n_n #^.^# Barn og unge på nett Post- og teletilsynet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "n_n #^.^# Barn og unge på nett Post- og teletilsynet"

Transkript

1 n_n #^.^# Barn og unge på nett Post- og teletilsynet

2 Barn og unge på nett / Post- og teletilsynet 2011

3 Forord Dagens barn og unge ferdes på Internett med den største selvfølgelighet, mens foreldre og lærere bekymret leser skrekkreportasjer i avisene om hvor galt det kan gå. Sannheten er at begge gruppene har et stort behov for nøktern informasjon. De unge kan ofte undervurdere farene som truer, og de litt eldre trenger å erkjenne at all sosial kontakt ikke er av det farlige slaget. Barn og unge på nett Post- og teletilsynet 2011 Boken er utarbeidet i samarbeid med lærerutdanningen ved Universitetet i Agder og i forståelse med.se. Fritt bearbeidet etter SE:s Internetguide, nr 5, Versjon av Johnny Lindquist og Ewa Thorslund Innholdet i dette verket er beskyttet av lov om opphavsrett og er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge. Dette betyr at du har lov til: å dele å kopiere, distribuere og spre verket å remikse å bearbeide verket På følgende vilkår: Navngivelse. Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Ikkekommersiell. Du kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål. Del på samme vilkår. Dersom du endrer, bearbeider eller bygger videre på dette verk, kan du kun spre det resulterende verk under en lisens, som er identisk med denne. Illustrasjonene og fotografiene i dette verket er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk og kan ikke benyttes uten tillatelse. Kilder: Circuits of cool, MTV, 2008, Barn og digitale medier 2010, Medietilsynet, 2010 For både kommende og etablerte lærere er bruk av IKT et viktig tema. Internett er en enestående kilde til kunnskapsutvikling og kommunikasjon, samtidig som elevene kan la seg både forvirre og sette seg i situasjoner de ikke mestrer. Hvis en skal legge pedagogisk til rette for en god bruk av elektronisk kommunikasjon, er det nødvendig med solid innsikt, og både barn og voksne må kunne reflektere over både positive og negative sider. Denne publikasjonen tar tak i viktige problemstillinger, uten å verken skremme eller hylle. Det handler om hverdagslig samhandling, om kildebruk, om kontroll og om ansvar. Dessuten legges det til rette for engasjerende diskusjoner og øvelser. Som ansvarlig for lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, ser jeg her et godt redskap til å styrke kommende læreres beredskap på nettvettfeltet. Men målgruppa bør være langt større enn det; både foreldre, media og de unge selv vil være klokere etter lesingen. Birte Simonsen Dekan, Avdeling for lærerutdanning Universitetet i Agder Takk til studenter og lærere ved Avdeling for lærerutdanning ved Universitetet i Agder for gode innspill. Design: Op designstudio, Illustrasjoner: Oscar Jansen, Illustrasjonsfoto: Anne-Lise Norheim. Opplag:

4 Innhold Forord 5 1 Presentasjon på nett Hvilken informasjon deler du? 9 Identitet 10 Rollespill 11 Lag en god presentasjon 13 4 Digital mobbing Hva er mobbing? 35 Hva er digital mobbing? 36 Er ansvaret ulikt? 38 En misforståelse kan være starten 39 Skolens rolle 41 Nettmobbing er lik vanlig mobbing? 42 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder Rettigheter til tekst og bilder 17 Vanskelig å slette 18 Tenk før du publiserer 19 Blogging 20 Bloggen som ble et mareritt 21 Hvem skriver jeg for? 22 Hva og hvorfor vil vi fortelle? 23 3 Kildekritikk Hvem har ansvaret 27 Hva kan vi stole på? 28 Hvem, hva og hvorfor? 29 Stol på din intuisjon 31 Sjekkliste for kildekritikk i praksis 32 5 Når det utenkelige skjer Mobbing, trakassering og trusler 45 Grooming 45 Lytt når barna hinter 46 Lev og lær 48 6 Ansvaret og den voksnes rolle Ikke gi barn og unge skylden 51 Viktig å forstå ikke bare advare 53 Si ifra på nettet også! 54 Mye er positivt på nettet 54 7 Øvelser knyttet til materialet Hvordan presenterer jeg meg på Internett? 57 En verdivurderingsøvelse 59 Rett eller galt? Tre dilemmaer

5 1 Presentasjon på nett 1 Presentasjon på nett Hvordan presenterer vi oss selv? I dette kapittelet ser vi på hvilke muligheter og farer som kan finnes i å presentere seg litt for mye, eller litt for lite. Hvilken informasjon deler du? Det sies at førsteinntrykket av en person skapes i løpet av 30 sekunder. Vi er vant til å presentere oss for hverandre i den fysiske verden, og der vet vi som regel hva vi skal si og hvordan det er forventet at vi oppfører oss. På en fest går vi rundt og hilser på de andre gjestene, håndhilser, møter blikk og sier navnet vårt. Mer er det ikke nødvendig å utlevere i det første møtet med ukjente mennesker. Snakker vi sammen igjen, forteller vi kanskje litt mer hvor vi jobber eller studerer, hvordan vi har det, hvorfor vi er på festen og så videre. Når vi møter andre for første gang, er det altså tilstrekkelig å si hva vi heter, fordi vi samtidig er fysisk tilstede. Den vi møter kan bedømme høyden og hårfargen vår, stemmen, om vi er tykke eller tynne, er blid eller har dårlig holdning. Vi behøver å snakke om det, nettopp fordi det er så åpenbart. Møter vi naboen, holder det ofte med et lite nikk. Større anstrengelser er ofte overflødige. Vi ser hverandre, vi ser i hvilket hus eller i hvilken etasje den andre bor. Derfor er det tilstrekkelig med det lille nikket, 8 9

6 1 Presentasjon på nett 1 Presentasjon på nett som en bekreftelse på at vi ser hverandre og slik erkjenner hverandres eksistens. Møter vi en gammel, god venn går vi normalt sett lengre i hilseritualet. Vi gir kanskje en klem, spør om ting vi vet vennen har gjort eller snakker om en hendelse begge har opplevd. Vi har felles referanser. På Internett er alt annerledes. Der er vi helt prisgitt skriftspråket og vår egen evne til å presentere oss. Dette kan føre til at vi fristes til å tøye grensene, forsterke enkelte egenskaper eller kanskje bare presentere en begrenset del av oss selv. Identitet Hvem er du på nettet? 57% av barn og unge mellom 9 og 16 år har i en eller annen form laget en falsk profil på Internett. Det kan være at en har oppgitt annen alder, annet navn, annet utseende, at en kommer fra et annet land og så videre. Barn og digitale medier 2010, Medietilsynet Når man er tenåring eller i tidlig voksenalder, går mye av tiden til å forsøke å finne seg selv, eller prøve å forstå seg selv. Hvem er jeg, og hvilke valg skal jeg ta i livet? Internett kan være en ypperlig arena for å prøve ut egne tanker og ideer. En 15-årig jente som føler seg mer moden enn sine venner, kan skape en ny identitet hvor hun legger på fem år i profilen sin; plutselig er hun en 20 år gammel kvinne. For henne er det spennende. Noe nytt. En måte å trå upløyd mark på. Problemet med å lage en falsk identitet på Internett, er at den lever videre også når datamaskinen er slått av. Tenk deg en gutt på 12 år som hevder å være 18, og begynner å prate i et forum i et nettsamfunn. Neste gang han logger inn, kan han ha fått svar på sine ytringer og igjen må han tre inn i rollen som 18-åring. I seg selv er dette en ganske uskyldig handling, men hva om han hver dag bruker to timer på sin 18-årige identitet? Hvordan vil han da oppfattes i sine omgivelser, både i virkeligheten og på nettet? Og hvordan kommer de andre til å kommunisere med ham på nettet? De vet ikke at de snakker med en 12 år gammel gutt. Det trenger ikke å være noen fare på ferde, men det som kan bli problematisk er om 12-åringen får høre ting han ikke forstår, eller som han ikke liker. Tør han fortelle foreldre og lærere at han har jukset med identiteten sin, eller vil han holde det tilbake i frykt for reaksjonene? Ungdommer overlesses i dag med budskap hvor enn de er. Jente- og gutteblader forteller barn og unge hvordan de bør se ut, og hvordan de skal oppføre seg for å fremstå som kule og suksessrike. Dette kan gjøre det fristende for barn og unge å skape seg drømmeidentiteter. Noen ganger er det slett ikke så ille, fordi man kan prøve ut forskjellige måter å være på. Men andre ganger kan man rote seg opp i situasjoner det er vanskelig å komme ut av. Rollespill Å lage seg en eller flere alternative identiteter på Internett kan sammenliknes med et rollespill. Man trer inn i en rolle man har laget selv, og medspillerne på Internett kjenner ingen andre egenskaper eller sannheter enn dem som presenteres av den som bekler rollen. Er rollespill på nettet et problem? Kanskje, kanskje ikke. På nettet avgjør vi selv hundre prosent hvordan andre skal oppfatte oss. Voksne er på ingen måte annerledes enn unge når de skal presentere seg på nettet. Mange velger å legge ut bilder som er et par år gamle, eller hvor festsminken dekker de fleste ujevnheter eller rynker, når de skal vise seg fram for eksempel på Facebook. Er det akseptabelt å manipulere bilder av seg selv på Internett? Vi endrer jo bildet av oss selv hele tiden, også i det fysiske livet. På badestranden drar man kanskje inn magen litt ekstra, eller bruker en topp som løfter brystene

7 1 Presentasjon på nett 1 Presentasjon på nett Å dra inn magen klarer man en stund, men før eller siden må man slippe den ut igjen. På samme måte er det vanskelig å endre den man er for å bygge en egen nettidentitet. Å opprettholde en fasade eller en annen identitet tar mye energi. Man må hele tiden vurdere hvordan den skapte identiteten vil svare eller oppføre seg. Det kan sammenlignes med rollespill. Barn og unge som bruker tiden på rollespill i det virkelige livet, oppmuntres ofte av sine omgivelser. Det oppfattes som kreativt og som en bra måte å møte mange nye mennesker. Den 15-årige jenta som sier at hun er 20 år, uttrykker seg også kreativt i sitt identitetsspill forskjellen er at det skjer på nettet, hvor det er lite voksenkontroll. Det kan være spennende å endre bildet av selv på nettet for å utforske andre måter å tenke og uttrykke seg på. Risikoen er at man til slutt mister grepet om hvem man er og nærmest blir den personen man har gitt liv til. Kanskje havner man i en situasjon man ikke burde være i. Da er det viktig å være trygg nok til å be om råd for å komme seg ut av floken. Lag en god presentasjon Den som besøker en nettside, har stort sett ingen anelse om hvem som er der samtidig, eller hvem som i ettertid leser det som blir lagt ut på siden. Derfor er det så viktig som voksen å føre en dialog med barn og unge om at det alltid finnes noen på den andre siden av skjermen, og at hvem som helst kan lese det som skrives på Internett. Så hvordan lager man egentlig en bra personlig presentasjon på Internett? Her er noen kontrollspørsmål som er lure å stille: 1) Hvem er presentasjonen laget for hvem er din målgruppe? Vil du komme i kontakt med gamle og nåværende venner? Skaffe nye venner? Eller er presentasjonen laget for å flørte eller finne en kjæreste? 2) Hva vil du si med presentasjonen? Vil du fortelle hvem du er, eller vil du fortelle om dine interesser eller politiske standpunkter? 3) Er presentasjonen åpen for alle? Skal alle kunne lese din presentasjon? Hvorfor ikke? Og hvordan begrenser du i så fall tilgangen til informasjonen? 4) Hvor mye av deg selv bør du utlevere? Alle har ulike grenser hvor går dine for hvor langt inn du slipper andre mennesker? Grensen for hvor mye man skal utlevere om seg selv, familie og venner er ikke et tema som er aktuelt bare for barn og unge. Også voksne legger ut bilder på nettet uten tanke på hvem som kan se dem. Digitalisert materiale spres lett på nettet, og selv om du angrer og sletter et bilde du har lagt ut, kan det allerede være kopiert og videreformidlet. Hvor går egentlig grensen for personlig integritet? Vi har alle ulike «soner» med ulike grenser for hvor vi slipper til mer eller mindre kjente mennesker

8 1 Presentasjon på nett Noen har veldig lett for å snakke om private forhold med fremmede, eller liker å stå fysisk nær den man snakker med. For andre er det stikk motsatt. I den fysiske verden er det ganske åpenbart for de fleste av oss hvor og for hvem man lar masken falle, for hvem man avslører sine innerste tanker og følelser, hvem som får bankkontonummeret eller låner nøkkelen til boligen. Men hvordan fungerer det på nettet? Uønsket åpenhet på nettet er ikke utelukkende et ungdomsproblem. Voksne legger også ut for mye informasjon. Det kan være bilder fra private fester og familiesammenkomster, eller meninger om en sak. Voksne har også et behov for å framstille seg på nett, og barn og unge oppfører seg på nøyaktig samme måte. De vil bare vise sine morsomme, rare eller kanskje ekle bilder for venner eller i det minste en begrenset krets. De færreste ønsker at alle skal se og vite alt, men for å sikre at det ikke skjer må man ta noen forholds regler. Hvis en helt ukjent person stopper deg på gaten og ber om telefonnummeret eller hjemmeadressen din, er det lite sannsynlig at du gir fra deg opplysningene. Men hva når en person har blitt «kjent» med deg på nettet? Er en person vi har pratet med et halvår i et nettsamfunn, en bekjent eller ukjent? Når kan vi føle oss trygge? Er det når vi kan den andre personens navn, når vi selv føler oss trygge i kommunikasjonen, eller først når vi vet hvilken type relasjon vi ønsker å ha med vedkommende? Vi kan aldri bli helt sikker på at den vi snakker med på Internett er den personen vi tror det er

9 1 Presentasjon på nett 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder På nettet leverer vi ut informasjon i form av personlige tekster og bilder. Vi skriver om oss selv, hva vi gjør, hvordan vi har det og relasjonene våre. Vi er aktive i nettsamfunn, blogger og sosiale medier. Spørsmålet er hvilken kontroll vi har over innholdet. Rettigheter til tekst og bilder Flere enn en halv milliard mennesker verden over har registrert seg på Facebook (2011). Dermed har de også overdratt rettighetene til bildene sine og gitt personopplysninger til det amerikanske foretaket ved å akseptere en brukeravtale på 13 sider. Facebook er verdens største nettsamfunn. Ca mennesker har en facebookprofil. Facebook ble startet som en universitetsside der studentene kunne kontakte hverandre. Aldersgrensen på Facebook er 13 år. Har du tenkt gjennom hvem som eier informasjonen om deg på Facebook og i andre nettsamfunn og hvordan den eventuelt kan brukes i fremtiden? 16 17

10 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder Lignende spørsmål kan stilles rundt søkemotorer som Google. Utførte søk på nettet kan lagres og distribueres videre for ulike former for bruk. Informasjonen du legger igjen kan for eksempel brukes til å lage stort sett ufarlig, men irriterende reklame basert på ditt søkemønster. Det betyr med andre ord at du som søker mye etter informasjon om hester gjennom Google, blir eksponert for reklame for rideklær og abonnementer på magasiner om hester. Hvis voksne har vanskeligheter med å forholde seg til disse brukeravtalene, hvor vanskelig er det da ikke for en 12- eller 15-åring? Barn og unge som tidlig får elektronisk utstyr og tilgang til Internett, lærer å bruke, beherske og kommunisere med andre med en fart og presisjon mange voksne bare kan drømme om. Uansett hvor flinke barne er, har de voksne fremdeles ansvaret for å guide dem og gjøre dem trygge på nye arenaer. Bli derfor med de unge inn i den digitale verden og prøv deg sammen med dem. Her er noen spørsmål om publisering av bilder som det kan være lurt å snakke med ungdommene om: Vanskelig å slette Vi kan dele bildene og filmene våre med en uendelig mengde mottakere, og vi trenger ikke komplisert utstyr. En mobiltelefon eller en datamaskin med tilgang til Internett er mer enn nok. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ta kontroll over det man publiserer på nettet. Tenk derfor nøye gjennom hva du legger ut. Et bilde på nettet kan hentes tilbake, men kopier av bildet kan allerede ha blitt lagret andre steder på nettet. Dette kan skje fort: Særlig hvis det er et bilde eller en film der noen tabber seg ut, har litt for lite klær på eller begår lovbrudd. Ofte er den første reaksjonen hos alle, barn som voksne, når de ser denne type bilder eller videoer, at dette vil de dele med venner. Bilder og filmer spres som ild i tørt gress. Se bare på antall visninger av videoene på YouTube. Den suverent største økningen i tjenester på nettet er nettopp visning av video. Det trenger ikke være et ekkelt bilde eller en filmsnutt som gjør at problemer kan oppstå. Noe som i starten var ganske uskyldig, kan enkelt spore av: Det var et morsomt bilde fra festen sist lørdag, da Lisa falt og kjolen havnet over hodet. Det bildet må jo vennene bare se. Det var aldri meningen at hele skolen, eller lærerne, eller Lisas foreldre skulle se bildet. Man utleverer med andre ord ikke bare seg selv på nettet. Venner, familiemedlemmer, arbeidskolleger og totalt fremmede folk utleveres også. Hvem skal få se bildene som jeg legger ut? Kan jeg fjerne bildene? Hva slags bilder er det, og kan de misbrukes? Har jeg selv publisert bildene, eller har noen andre gjort det? Er publisering med eller mot min egen eller noen andres vilje? Hvor kan bildene havne? Tenk før du publiserer Ofte vil vi når vi tenker oss om at bare en begrenset krets personer skal se et bilde eller en film. Legg derfor aldri bilder åpent ut på nettet uten å gjøre din egen «redaktørvurdering». Ofte er det best å begynne i det små; gi tilgang kun til personer du allerede kjenner og stoler på. Noen ganger er det slik at den personen du stoler på i dag, kan være en fiende eller uvenn i morgen. En kjæreste som har vist mye hud foran webkameraet, kan komme til å angre bittert når forholdet er over. Å spre filmen, eller bildene, er den perfekte hevnen for et knust hjerte. Slikt skjer dessverre ofte. Virkningen i den digitale verden kan ta helt av, og bli uventet vanskelig for begge parter. Allerede publiserte bilder kan være vanskelig å hente tilbake eller hindre fra å bli videreformidlet på nettet. Du kan kontakte den som har lagt ut et bilde på sin hjemmeside i et nettsamfunn, på en Tenk etter både en, to og tre ganger før du publiserer bilder og video på nettet

11 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder på nett blogg eller annet, men bildet kan allerede ha forplantet seg til flere digitale møteplasser eller sider. Jungeltelegrafen går lett. Tenk derfor etter både en, to og tre ganger før du publiserer bilder og video på nettet. Hjelp til å fjerne ting fra nettet: Slettmeg.no er en tjeneste fra Datatilsynet. Her får du hjelp til å finne fram i regelverk og avtaler dersom du finner bilder og informasjon om deg selv på nettet som du mener ikke skulle være der. Blogging Hvem skal få se bloggen? Hver gang noen skriver i en blogg eller dagbok som er offentlig på nettet, kommuniseres innholdet til mange andre mennesker. Det finnes knapt en tekst på nettet som aldri har blitt lest, i hvert fall ikke om den ligger i et nettsamfunn eller i en blogg. Før eller senere er det alltid noen som finner teksten og leser den. Derfor; hvem ønsker vi egentlig å snakke med? Hvem skriver vi teksten for? Å skrive dagbok er noe mange gjør eller har gjort. Det finnes ulike ting å skrive dagbok om; noen skriver om følelser, opplevelser, drømmer og fantasier. Denne typen dagbok låser man ned eller legger dypt ned i en skuff. Andre skriver bare om været, hva man har gjort i dag og om andre hverdagslige hendelser. Slik informasjon er ganske harmløs, og har ikke det samme negative potensialet i seg hvis den spres. De fleste skriver antakelig dagbok mest for sin egen del. Den er noe man kan ta fram igjen om noen år, for å se hvordan livet en gang var. Den digitale dagboken er derimot ofte noe helt annet. Den kan leses av offentligheten, og dette må forfatteren være seg bevisst. Skriver man dagbok om følelsene sine og hvordan man har det, blir den lett et veldig utleverende dokument. Likevel er det fortsatt overraskende få som stiller spørsmålene: Hvem skriver jeg for? Hvem kan lese det jeg skriver? Eller; skriver jeg kanskje bare for meg selv? Hvorfor publiserer jeg da på nettet? Hvorfor lar jeg et uendelig antall mennesker få tilgang til mine innerste tanker og spørsmål? Det er ikke sikkert at å dele dagbok på nettet fører til noen problemer, men det kan være dumt å løpe den risikoen i hvert fall hvis man ikke har tenkt gjennom saken på forhånd. Bloggen som ble et mareritt Ei jente tidlig i tenårene hadde i lengre tid skrevet personlig blogg i et nettsamfunn hun ofte besøkte. Livet hennes hadde vært ganske rotete de siste årene. Foreldrene hennes hadde problemer i ekteskapet og forholdet til kjæresten var vanskelig. Ofte låste hun seg inn på rommet sitt om kveldene og skrev ned følelsene sine i bloggen. Hun skrev svært åpent om hvordan hun hadde det: Hun beskrev foreldrenes bråk om kveldene, hun fortalte om hvordan hun og kjæresten diskuterte ulike ting, at hun syntes han var slem, og at de planla å ha sex snart. Alt dette skrev hun. Hun elsket å skrive. Hun følte seg bedre av å få det ut. Bloggen ble som en ventil for både gode og dårlige tanker akkurat slik dagbøker har vært gjennom alle tider. Den store forskjellen på hennes blogg og mange andres, var at den lå åpen på Internett. Helt åpen for alle. Hun tenkte aldri på at det var noen som hadde interesse av å lese akkurat det hun skrev. Hun tenkte aldri på at det var andre mennesker inne på siden når hun skrev. Bloggen var for henne. Den var hennes. I alle nettsamfunn er det alltid noen online en eller annen er alltid innlogget. Og blant dem er nok flere interessert i å lese blogger som er skrevet av totalt ukjente personer, selv om man selv kan synes at dette virker rart. Det som skjedde med denne jenta, var at noen gutter i klassen over henne var brukere av det samme nettsamfunnet. De fant bloggen hennes, Voksne bør snakke med ungdommene i familien om konsekvensene av å leve et gjennomsiktig liv på nettet: en generasjon som skriver dagbok for alle

12 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder og forstod raskt hvem det var som skrev. De leste bloggen hennes sammen og de lo. Så gikk de et steg videre: De tok utskrifter av den og hengte den opp på skolen på oppslagstavlen, på toalettet og i garderoben. Nå kunne alle på skolen lese tankene hennes. Det var et mareritt! Hennes private sfære var plutselig offentlig og tilgjengelig for alle. Andre elever begynte å erte henne for det hun hadde skrevet, og gjøre narr av forholdet hun hadde til kjæresten. Jenta ble veldig lei seg og kontaktet sosiallæreren. Han spurte hvor alle tekstene kom fra. Hun svarte: Jeg vet ikke hvordan de har fått tak i bloggen min. Hun forteller selv: Jeg var så naiv. Jeg forstod ikke at alle kunne se det jeg skrev. Jeg forstod ikke at personer jeg både kjente og ikke kjente kunne lese bloggen min. Hvem skriver jeg for? Før man publiserer noe på nettet, er det altså svært viktig å spørre seg selv hvem man ønsker å kommunisere med. Satt på spissen, så hadde jenta i historien om bloggen selv gitt guttene tilgang til sine innerste tanker og spørsmål. Selvsagt var det galt av guttene å ta utskrift av bloggen og henge den opp rundt omkring på skolen. Det var galt av de andre elevene å plage henne. Men, ettersom hun egentlig aldri ønsket å fortelle alt til alle, burde hun selv ha begrenset hvem som kunne lese bloggen. Eller, hun burde kanskje ikke skrevet den på nettet i det hele tatt. La oss igjen gjøre en sammenligning. Når vi møter en ny person, hvor mye av oss selv deler vi med denne personen? Ikke så mye. Vi oppgir navnet vårt, hva vi jobber med eller hvor vi studerer, og kanskje noe annet ganske allment. Personen vi møter ser også hvordan vi ser ut. Men vi ville nok aldri kommet på tanken på samtidig å gi fra oss en kopi av bloggen vår, eller et fotoalbum fra de siste ferieturene. Det hadde nok vekket oppsikt. Slike regler for atferd blir ofte visket ut når vi kommuniserer over nettet. I den digitale presentasjonen kan vi gjerne se personens navn, hvor gammel han eller hun er, kanskje hvor vedkommende bor og hvilken skole personen går på. Vi kan gå inn i det personlige fotoalbumet og se på mengder av bilder for så å ta en tur inn i bloggen for å lese om hvordan personen har det. Informasjonen som utleveres til helt ukjente mennesker er ganske omfattende. Dessuten kan det eksistere lenker til andre nettsider, der man utleverer ytterligere informasjon. Det er ikke uvanlig at det lenkes til både en ekstern blogg og andre nettsamfunn man er medlem i. Hva og hvorfor vil vi fortelle? En presentasjonsside på nettet er gjerne laget for å gi andre mennesker et bilde av oss og hvordan vi ønsker å fremstå. Ikke nødvendigvis i minste detalj, men omtrentlig. Videre kan man skrive om interessene sine. Kanskje om et band, en klesstil, en sport eller et fotballag. Mer enn det trenger førstegangsbesøkeren ikke å vite. Derimot kan det gjerne være mer å presentere for venner: De personene som vi lagrer i såkalte vennelister. Personer som du slipper inn på listen, gir du dermed spesiell tillatelse til å se bildene og til å lese bloggen. Hvorfor vil vi fortelle? Vil vi snakke om ting fordi det interesserer oss? Vil vi overbevise andre om at våre meninger er de beste? Snakker vi for å lette hjertet, eller bare for å fordrive tiden? Eller kanskje for å «bli sett» og bli ørlite berømt? Hvorfor vi publiserer teksten, bør altså gjenspeiles i hvor den er synlig og hvor tilgjengelig den er. En uttalelse som bare slenges ut for å få tiden til å gå, og som ikke har noe spesielt innhold, behøver ingen ekstra tanker om plassering eller personvern. Men om vi derimot, som jenta i historien om bloggen, forteller for å lette hjertet, da gjelder det å tenke på valg av arena og å begrense tilgjengeligheten. Er det en selvfølge å invitere alle bekjente til vår digitale verden, eller bør det skje med omhu? For barn og unge kan det innbære en høyere status å ha så mange kontakter som mulig i nettsamfunnet eller på mobilen. Den personen, gammel og ung, som ble lagt til som venn for ett år siden, har kanskje fortsatt full oversikt over hva vi gjør og hvordan vi har det

13 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder 2 Rettigheter og kontroll over tekst og bilder Det trenger ikke å bety at de aktivt prater med eller kjenner alle på kontaktlisten. Men tenk på dette: Den personen, gammel og ung, som ble lagt til som venn for ett år siden, har kanskje fortsatt full oversikt over hva vi gjør og hvordan vi har det. Tenk deg et lite, uskyldig innlegg i en blogg med teksten: Så digg det skal bli å være alene hjemme i helgen. Foreldrene mine er på ferie og jeg er HEEEELT alene. Mulig at det er helt ufarlig. Men om personen samtidig forteller hvor den bor, kan det åpenbart få utilsiktede konsekvenser. Internett er et flott sted for å lufte og diskutere egne meninger, tanker og ideer. En sammenligning er Speakers Corner i London, der alle får uttrykke seg fritt så lenge det gjøres innfor lovens rammer. For selv om Internett er en arena der alle kan uttrykke seg, er det ikke lovløst område. Den som blogger eller på annen måte publiserer og sprer materiale i den digitale virkeligheten, er selv ansvarlig for at innholdet er innenfor norsk lovgivning. Man kan slett ikke uttrykke seg akkurat slik det passer, og det er viktig å lære barn og unge at de ikke skal finne seg i verken mobbing, trakassering, grooming eller svindel og at de skal si fra hvis de får «en ekkel følelse i magen» når de er på Internett. Det som er ulovlig eller ekkelt i den virkelige verden, er det på nettet også. Det er viktig å kjenne til dette for alle som bruker nettet. Du kan ikke oppføre deg akkurat slik det passer deg. Du skal heller ikke bli utsatt for hva som helst. Det som er ulovlig eller ekkelt i den virkelige verden, er det på nettet også! 24 25

14 1 Presentasjon på nett 3 Kildekritikk 3 Kildekritikk Med mylderet av informasjon som i dag ligger på Internett, har kildene blitt mangedoblet og fantastiske muligheter for læring åpner seg. Derfor er behovet for kildekritikk mye større enn før. Hvem har ansvaret? På nettet er det ingen overordnet redaktør- eller sensurfunksjon. Her finnes det ikke alltid en ansvarlig utgiver, slik man er vant til fra trykte medier. Selvsagt er det en redaktør bak de store nettavisene og TV-sendingene vi kan se på nettet, men det er minst like mange publiksjoner der enkeltpersoner selv står bak innholdet. På nettet må man altså tenke litt ekstra selv, for her er de fleste sin egen redaktør. Tidligere var skolebøker og fysiske bibliotek nær sagt eneste kilder til skriftlig læring for barn og unge. Ansvarlige utgivere stod bak både bøker og aviser, og innholdet ble i stor grad vurdert som «sannhet». Med mylderet av informasjon som i dag ligger på Internett, har kildene blitt mangedoblet og fantastiske muligheter for læring åpner seg. Ulempen er at behovet for kildekritikk er mye større enn før. Dette gir imidlertid også en god mulighet for refleksjon over hvilken informasjon og hvilke avsendere man velger å stole på, og hvilke man 26 27

15 3 Kildekritikk 3 Kildekritikk bør la være å forholde seg til. Her kan barn og unge virkelig trene opp sin vurderingsevne. Hva kan vi stole på? Kildekritikk handler om å tenke over om det man leser er et troverdig og faktabasert materiale, om det er en annens persons helt egne tanker og ideer, eller kanskje propaganda, reklame eller ren desinformasjon. En slik vurdering kan være svært viktig for elever og andre som bruker Internett som plattform for læring. Når tekst og andre former for kommunikasjon i dag både er profesjonelt utført og lett tilgjengelig på nettet, er det litt vanskeligere å avgjøre hvem og hva man kan stole på. Det gjelder å være en smule kritisk og dobbeltsjekke med andre kilder. Tidligere var det nødvendig med god teknisk innsikt for å lage en egen hjemmeside. I dag er det svært enkelt. Har du tilgang til en datamaskin med kobling til Internett, kan du lage både hjemmesider, starte forum og blogge med omverdenen. Hvis du så er dyktig til å utforme siden og flink til å skrive om noe andre synes er interessant, kan du komme høyt på resultatlistene i ulike typer søk. Da kan du få stor gjennomslagskraft med dine tekster, tanker, sanger og bilder og slik får du også definisjonsmakt og blir en kilde for andre. Hvordan kan du som bruker kunne bedømme troverdigheten i og kvaliteten på det materialet du finner på nettet? Når er kildekritikk viktig, og når er det nærmest likegyldig? Er det viktig når du hører på musikk, eller sjekker filmsnutter på YouTube? Er det viktig å vite hvem som prater med deg på på chatten? Er det viktig å vite når du søker etter fakta til skolearbeidet? Det er lett å finne informasjon på nettet, men det kreves litt kunnskap for å avgjøre om det man finner er korrekt, tvilsomt eller totalt forkastelig. Dette grunnlaget må bygges opp i tidlige år, for erfaring viser at dette ikke alltid gir seg selv. Man må lære å sette det man leser, hører og ser inn i en sammenheng, ikke minst for å beskytte seg selv mot dem der ute som har uærlige og noen ganger farlige hensikter. Mange brukere av Internett i dag vet at innholdet på for eksempel Wikipedia (nettleksikon) er brukerskapt, og dermed subjektivt. Det vil si at Internettbrukerne selv står for innholdet, og at hvem som helst kan legge til nytt innhold eller redigere. Nettsiden tar et allment forbehold om at korrekthet ikke kan garanteres og at Wikipedia må brukes på eget ansvar. Men mange bruker likevel tjenesten som et tradisjonelt leksikon, der innholdet er kvalitetssikret av det vi vanligvis aner som relativt objektive kilder. På den annen side: Wikipedia og andre liknende tjenester er en av Internetts flotteste oppfinnelser, fordi den enkelte selv kan være med og påvirke hva som er «sant». Her kan du og jeg selv definere innhold og legge til ny informasjon. Dette er en del av Internetts demokratiske side, og åpner fantastiske muligheter for medvirkning og påvirkning. Mange voksne kan nok avsløre åpenbar bløff, dårlig materiale og magert innhold. Det fører til at vi lærer og siden forholder oss mer kritisk til det som kommuniseres. Men hvor lett er dette for en 11- eller 14-åring? Mange barn og unge har en generell innstilling til at det som ser lekkert og profesjonelt ut, også er sant. En velformulert og interessant tekst, som dessuten kanskje er koblet til et bilde, oppfattes ofte som troverdig. Hvem, hva og hvorfor? Å være kildekritisk innebærer at vi, også på Internett, er kritiske til budskapene vi møter i tekst, bilder og i talespråket. Vi bør alltid stille oss selv spørsmålene «hvem, hva og hvorfor?» og avgjøre rimeligheten i det vi kommer over

16 3 Kildekritikk 3 Kildekritikk Noen tips til kildekritikk: 1) Hvem har skrevet det jeg leser? Fremgår det tydelig hvem som er avsender? Er det en privatperson, et firma, en myndighet, eller er det vanskelig å avgjøre? Er det tydelig kontaktinformasjon på nettsiden? Hvis utgiveren er ukjent, bør du søke etter mer informasjon. Ligg unna anonymt materiale. 2 ) Hvilken type informasjon er dette? Er informasjonen for eksempel fra myndighetene, en organisasjon, et politisk parti eller er den noens helt personlige meninger i et spørsmål? Det vil si; er det fakta, meningsytringer eller reklame? Dette vil si noe om avsender og etterrettelighet og hvordan du kan tolke innholdet. 3) Hvem er informasjonen laget for? Er målgruppen eksperter innen et område, eller den brede allmennheten? Barn eller voksne? Dette påvirker i høy grad hvordan man kan ta stilling til, bedømme og forstå et materiale. 4) Er informasjonen datert og oppdatert? I blant er det viktig at det man leser er fersk informasjon. Kanskje ikke om man søker historiske fakta eller om man vil ha blomstertips til hagen, men veldig viktig når det gjelder aktuelle saker. En side som ikke har vært oppdatert på lenge, kan tyde på et lavt engasjement eller at det ikke lenger finnes noen som er ansvarlige for materialet. Hvis det eksisterer lenker på siden; sjekk om disse virker og hvor de fører deg. Et eksempel: Tenk deg at du søker på shampoen «Den beste shampo». Første treff du får opp er en fargerik og profesjonell side med fine bilder av pene mennesker og veldig god omtale av «Den beste shampo». Av nettadressen ser du at siden er publisert av «Skjønnhetsselskapet» som produserer «Den beste shampo». Andre treff du får opp er en ganske kjedelig side med tabeller, faktabokser og et helt nøytralt bilde av shampoflaska. Denne siden er en underside hos Forbrukerrådet. De to sidene handler begge om «Den beste shampo», men svarene på «hvem, hva og hvorfor?» er helt forskjellige. Som voksen vil du lett kunne avgjøre at den første siden er en reklame laget av produsenten av produktet, og den andre siden er en forbrukertest av shampoen. På bakgrunn av dette vil du sannsynligvis oppfatte troverdigheten til sidene ganske forskjellig. Med den store informasjonsmengden som er tilgjengelig på Internett, trenger barn og unge trening i kildekritikk i en helt annen grad enn tidligere, da man bare forholdt seg til trykte medier og tradisjonell kringkasting. Stol på din intuisjon For å være modne og trygge internettbrukere, trenger vi å øve opp tillit og tiltro til egen kompetanse. Å stole på intuisjonen er ikke magi fra oven, det er en sammenlikning som skjer svært fort og som vi gjør ut fra samlede kunnskaper og erfaringer. Dette skjer oftest når vi må ta en rask beslutning, og da finnes det kanskje ikke tid til dyptgående analyser. En del kaller det for tull og tøys, mens andre hevder at intuisjonen er avgjørende for godt arbeid tenk bare på for eksempel helsepersonell og tollere, som må gjøre viktige valg med begrenset informasjonsmengde. Sikkert er det uansett at øvelse gjør mester, og at dette i høyeste grad gjelder også på Internett

17 3 Kildekritikk 3 Kildekritikk Husk å kontrollére det kilden hevder a. Bruk flere kilder b. Se etter referanser c. Bruk oppslagsverk Nå handler det ikke først og fremst om liv og død når vi er på nettet, men hvis det ringer en liten bjelle et sted som sier at noe ikke er som det bør være så stol på intuisjonen og sjekk informasjonen du finner på nettet en ekstra gang. Sjekkliste for kildekritikk i praksis Denne sjekklisten kan være grei å følge for undervisning og kildekritikk i skolen: 1. Identifiser kilden hvem som helst kan lage en nettside a. Les «om meg» eller «om oss» b. Sjekk hvem som lenker til siden, og hvor siden lenker til 5. Kontroller det kilden hevder a. Bruk flere kilder b. Se etter referanser c. Bruk oppslagsverk«««gode råd når du er i tvil: La informasjonen ligge en stund. Reflekter Ikke svar direkte på et spørsmål du får fra noen du ikke kjenner Ikke bruk det første og beste resultatet du finner som svar på ditt spørsmål når du søker på nettet Ta deg tid til å tenke etter og dobbeltsjekke informasjonen 2. Sjekk kildens ekspertise er kilden en «ekspert» eller en «autoritet»? a.vurder grammatikk og språk b. Se etter andre publikasjoner fra kilden c. Sjekk bakgrunnen til kilden bruk for eksempel en søkemotor 3. Vurder kildens objektivitet a. Prøver kilden å påvirke meningen din? b. Sjekk reklame på siden; er den med på å påvirke informasjonen? c. Innholdet kan være nyttig selv om kilden ikke er tilstrekkelig objektiv 4. Sjekk når informasjonen ble publisert a. Sjekk når informasjonen ble opprettet og eventuelt revidert b. Sjekk påstander mot historiske fakta c. Vær skeptisk til informasjon som inneholder ordene «alltid», «aldri», «alle», «ingen» d. Vit at det finnes såkalte «script» som endrer dato på dokumenter e. Ikke stol på udatert informasjon 32 33

18 4 Digital mobbing 4 Digital mobbing Digital mobbing kan ramme hardt fordi man ofte ikke kan se hvem som mobber. Dessuten har mobberne tilgang til sterke virkemidler som bilder, video og tekst; de kan enkelt spres og kan være vanskelig å fjerne. Mobberne bruker SMS, MMS mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider for å gjøre livet vanskelig for den som mobbes. Hva er mobbing? Når vi snakker om mobbing på nettet, må vi først tenke over hva mobbing egentlig er. Den vanligste definisjonen av mobbing som brukes i dag kommer fra Dan Olweus. Han har gjennom flere år forsket på mobbing, skrevet bøker og laget sitt eget antimobbeprogram. Hans bok «Mobbing i skolen» brukes av mange skoler som grunnlag i det forebyggende arbeidet. Dan Olweus definisjon av mobbing lyder: «Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing»

19 4 Digital mobbing 4 Digital mobbing Forebyggende arbeid blir i dag ansett som det viktigste for å motvirke mobbing. Olweusprogrammet jobber for å gi barn og unge innsikt i hvordan det kan føles å aldri få være med, eller hver dag bli kalt for noe som er krenkende. På denne måten blir empati viktig for å forebygge mobbing. Mobbingen kan deles inn i tre typer: Fysisk mobbing: Slag, spark, knuffing, uønsket berøring eller å få tingene sine ødelagt eller stjålet. Verbal mobbing: Ryktespredning, baksnakking, kallenavn, ukvemsord eller sladder. Psykisk mobbing: Utfrysing, sukk, nedverdigende blikk eller ignoranse. Hva er digital mobbing? Mobberne bruker SMS, MMS mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider for å gjøre livet vanskelig for den som mobbes. Digital mobbing skjer ved at noen sender stygge eller truende meldinger via SMS, chatte-programmer som MSN, e-post, eller legger ut fornedrende utsagn på sosiale nettsamfunn. Enkelte lager websider der de publiserer bilder eller video de selv har laget eller mottatt, som viser et offer i en situasjon som kan være svært nedverdigende. Eller de oppretter grupper av typen «Vi som hater Liv» på et nettsamfunn. Ytringer på nettet gir rom for feiltolkninger. En melding som var ment som tøys, kan oppfattes alvorlig og få store konsekvenser for de involverte partene. Bilder, lyd og tekst er sterke virkemidler. De fleste barn i skolealder har en mobiltelefon og kan produsere og spre bilder, video og tekst raskt og effektivt. De deltar i chatte- og nettsamfunn og trenger veiledning for ikke å produsere meldinger som kan være svært belastende for den som blir omtalt uten at barna er modne nok til å forstå rekkevidden av kommunikasjonen sin. Mobbing ansikt til ansikt innebærer ofte fysisk kontakt mellom mobber og offer. Med den nye teknologien har dette i mange tilfeller forandret seg. Mobberen trenger ikke lenger «vise ansiktet sitt» for offeret, og blir gjerne tøffere enn i situasjoner ansikt til ansikt. Det kan være vanskelig å stoppe mobbingen fordi offeret ikke alltid vet hvem mobberen er. I dag er det ikke lov å registrere et mobilabonnement anonymt eller i en annens navn, men dette gir bare i en viss grad offeret mulighet til å identifisere avsenderen. Problemet er at man som avsender likevel kan velge skjult identitet når man ringer og sender SMS, og dermed skjule seg for mottakeren. Nettet = virkeligheten? Ordene, bildene eller videoene lar seg ikke så enkelt slette. Ofte blir de videresendt, og man mister oversikt over hvor materialet befinner seg. Mange barn og unge forstår ikke at konsekvensene kan bli langvarige, og dermed følge offeret for mobbing gjennom lang tid, kanskje år. Dette er svært belastende. Trusselen om at stygg omtale kan dukke opp når som helst, er vond å leve med. Fordi lærere og foresatte er mindre aktive enn barn på Internett, eller de bruker ikke de samme nettstedene, tror mange barn og unge at de ikke vil bli oppdaget. Men både barn og voksne bør vite at mobbing aldri har vært enklere å dokumentere enn i den digitale formen. Tekster, bilder og annet ligger tilgjengelig og utgjør godt bevismateriale. Dette bør man bruke aktivt for å identifisere og stanse mobberne. Enkelte tenker at ting som skjer over nettet ikke er like alvorlig som det som skjer i virkeligheten. Uvitenhet kan ramme begge parter i en konflikt; offeret fordi de tenker at de må finne seg i å bli mobbet, og mobberen fordi han/hun risikerer å begå straffbare handlinger uten å være klar over det. Det er nemlig like straffbart å true noen over mobilen eller nettet, som ansikt til ansikt. Det er like straffbart å true noen over mobilen eller nettet som ansikt til ansikt

20 4 Digital mobbing 4 Digital mobbing Fakta om digital mobbing 19 prosent av barn i alderen 8 til 16 år har lagt merke til at noen har blitt mobbet eller truet på ulike nettsamfunn. 10 prosent har selv opplevd å bli mobbet gjennom slike nettsamfunn, mens 5 prosent sier de selv har mobbet andre på slike nettsteder. 9 prosent har blitt mobbet eller truet når de har chattet i programmer som for eksempel MSN, og 3 prosent har blitt mobbet mens de chattet i åpne chatterom. 12 prosent har i løpet av det siste året mottatt e-post som har plaget eller skremt dem, mens 4 prosent sier de selv har sendt denne typen e-post. 8 prosent av foreldrene sier at barnet deres i løpet av det siste året har blitt mobbet eller ertet av andre via internett, MSN, e-post, Facebook eller lignende. 4 prosent forteller at barnet deres har mobbet eller ertet andre gjennom disse kanalene. Barn og digitale medier 2010, Medietilsynet. Er ansvaret ulikt? Debatten om mobbing på Internett gjør at mange voksne fortviler og synes det er en lei utvikling. Likevel virker det som om voksne vegrer seg for å involvere seg i mobbing som foregår på nettet. Rådet kan ofte bli: Hold deg unna disse sidene, så går det nok over. Når man derimot snakker om mobbing og krenkelser i den fysiske skolegården, blir det en helt annen sak. Da handler det om voksenansvar. Da diskuteres mobbeplaner og ulike forebyggende strategier. Da er det de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen. Hvorfor forholder mange seg ikke på samme måte når det gjelder unge som blir utsatt for mobbing på nettet? Voksne er ofte fraværende der barn og unge ferdes på nettet. Det gjør at mye av det barn opplever, forblir ukjent for de voksne. Ingen gjør noe mer enn å prate, og mobbing og krenkelser kan fortsette; rett og slett fordi voksne ikke aner hva som foregår. Det som ofte skjer, er at situasjoner på skolen eller i vennegjengen fortsetter å utvikle seg på nettet gjennom nettsamfunn eller ulike chatteprogrammer. Den store forskjellen mellom skolen og nettet, er spredningen av budskapet. Det går mye raskere å spre informasjon på Internett enn på skolen, fordi man har så mange flere kontakter i den digitale verden og ting går så uendelig mye fortere. Resultatet for offeret er alvorlig tap av kontroll. MTVs rapport «Circuits of Cool» fra 2008 viser at ungdom i snitt har 90 kontakter i mobiltelefonen, 93 kontakter på MSN Live Messenger og ytterligere 50 i et nettsamfunn. Videre besøker ungdom gjennomsnittlig ni nettsteder daglig; alt fra nettsamfunn til blogger og aviser. Da er det ikke vanskelig å forstå hvor lett det er å sette ut et rykte eller en «spøk» til svært mange mottakere. En misforståelse kan være starten Det trenger ikke være alvorlige ting som setter i gang en kjedereaksjon på nettet, og som senere får store konsekvenser når eleven kommer tilbake til skolen. En bagatell kan forstørres og aksellerere. Det er viktig for voksne å skaffe seg kunnskap om de unges kommunikasjon: For noen helger siden var datteren min på fest sammen med tre venner. Vi hadde avtalt at jeg skulle hente henne etterpå. Så jeg ringte da jeg stod med bilen utenfor. Jeg hadde ikke lyst å sitte i bilen så lenge, så jeg sa at hun måtte skynde seg. Hun skyndet seg og rakk derfor ikke å si «ha det» til vennene. Eller, det var snarere èn hun ikke rakk å si «ha det» til. Denne venninnen syntes at det var dårlig gjort av datteren min. At det var snobbenykker

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Mobbing? Til deg som er forelder

Mobbing? Til deg som er forelder Mobbing? Til deg som er forelder Buggeland skole, februar2014 Skolens arbeid mot mobbing Personalet på Buggeland skole arbeider kontinuerlig for at elevene skal ha et godt læringsmiljø og for at skolen

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Det er så mye foreldre ikke forstår

Det er så mye foreldre ikke forstår Det er så mye foreldre ikke forstår HVA BØR JEG VITE NÅR BARNET MITT GÅR PÅ NETT? Guide til foreldre med barn mellom 7 og 12 år 10 KJAPPE OM Å FORSTÅ BARNAS LIV PÅ NETT 1. Interessér deg for barnet; snakk

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

DIGITAL DØMMEKRAFT. Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett

DIGITAL DØMMEKRAFT. Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett DIGITAL DØMMEKRAFT Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett MESTRINGSNIVÅER Hensikten med disse mestringsnivåene handler (for oss) om; For eleven; mestring, motivasjon, kontroll, egenvurdering

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn

Detaljer

ipad til elever på Langhus skole.

ipad til elever på Langhus skole. ipad til elever på Langhus skole. Kjære elever og foreldre Januar 2013, startet Langhus skole med ipad i skolen. Da var det to klasser som delte et klassesett med ipad. Vi har jobbet mye med opplæring

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Ila skole Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Elevenes skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Mobbeundersøkelse - Norge

Mobbeundersøkelse - Norge Mobbeundersøkelse - Norge 1. Er du: Gutt 64.9% 462 Jente 35.1% 250 answered question 712 skipped question 0 2. Hvor gammel er du? 10 år eller yngre 7.6% 54 11 11.0% 78 12 14.9% 106 13 22.2% 158 14 16.7%

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer