Trøgstad kommune. Kommuneplan
|
|
- Kjell Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trøgstad kmmune Kmmuneplan Vedtatt av kmmunestyret 6. september 2011
2 Frsidebilde: St. Hansfeiring på Sandstangen 2009
3 Innhldsfrtegnelse Om kmmuneplanen... 5 Overrdnede føringer fr planarbeidet... 6 Reginalt fkus verrdnet strategi... 9 Tema 1 Beflkningsutvikling - hvedutfrdring Fakta Ønsket beflkningsvekst Bligutbygging Spredt bligbygging Et enda vakrere Trøgstad Mål fr beflkningsutvikling Tema 2 Bærekraftig utvikling Klima g klimatilpasning Bilgisk mangfld Jrdvern Vann 19 Mål g strategier fr bærekraftig utvikling Tema 3 Levekår g flkehelse Barnehagene i Trøgstad Trøgstadsklen Utdanningsnivå Ungdm Flkehelse Rus 22 Trafikk g hldninger Mål g strategier fr levekår g flkehelse Tema 4 Næringsutvikling g arbeid Muligheter fr gründere Næringsareal Samferdsel Sentrumsutvikling på Skjønhaug Mål fr Næringsutvikling g arbeid Tema 5 Sunn kmmuneøknmi - gde tjenester Kmmuneøknmi Kmmunesamarbeid Helsetjenester, pleie g msrg: Økende g endrede behv Nivå på tjenester frventninger g rettigheter... 30
4 Å skaffe kvalifisert arbeidskraft Mål g strategier fr kmmuneøknmi g tjenester Arealdel Oppsummering av arealstrategi fra samfunnsdelen Bligbygging i tettstedene Spredt bligbygging Næringsmråder Alternative utbyggingsretninger, 40-årsperspektiv Framtidig tettstedsgrense Planbestemmelser Retningslinjer Vedlegg Vedlegg 1. Plankart Vedlegg 2. Knsekvensutredning m/ros-analyse... 45
5 Om kmmuneplanen Kmmuneplanen er en verrdnet, strategisk plan fr utvikling av Trøgstad kmmune sett i et 12-årsperspektiv. I hver kmmunestyreperide vurderer kmmunestyret m, g i hvilket mfang, kmmuneplanen skal revideres. Denne planen er en full revidering av kmmuneplanen. Satsingsmrådene fra frrige plan er i str grad videreført, men hvedfkus er dreiet mt beflkningsutvikling. Arealdelen er tilpasset ny plan- g bygningslv sm trådte i kraft 1. juli 2009 g plankartet har gjennmgått en del utseendemessige endringer. SAMMENDRAG Beflkningsutvikling er hvedutfrdring Beflkningsutvikling er definert sm hvedutfrdring fr planperiden. Dersm det ikke settes inn tiltak, vil gjennmsnittsalderen i Trøgstad øke, g vi står i fare fr å ppleve en nedgang i innbyggertallet på sikt. Fkus på beflkningsutvikling gjennmsyrer de andre satsingsmrådene g arealdelen. En aldersmessig balansert beflkningssammensetning er nødvendig fr en gd utvikling av skle- g msrgssektrene, så vel sm av andre kmmunale tjenester g frivillig arbeid. Bærekraftig utvikling er premiss En bærekraftig utvikling øker mulighetene til velstand på lang sikt både glbalt g lkalt. Klimautfrdringen har fkus i planen, med strategier fr å redusere klimautfrdringen, g fr å tilpasse samfunnet til de frventede klimaendringene. De andre temaene under bærekraftig utvikling er i str grad videreført fra frrige plan. Levekår g flkehelse Flkehelse har fått større tyngde i planen gjennm å peke på satsingsmråder, g ved å påvirke øvrige satsingsmråder, ikke minst arealdelen. Samhandlingsrefrmen sm innføres i 2012, vil gi vesentlige endringer fr helse- g msrgssektren, g er frsøkt tatt hensyn til i ny kmmuneplan i den grad vi i dag har versikt ver knsekvensene av refrmen. Refrmen har flkehelseperspektiv sm fundament, ne planen tar høyde fr. Næringsutvikling g arbeid Trøgstad har lav arbeidsledighet, men liten egendekning av arbeidsplasser. Over halvparten finner arbeid utenfr kmmunegrensene. Rundt en tredjedel pendler en time til Oslmrådet. Planen frsøker å definere kmmunens rller innen næringsutvikling. Sunn kmmuneøknmi gde tjenester Trøgstad kmmune km i 2010 på andreplass i Kmmunebarmeteret i Kmmunal Rapprt. Kmmunebarmeteret er en sammenligning av landets kmmuner, basert på til sammen 47 sentrale nøkkeltall, i all hvedsak fra SSBs Kstra-database. Trøgstad er en kmmune med knappe ressurser, med gd øknmistyring. Det er psitivt med gd styring, men kmmunen har lite til vers til investeringer g utvikling. Det går knapt nk rundt slik det er i dag g kmmune-nrge går trange tider i møte. Kapittel 5 gir føringer fr hvrdan kmmunen skal møte denne utfrdringen. Mål g strategier Fr hvert tema er det satt pp mål g strategier fr planperiden. Målene skal frtelle hvr vi vil. Til nen av målene er det satt pp indikatrer sm viser graden av målppnåelse.
6 Strategiene skal frtelle hvrdan vi skal kmme til målet. Strategiene vil senere brytes ned i tiltak i en fireårig handlingsplan sm vedtas årlig sammen med budsjettet. Høring Kmmuneplanen lå ute til høring våren 2011 med høringsfrist 20. mai. Det ble hldt flkemøter m planen g den ble kunngjrt i kmmuneannnsen i Smaalenenes avis g på kmmunens nettsider. Det km 23 uttalelser til planen. Tre av disse innehldt innsigelser sm ble trukket tilbake etter et drøftingsmøte, samt etterarbeid, mellm kmmunen g innsigelsesmyndighetene, med frbehld m at de valgte løsninger blir vedtatt av kmmunestyret. Kmmuneplanen ble vedtatt av kmmunestyret 6. september Kmmunestyreperide g planstrategi Det nye kmmunestyret sm blir valgt høsten 2011, skal innen ett år etter valget vedta en planstrategi fr kmmunen. Dette følger av ny plan- g bygningslv. Planstrategien skal innehlde en gjennmgang av kmmunens utfrdringer, g fastslå hvilke planer sm må utarbeides på veien mt å løse disse. Rullering av kmmuneplanen skal inngå i denne vurderingen. Med en fersk kmmuneplan, dg utarbeidet av frrige perides kmmunestyre, er det naturlig å bruke mye av grunnlagsmaterialet g tankegdset fra denne inn i planstrategien. Hvrvidt det vil være behv fr stre endringer i kmmuneplanen er pp til det nye kmmunestyret å avgjøre. Plangrunnlag Østfld analyse har utarbeidet et plangrunnlag i frm av statistikk er relevant fr kmmuneplanarbeidet. Det meste av statistikken sm er framlagt i kmmuneplanen er hentet fra dette. Sm start på planarbeidet ble det utarbeidet et planprgram sm gjør rede fr utfrdringer, framdrift g medvirkning. Både statistikkhefte g planprgram er lagt ut på kmmunens nettsider under Planer g rapprter, g kan fås ved henvendelse servicetrget. Overrdnede føringer fr planarbeidet Ny plan- g bygningslv Ny plandel i plan- g bygningslven trådte i kraft 1. juli Den nye lven skal styrke det ffentliges evne til å finne gde helhetsløsninger, være mer versiktlig g gi mer frutsigbare planprsesser. Frmålsparagrafen fkuserer på: Miljøknsekvenser universell utfrming barn g unges ppvekstvilkår estetiske hensyn Kmmunene stilles friere i hva slags planer de kan lage, g de får flere muligheter. Fkuset er økt på åpenhet, frutsigbarhet g medvirkning slik at alle sm blir berørt skal kunne delta g ha mulighet til å uttale seg. Det er gså økt vekt på planbeskrivelse g virkninger av planen.
7 Nytt i plan- g bygningslven er kmmunal planstrategi, sm skal vedtas av det nye kmmunestyret innen et år etter valget. Denne skal mhandle strategiske valg knyttet til kmmunens behv fr planer framver. Kmmuneplanens arealdel skal ifølge ny lv vise hensynssner på arealplankartet. Disse skal frtelle hvilke hensyn sm skal tas ved bruk av mrådet til frmål det er lagt ut til i planen (risik fr flm g ras, kulturminner, naturmangfld, landbruk med mer). Det er føringer på at kmmuneplanens arealdel ikke skal være fr detaljert. Adgangen til å kunne gi dispensasjn fra planer g bestemmelser er innskjerpet frdi prblemstillingene i størst mulig grad bør løses på et verrdnet plannivå. Fylkesplan Fylkesplan fr Østfld er et strategisk dkument med et tidsperspektiv fram mt Den innehlder mål g strategier fr hvedtemaene: Levekår g flkehelse Verdiskaping Miljø I tillegg har fylkesplanen en arealstrategi fr at arealene skal utnyttes slik at målene kan nås. Arealstrategien legger vekt på frtetting g knsentrert arealbruk sm middel fr å ta vare på dyrket mark g klima. I planen er det laget retningslinjer fr energi- g arealbruk med et tilhørende kart med tettstedsgrenser. Arealstrategien tar utgangspunkt i en mdell fr transprteffektivitet fr å møte målene m å ta vare på klima, natur- g kulturlandskap, herunder dyrket mark. I arealstrategien er det trukket en langsiktig, reginal grense fr hvr, g hvr langt, tettstedene kan utvikle seg. Grensen skal beskytte de stre sammenhengende grøntmrådene, kulturlandskapene g landbruket i et 40-årsperspektiv. Innenfr disse grensene er det gitt en arealkvte sm fr Indre Østfld er 6,7 km2 til utbyggingsfrmål. I retningslinjene legges det føringer g begrensninger fr lkalisering av bliger, hytter, næring g spredt bligbygging. Det heter i fylkesplanen at kmmunene selv skal fastlegge arealbruken fr de t kmmende kmmuneplanperidene i førstkmmende kmmuneplanprsess. Ny kmmuneplan fr Trøgstad følger i hvedsak pp fylkesplanens mål m å ta vare på dyrket mark g klima gjennm å bygge innver g i høyden (frtette). Derimt følger ikke kmmunen pp tettstedsgrensene sm er vist i kartet i fylkesplanen, g følger ikke alle detaljene i retningslinjene. Fylkesplanen er vedtatt av fylkestinget, g ble gdkjent i statsråd 11. mars 2011, med nen merknader. Trøgstad kmmune, sammen med de andre kmmunene i Indre Østfld, hadde flere innvendinger til detaljeringsgraden g retningslinjene gitt i fylkesplanen under høringen. Prsessen i frbindelse med utarbeidelse av fylkesplanen ga etter kmmunens syn ikke rm fr tilstrekkelig medvirkning g diskusjn til å kunne detaljere arealstrategien i planen slik det ble gjrt. Indre Østfld har ikke gjennmført en prsess fr å frdele arealkvta internt i reginen. Strategisk næringsplan fr Indre Østfld Frmålet med en felles reginal strategisk næringsplan er å utarbeide en mfrent g reginalt frankret næringsplitisk plattfrm fr kmmunene Hbøl, Spydeberg, Skiptvet,
8 Askim, Rakkestad, Trøgstad, Eidsberg, Rømskg, Marker g Aremark. Intensjnen er at den sm helhetlig plan fr reginen Indre Østfld skal være frpliktende g gi frutsigbarhet i frhld til næringslivet g fremtidige investeringer. Visjn Indre Østfld skal være den mest attraktive reginen i Nrge sm bsettings- g næringsregin. Indre Østfld skal stå fr kjerneverdiene: Naturlig Nært nk - Nyskapende. Mål 1. Utvikle fem reginale næringsmråder 2. Indre Østfld skal ha et bærekraftig næringsliv preget av innvasjn, kmpetanse g reginal samhandling 3. Indre Østfld skal ver tid være blant de fem mest attraktive b- g næringsreginene i landet 4. Videreutvikle et reginalt samarbeid m næringsutvikling i Indre Østfld Klima- g energiplan fr kmmunene i Indre Østfld Klimaplanen vil bli vedtatt av kmmunene i Indre Østfld våren 2011, g den vil gi føringer fr samfunnsutvikling, kmmunale tjenester g arealutvikling. Mer m planen under tema 1.
9 Reginalt fkus verrdnet strategi Utviklingen i Indre Østfld sm regin er viktig fr Trøgstad kmmune. Ifølge fylkesplanen frventes beflkningen i Indre Østfld å øke med nesten nye innbyggere innen Trøgstad kmmune har i mange år vært en pådriver fr å styrke reginen. Kmmuneplanen befester kmmunens reginale tenkning, g setter fkus på Trøgstads plass i reginen g hva det kan tenkes felles rundt. Smålenene bru Kmmunen må være bevisst hvilke tilbud sm bør tilbys lkalt, g hvilke sm får høyere kvalitet av å utføres reginalt. I dag er kmmunen deltaker i mange frmelt pprettede samarbeid. Dette gjelder alt fra renvasjn til skatteinndriving. Interkmmunalt samarbeid har mange frmer, fra IKS (interkmmunale selskaper) til vertskmmunemdell, kjøp av enkelttjenester, eller mer ufrmelle faglige samarbeid. Det er viktig å være bevisst behvet fr demkratisk styring av samarbeidsrganene. Mål Styrking av reginen Indre Østfld. Strategi Aktiv pådriver g partner i samarbeid kmmunen g reginen er tjent med.
10 Tema 1 Beflkningsutvikling - hvedutfrdring Fakta Økningen i antall innbyggere i Trøgstad har vært svak i periden sammenlignet med andre kmmuner g reginer i Østfld, Osl g Akershus (tabell 1). Flketallet ville hatt en nedgang dersm kmmunen ikke hadde hatt en arbeidsinnvandring fra Baltikum g Plen de siste årene. Tabell 1 Trøgstad med nabkmmuner, - reginer g fylker - Gjennmsnittlig årlig beflkningsvekst i periden (%- vekst per år) Enebakk 1,63 % Spydeberg 1,43 % Nedre Rmerike 1,36 % Akershus 1,26 % Aurskg-Høland 1,25 % Fllreginen 1,15 % Osl 1,15 % Eidsberg 1,14 % Fet 1,02 % Mssereginen 0,95 % Indre Østfld reginen 0,84 % Askim 0,81 % Østfld 0,79 % Nedre Glmmareginen 0,76 % Haldenreginen 0,55 % Trøgstad 0,37 % Knsekvenser av svak beflkningsvekst er i første rekke knyttet til alderssammensetningen. Tabell 2 viser en beflkningsprgnse utarbeidet av Østfld analyse i Pandamdellen. I følge denne prgnsen vil flketallet i Trøgstad øke med ca 350 persner de neste 20 årene. Hele denne veksten vil skje i aldersgruppene 67 år g eldre, mens det er nedgang i alle de fire yngre aldersgruppene. Trøgstad satser aktivt på økt tilflytting av barnefamilier i planperiden. Tabell 2 Trøgstad- beflkningsprgnse (ant pers) åringer åringer åringer åringer åringer år år Flkemengde Det er svært viktig fr et samfunn å ha en aldersmessig balansert utvikling. Det gir en stabil beflkningsutvikling, jevne skatteinntekter g levende bygder. Skler g barnehager er tjent med jevne barnekull fr å unngå utbygginger sm etter få år har ledig kapasitet. Hvis
11 gjennmsnittsalderen i et samfunn er fr høy, vil det være mange sm trenger msrgstjenester sammenlignet med de sm kan gi. Trøgstad - "aldersbæreevne" (frhldet mellm ant. persner i aldersgruppen år g ant. pers. ver 65 år) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 1 Figur 1 viser frhldet mellm antall persner i alderen (15-64 år) g antallet persner ver 65 år, gså kalt aldersbæreevnen. Med andre rd viser figuren i grve trekk hvr mange yrkesaktive vi har i frhld til pensjnister. Aldersbæreevnen i Trøgstad ligger i dag rundt 4, mens den allerede m tlv år vil være redusert til 3 g frtsette å synke. Den utviklingen vi her ser, vil m 10 år gi et strt behv fr sykehjemsplasser g ansatte i eldremsrgen, g tilsvarende færre til å betale g utføre dette. En endring av denne trenden haster frdi virkningene av tilflytting er langsiktig. En rask økning i barnetallene kan gi en peride med strt press på utbygging av skler g barnehager. Derfr bør endringer skje gradvis. Tabell 3 Utdanningsnivå - andel av beflkningen ver 16 år frdelt etter utdanningsnivå Trøgstad Askim Eidsberg Aurskg-Høland Fet Østfld Landet Grunnskle 37,7 % 36,4 % 37,9 % 40,9 % 32,1 % 33,6 % 28,6 % Videregåendeskle 44,4 % 42,1 % 42,7 % 42,1 % 42,4 % 42,7 % 41,3 % Universitets- g høgsklenivå (1-4 år) 12,7 % 14,4 % 13,2 % 12,0 % 16,9 % 16,4 % 19,4 % Universitets- g høgsklenivå (ver 4 år) 2,1 % 3,0 % 2,6 % 1,9 % 4,5 % 3,6 % 6,1 % Uppgitt eller ingen fullført utdanning 3,1 % 4,2 % 3,7 % 3,1 % 4,0 % 3,7 % 4,6 % Østfld kmmer svakt ut på levekårsstatistikken. Østfld g Trøgstad ligger lavt på statistikken ver utdanningsnivå etter videregående skle (tabell 3). I dag sysselsetter håndverksyrkene g transprt mange, sammen med msrgsyrkene. Trøgstad vil kunne være tjent med å øke andelen med høyere utdanning fr å kmplementere beflkningssammensetningen. Ønsket beflkningsvekst Pr telte innbyggerne i Trøgstad 5092 persner. Beflkningsveksten var 0,37% pr år eller i gjennmsnitt rundt 20 persner i året (figur 2). Kmmunen bør ha en årlig vekst på mellm 0,5 g 1 % eller persner fr å ha en gd beflkningsøkning g
12 Antall øke sannsynligheten fr en bedre aldersfrdeling. Fr å få en balansert beflkning aldersmessig, bør nettveksten hvedsakelig være barnefamilier. Til- g fraflytting har størst betydning fr endringer i flketallet i kmmunen. Tilvekst i flketallet i Trøgstad År Figur 2 Bligutbygging Behv fr bliger Antall bliger sm har blitt bygget i Trøgstad det enkelte år varierer kraftig, fra 10 til ver 40 (figur 3). I gjennmsnitt er det bygget 23 bliger pr år de siste 13 årene. Det er bygget flest leiligheter, ttalt 9 pr år i gjennmsnitt. Fire leilighetsbygg med bliger i hver, gjør tydelige utslag på statistikken i byggeårene. I samme peride er det pr år bygget 6 enebliger i bligfelt, 4 spredt, 3 i flermannsbliger g 1 hvedbygning på gård.
13 Bligbygging i Trøgstad siste 13 år Leiligheter Flermannsbliger Eneblig tettbebyggelse Hvedbygning på gård Eneblig spredt Figur 3 Tabell 4 Byggeår bligtype Sum Gjennmsnitt Leiligheter Eneblig tettbebyggelse 68 6 Eneblig spredt 44 4 Flermannsbliger 40 3 Hvedbygning på gård 13 Sum Arealbehv Ved videre bligutbygging i Trøgstad er det flere frhld sm må vurderes: Attraktivitet Sentrumsutvikling Frtetting Flkehelse g universell utfrming Frdeling mellm tettstedene Med beflkningsutvikling sm hvedutfrdring, må det legges til rette fr attraktive tmter fr enebliger g rekkehus. Muligheten til å b rmslig er en kvalitet ved å b på landet i Trøgstad. Det er bygget 68 enebliger i tettbebyggelse på 13 år. Det er vanskelig å utlede behvet fr bligbygging ut fra ønsket årlig beflkningsvekst. Målet m beflkningsvekst gjør at kmmunen bør øke enebligbyggingen ne, særlig frdi det er denne bfrmen sm barnefamilier ftest ønsker seg. Kmmunen hadde en str bligbygging i felt på 70-tallet. En
14 må frvente at en del av disse husene etter hvert vil bli ledige frdi eierne ønsker å ha et enklere g mer sentralt husvære. Dette øker behvet fr leiligheter, g reduserer sannsynligvis behvet fr en str økning i antall enebliger. De siste tiårenes arealstrategi har vært å legge ut attraktive enebligtmter. De senere årene har trenden, gså i Trøgstad, dreid i retning av at flere ønsker å b i leiligheter g sentrumsnært. Det er blitt flere husstander med en persn eller små familier. Det betyr at vi må legge til rette fr variasjn i bligtyper. Plitikere g administrasjn må hlde seg ppdatert på nye trender i samfunnet. Undersøkelser har vist at kvinner har str innflytelse på familiens flyttevalg. Barnas g familiens behv g mulighet fr nettverksbygging må ha strt fkus. Kultursklen g frivillige tilbud kan spille en viktig rlle i dette arbeidet. Fr å øke beflkningstilveksten, ønsker kmmunen å arbeide med et frenklet Flytt-hitprsjekt etter ideer fra andre distrikter, blant annet Fjellreginen (6 kmmuner i mrådet Alvdal-Rørs). Arealplanmessig er det flere frdeler med frtetting: Arealøknmisering Styrket handelsnæring g sentrumsdannelse Økt lønnsmhet i busstilbudet g derved økt hyppighet Mindre biltrafikk Bedret flkehelse Hastigheten på frtettingen er ikke så lett å styre. Den er, sm annen bligbygging, avhengig av etterspørsel, investeringsvilje g arealmessige muligheter. Det er på det siste punktet kmmunen kan bidra, ved å åpne fr frtetting i kmmuneplan g reguleringsplan. Det er gså mulig å lage et bligbyggeprgram sm pririterer rekkefølgen på lkalisering g type blig. Dette er først aktuelt å gjøre ved en viss etterspørsel. Er etterspørselen fr lav, må man ta til takke med den utbyggingen man kan få. Fr øyeblikket er det ikke behv fr bligbyggeprgram i Trøgstad, men vi skal være ppmerksmme på muligheten fr å lage bligbyggeprgram dersm det viser seg at Båstad får en mye kraftigere vekst enn Skjønhaug. De siste årene har prsentvis bligvekst vært høyere i Båstad enn på Skjønhaug, men antall nye bliger har vært høyest på Skjønhaug. Trøgstad vil i planperiden satse på økt tilflytting av barnefamilier, da er det riktig å satse på tilrettelegging av flere ene-/tbligtmter i sentrumsnære mråder. Det kan være lett å si ja til all slags utbygging i håp m ønsket tilflytting. Det er nødvendig å balansere tilflyttingsønsker mt utbygging sm muliggjør lkal handel, gir krt avstand til skle g bidrar til attraktive tettsteder. I et reginalt perspektiv kan vi ikke frvente samme beflkningsutvikling i Trøgstad sm i kmmunene langs E18/jernbane-aksen. Derimt kan vi tilby større arealmessig rmslighet g gde lkalmiljøer sentralt mellm gde arbeidsmarkeder, g krte avstander til handels- g kulturtilbud i reginen. Frdeling mellm tettstedene Skjønhaug er det største tettstedet i Trøgstad g skal pririteres fr vekst g utvikling. I Båstad g Havnås vil målet være en vedlikehldsutbygging sm bidrar til at elevtallet ved barnesklene hldes ppe.
15 Av de 68 enebligene sm er bygget i tettbebyggelsen de siste 13 årene, er anslagsvis 2/3 bygget på Skjønhaug, 1/3 i Båstad g kun 3-4 stk på Havnås. Tabell 5. Bligbehv: enebliger i tettbebyggelse Eneblig i tettbebyggelse Skjønhaug Båstad Havnås pr år Siste 13 år Ttalt 3-4 Behv pr år (økt 5 3 Ttalt utbygging) Behv planperide 12 år Behv lang sikt 40 år Spredt bligbygging Mange ønsker å b landlig, g er frnøyd med at kmmunen har denne muligheten. De fleste sm søker m å få bygge spredte bliger i Trøgstad, har familiær tilknytning til stedet der de ønsker å bygge. Det er gså en del søknader m mdispnering av hytter til helårsbliger. Disse blir kun imøtekmmet hvis hytta naturlig hører til et mråde med bliger. Det håndheves en svært restriktiv hldning til bygging av kårbliger. Det er en del ulemper frbundet med spredt bligbygging. Avstand til tettstedet gir økt transprtbehv til skle g fritidsaktiviteter, fte med trafikkfarlig vei. Spredtbygde bliger gir gså økte kstnader til kmmunale tjenester i hjemmet, til vann g avløp, g fte prblematiske avkjøringsfrhld langs riks- g fylkesveger. Trøgstad kmmune anser muligheten fr spredt bligbygging sm en kvalitet fr kmmunen, g ønsker å frtsatt gi denne muligheten. De siste 13 årene har det blitt bygget 44 bliger spredt i Trøgstad (inkludert bygging på eldre, fradelte tmter g bruksendring av fritidsbliger). Det vil si at kmmunen har ligget i underkant av spredtbygdkvten på 50 i planperiden på tlv år. Sm følge av begrensninger i fylkesplanen, er antall bliger sm kan bygges spredt i planperiden begrenset til 10 % av ttal bligbygging, dvs i underkant av 30 bliger. Et enda vakrere Trøgstad Opplevelsen av Trøgstad fra veiene er viktig når frbipasserende danner seg et bilde av bygda. Estetikk er derfr en faktr i arbeidet med mdømmebygging g beflkningsutvikling. Estetikkravene bør økes ved bruk av plan- g bygningslven. Sentrumsarealer g veinære mråder bør ha et tiltalende utseende g tiltak i kulturlandskapet må være minst mulig skjemmende. Mye kan gjøres uten bruk av stre ressurser. Kanskje vi til g med kan pynte pp på en slik måte at det bli spesielt husket av gjennmreisende? Omdømme skal være en knsekvens av realiteter sm gjøres kjent gjennm bevisst markedsføring i media g på nettsider. Hvedfkus skal være ppvekstmulighetene i Trøgstad. Mål fr beflkningsutvikling Flketallet skal øke med minimum 0,5 % i året til rundt i Antallet barn i alderen 6-12 år skal øke med 1,0 % i året til rundt i Utgangspunkt 1/1-2010: 5092 innbyggere 2 Utgangspunkt 1/1-2010: 430 barn i alderen 6-12 år
16 Prsentvis flketallsvekst skal være størst i kmmunesenteret Skjønhaug. STRATEGIER Frenklet flytt-hit -prsjekt fr å tiltrekke yngre innbyggere Oppretthlde g gjøre kjent kmmunens gde ppvekstvilkår g tjenester fr barnefamilier Oppmerksmhet rundt nye trender innen samfunnsutvikling Ta vare på det aktive fritids- g kulturlivet Utvikle kultursklen både lkalt g reginalt Bevisst utvikling av tettstedene, med Skjønhaug sm hvedpriritet (handel g service). Kvalitet i bligtilbud en smak av det urbane på Skjønhaug rmslighet fritidsaktiviteter Satsingen på ene-/tbligtmter økes g kmmunen tilbyr aktivt dette til småbarnsfamilier. Øke variasjnen i bligtilbud på Skjønhaug. I samarbeid med resten av reginen, bygge Indre Østflds mdømme generelt. Bygge Trøgstads mdømme, spesielt med blikk på Sentralt, men landlig g åpent Oppvekstkmmunen Frivillighetskmmunen Fremme estetiske kvaliteter ved bruk av plan- g bygningslven Sentrums- g veinære arealer skal ikke være skjemmende Samarbeid med handelsstand g næringsliv, m estetikk g trivsel Samarbeid med handelsstand g næringsliv m kulturlandskapet langs veiene
17 Tema 2 Bærekraftig utvikling premiss fr alle tiltak Å bidra til en bærekraftig utvikling må være et krav fr all kmmunens virksmhet g planlegging. En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjns behv uten å ødelegge mulighetene fr kmmende generasjner til å tilfredsstille sine behv. Kmmunen må arbeide fr at kmmunens g innbyggernes miljøbelastning reduseres. Kmmunen har valgt å gjøre dette bl.a. gjennm Miljøfyrtårnsystemet. Dette er en sertifiseringsrdning fr virksmheter, ffentlige g private, sm må ppfylle visse miljøkrav. Klima g klimatilpasning Klimafrandringer sm følge av utslipp av CO2 g andre gasser til atmsfæren, er en glbal utfrdring sm vi må bidra til å løse på lkalt plan, både hver enkelt innbygger, næringslivet g kmmunen. Kmmunen har sammen med de ni andre Indre Østfld-kmmunene gått sammen m å lage en klimaplan. Utfrdringen vil være å gjennmføre planen g å få alle til å være med å dra lasset, både det ffentlige g det private. Aktuelle tiltak kan være knyttet til arealbruk, transprt, tilrettelegging fr gående g syklende, ppvarming g alternative energikilder, men gså frbruksmønster g aktiviteter. Kmmunen må ha fkus på tilpasning til klimaendringer. NVEs rapprt nr 15/2010 lister pp de viktigste klima- g klimarelaterte endringene innen NVEs ansvarsfelt. Klima- g klimarelaterte endringer relevant fr Trøgstad: Temperaturen vil øke, mest m vinteren g i Nrd-Nrge Årsnedbøren vil generelt øke, mest m vinteren g våren. Smmernedbøren vil generelt avta, mest på Øst- g Sørlandet. Høstnedbøren vil øke i alle reginer
18 Det vil bli flere lkale, intense nedbørepisder Avrenning i vintermånedene vil øke betydelig, mens avrenning i smmerhalvåret generelt reduseres Flmfaren vil øke høst g vinter g regnflmmene blir generelt større Det vil bli mer smmertørke på Øst- g Sørlandet I arealplanleggingen må Trøgstad kmmune ta høyde fr de frventede endringene i nedbørsregimet, spesielt at størrelse g hyppighet på regnflmmer ser ut til å øke. Dette har først g fremst betydning fr risik fr skred g flm g fr ersjn. Drenering g avløp må dimensjneres med tanke på frventede endringer i nedbørsregimet. Bilgisk mangfld Sm følge av menneskenes påvirkning g endring av landskap g vegetasjn er en del arter utsatt fr utrydning. Årsaken er sm ftest at artenes levemråder frringes. Fr eksempel ser vi at mange av de kjente g vakre markblmstene sm maria nøklebånd, ballblm g blåklkke, vkser på stadig færre steder. Disse trives på beiter g åpen ugjødslet mark sm det blir stadig mindre av pga rasjnell jrdbruksdrift g færre husdyr. Det samme gjelder arter sm er knyttet til gammel skg, gamle lauvtrær g våtmark. Trøgstad kmmune har fått delegert frvaltningsmyndighet fr naturreservatene i kmmunen (unntatt Åsermarka). Naturreservatene utgjør indrefileten av bilgisk mangfld g må vies spesiell interesse. Naturverdiene i Hæra naturreservat har gradvis blitt redusert pga gjengring av sjøene. Et prsjekt er i gang fr å restaurere reservatet. Kmmunen vil øve påtrykk på nasjnale myndigheter fr å ta vare på dette unike fuglerike mrådet, g utvikle det til et besøksmål i distriktet. Jrdvern Selv m Trøgstad kmmune har et sterkt engasjement i jrdvern, blir det tapt ne dyrket g dyrkbar jrd til utbygging g veier. Den dyrkbare jrda er lett å bruke, fr eksempel til næringsareal. Tettstedene er fte anlagt med utgangspunkt i jrdbruk, med dyrket mark på mange kanter. I Nrge er bare 3% av landarealet dyrket pp, men beflkningstettheten er naturlig nk størst der det tradisjnelt har vært lett å drive jrdbruk. I Trøgstad er rundt 31 % av arealet dyrket mark g beite. Ca dekar er fulldyrket mark. I tillegg er det rundt dekar dyrkbar mark i kmmunen. Det er en utfrdring å få til en utvikling i kmmunen, både når det gjelder blig g næring, g samtidig ta vare på dyrket g dyrkbar mark. Tabell 6 Tall fra Kstrarapprtering, tap av dyrket g dyrkbar mark i Trøgstad: 2009: 2 daa 2008: 0 daa 2007: 4 daa 2006: 70 daa (Grav industrifelt) 2005: 1 daa
19 Vann Trøgstad kmmune drenerer til tre nrd-sørgående vassdrag: Glmma/Øyeren i vest, Hæra i midten g Haldensvassdraget i øst. Vannfrvaltning har strt fkus, g trøgstingene har vært tidlig ute med et gdt utbygd avløpssystem, redusert jrdarbeiding, fangdammer g andre tiltak sm bidrar til rent vann. Med str landbruksprduksjn, g høyt leirinnhld i jrda, er det en utfrdring å unngå høyt innhld av næringsstffer g jrdpartikler i vassdragene. Trøgstad kmmune vil få utfrdringer med kapasitet på renseanlegget i nær framtid g vurderer fr tiden ulike løsninger. Sm følge av det nye vanndirektivet fra EU skal det gjøres en større jbb med tiltaksanalyser g handlingsplaner fr vassdragene. I vannmrådet Glmma sør fr Øyeren (inkludert Hæravassdraget) er arbeidet startet pp. Vannmrådet Øyeren er i ppstartingsfasen. Mål g strategier fr bærekraftig utvikling MÅL Alle kmmunens virksmheter er miljøfyrtårnsertifisert innen private bedrifter i kmmunen er miljøfyrtårnsertifisert innen 2023 Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i frhld til 2007-nivå Det ttale energifrbruket innen 2020 reduseres med 20 % i frhld til 2007-nivået Hæra naturreservat skal innen 2020 igjen ha en artsrikdm på 1970-nivå g framstå sm et spennende besøksmål. Bilgisk mangfld skal ikke frringes. Nedbygging av dyrket g dyrkbar mark unngås med mindre nytten er høy fr samfunnet. Alt åpent vann i Trøgstad skal være egnet til bading g fisking. Måleindikatr Overflatevann skal ha gd øklgisk g kjemisk tilstand innen 2015, etter vanndirektivets klasseinndeling. Vannfrekmster sm har svært gd eller gd tilstand skal ppretthlde denne. STRATEGIER Målrettet miljøsertifisering av nen virksmheter årlig. Markedsføre miljøfyrtårnrdningen til private bedrifter etter at kmmunen selv har feid fr egen dør. Klima Kmmunen skal i samarbeid med de øvrige kmmunene i reginen sørge fr en hensiktsmessig rganisering av klima- g energiarbeidet i egen rganisasjn, mt innbyggerne g næringslivet. Energifrbruket skal reduseres ved å øke andelen gjenvinnbare ressurser i reginen, øke andelen alternativ energi g endre frbruksmønster. Kmmunen skal stille tydelige energi- g miljøkrav i kmmuneplanens arealdel g ved endring i kmmunens servicestruktur. Kmmunen skal bidra til en bærekraftig frvaltning av landbruksnæringen. Kmmunen skal frebygge ulykker ved ras, skred g flm gjennm et føre-var prinsipp i planleggingen g ved utbygging.
20 Påtrykk fr å få gjennmført plan fr restaurering av Hæra naturreservat Ferdigstille kartlegging av naturtyper Videreføre streng hldning til fradeling g nedbygging av dyrkbar mark. Kmmunen skal frebygge avløpsfrurensning ved til en hver tid å sørge fr at avløpssystemene minimum tilfredsstiller gjeldende lvverk. Aktiv deltakelse i g ppfølging av vanndirektivarbeidet.
Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune
Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel
DetaljerFarsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14
Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025
PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune
Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerHØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune
HØYRES VALGPROGRAM 2019-2023 Rindal kmmune.bygger samfunnet på tillit til enkeltmennesket Rindal Høyres mål er å gjøre det attraktivt å drive næringsvirksmhet, arbeide, b g leve i Rindal. Et rbust, sterkt
DetaljerHØYRES VALGPROGRAM. Rindal kommune... med muligheter for alle
HØYRES VALGPROGRAM 2011 2015 Rindal kmmune.. med muligheter fr alle 3 RINDAL HØYRES MÅL: Gjøre det attraktivt å leve, b g arbeide i Rindal En stemme fr Rindal Høyre er et bidrag til: Et bærekraftig næringsliv
DetaljerSlik skal planarbeidet gjøres! Planprogram
Lppa kmmune Slik skal planarbeidet gjøres! Planprgram fr Kmmuneplanens samfunnsdel 2013-2024 Innhld 1. Bakgrunn fr planarbeidet... 3 1.1 Kmmuneplan... 3 1.1.1 Planprgram... 3 1.1.2 Kmmuneplanens samfunnsdel...
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerFra. oversikt til plan: Erfaringer fra Vestfold fylkeskommune
Fra. versikt til plan: Erfaringer fra Vestfld fylkeskmmune Hvrdan påvirke fr å ppnå endring? sikte inn mt nivået med høy grad av påvirkningskraft Bærekraftig utvikling sm «mental mdell»? frdi den plasserer
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerKARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020
KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:
DetaljerTolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1
Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013-2020 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013 2020 Side 1 Innhldsfrtegnelse: Frrd s. 3 Visjn s. 5 Overrdnet målsettinger s. 5 Verdier s. 5 Målgrupper s. 6 Samarbeidspartnere
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerHøringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK
Høringsfrslag til fylkesplan fr Østfld Indre Østfld reginråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prsjektleder, ØFK Rammer fr fylkesplanprsessen Rulleringen frankres i Reginal planstrategi 2016-2019 g fylkestingets
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerFylkesplan for Østfold Østfold mot Galleriet 8. mars 2018 Elin Tangen Skeide, fylkesplansjef
Fylkesplan fr Østfld Østfld mt 2050 Galleriet 8. mars 2018 Elin Tangen Skeide, fylkesplansjef Rammer fr fylkesplanprsessen En plan fr hele østfldsamfunnet fylkets øverste strategiske plan Målet er en fylkesplan
DetaljerTallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19
Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25
DetaljerKommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram.
Dat: 7. september 2009 Byrådssak 348/09 Byrådet Kmmuneplanens arealdel 2010-2021. Gdkjenning av planprgram. NIHO SARK-1122-200817958-115 Hva saken gjelder Bergen bystyre vedtk Kmmuneplanens arealdel den
DetaljerFormannskapet 20.mars Oppsummering arbeidsmøte 27.februar Informasjon om videre prosess med nærmiljømøter
Frmannskapet 20.mars 2018 Oppsummering arbeidsmøte 27.februar Infrmasjn m videre prsess med nærmiljømøter FNs bærekraftsmål Gruppeppgave 27. februar Velg ut de bærekraftmålene dere mener er viktige å jbbe
DetaljerRÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi
RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...
DetaljerØyer den beste kommunen å leve i!
Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g
DetaljerKommuneplanen for Vennesla 2011-2023
Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerKommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012
1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva
DetaljerProsjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)
Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM JUNI 2012 Side 1 av 5 Innhld 1 Bakgrunn fr planarbeidet... 3 2 Mål g hensikter med planarbeidet... 3 3 Lvverk, verrdna føringer
DetaljerSØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10
SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:
DetaljerGausdal kommune inn mot 2026
Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan
DetaljerKommuneplanen for Vennesla 2015-2026
Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel
DetaljerHandlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.
Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerPLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026
2013 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 Vedtatt i kmmunestyret 24.09.2013. INNHOLDFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 1.1 KUNNSKAPSDOKUMENTET FOR ANDEBU KOMMUNE 2012...
DetaljerHandlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune
Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerRULLERING AV KOMMUNEPLANEN
RULLERING AV KOMMUNEPLANEN 2013-2025 Frslag til PLANPROGRAM XX.XX.2012 Vedtatt av kmmunestyret xx.xx.2012 0 INNHOLDBETEGNELSE 1. KOMMUNEPLANEN 2 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED RULLERINGEN 2 3. FORUTSETNINGER
DetaljerLitt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte
Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne
DetaljerForslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel
Vennesla kmmune Frslag til Planprgram fr revisjn av Kmmuneplanens samfunnsdel 20-2026 Vedtak m ffentlig høring i plan- g øknmiutvalget 13.05.20 Vedtatt av kmmunestyret xx.xx.xxxx Sist revidert: 28.4.20
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerTrafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune
Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil
DetaljerFylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017
Fylkesplanens arealstrategi Dialgmøte 2 Indre Østfld 17. nvember 2017 Hensikten med dialgmøtene En medvirkningsarena i planarbeidet kun med kmmunene/reginrådene Avklare standpunkter, mulige løsninger g
DetaljerDetaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse
Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:
DetaljerINTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.
INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:
DetaljerPLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR. Planforslag, datert. .. sett inn bilde.
PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR... sett inn bilde. Planfrslag, datert. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...4 1.1. Bakgrunn...4 1.2. Planprsess (så langt)...4 1.3. Knsekvensutredning...4 2. RAMMER
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon...2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn...2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn...2 3 Hvrdan
DetaljerKompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020
Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side
DetaljerBALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista
DetaljerBoligpolitikk i Melhus Ordfører Jorid Oliv Jagtøyen. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Bligplitikk i Melhus Ordfører Jrid Oliv Jagtøyen Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig Bligplitikk i Melhus Tiltaksplan fr bligbygging bestilt av kmmunestyret frdi: Frtgang
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerUttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder
Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse
DetaljerHege Cecilie Bjørnerud
Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere
DetaljerDet integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU
Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerHorten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014
KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::
DetaljerLev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026
Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerOppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015
Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne
DetaljerVåler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015
Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4
DetaljerRegion Viken. Fra naboprat til forhandlinger
Regin Viken Fra nabprat til frhandlinger Utgangspunkt Diagnse: Redusert legitimitet g valgppslutning Tømmes fr ppgaver (sykeshus, vgs, tannhelse.) Regjering ville legge ned fylkene Økt byråkratisering
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerFRIVILLIGHET, EN RESSURS
FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte
DetaljerKlimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap INNHOLD Kart: Klima i Nrge 2050 g 2100 Hva vil skje med klimaet
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.
KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerMøteinnkalling. Helse- og sosialutvalget
Nes Kmmune Møteinnkalling Helse- g ssialutvalget Dat: 20.06.2018 kl. 15:30 Sted: Helse- g servicesenteret, møterm HOS Arkivsak: 15/01248 Arkivkde: 033 Frfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til pstmttak@nes-bu.kmmune.n
Detaljerinnledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...
HANDLINGSPLAN 2018 INNHOLD innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid g lkal iverksettelse... 5 Resultatmål 2018... 5 Tiltak 2018:... 5 Kmpetanse g infrmasjn... 6 Resultatmål 2018...
DetaljerGrønn mobilitet i boligplanlegging og utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kommune
Grønn mbilitet i bligplanlegging g utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kmmune Mbilitetsseminar i Stavanger 21. mars 2019 Samferdselsplanlegger Tril Skvli. Tril.skvli@asker.kmmune.n 194 daa
DetaljerBehandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Planutvalget Kommunestyret
Saksdkument Saksmappenr: 2015/5271 Saksbehandler: Rannveig Kildal Ramtvedt Arkivkde: 140 Behandles av: Utvalg Møtedat Utvalgssaksnr. Frmannskapet 24.11.2015 Planutvalget 02.12.2015 Kmmunestyret 17.12.2015
DetaljerHøringsutkast - forslag til planprogram
Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv
DetaljerVirksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0
Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn
DetaljerINNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.
Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,
DetaljerPlanprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune
Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet
DetaljerKommuneplan 2011 2022
SKIEN KOMMUNE Kmmuneplan 2011 2022 Samfunnsdelen Gdkjent i Skien bystyre den 17.juni 2011 2 Skiensangen La sangen nu seg svinge i tners flukt mt sky, begeistret skal den klinge til ære fr vår by. Ja, Skien
DetaljerNye Asker kommune. Handlingsprogram og budsjett for Røyken, Hurum og Asker
Nye Asker kmmune Handlingsprgram g budsjett fr Røyken, Hurum g Asker Beflkningsutvikling Beflkningsutvikling Frie inntekter Nett driftsresultat Lånegjeld Dispsisjnsfnd Tjenestemrådene Pensjn Asker Hurum
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
SØR-VARANGER KOMMUNE Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer Krtversjn Sør-Varanger kmmune 2016 Vedtatt i kmmunestyre xxxx 1 Sammendrag Gd flkehelse skapes gjennm gd samfunnsutvikling samtidig
DetaljerSTRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015
STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
Detaljer