Medlemsblad Tema: Marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad 5 2012. Tema: Marked"

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad Tema: Marked

2 Medlemslag i TYR Forsidefoto: En fl ott Angus koser seg på beite hos Torfi nn Bakke. Foto: Astrid Øversveen Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 3. desember 2012 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Avlskonsulent: Ole Henning Okstad Dir. tlf: Org.- og infosjef Astrid Øversveen Dir. tlf: Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Nils Arne Borgaas, 1708 Sarpsborg, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Johannes Nybø, 4070 Randaberg Tlf: Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Tore H. Sætran, 6570 Smøla tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Asgeir Svendsen, Nortura Oslo, tlf: Børge Slettebø, Nortura tlf: / TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Dyrsku n i Seljord...5 TEMA: Marked Gårdsbutikken på Levanger...6 Bondens marked en unik mulighet....8 Lansering av langtidsmørnet biff 10 God kvalitet til Gamle Raadhus.. 12 Oppskrift på kruttbiff FjordAngus Gården som læringsarena Smakskalv Slakterienes ytelser og betingelser...20 Limousin Unik Norge...22 Ammekuas paradis Fremgang for Hereford i USA Nye krav for Aktive Avlsbesetninger Nye importokser Hereford...27 Gjeterhund på storfe...30 Atferdsstudie på Aberdeen Angus, Charolais og Limousin på innmarksbeite Veien videre...34 Storfekjøttkontrollen WEB fornyes Nytt fra Storfekjøttkontrollen...40 Tips Storfekjøttkontrollen Web Besetningsannonser...40 Marked og produksjon De siste årene har gjort det klart hva som er TYRs viktigste oppgave. Det er å forklare «verden» at å produsere storfekjøtt i Norge er riktig og viktig. Viktig fordi det er melk og storfekjøtt som gir norsk landbruk legitimitet hos skattebetalerne, og riktig fordi norsk grasbasert storfekjøtt til norske forbrukere er det som gir det minste miljø-fotavtrykket globalt sett. En framskriving av forbruk og befolkningsvekst for de neste år viser at vi trenger fl ere kyr. At disse kyrne må være ammekyr er selvsagt. Geno og Tines virksomhet har vært en av fl ere årsaker til at vi har for lite kjøtt. Genos innovative og gode avlsarbeid har ført til stadig bedre kyr som produserer mer melk og litt mindre kjøtt. Tines fremragende rådgiverkorps har bidratt i samme retning. I sum har dette ført til færre fødte kalver og dermed mindre slakt. Norsk landbruk har ved fl ere anledninger i det siste vist samhandling og besluttsomhet. Både landbruksmeldingen, bondemarsjen, matmaktutvalget og nå sist et økt tollvern for ost og mørkt kjøtt er avgjørende milepæler vi garantert ikke hadde klart å passere hvis vi ikke hadde samlet innsatsen. Nå er neste milepæl å få en raskt voksende kurve på antall kilo produsert storfekjøtt. Dette klarer aldri TYR og Nortura alene. I dag er det ikke lønnsomt å fôre opp slakt av mjølkeraser i sone-0. Det bør bekymre Tine og Geno. Et utsagn fra TINE har vært at «mer melk gir mer kjøtt». Det er tullprat så lenge det ikke er lønnsomhet. Norsvin har også et ansvar. Å presse mer svinekjøtt inn i blandingsprodukter for å bli kvitt et overskudd gjør det enda mer krevende å kunne ta ut en bedre pris for kjøttdeig og karbonade, noe som er avgjørende for en prisøkning på storfe. Svineoverskuddet er en konsekvens av at lønnsomheten i denne næringen har vært god. Derfor må svineprodusentene selv ordne opp i dette. Med et samlet landbruk og en entusiastisk landbruksminister som nå har gitt oss bevis på at han kan levere gjennom økt tollvern, ser det lyst ut akkurat nå. Men valget vil bli avgjørende for hvilken retning dette vil ta framover. Akkurat nå ser det ikke ut til at regjeringen trenger noen ytre fi ender. Personlige interesser har overtatt for fellesskapets beste i alle de tre regjeringspartiene, og det ser ut til at de klarer å klundre dette til helt på egen hånd. Noen synes sikkert det er like greit, men for en visjon om et landbruk over hele landet er det ikke mulig med de borgerlige partienes ønske om reduksjon i overføringer og tollvern. Landbruket må benytte den fordelen vi har i at nordmenn vil kjøpe norsk mat. Da er første bud at vi har nok norsk mat å tilby. Det er den viktigste årsaken til at dette er et felles anliggende for hele landbruket. At forbrukeren er lite opptatt av bondens inntekt får så være. Vi får gripe fatt i det positive. Det hadde faktisk vært verre om det hadde vært motsatt. TYR trenger også et tydeligere fokus på dette. Effektiv produksjon av kvalitetskjøtt. Det meste av det andre vi driver med i TYR er virkemidler for å oppnå dette. Kanskje er noe av det vi driver med ikke det engang. Denne prosessen er nå i full gang etter henstillingen fra årsmøtet om en gjennomgang av organisasjonen. Alle kan bli mer effektive. Det skal TYR klare også. Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 2012 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen Nytt bilde 5. november Frist for rapportering av opplysninger til avlsverdiberegningen november Biffakademiet modul 4, Hamar november Årsmøte Aberdeen Angus, Hamar november Agritechnica, Hannover november Biffakademiet modul 3, Stjørdal november Agroteknikk, Lillestrøm november Agroteknikk, Lillestrøm 26. november Åpen dag på Staur 30. november Årsmøtet i Norsk Simmentalerforening holdes på Rica Hell Hotell på Værnes 6. desember Årsmøte i TYR Østfold, Bambrudlåven, Mysen 1. januar 2013 Påmeldingsfrist for dyr på auksjon Storfe januar 2013 Biffakademiet, modul 4, Hamar Meld deg på Storfe 2013! februar arrangeres Storfe 2013 i Telenor Arena. Dette blir møteplassen for framtidens storfekjøttprodusenter, med fagkongress og livdyrauksjon. Gå ikke glipp av dette, meld deg på allerede nå! Se eller for mer info. Gratis medlemskap TYR frister nå alle nye medlemmer med gratis medlemskap ut året. Det betyr at de kan melde seg inn nå, og få TYRmagasinets to neste utgaver gratis! TYR håper alle som vet om et potensielt medlem nå tar kontakt og får dem til å prøve et medlemskap! januar 2013 Biffakademiet, modul 4, Stjørdal februar 2013 Storfekongressen «Storfe 2013» på Telenor Arena, Fornebu Inkludert livdyrauksjon mars 2013 Årsmøte TYR, Østlandet Besøksdag på Staur Vi står foran en ny og spennende testomgang på Staur. For interessserte er det muligheter å besøke vår fenotypeteststasjon på Staur. I høst er det besøkstid: mandag 26. november kl Velkommen til Staur. 4 TYRmagasinet

5 Dyrsku n i Seljord TYR, ved Jon Søli og Ole H Okstad, fikk tatt en prat med landbruksminister Trygve S Vedum mens han var der. Årets Dyrsku n gikk av stabelen september. I god dugnadsånd stilte TYR Telemark opp med både folk og kompetanse, og holdt liv i standen og dyrene fra torsdag til søndag. I flott vær på spesielt fredag var det duket for en folkefest i Seljord! Avlskonsulent TYR Tekst og foto: Ole H. Okstad Fra raselagene stilte Limousin, Hereford og Aberdeen Angus opp med både folk og effekter fra sine respektive raser. Disse svarte på spørsmål om alt fra TYR til hvor tung Aberdeen Angus-oksen Eros var. Det høyeste registrerte gjetningen var 50 tonn. Oksen gjorde altså inntrykk på folk. Dette gjorde at folk også stakk hodet innom TYR-standen, men TYR-dropsene skal nok også ha noe av æren her. Utstillingsdyrene av kjøttfe besto av i tillegg til Eros ei Simmentalku med kalv, fem Hereforddyr som var representert av to embryokvigekalver og ei ku med to oksekalver. Alle dyra var veldig populære for både store og små, og var et av de viktigste trekkplastrene for TYR og husdyrhallen denne helgen. Dyr på stand er helt klart noe vi må fortsette med, og det skal rettes en stor takk til utstillerne og dyrestellet generelt. Folk får et godt inntrykk av norsk landbruk når det er en slik standard! Det ble i år vervet 30 nye medlemmer til TYR, noe som er 16 flere enn i fjor. Dette viser også viktigheten av å vise tilstedeværelse og engasjement på slike arrangement. Det er alt for få som vet hva TYR er og hva vi driver med. Det er derfor spesielt viktig at vi retter oss ikke bare mot eksisterende medlemmer men også nylig oppstartede kjøttfeprodusenter, samt forbrukere. Vi står tross alt der som representanter for ammekua. Det var tidvis tomt for raseinformasjon, så det er tydelig at flere vurderer å starte med kjøttfe. Det er disse det er viktig å behjelpe med informasjon og spørsmål rundt valg av rase ut fra gårdens ressursgrunnlag og eget ønske. Ut på ettermiddagen stakk for øvrig nåværende og tidligere landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum og Terje Riis-Johansen innom TYR-hjørnet. Vi får håpe vi har gitt dem et godt inntrykk av ammekua. Slagsvold Vedum forlot uansett TYRs stand med et TYRmagasin i hånda. Mye folk var innom TYR sin stand, både for å diskutere fag og for å se på dyrene. TYRmagasinet

6 Marked Gårdsbutikken på Levanger Om man tar seg tid til en liten avstikker fra E6 på vei forbi Levanger, kun en liten kilometer, finner man en av landets mange gårdsbutikker, Sæther Gård. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Sæther Gård har en god forankring i historien i Trøndelag, og ligger vakkert til ved gamle ferdselsårer like nord for Levanger sentrum. Hovedlåna har et klart preg av sveitser stil, og er i dag fredet. Vertskapet på gården er Hilde og Ole Bård Rekstad, og de driver i dag en svært allsidig produksjon med hovedvekt på korn, grønnsaker og kjøttfe av Simmental og Limousin. I tillegg har de en del økologiske grønnsaker. Gårdsbutikken På Sæther har de i mange år hatt eget grønnsaksutsalg med selvbetjening hvor de fyller opp med friske grønnsaker hver morgen. Det er en gammel bod i fjøset som er innredet med hyller, hvor folk kan komme å kjøpe de grønnsakene de ønsker. Døra her står alltid åpen, og på disken ligger det en bok hvor kunden selv fører inn hva han har kjøpt, og til hvilken pris. Varene er tydelig priset der de ligger. Ved siden av står en låst kasse hvor man putter pengene før man går. For oss har det aldri vært noe problem å ha dette utsalget stående åpent for alle. Folk som kommer innom er ærlige mennesker, og vi stoler på at de gjør opp for seg. Vi har heller ikke hatt problem med tyver som ville ta med seg kassa, sier Ole Bård. Så for oss er dette en svært enkel og grei måte å få solgt våre varer. I tillegg har de en egen gårdsbutikk hvor de selger kjøtt og andre foredlede varer. Her satser Hilde og Ole Bård på småskala-mat, 6 TYRmagasinet

7 Marked En enkel plakat forteller hva kunden kan forvente. familie og venner. Og selvfølgelig er det mat fra egen gård som serveres! Ole Bård og Hilde Rekstad driver i dag en fl ott gårdsbutikk med både kjøtt og grønnsaker. som spekepølser, geleer av ulike bær, og ikke minst stykningsdeler av mørnet kalvekjøtt. Slaktingen skjer hos det lokale slakteriet, som også foredler kjøttet etter oppskrifter som Hilde og Ole Bård ønsker å bruke. Vi har brukt gamle oppskrifter som har fulgt gården, men også jobbet fram egne produkter gjennom prøving og feiling. Jeg liker å drive med urter og få fram spennende og gode smaker, så denne siden av jobben passer meg veldig bra, sier Hilde. Oppstarten Da det ble en realitet å skulle åpne gårds butikk, var Hilde klar på at hun trengte å vite mer om lover og regler. Derfor meldte hun seg på et kurs i regi av Kompetansesenteret ved Mære landbruksskole som gikk på å utvikle ideen til en bedrift, og et kokkekurs for å selv kunne lage maten ved selskaper på gården. Samtidig har Hilde hatt en god dialog med Mattilsynet, slik at alle regler og forskrifter er tilfredsstilt. For Hilde har det vært en drøm i alle år å kunne drive en egen gårdbutikk og selge de råvarene gården produserte, og da barna ble større og klarte seg mer selv, gjorde hun drømmen til virkelighet. Det startet i det små med grønnsaker på Bondens marked på Levanger i 2005 og et lite grønnsaksutsalg. Etter hvert har det også blitt kjøtt og gårdsbutikk. Markedsføring Gjennom Bondens marked har Hilde og Ole Bård sakte men sikkert bygget seg opp en kundekrets, og det kommer stadig fl ere. De siste to årene har de solgt mye gjennom dette konseptet, og hadde i fjor en omsetning på ca. 2,5 millioner. Kundene er svært lojale, og ryktene om de gode produktene har spredd seg lang gjennom disse årene. For meg har nok Bondens marked, først her på Levanger og så videre i Trondheim, vært avgjørende for så rask suksess. Folk kjenner igjen oss fra gang til gang, de er fornøyde med det de kjøper og forteller det videre til sin omgangskrets. Jeg har ikke brukt svært lite kroner og øre på markedsføring, men har vært heldig som har fått lov å være med på tilstelninger og fått publisitet, smiler Hilde. Blant annet var Sæther Gård så heldig å få være med som Midt Norges representant på TV2-satsingen «Det norske måltid» som gikk i vinter. Sæther Gård har nå gått inn i et samarbeid om kalles «Trøndelag mat». Det er et helt nystartet selskap som skal være en paraply for alle lokale matprodusenter i Trøndelag. Der er det ansatt en person som skal drive med profi lering og markedsføring. Dette håper de skal gi dem enda større kundekrets og kanskje også over et litt større geografi sk område. Selskapslokalet På loftet av den ene låven har ekteparet bygd et eget selskapslokale med plass til opp til 80 personer. Der kan grupper bestille lunsj og middag, enten i en 50-årsdag eller som del av et møte. Vertskapet stiller da opp selv og forteller historien om gården og om hva slags mat de får servert. Og ofte opplever de en stor interesse for maten, og ikke minst hva slags kjøtt det er og dets opprinnelse. Hilde er den som står for pynting av lokale og tilbereding av maten. Ved store selskap har det hendt at hun leier inn en kokk for å hjelpe seg, eller spør Avtaler Hilde og Ole Bård har avtale med fl ere lokale spisesteder, hoteller og sykehus om leveranse av både kjøtt og grønnsaker, og de får stadig spørsmål om å produsere også til andre. Det er viktig at vi til enhver tid klarer å levere det de etterspør, så vi når nok en grense snart på hva vi klarer. Noen restauranter er tilpasningsdyktige, og vrir menyen sin etter hva vi har tilgjengelig for dem, men vi ønsker helst å levere det de vil ha, sier Hilde. Det har aldri vært noe tema for dem å skulle inngå avtaler med store butikkkjeder, eller lokale butikker. Så langt har de nok med det de driver med, og erfaringer fra andre tilsier at slike avtaler gir en betydelig større arbeidsmengde, og mindre avkastning. Slik det er nå er det ingen mellomledd, Hilde og Ole Bård sitter igjen med gevinsten selv. Råd til andre Det er kanskje fl ere rundt omkring i landet som sitter med en slik gårdsbutikk-drøm, og hvilke råd har ekteparet å gi til dem? Den viktigste egenskapen man må ha er å være tålmodig. Det å bygge opp kundekretser, vise kvalitet og være leveringsdyktig tar tid. Det er en fordel å starte i det små, og heller ha langsiktige mål. Man tjener ikke penger på dette fra første dag, man må inn med betydelige ressurser, sier Ole Bård. Samtidig er det viktig å fi nne sin nisje, et produkt som en unikt, og selge det inn i markedet. Da må man være villig til å være frampå og overbevise kunden. Helt til slutt er det verdt å merke seg at til tross for mye jobb, kurs og regelverk, kost nader og ressursbruk, har ikke ekteparet Rekstad angret ett sekund på at de valgte å følge drømmen om gårdsbutikk på Sæther Gård! TYRmagasinet

8 Marked Bondens marked en unik mulighet FOTO: Aina Bartmann, Bondens Marked Mange produsenter har unike produkt, men i en så liten skala at det ikke er hen sikts messig å komme seg inn på markedet til de store kjedene. Leveransene blir for små og for ustabile. Allikevel har disse en mulighet til å få solgt sine produkter, de kan bli med på Bondens marked! Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Bondens marked i Norge ble etablert i 2003, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. Bak Bondens marked i Norge står Norsk Landbrukssamvirke, Hanen, OIKOS, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I 2010 ble Bondens marked en stiftelse, og fungerer nå som en paraplyorganisasjon for de lokale markedene, som driver arbeidet i sin region. Tilbudet skal være et såkalt lav-terskeltilbud hvor alle som tilfredsstiller kravene, uansett volum, kapital og sesongvarer, skal få delta. Daglig leder i Bondens marked, Aina Bartmann, sier følgende til TYRmagasinet Vi stiller selvfølgelig krav til de som ønsker å være med på Bondens marked. Først må selvfølgelig krav i forhold til mattilsynet være oppfylt. Men i tillegg til det går kravene mest på selve produksjonsmåten og historien bak maten. De gjør at vi sikrer spennende kvalitetsprodukter på våre marked rundt om i landet. Det er i dag 20 ulike steder i Norge hvor det arrangeres markedsdager, og disse er spredt rundt om i hele landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Krav til leverandører til Bondens Marked Råvarene skal være lokale og sporbare Foredlingen skal ha et små skala / håndverksmessig preg Produsenten skal selv stå for salget på Bondens marked Hvorfor driver dere Bondens marked i Norge? Stadig flere forbrukere etterspør lokal mat og spesialprodukter, sier Aina. Det har ført til at mange gårdbrukere nå satser på småskalaproduksjon, både av gammel tradisjonskost og helt nye produkter. På Bondens marked vil vi derfor kunne tilby mat som du ikke så lett får tak i andre steder. I tillegg ser vi at det er positivt at vi har gjenskapt en fysisk møteplass mellom forbruker og produsent. Gjennom direktesalg på Bondens marked håper man at flere gårdbrukere kan styrke inntektsgrunnlaget på gården, samtidig som norske forbrukere får nye valgmuligheter. Ved å kutte ut mellomleddene vil bonden sitte igjen med en større del av verdiskapningen, og forbrukerne kan få spesialprodukter de ellers ikke finner annet enn i delikatessebutikker. Bondens marked har ikke pris som fokus, men kvalitet og mangfold. Produsenten setter selv prisen på sine varer ut i fra etterspørsel og betalingsvillighet, og det er ingen hemmelighet at det er kjøttprodusentene som har størst bruttoomsetning på markedene. Ved å gjøre kortreist mat tilgjengelig i markedet øker også forbrukernes mulighet til å skaffe seg kunnskap om selve matproduksjonen. På Bondens marked legges 8 TYRmagasinet

9 Marked det stor vekt på åpenhet, tillit og sporbarhet. Nysgjerrige på historien bak maten På Bondens marked vil du møte kunden ansikt til ansikt. Det gir deg som produsent en unik mulighet til å fortelle hvor maten er produsert og ikke minst hvordan den er produsert fra jord, fjord og fjell fram til spisebord. Og kunden er nysgjerrig på kjøttets historie. Å kjøpe lokal, «kortreist mat» er en hyggelig måte å ta ansvar for miljøet på. Maten slipper å transporteres mil etter mil, og alle får oppleve maten, frisk og spennende uten tilsetningsstoffer. Gras og beite et konkurransefortrinn I en verden med matknapphet og store miljøutfordringer mener jeg at de som driver med kjøttproduksjon basert på gras- og beiteressurser har den aller beste historien å fortelle miljøbevisste forbrukere. Dette ser vi tydelig internasjonalt der blant annet Slow Food bevegelsen fokuserer stadig mer på strategien «Less meat better meat». En voksende gruppe forbrukere i Europa og USA sier at de er ønsker å redusere kjøttforbruket og heller betale mer for kjøttprodukter de oppfatter som etisk forvarlig både i forhold til dyrevelferd og naturressurser. Jeg tror det er viktig at vi som jobber med landbruk i Norge også forbereder oss på at den debatten før eller siden kommer til oss sier Aina Bartmann. Alliansebygging Det har hele veien vært en målsetting for Bondens marked å gi kundene lokalprodusert, fersk og smakfull mat i tillegg til direktekontakt med produsenten, sier Aina Bartmann. Men vi ønsker også at Bondens marked kan bli en konkret måte å styrke alliansen mellom matprodusenter, forbrukere, kokkemiljøer, miljøvernere og andre som er interessert i mat og matkultur. På denne måten er produsentene på Bondens marked viktige ambassa dører for hele norsk landbruk. Råd til deltagere Det er en stor fordel at den som står og selger er utadvendt og liker å prate med folk. Finn det unike i ditt produkt og selg det inn hos kunden. For kjøttfebonden er det å vise fram kulturlandskap, fine bilder av kyr på beite, dyrevelferd og et gårds-/ stedsnavn en utmerket måte å få kundens oppmerksomhet. Og kunder som har fått et godt produkt av en hyggelig produsent er ofte svært lojale ved neste besøk, forteller Aina Bartmann. Det å ha en god historie å fortelle om kjøttet er viktig. Og den må være sannferdig! En rase som har fulgt gården fra langt tilbake, en seter hvor dyra får gå hele sommeren eller en oppskrift som har gått i arv i generasjoner, det selger! Bli med som produsent Lokalt er Bondens marked organisert som andelslag, det vil si som nysamvirker. Deltagelse på Bondens marked krever en stor arbeidsinnsats for produsenten, men fordelen er at det ikke finnes noe mellomledd, slik at produsenten sitter igjen med verdiskapningen selv. Det finnes en prøveordning, slik at man kan være med og prøve ett par ganger uten forpliktelser, hvor det etterpå gjøres en vurdering om videre deltagelse. Markedene arrangeres med jevne mellomrom rundt om i hele landet. Man kan være gjesteprodusent andre steder, men hovedregelen er at man primært er medlem og aktiv på det markedet som er nærmest der du bor. Bondens marked er alltid på utkikk etter nye, dyktige produsenter med fokus på lokale råvarer og håndverksmessig foredling, forteller Aina. Dersom du er en slik produsent håper vi at du tar kontakt, enten med markedsleder i din region eller Bondens marked sentralt. Vi har sett at flere produsenter har startet hos Bondens marked og bygd seg opp en kunde krets der, for så å få det til å fungere med egen markedsføring og salg. Noen har også inngått avtaler med butikker og restauranter. Det finnes gode muligheter også får småskalaprodusenter! For mer info, se: Et internasjonalt førsteklasses arrangement for proffer innen dyrehold Innovative idéer premiert teknikk! høykvalifiserte messebesøkere som interesserer seg for områdene storfe, svin, fjærfe og akvakultur Mer enn internasjonale utstillere på over m² utstillingsareal Det komplette programmet for dyreproduksjon: oppdrett, fôring, dyrehold, bearbeiding og markedsføring Ledende teknologi innen fornybar energiproduksjon og desentralisert energiforsyning Hannover/Tyskland november 2012 Internasjonale Messetjenester AS Marit Aadnøy Tel.: , Inkludert

10 Marked Salgsdirektør i Nortura, Torleif Bella, trives godt på fjellet sammen med dyra sine. Lansering av langtidsmørnet Torsdag 13. september var det stor lanseringsfest på Gamle Raadhus i Oslo. Nortura hadde en lansering av konseptet Norsk Kjøttfe og langtidsmørning, og TYR var invitert til å være med. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Vi i TYR tar en prat med salgsdirektør i Nortura, Torleif Bjella, om hva de tenker rundt denne lanseringen av produktet. Produktgruppen Norsk Kjøttfe ble lansert første gang i 2003, forteller Bjella, men har aldri etablert seg skikkelig som en merkevare i markedet. Derfor har vi nå utviklet en serie med langtidsmørnet kjøtt som vi lanserte i fjor høst. Dette kjøttet er mørnet lengre enn tidligere, og på pakken er det en mørhetsskala fra 1 til 6 som viser hvor mørt kjøttet er. Nå i høst kommer vi i tillegg med Gilde Langtidsmørnet Kjøttfe der rasen er merket på pakningen. Dette for å bygge opp en sterkere merkevare, og ikke minst sørge for at kunden selv skal kunne lage en skikkelig mør kvalitetsbiff til lørdagsmiddagen med sin favoritt. En suksess Langtidsmørnet biff er blitt en suksess siden lanseringen fjor høst og foreløpige tall viser at også Langtidsmørnet Kjøttfe selger godt. Gjennom å foreta slakting/skjæring/pakking i en prosess, samt å forlenge holdbarheten på kjøttet, har Nortura redusert svinnet per slakt og økt salget og omsetningen. Folk har begynt å etterspørre fl ere deler av dyret nå enn tidligere, det vil si at de ønsker mindre kjøttdeig og mer stykningsdeler. I tillegg merker Nortura positive effekter av det å ha rasenavnet på pakken sammen med kjøttets historie, og en oppskrift på hvordan man tilbereder akkurat den stykningsdelen på best mulig måte. Når forbrukeren lykkes på kjøkkenet med råvarene, og alle kan smake den gode kvaliteten på kjøttet, da ender det med suksess! Ammekuprodusent Torleif Bjella er selv ammekuprodusent og driver familiegården i Hallingdal sammen med sin kone. Her har han en mindre besetning Limousindyr som han har på utmarksbeite hver sommer, beiter i opptil 1000 meter over havet. Den norske naturen er perfekt til å utvikle dyr som gir smakfulle og møre biffer, sier Torleif. Dyrene får gå helt fritt oppe på fjellet og har ubegrenset tilgang på friskt gress, rent vann og ulike urter. Det er ikke rart kvaliteten blir topp. Gjennom fl ere år har Bjella jobbet med å framskaffe kjøtt og kjøttprodukter av meget god kvalitet. Som sjef for Nortura sitt anlegg på Gol sto han bak utviklingen av bl.a. 10 TYRmagasinet

11 Marked Halling skarvet Lam, Gourmetkalv og Gilde Norsk Kjøttfe. Nå har han da klart å legge nok en produktgruppe til denne listen. Raser Foreløpig er det kun fem raser som er kommet med i denne produktlanseringen, det er Limousin til storkjøkken og restauranter, og Angus og Hereford. Valget av disse fem ble tatt ut i fra tilgang på kjøtt og hva Nortura mente ville selge best og i tillegg hvilke raser Nortura har tilgang på. En godt marmorert Angus ville skape en kontrast til den noe lysere Limousinen. Disse forskjellene innenfor kjøttypene er viktig i startfasen. Alle må kunne finne sin favoritt! Nortura ser for seg å få alle de fem største rasene med i produktgruppen etter hvert, men er avhengige av jevn og god nok tilgang på Charolais og Simmentaler før de setter i gang. Kokken Med på lanseringen på Gamle Raadhus var også TV-kokk Ole Martin Alfsen, og han er blant de første til å ønske de nye produktene velkommen. Jeg syns det er fint at det kommer flere raser på markedet, og at det nå begynner å differensieres mellom de ulike typene. Kjøper du en Angus kan du forvente deg litt mer marmorering. Kjøper du en Limousin får du et lysere kjøtt som ikke har så mye marmorering, noe som kan passe min kone bedre. Det som er bra er at vi nå lærer noe om kjøttet vi kjøper gjennom tydelig merking av raser, en historie om hvor kjøttet kommer fra, og ikke minst en oppskrift på hvordan man til bereder en god biff, sier Alfsen. Framover Norske forbrukere vil ha bedre kjøtt, og Nortura er optimister på vegne av kjøttfe produsenten. biff Det er ingen tvil om at markedet ligger der, det er underdekning på norsk storfekjøtt per i dag og den trenden ser ikke ut til å snu med det første. Den norske forbrukeren vil ha norsk kjøtt av god kvalitet, så her er det ledig plass for kjøttfeprodusentene om de ønsker. Handlerommet er helt klart større i dag enn for noen år tilbake, sier Bjella. Det blir derfor viktig for norsk kjøttfeproduksjon å fortsette den gode jobben som gjøres allerede. Det å avle fram mørhet og god kvalitet på kjøttet, levere dyrene til slakt på riktig tidspunkt og vise markedet at de kan konkurrere på nivå (om ikke høyere) med importkjøtt, blir faktorer som må jobbes med også framover. Vår plan er å skape en verdiøkning på kjøttet og få vridd markedet over fra ulike deig-produkter til stykningsdeler. Når dette er blitt et etablert produkt som forbrukeren vet å verdsette, vil vi få mulighet til å gi tilbake til bonden gjennom økt pris. Men dette ligger nok litt fram i tid, sier salgsdirektøren. Så da er det altså positive tanker i befolkningen og industrien til norsk kjøtt. Forbrukeren ønsker god kvalitet og det kan vi i TYR levere. De ønsker også å vite hvor kjøttet kommer fra og historien bak, det kan vi også gi dem. Og med en industri som jobber med oss, er det bare for oss å fortsette å produsere norsk kvalitetskjøtt! Om du ønsker å prøve disse produktene, er de å finne i butikker som er med i butikker som ICA, Mega og Jacobs. Nortura jobber også for å få plass i flere butikker. TYRmagasinet

12 Marked God kvalitet til Gamle Raadhus Lanseringen av langtidsmørnet kjøtt av norske kjøttferaser ble gjennomført på Gamle Raadhus Restaurant i Oslo den 13. september i år. Hvorfor hadde så Gilde valgt å legge arrangementet til denne gamle, ærverdige restauranten midt i Oslo? Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Bilder: Nortura og Restaurant Gamle Raadhus Gamle Raadhus Restaurant er i dag kjent for sitt gode kjøkken og den gode kvaliteten på maten som serveres, og er helt klart en av landets beste restauranter med sin gode omtale i Michelin-guiden. For tiden er det Eirik S. Lillebø som er kjøkkensjef her, og sammen med Jørn Lie eier og driver han restauranten. Godt kjøtt fra Nortura Eirik har tatt seg tid denne tirsdags formiddagen til å prate med TYR, så kanskje han kan fortelle meg hvorfor de fikk æren av å holde lanseringen hos seg? Vi har et tett og godt samarbeid med Gilde gjennom gode kontaktpersoner, sier Lillebø, og vi har et sterkt fokus på kvalitetsmat og norske råvarer. Vi får alt vårt kjøtt levert av Gilde, selv om vi kunne valgt andre leverandører. Dette fordi Gilde alltid er leveringsdyktig på kvalitetskjøtt, og kan skaffe så og si alt vi ønsker av stykningsdeler fra storfeet, noe som betyr mye for meg som kokk. Det var naturlig for oss å si ja til å arrangere lanseringen da de spurte. Vi står jo for mye av det samme som kjøttet: kvalitet og norske råvarer. Det at vi velger Gilde som leverandør skyldes flere forhold, men det viktigste er at de leverer de varene vi etterspør, de har god tilgang på kvalitetskjøtt og de finner det som passer til oss. Samtidig er Nortura i sin helhet flinke til å ta vare på alle produsenter, også de som ikke driver så stort, og det er noe jeg setter pris på. Kjøttet fra disse små aktørene viser seg ofte å være minst like bra som fra de store. Meget god kvalitet på norsk kjøtt Eirik S. Lillebø forteller videre at han syns kvaliteten på norsk kjøtt i dag er veldig god. Storfekjøttprodusentene gjør en utmerket jobb som Godt kjente kokker demonstrerte hvordan man lager en god biff. de kan være stolt av, men bonden burde vært mye flinkere til å synliggjøre kvaliteten på det produktet de tilbyr. Eirik er klar på at måten dyrene blir behandlet på, helt fra de blir født og fram til de slaktes, har betydning for smak og kvalitet på kjøttet. Og der syns han hele næringskjeden har gjort en god jobb! Dyr som får beite hele sommeren, får riktig fôr, god omsorg og trives gir et utrolig godt kjøtt som ofte er bedre enn det kjøttet som kommer fra land som Botswana og Argentina. Det er ingen kvalitetsmessig grunn til å importere kjøtt, vi har godt kvalitetskjøtt allerede i Norge, sier kokken. Kjøttet må markedsføres Jobben nå framover blir å gjøre forbrukeren oppmerksom på dette kjøttet, og ikke minst forskjellen i kvalitet på langtidsmørnet kjøttfe og det kjøttet man finner i kjøledisken hos dagens billigkjeder. Jeg er sikker på at når forbrukeren først får prøvd en langtidsmørnet biff, vil kvalitetsforskjellen være så tydelig at man ikke kan unngå å legge merke til det, forteller Eirik. Våre kunder er ikke i tvil, de setter stor pris på kjøttet som serveres. Samtidig er det en annen ting som fanger forbrukerens oppmerksomhet, som kanskje produsentene og TYR burde vært flinkere på å fortelle, og det er historien bak kjøttet. Det å beskrive et kjøttfe på beite, som får gå fritt og som samtidig hjelper landet med å kulturlandskapet i hevd, er som musikk i forbrukerens øre. For oss her på restauranten blir dette litt mye å fortelle på menyen, men bare det å skrive «Angus fra Vågå» på menyen gjør at Salgsdirektør i Nortura, Torleif Bjella, viser fram det beste av det beste. kunden spør mer om kjøttets opprinnelse, og vi kan fortelle den gode historien fra kalven fødes og dens vei til bordet. Og det setter de pris på! Dere er gode! Tilbakemeldingene vi får når vi serverer norsk kjøttfe er ubetinget positive, og den gode kvaliteten på kjøttet blir lagt godt merke til. Dette syns jeg er utrolig bra, og et signal kjøttfeprodusentene skal ta med seg. Dere er gode på det dere driver med! 12 TYRmagasinet

13 Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Foto: Mari Svenningsen Kruttbiff Sterke opplevelser kan noen ganger være bra og kan fungere som krydder i hverdagen. Her har du en sunn og smaksrik biffrett med bønner og ruccula. Sitter som ei kule når du vil unne deg et godt og sunt måltid. Ingredienser (til fire personer) 4 stk. biff av ytrefilet storfe 2 ss flytende margarin til steking 1 ts salt 1/2 ts pepper 2 stk. eple 1 ss rapsolje 2 ts malt kanel 1 stk. rød chili, hakket 2 bokser hermetiske røde bønner 4 båter hvitløk 2 pk. ruccula Slik gjør du: 1. Skrell eplene, del dem i to og fjern kjernene. Legg eplene i en ildfast form og ha på olje, kanel og chili. Sett formen i ovnen og stek på 200 C i 15 minutter. 2. Krydre biffene, og stek dem på middels varme til det begynner å piple på oversiden. Snu biffene og stek videre til rosa kjøttsaft pipler frem på andre siden. Da er de medium stekt. 3. Ha bønner og hvitløk i en kasserolle. Varm opp og tilsett ruccula når det er varmt. Kilde: matprat.no TYRmagasinet

14 Marked FjordAngus FjordAngus er en gruppering bestående av fritt stående kjøttfeprodusenter i Luster i Indre Sogn. Konseptet ble etablert i 2001 hvor fire produ senter gikk sammen for å starte et felles opplegg for å øke inntjeningen på kjøtt produksjon. Avlskonsulent TYR Tekst og foto: Ole H. Okstad Målet for samarbeidet er markeds føring og salg av kjøtt og livdyr fra Aberdeen Anguskjøttfe. Det bedrives erfaringsutveksling om fôring og stell, samt samarbeid i produksjonsplanlegging, avl, livdyrformidling, prissetting av varer og livdyr. Drifta på gården Steinar og June startet opp med Aberdeen Angus i 1996 da de flyttet fra Østlandet for å ta over familiegården til Steinar. På gården har de 110 daa fulldyrka, og 130 daa innmarksbeite. I tillegg leier de 160 daa fulldyrka og 100 daa beite. De har også gode utmarksressurser. June og Steinar lever av gården, og i tillegg til Aberdeen Angus har de også 18 melkekyr med fullt påsett. Steinar har bakgrunn som elektriker, noe han har god bruk for i byggeprosessene på gården. June hørte om Angusdyra da hun gikk på Hvam videregående på midten av 80-tallet. Hun har en stor avls interesse, så fokuset var helt fra starten å bygge opp en god avlsbesetning. Steinar og June er godkjent Aktiv Avlsbesetning for 7. året på rad. På gården Li Nedre har de årskyr og har som mål å ha minst 50 % semin. Oksen tar omløpet, men i år har vi hatt nært opp til 100 % tilslag på semin. Dette er litt tilfeldig, men kyrne har gått i en ny avdeling, og den synes å ha gjort underverker for brunsten, sier Steinar. De har fokus på oksekombinasjoner og resultater, noe en ser dersom man går tilbake og ser de siste års testomganger på Staur. De har avlet fram seminoksene First-Boyd fra Li og Li s Grate Tigere fra testomgangen 2010/11 og 2011/12. Konseptet etableres Vi har tatt turen innomhus, og jeg har begynt å få et godt inntrykk av drifta og personene bak. Til å begynne med solgte June og Steinar mye kjøtt til venner bla. på Øst landet, men nå har de etter hvert etablert en god kundemasse i regionen. Spesielt gledelig er den økende interessen de ser fra de lokale tradisjonshotel- Steinar med FjordAngus lene i regionen. Det er viktig for hotellene og ha leverandører av kvalitetsprodukter i nærområdet. Ikke sjelden er både kokk og gjester på befaring. Vi ser nå resul tatene av merke varebyggingen og det arbeide som er nedlagt sier Steinar. Steinar er for tiden leder i Fjord Angus. Det de oppnår har de jobbet fram selv uten noe form for økonomisk støtte. Konseptet FjordAngus ble startet opp av, Hallvard David Falck Husum, Torstein Molland, Kjell- Oddvar Teigen, Jan Ove Selseng og oss etter at vi tok initiativ til et møte i 2001», forteller Steinar, mens det aktive laget i dag består av Torstein og Anne Lise Molland, Ann-Kristin Teigen, Ståle og Mathilde Veum, og Steinar og June Schanke. Opplegget skulle være uforpliktende, med et konsept med retur av slakt. Medlemskrav Krav for å være med i FjordAngus er en produksjon basert på kjøttferasen Aberdeen Angus, og minst 50 % av mordyra i buskapen må være stambokførte dyr. Produsenten skal være medlem i Norsk Aberdeen Angus og storfekjøttkontrollen hvor målinger og registreringer må følges opp. Alle produsenter må levere dyr til samme slakteri som er Nortura Førde. Kjøttet skal være rein Aberdeen Angus eller 75 % rein rase der far til dyret er stambokført Aberdeen Angus.» Navnet FjordAngus er et beskyttet merkenavn, og det kreves også at en skal framstå profesjonelt, og ha god dyrevelferd. Gården skal med dette presentere seg slik at en kan ta i mot besøk av forbrukere. Markedsføring og salg FjordAngus har en egen folder i tillegg til hjemmesida fjordangus.no. De stiller på markeder i nærområdet. Det er viktig å opparbeide tillit i markedet. Derfor legger vi innsats i å presentere levende dyr, så alle kan se hvor rolige og flotte disse dyra er, sier Steinar. De annonserer i lokalaviser når det er sesong. FjordAngus har med tiden også blitt med i Lustramat, som driver markedsføring, organisering av salg og distribusjon av produkt fra andelseierne i nærområdet. Ved bestilling kan kjøper komme opp til gårdene og hente. Kalvene blir født fra januar april og får om mulig to beitesesonger. På vinteren gis det 2 3 kg kraftfôr daglig i tillegg til et grovfôr med en middels FEm-konsentrasjon. Det er ønskelig at slakt har en fettklasse et sted mellom 2 og 3, og en slakteklasse på minst O. Den restriktive kraftfôrrasjonen på vinterstid, og med bare beite om sommeren gjør at de klarer å holde en forholdsvis lav fettklasse. Ettårsvekta ligger på om lag 500 kg og slaktevekt ligger på kg. De slakter de tyngste oksene først for å kunne dekke etterspørselen over en så lang periode som mulig. Hotellene starter sesong i mai og de vil gjerne ha kjøtt da. Foredling Foredlingssystemet til FjordAngus baserer seg på retura av slakt fra Nortura Førde, der de har kontakt med slakteriformann Arne Russenes. Kjøttet tørrmørnes, men med tanke på at det er ugunstig for kvernekjøttet med langtidsmørning, skjæres det ned etter en uke. De resterende delene av slaktet biffer, filéter o.l. mørnes videre i nye to uker. Etter endt mørning fryses de nedskjærte delene ned i esker på kilo. Dette gjøres for å etterkomme mattilsynets krav, men også av logistikkmessige hensyn. Innholdet i eskene varierer ut fra hvilken del på dyret kunden ønsker å kjøpe. Frampart inneholder kam/ entrecôte, bogsteik, høyrygg, grytekjøtt og kvernakjøtt, mens bakpart består av indrefilét, ytrefilét, mørbrad, flatbiff, rundsteik, bankekjøtt, grytekjøtt og kvernakjøtt. De selger også hele og halve kalveslakt, men kun når dette etterspørres. De tar kr 135,- inkl. mva per kg for frampart, kr 165,- inkl. mva per kg for bakpart og kr 145,- inkl. mva for helt dyr. De har en svinnprosent (bein/fett og mørning) på bare ca. 25 % av slaktevekta. Steinar tror at de her ser resultatet av Angusen sin lette beinbygning. De vil framover jobbe med å finne løsninger der en får bedre utnyttelse av slaktet, hvor en eventuelt kan ta ut flere typer biffer. 14 TYRmagasinet

15 Marked Målet med FjordAngus er markedsføring og salg av kjøtt og livdyr fra Angus-kjøttfe. KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner NYHET! KOMBI-BINGE VEKTER Pris på forespørsel. Kvantumsrabatt Kontakt oss for et godt tilbud i dag! Ramnesveien Ramnes Tlf TYRmagasinet

16 Marked På Kindseth gård cirka fem kilometer fra Stjørdal sentrum driver Toril og Terje Wandsvik en Charolaisbesetning på 25 mordyr. Men de er ikke alene om å ta vare på disse dyra. Tre dager i uka er det også skoleelever fra kommunen som får lov å ta turen opp til dem og hjelpe til. De er med i et samarbeidsprosjekt som heter «Gården som pedagogisk ressurs». Gården som læringsarena Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Toril og Terje var begge i full jobb utenom gården da de tok over, men hadde et ønske om å kunne jobbe hjemme. Helst ønsket de at begge kunne jobbe på gården, men det ble umulig. De måtte velge, og valget falt på Toril. Hun har alltid kunnet tenkt seg å jobbe med barn, og da hun kom over konseptet «Gården som pedagogisk ressurs» i 2003, tok hun kon takt med skolene i kommunen og hørte om dette var noe de kunne være interessert i. Og det var det. Slike prosjekt var i vinden fra myndighetenes ståsted, og det fantes ressurser til det. Samme år var hun og tre lærere fra kommunen på kurs for å lære med om hvordan dette kunne gjøres på best mulig måte, og etter et prøveår med penger fra Innovasjon Norge ble avtalen med skolen inngått. Avtalene Toril er ikke den som sitter og venter på at andre skal gjøre ting for seg, så hun utarbeidet en kontrakt, reiste rundt på de ulike skolene og fikk avtalen signert. Per i dag har hun avtale med to skoler i kommunen. Det som er utfordrende med dette, er at kontraktene kun er for ett og ett år av gangen. Det er ingen tvil om at skolene ønsker dette tilbudet og at de ser nytten av det, men det er budsjettet som bestemmer, sier Toril. Derfor er det viktig for meg at jeg er tilstede på skolene, forteller om opplegget og viser resultater til rektorer og andre. De ser ikke hva som foregår i hverdagen og hva det betyr for den enkelte elev, så når budsjettet skal legges er dette en post som de enkelt kan stryke. Jeg kan risikere at ingen skoler prioriterer det, og da har jeg ikke avtale med noen det neste året. For ekteparet har det alltid vært klart at de ikke kunne drive med dette ut i fra ideologi, de ville ha det som et lønnsomt forretningsområde tilknyttet gårdsdriften og det har de fått til. Det at gården ligger så sentrumsnært er en stor fordel for dem. Det betyr at barna kan gå eller sykle til gården, og skolen får lave skyssutgifter ved å gå inn i et slikt prosjekt. Samtidig fører det også til at barna spør om å få komme dit utenfor skoletiden, men foreløpig har ikke dette vært noe problem. Opplegget På Kindseth har de flere typer samarbeid med skolene, men hensikten er at barna skal dit for å jobbe og lære. Noen skoler kommer med hele klasser to tre ganger i året og blir en dag. Da deles oppgavene inn etter klassen på denne måten: 1. klasse Skolehage (grønnsaker og bær) 2. klasse Fokus på storfeet og stell 3. klasse Fokus på høne og sau 4. klasse Plantefarging 5. klasse Skolehage (grønnsaker og bær) 6. klasse Skolekjøkken (lager mat ute) 7. klasse Skog og tømmer Andre skoler sender grupper med elever på ca stykk. I den gjengen er det halvparten som er der fordi de trenger å komme seg ut av klasserommet og lære gjennom praktisk arbeid, også er den andre halvparten venner som får være med. Vennene bytter på å være med, slik at hele klassen får en tur til gården i løpet av året. Dette fører til at de 4 5 som kanskje ikke har følt de har mestret skolearbeid tidligere, nå er de som kan mest overfor sine klassekamerater. Det er de som vet hva som skal gjøres, og som kan lære bort til de andre. Det gir en utrolig mestringsfølelse! Timeplanen Toril samarbeider tett med lærere og skolen når det gjelder timeplan og innhold for dagene. For henne har det vært et prinsipp å ikke ha pedagogikk. Hun skal ikke være en lærer, hun skal være bonden. Læreren må ta ansvar for sin del av opplegget, og ikke kunne skyve alt over på Toril. Elevene kommer kl og skal ha et tema for dagen fram til kl Et tema kan være kjøttfe. Da samles først elever og lærer i «klasserommet», som er en gammel redskapsbod de har ryddet og satt inn benker i. Der gir Toril dem litt info om dyrene, hva de brukes til, hva de spiser, når de slaktes osv. Når dette er over, får barna lov til å hjelpe til med å stelle Charolais-besetningen. Selv om dyra er rolige, får ingen barn inn i bingen til de store dyrene. Kalvene derimot er trygge, og svært populære. Barna er med og deler ut fôr på fôrbrettet til alle dyrene, de kaster ned halm 16 TYRmagasinet

17 Marked Dyrene på Kindseth får god pleie av skoleunger gjennom hele året. Toril og Terje Wandsvik har aldri angret på at de ble med på prosjektet. fra låven og ned i bingen, og de får gi kalvene mat. Lunsjen spiser barn og voksne ute, helst ved bålplassen ekteparet har bygd opp, men regner det har de klasserommet å sitte i. Det å ha en plan å gå ut i fra er alltid greit, forteller Toril, men det gjelder å ikke binde seg altfor mye opp i den heller. Er det kalving en dag så legger vi opp dagen rundt den, eller har jaktlaget skutt en elg som vi kan se på så tar vi en dag med jakt og vilt som tema. selv, og man må trives med å omgås folk. Det gjelder både i det daglige, men også i forhandlingssituasjoner ved kontraktsinngåelse. I tillegg er det fornuftig å ikke investere noe på gården før man vet om man har en avtale eller positiv respons, råder Terje. En slik type prosjekt er noe man egentlig bør prøve ut, for om gården ikke har en allsidig nok drift vil det fort stoppe seg. Det å ha mer enn bare kjøttfe, som for eksempel ha muligheten til å drive i en kjøkkenhage, lage garn eller drive i skogen er gull verdt. Andre dyr som sauer, hest, høner og kaniner er også populært. De viktigste egenskapene man må inneha for å starte med dette er nok å være tålmodig og tolerant. Man kan ikke regne med å finne igjen høygaffelen der den «skal» stå etter en dag med barn på gården. Selv om barna har konkrete og greie oppgaver de skal gjøre i løpet av dagen, vil det være litt mer-arbeid etter at de har reist. Jeg går alltid over og ser til at det er som det skal, og noen ganger må jeg gjøre enkelte ting på nytt, smiler Toril. Men for det meste går alt veldig bra. Veien videre Ekteparet har ikke angret et sekund på at de valgte å være med på prosjektet. Det har gitt dem mange flotte stunder, og Toril har nå mulighet til å være på gården og drive den som heltids gårdbruker. Siden de tok over heimgården hennes for snart 13 år siden har besetningen øket i antall og det er drevet aktivt avlsarbeid med målsetting om stadig bedre kvalitet på dyrene. I tillegg har arealgrunnlaget vokst slik at de nå driver dyrkamarka på det som opprinnelig var 8 selvstendige småbruk i Stjørdal. Flaskehalsene er antall timer i døgnet og tilgjengelig fjøsplass. Vi hadde et stort ønske om å bygge nytt fjøs for å utvide produksjonen i en rasjonell og større driftsbygning sier Terje. Imidlertid ble vi skeptiske etter hvert som pristilbudene fra ulike entreprenører kom inn, og med landbruksoppgjøret i mai ble det full stopp i planleggingen. Nå har vi lagt alle planer på is og avventer å se hvilke rammebetingelser næringa tilbys fremover. To ulike scenarier fremstår som mest aktuelle for oss: En «rendyrking» som Inn på tunet gård med redusert dyreantall og økologisk korn i den jorda som blir til overs, eller full satsning på matproduksjon med nytt fjøs, dobling av antall mordyr og fortsatt samarbeid med skolene. Forberedelser Hele poenget med dette prosjektet er at barna skal få se hvordan en helt vanlig gård drives. Derfor har ikke ekteparet Wandsvik gjort store investeringer, det eneste er vel å ordne til et klasserom i fjøset. I løpet av året er det mange hundre personer innom oss her på Kindseth, sier Terje, og for oss er det viktig at de får se gården som den er uten at det er lagt til rette altfor mye. Vi arrangerer foreldremøter her på gården hvor alle involverte foreldre er tilstede, og vi får utrolig mange positive tilbakemeldinger fra dem. Mitt inntrykk er at mange forlater gården og prosjektet med et bedre inntrykk av næringen enn da de kom. Og det er helt sikkert at både barn og voksne har langt større kunnskap om landbruket etter en periode her. Råd For å komme i gang med et slikt prosjekt er det viktig å finne en person i kommunen som brenner like mye for ideen som det man gjør Hovin Angus Nedre Hovin Gård 3533 Tyristrand Espen Krogstad TYRmagasinet

18 Marked Smakskalv et produkt med fokus på lokale råvarer, spisekvalitet og dyrevelferd Utgangspunktet for konseptet «Smakskalv» har vært å bedre økonomien på kviger som ikke skal benyttes til rekruttering eller avl, uten å bruke for mye tid på salg og distribusjon. SMAKSKALV Tekst: Magnus og Inger Synøve Johnsen, Gaute Eia Holtung og Per Øivin Sola Bak «Smakskalv» står en sluttfôringsenhet og to besetninger som leverer avvent kalv til denne. Samarbeidet oss imellom har pågått i mange år, men vi har ikke klart å få akseptabel økonomi i slaktekvigene. Vi har kommet til at det er for dårlig lønnsomhet i å fôre disse kvigene i et intensivt driftsopplegg etter endt beitesesong og frem til slaktemoden alder. Da ideen om «Smakskalv» tok form var vi alle enige om at vi ikke hadde tid eller mulighet til å drive med plukkslakting og tidkrevende kundepleie gjennom året. Vi bestemte derfor at alle kalvene, om mulig, skulle slaktes i én pulje og kjøres ut til kunde på én intensiv helg. Ettersom vi alle har vinter- og vårkalving var det naturlig å legge slakting til rett etter beitesesong. Dette har gjort at vi har nådd mange av våre kunder med budskapet i vår brosjyre som fokuserer på en naturlig produksjon hvor produktet, altså kalven, har hatt et godt liv med sin mor og pleiet kulturlandskapet i lokalmiljøet. Vi opplever at kundene våre virkelig er opptatt av kulturlandskap, lokale råvarer, dyrevelferd og spisekvalitet. Kunden kan velge mellom en kvart, en halv eller en hel kalv. 9 av 10 kunder velger en kvart kalv som veier ca. 35 kg. Stykningsdelene kommer i passe store middagsporsjoner, vakuumpakket og merket med navn på stykningsdel, modningstid, slaktedato, pakkedato, EFTA-stempel fra nedskjæringsbedriften og selvsagt vår logo. Prisen ut til kunde er kr 149,- per kg. Etter at merverdiavgift, kostnader med slakting, transport og nedskjæring er trukket fra sitter vi igjen med ca. kr 90 per kg. I praksis betyr dette at ei kvige som veier ca. 260 kg levende, har fått tilsvarende verdi som en oksekalv på rundt 350 kg. Utover kostnader med slakting, skjæring osv. har vi hatt noen utgifter knyttet til markedsføring som trykking av brosjyre og etablering av Budskapet vårt om en naturlig produksjon med mor og kalv sammen i lokalt kulturlandskap har appellert til våre kunder. hjemmesiden Ettersom kalvene slaktes i Norturasystemet kreves det også at alle aktørene har godkjenning for nisjeslakting. Vi har i høst solgt 30 kalver som «Smakskalv», og mener det er realistisk å nå målsetningen vår om å doble dette antallet innen to år. Nyhet! VitaMineral Ammeku VitaMineral Ammeku er tilpasset ammekyr og sikrer kua og kalven nødvendig tilførsel av livsviktige næringsstoffer. Det er tilsatt spesielt mye selen og vitamin E, også fra naturlige kilder, for å styrke dyrenes livskraft og fruktbarhet. Høyt innhold av fosfor og svovel er viktig for dyr på grovfôrrasjoner. Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf TYRmagasinet

19 FATLAND TYRmagasinet

20 Slakterienes ytelser og be TYRmagasinet nr. 5 skulle være relatert til marked og markedsmuligheter for kjøttfebonden, og da var det naturlig å også invitere de ulike slakteriene til å fortelle oss hva de kan tilby av ytelser og betingelser overfor våre medlemmer. Forespørsel ble sendt til følgende slakteri: Nortura Prima Jæren Midt Norge Slakteri Helgeland Samvirkeslakteri Fatland Slakthuset Eidsmo - Dullum Furuseth Slakteri Vi har i tillegg forsøkt å komme i kontakt med Ytre Nordmøre Slakteri og Nordfjord Slakt AS, uten at vi har lykkes. Følgende melding ble sendt til slakteriene: TYRmagasinet nr. 5, som kommer ut ca. 1. november har «marked» som tema, som vi har valgt å kalle det: Bondens muligheter med spesialisert storfekjøttproduksjon her blir det reportasjer fra gårder som har gårdsbutikker samarbeid mellom flere bønder knyttet til markedet Inn på tunet opplegg osv. I den forbindelse mener vi det er naturlig å invitere alle slakteriene til å lage litt redaksjonelt stoff som vi har kalt; Slakterienes ytelser og betingelser. Her står dere fritt til å markedsfører hvorfor dere er den beste samarbeidspartneren for kjøttfeprodusenter. Ta gjerne med utfordringene dere har med underdekningen av storfekjøtt. Ønsker at dere kan oppgi hva en spesialisert storfekjøtt produsent som leverer 20 storfe per år, delt på 3 puljer, kan forvente å få i slakteoppgjør fra dere. Beregningen skal gjøres for: Ung okse: vekt 325 kg Klasse R + fettgruppe 2 + Ønsker at dere og oppgir total utbetaling i tillegg til kroner per kg. TILBAKEMELDINGER Helgeland Samvirkeslakteri Prima Gruppen har tatt store grep for å bedre driften av slakteriet. Som på Jæren vil det være vårt mål å utvikle spesialprodukter av høy kvalitet som gjør det mulig å betale godt for råvaren, samt å ha en stabil etterspørsel. Ønsket om å spise mer lokalt produsert mat og miljøhensyn tilsier at forbrukerne i Nord-Norge har preferanse for mat fra egen region. Helgeland Samvirkeslakteri vil sammen med gode samarbeidspartnere i foredlingsindu strien videreutvikle en sporbar og spesielt sertifisert lokal nordnorsk verdikjede fra produsent til forbruker. Forbrukerne skal vite at kjøttet kommer fra regionens egne gårder, og aldri har vært utenfor regionen. I samarbeid med Prima Gruppen sikres produsentene tilgang til den beste kompetanse knyttet til oppaling, sluttfôring og andre effektivitetsfremmende tiltak. Basert på innspill fra kundene i regionen vil vi vurdere andre typer av tiltak som kan understøtte den nordnorske verdikjede og gi mulighet for økt pris for råvaren. Priser: Noteringpris Nord-Norge uke 43 kr 43,17 per kg HSS Tillegg kr 0,95 per kg Klassetillegg R, R og R + kr 3,00 per kg Kvantumstillegg 1 til 12,4 tonn kr 0,45 per kg Leveranseavtale kr 2,25 per kg Puljetillegg 7 til 8 dyr kr 0,46 per kg Kjøttfeavtale Uke 27 til 52 kr 4,00 per kg Sum kr 54,28 per kg Totalt kr ,50,- Fatland Fatland velger å ikke legge inn noe svar på dette spørsmålet fordi det fortsatt er variabler som kan gi usikre sammenligninger. Våre tillegg ligger åpent på kontinuerlig! PrimaGruppen Vi satser knallhardt på utvikling av Premium råvare av Storfe. Stabilt god kvalitet er nødvendig for å kunne øke prisen i markedet og dermed betale bedre til produsent for råvaren. Vi har to prosjekt med dette mål. Det ene er en satsing på Angus. Det andre en bred regional satsing hvor storfe fra alle raser kan godkjennes inn under ordningen Jæren Smak Storfe om de tilfredsstiller definerte kvalitetskriterier. For begge satsinger betales en merpris per kilo. Dessuten er det intet fettrekk opp til og med fettgruppe 4. Angus-satsingen bygger på et tett samarbeid med internasjonale Angus-miljøer hvor vi anvender erfaringsbasert kompetanse på avl og fôring for å få mest mulig effektiv og lønnsom produksjon. Høsten 2013 innvies en egen forsøksgård hvor vi kjøper inn Angusbesetning for sluttfôring. Gården vil gi oss og produsentene uvurderlig kunnskap om effektiv oppaling med fokus på kvalitet. Vi er de første i Norge til å satse på denne omfattende måten på utvikling av kjøttfe. Dyra vil i hovedsak komme fra våre etablerte biffringer, men individuelle produsenter er også velkomne til å delta som leverandør. Ung Okse Klasse R + Fett kg Noteringspris uke 43 kr 45,12 Puljetillegg 6 til 10 dyr kr 3,85 Prima 1 + R, R og R + kr 3,70 Prima-avtale 1 til 9 tonn kr 0,45 Prima Angus u/okse kr 5,00 Sum kr 58,12 Totalt kr ,00 20 TYRmagasinet

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 18 januar : Moen Gård Bondens marked Matmangfold Kortreist mat,en vinner? Samarbeid Svaret Moen Gård, Klæbu Rødliste? Jord Skog

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Aktiviteter 2015 CAMP VILLMARK 9-12.4, Lillestrøm Aktiviteter 2015 Camp Villmark er en fornyelse av den tradisjonsrike Villmarksmessa. Avd. 1 har i

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Årsmelding. Nordre Land 2013.

Årsmelding. Nordre Land 2013. Årsmelding Nordre Land 2013. Styret: Styret har i året 2013 bestått av følgende personer. Leder Nestleder Sekretær Kasserer Tine Solberg Kjell Rønningen Lene Haugerud Ida Charlotte Sveen Therese Vinjarengen

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.»

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» HVER LØRDAG 13 SIDER > FOTO: SKJALG BØMER VOLD «Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» Leif Inge Underdal, driver butikken Undredalsbui og turistanlegget

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked? Bondens butikk Ny salgskanal for Bondens marked? Trondheim 28/2-2013 Bondens marked er unikt - og kan ikke kopieres i butikk Ansikt til ansikt betyr åpenhet og tillit, og historien bak maten kommer fram

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

EIT SLAKTERI I KVAR GREND?

EIT SLAKTERI I KVAR GREND? LOKALE MATSYSTEM EIT SLAKTERI I KVAR GREND? Gunnar Nagell Dahl Matattache Fylkesmannen i Hordaland Berømt garasje Her starta HP sin produksjon av PC MOBILSLAKT I UNDREDAL Kortreist lam i særklasse Blant

Detaljer