EXFAC EURA Syntaks2 1
|
|
- Gudrun Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EXFAC EURA Syntaks2 1
2 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær EXFAC EURA Syntaks2 2
3 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser, fraser (med hode), Setningsstruktur(regel): setninger og fraser er bygd opp etter visse regler: PP=> P + NP Dagens hovedspørsmål: Hva gjør frasene i setningen? Hvilken funksjon? Ingen nye ord?? Semantiske roller? EXFAC EURA Syntaks2 3
4 Valens (12.6.2) = Verbets krav til omgivelsene, antall og type setningsledd som skal være med i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to, tre eller ingen argumenter. Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv Olav kjøpte en ny genser: 2 argumenter: toverdig, transitiv Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig, ditransitiv Det regner. Rignir. (Norr.) Piove. (Ital.) nullverdig EXFAC EURA Syntaks2 4
5 Semantiske roller I (12.6.1) Deltakerne i en verbhandling får forskjellige roller av verbet: Agensrollen tildeles den deltakeren som er aktiv (Barna leker), er opphav til at noe skjer eller forårsaker en tilstandsforandring hos en annen deltaker (Han skremte katten,sola smelter snøen) eller som beveger seg i forhold til en annen deltaker (Toget passerte stasjonen) EXFAC EURA Syntaks2 5
6 semantiske roller II Patiensrollen tildeles deltakeren som gjennomgår forandring av tilstand, blir påvirket av en annen deltaker, eller er i stillstand ift. bevegelsen til en annen deltaker Experiencer: den som verbet tillegger sansning, fornemmelse eller erkjennelse: Elmer frykter Elvira Benefaktiv: den som verbhandlingen skjer til gagn eller skade for: Hun fortalte ham historien EXFAC EURA Syntaks2 6
7 Vi sier Verb beskriver en handling, bevegelse, situasjon eller tilstand Setningsleddene uttrykker/realiserer deltakerne i denne handlingen, bevegelsen, osv. Et verb deler ut semantiske roller til argumenter Et argument er den syntaktiske konstituenten som har en rolle fra verbet EXFAC EURA Syntaks2 7
8 Roller og argumenter sparke: 1 arg, 2 arg (transitivt verb: 2 argumenter) Semantiske roller: (en bølle og et offer) sparke: 1 arg = agens; 2 arg = patiens Form: 1 arg = NP, 2 arg = NP Funksjon: 1 = SUBJEKT 2 = DIREKTE OBJEKT EXFAC EURA Syntaks2 8
9 Transitiv - intransitiv? Et transitivt verb er et verb som tar et direkte objekt: like, kaste Et intransitivt verb er et verb som ikke tar et direkte objekt: sove, gå [I kasusspråk: viktig å vite om objektet skal stå i dativ eller akkusativ: her regnes bare V + akkusativobjekt som transitive) helfen (+ Dativobjekt) (å hjelpe): Ich helfe dir. (=> intransitivt) Я помогаю студентам. (=> intransitivt)] EXFAC EURA Syntaks2 9
10 Fraser? Ikke engang til vel? En setning er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har et hode Hodet gir navn til frasen, N=> NP, Adj=>AP Forskjellige frasetyper har forskjellig oppbygning: PP består av P + NP, AP av (Adv) A (PP) (hodet bestemmer) Dagens: Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt) EXFAC EURA Syntaks2 10
11 Syntaktiske funksjoner Subjekt (uttrykt i form av NP, S eller InfinitivS) Objekt (NP, S, InfinitivS) Indirekte objekt (NP, PP) Preposisjonsobjekt (PP) Adverbial (NP, PP, AdvP, S) Subjektspredikativ (AP, NP, PP) Objektspredikativ (AP, NP, PP) Attributt (NP, PP, S) (del av en frase!) Verbal (V fin + V inf ) (finitt og infinitt) (ikke frase ifl. Språk!) (I noen analyser: Predikat (VP) EXFAC EURA Syntaks2 11
12 Subjekt: den kjekkeste funksjonen Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen (Agens); eller (mye mer sjelden) den som eier, tar imot, føler (Experiencer, Benefaktiv, også Recipient); (Jon fikk A) (husk verbet bestemmer!) Frasen som det finitte verbet kongruerer med; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en reservert posisjon (norsk, fransk, engelsk) Peter leser boka. [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka] AGENS PATIENS EXFAC EURA Syntaks2 12
13 Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP Peter čita knjigu. (Peter leser boken) i Akkusativ [Peter] NP i Nominativ [čita] [knjigu] NP i Akkusativ EXFAC EURA Syntaks2 13
14 Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. Subjekt Verbal Objekt [Der Junge] NP i Nominativ [liest] [einen Roman ] NP i Akkusativ Peter čita knjigu. Subjekt Verbal Objekt [Peter] NP i Nominativ [čita] [knjigu] NP i Akkusativ EXFAC EURA Syntaks2 14
15 Hvor er subjektet? At dere stiller spørsmål gleder meg. [At dere stiller spørsmål] gleder meg det gleder meg => En leddsetning kan være subjekt. Leddsetning: en setning innføyd i en annen setning (Oversetningen) og har selvstendig funksjon der (subjekt, objekt eller adverbial) (12.7./12.9/ 12.11) EXFAC EURA Syntaks2 15
16 Hvor er subjektet (12.12) Å spille sjakk er god trening for konsentrasjonsevnen. [Å spille sjakk] er god trening for det konsentrasjonsevnen. [ SUBJEKT Å spille sjakk] er god trening En infinitivsetning kan være subjekt og objekt, dvs. kan ha samme funksjon som NP untatt indirekte objekt. EXFAC EURA Syntaks2 16
17 Infinitivsetninger (12.12) Syntax er gøy Å tegne trær er gøy. Det Lånt av min kollega Christine Salvesen! EXFAC EURA Syntaks2 17
18 Å være + Subjektspredikativ [Å spille sjakk] er [god trening for konsentrasjonsevnen]. [Subjekt] være/sein/être/ [Subjektspredikativ] I de fleste kasusspråk er subjektspredikativet uttrykt i samme kasus som subjektet = nominativ (ikke i russisk) I norsk kongruerer predikativet med subjektet mht. tall: Studentene er smarte. EXFAC EURA Syntaks2 18
19 Objekt Skille mellom 3 typer: direkte objekt indirekte objekt - preposisjonsobjekt Verbet bestemmer antall og type objekt: gi fuglene mat: fuglene: indirekte objekt, mat: direkte objekt vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt*, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget *i den betydningen EXFAC EURA Syntaks2 19
20 Funksjonen direkte objekt Representerer den deltageren som handlingen går ut over (PATIENS-rolle = den som lider, blir spist, slått, drept, ) Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasusmarkering i tysk, latin, russisk, (med postposisjon o - i japansk) Uttrykt som NP eller setning, eller klitikon Le garçon lit le livre. Il le lit. EXFAC EURA Syntaks2 20
21 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt postbudet før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt postbudet. EXFAC EURA Syntaks2 21
22 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. EXFAC EURA Syntaks2 22
23 Direkte objekt i norsk Etter det infinitte (partisipp eller infinitiv) verbet (hovedverbet) Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn. Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt [postbudet]. Dersom hovedverbet = finitt, kan subjektet stå rett etter det, før objektet I går bet hunden [postbudet]. eller objektet dersom subjektet står i front Hunden bet [postbudet] i går EXFAC EURA Syntaks2 23
24 Men hva med: Postbudet har hunden bitt dagen før Subjekt? Etter det finitte verbet! Objekt: dagen før?(står etter det infinitte verbet??) Postbudet er objekt: vi sier det er blitt flyttet til 1. posisjon, til front (husk flyttetesten ) Se gjerne også s 377 og utover. Og dagen før: adverbial EXFAC EURA Syntaks2 24
25 Direkte objekt som setning og infinitivfrase Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. Il disait [qu il partira demain] Han sa at han drar i morgen. Er versprach mir, [morgen zu kommen]. Han lovet meg å komme i morgen. Я не помню [как его зoвут]. Jeg kan ikke huske hva han heter. EXFAC EURA Syntaks2 25
26 DO som setning og infinitivfrase (Substitusjon) Studentene liker [å spille sjakk i kantina]. det Il disait [qu il partira demain] cela Er versprach mir, [morgen zu kommen]. das EXFAC EURA Syntaks2 26
27 Leddsetninger med samme funksjon som NPer Marie har fortalt historien sin. Marie har fortalt at hun har bodd i Italia. Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjekt Og de kan stå på samme plass i treet Kalles også Nominalsetninger EXFAC EURA Syntaks2 27
28 OBS! I kasusspråk er det kasus som identifiserer den syntaktiske funksjonen. (Kasus er altså et grammatisk morfem som gir syntaktisk informasjon) Dermed kan setningsleddene lettere flyttes til andre steder i setningen. Dermed er ikke kriteriet for å finne objektet i norsk (stilling etter det infinitte verbet) noe holdepunkt! Dvs: ikke sett NPen etter det finitte verbet automatisk i akkusativ!!! EXFAC EURA Syntaks2 28
29 INDIREKTE OBJEKT Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe. I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk er det markert med dativ kasus. Uttrykkes som NP i norsk, tysk, russisk,... I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten: Han ga ham boka. Han ga boka til studenten EXFAC EURA Syntaks2 29
30 Indirekte objekt Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object Peter gab ihr einen Kuss Pierre lui donne un baiser. EXFAC EURA Syntaks2 30
31 Preposisjonsobjekt En type objekt Noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling. Kalles ADVERBIAL i Språk. *Han gleder seg noe. Han gleder seg til noe. Han gleder seg over noe. EXFAC EURA Syntaks2 31
32 Preposisjonsobjekt Han tror [ PP på [ NP et bedre liv]] Funksjon: Preposisjonsobjekt (altså en type objekt!) Verbet å tro styrer preposisjonen på og på styrer NP EXFAC EURA Syntaks2 32
33 Preposisjonsobjekt (forts.) Obs: Terminologi! Preposisjonsobjekter kalles indirekte objekt i fransk, italiensk Indirekte objekt Il pense [à sa femme] PP. Indirekte objekt Il donne un livre [à son ami] PP. EXFAC EURA Syntaks2 33
34 Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. Jens ba henne om å beholde teppet EXFAC EURA Syntaks2 34
35 Preposisjonsobjekter: be noen om noe Jens ba henne om det. NP Jens ba henne om å beholde teppet P INFinitivSetning EXFAC EURA Syntaks2 35
36 Funksjonen Adverbial Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, leddsetning: [Etter at han kom hjem], sovnet han. Ikke obligatorisk i setningen (dvs. ikke valensbundet), med noen unntak: Jeg bor i byen. (*Jeg bor.) EXFAC EURA Syntaks2 36
37 Les subordonnées circontanciels: adverbialsetninger eller adverbiale leddsetninger (12.11) Claude est arrivé à midi. Claude est arrivé quand il a sonné midi. EXFAC EURA Syntaks2 37
38 Adverbiale leddsetninger Claude ankom ved middagstider. Claude ankom da klokka ringte 12 DA EXFAC EURA Syntaks2 38
39 Adverbiale leddsetninger: samme funksjon som AdvP el. PP -adverbialeradverbiale leddsetninger Claude ankom ved PP middagstider. Claude ankom da klokka ringte 12 S DA EXFAC EURA Syntaks2 39
40 Setningsadverbial Per skal kanskje lese en roman i helgen. Han vil ikke lese flere bøker. Har en annen funksjon enn tids-, steds-, årsaksadverbialer I norsk: Står umiddelbart til høyre for det finitte verbet i hovedsetninger EXFAC EURA Syntaks2 40
41 Funksjonen Objektspredikativ Jon kaller Petter en tulling. Subjekt Objekt Obj.predikativ Peter finds grammar (=) interesting. Subj Verb Direct object Object predicative EXFAC EURA Syntaks2 41
42 Funksjonen Attributt er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen kan være NP, PP, adleddsetning: f. eks. en relativsetning (RelS): (12.11) ATTRIBUT [ NP Studenter [ RelS som vet alt om syntaks]] kan snart gå hjem. EXFAC EURA Syntaks2 42
43 Semantiske roller og syntaktiske funksjoner Agens => Subjekt => NP Patiens/tema => direkte objekt => NP Benefaktiv => indirekte objekt => NP (dativ i russisk, polsk og tysk, ) eller PP ( avhengig av teori, dvs. analysemodell, om vi kaller PP med enne rollen indirekte objekt eller preposisjonsobjekt) EXFAC EURA Syntaks2 43
44 Semantiske roller: eksempel Noen ga statsråden et teppe. AGENS BENEFAKTIV* PATIENS (giver mottaker gave) SUBJEKT Ind. OBJ Dir. OBJ. *BENEFAKTIV: den som drar nytte eller tar skade (MALEFAKTIV) av handlingen: Jens fratok henne gaven. EXFAC EURA Syntaks2 44
45 Passiv (s. 346): en valensreduksjon Brutus drepte Cæsar. [Brutus] NP drepte [Cæsar] NP FORM Su Obj FUNKSJON AGENS PATIENS Semantisk rolle Cæsar ble drept (av Brutus). Samme semantiske rolle til Cæsar (Patiens), men ny funksjon: Subjekt; valensen til verbet er redusert med én: Brutus kan ikke lenger være subjekt, men kan uttrykes som en PP EXFAC EURA Syntaks2 45
46 Analysér setningen... Enten som NP + VP Eller på neste nivå (som i Språk): (VP =>) V (NP) (PP) (InfP) (S) Ikke noe forskjell? Gjør som læreren sier Og hvor viktig er det å kunne tegne trær? EXFAC EURA Syntaks2 48
47 Trestruktur Jens gir henne teppene: VP => V NP NP S NP VP Jens V gir NP NP henne teppene EXFAC EURA Syntaks2 49
48 Trestruktur He gave me his book: VP=>V NP NP S NP VP He V NP NP gave me his book EXFAC EURA Syntaks2 50
49 Struktur til leddsetning VP => V NP/S S NP VP V S SUB S at EXFAC EURA Syntaks2 51
50 Struktur til leddsetning: i Språk S=> NP V NP/S S NP V fin S (leddsetn.) Subjunk NP V fin NP at EXFAC EURA Syntaks2 52
51 Relativsetninger (adleddsetninger: S ) Er alltid del av en frase, altså ikke noe selvstendig enhet i oversetningen NP N Hunden Rel.setn SUB NP V som N postbudet elsket EXFAC EURA Syntaks2 53
52 S=> NP VP [ NP Studenten] [ VP nekter å tegne trær]. [Studenten] NP [ VP [ V nekter] [ InfS å tegne trær]]. [ VP [ V nekter] [ InfS å tegne trær]] [ InfS å [ Vinf tegne] [ NP trær]] EXFAC EURA Syntaks2 54
53 Struktur til leddsetning: i Språk S=> NP V NP/S S NP V fin S (leddsetn.) Studentene nektet SUB (NP) V fin NP å tegne trær EXFAC EURA Syntaks2 55
54 Analyse Finne setningsledd/ fraser (flytting, substitusjon) Identifisere subjektet vha. kasus eller posisjon (alt etter hvilken metode det aktuelle språket gjør bruk av) Sjekke verbets valens: hvor mange medspillere/aktører Identifisere evt. objekter (igjen vha. kasus eller posisjon) og adverbialer EXFAC EURA Syntaks2 56
55 Husk I morgen begynner seminarene: Fonetikk/Fonologi/Morfologi Bloggen: EXFAC EURA Syntaks2 57
EXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær Mange slides, men mange har dere sett før! EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser,
DetaljerSyntaks. Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland
Syntaks Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland Temaer Kapittel 12 Syntaks (fra Språk en grunnbok ) Form og funksjon (12.3) Former (12.4) Funksjoner (12.5) Syntaks og semantikk (12.6) Helsetninger
DetaljerEXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?
DetaljerSetningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131
Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan
DetaljerSyntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0
Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes
DetaljerINF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция
Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerSetningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.
Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider
DetaljerFasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015
Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye
DetaljerOppgaver til kapittel 4
Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd
DetaljerFor økt elevengasjement i norsk 8 10
For økt elevengasjement i norsk 8 10 GRATIS ABONNEMENT BoKmÅL For økt elevengasjement i norsk 8 10 Setningsledd Formål: Å skape forståelse for setningsleddene. Oppgavene forutsetter at elevene har noe
DetaljerMorfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerUke 7: Små barn, små setninger I
LIN-1013: Språktilenelse, Våren 2003 Uke 7: Små barn, små setniner I 1. Litt om syntaks Sett slike trær før? IP qp NP I'! John I VP has Spec V' V DP! eaten an apple CP qp DP C'! et eple i C IP har k NP
DetaljerNORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1
NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett
DetaljerBegrep Forklaring Eksempel
Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk
DetaljerStikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70
Stikkordregister 0-stadium, 70 A abessiv, 197, 198 abessiv adposisjon, 362 ablativ, 195 additiv konjunksjon, 384, 385 adessiv, 195 adjektiv, 50, 51, 163 adjektivfrase, 51, 53 adjektivmodifikator, 57 adposisjon,
DetaljerDere skal kunne om ordklasser.
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har
DetaljerMorfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),
DetaljerINF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les
Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer
DetaljerEksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1. Våren 2012
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1 Våren 2012 Tid: Tirsdag/tysdag 22. mai 2012 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: Sal 1 Idrettsbygget
DetaljerINF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1
INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 Pga tekniske problemer er oppgaveteksten delt i to. Dette er første del. Andre del legges ut mandag 13.3! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3
Detaljer. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo
.. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar
DetaljerGrammatisk ordliste Servus!
Grammatisk ordliste Servus! Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Egennavn Eiendomsord Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer).
DetaljerKORT REPETISJON AV ORDSTILLING:
KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2017 1 Formelle modeller Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 23.3 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 10. Gang 23.3 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker, delvis repetisjon Formelle egenskaper: Alternative format for slike grammatikker Tolkning av grammatikkreglene
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2017 1 Formelle modeller Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller
DetaljerUke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.
Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.
DetaljerJens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2014 1 / 1 FORMELLE MODELLER kan representere den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle
Detaljer2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.
1 Innhold Del 1: Ord og klasser av ord 1 Ord og klasser av ord 9 2 Substantiv 11 2.1 Genus 11 2.2 Bøyning 13 2.3 Substantiv med bare entallsformer 17 2.4 Substantiv med bare flertallsformer 17 2.5 Genitiv
DetaljerINF1820: Oppsummering
Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til
DetaljerGrammatikk En innføring av Anne Lene Berge
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan
DetaljerGrammatisk ordliste Los geht s!
Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).
DetaljerAnalyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:
SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt
dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva
DetaljerIvar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F
Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 12. gang, 3.4.2014 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker (unifikasjonsgrammatikker) for naturlige språk NLTKs implementering av slike Litt om lingvistiske modeller
DetaljerIN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #7
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #7 Lilja Øvrelid Universitetet i Oslo 11 oktober 2018 Tema for i dag 2 Forrige uke Ordklasser Ordklassetagging Oblig2a: språkmodeller (frist: 17/9) I
DetaljerOrd som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.
Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 3 Jeg ønsker meg en jobb Kapittel 3 handler om økonomi og jobb og åpner med en situasjon de fleste av oss
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2014 1 / 51 FORMELLE MODELLER kan representere den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
FR-122 1 Fransk språk 2 Kandidat 2110 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR-122 11.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 FR-122 11/05-2016 Eksamensoppgave Skriveoppgave
DetaljerNorsk minigrammatikk bokmål
Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Ellevte forelesning Lilja Øvrelid 26 mars, 2012 1 / 48 FORMELLE MODELLER Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle
DetaljerØvinger: syntaks, semantikk, pragmatikk, 27 28 september Wiebke Ramm, Kjetil Rå Hauge
EXFAC03-EURA 2011H Øvinger: syntaks, semantikk, pragmatikk, 27 28 september Wiebke Ramm, Kjetil Rå Hauge k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac!! Fasit til øvinger Der hvor
DetaljerAPPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk
1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk
DetaljerSlides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk
Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 13.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 11. Gang 13.4 Jan Tore Lønning I dag Unifikasjonsgrammatikker Repetisjon og overblikk: Formalisme Lingvistisk anvendelse Utvidelse av lingvistisk anvendelse NLTKs implementering
DetaljerPLAN FOR DAGENE BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 5. SAMLING! FEBRUAR
BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 5. SAMLING! 6. 7. FEBRUAR 2017 Elena Tkachenko Elena.Tkachenko@hioa.no Ingvild Alfheim Eivind Karlsson PLAN FOR DAGENE Mandag - Snakke om oppgavene mellom samlingene, med
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15
Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6
DetaljerIN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #8 Samia Touileb Universitetet i Oslo 18. oktober 2017 Forrige uke 2 Syntaks Tema for i dag 3 Midtveisevaluering IN1140, høst 2018 Kontekstfrie grammatikker
Detaljerforordet. Hvorfor tror du det er slik? Skriv ned de mest åpenbare grunnene, men ikke skriv kjedelig foreløpig.
MINIKURS: DEL 2 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40
Detaljernorsk grammatikk bok C2FFB2EE7079E5C7671E474DBC1B7657 Norsk Grammatikk Bok
Norsk Grammatikk Bok Thank you for downloading. As you may know, people have look hundreds times for their favorite books like this, but end up in malicious downloads. Rather than enjoying a good book
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
NO-138 1 Norsk - emne 2 Kandidat 2815 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-138 11.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-138 11.05.16 - eksamensoppgave Skriveoppgave
DetaljerEn del av kildene i denne delen av oppgaven er av eldre art. Blant annet henviser jeg til Heggelund sin avhandling, med utgivelsesår 1981.
1.0 Innledning I denne oppgaven beveger jeg meg inn i periferien i studiet av språk. Jeg undersøker den indre frasestrukturen til verbale uttrykk i SA-posisjon, slik som for eksempel kort sagt, ærlig talt,
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse
DetaljerGraden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter
Graden av verbflytting i underordnede setninger i tre norske dialekter Kristine Bentzen CASTL, Universitetet i Tromsø 1 Introduksjon Alle de skandinaviske språkene er V2-språk, men bare islandsk (og noen
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 11. gang, 27.3.2014 Jan Tore Lønning I dag Repetere en del begreper: Trekkstrukturer Unifikasjon og subsumpsjon Trekkbaserte grammatikker Form: to alternative format Tolkning
DetaljerLeksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?
Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
Detaljerarg_code(nullv2,[arg1:su::norole::np,arg2:adv::exp::pp:[kjerne=var]]). % Eks: det rabler for ham % Lite brukt. %TN 20.09.99
%KODER ARGUMENTSTRUKTUR %% Revidert av Eli Sætherø Andenes %% Første revisjon 05.11.97 (Innsetting av VARIABEL i relevante koder, %%spesifisering av preposisjon i ditrans4, tillegg av koder: trans14, refl11,
DetaljerEksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs
Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Faglig kontakt under eksamen: Telefon: Eksamensdato: 27. april 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-12:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerOverblikk over komplementer i kinesisk
Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj
DetaljerSjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?
Sjekkliste B2-nivå 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? 2 Har du subjekt og et bøyd verb i alle setninger? 3 Har du satt ordene på riktig plass i setningene?
DetaljerRepetisjon Kjetil Rå Hauge,
EXFAC03-EURA 2011H Repetisjon Kjetil Rå Hauge, k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac! EXFAC-blogg:http://blogg.uio.no/hf/ilos/exfac-pilot/! Kvan%fisering/klassifisering Taleapparatet
DetaljerParsing basert på LFG: Et MlT/Xerox-system applisert på norsk
Helge Dyvik Institutt for fonetikk og lingvistikk Universitetet i Bergen Sydnesplass 9 5000 Bergen Knut Hofland NA VFs EDB-senter fo r humanistisk forskning Postboks 53 5014 Bergen-Universitet Parsing
DetaljerHalvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19
Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Uke Emne Arbeidsmåte Læringsmål Mål fra læreplan 34-35 Muntlig og skriftlig språk. Og/Å tavle/smartboard Samtale i klassen/muntlige oppgaver. Skriftlige oppgaver i
DetaljerLF - Eksamen i INF1820
LF - Eksamen i INF820 INF820 Eksamen vår 207 Hjelpemidler Ingen. Flervalgsoppgaver I oppgave og 6 får man 5 poeng for riktig svar og 0 poeng for galt svar. I oppgave 0 får du 2 poeng for hvert riktig svar
DetaljerInnhold NorskPluss Kort botid
Innhold NorskPluss Kort botid Kapitler Læringsmål Tekster Aktiviteter som kan vurderes Modul 1 Flerspråklighet 1 Dobbel glede med to språk Artikkel: «Dobbel glede med to språk» - Å reflektere rundt egen
DetaljerRegister. Соседи 1. Marit Bjerkeng
Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,
DetaljerFortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER
Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER 3 Dette er en fortelling om tre gode venner: Leela, Tig og Sandy. De bor i en liten by som ligger like ved en elv. Leela og Tig er søsken, og Sandy er deres beste venn.
Detaljer11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd
11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar
DetaljerSetningar som argument i norrønt og moderne norsk
Åshild Søfteland Setningar som argument i norrønt og moderne norsk Masteroppgåve i nordisk språkvitskap Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Hausten 2007 2 Forord Tusen takk
DetaljerOrdklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN
Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre
DetaljerInnhold. 1 Innledning Semantikk Talespråk og skriftspråk 47. Forkortelser Språket som kodesystem 17 1.
7 Innhold Forkortelser 15 1 Innledning 17 1.1 Språket som kodesystem 17 1.2 Grammatikk 18 1.2.1 Semantikk 19 1.2.2 Fonologi og ortografi 19 1.2.3 Morfologi 20 1.2.4 Syntaks 20 1.3 Kart og terreng 21 1.4
DetaljerGordana Ili_ Holen Institutt for lingvistiske fag Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo g.i.holen@hfstud.uio.no
Binding av anaforer i norsk - et tidlig utkast Gordana Ili_ Holen Institutt for lingvistiske fag Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo g.i.holen@hfstud.uio.no Oversikt n Formålet med
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerTore Nesset: Russiskstudentens beste venn. Elementær innføring i kasuslære. Oslo: Novus forlag 2011, 144 sider.
Bokomtaler 369 Tore Nesset: Russiskstudentens beste venn. Elementær innføring i kasuslære. Oslo: Novus forlag 2011, 144 sider. Å anmelde ei slik bok i faglitteraturen er som å anmelde ei barnebok i skjønnlitteraturen:
DetaljerINF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele
INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele Dette er det komplette settet! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3 kl 18.00 Det blir 5 sett med innleveringsoppgaver. Hvert sett gir inntil
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker
DetaljerForkortelser og tegnbruk...19
Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt
DetaljerNORGES ALMENV)TENSKAPét.!GE FORSKNtNGSRAD ViMave! 10, 5000 B<'S0n Telefon 2100 ^ Postadresse: Postboks 53,5014 Betgen - Un!v*ft!!
NORGES ALMENV)TENSKAPét.!GE FORSKNtNGSRAD ViMave! 10, 5000 B
DetaljerVerb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster
Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Av Øivin Andersen 1 Innledning Dette arbeidet er ment som en videreføring av det arbeidet som ble presentert i Vasa i oktober 1997 (Andersen 1998a).
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker
DetaljerVURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2
1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016
DetaljerIntroduksjon i ordklasseteori og tegnklasser
Sonja Erlenkamp (2002): Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser I denne lille introduksjonen her finner du en del informasjon om ordklasser generelt. Det er opp til deg å velge hvilken informasjon
Detaljer3. Generell presentasjon av MT-programmet
3. Generell presentasjon av MT-programmet Innhold: 3.1. Innledning 3.2. Grensesnitt 3.3. Oversettelsesmodell og paradigmetype 3.3.1. Oversettelsesmodell 3.3.2. Paradigmetype 3.4. Målgruppe/ anvendelsesområder
DetaljerLING350 Lingvistikk mastergradsoppgåve
LING350 Lingvistikk mastergradsoppgåve Akkusative subjekt og antikausativitet i norrønt Studentnummer: 166978 Catrine Sandal Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen
DetaljerUke 12: Hvem, hva, hvor II: Hv-spørsmål i underordnede setninger.
Uke 12: Hvem, hva, hvor II: Hv-spørsmål i underordnede setninger. 1. Underordnede hv-spørsmål hos voksne Flytting av hv-elementer ut fra hovedsetninger er Short-Distance (SD) movement, kort-distanseflytting.
Detaljer