Nr årgang. Foto: Deke Slayton Museum, Sparta, WI, USA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1-2011 28. årgang. Foto: Deke Slayton Museum, Sparta, WI, USA"

Transkript

1 Nr årgang Foto: Deke Slayton Museum, Sparta, WI, USA Hageselskap hos en immigrantfamilie fra Høland De gamle er Magnus Svendsen og kona Andrine (se side 16). Foran sitter sønnen Ole med kona Anna og 3-årige datter. Stedet er i Plesant Valley i Leon Township, Monroe County, WI.

2 HISTORIELAGETS HUS er sidebygningen på Skedsmo prestegård ved Skedsmo kirke ÅPNINGSTIDER BIBLIOTEK OG KONTOR hver torsdag kl POSTADRESSE Romerike Historielag, postboks Skedsmokorset E-POST: TELEFON: HJEMMESIDE SKYTILEN-REDAKSJON Eivind Strømman TRYKKERI Trykksakleverandøren as Trykket i 3500 eksemplarer Stoff-frist til nr : 29.april Kulturminnevern Hvem er ansvarlig for at bevaringsverdige kulturminner ikke forsvinner? De fleste vil vel si at det er de offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommune) som har det overordnede ansvar. Men hvem er det som definerer et kulturminne til å være bevaringsverdig? Da blir man svar skyldig. Dette er jo ofte(st) et spørsmål om skjønn. Og kommunal administrasjon og historielagene har ikke alltid det samme syn på disse sakene. Her har historielagene to betydelige påvirkningsoppgaver: 1) Å bidra til at lokalbefolkningen (inkl politikerne) får en økt forståelse av verdien av kulturvern. 2) Å delta aktivt ved utarbeidelsen og senere revisjon av kommunenes kulturminnevernplaner. Å være aktiv på disse to områdene er arbeidskrevende, men meningsfylt. Og så er det vel en del av et historielags naturlige oppgaver. Romerike Historielag har støttet opp om dette arbeidet med konferanser og omfattende kurs, og laget vil heldigvis fortsatt gjøre en innsats her. 2 Skytilen nr

3 Mål og vekt (4) Åker, mål og mæling av Eivind Strømman Oftest ble jordbruksareal ikke angitt i flatemål, men i størrelsen av den utsæd som normalt gikk med eller ved det beløp i penger eller naturalia som skatten eller landskylden var fastsatt til. Flatemål ble derimot i stor utstrekning benyttet for å beregne dagsverk i skurden og slåtten. Mange romerikinger har slektninger som utvandret til USA. Vi har derfor tatt med en del engelske og spesielle amerikanske enheter for flatemål som utvandrerne møtte over there. Tønne land var en gammel enhet som anga det areal som kunne tilsås med en tønne såkorn. Ved lov av 6 juni 1816 ble 1 tønne land fastsatt til kvadratalen = 3937 m 2. Både den danske tønde land og den svensk tunnland var vesentlig større. Mål var arealenheten for åker og eng. Størrelsen har, som alle andre mål, variert gjennom tidene, men ved loven fra 1816 ble den fastsatt til 2500 kvadratalen, altså ¼ tønne land = 984 m 2. Tidligere kunne et mål variere fra landsdel til landsdel, og det var forskjellige størrelser på åkermål og engmål. Et mål ble definert som et visst antall stangruter. Og nå må vi repetere et avsnitt fra Skytilen nr : Stang er et lengdemål som ble brukt ved jordmåling, særlig for utmåling av dagsverk. Lengden har variert fra landsdel til landsdel. I vårt område (indre Østland) var 1 stang = 7 sjællandske alen = 8 stikker. (Lenger vest var den 6 alen, på Vestlandet 5 alen og i Trøndelag 3½ alen.) En stangrute er selvsagt en rute av størrelse 1x1 stang = 19,3 m 2. På Romerike var 1 mål (åkermål) = 56 (dvs 8x7) stangruter = 2744 kvadratalen eller ca 1080 m 2. Rugmålet kunne være noe større og engmålet var større: 1 mål (engmål) = 64 (dvs 8x8) stangruter = 3136 kvadratalen eller ca 1235 m 2. Måleredskapet var ei stang som oftest hadde en lengde på 1 stang pluss 1-3 nevetak. Nevetaket hørte ikke med i måleenheten, og for å eliminere denne ekstra lengden ble stanga som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f eks vippe over kneet, slik at midten av stanga ikke kom lavere enn i knehøyde. I tillegg til at enheten stang kunne variere i lengde fra landsdel til landsdel, varierte også antall stangruter i hvert mål. Einstengel og firstengel er også uttrykk for areal = henholdsvis 1 og 4 stangruter. Det var også et annet måleredskap enn stang som ble brukt til å måle ut åker og eng, nemlig åkerpasseren, måleklaven, vinkelen eller skrevamålet som Skytilen nr

4 Foto: Kåre Bøhler Et ikke uvanlig syn på Romerike: Skrevamål på buveggen Fra Bøler Nedre, Sørum det kalles her på Romerike. Avstanden mellom spissene var oftest ½ stang, altså 2,20 m. I dag er skrevamålet nøyaktig 2,0 m. Størrelsen mæling er en annen arealenhet for åker og eng. Også denne størrelsen kunne variere, men 1 mæling = 5 mål var vanlig. Å miste mål og mæle betyr ikke å miste gård og grunn, men har en helt annen mening (= paff). I dag sier vi at 1 mål = 1000 m 2. Egentlig burde vi bruke enheten dekar i stedet for mål. Vi har dekar (deka-ar) = 10 ar og hektar (hekto-ar) = 100 ar = m 2. 1 ar = 100 m 2 er en enhet som bare er vanlig i kryssord. Amerikanske enheter Den engelske arealenheten er acre kjennes tilbake fra angelsaksisk tid. En acre er ganske enkelt en åker fra gammelengelsk: æcer; gammelnorsk: akr. Størrelsen på denne åkeren var det et oksespann kunne pløye i løpet av en dag. Samme ord finnes i latin (ager) og gresk (agros) herav agronom og agrar. I England ble en acre fastsatt som 4 roods, hvor 1 rood var 1 rod x 1 furlong (furelengde). Her kommer vi ikke unna landmålerredskapet chain. 1 chain = 66 ft = 4 rods = 20,12 m og det gikk 10 chains på 1 furlong = 201,2 m. Da blir 1 rood = 16½ x 660 ft = 1012 m 2 og 1 acre = 66 x 660 ft = 4047 m 2. En acre hadde altså opprinnelig en bestemt form (forholdet lengde til bredde som 10 til 1), men det gjelder ikke i dag. Acre tilsvarer altså vår gamle tønne land eller mæling og rood vårt mål. Rod var den engelske utgaven av vår stang. Disse enhetene tok engelskmennene med seg til Amerika, men der hvor alt er så stort, innførte man nye enheter for større arealer. Med utvidelsen i nytt land vestover og tildeling av land til nybyggere, ble det behov for oppmåling av grenser. Det amerikanske oppmålingsvesen startet før 1800 et storstilt oppmålingsprogram for å få et fremtidsrettet system for grensesetting. Hensikten var å unngå alle flyttbare grensestener og bekkefar som kunne skifte løp. 4 Skytilen nr

5 Alt nytt land ble delt i et rutenett basert på faste basislinjer. Rutenettet ble fulgt når nye eiendommer ble utlagt og det ga de nye større arealenhetene. Den minste av de nye enhetene var section. En section var et kvadrat med nøyaktig 1 mile sidekant: 1 mile = 8 furlongs = 5282 ft = 1609,3 m. Derav følger at 1 section = 2,59 km 2 eller 640 acres. Det er verdt å merke seg at en section ikke bare har et bestemt areal, den har også en bestemt form. Setter man sammen 36 (6x6) sections, får man det som kalles township = 6 x 6 miles = acres = 93,24 km 2. I tillegg til at township er en arealenhet, kan det også være en administrativ enhet. I starten skulle en section holdes av til samfunnets fellesbehov, f eks skole. Denne definisjonen av township er den ideelle. Jordens krumning har medført at noen små justeringer har vært påkrevet. Og tidligere tiders målinger har også ført til at ikke alle townships har fått den helt riktige størrelse. Alle kunne oppnå å få en eller flere acres fortrinnsvis for å drive jordbruk. God s Acre (Guds åker) er kirkegåden. Til slutt gjøres oppmerksom på at Kart over Leon Township i Monroe County, Wisconsin (1915) 36 secions nummerert på foreskreven måte. Monroe County består av 24 townships hvorav 22 er slike kvadrater. Se også side 16 og 17 den amerikanske acre i dag er omtrent 4046, m 2. For den som er pirkete, kan det være verdt å merke seg at den amerikanske acre er ca 0,016 m 2 større enn den internasjonale acre som britene bruker. Kilder: Norsk historisk leksikon, 2 utg K Birkeland: Mål og vekt, Cappelen Land_Survey_System Skytilen nr

6 Sundstedet Leirsund av Nils Sundstu Leirsund sundsted har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leirelven av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettighetene lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca meter ovenfor dagens gangbro. Sundmenn Den eldste skriftlige kilde vi kjenner om sundet er fra Oluff var da sundmann på Leirsund. Han ble dømt til å betale 2 daler i bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). Det hendte fra tid til annen at det oppsto strid mellom sundmannen og de reisende om betalingen, og dette kan ha vært grunnen til krangelen med presten. Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i 1689, og gården med sundrettighetene havnet i Jens Jensens eie. I 1690 satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Jensen var også eier av en rekke andre gårder i Skedsmo. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettighetene etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. Den siste sundmannen ved Leirsund var således Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av den forrige. Anders fikk bevilling som fergemann i Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i Sundtoll Den som eide sundrettighetene hadde rett til å kreve sundtoll. En rekke gårder både i Skedsmo og Sørum var pålagt å betale en årlig avgift i form av korn til sundeieren. I tillegg var det betaling for overfarten. Takstene har naturligvis endret seg gjennom tidene, men som eksempel kan nevnes: 1 person 1 skilling, 1 hest 1 skilling, enspent kjøreredskap ½ skilling, flerspent kjøreredskap 1 skilling, inntil 4 storfe 1 skilling pr stk, over 4 storfe ½ skilling pr. stk, inntil 4 småfe ½ skilling pr stk, over 4 småfe ¼ skilling pr stk. Takstene forteller mye om hva som ferdes langs veiene i tidligere tider. Noe overraskende for oss i dag er det nok at mye dyr ser ut til å ha vært drevet over sundet. Dette var fedrifter som skulle til 6 Skytilen nr

7 markedene i Christiania. Behovet for ferskt kjøtt i byen var stort. Fryserier og kjølevogner fantes ikke, og sålede måtte dyrene leveres levende i byen. Den største trafikken utgjorde dog lasskjørere, dvs. bønder som kjørte varer til og fra havna i Christiania med hest og vogn. Mye varer gikk begge veier mellom Christiania og Eidsvoll. Mange lass gikk også langs veien fra sagbruk nord på Romerike. I sesongen ble det fra Øvre Romerike på Tromhjemsveien kjørt to-spente vognlass og en-spente sledelass med trelast til Christiania. At oldtidsveien over gamle Leirsund på denne tiden fortsatt ble benyttet i stort omfang bekreftes av følgende uttalelse fra Skedsmo formannskap i 1840: Det av allmue ansøkte hvilested i Lersundstuen hos Berthe Halvorsdatter vil man anbefale. En frihandel her vil være nyttig for lasskjørere fra Ullensaker, Nannestad, Nes og Sørum. Man må dog bemerke av etablering av sådanne hvilesteder vil bevirke at lov av 19. Jan 1837 om brennevinsutsalg hyppigere vil overtredes, især der hvor det selges kokt kaffe, idet brennevin forlanges i kaffe under benevnelse sterk kaffe. Bro Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over Leirelven. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd Ove H. Wangensteen, seg sterkt imot, og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne striden var grunnen til at Kongeveien ble lagt om, vites ikke, men i 1801 var det et faktum, og veien gikk fra Skedsmo over Berger til Ruud og Mo i Sørum. Bro ble bygget over Leirelven ved Frogner. Stedet der broen krysset elva, ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtidsveien krysser elva, valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elven. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro nedenfor gården Enger. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart gikk tilbake til å bruke flåte. Skedsmo herredsstyre bestemte i 1862 at det skulle bygges bro over sundet ved Gamle Leirsund mot at sundtollen bortfalt. Broen ble bygget av trevirke, Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien i Den gammel brua fra 1862 bak til høyre Skytilen nr

8 og det var derfor røykeforbud på broen. Isgang, tømmerfløting og flom gjorde raskt skader på broen og den trengte hyppige reparasjoner og utbedringer. Til tross for flere påkostninger og endringer, var broens befatning et tilbakevendende problem. Kjørebanen på broen besto av runde trekavler eller planker med jord og grus oppå. Dette medvirket til at materialene råtnet. Det sies at bussen fra Lillestrøm en gang gikk gjennom med et hjul. Problemene ble endelig løst i 1929 da ny bro ble bygget av betong og jern. Denne broen står like trygt i dag og fungerer som gangbro. Fra gangbroen kan man ved liten vannstand fortsatt se pælene i elvebunnen etter den første trebroen. Kilder: L Andreassen: Sagbruksindustrien på Romerike i det førindustrielle samfunn, i Romerike Historielags Årbok XXII (2009) H Haavelmo: Skedsmo bygdens historie bd I og II H M Faller: Leirsund Sundstedet. Historisk vandring 28. mai 1997 Høgsetetavla fra Hønsi I nr skrev Per Otto Asak om høgsetetavler. Han hadde problemer med tavla fra Hønsi som er på Folkemuseet. Den har innskriften PHS MKD 1772, og dette har han ikke fått til å stemme med noen av eierne på Hønsi. Vi spurte derfor leserne om noen hadde forslag til løsning på denne slektsgåten. Vi har nå fått svar. Jan Erik Horgen skriver: Hei - har funnet "verdige" kandidater til PHS MKD: Pål Helgesen fra Vestigarn Bøler ca g 1763 m Mari Karlsd Berg ca 1735, på Vestre Berg - se Sørum bb 2, s 160. K-en i konas navn bør være Karl, som var et av få navn som kunne bli skrevet med K den gangen. Alle navn som begynte med Krisble skrevet Chris-. De fikk barn mellom 1765 og 1779 og kan ha fått laget denne tavla etter å ha vært gift noen år. Rett nok var de neppe velstående, og det gikk helt ut med sønnen på garden. De kan ha solgt denne tavla har ikke funnet slektsforbindelser mellom denne Bergslekta og Sigvald Hønsens aner, men har ikke leitet veldig mye etter det. 8 Skytilen nr

9 Hans bestemor var fra Høland av Jan Tønnessen Fant ut at jeg ville skrive noen linjer om Deke Slayton, da jeg leste om Christer Fuglesang. Vår norsk-svenske astronaut som fikk sin romferd i Etter det jeg vet er det ikke nevnt eller kommentert noe i norske media om at Deke Slayton har norske aner da han var aktiv som astronaut. Etter det jeg husker fra 60- og 70-tallet, var det veldig spennende for en unggutt å høre og se om romferdene. Og jeg tror dette ville vært enda større både for meg og i media ellers, hadde vi visst at Deke hadde norsk opphav. Donald Kent ble født 1 mars 1924 på en gård ikke langt fra Sparta i Wisconsin som den første i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Charles Slayton og Victoria A Larson. Victorias mor, bestemoren Amanda, var født i Høland 4. april 1861 (se videre side 16). I 1943 fullførte han sin flygerutdannelse og ble pilot på B-25 bombefly med 56 tokt over Europa og fra april 1945 hadde han 7 tokt over Japan. Etter krigen tok han eksamen i luftfartsteknikk ved Universitetet i Minnesota og jobbet en tid som ingeniør hos Boeing i Seattle. Det var i luftforsvaret Donald Ken fikk navnet Deke (=DK). Fra 1951 var han tilbake i luftforsvaret hvor han jobbet som instruktør og testpilot. Han deltok også i Koreakrigen. Deke ble i 1959 tatt ut som en av de 7 astronautene for Mercury-programmet, sammen med bl.a. John Glenn og Alan Skytilen nr B. Shepard som for oss nordmenn er mer kjente navn. John Glenn var den første amerikaner i bane rundt jorden. Deke fikk dessverre aldri fly i Mercury-programmet, han ble satt på bakken i 1961 pga en hjertelidelse. Han fikk da ansvaret for mannskaps-tildeling ved NASA i perioden I 1975 fikk han likevel sin ferd i rommet som mannskap i Apollo i Apollo-Soyuz-prosjektet. Dette var et banebrytende samarbeidsprosjekt mellom USA og Sovjetunionen hvor man i rommet for første gang koblet sammen to romskip. Han var på det tidspunktet den eldste som noen gang har vært på en romferd 51 år. Deke fortsatte i NASA hvor han bla overvåket testingen av Space Shuttle. Han pensjonerte seg i Deke Slayton døde 13 juni

10 Gjerdrums første herredshus Et forslag om å bygge nytt kommunelokale, ble første gang behandlet i herredsstyret 26. februar 1896, og falt sammen med behandlingen av flytteplanene til skolestyret. Saken ble imidlertid utsatt til neste møte, da herredsstyret ikke var fulltallig. Nytt møte ble berammet til 4. mars. Her refereres det følgende fra protokollen: Den i Møde under No. 9 refererede og til i dag udsatte Sag, angaaende Flytning af Smedstadhaugen Skole foretages atter til Behandling. Etter at Sagen var diskuteret i længere Tid fremsættes følgende Forslag: 30 Maal Jord indkjøbes til Skolejord av Eigil Rud Historien om det første herredshuset vårt, eller kommun som vi sa i bygda, begynte for omtrent 115 år sida, samtidig med at skolestyret lanserte en vidløftig plan om å flytte skolen på Smedstad til Olstaddalen. Dette berørte i høy grad de folkevalgte, for her på Smedstadhaugen hadde alle kommunale møter i Gjerdrum funnet sted helt sida høsten Smedstadhaugen skolebygning i 1900 etter at den ble flyttet til Ask og brukt som butikk af Jens Olstads Eiendom. Skolejorden på Smedstadhaugen med tilliggende Havneret sælges. Husene flyttes og gjenopføres paa den indkjøbendes Skolejord. Det i forbindelse med Skolehuset nuværende Kommunelokale overlades Skolevæsenet til Brug for Smaaskolen. Nyt Kommunelokale bliver at opføre paa Gaarden Asks Grund. En Komite paa 4 Medlemmer indkaares til at indkjøbe ny Skolejord og afhende den nuværende, samt ordne Flytningen og Gjenopførelsen af Husene, hvoriblant Opførelse af nyt Fjøs og Kjælder overensstemmende med Skolekomiteens Indstilling. Ligesaa indkåres en komite paa 4 Medlemmer til at indkjøbe og besørge opført passende Kommunelokale i forbindelse med Lokale til Smaabørnskole. Vedkommende komiteer har snarest mulig at fremlægge Byggeplaner til godkjennelse av Herredsstyrelsen og forsaavidt Skolenes Anliggender angaar tillige Skolestyret. Byggearbeidene bør være udført inden 1. October Forslaget vedtages med 16 mot 8 Stemmer. 10 Skytilen nr

11 Etter denne behandlingen av saken skulle en tro at det var klart for bygging på Ask. Men beslutningen var foreløpig avhengig av at skolen ble flyttet til Olstaddalen. Nå var det flere som ønsket å gjøre bygging av kommunelokale uavhengig av skoleprosjektet. Et nytt herredsstyremøte ble derfor berammet til 5. august s.å., og ordføreren fremsetter her følgende forslag: Den i Møde den 4 Marts sistleden fattede Beslutning angaaende Flytning af Smedstadhaugen Skole og Opførelse af nyt Kommunelokale paa Ask, aproberet 13. næstefter, afændres derhen at Beslutningen for Kommunelokalets vedkommende gjennomføres selv om Skolens Flytning ikke finder Sted. Forslaget fikk ikke umiddelbart tilslutning, og man valgte å forhandle videre i et seinere møte. Den 18. september var alle de 24 representantene i herredsstyret igjen samlet på Smedstadhaugen. Ordfører Ad. Laache fastholder sitt tidligere forslag. Fra representanten Alf Dale kommer denne gang følgende motforslag: Spørgsmaalet om Opførelse af nyt Kommunelokale paa Ask udsættes indtil videre. I voteringen som fulgte ble Dales forslag forkastet med 15 mot 9 stemmer, og ordførerens forslag vedtatt med samme stemmetall. Men da saken denne gang bare fikk alminnelig flertall, måtte den igjen utsettes. Det neste møte fant sted 3. oktober. I protokollen kan vi lese følgende referat: Den i Møde den 18. f. Md. Behandlede Sag angaaende Opførelse af nyt Kommunelokale paa Ask foretages atter, da Beslutning i Sagen blev fattet med mindre end 2/3 Stemmers Pluralitet. Ordføreren oplæste alt det i Sagen passerede samt Formandskapslovens 38. Efter at Sagen i længere Tid var diskuteret fremsatte ordføreren saadant Forslag: Den i Mødet den 18 de. F. Md. Under No. 7 fattede Beslutning fastholdes. Dette Forslag bifaldes med 15 mod 9 Stemmer. Minoriteten begjærede enstemmig Sagen undergivet Regjeringen Afgjørelse. Saken måtte altså avgjøres på høyeste hold, dvs. i dette tilfelle av Den Kgl. Norske Regjerings Departement for det Indre. Ordfører Laache tar nå saken i egne hender, og reiser til Kristiania for personlig å levere anmodningen på Amtmannens kontor. I denne skriver han:... jeg skulle anse det ønskelig at Spørgsmaalet om Beslutningens endelige Approbasjon blev afgjort saa snart som efter Omstænndighederne mulig, da der er Mulighed for at de udseede Tomter kan blive solgt til andre, ligesom de anskaffede Materialer mulig vil tage Skade ved en længere Henliggen. p.t. Kristiania, 9. October 1896 Dette går litt vel raskt for Amtmannen, som den følgende dag skriver tilbake: Tilbagesendes Hr. Ordføreren i Gjerdrum Formandskap med Anmodning om at vedlægge alle Sagens Dokumenter. Jeg henstiller ellers, at Minoriteten gives Adgang til at fremkomme med de Grunner, der har bevæget samme til at votere mod Forslaget. Minoriteten leverer en skrivelse til Skytilen nr

12 ordføreren, datert 17. oktober. Her anføres følgende: at den (minoriteten) ikke anser det paatrengende nødvendig at nyt Kommunelokale for Tiden opføres, idet det nuværende kan flyttes med Skolehuset enten til Olstaddalen eller Gjerdrums Meieri og benyttes baade som Kommunelokale og Smaabørnskolelokale. Derved vil forholdene med Hensyn til Veilængden ikke forrykkes. 2. En ikke ubetydelig Sum Penge vil spares ved denne Ordning. 3. Da Kommunen ved det nye Veianlæg, som foregaar vil faa noksaa store Udtælninger til Grund og Gjærde, anses det ønskelig at indskrænke andre Kostninger mest mulig. Paa Minoritetens Vægne efter Opfordring. A.G. Dale (sign) Flertallets begrunnelse, ført i pennen av ordfører Laache, er formulert som kommentarer til de tre punktene som mindretallet har anført. Han innleder med følgende: Med Hensyn til de af Minoritetens for sin Votering anførte Grunde skal Pluraliteten tillade sig at bemærke: Ad. 1. Punkt. Det nuværende Kommunelokale bestaar af følgende Rum: A - 1 Værelse, knapt 6½ Meter langt, henved 6 Meter bredt. B - 1 Aflukke for Fattigkommisjonen, henved 4 M. langt, vel 2½ M. bredt. C - 1 Entre, 4 1 / 3 M. lang, 2 1 / 3 M. bred. Til dette Lokale er Formandsskapet, Herredsstyrelsen, Forligskommisjonen, Skolestyret, Fattigkommisjonen, Sparebanken og Ligningskommisjonen henvist til at holde sine Møder, hvorhos dette ogsaa maa benyttes som Thinglokale. At dette Lokale ikke afgiver Rum til større Møder vil være indlysende for Enhver. Ikke saa sjelden har det indtruffet at 2 Forskjellige Møder er berammet afholdt samtidig, - og i slige Tilfælde har man været ilde deran. Pluraliteten formener derfor at Opførelse af et større Lokale med flere Rum er paatrengende nødvendig. At benytte det nuværemde Lokale til alle kommunale Møder, og tillige som Lokale for Smaaskolen, finder man af forskjellige Grunde omtrent umulig. Når det under dette Punkt er Tale om ikke at forrykke Veilængden kan dette visstnok være saare ønskelig for Minoriteten og de øvrige beboere af den østlige Del af Bygden, men hermed er den langt overveiende Del af Herredets Indvaanere ikke tjent. Det nuværende Lokale ligger nemlig omtrentlig i Bygdens Østkant og vilde ved at flyttes til Olstaddalen eller til P. Gjerdrums Eiendom trækkes endnu længere i Øst. Ad. 2. Punkt. At der ved den af Minoriteten paapegede Ordning ville spares en del Penge skal villig indrømmes. Nogen klækkelig Sum bliver det dog ikke, da saavel Minoriteten som Pluraliteten efter et løselig Overslag har antaget at Opførelse af et passende Kommunelokale i forbindelse med Smaaskolelokale og Bolig for 1 Lærerinde vil komme til at medføre en Udgift af Kr. 5 a 6000,-. Det må dog her ikke lades ud af Betraktning, at man i tilfælde sparer Udgifter paa andet Hold, nemlig Udgifter ved Leie af 2 Smaaskolelokaler og ved leie af Bolig til 1 Lærerinde, hvilket vil andrage til et Beløb af ca. Kr. 100,- Aarlig; dessuden er det 12 Skytilen nr

13 bebudet at man vil faa et betydelig større Bidrag af Amtskolekassen til Smedstadhaugen Skoles Flytning, hvis Kommunelokalet ikke anbringes i Skolehuset. Ad. 3de. Punkt. Naar Minoriteten fremholder Ønskeligheden af at indskrænke andre Kostninger af Hensyn til Udgifterne ved det nye Veianlæg maa formentlig herved menes, at disse Udgifter bør dækkes forinden Opførelse af et nyt Kommunelokale iværksættes. Dette vil omtrent sige det samme som at man bør lade Sagen henstaa i minst 30 Aar, thi Udgifterne ved Veianleææget agtes dækket ved Optagelse af Laan paa 30 Aars Afbetalning i lige Terminer, saaledes at Afdraget øges eftersom Renterne gaar ned. Minoritetens Betragtningsmaade faa staa for sit Værd. I henhold til det anførte nærer man det Haab at de fattede Beslutninger om Opførelse af nyt Kommunelokale paa Ask af høie Vedkommende vorder approberet. Slutelig vover man at udtale Ønskeligheden af at Sagen maatte blive expideret saasnart Omstændighederne Skytilen nr Herredshuset på Ask dette tillader. 7 Bilage følger. Gjerdrum, 22 October 1896 Paa Pluralitetens Vægne efter Anmodning Ad. Laache (sign) Så solid argumentasjon som flertallet kunne varte opp med måtte jo gi et positivt resultat. Den endelige avgjørelse i saken kan vi lese oss til av et brev fra ordfører Laache, stilet til Gjerdrum skolestyre 19. desember Her står det m.a.: det tilføies at de af Herredstyrelsen fattede Beslutninger om Opførelse af nyt Kommunelokale paa Ask m.v. ere approberede ved høiste Resolusjon af 17. November sistleden. Som Følge af disse Beslutninger er det nuværende Kommunelokale overlatdt til Skolevæsenet til Brug for Smaaskolen, dog saaledes at det midlertidig kan benyttes som Kommunelokale indtil Flytning finder Sted. Den 25. mars 1898 hadde herredsstyret sitt første møte i det nye, fine kommunehuset på Ask. Ja for det var nok blitt større og finere enn det man i startfasen forestilte seg. I 1968 ble dette huset revet og erstattet av et mer tidsmessig bygg, bedre tilpasset det aktuelle behov for de folkevalgte og en ekspanderende administrasjon. Kilde: Utskrifter fra Gjerdrum Formandsskabs Forhandlingsprotokol, 26 februar til 22. oktober

14 Sørskogen - smak av godt humør av Ola Einbu og Øystein Søbye Atle Sørskogen åpner døra til stekeovnen, på kjøkkenet der han som guttunge leste lekser i skinnet fra ei parafinlampe. Han smiler og tar ut et brett rykende varme og ferske wienerbrød, lagd etter hans egen oppskrift. Ute i peisestua, i kafeen, sitter turgåerne forventningsfulle. Atle Sørskogen viderefører en lang familietradisjon. Helt siden hans farfar, Johan Olsen Sydskogen, født på Lilloseter, kjøpte plassen i 1882, har det vært servering her. Sørskogen er et populært utfartssted noen 100 m fra Lillomarkkapellet. Markatraverne kommer opp fra alle kanter. På 1600-tallet kom folk fra øst, fra Finland. Gården er den ene av to finneplasser i Lillomarka - og en av de eldste gårdene i denne delen av Oslomarka. Atle liker lange linjer og dype røtter. Selv er han tredje generasjon på Sørskogen. Her er han født, og her vokste han opp med mor Aslaug, far Alf og søster Randi. Til Slattum skole var det fem kilometer å gå. Han gikk ofte i mørket, men var han heldig, lyste en blek vintermåne opp stien. Vei til gården ble det først i Strøm fikk de i Å vokse opp her var godt. Strevsomt og godt. På varme sommerdager var det fristende å kjøle seg i Kjulstjernet, like sør for Sørskogen. Fortsatt er det et populært badevann, og i tillegg er det flere idylliske teltplasser i området. I dag er det ingen fastboende på Sørskogen, selv om kona, Lise Sørskogen synes det kan virke slik. Ekteparet bor på Slattum i Nittedal, men Atle er i barndomshjemmet daglig, kanskje flere ganger om dagen. Han ler en trillende latter, og det gjør han ofte. Verten på Sørskogen er velsignet med et smittende humør, som gjør at det gjerne er ekstra trivelig i kafeen når han serverer. Han driver 250 mål skog, som hører til gården, og han står på kjøkkenet og baker wienerbrød, ofte sammen med kona og datteren Mette. Om sommeren har stua åpent for servering bare på søndager; i vintersesongen er det i tillegg åpent 14 Skytilen nr

15 Atle med sine saftige, nybakte wienerbrød lørdager. På fine turdager kan det stå kø av sultne og tørste skiløpere inn døra. I tillegg til wienerbrød frister sjokolade, rundstykker og kald og varm drikke. Atle Sørskogen smiler. Han gjør stort sett det. Men han er litt ergerlig også. En mann som liker de lange linjer, skulle gjerne ha funnet igjen steinøksa, den som dukket fram fra grua da peisestua ble ombygd i 1937, den gang da han selv bare var to år gammel. De som drev med ombyggingsarbeidene, tenkte ikke så mye over funnet og kastet øksa i sementen da de støpte trappa. Han har forsøkt å finne den igjen, men uten hell. Så får han heller nøye seg med å fortelle om øksa som vitner om at her har det vært folk i lang, lang tid. Fram til 1833 var Sørskogen husmannsplass under Skøyen gård i Nittedal, lik mange andre steder i denne delen av Marka. Fra da av ble plassen et selvstendig småbruk under Hans Olsen. Atle Sørskogens farfar, Johan Olsen Sydskogen, kjøpte stedet i 1882 for kroner, eller om lag kroner etter dagens kurs. Interessen for å gå i Marka økte i mellomkrigssårene, og så lenge dagens eier kan huske, har det vært tilbudt kost og losji på Sørskogen. I andre etasje er det fem rom, som var i jevnlig bruk av slekt, venner og turgåere. Under krigen kom folk til gården for å hjelpe til med driften. 40 av 74 mål ble dyrket; for det meste havre, men også litt erter, kål og poteter. Ingen gikk sultne. Heller ikke hesten. Den var viktig for far Alf som drev i skogen. Mor Aslaug sto for kafédriften i tillegg til litt annen virksomhet. I 1971 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin 40 år lange innsats for turfolket og for å ha hjulpet hjemmestyrkene under krigen. Her var det mye illegalt arbeid, og Milorg hadde i perioder gården som sitt skjulested. På alle hyttene rundt gården var det våpendepoter, motstandsfolk, forsyninger og flyktninger. Det var ikke risikofritt. Man skjulte ikke styrker som jobbet mot Die Wehrmacht, uten å legge gård, grunn og eget liv i potten. Brennberget, en liten bakkekam bak gården, har fått navnet fra krigen da våpen og annet utstyr ble gjemt akkurat i dette området. Atle Sørskogen er blitt en voksen mann på 75 år, og han gleder seg over at den ene av de tre døtrene jevnlig står bak disken; det kan se ut som om fjerde generasjon i familien vil fortsette på stedet. Han går inn på kjøkkenet igjen. Latteren har han med seg. Ny deig er ferdighevet. Han kjevler den ut til en leiv, strør på sukker og kanel, ruller sammen og deler opp i emner. Så setter han smilende et nytt brett inn i ovnen. Kilde: O Einbu og Ø Søbye: Smak av Oslomarka, kulturforlaget 2010 Skytilen nr

16 Midtsidepiken: Amanda Svendsen ( ) av Eivind Strømman Tusenvis av nordmenn har gjennom årene forlatt små kår i Norge i håp om å få en bedre fremtid i Amerika. Historien om Amanda som forlot Høland som småjente, kan gi et godt bilde av livet til de norske emigranter i midtvesten. Faren til Amanda, Magnus, var yngste sønn av Svend Gulbrandsen ( ) og Rebecca Jakobsen ( ) på Svensrud under Botner i Høland. Og moren, Andrine, nest eldste datter av Ole Svendsen ( ) og hans andre kone Marte Steffensdtr ( ) på Vangen under Stakabu i Setskog. Magnus var ikke alene om å ta med familien og forlate Høland i disse krisetider i jordbruket. Året før hadde 43 hølendinger dradd og i 1868 var det hele 80 som søkte en bedre fremtid i Amerika enn den de kunne se frem til i Høland. Det som var mest forlokkende var utsikt til gratis jord. Ifølge The Homestead Act, vedtatt i 1862, kunne nybyggere i midtvesten få tildelt opp til 160 acres ny- Amandas foreldre, Andrine og Magnus Swenson dyrkingsjord på visse betingelser. Da Magnus la ut på reisen hadde han flere måneders reise foran seg. Med ham var kona Andrine Olsdatter (f 1830) og barna Sophus (f 1858), Amanda Ottilie (f 1861), Maria Theodora (Dora) (f 1863) og Dina (f 1866). Under overfarten med seilskipet Caroline skjedde det tragiske at Amandas lillesøster Dina ble syk og døde. Familien endte i noe så forlokkende som Pleasant Valley i Monroe County i Wisconsin hvor søster til Magnus, Dorthea (f 1831) allerede hadde bosatt seg sammen med ektemannen Ole Svendsen. Ole og Dorthea utvandret i Dorthea døde tidlig og Ole giftet seg igjen. Magnus kjøpte seg en farm med ferdig oppsatt mursteinsbygning. Landskapet var sterkt kupert som ellers i dette området. Grensene fulgte imidlertid ikke terrengformasjonene, men var snor- Magnus Swensons farm finnes i Section 34 i Leon Township 16 Skytilen nr

17 rette som vanlig i midtvesten. Bildet av farmen, tatt 12 år etter at Magnus forlot den vesle stua i Høland, viser en stor og staslig bygning (se også forsiden). I andre etasje var det flyttbare vegger slik at man enkelt kunne arrangere større selskapeligheter med dans. Her hadde Amanda sin ungdom. Da hadde Amanda fått 2 nye søsken: Dena Rebecca (f 1869) og Ole (f 1874). Amandas lillebror Ole (Oluf) ble en habil felespiller og kunne reise langt avsted for å spille til låvedans når han ikke måtte hjelpe faren med å drive farmen. Han giftet seg i 1900 med Anna Doxrud, og de bodde på farmen til foreldrene døde: Magnus i 1911 og Andrine i Da solgte han og flyttet nærmere byen Sparta. I 1871 møtte Magnus Swenson tilfeldigvis to unge menn: Ole (f 1851) og Iver (f 1853) Larsen Toftehagen fra Nord-Fron. Han tok dem med til Pleasant Valley og de fikk seg jobb i nærheten. I løpet av to år hadde de betalt Ole og Amandas farm tilbake støtten lå i Section 29 de hadde fått Magnus Swensons farm ca 1880 til reisen og tjent nok penger til at de kunne få resten av familien over. Et par år senere kjøpte faren deres, Lars Olsen Toftehagen, en farm på 112 acres i Pleasant Valley. Begge sønnene arbeidet da på farmen. Etter arbeidets slutt hadde ungdommen sin tid. Det var selskapelighet i det ene huset etter det andre. Hjemme hos Amanda var det ihvertfall god plass til dans. I dette miljøet falt Amanda Swenson og Ole Larson for hverandre. Den 13 desember 1878 giftet de seg i Fish Creek Ridge Church, en begivenhet som ble feiret i hvert fall minst et døgn hjemme hos brudens foreldre. Flere av gjestene kom i utkledd som julebukk på norsk vis. Ole kjøpte da ut faren og brorens part i Larson-farmen, som lå 5 km fra Amandas barndomshjem, og de nygifte tok over. Da startet Amandas liv som virkelig gardkjerring bare 18 år gammel. Ole og Amanda fikk 6 barn: Emilia Skytilen nr

18 Mollie - Alfred - Emilia - Rosaura Victoria - Amanda - Ole - Daniel Amanda med sin familie Otilie (f 1879), Mollie Laura (f 1882), Alfred Olger (f 1884), Rosaura Albertina (f 1887), Daniel Harris (f 1890) og Victoria Adele (f 1895). Victoria ble gift med Charles Slayton og de fikk 5 barn hvorav den eldste, Donald Kent, havnet på romferd i sin spennende karriere (se side 9). I folketellingen for 1880 (juni) finner vi familien oppført: Ole Larson (farmer) 29 år, Amanda Larson (keeping House) 19 år og Emilie Larson 6/12 år. Å være en farmerkone var nok, som i Norge, mye mer enn keeping house. Melkekyrne krevde henne flere ganger i døgnet. Det var melking og foring, og melka måtte separeres. Fløten ble levert til det lokale meieriet for produksjon av smør. De hadde sikkert også andre dyr som hun måtte ta ansvaret for. Hun var nok heller ikke passiv i arbeidet ellers på farmen. Kornet ble skåret for hånd, buntet og satt på sneis. I høyonna var hun en selvsagt deltager. Keeping house var heller ikke enkelt selv innomhus. De hadde en god vannkilde i nærheten av huset, så det ble nok en del vannbæring også på Amanda. Elektrisiteten kom til området først i 1930-åra. Ole og Amanda drev farmen til 1911 da de leide den bort og i 1915 solgte de den til hølendingen John Vestreng. Amanda (Swenson) Larson døde 64 år gammel i 1925 etter å ha vært syk i mange år de siste 8 årene var hun totalt blind. Ole Larson døde 86 år gammel i De to har en stor etterslekt i USA. Kilder: Per Erik Nilssen: Tidlig utvandring fra Høland Slekt i Norge (Jan Tønnessen og Sonja Grorud) samt slekt i USA (Kathy Hehn) Heritage Book, Monroe County Wisconsin (1984) 18 Skytilen nr

19 Norges første telegram sendt fra Strømmen av Arve M Nordsveen, Norsk Telemuseum Norges første telegram ble sendt 19. desember 1853 til Christiania fra Sagdalen på Strømmen. Denne begivenheten var en test av den telegraflinje som av sikkerhetsmessige grunner ble anlagt mellom stasjonene på Hovedbanen. I instruksen for Den Norske Hoved-Jernbane fra 1854 står det: at intet tog må forlate en stasjon før stasjonsmesteren ved telegraf har fått underretning om at det i samme retning foregående tog har forlatt neste stasjon. Passasjertrafikken fram til Eidsvoll kunne altså ikke begynne før en telegraflinje var klar. Telegrafutbyggingen ble ledet av telegraph-superintendent Greener og hans assistent Christian Wiger, sistnevnte var fra Solør, og pga sine engelskkunnskaper ble han i første omgang ansatt som tolk. Wiger hadde lært språket av Pastor Halling som underviste ham mellom kl 5 og 6 på morgenen. I Sagdalen krysset jernbanelinja hovedveien, Gamle Strømsvei, i et plankryss. Der var det satt opp en bomvokterstue. Og det var fra denne hytta de den 19. desember 1853 hadde klar en dobbellinje for telegraf fram til stedet der Oslo sentralstasjon ligger i dag. Ved den første offisielle prøven Chr. Wiger med telegrafapparatet. Dette var produsert av Cook & Wheatstone i England. Ved å dreie på to håndtak fikk man viserne til vise bokstav for bokstav i meldingen sendte Greener telegram til driftsbestyrer S B Shaw i Christiania, men det var Wiger som satt ved apparatet og mottok meldingen: The telegraph in order between here and Christiania. 1. mars i 1854 åpnet telegrafen for privat korrespondanse, og den ble flittig brukt bl.a. til bestilling av skyss. I driftsberetningen for jernbanen i 1859 står det under Electrisk Telegraf at det mellom Christiania og Eidsvoll er 1333 telegrafstolper med dobbeltråd og 10 telegrafstasjoner med Cooke & Wheatstons nålapparater. I 1871 kom de første morseapparatene til jernbanen og de siste visertelegrafene ble byttet ut i Jernbanen tok endelig farvel med morse og telegrafering i Kilder: V Kraft: Slå på tråden!, Årbok for Jernbanemuseet (1995) Foto fra Jernbanemusets samling Skytilen nr

20 Strømmenhusene i Antarktis et internasjonalt kulturminne av Steinar Bunæs Det har lenge vært kjent at den aller første bebyggelsen på Antarktiskontinentet ble levert fra Strømmen, men det har vært lite omtalt. Det som er nytt nå, er at husene er definert som et internasjonalt kulturminne og klassifisert etter høyeste nivå for bevaring etter Antarktistraktaten. Dette bidrar til å øke interessen radikalt. Den 18. februar 1899 slo en britiskfinansiert, norsk-ledet ekspedisjon leir på Cape Adare, hvor Sørishavet går over i Rosshavet. Den følgende vinteren våre sommermåneder skulle denne ekspedisjonen bli den aller første til å tilbringe vinteren i Antarktis land. Den ble ledet av Carsten Egeberg Borchgrevink som var født i Norge i 1864 og hadde bodd mange år i Australia. Borchgrevink hadde på forhånd søkt finansiering fra australske kilder uten hell, før han henvendte seg til andre alternativer i Storbritannia. Han overtalte Strømmenhusene fotografert kort etter oppsettingen, og før ekspedisjonens skip Southern Cross etterlot de ti eventyrerne til seg selv på den aller første Antarktisovervintringen. forleggeren Sir George Newnes til å skaffe nok til å sette sammen en liten ekspedisjon med forsyninger og utstyr som trengtes for en overvintring i Antarktis. Som noe av det første fikk Borchgrevink bygget om en Colin Archerskute som han døpte Southern Cross. Fra Strømmen Trævarefabrik bestilte han hus for overvintring i Antarktis. Disse ble levert i London. Skipet forlot London 23. august 1898, og ankom Tasmanias hovedstad Hobart tre måneder senere. Det seilte videre fra Hobart 19. desember 1898, men først i midten av februar 1899 klarte skipet å komme seg fri fra pakkisen. De fikk kysten av Antarktis på Cape Adare i sikte tre dager senere, og dagen etter, 18. februar, begynte skipets mannskap og ekspedisjonsmedlemmene å sette opp husene som skulle bli deres ly for de ukjente farene ved en overvintring på Antarktiskontinentet. Hovedhuset på 6,4 x 5,4 meter hadde dob- 20 Skytilen nr

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere!

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Program : Kort familiepresentasjon. Litt slektshistorie. Bevertning med koldtbord og tid for samtale rundt

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899 KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Oversatt utdrag År 1899 den 25.januar var fattigkommisjonens medlemmer

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK:

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK: Aurskog- Høland Asker mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK: Eventrystund på arabisk. Passer for barn fra 3 år 10.30: Eventrystund i biblioteket. Vi leser billedbøker, eventry, dikt, rim og regler.

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1103 ASFALTERINGSARBEID

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1103 ASFALTERINGSARBEID ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1103 ASFALTERINGSARBEID OPPLYSNING OM VEIANLEGGENE OG DEN RESPEKTIVE KOMMUNE: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum Side 1 av 9 Aurskog-Høland

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Søknad om kjøp av Dreyfushammarn 33 - Heidenreich AS

Søknad om kjøp av Dreyfushammarn 33 - Heidenreich AS Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.01.2012 2330/2012 2012/99 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/11 Formannskapet 25.01.2012 Søknad om kjøp av Dreyfushammarn 33 - Heidenreich AS Sammendrag

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Engerodden ved Sperillen i Buskerud. Fra landhandel til skysstasjon

Engerodden ved Sperillen i Buskerud. Fra landhandel til skysstasjon ENGERODDEN I bygningen Engerodden på Norsk vegmuseum har det tidligere vært både landhandleri og kommunestyrelokale. Bakgrunnen for at den ble gjenreist i friluftsmuseet ved Norsk vegmuseum, var først

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Den første vertinna på Estenstadhytta

Den første vertinna på Estenstadhytta Den første vertinna på Estenstadhytta Ekteparet Støre ble overtalt av John Stendahl til å prøve ei helg som vertskap, men det ble først åtte år (til 1968), og etter det en ny periode på fem år fra 1970

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Årsmøte i Romerike Historielag

Årsmøte i Romerike Historielag Årsmøte i Romerike Historielag Alle medlemmer har adgang til årsmøtet. Hvor mange stemmer som hvert lag har, er gitt i lovene. Påmelding innen 1. juni til 63 87 88 90 eller rohist@online.no Styret Saksliste:!!!!!

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Sønnen til læreren 2

Sønnen til læreren 2 Bjørn Ingvaldsen Sønnen til læreren 2 For null musikk Gyldendal Innledning Noen burde finne opp noe. Noe smart. Noe som gjør at du alltid vet hvor foreldrene dine er. Hunder er greie å holde rede på. De

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 +

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 + ET RASKERE SPILL BRAND 1. Først blander banksjefen skjøtekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter så som normalt. 2. Du

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 21. januar 2010 kl. 19.00 på Kommunehuset. SAK NR. 01/10 SAK NR. 02/10 SAK NR. 03/10 SAK NR. 04/10

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Carsten Ankers lysthus

Carsten Ankers lysthus Carsten Ankers lysthus program for åpningen lørdag 8. juni 2013 beskrivelse av prosjektet Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

CARSTEN ANKERS LYSTHUS

CARSTEN ANKERS LYSTHUS CARSTEN ANKERS LYSTHUS PROGRAM FOR ÅPNINGEN LØRDAG 8. JUNI 2013 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa)

Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa) 13 2006 1 Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa) Meløykalenderen 2006 side 3 MA 08.06.2006 Årsmøte fradag, den 16.06.2006 på Ørnes Hotell (annonse) 4 MA 08.06.2006 Ny bok fra Historielaget

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL VISE CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO Originaltittel: Only Time Will Tell Copyright originalutgave by Jeffrey Archer 2012 Copyright norsk

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008 Klasse A 1 Holmbro Magne 1060384 Høland JSK 150(22) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 2 Bråthen Thomas 955411 Høland JSK 148(19) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/4=23 5/5=25 5/5=25 2 Fosshaug Anders 1529609

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen NORGE I JUNI / JULI 2010 Haljem Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen Dette er reiseruten videre fra Grimen. Bobilen vår står fremst i rekka. Ganske idyllisk utenfor

Detaljer