Om praktisk språkarbeid i en tegnspråkpilot

Transkript

1 Om praktisk språkarbeid i en tegnspråkpilot Nordisk konferanse om bimodal tospråklighet hos barn og unge Kari Larsen, Rådgiver - Statped vest

2 Bakgrunn for Pilotprosjekt i tegnspråk Statped fikk i 2013 i oppdrag av kunnskapsdepartementet å gjennomføre pilotprosjekt i tengspråkfor å styrke tegnspråk i grunnopplæringen. Ved å øke kjennskap til, kunnskap om og ferdigheter i tegnspråk ønsket man å styrke tegnspråkets status. Statped vest ble pekt ut som region for gjennomføring av et slikt pilotprosjekt. 2 grunnskoler, 1 vidaregåande skole og 1 barnehage barn/elever deltok i prosjektet.

3 Sagvåg skule Motto: "Teiknspråk for alle" «Vårt prosjekt vil fokusera på "dei andre elevane". Me det meiner me å understreka at me ynskjer å gje alle borna i klassen til ein hørselshemma elev teiknspråkkompetamse. Målet er at alle elevane skal læra seg teiknspråk på ein naturleg måte med progresjon frå 1. til 7.klasse. Årsaka til at me ikkje ynskjer å plassera den hørselshemma i sentrum er at kompetanse om teiknspråk då vert det vanlege i klassen, og ikkje det spesielle. Indirekte kjem dette sjølvsagt også den høyrselshemma til gode.» 3

4 - Tegnspråkkompetanse i piloten Begrenset tegnspråkkompetanse hos pilotmedarbeiderne. (dette varierte frå pilot til pilot). For å styrke tegnspråkkompetansen i «Pilotene» arrangerte Statped vest intensivkurs i tegnspråk for alle i forkant av oppstart i pilotene; - 2 uker i januar uke juni 2014.

5 Organisering og gjennomføring av veiledningen : Ble gjennomført på ulike måter: - fysiske besøk på skulen ca. i gang pr. måned - videokonferanse - e-post og telefon 5

6 Organisering og gjennomføring av veiledningen : Innhold og fokus for veiledningen ble forankret i definerte behov og ønsker frå skolen, f.eks.: Vår Mars - tema vår og påske - April - kroppen vår, fritidsaktiviteter, sanger med tegn - Mai mai og Grunnlovsjubileet i Norge 6

7 Hvordan? Tiltak for personale: - kort om hørselshemming og konsekvenser av dette - innføring i tegnspråk og tegnspråklig kommunikasjon; - naturlige tegn - navnetegn - alfabet - dagligdagse fraser og tegn som er sentrale i skolehverdagen Metodikk mye basert på «lek og lær med tegn» for eksempel: : - «Lappeleken» - drilling av tegn 7

8 Hvordan? Tiltak for alle- (elever og ansatte): - datamaskiner/skjermer satt opp i fellesareal med visning av tegn og tilgang til tegnordbok - lenker på It`s learning til diverse tegnspråkmateriell; tegnordbok/eventyr, alfabet, erher.no - ukens tegn hengt opp/ vist på skjerm i skolens fellesområder - alle si:.når de kom på skolen. 8

9 Hvordan? Tiltak for elever, primært 1. og 2. klasse: Naturlige tegn : arbeid med naturlige tegn(tegn man i stor grad kan tenke seg til) utfra dagligdagse rutiner og fag i skolen: Hva er tegnet for? 9

10 Hvordan? Ukesoppdrag: «Mitt hemmelige tegn» alle elevene fikk tildelt et tegn de skulle dele med minst 5 andre elever i løpet av en uke. (ca. 170 ulike tegn ) venner 10

11 Hvordan? Lek og lær med tegn - «Lappeleken»: «par-lapper»- gjøre tegnet, finne den i gruppen som har samme tegn 11

12 Hvordan? sanger med tegn Alt i hus Ja nå er vi vel ferdig med leken for i sommer, for høstvinden tuter gjennom bladløse trær. Og alle har det travelt før vintersnøen kommer, de plukker poteter, høster frukt og bær. 12

13 Hvordan? Rebusløp: klasse løse oppgaver basert på tegn/ tegnspråkfraser. 2 (Jeg spiser is på 17.mai) 13

14 Hvordan? eksempler på tiltak: Undervisning på tegnspråk i 2. klasse. Tema Steinalderen. - Klassen ble delt i to, der begge grupper fikk undervisning på tegnspråk (uten stemme) omkring tema Steinalderen. 14

15 Steinalder skinn pels hule hare/kanin pilspiss bål fisk elg/hjort

16 Hvordan? eksempler på tiltak: Vellukka vekeoppdrag 2015: «Det vanka mange gode terningkast til oppdraget med å læra seg "Ja, vi elsker" med teikn. Og elevane innfridde når dei etterpå sang og viste nasjonalsongen vår!»

17 Hvordan? Ja, vi elsker... Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor 17

18 Juni 2015 prosjektperiode over..hva nå? Høst 2015 Teiknspråk og musikk (Fredag 20.november 2015).tid for nytt oppdrag. Det fekk me på fjernundervisning frå Laila og Eli-Sigrunn. Det var berre to elevar som forstod kva som vart sagt på teiknspråk. Takk for god hjelp med oversetjing til Remi og Preben! Julen 2015; - «Tenn lys» - sang med tegn i skolens amfi

19 Februar 2016 Lydløs morgen.hva nå?? God morgen alle sammen!! -

20 Hva nå 1,5 år etter avsluttet pilotarbeid? En av pilotmedarbeiderne ved Sagvåg skule sier: Sagvåg skule har nå 3 hørselshemmede elever. Utenom at klassene der det er hørselshemmede elever lærer minst 3 teikn i veka, er der innført en ny tradisjon dette skoleåret ved at hele skolen lærer et nytt tegn hver uke. Dette blir presentert hver fredag i ukesamlingen i amfiet. Det å lære tegn til noen av sangene vi synger, er blitt vanlig på Sagvåg skule. Kanskje mest for de klassane som har tegnspråklige elevar, men til store dagar som 17. mai, sommarfest, åpen dag og adventssamlinger brukar vi å ha en sang som alle lærer med tegn. Det å vere med i tegnspråkpiloten var en svært positiv erfaring for oss på Sagvåg skule, og jeg og savner samarbeidet med dere andre i piloten! 20

21 Utfordringer/ kritiske faktorer Tidsaspektet: - det var behov for å behov for å opparbeide grunnleggende kompetanse i tegnspråk hos en del av pilotmedarbeiderne. Dette tar tid!!! - implementering av tegnspråklige ferdigheter er også tidkrevende - dette prosjektet ble utvidet med 6 måneder, - ved tilsvarende prosjekt er det viktig sikre at det blir avsatt tid til kompetanseheving, planlegging og gjennomføring av prosjekt. 21

22 Utfordringer/ kritiske faktorer Antall «pilotmedarbeidere» : - for å sikre god kontinuitet og progresjon og minimere arbeidsbelastning for pilotmedarbeiderne er det viktig at der er flere pilotmedarbeidere som deltar aktivt i språkarbeidet. 22

23 Takk for meg! Kontakt informasjon:

24 Kilder. Evalueringsrapport for prosjektet Teiknspråkpilot - tiltak for å styrke teiknspråk i grunnopplæringa. Patrick Kermit Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS. St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Tegnordbok: Sagvåg skule;