Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringssaker: Barnevern i Midtre Namdal samkommune Orientering v/erik Stene, fylkesmannen i Nord-Trøndelag Visit Namdalen v/bente Snilldal, MNS Utvikling Status Midtre Namdal samkommune Steinar Lyngstad Ordfører Lars-Erik Moxness Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 21/13 RS 7/13 RS 8/13 PS 22/13 PS 23/13 Innhold Referatsaker Endelig tilsynsrapport Stjerten barnehage Endelig tilsynsrapport Vangstunet barnehage Fritak for eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7a Kommunerevisjonens rapport fra ang. gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyret 2. halvår 2012 PS 24/13 Skatteoppkreverfunksjonen 2012 PS 25/13 Felles sykeheimslege i Midtre Namdal Lukket Side3

4 PS21/13Referatsaker RS7/13Endeligtilsynsrapport2013-Stjertenbarnehage RS8/13Endeligtilsynsrapport2013-Vangstunetbarnehage Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Fritak for eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7a Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 18/ Namdalseid kommunestyre 22/ Rådmannens innstilling Følgende eiendommer gis fritak for eiendomsskatt etter søknad: Tøtdal Ungdomshus gnr 181/29 Tøtdal Misjonsforening (Solberg bedehus) gnr 180/15 Den Evangeliske Lutherske Frimenighet gnr 181/1/1 Gryta Vel gnr 155/2/1 Sjøåsen Ungdomslag gnr 157/3/1 Namdalseid kulturminnelag gnr 152/1/4 Solhaug Grendehus gnr 138/9 Lyngen Skytterlag gnr 157/3/2 Musikkhallen AS gnr 183/30/2 Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger I medhold av eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt: 7a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Generelt om fritak etter eiendomsskatteloven 7 Fritakskompetansen Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg. Vurdering I hht. eiendomsskatteloven 7a, er fritak opplagt når en eiendom eies av stiftinger eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. De aktuelle institusjonene vil ofte kunne karakteriseres som allmennyttige, men dette er i seg selv ikke et vilkår for adgangen til å frita. Det er imidlertid en forutsetning at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. I utgangspunktet står kommunestyre fritt i å avgjøre om fritak i det hele tatt skal innrømmes, eventuelt i hvilket omfang det skal skje. Kommunestyre kan gi fritak for eiendommer i forhold til stiftinger og eiendommer som tar sikte på å gagne kommunen, samtidig som likebehandlingsprinsippet ivaretatts for hele kommunen. Fritak gis etter søknad og gjøres for 1 år i gangen. Side6

7 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Kommunerevisjonens rapport fra ang. gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyret 2. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 23/ Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar rapporten til etterretning. I de saker formannskapet fatter endelig vedtak, skal delegasjonshjemmel fremgå av saksframlegget eller vedtaket. Hjemmel for vedtaket er: Side7

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Kontrollutvalgets vedtak 2 Rapport Saksopplysninger Gjennomgang av møteprotokoller fra formannskap og kommunestyret 2. halvår 2012 ble behandlet i kontrollutvalget i sak 10/13 den Viser til saksvedleggene. Vurdering Kontrollutvalgets vedtak fremmes som innstilling i saken. Side8

9 -g NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget?) t-c-` SAKSPROTOKOLLER Møtedato: 13. Mars 2013 Saker: 010 og 011/13 SAK 010/13 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER FRA FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET 2. HALVÅR 2012 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 010/ Kommunestyret 1 Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til orientering. Rapporten oversendes kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret tar rapporten til etterretning. I de saker formannskapet fatter endelig vedtak, skal delegasjonshjemmel fremgå av saksfrernlegget eller vedtaket. Behandline: Forslag i møtet Ingen. Avstemming Enstemmig. Endelig vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til orientering. Rapporten oversendes kommunestyret med slik innstilling; Kommunestyret tar rapporten til etterretning. I de saker formannskapet fatter endelig vedtak, skal delegasjonshjemmel saksfremlegget eller vedtaket fremgå av Side9

10 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Vedlegg (til kontrollutvalget) Revisjonsrapport " Gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyret 2 halvår 2012" Andre saksdokumenter Ingen. ikke vedlagt. Saksfremstilling Rapporten omfatter en gjennomgang av saker fra avholdte møter 2. halvår 2012 i formannskapet og kommunestyret. Målsettingen med denne gjennomgangen er å påse at vesentlige, økonomiske disposisjoner ikke strider mot lov, forskrift, regelverk eller vedtak. Den politiske hensiktsmessigheten ved vedtak skal ikke vurderes. Revisjonen har ikke kommentarer til behandlingen av 29 saker i kommunestyret. Formannskapet har behandlet 32 saker, her av 10 med endelig vedtak. Av disse 10, er det 7 saker er det ikke vist til delegasjonshjemmel. Vurdering Kontrollutvalget bes merke seg revisor sin hovedkonklusjon. Her fremgår det atfortsaufokus på at vedtakene i formannskapet skal inneholde anvendt hjemmel fra delegasjonsreglementet. Saksbehandler anbefaler derfor at kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med innstilling om at delegasjonshjemmel skal vises i de saker formannskapet fatter endelig vedtak. Side10

11 Kom Rev \t OTTATT 13/co f L.3 Trøndelag 11(5 Gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyret 2. halvår 2012 NAMDALSEID KOMMUNE Unniteittffittlligkeireffetttliglovtr- 13, 3frkormtrunehnfrerr+48 Kan ofrentliggjøres iht offl. 3 KomRev Trøndelag IKS Side11

12 Gjennomgangav sakerbehandletav formannskapetog kommunestyret Innledning Gjermomgangen av møteprotokollene fra politiske organ er utført som et ledd i vår revisjon av kommunen. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 15.juni 2004 med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner Formålet med denne rapporten er å informere kontrollutvalget om gjennomgangen, samt resuhatet av kontrollen Gjennomgangen gir videre revisjonen god kjennskap til de politiske føringene. Dette er nyttig å ha med i vårt videre arbeid med revisjon av kommunen. 1.1 Mål Beskrivelse av giennwngangen av saker Påse at vedtak som er av vesentlig økonomisk betydning, ikke strider i mot lov, forskrifter, regelverk. For å.oppnå denne målsettingen, har revisjonen en systematisert gjennomgang av protokoller fra politiske organ. 1.2 Vurderingskriterier Vi vurderer følgende: at vedtak som er av vesentlig ølconomiskbetydning, ikke er i strid med sentrale bestemmelser i kommuneloven og sentrale forskrifter at vedtaket er fattet av riktig organ i henhold til kommunens delegasjonsreglement og økonomireglernent at saksutredningene ikke har vesentlige mangler mht. økonomi og økonomiske konsekvenser Revisjonen skal ikke vurdere om politiske vedtak er hensiktsmessige. 1.3 Avgrensning Revisjonen vurderer saker som behandles av formannskap og kommunestyret. Ved gjennomgang av saksliste og møteprotokoll velger vi ut saker som har vesentlig økonomisk betydning. Vår kontroll er derfor begrenset i forhold til den totale saksmengden og i forhold til sakeus innhold. KomRev Trøndelag IKS Side12

13 Gjennomgang av saker behandlet av fermannskapet og kommunestyret 1.4 Formannskapet Gjennomforing Funn/data Vi har gjennomgått protokollene fra følgende moter i 2.halvår 2012: , , , , 13,09., , , , , , og Formannskapet har behandlet 32 saker i andre halvår Formannskapet har fattet vedtak i 10 av sakene. Vi har kommentarer til folgende formannskapssaker: 43/12, 51/12, 55/12, 63,112,61/12, 62/12, o 1disse sakene Itar formannskapet fattet vedtak uten at det er vist til delegasjonshjemmel Vurdering Generell ad vedtak formannskapet Fortsatt mangler henvisning til hjernmelen i sakene der formannskapet har fattet vedtak. Hjernmelen står heller ikke i saksframleggene. 1.5 Kommunestyret Funn/data Vi har gjennomgått protokollene fra følgende moter i 2.halvår 2012: , , og andre halvår 2012 cr dct lagt fram 29 saker for kommunestyret, en av sakene er utsatt. Vi har ingen kommentar til kommunestyresakene. Hovedkonklusjoner Fortsatt fokus på at vedtakene som fattes i Formannskapet skal inneholde hvilken hjemmel i delegasjonsreglementet som er brukt. Med umnak av de forholdene som er nevnt over her, har revisor ikke avdekket vesentlige mangler iforhold tu saksbehandlingen opplysninger om økonomi og økonomiske konsekvenser. KomRev Trøndelag 11(8 Side13

14 Gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyrei Revisjonen har følgende anbefalinger: Anbefalinger Ha med hjemmelen i delegasjonsreglementet i vedtakene som fattes av formannskapet. Namsos, 1. mars 2013 KomRev Trøndelag 1KS W-LN Linda Pettersen Oppdragsansvarlig revisor Mildrid Rørno Hovedrevisor KomRev Trøndelag IKS Side14

15 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/676-4 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Skatteoppkreverfunksjonen 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 24/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport 2012 Namdalseid kommune til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Namdalseid kommune til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Side15

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Kontrollutvalgets vedtak 2 Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Namdalseid kommune 3 Årsrapport for 2012 Saksopplysninger Skatteoppkreverfunksjonen 2012 i ble behandlet i kontrollutvalget i sak 010/13 den Det vises til saksvedleggene. Vurdering Kontrollutvalgets vedtak fremmes som innstilling i saken. Side16

17 SAK 011/13 SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 2012 Saksgang Metedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 010/ Kommunestyret Saksbehandlers forslag til vedtak: I. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport 2012 Namdalseid kommune til orientering. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Namdalseid kommune til orientering. Saken oversendes kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport 2012 Namdalseid kommune til orientering. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Namdalseid kommune til orientering. Behandling: Forslag i motet Ingen. Avstemming Enstemmig. Endelig vedtak: Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport 2012 Namdalseid kommune til orientering. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Namdalseid kommune til orientering. Saken oversendes kommunestyret med s1ik innstilling: Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport 2012 Namdalseid kommune til orientering Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Namdalseid kommune til orientering. Side17

18 SAKSGANG/SAKSBEHANDLING Vedlegg Brev til kommunestyret i Namdalseid kommune, datert , fra Skatt Midt-Norge "Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Namdalseid kommune" Årsrapport 2012 fra Skatteoppkreveren i Narndalseid kommune Ikke trykte vedlegg 1. Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontorene, datert Brev av fra Skattedirektoratet til "Kommune" v/rådmannen - Kommunens behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtan av staten. Brev av fra Skattedirektoratet til Skatteoppkreverkontorene Overforing av kontroll av skatteoppkreverfunksjonen i sin helhet fra kommunene til Skatteetaten. Saksopplysninger Skatteoppkreverensredegjørelseom kommunesskatteregnskapfor 2012 Den totale skatteinngangen for året 2012 til fordeling mellom skattekreditorene utgjorde kr Kommunens andel av den samlede skatteinngang utgjorde kr Tallmaterialet er nærmere utdypet og forklart i skaneoppkrevers redegjørelse. Skatteetatenskontrollrapport2012 vedr. skatteoppkreverfunksjoneni Namdalseidkommune Skatteetaten gjennomfører jevnlig kontroll med skatteoppkreveren, og marbeider hvert år en kontrollrapport som sendes til kommunestyret, med gjenpart til kontrollutvalget. Grunnlaget er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreveme" av Rapporten skal avklare om skatteoppkreverfunksjonen blir utøvd tilfredsstillende i forhold til regelverket på disse områdene: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgifisinnkreving Arbeidsgiverkontroll Skatt Midt-Norge finner at regnskapsføring og utførelsen av oppgavene "i det alt vesentligste" er i samsvar med gjeldende regelverk. Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger gitt anbefalinger. Disse er meddelt Skatteoppkreveren i brev den Vurdering Skatteetatens kontrollrapport 2012 og Skatteoppkreverens årsrapport for 2012 kan ut fra en helhetsvurdering således tas til orientering Side18

19 Skatteetaten Saksbehandler Deresdato Vår dato Solmaz AbbaMsargLou Telefon Deres referanse Vår referanse /63145 Kommunestyret i Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Namdalseid kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av "Instruks for skatteoppkrevere", fastsatt av Skattedirektoratet 8. januar Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveme i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 11. januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruksfor skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Postadresse Besøksadresse Sentra[bord Postboks 2060 Se Molde Org. nr: : Telefaks For elektronisk henvendelse se Side19

20 2013/63145 Side 2 av 4 2. Skatteoppkreverfunksjonens måloppnåelse 2.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Namdalseid kommune viser per 31. desember 2012 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever 20. januar Innkrevingsresultater Vi har gjermomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2012 for skatteoppkreverkontoret for Namdalseid kommune. Resultatene viser følgende: Totalt innbetalt i MNOK Innbetalt av sum krav 0/0) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbetalt av sum krav (i %) regionen Restskatt personlige skattytere ,6 87,5 % 92,0 % 75,6 % 94,8 % Arbeidsgiveravgift ,0 99,3 % 99,9 % 98,3 % 99,8 % Forskuddsskatt personlige skattytere ,5 99,1 % 99,3 % 96,5 % 99,3 % Forskuddstrekk ,2 99,7 % 100,0% 100,0 % 99,9 % Forskuddsskatt upersonlige skattytere ,9 100,0 % 99,9 % 98,8 % 100,0 % Restskatt upersonlige skattytere ,5 98,7 % 99,0 % 99,9 % 99,5 % 2.3 Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrever for Namdalseid kommune er en del av skatteoppkreverkontroret for Midtre Namdal.Resultater for den interkommunale kontrollordningen for Midtre Namdal per 31. desember 2012 viser følgende: Antall Minstekrav arbeidsgivere 5 % Antall utførte kontroller 2012 Utfort kontroll 2012 (%) Utført kontroll 2011 (%) Utført kontroll 2010 (%) Utfort kontroll 2012 i region (%) ,1 % 5,0 % 4,8 % 4,5 % 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Side20

21 2013/63145 Side 3 av Bemanning Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen iht. skatteopplcreversresultatrapportering: Antall årsverk 2012 Antall årsverk 2011 Antall årsverk ,0 5,6 6,4 Arsverkene gjelder totalt for Midtre Namdal skatteoppkreverkontor. Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2012 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Siste stedlige kontroll ble avholdt september Skattekontoret har i 2012 i gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på anbefalinger som er gitt. Resultat av utført kontroll Intern kontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, har skattekontoret ikke avdekket vesentlige svakheter i skatteoppkreverens overordnede intern kontroll. Regnskapsforing, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Side21

22 2013/63145 Side 4 av 4 Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang. 5. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2012 gitt anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i brev av 24. september VennliQhilse Stein-Ove ortlan fung. avdelingsdirektør Skatt Midt-Norge v Ida Moen :. Kopi til: Kontrollutvalget for Namdalseid kommune Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Riksrevisjonen Side22

23 Årsrapport for 2012 Skatteoppkreveren i Namdalseid kommune Årsrapport Skatteopplcrevereni Midtre Narndal Side23

24 2 Innhold Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Internkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteitmgangen i regnskapsåret Skatteutvalg 4 Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen 5 Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse 8 Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak 9 Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Side24

25 3 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret 1.1.1Ressurser Ressursfordeling rsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet til skatteo kreverfunks'onen i re nska såret % Ressursbruk ved skatteop kreverkontoret, fordelin av årsverk Skattere nska 1,3 22 % Innfordrin av skatt o arbeids iverav ift 2,2 36 % Arbeids iverkontroll 2 35 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,1 1 % o re nska sførere/revisorer Skatteutval 0,1 1 % Administras'on 0,3 5 % Andel fordelt skal være 100 % Sum 100 % 1.1.2Organisering Skatteoppkreverkontoret er organisert under Midtre Namdal samkommune som er en samarbeidsordning mellom kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes. Skatteoppkreverkontoret har i tillegg til de fire kommunene i samkommunen også skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Flatanger, Høylandet Lierne og Røyrvik. Kontoret utfører innfordring, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll for deltakerkommunene. Tabellen ovenfor viser hvordan ressursene er fordelt på de forskjellige oppgavene. Ressursfordeling gjelder for hele samarbeidsordningen og er ikke fordelt på hver enkelt kommune Ressurserog kompetanse Kontoret har tilstrekkelige ressurser til å utføre de oppgaver de er tillagt. Kontoret har fokus på kompetanseheving, og deltar på fagkurs og konferanser. Ved nytilsettinger vektlegges formell kompetanse i større grad, og pr dato anser vi at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene. 1.2 Internkontroll Det er utarbeidet rutinebeskrivelser på kontorets arbeidsoppgaver. Det er lagt vekt på at rutinene skal benyttes, og oppdateres fortløpende slik at den interne kontrollen fungerer på best mulig måte. Rutinebeskrivelsene er inntatt i virksomhetsplan for Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Natndal Side25

26 4 1.3 Vurdering av skatteinngangen 1.3.1Total skatte- og avgiftsinngangi regnskapsåret Det er for 2012 totalt innbetalt etter marginavsetning kr i skatter, avgifter og renter. Det ble i 2011 innbetalt kr Den totale skatteinngangen har en økning på kr , hvorav kr gjelder personlige skatteytere. Skatteinngangen fordeler seg på følgende skattearter: Selskapsskatt kr Personlige skatteytere kr Arbeidsgiveravgift kr Renter og gebyrer kr Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Namdalseid kommunes andel av skatteirmgangener kr mot kr i Dette gir en økning i kommunens andel på kr Skatteutvalg Skatteoppkreverkontoret har mottatt 1 søknader om lemping av skatter. Søknaden er ikke innvilget og det er lempet kr Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelseav skatteregnskapet Skatteoppkrevereni Namdalseid kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2012 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer,jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Årsregnskapet for 2012følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Side26

27 5 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2011 Innestående margin for inntektsåret 2011, pr kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 12 %. Gyldig fra: Margin for inntektsåret 2012 Marginavsetning for inntektsåret 2012, pr kr Gjeldende prosentsats marginavsetning: 12 Gyldig fra: Kommentarer til marginavsetningen Skattedirektoratet anbefaler avsetning mellom 8% - 12%. Namdalseid kommune avsetter 12%, noe som er tilstrekkelig til å dekke marginoppgjøret. 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring restanse Endring berostilt restanse Reduksjon (-) Reduksjon (-) Øknin + Øknin + Sum restanse r. skatteart Arbeids iverav Ut Artistskatt 0 0 Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt erson Forskuddstrekk Geb r Innfordrin sinntekter Inntekt av summarisk felleso 'ør Kildeskatt Restskatt Restskatt erson Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Side27

28 6 Sum restanse 0 0 diverse krav Drverse krav 0 0 Sum restanse pr. skatteart inkl, diverse krav Kommentarer til restansesituasjonen og utvildingen i restanser Som en ser av tabellen ovenfor er det en nedgang i totale restanser på kr Det er nedgang i alle restanser med unntak av forskuddsskatt som har en liten økning. Kravene er sikret ved utleggsforretning, utleggstrekk, tvangsdekning er forsøkt, og en vil fortløpende foreta innfordringstiltak på restansene. Det er en ingen berostilte krav. Det er i 2012 totalt lempet eller utgiftsførte krav på kr Beløpet gjelder i hovedsak restanser i konkursbo som er avsluttet uten at det har vært noe til fordeling til kreditorene Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse Herav skatteart debet "Restskatt erson" XX Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Antall krav som var foreldet pr : 3 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste forelda hav" to.m Kx5 432 er foreldet på grunn av at skyldner oppholder seg i utlandet og innfordring har ikke vært mulig. Restanser eldre år bli fulgt opp på lik linje med nyere restanser, og alle innfordringstiltak bli benyttet. 3.2 Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Det fastsettes hver år i samarbeid med Skatt Midt Norge en prosentsats som man forventer å innkreve av totale restanser på de forskjellige skattearter (resultatkrav). Siste måling av innkrevd ble foretatt Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre NamdM Side28

29 7 Styrin sparameter Resultat innkreving Resultatkrav Differanse Restskatt personlige 87,5% 92,0% - 4,5% skatte ere Arbeids iveravgift 99,3% 99,9% - 0,6% Forskuddstrekk 99,7% 100% - 0,3% Forskuddsskatt personlige 99,1% 99,3% - 0,1% skatteytere Restskatt upersonlige 98,7% 99,0% - 0,3% skatteytere Forskuddsskatt upersonli e skatteytere 100% 99,9% + 0,1% Vurdering av kontorets resultat pr Resultatene i tabellen ovenfor viser at en ikke har nådd resultatkravene pr for alle skattearter. Restskatt person gjelder i hovedsak 8 personer som til sammen har en restanse på kr En skatteyter som er personlig konkurs skylder over kr Det arbeides fortløpende med restansene, og alle innfordringstiltak blir forsøkt. Når det gjelder forskuddstrekk er det krav i konkursbo som fortsatt er under behandling Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Vi har iverksatt nødvendig tiltak, og vi mener det har stor betydning at det blir iverksatt tiltak snarest mulig etter forfall. De tiltakene som oftest benyttes er utleggstrekk, utleggsforretning og betalingsavtaler. En har erfart at ved varsel om utleggsforretning og utleggstrekk blir mange av restansenebetalt. Ved henvendelse fra skatteyter som ber om betalingsordning blir det gjort oppmerksom på at det må leveres dokumentasjon over husstandens inntekter og utgifter for å vurdere en eventuell betalingsordning. Dette har resultert i at mange velger å betale kravet og ikke søkt om en betalingsordning. I 2012 har følgende tvangstiltak blitt benyttet (alle kommuner): 2012 Varsel 409 Utleggsforretning Gjennomført utleggs- 228 forretning Oppnådd 165 pantesikkerhet Ingen antesikkerhet 63 Begjært tvangssalg 10 Gjennomført 1 tvangssal Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Side29

30 8 Konkursbegjæring Omtale av spesielle forhold Det er ingen spes elle forhold som ikke er nevnt i de øvrige punkter i denne rapporten Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Kontoret benytter seg fortløpende av alle tilgjengelige tiltak for å få en mest mulig effektiv innfordring. 3.3 Særnamskompetanse Kontoret foretar alle utleggsforretninger selv, og mener dette har stor betydning ved at det blir fortløpende og raskere sikring av krav. Utleggsforretning medfører også at skyldner betaler kravet raskere. Utleggsforretning benyttes også ved større restanser selv om det er nedlagt utleggstrekk. Utleggsforretning foretas også med intet til utlegg og da med den hensikt å bryte foreldelsesfrister samt ved eventuelle konkursbegjæringer. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Fra 2004 ble kommunene Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes og Flatanger samordnet til ett skatteoppkreverkontor. Fra og med 2011 utføres også skatteoppkreverfunksjonen for kommuene Høylandet, Lierne og Røyrvik, noe som også omfatter arbeidsgiverkontrollen. Arbeidsgiverkontrollen er et prioritert område hvor kontoret etter hvert har opparbeidet seg en god kompetanse og ett fagmiljø på området. I 2011 har kontoret i tillegg til egne kontroller utført 4 kontroller for skatteoppkreverne i Leka og Vikna kommune. 4,2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2012: 60 Som utgjør: 5,1 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2012: 60 Som utgjør: 5,1 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2011: 60 Årsrapport Skatteoppkrevereni Midtre Namdal Side30

31 Skatteetatens krav er at 5% av kommunens arbeidsgivere blir kontrollert hver år. Tallene ovenfor viser at kontroll er gjennomført i henhold til fastsatt krav. Det er foretatt kontroll i alle deltakerkommunene, og antallet pr kommune er: Namsos 29 Overhalla 8 Flatanger 5 Namdalseid 4 Fosnes 1 Høylandet 5 Lieme 6 Røyrvik Resultater fra arbeidsgiverkontrollen I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr i for lite inntekt, og kr i for lite oppgitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg har flere arbeidsgivere fått merknader på grunn av ikke opprettet skattetrekkskonto, manglende innmelding i arbeidsgiver/arbeidstakerregistret etc. 51,9 % av de kontrollerte har fått merknad. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Aktiviteten ved arbeidsgiverkontrollen anses som god da 5,1 % av arbeidsgiverne er kontrollert, og da 51,9 % har fått merknader anses utvelgelsen av kontrollobjekter for god. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører I 2012 har ikke kontoret deltatt i fellesaksjoner, men data oversendt fra Skatteetaten benytte i objektsutvelgelsen. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er sendt informasjon til 100 % av nye arbeidsgivere i kommunene. Vi har jevnlig kontakt med regnskapskontorene og arbeidsgivere og orientert om evt. nye "ting". Det avholdes ikke kurs for disse. Namsos 20. januar 2013 u,* atteoppkreve Midtre Namdal Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport Skatteoppkreveren i Midtre Namda1 Side31

32 Årsregnskap for Namdalseid kommune for 2012 Avlagt etter kontantprinsippet Sum Sum Sum Sum totalt Likvider Skyldig skattekreditorene Valgt år Forri e år I Sk Idi andre Innestående margin Udisponert resultat Arbeidsgiveravgift Personlige skatteytere Selska sskatt Renter Irmfordring Fordelt til Folketrygden arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden medlemsav 'ft Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt 0 1 Videresending plassering mellom kommuner Namsos 20. januar 2013 vt-ryn. etha Sjurse Skatteoppkrever i Midtre Namdal Side32

33 Forklarin til årsre uska et Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest 10.januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsetning, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Side33

34 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Felles sykeheimslege i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 21/ Namdalseid kommunestyre 25/ Rådmannens innstilling Saken utsettes og sendes tilbake for ytterligere utredning. Følgende forhold ønskes nærmere utredet: 1. Økonomiske kostnader for igangsetting og drift av tiltaket 2. Arbeidsinnhold og arbeidsoppgaver for sykehjemslegene, jfr rådmannens vurderinger i saksframlegget 3. Administrative og organisatoriske løsninger for sykehjemslegene Side34

35 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Til kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos, Flatanger, Osen og Namdalseid Vedlegg Nr. Tittel 1 Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal 2 Rapport UP 1 juli Modell eldremedisin MNS Saksopplysninger Kommunestyrene i deltakerkommunene vedtok i 1. kvartal 2010 mandat og mål for arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Flatanger og Osen kommuner tilsluttet seg senere til samarbeidet. Saken ble behandlet i sak 1/10 i samkommunestyret. I kommunestyrenes vedtak bes administrasjonen (som etter at samhandlingsreformprosjektet ble finansiert og igangsatt i praksis er ivaretatt av prosjektet) om å utrede flere punkter herunder eget punkt om tilsynslege /sykeheimsleger, jfr. vedtakets pkt. 3b: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Saksområdet ble sammen med pkt. 3a om felles legeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal utredet av eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet (UP1). Rapport fra denne utredningsgruppen fra juli 2011 fra legges ved saken (vedlegg 1). Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal ble behandlet av prosjektgruppen i møte og det ble gjort følgende enstemmige vedtak om en anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Side35

36 Kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a. På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg at kvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende. Samhandlingsreformen forutsetter at det medisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonen presenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering. Pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og skrøpeligste personer i samfunnet, med behov for døgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet ved komplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Nær 80 % av sykehjemspasienter har en demenstilstand, og de fleste av disse har også atferdsmessige- og psykiatriske symptomer. Mental svikt vanskeliggjør diagnostikk og oppfølging av behandling og skaper store etiske utfordringer. Rundt 40 % av befolkningen dør i sykehjem, hvilket innebærer et stort behov for lindrende behandling og pårørendesamarbeid ved livets slutt. Samlet sett representerer dette store utfordringer som krever gode legetjenester. Samtidig er legetjenesten ved sykehjem ansett for å være utilstrekkelig både i omfang og kompetanse. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem. Sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetlige helsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunale institusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i sykehjemslegefunksjonene er vesentlige momenter. (Vedlagt rapport fra UP1) I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er i hovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disse avtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger. Alle aktører som i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon er enige om at det også i våre kommuner er behov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Heltidsansatte sykehjemsleger vil gi de enkelte sykehjemmene en kvalitetsforbedring av legetilbudene. For å oppnå disse målene foreslåes opprettelse av 3 heltidsstillinger som sykehjemsleger som skal betjene våre 6 sykehjem. Stillingene skal samordnes med nyopprettet stilling på helseforetaket i geriatri og forankres i en egen samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalen skal sikre nødvendig kompetanseløft for sykehjemslegene. Organisering innen felles paraply i samkommunen vil skape et bredere fagmiljø for framtidens sykehjemsmedisin i våre kommuner. For hvert enkelt sykehjem og for hver enkelt kommune vil ordningen innebære at de vil være i stand til å håndtere flere av samhandlingsutfordringene lokalt. Finansiering Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer (2 stillinger). 3 sykehjemslegestillinger foreslås finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for forpliktet tilsynslegeoppgaver som tilsvarer samlet 56.5 timer /uke. I tillegg ber en kommunene om at midler som ble vedtatt i kommunestyrene på i alt 17 % frigis. Sykeheimer Offentlige helsearbeidstimer 2010 Bo og servicesenter Skole/ helsestasjon Flyktninger Annet Samlet pr kommune Namsos 28,5 7,0 14,0 7,5 57,0 Overhalla 7,5 7,5 15,0 Namdalseid 10,0 7,5 17,5 Fosnes 4,0 1,5 5,5 Flatanger 4,0 2,5 1,0 7,5 Osen 2,5 2,5 10,0 15,0 Samlet 56,5 7,0 35,5 7,5 11,0 Totalt 117,5 Side36

37 Regnestykket blir basert på 2011-tall: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling. I tillegg kommer skyss og reiseutgifter (50.000,- pr stilling). Utdanningskostnader kommer i tillegg. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- - Dagens kostnader tilsynsleger - Kr ,- - Kommunestyrevedtak styrkning av legetjeneste (planlagt, men ikke budsjettert) - Kr ,- Ytterligere friske midler Kr ,- Videre saksgang Opprettelse av nye legestillinger krever godkjennelse av Helsedirektoratet. Fylkesmannen i Nord Trøndelag vil kunne gi tilråding om opprettelse av nye stillinger. Forutsetning for at fylkesmannen skal gi tilråding er at lokale samarbeidsutvalg med fastlegene avgir positive vedtak. Namsos gjorde dette i oktober Dernest forutsettes positive vedtak i alle kommunestyrer som er aktuelle for samarbeidet før tilrådingen sendes over til sentral godkjenning. Modellen med sykeheimlege er utviklet i samarbeid med sykehuset (HNT). Modellen er beskrevet i vedlegg 2. Om Midtre Namdal velger å gå for dette samarbeidet er det også nybrottsarbeid for Helse Midt-Norge og Helse Nord- Trøndelag. Å utvikle legetilbudet i sykeheim er i seg selv et viktig element i samhandlingsreformen, et viktig og nødvendig kvalitetshevende tiltak for pasientene i sykeheim, men det er også en pilot i samarbeidet mellom sykehus og kommune på geriatriområdet/eldremedisin som HNT ønsker å prøve ut i Midtre Namdal. Dersom dette forsøket blir vellykket vil det være aktuelt for HNT å utvikle tilbudet til også å gjelde for andre regioner. Det er også signalisert stor interesse for forsøket fra direktorat og departement. Store kommuner har egne sykeheimsleger, men dette er det første forsøket i mindre kommuner, i et samarbeid mellom kommuner og sist men ikke minst i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Side37

38 Dersom kommunestyrene vedtar forslaget i løpet av april, vil MNS umiddelbart søke godkjenning av stillingshjemlene. Et par måneders saksbehandlingstid må kunne påregnes. Prosessen med utlysning av stillinger/ansettelse av leger, oppsigelse av avtalene med fastlegene vil da være en kontinuerlig prosess i 2. halvår Ordningen vil tidligst kunne iverksettes fra januar Vurdering Legetjenestene i sykehjem - kvalitet og kostnad En styrking av omfang og organisering av legetjenestene i sykehjem er en viktig forutsetning for å øke kvalitet og trygghet for mange eldre som mottar sine helse og omsorgstjenester i kommunene. Sykehjemspasientenes behov for gode helsetjenester er vesentlig økt i forhold til for noen år siden. Beboerne har høy gjennomsnittsalder, flere alvorlige helseproblemer og sykehusopphold er blitt stadig kortere. Dagens legetjenester på Namdalseid er kommunalt ansatte leger som har deler av stillingen avsatt til sykeheimslegefunksjon (10 timer pr. uke). Selv om dette er en litt uvanlig organisering (de fleste kommuner har private leger på driftsavtale med arbeidsavtale om allmennmedisinsk offentlig legearbeid) fungerer dette bra ved Namdalseid sykeheim. Det at legene er kommunalt ansatt gjør at legeressursen er fleksibel i forhold til tidsbruk. I tillegg er legekontoret fysisk plassert i samme bygning som sykeheimen, noe som medfører at legeressursen er i umiddelbar nærhet og tilgjengelig dersom behov for legeressurs skulle oppstå. Rådmannen oppfatter at gjeldende legetjenester i sykehjemmet ivaretar kravet til faglig forsvarlighet i tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Pr. dags dato er en legestilling i Namdalseid kommune vakant. Denne er nå utlyst og tilsetting vil antakelig bli foretatt i løpet av april måned. Det er viktig at Namdalseid kommune avklarer hvordan en eventuell felles sykeheimslegefunksjon påvirker egne ansatte leger, arbeidsfordeling mellom funksjonene og evt. stedfortrederfunksjoner i denne forbindelse. Rådmannen vurderer også at utvikling av en subspesialitet i sykehjemsmedisin, faglig sett vil styrke det medisinskfaglige tjenestetilbudet til innbyggere som bruker sykehjemmet sammenlignet med dagens legetilbud som ivaretas av allmennleger. Kvalitetshevingen vil ha en økonomisk kostnad, som på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å fastsette i detalj. Rådmannen vurderer at kommuneoverlegens framstilling på dette området ikke er fullstendig dekkende, og at det må forventes at de faktiske kostnadene øker utover det som legges fram i saken. Sykehjemslegenes arbeidsinnhold Utredningen fra kommuneoverlegen inneholder ingen føringer og betraktninger om hvilke oppgaver og hvordan sykehjemslegen skal arbeide. Dette kan omfatte forholdet internt i den enkelte kommune, det kan være arbeidsfordeling mellom de enkelte kommunene og det kan omfatte forholdet til og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Det registreres videre at saksframlegget forutsetter at kommunene som samarbeider om sykehjemsleger skal gjøre dette med grunnlag i et forsøk i forholdet til at sykehjemsmedisin ikke er en egen grenspesialitet innenfor medisinen i dag. Rådmannen vurderer at det ville vært et bedre beslutningsgrunnlag om dette hadde vært noe mere avklart ved behandling av saken i Side38

39 kommunen. Dette har direkte betydning for hvor attraktivt eller realistisk det er å kunne forvente rekruttering til stillingene. Rådmannen vurderer alle disse forholdene som viktige å kunne ta stilling til når det skal gjøres beslutninger eller prioriteringer om igangsetting av tiltaket. Derfor vil dette måtte etterspørres og framlegges på et passende tidspunkt. Sykehjemslegenes forankring Forslaget som er oversendt kommunene til behandling legger føringer for at sykehjemslegene skal ansettes og arbeide i Midtre Namdal samkommune. Rådmannen vurderer at dette ikke er åpenbart, og da i forhold til at det er kommunene som formelt har ansvaret for legetjenestene i sykehjem. Saksutredningen har ikke noen vurderinger av hvordan en evt ansvarsplassering og arbeidsgiverrolle i Midtre Namdal samkommune skal imøtekomme dette forholdet. Før en realitetsbehandling av saken er rådmannen av den oppfatning at dette må avklares. Rådmannen oppsummerer kommunens vurderinger i denne saken til at opprettelse av sykehjemslegestillinger vil bidra til å styrke kvalitet og tjenestetilbudet til syke eldre i sykehjemmet, og således bidra positivt til å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Saksutredningene som er framlagt kommunen til behandling mangler vurderinger på områder som det oppfattes er sentrale for å kunne gjøre en beslutning i saken. Dette omhandler etter rådmannens vurdering økonomiske kalkyler som er mere dekkende, hvilket arbeidsinnhold og oppgaver som sykehjemslegene skal løse for kommunene og hvordan sykehjemslegene administrativt og organisatorisk skal være forankret. Rådmannen er av den oppfatning at dette må foreligge kommunene før det er riktig å realitetsbehandle saken. På denne bakgrunn innstiller rådmannen på at saken utsettes og sendes tilbake for ytterligere saksutredning før saken fremmes på nytt til behandling i kommunen. Side39

40 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tor Brenne/PerTvete Saksfr amlegg Etablering av fellessykeheimslegeri Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse,barnog velferd 3/ Midtre Namdalsamkommunesty re 13/ Administrasjonssjefensinnstilling Samkommunesty ret vedtarå sendeoversakentil kommuneneoverhalla,fosnes,namdalseid, Namsos,Flatangerog Osenmedanbefalingom at detgjøresfølgendevedtak: 1. Det vedtas at detskalopprettesinntil 3 heltidsstillinger somsykehjemslegeri samarbeid mellomkommunenei Midtre Namdal 2. Stillingenekompletterernyopprettetstilling i helseforetaketog forankresi en samarbeidsavtalemellomsamkommunenog helseforetaket. 3. Stillingsinnehavereansettesi Midtre Namdalsamkommune,administrativtog faglig tilknyttet kommuneoverlegen 4. Kommunestyret vurdererog tar stilling til prioriteringav tiltak og kostnaderi forbindelse medbehandlingav budsjett- og økonomiplanenfor perioden Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Helse,barn og velferd Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtattsominnstilling til samkommunesty ret. Innstilling i Komite for Helse,barn ogvelferd Samkommunesty ret vedtarå sendeoversakentil kommuneneoverhalla,fosnes,namdalseid, Namsos,Flatangerog Osenmedanbefalingom at detgjøresfølgendevedtak: 1. Det vedtasatdetskalopprettesinntil 3 heltidsstillingersomsykehjemslegeri samarbeid mellomkommunenei Midtre Namdal Side40