet og Fagplanen del 2 pkt ) 1.4 Veiledning Studenten skal ha minimum 2 timers faglig veiledning pr. uke. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt over eget ståsted og personlig kompetanse i praktisk hjelpearbeid. Det bør stilles krav til studenten om innlevering av veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningen. Et minstekrav er formulering av tema/problemstillinger som det ønskes veiledning på. Refleksjonsspørsmål knyttet til forventninger til praksis kan være et nyttig hjelpemiddel. Det er et felles ansvar å benytte veiledningstiden konstruktivt. Avtalt tidspunkt og valg av rom til veiledningene er viktig. Studenten bør få nødvendig tid og rom under veiledning og ikke forstyrres av pc, telefoner eller andre avbrudd. Et sentralt redskap i veiledningen er individuell læringsplan (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene, 4 pkt. 4 bokstav a, 6 og i praksisinfoheftet pkt. 5). Den individuelle læringsplanen er et redskap der studenten formulerer faglige og personlige mål tidlig i praksisperioden. Mulige aktiviteter og tidsangivelser kan framgå i planen. Målene må være realistiske, målbare og konkrete. Planene er retningsgivende, men kan også justeres og endres underveis. Praksisveileder skal følge studenten i hans/hennes læreprosess og aktivt ta medansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuelt justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen. 4

6 En viktig oppgave er å hjelpe studenten til å integrere teori og praksis. Dette kan skje gjennom veiledning når studenten reflekterer over egne erfaringer. Situasjoner der studenten har hatt aha-opplevelser, møtt motstand eller selv uttrykker motstand er særlig viktig å reflektere over med tanke på å klargjøre eget ståsted. Studenten kan gjerne oppfordres til å benytte pensumlitteratur, i tillegg til litteratur som er relevant for arbeidsoppgavene tilknyttet praksisplassen. 1.5 Arbeidstid fravær Inntil 8,5 timer av uken avsettes til egenstudier som ikke gjennomføres på praksisstedet. Alt fravær, uansett grunn, utover 15 dager i løpet av hele praksisperioden må tas igjen (13 dager + 2 dager). Alt fravær på praksisstedet, føres i en egen oversikt. Uavhengig av årsak skal alt av fravær registreres og begrunnelse for fravær skal noteres (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene, 4 pkt. 2 og 5, som omhandler oppfylt krav til nærvær i praksisperiode, for- og etterpraksisseminaret, og Fagplanens del 1 pkt Krav om nærvær og deltakelse og pkt. 2.3 Praksisstudiet). 1.6 Kontakt med studenten før praksis Studentene skal kontakte praksisveileder før praksisstudiet starter. Dette for å etablere kontakt, dele gjensidig informasjon om forventninger til praksisperioden og avtale konkret oppmøtetid på praksisplassen. 1.7 Evaluering av praksisstudiet Det skal gjennomføres midtveisevaluering ved halvgått praksisperiode og sluttevaluering ved avsluttet praksis. (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene, 7 og 8). Benytt gjeldende skjemaer for midtveis- og sluttevaluering. Disse finnes på IBSA s web side: 5

7 1.8 Veiledningsgodtgjørelse Det godtgjøres for to timer veiledning og en times vurderingsarbeid pr. uke pr. student. Beløpet utgjør pr. i dag NOK 9900,- (inkl. feriepenger) for 17 ukers praksis. Dette utbetales etter at praksisperioden er avsluttet. Faktura Beløpet utbetales fortrinnsvis til virksomhet/institusjon. Faktura merkes med / og sendes til: UiT Norges arktiske universitet Fakturamottak Postboks 6050 Langnes 9037 Tromsø Honorar Dersom det er ønskelig kan honorar utbetales til den enkelte ansvarlige praksisveileder. Honoraret beregnes ut fra 3 timers arbeid pr. uke i ltr. 40. Skjemaet «Honorar etter avtale» må fylles ut og underskrives. Honorarskjemaet finnes på IBSA s web side: Dette sendes til: UiT - Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialt arbeid Postboks Alta Frist for innlevering av faktura eller honorarskjema er

8 2. Retningslinjer 2.1 Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering Det vises til Rammeplanene og forskrift for 3 årig barnevernspedagog og sosionomutdanning, og til 5 i Forskrift og faglig innhold og vurderingsordninger. Videre vises det til rammeplanenes kapittel 9 for tilrettelegging av praksisstudiene. Følgende retningslinjer gjelder for praksisstudier i hel- og deltidsutdanning for bachelor i barnevern og sosialt arbeid (IBSA). Vedtak om bestått/ikke bestått praksisstudiet foretas av IBSA. Vedtaket gjøres på bakgrunn av: samarbeid og tilbakemelding fra praksisstedet, de skriftlige arbeidsoppgaver og de øvrige vurderingskriterier i 4. Praksisstudiet skal være brukerorientert, og inneholder forpraksisseminar, gjennomføring av praksisstudiet på praksisplassen og etterpraksisseminar. 1. Generelle bestemmelser Retningslinjer inneholder: Regler for tildeling av praksisplass og oppfølging av praksisstudiene. Regler for bestått/ikke bestått praksisstudiet, herunder godkjenning/underkjenning av skriftlige arbeidsoppgaver knyttet til praksisstudiet. Prosedyrebeskrivelse for behandling av tvil om bestått/ikke bestått praksisstudiet. 2. Forholdet til eksamen og studiet forøvrig 1. Praksisstudier skal være bestått før studenten kan fortsette studiet. Regelen kan kun fravikes i henhold til unntaket i 4, pkt.2 b. 2. For å få utdelt vitnemål for studiet kreves at studenten har gjennomført og fått bestått praksisstudiet. Studenter som ikke har gjennomført eller bestått praksisstudiet, kan be om karakterutskrift for beståtte eksamener (Jf. Universitet og høyskoleloven Kap. 3, 3-11, Vitnemål) 3. Tildeling av praksisplass 1. IBSA har ansvaret for å skaffe og tildele praksisplass. 2. Studenten må benytte den praksisplassen som IBSA tilbyr. Vi benytter praksisplasser i Finnmark, Troms og delvis i Nordland. 3. Tildeling av praksisplass gjøres av et internt utvalg. 7

9 4. Studenter som ønsker utenlandspraksis må vise til karakter A, B eller C fra første studieår. Det kreves tilfredsstillende språkkunnskaper, og karakteren i engelsk fra videregående skole bør være 4 eller bedre. 5. Studenter med karakter F fra første studieår får ikke gjennomføre praksisstudiene. 4. Vurderingsområder Ved bedømmelse av studentens praksisstudier skal det foretas en samlet vurdering der det tas hensyn til i hvilken grad studentene har: 1. Oppfylt læringsmål Det skal vurderes i hvilken grad studenten har: a) Oppnådd de læringsmål som framkommer i Rammeplanen, studiets fagplan og disse retningslinjene. b) Oppnådd de læringsmål som er fastsatt i den individuelle læringsplanen i samarbeid med praksisstedet, praksisveileder, student og IBSA. 2. Oppfylt krav til nærvær i praksisperioden a) Praksisstudiet er obligatorisk. Praksisstedets arbeidstid og rutiner vedrørende fravær er gjeldende. Fravær godtas kun ved følgende dokumenterte årsaker; svangerskap, egen sykdom og barns sykdom. Dette gjelder både i perioden ute på praksisplassen og på for- og etterpraksisseminar. b) Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på hele praksisstudiet til sammen. Gyldig fravær kan utgjør totalt 15 dager i hele praksisstudiet. Dvs.13 dager totalt på praksisstedet og 2 dager totalt når det gjelder for- og etterpraksisseminar. c) Ved avbrutt praksisstudie kreves minst 50 % sammenhengende tilstedeværelse for å få vurdert delvis godskrivelse, for eventuell gjenopptakelse av studiet. For øvrig gjelder de alminnelige retningslinjene for godkjenning av praksisstudiene, også ved avbrutte praksisstudier. Se rammeplanen og 5 i Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger. d) Det gis anledning til inntil to dagers dokumentert fravær i forbindelse med tillitsverv i studentorganisasjon. e) Minimum arbeidstid er 30 timer pr. uke, men det påpekes at det tilstrebes å følge normal arbeidstid til praksisstedet. Det gis ikke avspasering eller kompensasjon i forbindelse med turnusarbeid. Studenten må ikke følge veileders turnus. Nattevakter skal normalt ikke inngå i studentens arbeidstid. 3. Fulgt vanlige regler og normer i arbeidslivet a) Studentene må rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet. Praksisplassens avtaleverk og arbeidsmiljølovens bestemmelser, er gjeldene. b) Studentene har taushetsplikt på lik linje med ansatte ved praksisstedet. 8

10 4. Fått godkjent skriftlige arbeidsoppgaver knyttet til praksisstudiet ved IBSA a) Med de skriftlige arbeidsoppgavene knyttet til praksisstudiet menes Individuell læringsplan Arbeidskrav knyttet til praksisplassens organisering og rammer Praksisoppgave med selvvalgt tema Selvvalgt pensum (leveres på eget skjema) (Se Fagplanen pkt Læringsutbytte og vurderingsformer) b) Alle innleveringer skjer via Fronter, for sen innlevering blir vurdert som ikke godkjent. (Fagplanen Del 1 pkt og Praksisoppgave og arbeidskrav) c) Ved sykdom kan det søkes utsettelse på innleveringsfrister. Slik søknad skal være skriftlig og leveres minimum to uker før fristens utløp. Dokumentasjon på sykdom må vedlegges. Praksisstudiet vil være bestått når perioden på praksisplassen, og samtlige skriftlige arbeidsoppgaver er godkjent av IBSA. 5. Avbrudd i praksisstudiet Ved avbrudd av praksisstudier på grunn av svangerskap, egen sykdom, barns sykdom og/eller andre grunner som er godkjent av IBSA, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studentene kan fortsette studiet (Jf. 4 2b). Den resterende del av praksis skal tas igjen snarest mulig og før en kan starte på neste studieår. Det vil bli utarbeidet egne planer for gjennomføring av restpraksis. Hvis det av praktiske grunner ikke er mulig å fullføre restpraksis før oppstart av nytt studieår, må studenten ta om igjen hele praksisstudiet. 6. Gjennomføring og oppfølging a) Hver student har ansvar for å utarbeide en individuell læringsplan i samarbeid med praksisveileder. Denne er å anse som en «arbeidskontrakt» mellom studenten, praksisveileder og IBSA. Hver student tildeles en fagveileder som er kontaktperson mellom studenten, praksisveileder og IBSA. Fagveileder ved IBSA skal godkjenne studentens individuelle læringsplan. Som hovedregel skal studenten ha 2 timer veiledning pr. uke på praksisplassen. Avvik skal fremgå av den individuelle læringsplan. b) Fagveileder kontakter både praksisveileder og student i starten av praksisstudiet. Ved behov for jevnlig/ ytterligere kontakt, tar praksisveileder og/eller student kontakt med fagveileder. Studenter i utenlands praksis holder nettstøttet kontakt. 9

11 c) Praksisbesøk kan gjennomføres i forbindelse med midtveisevaluering. Dersom fagveileder, student og praksisveileder vurderer behov for flere praksisbesøk skal det begrunnes og føres inn i den individuelle læringsplanen. Praksisbesøk gjennomføres primært innenfor eget område. 7. Vurdering a) I tillegg til fortløpende vurderingen skal det gjennomføre midtveis - og sluttevaluering av studenten sammen med praksisveileder og/eller andre ansatte ved praksisstedet. Begge vurderingene skal være skriftlig og leveres IBSA. b) Student, praksisveileder og/eller andre på praksisplassen skal delta i midtveisevaluering. Utgangspunktet for evaluering er studentens individuelle læringsplan. c) Fokus i evalueringene er: studentens faglige utvikling, skikkethet og egnethet for yrket, progresjonen i utførelsen av oppgavene og andre lærings- og samhandlingsspørsmål i praksis samt nærvær på praksisplassen. I tillegg skal det synliggjøres hvordan studenten i fortsettelsen kan arbeide målrettet med den individuelle læringsplanen. Praksisveileder forpliktes til å kontakte fagveileder dersom det foreligger forhold som tilsier at praksisstudiet ikke bør eller ikke blir anbefalt godkjent. d) Praksisveileder utarbeider sluttevaluering etter endt praksisperiode. Praksisveileder er ansvarlig for utformingen, studenten gjøres kjent med innholdet. Områdene nevnt i 4 skal være i fokus, sammen med vurdering av hvilke områder studenten spesielt bør jobbe videre med. Det skal foretas en konklusjon i forhold til om praksisveileder anbefaler/ikke anbefaler godkjenning av praksisstudiet. e) IBSA gjør vedtak om bestått/ikke bestått praksisstudier etter en samlet vurdering basert på: Vurderingsområdene i 4. Det faglige innholdet i de skriftlige arbeidsoppgavene. (Jf. del 2 pkt. 2.3 Praksisstudiet, i Fagplanen). Midtveis - og sluttevaluering (Jf. 7). f) Evalueringsuttrykket i praksisstudiet er bestått/ikke bestått. Bestått/ikke bestått praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kun saksbehandlingsfeil, og ikke faglige vurderinger, kan påklages ved ikke bestått praksisstudiet (Jf. Kap pkt.5, Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse i Universitet og høgskole loven). 10

12 g) Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudiene, skal studenten ha skriftlig informasjon i samsvar med rammeplanens forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for IBSA (Jf. 8). Studieleder eller annen representant ved IBSA skal uten ugrunnet opphold innkalle student, praksisveileder og fagveileder til saksforberedende møte. For øvrig gjelder regler om partsrettigheter, saksforberedelse, vedtak og klage som følger av lover og forskrifter (Jf. Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet, 27 Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis). 8. Prosedyre ved tvil om bestått/ikke bestått praksisstudiet a) Praksisveileder og/eller IBSA kan reise tvil om godkjenning underveis i praksisperioden eller foreslå ikke anbefalt bestått praksisperiode. Fagveileder skal igangsette tvilsprosedyrer. b) Ved tvil om godkjenning, eller forslag om ikke bestått, meldes dette studenten umiddelbart. Deretter arrangeres møte mellom berørte parter (student, studieleder, praksisveileder og fagveileder) og eventuelt andre som har betydning for saken. c) IBSA har ansvar for innkalling og gjennomføring av møtet. Det føres protokoll og partene skal ha anledning til å kommentere denne. Eventuelle merknader gis skriftlige og sendes studieleder innen én uke fra protokollen foreligger. d) Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som gir grunn for tvilen. Planen skal anvise tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av disse. Student, praksissted og IBSA skal enes om dato for evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltak. e) Dersom det er reist tvil om godkjenning må studenten vise tilfredsstillende praksis i forhold til den skriftlige planen den siste del av perioden for å bestå (Jf. 8 d). f) Hvis forslaget om ikke bestått opprettholdes skal dette begrunnes og meddeles studenten skriftlig, senest 3 uker før praksisstudiets avslutning. Dersom tvil om godkjenning skal kunne reises etter 3-ukersfristens utløp, må det ha oppstått spesielle forhold som man ikke kunne forutse ved fristens utløp. Studieleder fremmer forslag med begrunnelse for Instituttleder som avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for å innhente eventuelle tilleggsopplysninger. Instituttleder fatter deretter endelig vedtak som sendes studenten. 11

13 g) Vedtak om underkjenning av praksisstudiet skal begrunnes skriftlig og sendes studenten. (Jf. Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet 27, Varsel i forbindelse med fare for på ikke bestå praksis). 9. Kontinuasjon Ved ikke bestått praksisstudier, kan studenten få tilrettelagt praksisperioden en gang til (Jf. Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet 26, Adgang til å framstille seg til ny praksisperiode). Frist for søknad om ny praksis er 15. februar inneværende år. Studenter som får vurdering ikke bestått etter andregangsforsøk, kan fratas studieretten. Hvis rammeplaner gir anledning til nytt praksisforsøk, gjelder rammeplanenes bestemmelser. Det aktuelle fakultet kan dispensere fra denne bestemmelsen dersom det foreligger særskilte grunner. Studenten kan da søke universitetsstyret om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode (Jf. Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet 26, Adgang til å framstille seg til ny praksisperiode). Ved kontinuasjon følges vanlige prosedyrer for tildeling av praksisplass. Dette vil si å følge den ordinære praksisperioden. 10. Klage a) Den faglige avgjørelsen om underkjenning av praksis kan ikke påklages (Jf. Universitets- og høgskolelovens Kap pkt. 5, Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse) b) Formelle feil ved underkjenning av praksis kan påklages til klagenemnda for UiT (Jf. Universitets- og høgskolelovens Kap , Klage ved formelle feil ved eksamen). c) Med formelle feil i denne forbindelse menes: Brudd på bestemmelsene i denne forskrift og alminnelige saksbehandlingsrutiner Faktiske opplysninger som ikke er korrekte. d) Klagefristen er 3 - tre - uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til parten. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ved behandlingen av klage. Nevnte retningslinjer er forankret i rammeplanen og til 5 i Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger. Videre vises det til rammeplanens kapittel 9 for tilrettelegging av praksisstudiene. Følgende retningslinjer gjelder for praksis i helog deltidsstudier for bachelor i barnevern og i sosialt arbeid. 12

14 2.2 Retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved IBSA Disse retningslinjene gjelder for studenter ved instituttet for barnevern og sosialt arbeid som har studiested Alta, Tromsø eller Kirkenes. 1. Leieforhold Studentene må selv skaffe bopel på praksisstedet og har selv ansvar for de formelle sider ved leieforholdet, herunder leiekontrakt og betaling av husleie. 2. Bostøtte- refusjon husleie Instituttet yter refusjon for merutgifter til bolig på praksisstedet med inntil kr. 4000,- pr måned. Faktiske utlegg for merutgifter skal dokumenteres både for bolig på praksisstedet og studiestedet, jf. statens økonomireglement. Husleiekontrakt vil ikke være gyldig dokumentasjon på utgifter. Refusjon for merutgifter til bolig kan utbetales fortløpende i løpet av praksisperioden, etter hvert som studentene leverer inn dokumentasjon. Dokumentasjon på merutgifter er: husleiekontrakt på begge steder, bekreftelse på betaling fra banken til begge steder og bekreftelse fra utleier at leiligheten ikke blir utleid mens studenten er borte i praksis. 3. Reiseutgifter a) Dagpendling dekkes hvis de daglige reiseutgifter til og fra praksisstedet er høyere enn de billigste månedskort i Alta, Tromsø eller Kirkenes. Det gis refusjon for mellomlegget etter rimeligst offentlig transportmiddel som er hensiktsmessig i forhold til avstand og beliggenhet til praksisstedet. Dersom studenten bruker egen bil og dette er det rimeligste transportmiddel, dekkes kilometersats tilsvarende halvparten av statenssatser. Minstesatsen for å få dekket reise er 15 km en vei. b) Gjelder ved heltidsutdanning: Hvis IBSA velger å bruke praksisplasser utenom studiestedet dekker IBSA utgiftene for en reise tur/retur studiestedetpraksisstedet etter rimeligste offentlige transportmiddel og som er hensiktsmessig i forhold til avstand og beliggenhet til praksisstedet. Dersom studentene bruker egen bil, og dette er rimeligste transportmiddel, dekkes kilometersats tilsvarende halvparten av statenssatser. Deltidsutdanning: Vurderes etter søknad. 4. Reiser til praksis i utlandet Reisekostnader i forbindelse med utlandspraksis dekkes ikke av instituttet. De som skal reise kan søke lånekassen eller internasjonale nettverks midler for støtte. 13

15 3. Tidsfrister gjennomføring av praksisstudiet Aktivitet Tidsfrist Merknad Forpraksisseminar (obligatorisk oppmøte) Oppstart på praksisstedet Individuell læringsplan Arbeidskrav knyttet til praksisplassens organisering og rammer Midtveisevaluering Sendes: og til fagveileder august Omfattet av nærværsplikten Se retningslinjene 4 pkt.2b 22. august Innlevering frist: 19. september kl.14:00 Siste frist for godkjenning: 10. oktober Innlevering frist: 26. september kl. 14:00 Frist for godkjenning: 26. oktober Se fagplanen pkt og retningslinjene 4 pkt. 1 og 4 og 7 e Hvis ikke denne er godkjent av fagveileder så skal tvilsprosedyrene igangsettes Se, fagplanen pkt for samt 4 og 7 e i retningslinjene. 17. oktober Se i retningslinjene 7 Selvvalgt pensum Innleverings frist: 16. november kl. 14:00 Frist for godkjenning: 26. november Leveres på eget skjema Sluttevaluering Sendes: sosialfag@uit.no og til fagveileder Siste dag i praksis 13. desember 16. desember Se i retningslinjene 7 Praksisoppgave med selvvalgt tema Innlevering frist: 22. desember kl. 14:00 Tilbakemelding: januar Se retningslinjene 4 pkt. 4 og 7 e Andregangs innlevering: 16.januar- 17, kl. 14:00 Tilbakemelding: innen 20. januar Etterpraksisseminar Alta Tromsø Kirkenes Tredjegangs innlevering: 25. januar-17, kl. 14:00 Tilbakemelding: innen 30. januar Uke 2/ 2017: Uke 3/2017: Uke 4/2017: Er omfattet av nærværsplikten Se retningslinjene 4 pkt. 2b Studentene må gjøre seg kjent med: Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiet og Fagplanens kap. 2.3 Praksisstudiet. Fagveilederne er kontaktperson ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid. De skriftlige arbeidsoppgavene skal leveres elektronisk via Fronter. Praksisoppgave: Manglende innlevering innen medfører at studenten mister en, av to, muligheter for omskriving samt mulighet for veiledning 14

16 4. Fagveileder Fagveileder har det overordnede ansvaret for å følge studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet, og skal godkjenne studentens individuelle læringsavtale, arbeidskrav, oppgave med selvvalgt tema, og selvvalgt pensum knyttet til praksisstudiet. Student og praksisveileder står fritt til å kontakte IBSA ved behov. Under forpraksisuken arrangeres fellesmøte mellom fagveileder og studentgruppen den enkelte er veileder for. Hensikten er å bli kjent/gjøre avtaler etc. Oppgavene til fagveileder er blant annet å samtale om: - Hvordan studenten har funnet seg til rette på praksisplassen - Hvordan arbeidet med den individuelle læringsplan går - Hvordan veiledningen er organisert og avtalt framover - evt. andre forhold som student og praksisveileder ønsker å ta opp med IBSA Tema i samtale under praksisbesøket og ved midtveisevaluering Disse spørsmålene er tenkt som stikkord for aktuelle tema å ta opp ved midtveisevaluering og praksisbesøket. Student og praksisveileder bør ha en gjennomgang av spørsmålene i forkant av praksisbesøket. Gjør gjerne en prioritering av de temaene dere vil dvele mest ved. Praksisplassen og samarbeidspartnere Har studenten oversikt over praksisplassens oppgaver, mål, rammer og organisering? Er det noen felles trekk ved brukernes livsvilkår? Kjenner studenten til hvilke samarbeidspartnere instansen har? Hvordan er studenten gjort kjent med samarbeidsformer og hvilket innhold samarbeidet har? Arbeidsoppgaver Hvilke arbeidsoppgaver har studenten hatt? I hvilken grad har studenten arbeidet selvstendig? Er det noen oppgaver studenten har savnet så langt? Hvilke oppgaver bør studenten arbeide mer med? Nye utfordringer? Er det noe som setter grenser for hvilke oppgaver studenten kan få framover? Å prøve ut seg selv Hvordan uttrykker studenten seg skriftlig/muntlig? Hvordan evner studenten å reflektere omkring alternative løsninger og se konsekvenser av ulike avgjørelser? 15

17 Hvordan evner studenten å etablere, beholde og avslutte kontakt med brukere: evne til å lytte og til å respektere brukerens behov for forståelse, hjelp og uavhengighet? Tanker/opplevelser/reaksjoner hos studenten der møte med brukere medfører: - Konflikt? - Konfrontasjoner? - Følelsesmessige uttrykk? - Etiske problemstillinger? - Makt/avmakt? - Annet? Integrering av teori og praksis På hvilken måte har studenten vist evne til å reflektere over praksiserfaringene? Har kunnskap fra teoriundervisningen i utdanninga vært aktualisert? Har studenten opplevd mangler i teoretisk kunnskap i forhold til utfordringer i praksisfeltet? Har studentens erfaringsbaserte kunnskap vært aktualisert. Har eventuelt denne erfaringen satt grenser/skapt spesielle utfordringer eller muligheter i forhold til arbeidet? Hvordan kan integrering av teori og praksis stimuleres i det videre arbeidet i praksis? Samarbeidsevne Hvordan er studentens evne til samarbeid med personalet på praksisplassen og med samarbeidsinstanser når det gjelder å løse klientretta oppgaver? Hvordan håndterer studenten den til dels vanskelige og motsetningsfylte studentrollen? Hvordan er dette i forhold til veileder, annet personale, samarbeidspartnere og i forhold til klientene/brukerne? Veiledning Hvor ofte har veiledningen blitt gjennomført? Hvordan er ansvarsfordelingen mellom student og veileder i forhold til forberedelse og innhold i veiledningstimene? Har studenten i veiledningstimene hatt mulighet til å arbeide med egne følelser og reaksjoner på praksissituasjonen? Har veiledningen også hatt en prosessrettet del som fokuserer på studentens ståsted og framtidig posisjon som sosialarbeider? Eventuelle problemområder i forhold til veiledningen? 16

18 Oppsummering Hvordan har progresjonen i læreprosessen vært (Jf. Studentens individuelle læringsplan) Er det deler av praksisen som ikke fungerer Hva er det viktig at studenten får arbeidet mer med Hvilke ønsker har studenten for resten av praksisen Hvilke ønsker har veilederen for resten av praksisen 5. Skriftlige arbeidsoppgaver Studenten skal utarbeide følgende skriftlige arbeidsoppgaver for praksisstudiet: Individuell læringsplan- se pkt Arbeidskrav: Oversikt over praksisplassens organisering og rammer, (3-4 sider) -se pkt Praksisoppgave: med selvvalgt tema som er relevant til studentens praksiserfaringer (8 10 sider) se pkt Selvvalgt pensum (minimum 500 sider) skal ha relevans til praksissted og til tema/problemstilling i rapporten. Selvvalgt pensum registreres i - se pkt (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene 4). De skriftlige arbeidsoppgavene skal leveres på Fronter. Rammer for alle innleveringer: Linjeavstand: 1,5. Punkter/skriftstørrelse: 12, skrifttype; Times New Roman. Fagveileder skal veilede og godkjenne individuell læringsplan, arbeidskrav om praksisplassens organisering og rammer, oppgave med selvvalgt tema og selvvalgt pensum. Veiledning gis samlet med inntil 30 minutter pr. student, samt inntil 30 minutter tilbakemelding. Avvik fra kravene skal fremgå av den individuell læringsplanen og godkjennes av fagveileder sammen med instituttleder innenfor fastsatt frist. Arbeidskrav og praksisoppgave vurderes til bestått / ikke bestått. Tidsfrister: Viktige tidsfrister og samlinger i løpet av praksisstudiet for sosionom og barnevernpedagogstudiene under del. 3. Tidsfristene ligger også på IBSA s websiden: 17

19 5.1 Individuell læringsplan Hensikten med praksisstudiet er å erfare direkte kontakt med brukere. Det skal utarbeides individuell læringsplan med målformuleringer for praksisstudiet. Avtalen utarbeides av studenten i samarbeid med praksisveileder. Det er fagveileder som godkjenner den individuelle læringsplanen som igjen danner grunnlag for vurdering av læringsutbytte ved midtveis- og sluttevalueringen. (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene 4, 6 og 7 b) Disposisjon for individuelle læringsplan 1. Navn på praksissted/arbeidsplass 2. Navn på student 3. Navn på praksisveileder og fagveileder 4. Tidsrommet avtalen gjelder for 5. Arbeidstid 6. Taushetsplikt 7. Når skal veiledning foregå? 8. Avtale om veiledningens innhold og ansvar (hva har studenten ansvar for i forberedelsene / etterarbeidet og i selve veiledningen og til og hva har praksisveileder ansvar for) 9. Studiedag - når? 10. Evaluering av studenten og læreavtalen Når og hvordan skal dette gjøres på praksisstedet? a. Midtveisevaluering b. Sluttevaluering NB! Se tidsfrister for individuell læringsplan, midtveis og sluttevaluering se Praksisinfoheftet del Studentens læringsmål Målene skal være realistiske, konkrete og målbare, og omhandle en samlet profesjonell kompetanse (jf. Kompetansetrekanten ) Følgende områder vil derfor være sentrale å lage målsettinger på: a. Mål om læring av teoretisk kunnskap b. Mål om læring av yrkesspesifikke ferdigheter c. Mål om læring av egen væremåte/utvikling av personlig kompetanse 18

20 Hjelpespørsmålene som skal besvares: - Hva vil jeg lære? (Mål) - Hvorfor (begrunnelse for at dette er viktig å lære seg) - Hvordan kan jeg lære det? (Middel eller handling fra studenten) - Når skal jeg ha lært det? (Tidsavgrensning) - Hvem har ansvaret for at jeg lærer dette? (Ansvar) NB! Individuell læringsplan skal gi retning, men også kunne være gjenstand for justering og endring underveis. For utfyllende informasjon se praksisinfoheftet pkt Sted dato Student Praksisveileder Dato Godkjent/Ikke godkjent Fagveileder Disposisjon/skjema finnes i del 6 under vedlegg og på IBSA s web side: Målsetting med Individuell læringsplan Som utgangspunkt for målsetting med individuell læringsplan benytter vi Arbeidshefte for praksis -Diakonhjemmets sosialhøgskole. Hvorfor lage en Individuell læringsplan? Studenten har hovedansvaret for egen læring. Å lære for å forstå er et hovedmål for praksis. Målet kan stå i motsetning til effektivitet i forhold til arbeidsoppgaver. Den individuelle læringsplanen er et arbeidsredskap som kan hjelpe deg til å klargjøre eget ståsted og holde fast på egne personlige læringsmål i praksisstudiet. Læringsplanen gir retning til ditt daglige arbeid og er utgangspunkt evaluering underveis. Den skal kunne revurderes og endres i takt progresjonene i din utvikling. Studentrollen i praksis er ny og utfordrende. Dermed er det viktig med forståelse av og integrering av nye og tidligere innlærte kunnskaper. Dette kan være en utfordrende omstilling. Den individuelle læringsplanen er et viktig redskap for din læreprosess. 19

21 Hvordan gå fram for å lage en hensiktsmessig Individuell læringsplan? Se f.eks.: Askeland: 1989, s. 5 ff. - UTFORDRINGEN - Du skal legge til rette for en personlig tilpasset læring for deg selv i praksis, i samsvar med IBSA s generelle målsettinger og praksisstedets tilbud. Det kan være hensiktsmessig å analysere tre hovedområder for læring: - Hvilken ny kunnskapstilegnelse og utdypning av fagforståelsen skal jeg prioritere? - Hvilke ferdigheter er det viktigst for meg å få trent på? - På hvilke områder tror jeg det vil være mest nyttig å få utfordring på holdningene mine? - KARTLEGGINGEN a) Meg selv: Arbeidet med læreplanen kan starte allerede før praksis med kartlegging av deg selv: Hvem er jeg som skal lære? - Hva er viktig for meg når jeg skal ut å praktisere som sosialarbeider? - Hvilke verdier/tradisjoner har jeg med meg med tanke på å være sosialarbeider? - Hvilke sterke sider har jeg? - Hvilke begrensninger har jeg? - Hva liker jeg å gjøre? - Hva gjør jeg mer av plikt? - Hva vet jeg om mitt læringsmønster? - Hva kan jeg allerede og hva trenger jeg å supplere meg med? Sammenfattet: Hva er mitt personlige og faglige utgangspunkt? Konkretiser dine målsettinger og definer dine lærebehov. b) IBSA s generelle målsettinger for praksis/læremål: 1) Teoretiske kunnskapsmål - som kan være: - Innsikt i praksisplassens mål, lovgrunnlag, rammer, organisering og samarbeid - Kunnskap om arbeidsprosessen i faget - Integrering av teori og praksis 20

22 2) Yrkesspesifikke ferdighetsmål som kan være: - Skriftlige ferdigheter; journal, saksframstilling, rapporter, referater m.m. - Muntlig framstilling i interne og eksterne møter - Etablere, beholde og avslutte relasjoner - Grensesetting - Systematisk bruk av sosialt arbeids /sosial pedagogisk arbeids metoder 3) Mål om utvikling av personlig kompetanse som kan være: - Bevisstgjøring av verdier - Integrering av personlighet/personlig kompetanse i praktisk yrkesrolle - Arbeid med etisk refleksjon og bevisstgjøring - Evne til refleksjon og kritisk tenkning Du som student må foreta prioritering. d. Praksisplassens og veileders tilbud og muligheter Når du som student møter praksisveileder til første avklarende samtalene, er det en fordel å være godt forberedt med hensyn til hva som er ditt ståsted, ønsker og behov for praksisstudiet. Det er viktig å ha noe basiskunnskap om den type praksisplass du kommer til og dens virksomhet. Som f.eks.: kjennskap til grunnleggende regler for saksbehandling, eller til faglige metoder. Praksisveileder tar utgangspunkt i sitt ståsted i forhold til hva som kan være nyttig for en student å lære. Dette bildet er i samsvar med praksisstedets muligheter og begrensninger. Når du som student er tydelig med hensyn til dine forventninger i møte med praksisveileder, er det et godt utgangspunkt for å få til en individuelt tilpasset læring slik praksisstudiet skal være Formulering av dine personlige læremål for praksis Sammenhold dine lærebehov med aktuelle arbeidsoppgaver på praksisstedet. Drøft med veileder hvilke lære mål du bør prioritere. Skolens generelle mål er vidt formulert slik at de mål dere finner fram til nesten alltid vil passe inn under dem. Velg et hovedfokus på dine læremål i praksisperioden. Ikke alt kan læres i denne perioden fordi sosialfaglig arbeid er en dannelsesprosess og gjenstand for livslang læring. Sett ikke opp flere mål enn det som er realistisk å få tid til å arbeide ordentlig med i løpet av praksisperioden. Du skal ha tid til fordypning og refleksjon underveis. Vanligvis er de læremål studentene først formulerer ganske omfattende og lite konkretiserte, som for eksempel: «trene i bruk av målrettet samtale», eller «gjøre meg kjent med og bearbeide uhensiktsmessige holdninger». 21

23 Så omfattende og overskriftsmessige mål må brytes ned til mindre delmålsettinger for å kunne utgjøre et tjenlig arbeidsredskap. Som mer konkrete mål under første eksempel ovenfor kunne man tenke seg: Kunne etablere kontakt».» Kunne komme fram til felles mål med samtalepartneren». «Kunne styre samtalen». «Kunne avslutte samtalen». Hvert mål kan deles opp til mindre enheter, til enkeltferdigheter som er konkrete og lett å evaluere måloppnåelsen for. For å etablere kontakt, må du for eksempel kunne presentere deg selv og institusjonens tilbud på en klar og god måte, du bør trene opp evnen til å oppfatte budskapet fra den andre, eller til å hjelpe samtalepartneren til å oppleve seg kompetent og verdsatt i situasjonen. Når læremålene blir detaljerte og konkret formulert, får de karakter av aktivitetsmål, med andre ord hvilken handling som må til for å oppnå målet. FRA MÅL TIL HANDLING Hvert læremål må få «svar» i form av målrettet handling fra din side. Hvilke situasjoner møter du på praksisstedet, og hvilke handlinger vil det kreve av deg? Hvilke «svar» i form av læring vil du kunne oppnå ved å gå inn i disse oppgavene? Vil de være i samsvar med de læremålene du har prioritert? De fleste gjøremålene du skal delta i kan lære deg både nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Men du vil nok oppdage at noen gjøremål bringer deg mer direkte til måloppnåelse enn andre. Noen arbeidsoppgaver som i utgangspunktet så spennende ut, kan ved ettertanke vise seg å gi få læremuligheter i forhold til læremålene dine. Du kan selv styre om du vil fokusere mest på kunnskapstilegnelse, ferdighetstrening eller holdningsprøving i de enkelte arbeidsoppgavene. Muligheten for god progresjon i læringen er gjerne størst på de områdene du syns du mestrer dårligst. Når du tenker gjennom hvilke læringsmuligheter som fins i de ulike arbeidssituasjonene er det sannsynlig at du kommer på flere nyttige delmål og kan gå tilbake og supplere listen over enkeltferdigheter. De målene som ble brukt som eksempler ovenfor kan du finne gode treningsmuligheter for i mange av dine daglige gjøremål. 22

24 TIDSPLAN/FASER I LÆREPROSESSEN Du skal selv ta ansvar for å skape en hensiktsmessig progresjon i læringen din i løpet av praksisukene. Hvis f.eks. samtaletrening er et hovedmål, vil du antakelig finne det naturlig å fokusere på delmålene på kontaktetableringsfasen i de første praksisukene, for dernest å fordype deg mer i kontrakts- og samarbeidsfasen og kanskje først mot slutten av praksisen bevisst legge vekt på avslutningen av samtaler. Dette selv om alle samtalene du fører rommer alle faser. I planlegging av progresjon er det en fordel å huske at du er i en læreprosess. Bertha Reynolds (1941) viser til at de fleste av oss gjennomgår ulike faser som preger vår adferd i løpet av læreprosessen. Vanligvis når vi møter nye utfordringer føler vi usikkerhet. Da reflekterer vi over oss selv: Syns de jeg er flink nok? I denne fasen er det lite rom for ny læring og innlevelse i andre. Vanligvis avløses denne ubehagelige perioden av en beslutning om å la det stå til, nå får det bære eller briste! Gradvis øker bevisstheten om, og forståelsen for, hva arbeidsoppgavene krever. Det samme gjør kontrollen over gjennomføringen av oppgavene. Dette er en produktiv fase for læring, (B. Reynolds 1941, i Gerdman 1989, s. 91 ff.). Fasene er ikke avgrenset i tid, vi svinger ut og inn av dem gjennom læreprosessen i vårt individuelle tempo. Det er derfor nødvendig å ha et fleksibelt forhold til tidsplanleggingen. Likevel er det verdifullt å ha gjort seg opp en mening om hvilken rekkefølge i de planlagte arbeidsoppgavene som kan gi en naturlig stigning i vanskelighetsgrad og utfordring. 5.2 Arbeidskrav knyttet til praksisplassens rammer og organisering Arbeidskrav: Lag en oversikt over praksisplassens organisering og rammer, hvor følgende beskrives: a) Virksomhetens oppgaver og målgruppe b) Virksomhetens målsetting c) Lovgrunnlag d) Faglig ideologi og/eller metoder e) Organisering, eventuelt et organisasjonskart f) Sammensetning av personalgruppe g) Samarbeidspartnere h) Sosialarbeiderens rolle på praksisplassen Dersom praksisplassen er stor, med flere underavdelinger, lager du oversikten over den avdelingen du har praksis ved. Besvarelsen skal være på inntil 4 sider. (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene 4 pkt. 1b og pkt. 4) 23

25 5.3 Praksisoppgave knyttet til praksisstudiet Praksisoppgave med selvvalgt tema/ problemstilling Ditt valg av tema skal ta utgangspunkt i noe du ønsker å fordype deg i. Begrunn valget. Tema og problemstilling skal forankres i dine praksiserfaringer/praksissituasjon og skal ha sosialfaglig relevans. I drøfting av problemstillingen skal du anvende relevant teori fra obligatorisk og selvvalgt pensum, som kan bidra til å øke din kunnskap og forståelse. Oppgaven skal være på 8-10 sider, ekskl. innholdsfortegnelse og litteraturliste. (Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene 4 pkt. 1 og 4). Følgende vil vektlegges i vurderingen av din besvarelse: - Studenten følger den problemstilling som er utarbeidet - Studenten anvender relevante teoretiske begreper presist og viser faglig forståelse - Studenten skiller mellom faktiske opplysninger og egne vurderinger - Studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse, og har evne til å koble mellom de ulike fag - Studenten har faglig dekning for de fortolkninger som foretas og konklusjoner som trekkes - Studenten utviser tilbørlig respekt for individer og brukergrupper som omtales i oppgaven - Besvarelsen har en tydelig struktur og er logisk oppbygd. - Oppgaven skal fremstå som helhetlig og sammenhengende og ha et klart og godt språk - Oppgavens tittel gjenspeiles i tema/problemstilling som studenten har valgt - Studenten har presise kildehenvisninger (Jf. Skrivekurs). 24

26 5.4 Selvvalgt pensum Selvvalgt pensum skal utgjøre 500 sider, i tillegg til ordinært pensum for studiet og være relevant i forhold til selvvalgt tema / problemstilling og anvendes i oppgaven. Selvvalgt pensum skal godkjennes av fagveileder ((Jf. Retningslinjer for tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene 4 pkt. 1 og pkt. 5 i praksisinfoheftet). Retningslinjer for selvvalgt pensum: - Antall sider er Litteratur som velges må være fagartikler, fagbøker, forskningsrapporter, offentlige utredninger og meldinger. - Pensum skal være faglig relevant og ligge innenfor faglige rammer gitt av den enkelte fagplaner. - Internettreferanser skal kun benyttes dersom ikke publikasjoner er tilgjengelig på annen måte. Det gjelder samme kvalitetskrav som for annen faglitteratur - Journalistisk litteratur uten referanser eller skjønnlitteratur kan med unntak godkjennes. Dersom du legger opp skjønnlitteratur, må denne ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet sider. Er de i tvil om boka er faglitteratur eller skjønnlitteratur, ta kontakt med fagveileder. Det er ikke anledning til å velge tidligere obligatorisk pensumlitteratur Skjema for selvvalgt pensum Eksempel på hvordan pensumlisten skal settes opp: Arenas, Julio m.fl. (1987): Flyktningens psykiske kriser. Introduksjon til eksilpsykologi. Dansk psykologisk forlag. København. Antall sider 150 Flaaten & Sandbæk (1982): Barnevern - barnas vern? Universitetsforlaget. Oslo. Side og side Samordning i helse- og sosialtjenesten. NOU 1986: 4. Side Skjema for selvvalgt pensum finnes i del 6 under vedlegg og på IBSA s web side: 25

27 6. Vedlegg 6.1 Erklæring om taushetsplikt Navn:... Født:... Student ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Skjemaet i underskrevet stand oppbevares av UiT- Norges arktiske universitet. Kopi beholder studenten selv. LOVBESTEMMELSER OM TAUSHETSPLIKT: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) av 10. febr har i f, bestemmelser om taushetsplikt. Hovedbestemmelsen framgår av 13:* * 13a - 13f er gjengitt på baksiden 13 (taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjeneste eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må ansees som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opp- lysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. 26

28 Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr 22: 41 (studenters taushetsplikt) En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for. For overtredelse av disse bestemmelser kommer Straffeloven av 22. mai 1902, 121 til anvendelse og som lyder som følger: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelsene eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Ifølge lov om universiteter og høgskoler 42, nr. 2 kan brudd på taushetsplikten være grunnlag for utestenging fra høgskolen. Jeg er kjent med bestemmelsene om taushetsplikt i Forvaltningsloven, Universitetsog høgskoleloven og Straffeloven, som er gjengitt i denne erklæring og vil med dette forplikte meg i å iaktta taushet om det som jeg får kjennskap til under mitt arbeid. Taushetsplikten gjelder også etter at jeg har avsluttet mitt arbeid. Alta, den.../

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

PRAKSISINFO HEFTE. Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier

PRAKSISINFO HEFTE. Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier PRAKSISINFO HEFTE Bachelor i barnevern og sosialt arbeid Emnekode: SS200H_10-FM1 og BV200H_10-FM1. 30 sp praksisstudier Institutt for barnevern og sosialt arbeid UiT Norges arktiske universitet Fakultet

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del BSV utdanningene Høgskolen i Østfold. Avd. for helse og velferd 2019 Revidert mars 2019 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER.

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS BARNEVERNPEDAGOGUTDANNINGEN HØGSKOLEN I HARSTAD Vedtatt i instituttstyret for helse- og sosialfag 2004 (justert februar 2013) 1.0 Innhold og krav til praksisperiodene 1.1 Praksisundervisningens

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Vedtatt av Instituttstyret 19. februar 2013 i sak 04/13 Sist endret 17.november 2016. Innhold Innledning... 3 Vekting... 3 Arbeidsoppgaver... 3 Arbeidstid

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM FAGPRAKSIS VED MASTERSTUDIET I SPESIALPEDAGOGIKK

INFORMASJONSHEFTE OM FAGPRAKSIS VED MASTERSTUDIET I SPESIALPEDAGOGIKK Per februar 2018 INFORMASJONSHEFTE OM FAGPRAKSIS VED MASTERSTUDIET I SPESIALPEDAGOGIKK Innledning Dette dokumentet beskriver ulike sider ved den praktiske gjennomføringen av praksis i masteremnet SPE3009/1

Detaljer

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Innhold Innledning... 3 Vekting... 3 Arbeidsoppgaver... 3 Arbeidstid og arbeidsforhold... 4 Nærvær/fravær... 4 Praksissamlingene og veiledningsgruppene...

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER Bachelor i sykepleie Skoleåret 2016-2017 NTNU i Gjøvik Avdeling helse, omsorg og sykepleie Seksjon for sykepleie NTNU i Gjøvik, HOS, Seksjon for sykepleie. Juni 2016. Rett til

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr... Kull... VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag. Bachelor

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov 2016 Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 Innledning... 1 Organisering og omfang... 1 Mål... 1 Krav for å

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

INTERNT PRAKSISREGLEMENT FOR SOSIONOM OG BARNEVERN- PEDAGOG STUDENTER, 2010

INTERNT PRAKSISREGLEMENT FOR SOSIONOM OG BARNEVERN- PEDAGOG STUDENTER, 2010 INTERNT PRAKSISREGLEMENT FOR SOSIONOM OG BARNEVERN- PEDAGOG STUDENTER, 2010 Innledning: Med praksisstudier menes at studenten skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudiene tar sikte

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Informasjon vedrørende fagprøve i. aktivitørfaget. Utarbeidet av Prøvenemnda for aktivitørfaget. Revidert utgave september 09

Informasjon vedrørende fagprøve i. aktivitørfaget. Utarbeidet av Prøvenemnda for aktivitørfaget. Revidert utgave september 09 Informasjon vedrørende fagprøve i aktivitørfaget Utarbeidet av Prøvenemnda for aktivitørfaget Revidert utgave september 09 1 GENERELL INFORMASJON VEDRØRENDE AKTIVITØRFAG OPPTAK TIL FAGPRØVEN Fagopplæringskontoret

Detaljer

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Praksis for TL og MML

Praksis for TL og MML Praksis for TL og MML Hvorfor praksis? Hensikten med praksis, er å gi deg anledning til å prøve ut i «det virkelige liv» det du lærer i studiene ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Praksisen skal gi økt

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

1355 Barn med særskilte behov

1355 Barn med særskilte behov Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: 1355 Barn med særskilte behov 60 fagskolepoeng Vår 2019 Innhold 1 Innledning... 3 2 Organisering og omfang... 3 3 Mål... 3 4 Krav

Detaljer

PRAKSISAVTALE. M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK

PRAKSISAVTALE. M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK PRAKSISAVTALE M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Forventet læringsutbytte Målgruppe Etter fullført praksisveilederutdanning

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP5A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER Bachelor i sykepleie Skoleåret 2015-2016 Høgskolen i Gjøvik, Avdeling helse, omsorg og sykepleie Seksjon for sykepleie Høgskolen i Gjøvik, HOS, Seksjon for sykepleie. Juni 2015.

Detaljer

REGLER FOR SAKSBEHANDLING

REGLER FOR SAKSBEHANDLING REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang

Detaljer

OM ARBEIDSKRAVENE. Emne HSSOS (høst 2017) Praksis 1

OM ARBEIDSKRAVENE. Emne HSSOS (høst 2017) Praksis 1 OM ARBEIDSKRAVENE Emne HSSOS 202 11 (høst 2017) Praksis 1 Arbeidskrav som må være vurdert til godkjent for å få praksisperioden bestått, er følgende: 1. Ukentlig veiledning med praksisveileder må være

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring Taushetserklæring forvalter en stor mengde personopplysninger av sensitiv karakter. Det er derfor avgjørende for kriminalomsorgens tillit i samfunnet at disse opplysningene ikke kommer på avveier, eller

Detaljer

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet Vurderingsdokument Praksisstudier EmneHSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL 40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. VURDERING

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 3.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

UNDERVISNINGSPLAN. EMNE HSSOS (vår 2018) - PRAKSIS 2 KULL 15SOS

UNDERVISNINGSPLAN. EMNE HSSOS (vår 2018) - PRAKSIS 2 KULL 15SOS UNDERVISNINGSPLAN Emne HSSOS 303 11 (V 2018) Praksis 2: Sosialt arbeid i praksis 9.jan 23.mars 2018 (2. januar 2. april for studenter i utlandet) Høgskolen i Østfold, avdeling for helse- og sosialfag,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 18.01.2016 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV)

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for «Praksis 2. studieår, 4. semester», s.

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Språk, tekst og matematikk, Studieplanen

Detaljer

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 02.juni 2017

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 02.juni 2017 Høgskolen i Østfold Avdeling for helse- og sosialfag HSVPL30414 Bacheloroppgave: Faglig fordypning (Vår 2017) Emnehefte Bachelor i Vernepleie kull 14-3. heltid 03. april 02.juni 2017 Emneansvarlige: Terje

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 04.juni 2018

Bachelor i Vernepleie kull heltid 03. april 04.juni 2018 Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og velferd HSVPL30414 Bacheloroppgave: Faglig fordypning (Vår 2018) Emnehefte Bachelor i Vernepleie kull 15-3. heltid 03. april 04.juni 2018 Emneansvarlig: Stine

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Praksishefte for vernepleierutdanningen. Generell del

Praksishefte for vernepleierutdanningen. Generell del Praksishefte for vernepleierutdanningen Generell del 1 Innhold 1.0 Informasjon om saksgang og krav i forkant av praksis... 3 1.1 Tildeling av praksisplasser... 3 A. Særlige hensyn... 3 1.2 Utlevering av

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsfag Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Med rett til endringer!

Detaljer

PRAKSISHEFTE GENERELL DEL

PRAKSISHEFTE GENERELL DEL IHS.4.2.1 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksis Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE GENERELL DEL 1.0 Innledning 1.1 Organisering av studiet er i hovedtrekk som følger: 2.0 Praksis

Detaljer

Forkunnskapskrav: 2.studieår: Ingen forkunnskapskrav utover opptakskravet til studieprogrammet.

Forkunnskapskrav: 2.studieår: Ingen forkunnskapskrav utover opptakskravet til studieprogrammet. Emnekode: 4TOLKPRA Emnenavn: Tolkefaglig praksis Tolkefagleg praksis Interpreting practicum Faglig nivå: Bachelor, 1. syklus Omfang: Ingen studiepoeng. Det er minst 13 og inntil 14 uker med praksis i tegnspråk-

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane 02.03.2018 Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Masteroppgaven er den avsluttende delen av masterstudiet og en fordypning innenfor den

Detaljer

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.?

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.? Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning mellom Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning og? barnehage 1. Innledning Denne kontrakten bygger på samarbeidsavtalen

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 2.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge Høgskolen i Østfold Avdeling for helse- og sosialfag Emne HSBVP20211 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge Praksis 2. Bachelor i barnevern 24.10.16 16.12.16 Kull 15 Emneansvarlig: Morten Asmyhr Forord

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner

Detaljer