ENERGI- EFFEKTIVISERING 8STEG TIL ENERGIEFFEKTIVE BYGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI- EFFEKTIVISERING 8STEG TIL ENERGIEFFEKTIVE BYGG"

Transkript

1 Smarte bygninger Der alt kan justeres og styres over Internett DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET La det gå opp et lys Fokus på lysanlegg kan spare milliarder Ny energimerkelov Energiøkonomiske bygninger skal merkes ENERGI- Nr. 1/ Des. 08 EFFEKTIVISERING 8STEG TIL ENERGIEFFEKTIVE BYGG Arbeidsmiljø Rett energibruk vil skape et godt inneklima FOTO: BAARD MARIUS BARSTEIN Lavenergibygg Ny teknologi og miljøføringer gir oss fremtidens bygg i dag Varmepumper Gir oss varme rom på vinteren og svaler oss på sommerdager MØKK ER IKKE LENGER BARE DRITT Grisebonde John Roger Ekren produserer energi av blant annet grisemøkk FOTO: GLOBALP/ISTOCK SLIK BYGGER DU ENERGI- ØKONOMISK Ahus: Storsatsningen står som et strålende eksempel på hvordan god planlegging gir oss energieffektive bygg. KUTT ENERGIKOSTNADEN MED 70% GEOENERGI - MILJØVENNLIG VARME OG KJØLING

2 2 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Energibruken i bygninger står for ca. 40 prosent av det totale energiforbruket i Norge. Hele verdikjeden kan ved å installere og ta i bruk ny teknologi redusere energibruken betraktelig. Ny teknologi gir mer effektiv VI ANBEFALER Ola Dahl, teknisk sjef ved Nortura Rudshøgda. energibruk i bygninger Potensialet for energieffektivisering er stort, og lønnsomheten er god for den som betaler energiregningen. Kan vi samlet kutte 20 prosent av energibruken i bygninger, utgjør dette 16 TWh i Norge. Samfunnet vil være tjent med betydelige investeringer for å oppnå dette, og en slik satsing representerer et stort forretningsgrunnlag for norsk næringsliv. Omfattende potensial Ifølge statistikk fra EU har 1 energieffektivisering gitt et dobbelt så stort bidrag til forsyningssikkerheten som utbygging av ny miljøvennlig kraftproduksjon i perioden 1970 til Betydelige klimagevinster er oppnådd på en kostnadseffektiv måte. Og EU stopper ikke med dette. Oppdaterte analyser viser et fortsatt betydelig potensial for energieffektivisering. EU har derfor også satt en målsetting om 20 prosents reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med hva forbruket ellers ville vært, innen I Norge mangler det foreløpig konkrete mål for energieffektivisering. Etter min mening må Norge som minimum ha samme ambisjon som EU 20 prosents reduksjon i energiforbruket. Jeg er helt sikker på at potensialet for samfunns- og brukerøkonomisk energieffektivisering er minst like stort i Norge som i EU. Fokus på forvaltning av energi Historisk har løsningen for energieffektivisering ofte vært å isolere bygninger best mulig. Dette er selvsagt viktig, og klimaskjermen i fremtidens bygg vil bli enda bedre. Samtidig er det nødvendig også å rette innsatsen mot de bruksområdene hvor energiforbruket øker til drift av belysning, kjøling, apparater og IT-utstyr. Vårt moderne levesett og arbeidsliv tilsier et behov for økt funksjonalitet i bygningene. Ny teknologi for å styre, regulere og overvåke den totale energibruken kan bidra til mest mulig effektiv bruk av energi. Energimerkeordning Etableringen av energimerkeordningen er et positivt og 2 viktig skritt i riktig retning for å oppnå mer effektiv energibruk i byggsektoren. Ordningen er sterkt forsinket, men ventes gjennomført i Ifølge EUs bygningsenergidirektiv skal det fremlegges en energiattest når bygninger bygges, selges eller leies ut. Energiattesten skal gi eiere og brukere mulighet Jostein Skree Adm.dir. i Norsk Teknologi, en landsforening i NHO. MINE BESTE TIPS Styringssystem Et styringssystem er fleksibelt og gir mulighet for 1 nattsenking, tidsstyring og steng av -funksjon. Resultatet blir lavere energiforbruk og økt sikkerhet. Bevegelsessensor for styring av lys Lyset blir slått av og på automatisk når noen kommer 2 inn eller forlater rommet. Utskifting av gamle lysarmaturer kan gi opptil 50 prosent reduksjon i energiforbruket. Varmepumper Ved hjelp av tilrettelagt varmepumpesystem, kan ener- 3 giforbruket til oppvarming reduseres. til å sammenligne og vurdere ulike bygningers energieffektivitet. Målet er at aktørene i eiendomsmarkedet med energimerkeordningen kan inkludere energi og energikostnader som en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp eller leie. Endrede avskrivningsregler I forslaget til statsbudsjett for foreslår regjeringen å skille ut faste tekniske installasjoner i næringsbygg som en egen saldogruppe for separat avskrivning med en avskrivningssats på 10 prosent. Faste tekniske installasjoner i næringsbygg avskrives i dag sammen med bygget med en sats på 2 prosent for forretningsbygg og 4 prosent for øvrige næringsbygg. Det blir dermed mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. Dette vil realisere en rekke miljømessige gevinster og gi lavere energiforbruk. Det er et betydelig potensial for energieffektivisering, og vi må snarest her i landet sette oss et konkret mål som bør være minst like ambisiøst som i EU-landene. For å nå disse målene, må vi alle bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi. SIDE 21 Det er helt nødvendig å satse på miljøvennlig teknologi for å bli konkurransedyktig Ekspertene svarer side Hvorfor skal vi velge energieffektive og miljøvenlige løsninger? Riktig isolering side 8 2. Ikke fyr til kråka. Isolasjon i både nye og gamle bygg Unngå brann side 5 3. Ha full kontroll på det elektriske anlegget. Vedlikehold er viktig. Vi hjelper våre lesere å lykkes! ENERGIEFFEKTIVISERING, 1.UTGAVE DESEMBER 2008 Adm.Dir.: Ståle Husby Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Salgssjef: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektledere: Øystein Isaksen og Espen Rønning Telefon: /26 E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Desember 2008 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Bærekraftige energiløsninger som ivaretar miljøet VARMEPUMPER - KULDEANLEGG - STYRESYSTEM Våre løsninger, din sikkerhet Energiriktige leveranser til AHUS og mange andre energisentraler De beste ønsker for 2009 og vår felles fremtid Med hilsen fra Johnson Controls Norway AS Bærum - Ålesund - Trondheim - Oslo - Sortland - Tromsø - Larvik - Bergen SABROE, YORK Nye AHUS energisentral Varmepumpe og kuldeanlegg

3 Ekspertberegninger viser at 60% av verdens CO 2 -utslipp, som øker den globale oppvarmingen, kommer fra våre bygninger. Revit programvare, som er spesialutviklet for bygningsinformasjonsmodellering sammen med ledende analysepartnere, gir designere muligheten til å forutse en bygnings miljøpåvirkning inkludert dens forbruk og overforbruk av energi slik at de kan konstruere løsninger for redusert energibruk. Ved å arbeide ut fra en digital modell, kan designere få tilgang til modellens miljøpåvirkning allerede før det første spadetaket er tatt. Les mer om BIM (bygningsinformasjonsmodellering) på HVORDAN BIM KAN BIDRA TIL Å REDUSERE DENNE BYGNINGENS CO 2 -UTSLIPP FØR DEN I DET HELE TATT ER PÅBEGYNT. Autodesk og Revit er enten registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Autodesk Inc., i USA og/eller andre land. Alle andre merkenavn, produktnavn, eller varemerker tilhører respektive eiere. Autodesk forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifikasjoner til enhver tid og uten forutgående varsel. Autodesk påtar seg ikke noe ansvar for typografiske eller grafiske feil som kan forekomme i dette dokument Autodesk Inc. All rights reserved.

4 4 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER BYGG SMART OG ENERGI- EFFEKTIVT 1STEG BYGG ENERGI- EFFEKTIVT Spørsmål: Hvordan sikre at bygget vi bygger blir energieffektivt? Svar: Ved å se byggets tekniske installasjoner og brukeren av bygget i sammenheng, sier forsker Tore Wigenstad i SINTEF Byggforsk. Planleggingsfasen er veldig viktig, sier Wigenstad. Han nevner at en klassisk bommert er at det legges opp til et for avansert system som brukeren ikke greier å benytte seg av. Et eksempel er å ha et temperaturstyringssystem som på samme tid kjøler ned og varmer opp fordi brukeren ikke vet hvordan systemet skal brukes. Dette opplever vi og er ikke uvanlig. I slike tilfeller er ikke systemet godt nok tilrettelagt for brukerens behov. Et annet eksempel er at bygget er bygd med så god varmeisolerende egenskaper at vi får et overtemperaturproblem sommerstid. I så fall blir bygget enten for varmt eller vi må inn med kjøling. Da mister vi mye av energibesparingseffekten vi ønsker oss, sier Wigenstad, og nevner at det er mange eksempler på at dette skjer. Tenk funksjonalitet Målet må være et funksjonelt bygg med godt inneklima. Vi må ikke ofre dette på energieffektivitetens alter, sier Wigenstad. På planleggingssiden er det derfor viktig å se bygningens tekniske installasjoner i sammenheng med brukeren som skal bruke dette. Under gjennomføringsfasen er det viktig at alle aktører er kjent med målsettingen. Det må jobbes mye på nøyaktighet i utførelsen og detaljeringen. Vi kan ikke jukse og kutte hjørner, da får vi bare problemene igjen siden, sier Wigenstad. Når bygget er ferdig og tatt i bruk, trenger vi et energioppfølgingssystem som passer på energibruken. Dette tekniske systemet må avdekke og gi tilbakemeldinger på hva som er feil samt passe på energibruken. Bygget må ikke overlates til seg selv, men følges opp gjennom driftsperioden, sier Wigenstad. Tvihold på energimålet Wigenstad mener at dersom vi har energieffektivitet som et måltall, kan vi kjøre temaet mye hardere med hvordan tingene skal forstås og løses. Hvis ikke kan fokuset fort forsvinne, sier han. Hvis målet er for diffust, så kan det lett tas som en selvfølge. Ahus - miljøeksempelet. Målet er at minimum 40% av energibehovet til oppvarming og kjøling av det nye sykehuset skal være fornybar energi.. Wigenstad merker en økt bevissthet rundt energieffektivisering i byggefasen. Vi ser at byggherrene begynner å sette spesifikke krav som er bedre enn minimumskravene som ligger i forskriften, sier han. Allikevel tror han nok at det ennå forventes mer energikompetanse fra utbygger- og byggherresiden enn det som faktisk foreligger. Kompetansen finnes, men får for lav prioritet blant alle de tusen tingene som skal avklares i et byggeprosjekt. Men det er helt klart noe på gang, og fokuset som blir satt på energieffektivitet som viktig miljøbidrag har endret seg veldig i løpet av de siste årene Under hele byggefasen skal ekspertene tenke energieffektivt forteller Wigenstad. De har formell kompetanse på dette gjennom sin ansvarsrett. For å sikre at kompetansen kommer inn i prosjektet, må energimålet ha en fremskutt posisjon på miljøagendaen og følges opp. Planleggingsgruppen må dokumentere beregninger ved hjelp simuleringer i dataprogrammer i forkant, underveis og når bygget står der. Det endelige svaret får vi først når bygget er satt i drift og vi får tilbakemeldinger fra systemet om hvordan driften er, avslutter han. METTE RYEN

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER MILJØSYKEHUSET I stedet for å fyre med olje eller strøm skal gratis varme fra varme sommerdager, varme menneskekropper og varmluft fra bl.a. datamaskiner, kjøleanlegg, medisinsk utstyr, ventilasjon brukes til oppvarming. For å få til alle løsningene var god planlegging fra starten vikig. FOTO: BAARD MARIUS BARSTEIN Med termografering kan du se hvor huset ditt lekker varme Med termogr afering får du vite hvor det er lurt å begynne arbeidet med å tette lekkasj er og redusere str ømforbruket. Ofte kan enkle tiltak redusere varmetapet betraktelig. Ring for en uforpliktende samtale: Telefon: Vi utfører tetthetskontroll og termografering av huset ditt. Vi samarbeider med Enova, som gir tilskudd for termografering av privatboliger. Se: Unngå brann i det elektriske anlegget Et elektrisk anlegg som blir kraftig belastet, har mer sannsynlighet for varmgang og brann. Dimensjoner også for fremtidig bruk. Det er mest kritisk i løpet av det første leveåret til det elektriske anlegget, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Stiftelsen Norsk brannvernforening. Det er da feil på det elektriske anlegget som oftest oppstår. Kalheim forteller at når anlegget er nytt og begynner å bli belastet, så bør sikringsskapet sjekkes. Ta kontakt med elektriker dersom sikringene er så varme at man ikke kan ta på dem, sier han. Kritiske koblingspunkter I en hektisk hverdag for elektrikeren, er det mange koblingspunkter å forholde seg til, og disse skal være godt nok sammenføyd. Hvis ikke sammenføyningene sitter, kan anlegget fungere fint når belastningen er liten, men det blir varmegang og i verste fall brann når belastningen blir større. Følg med når du begynner å legge på belastning. Lukter det svidd og kjennes varmt, så må du ha inn en elektriker, sier Kalheim. En god regel er å sjekke regelmessig med termografering av det elektriske tavleskapet, der mange av koblingspunktene er. Dagfinn Kalheim Administrerende direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening. Ved termografering får du avdekt om en kobling er dårlig, sier Kalheim. Termografering vil si å fotografere ved hjelp av et kamera som leser av temperaturen på koblingspunktene i tavleskapet. Når anlegget er år, er energiforbruket annerledes enn da anlegget var nytt. Det er viktig å ta høyde for en slik utvikling når anlegget prosjekteres, sier Kalheim. Gode varslingssystemer Et brannvarslingsanlegg er en god sikring, både av personer og materielle verdier. Kalheim anbefaler å bruke et brannvarslingsanlegg som er FG-godkjent. De tilfredsstiller både det offentlige kravet og forsikringskravet. Forsikringsselskapene gir ofte rabatt på premien dersom brannvarslingsanlegget er godkjent etter FG-regelverket. Det er anbefalt med brannvarslingsanlegg i næringsbygg. Et brannvarslingsanlegg består av en brannalarmsentral som mottar informasjon fra detektorer plassert på viktige steder avhengig av type virksomhet. Sentralen bør være koblet til et døgnåpent vaktselskap med direkte utrykning. Brannvarslingsanlegget kan brukes til mye, som å få ut røyk og stenge porter, sier Kalheim.Det er også er viktig med en årlig kontroll av brannvarslingsanlegget utført av et godkjent firma. Eier skal til enhver tid kjenne til status. Etter kontrollene mottar man en rapport om hva man skal gjøre av forbedringer, avslutter han. METTE RYEN Din partner for energieffektivisering Isolering betyr kostnadskontroll på varme og kalde rør. Små investeringer gir betydlige og lønnsomme energibesparelser. Sammen kan vi gjøre noe for din bedrift - og miljøet. Kontakt oss: KAEFER Construction AS tlf FEILSØKING Termografi avslører varmetap Er det kaldt hjemme hos deg, til tross for at fyringsutgiftene dine er høye? Da kan det være lurt å gjøre en feilsøking av boligisolasjon og mulige varmelekkasjer. Termografering er en form for infrarød fotografering, der man får et bilde av temperaturen på overflaten av de forskjellige bygningskomponentene. Kontrollen er aktuell å utføre i den kalde årstiden, siden det må være kaldt ute for å få best effekt av termograferingen. Kald luft utenfra vil kjøle ned overflaten rundt lekkasjer. Og ofte kan utbedringer gjøres uten ombygging av hele bygningen. Luftlekkasjer og feil I tillegg til å avsløre luftlekkasjer og utettheter i boligen, kan man med termografering avdekke manglende eller feilmontert isolasjon, noe som er vanskelig å gjøre på andre måter. Termografering er også en god måte å lokalisere kuldebroer på. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom et stykke betong fungerer som en panelkuldeovn og stråler kulde inn i bygningen. KILDE: ENOVA.NO FOTO: ROB BELKNAP/ISTOCKPHOTO ELISABET ROSENQVIST

6 6 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2STEG SØRG FOR EN- ERGIMERKING ENERGIMERKELOVEN NVE jobber med å etablere et system for elektronisk energimerking. Det legges opp til en ordning med lave administrative kostnader som skal være enkel å benytte. Selvmerking Meningen er at boligeiere skal legge inn data om sin egen bolig og foreta merkingen selv, sier seksjonssjef Birger Bergesen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Han forteller at datasystemet som skal brukes til energimerkingen skal ligge på Internett. Hensikten er å kunne dokumentere hvordan den tekniske tilstanden til bygget er når det selges eller leies ut. Systemet legges opp slik at informasjonen som skal registreres er noe vanlige huseiere skal kjenne til. Systemet er fleksibelt, slik at det er mulig å legge inn detaljerte data om boligen eller kun enkle data som de fleste huseier kjenner, sier Bergesen. Eksempler på slike data er boligens byggeår, grunnleggende data om bruksarealer og form på boligen og type boliger. I tillegg skal det legges inn informasjon dersom boligen er oppgradert i forhold til det som var vanlig for byggeåret. Kvalitetssjekk av data Energimerket som oppnås minner om energimerket for hvitevarer. Det kommer også ut en bekreftelse på dataene som er lagt inn, slik at den som kjøper boligen kan sjekke at dataene som er lagt inn er riktige. Dessuten får man en liste over hva som kan gjøres med boligen for å oppnå et bedre energimerke. KVALITETSSJEKK Hensikten med loven er å kunne dokumentere hvordan den tekniske tilstanden til bygget er. FOTO: SWEETYM/ISTOCK Snart kommer energimerking av bygg Spørsmål: Hvorfor bry seg med å energieffektivisere et bygg som skal selges? Svar: For å oppnå høyere pris. Kompliserte næringsbygg For større bygg er det mer komplisert, sier Bergesen. For merking av næringsbygg er kompetanse påkrevd. Datasystemet kan benyttes, men ikke i sin enkleste form. Ofte er det nødvendig med mer avanserte beregningsprogrammer for de kompliserte næringsbyggene. I systemet som utvikles er det derfor mulig å kommunisere med andre avanserte datasystemer for slike beregninger. METTE RYEN Nyttig informasjon Loven blir veldig nyttig for de som skal kjøpe bolig. Nå vil vi få god peiling på hvor dyr boligen blir i forhold til hvor mye strøm som brukes. Dette er noe som folk får lite informasjon om i dag når de kjøper en bolig. Energiregningen glemmes lett, og det kan gå med mye penger til dette. Loven vil også stimulere til å tenke energieffektive løsninger når det bygges nytt eller pusses opp. Forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender På trappene Olje- og energidepartementet jobber for tiden med en ny lov om energimerking av boliger. Vi håper å være ferdig slik at saken kan legges frem for Stortinget rundt nyttår. Det konkrete innholdet i hva lovforslaget går ut på, må vi komme tilbake til når forslaget legges frem. Målet med loven er å få mer energiøkonomiske bygg, uten unødige kostnader. Det er en viktig ordning, og vi har lagt vekt på en grundig behandling. Statssekretær Robin Kåss i Olje- og energidepartementet Mange hus av nyere dato er for dårlig isolert i forhold til dagens standard. Vi blåser isolasjon i nye og gamle hus på østlandet. Tlf.:

7 Biovarme Fjernvarme Fjernvarme er en miljøvennlig og energifleksibel løsning for oppvarming av flere bygg i et boligområde. Som varmekilde benyttes normalt ulike typer biobrensel. Pelletskjel Eksisterende oljekjeler kan enkelt skiftes ut med pelletskjel. Pellets er et foredlet og fornybart biobrensel. Ved konvertering fra oljekjel til pelletskjel blir de fossile CO-2-utslippene redusert til 0. Pelletskjel kan kobles til vannbåren varme i huset i form av gulvvarme eller radiatorer. Pelletskamin I boliger uten sentralvarmeanlegg (vannbåren varme) kan panelovner og parafinbrennere erstattes med pelletskamin. I pelletskaminer brukes det samme miljøvennlige brenslet som i pelletskjeler altså pellets. Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. NoBio er interesseforeningen for norsk bioenergibransje og tilbyr medlemskap til bedrifter og enkeltpersoner. Kontakt oss for nærmere informasjon. Tlf Oslo kommune Enøketaten Enøketaten gir tilskudd til klima- og energitiltak Reduserer CO 2 -utslippet Klimagassutslippene i Oslo skal reduseres med 50 % innen Oslo kommune har bestemt at kommunen skal bli klimanøytral, og bidrar ved å fase ut oljefyring i alle kommunale bygg innen Dette vil føre til en årlig reduksjon på over 7000 tonn CO 2 -ekvivalenter. Hva kan du gjøre? Andre byggeiere i Oslo kan søke om tilskudd fra Enøketaten for å erstatte oljefyren med ny fornybar energi. Alternativer til oljefyren kan være varmepumpe, biokjel, solvarme og fjernvarme. Tilskuddet gis på grunnlag av den nye oppvarmingskildens energileveranse eller energibesparelse. I tillegg kan man søke om tilskudd for å fjerne oljefyr og tank. Støttebetingelser Fordi tilskuddet skal stimulere og utløse tiltak, er det viktig at du ikke bestiller eller kjøper inn før du har mottatt tilsagn om støtte. Klima- og energitiltak Etterisolering Natt-/dagsenking Luft/luft-varmepumpe Utskifting av vedovn Montering av peisinnsats Montering av etterbrenner Pelletsovn Varmepipe Varmegjenvinner i ventilasjon Vannbåren varme Varmepumpe Biokjele Solvarme Fjernvarme Fjerning av oljefyr/-tank Fjernvarme som erstatter oljefyr Enkelt fortalt er et fjernvarmeanlegg et sentralvarmeanlegg som forsyner bygninger eller bydeler med varmt vann til oppvarming og varmt tappevann. Borettslag, næringsbygg og lignende kan søke om tilskudd til å erstatte oljefyring med fjernvarme, og til å fjerne oljefyr/ -tank. Erik Hauge fra Enøketaten og Øyvind Gjetanger er fornøyde med løsningen i Kirkeveien 90, der sameiet med tilskudd fra Enøketaten har koblet seg på fjernvarmenettet. Fremover er det søppelvarme fra Brobekk som skal varme 76 leiligheter og de to forretningslokalene i sameiet. Informasjon og søknadsskjema finnes på Ta gjerne kontakt med vår operatør REINERTSEN AS på e-post eller enøktelefonen på

8 8 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spar penger med riktig isolering Spørsmål: Fyrer du til kråka? Svar: Nye og bedre isolasjonsmaterialer og -løsninger sørger for bedre inneklima - og mindre energibruk. Med nye isoleringsmaterialer på markedet, som for eksempel ekspanderende polystyren (EPS) og andre nye materialer, blir temaet om isolasjon i bygg mer enn et spørsmål om å bygge tettest mulig. Den rivende utviklingen innenfor byggteknologi vil gi helt andre standarder i forhold til varmeegenskapene til nye bygg. Utfordringene er å bygge eller rehabilitere med riktig isolasjon både etter dagens krav, men også om man ønsker å møte kravene fremover. Allerede i dag finnes isoleringsløsninger som gir 40 prosent mindre energiforbruk enn det dagens standard tilsier. En annen utfordring blir å ta høyde for effektene av tettere bygg. Det kan fort vise seg å bli kostbart å tenke ensidig på isolasjon når energiøkonomisering blir tema. HANDLER OM MER ENN Å BYGGE TETT. Nye isolasjonsmaterialer gjør det enkelklere å tenke energiøkonomisering når man bygger. FOTO: ISOTEKS MILJØ AS FAKTA Skydder inneklimaet Klimaskjerm er en felles betegnelse for de deler av bygningen som atskiller inneklimaet fra påvirkning av vær og vind, som f.eks. tak og yttervegger. Må oppfylle krav Det er derfor en rekke krav klimaskjermen skal oppfylle for å fungere optimalt. De viktigste er kravene til regn- og lufttetthet samt kravet til varmeisolering. Stort takutstikk En effektiv beskyttelse mot påvirkning av regn kan oppnås ved å velge et passende stort takutstikk. Lufttett konstruksjon For at varmeisoleringen skal virke etter hensikten, må konstruksjonen være lufttett. Dette fordi den isolerende virkningen av isolasjonen oppnås ved stillestående luft. 3STEG RIKTIG IG ISO- LASJON Tett og isolert Bygningens klimaskjerm skal være tett og velisolert for å unngå risiko for trekk og å unngå at varm, fuktig inneluft kondenserer på den innvendige siden av en yttervegg, f.eks. bak møbler og lignende. En tett klimaskjerm er også viktig for å unngå at varm og fuktig inneluft trekkes ut gjennom konstruksjoner der den kan kondensere og medføre risiko for muggvekst, og derved risiko for at konstruksjonene ødelegges. Per 1. februar 2007 ble det innført nye krav til hvor tett klimaskjermen skal være. Det skal selvfølgelig være tilstrekkelig med ventilasjon i huset, men luftutskiftingen skal skje gjennom egnede systemer (helst med varmegjenvinning for å utnytte den eksisterende varmen i bygningen). For lite isolasjon i yttervegg, loft/tak eller fundament vil medføre ubehag som kulderas og trekk. Det er derfor viktig å unngå kuldebroer og isolere alle ytterkonstruksjoner godt. Bak skap, kommoder og andre møbler som står tett inntil en yttervegg er risikoen for misfarging fra mugg og soppvekst størst. Det skyldes at luftbevegelsene bak slike møbler er begrenset, og at eventuell fukt således vanskelig kan ventileres vekk igjen. Det er et forskriftskrav at det i ethvert bygg skal være et luftskifte på minst en halv gang i timen, tilsvarende at luften i huset skal skiftes ut annenhver time. Men den friske luften skal tilføres kontrollert ved hjelp av et egnet ventilasjonssystem. Den skal ikke tilføres eller fjernes gjennom revner og sprekker i klimaskjermen (som kan medføre trekk og ubehag, og i verste fall konstruksjonssvikt eller muggvekst med astma/allergi til følge). Helseskadelige avgasser De fleste byggematerialer som tre, linoleum, fugemasser, overflatebehandlinger, maling, såpe, olje og lakk og inventar som møbler og tøy avgir små mengder helseskadelige stoffer til omgivelsene. Dette skader inneluften i et begrenset tidsrom etter at de er produsert. Du kan begrense mengden av helseskadelige stoffer ved å velge inneklimamerkede byggevarer, overflatebehandlingsmidler og inventar når du kjøper nytt. Dessuten er det en god idé å lufte ekstra godt ut i en periode inntil utslippene har avtatt. Det gjelder f.eks. i forbindelse med malerarbeid, utskifting av gulvbelegg, anskaffelse av nye møbler og så videre. Takutstikket gir ikke bare god beskyttelse mot fukt. De fungerer også som solavskjerming på tidspunkter hvor det allerede er for varmt innendørs. Utvendig solavskjerming er mer effektiv enn innvendig solavskjerming som f.eks. persienner eller gardiner.. TOM AMRIATI-LØVÅS FYRINGSANLEGG Isolering merkes på bunnlinjen R iktig isolering av ventiler og tekniske komponenter i fyringsanlegg kan redusere varmetapet med inntil 90 prosent! Uisolerte ventiler, pumper og koblinger resulterer i et betydelig varmetap i fyringsanlegg. Dette gir til dels store ekstra energikostnader og merkes tydelig på utgiftene til oppvarming. Slitasje etter reparasjoner og vedlikehold åpner for betydelig varmetap, sier prosessingeniør Alexander Vedeler i Peterson Linerboard. Det holder ikke å si at når røret eller ventilen er tett, så er jobben gjort. Etterisoleringen er en like vesentlig del av en reparasjonsjobb, poengterer han. Går man over et anlegg med infrarøde kameraer, vil man raskt avdekke hvor varmelekkasjen oppstår og bøte på dette, sier han. Sjekk isolasjonen En annen effekt er at eventuell automatikk og annet utstyr i tekniske rom vil kunne få driftsproblemer og redusert levetid som følge av varmetap ut i rommet. Det er jo nokså overflødig å påpeke dette med isolering av nye anlegg, sier Vedeler. Det store poenget er å hele tiden påse at isolasjonen ligger der den skal og at den er hel. Er man i tvil, er det absolutt lønnsomt å hente inn fagpersoner for å avdekke eventuelle lekkasjer, avslutter han. Her er det mye å hente på driftsbudsjettet, og mye å spare på service og vedlikehold av teknisk utstyr i fyrrommet. TOM AMRIATI-LØVÅS Termocap Effektiv isolering for varmeutstyr Design: Varmetapet reduseres med over 90% Inntjeningstiden er normalt fra 10 til 18 måneder. Ingen vedlikeholdskostnader. Ved service på komponenten tas isoleringen enkelt av/på. Isolering gir lavere temperatur i fyrhus og omliggende rom. Øyeblikkelig varsling ved kritiske feil på anlegget. Automatikk og elektronikk får lengre levetid og trenger mindre service. Ta kontakt for mer informasjon: Vi sender varmen ditt du trenger den Telefon

9 Mapetherm Nordic Fasadesystemet for nordiske forhold Byggforskserien (A ) punkt 12, fastslår at det er slagregn som skaper størst problem for yttervegger. Mapetherm Nordic er et komplett system for luftet pusset fasade, med et luftsjikt mellom puss og isolasjon. På denne måten flyttes fuktproblematikken ut fra veggens isolasjon. Mapetherm Nordic er særlig velegnet til rehabilitering og tilleggsisolering av nye og eksisterende fasader. TG 2460 ØNSKES YTTERLIGERE INFORMASJON - BE OM VÅR BROSJYRE ELLER MONTASJEANVISNING Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6, 2120 Sagstua Tlf.: Faks:

10 10 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Da entreprenørfirmaet Structura bygget leilighetskomplekset Kulsås Amfi i Trondheim, var det med helt klare miljøføringer fra starten. Her er materialer med lang levetid, tyske passivhusvinduer (PVC-vinduer med 3-lags energiglass) og isolerende forskalingsblokker utviklet på Frøya. Kulsås Amfi er Trondheims første leilighetsbygg som tilfredsstiller kravene til å kunne defineres som et lavenergibygg. Det består av 13 leiligheter av varierende størrelser, fra 53 til 118 kvm, sier daglig leder i Structura, Robert Nøsen. Byggets særegne arkitektur er funksjonell, og preges av store takterrasser og pussede, utvendige overflater. Energibehovet ligger under 1/3 av gjennomsnittsboligen, og hele 40 prosent under de nye kravene til energiforbruk som kommer nå, forteller han. Forskaling og isolasjon De særegne modulene av ekspanderende polystyren (EPS) fungerer som forskaling og isolasjon på samme tid. De settes sammen som byggeklosser med en kjerne av armert betong. Modulene er lette, og systemet reduserer byggetiden med ca. 40 prosent i forhold til ordinære materialer. Det er bygget omkring 3000 boliger og leilighetskomplekser med utgangspunkt i EPS, og systemet etableres nå i markeder over hele Norden. Sparer energi Ved bruk av EPS som byggisolasjon, sparer man mye energi. EPS er ikke løselig i vann eller luft, og LAVENERGIBYGG Energibehovet på Kulsås Amfi er under 1/3 av gjennomsnittsboligen FOTO: STRUCTURA AS Energiboliger med fremtidens byggematerialer Spørsmål: Hvordan bygger man et lavenergibygg? Svar: Man bruker den aller nyeste teknologien og har klare miljø- og energiføringer. 4STEG BYGG LAV- ENERGIBOLIG forurenser ikke omgivelsene. EPS er uorganisk, det råtner ikke, absorberer ikke fuktighet eller lukt, og er ikke utsatt for angrep av meldugg, mugg eller bakterier. Sentralt i prosjektet på Kulsås står EPS-elementene, fordi vi ønsket å bygge i betong. Materialet er vindtett, stabilt og reduserer byggetiden dramatisk. Resultatet er en vegg uten kuldebroer. Vi kaller dette fremtidens hus, fordi vi ligger langt foran kravene til miljø og energi, sier Nøsen. TOM AMRIATI-LØVÅS ENERGIBRUK I GAMLE HUS Stort energipotensial i etterisolering Årlig nybygging utgjør mindre enn 2 prosent av den samlede bygningsmassen. Dette betyr at varmeisolasjonsstandarden for den eksisterende bygningsmassen også er viktig å ta tak i. Det største energipotensialet ved etterisolering er nå for hus bygget i 1950-, og til dels 1970-årene. Ved etterisolering av ytterkonstruksjonene får man redusert transmisjonstapet og dermed effekt- og energibehovet til oppvarming. Samtidig får man høyere innvendige overflatetemperaturer, noe som bidrar til bedre romklima og velvære. Ved etterisolering får man ofte også bukt med vesentlige luftlekkasjer. For bygninger uten loft, kan det være et tegn på for dårlig isolasjon hvis snøen smelter på taket og at det danner seg istapper ned fra takrennene. For denne type bygg bør isolasjonstykkelsen i taket være minst 30 cm. Det vanligste er bygninger med loft. Isolasjonen ligger da i loftsgulvet, og etterisolering kan skje ved at det blåses inn isolasjon i loftsgulvet. Der det ikke er lagt loftsgulv, er det enkleste å legge ut isoleringsmatter. Hvis et bygg er gulvkaldt til tross for riktig romtemperatur, kan det skyldes isoleringen. Mot kald kjeller er minst 20 cm isolasjonstykkelse anbefalt, mens det er vanlig med minst 30 cm mot det fri og kryperom osv. Isolasjonen blåses vanligvis inn i gulvet, selv i eldre bygg med leire eller sagflis som isolasjonsmateriale. TOM AMRIATI-LØVÅS BeWi Totalleverandør av EPS BeWi Byggesystem er fremtidens måte å bygge hus på. Systemet er kostandseffektivt og fleksibelt, og kan benyttes til fundament, grunnmur og vegger i så vel bolighus som industrilokaler og landbruksbygg. Les mer og se referanser på bewi.com Vi gratulerer Struktura med energiprisen for bygget Kullsås Amfi. Slik skal fremtiden bygges

11 Fukt i kjelleren = Energikrevende! En komplett og energieffektiv løsning må inneholde: 1. Drenering 2. Kapillærbrytning 3. Varmeisolering Dreneringen består av et kapillærbrytende lag og dreneringsledning, tilknyttet et utløp. Varmeisolasjonens egenskaper er viktig for å unngå fuktbelastning. En dreneringsledning skal holde vannnivået som går opp og ned ved nerbør og smeltevann, på et stabilt nivå under konstruksjonen. Ved å isolere med en ISODREN-plate på utsiden, vil veggen kunne tørke ut. Dette på grunn av ISODREN-platens diffusionsåpne struktur. Dreneringsledningen legges med slissene nedover, slik at vannetnivået i bakken går inn i ledningen før den når konstruksjon. Kapillærbrytende lag EPS/XPS isolasjon En tørr og varm kjellervegg er den beste og mest energisparende løsning. Tørr vegg/gulv lagrer varme=energi!! Kapillærbrytende lag er viktig med tanke på å unngå oppsug av vann fra grunn. Drensledningens nivå Konstruksjonens laveste nivå. Ved å isolere gulv og kjellervegger spares energi. Ved å isolere nedgravde kjellervegger på ca 60 kvm, kan man spare mellom kr per år, avhenging av hva type materiale veggen er bygget av, og hvor i landet man bor. Energibesparelsen betaler en drenering i løpet av 10 år! Med andre ord bør man ikke bruke energi for å bli kvitt fukt. Man bør isolere og drenere. Postboks Vinterbro Tlf: (+47) Fax: (+47)

12 12 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål : Hvordan ivareta innemiljøet med fokus på energiøkonomisering? Svar: Ha fokus på inneklima hele veien i byggeprosessen. Alt som innvirker på innemiljøet må planlegges ut fra behovene til de som skal oppholde seg i bygget. Energifokus på bekostning av inneklimaet? SMARTE INNEMILJØ OSLO Vi trenger god luft inne gjennom hele arbeidsdagen for å trives og føle oss vel, være opplagte og yte vårt beste. Avhengig av individuelle særtrekk og motstandskraft, kan luftkvaliteten på jobben også være avgjørende for helsen og sykefravær. En forutsetning for trivsel God luft er en forutsetning for at vi opplever at vi har et godt innemiljø på jobben. Omkostningene for å få det til, er vanligvis en liten brøkdel av personalkostnadene, så dette dreier seg i høy grad også om god eller dårlig økonomistyring. Vi arbeider mye med inneklimaet i NAF, sier Britt Ann Høiskar i Norges Astma- og Allerigiforbund. Vi har nå 1,4 millioner mennesker i Norge som er plaget av astma og allergi. Spørsmålet blir hvorfor man har dette høye tallet. Dette med miljøfaktoren er sett på som en viktig faktor. Inneklima er viktig fordi vi tilbringer mesteparten av døgnet innendørs, forklarer hun. Årsakene til dårlig inneluft kan være avgassinger fra materialer i bygget, innredningen og utstyr (for eksempel kopimaskiner, printere, osv.), eller fra oss selv og aktivitetene våre. Mennesker puster ut mye vanndamp og karbondioksid (CO2) og avgir andre dunster i tillegg til det vi ev. har smurt oss inn med. Ved fuktskader i en bygning, kommer det ofte vekst av muggsopper som kan bidra til dårlig inneluft. Renhold viktig Renholdet er veldig viktig for kvaliteten på inneluften. For mye støv i rommet blir svevestøv som vi puster inn, og det støvet kan bære med seg mange kjemiske stoffer. Innetemperatur og luftfuktighet er med i dette komplekse samspillet. Vi ser særlig to faktorer som påvirker innemiljøet, sier Høiskar. Det ene er problemer med ventilasjonsanlegg som driftes feil, med sjeldne filterbytter, fukt og oppblomstring av mugg. Vi ser også feil i installasjonen av innog utventiler som fører til feil i anlegget. Når man nå bygger tettere, er man mer avhengig av slike anlegg, og vi er bekymret for feilprosenten på disse anleggene, forklarer hun. Noen men ikke alle blir tunge i hodet eller får hodepine. Noen synes luften virker for tørr, kjenner krille i halsen eller svie i øynene. Andre kan føle PROFIL Britt Ann Høiskar Tittel: Fagsjef for inneklimaspørsmål i Norges Astma og Allergiforbund. Hun har som autoritet på dette fagområdet vært involvert i en rekke prosjekter i regi av forbundet. seg uvel på andre måter eller blir unormalt trette, gjør flere feil og har vanskelig for å konsentrere seg. Men med god ventilasjon, det vil si godt luftskifte, skal hele tiden frisk uteluft erstatte forurenset inneluft. Så spørsmålet blir om ventilasjonen er god nok i forhold til hvor mye inneluften forurenses. Det andre vi vet, er at fukt er et problem i mange nye næringsbygg, skoler og barnehager. Man bygger raskt og tørker ikke materialene tilstrekkelig. Når så bygget skal være tett, har ikke denne fuktigheten noe sted å ta veien. Resultatet blir muggproblematikk, sier hun. Dette er et eksempel på økende feil i bygget, men vi vil sette fokus på mulige effekter ved energiøkonomisering fordi man ikke har tilstrekkelig fokus på helsemiljøet inne i bygget. Vinduslufting og klimaanlegg I kontorbygg er det vanligvis ikke mulig å få tilstrekkelig frisklufttilførsel uten spesielt tilpassede ventilasjonsanlegg. Avhengig av belastning, temperaturforhold ute og inne med mer, er det nødvendig for mange å supplere med vinduslufting i spesielle situasjoner og værforhold. Ventilasjonssystemet skal derfor kunne gå uforstyrret av slik lufting. Unntak for dette gjelder når ventilasjonssystemet er forsynt med luftkondisjonering. Da kan vinduslufting forstyrre kjølereguleringen. Det er derfor viktig å være bevisst på dette også i et energiperspektiv, fordi det er hensiktsløst å spare energi på bekostning av innemiljø og helse. Om man må foreta store utskiftinger i etterkant, vil heller ikke dette være spesielt økonomisk, verken på den ene eller andre måten, slår hun fast. Hvis det er røykerom for personalet i samme etasje som andre arbeidsrom og oppholdsrom, må røykerommet ha eget ventilasjonssystem som gir undertrykk der. Det krever vanligvis at luftskiftet på røykerommet må være 3 4 per time eller mer. Hvis dette ikke er tilfredsstillende, vil lukt, tobakksgasser og fint støv fra røykingen følge med ut til fellesarealene hver gang noen går ut av røykerommet. Finstøvet fra røykingen vil så blande seg i støvet i fellesarealer og kontorer, med de helsemessige utfordringene dette kan medføre for de som arbeider i bygget. TOM AMRIATI-LØVÅS Molstadveien Slattum Tlf/fax: Mobil: e-post:

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER SMARTE LØSNINGER Elektrisk vegg mot fukt i kjellerlokalet Da Grensen Skotøy i Oslo hadde store fuktproblemer i et kjellerlokale, ble løsningen elektroosmose. Vi hadde en luftfuktighet i lokalet på over 80%, sier butikksjef og gårdbestyrer Sølvsberg ved Grensen Skotøy. Lokalet var i praksis ubrukelig til lagerformål, og det gikk ikke å arbeide der. Løsningen ble en teknikk som kalles pulserende elektroosmose. Ved å installere positive elektroder i konstruksjonen og negative elektroder i grunnen utenfor, skapes det pulserende likespenning i det materialet som er mellom den positive og negative elektroden. Denne prosessen flytter vann og fuktighet dit man ønsker det. I dette tilfellet ut av kjelleren. GOD LUFT - INNE OG UTE Dette med miljø er sett på som en viktig faktor. Inneklima er viktig fordi vi tilbringer mesteparten av døgnet innendørs, forklarer Britt Ann Høiskar i Norges Astam og Allergiforbund. PHOTO: GOLDHAFEN/ISTOCK Stor forbedring Vi er svært fornøyd, sier Sølvsberg begeistret. Bare ved å sette svakstrøm på veggen har kjelleren nå blitt til et funksjonelt og trivelig lagerlokale, der de ansatte kan arbeide uten fare for helsen. Systemet gjør at vi kan opprettholde en normal luftfuktighet på omkring 40%, noe som er en formidabel forbedring. Innstallasjon skjer innendørs. Positive elektroder monteres i spesialledende EPT-mørtel i konstruksjonen etter at det er freset/boret hull i tegl, mur, betong eller Leca. Negative elektroder kan monteres på to måter; fra utsiden, eller ved å bore hull gjennom konstruksjonen og ut i grunnen. TOM AMRIATI-LØVÅS Fuktige lokaler blir HØYVERDIGE BRUKSAREALER Vi leverer GARANTERTE installasjoner løsninger med fokus på tilgjengelighet, helse, miljø, energi og lønnsomhet. Electro Pulse Technologies har lang og bred erfaring fra løsninger i næringsbygg, instituasjoner, privatbygg og indiustribygg. Fukt i lokaler hvor det oppholder seg mennesker representerer en risiko for bl.a. utvikling av astma og allergi. Elektroosmose er et vesentlig bidrag til å redusere helserisiko som følge av fukt i mur, tegl og betong. Elektroosmose er en effektiv radonbekjemper. Elektroosmose bruker naturens egne løsninger på fukttransport. Det brukes en lavspent strømkilde. GARANTERT TØRT Vi leverer et grundig forprosjekt hvor fuktkilder, fuktveier, fuktmengder analyseres nøye i egen en rapport før installasjonsløsning velges. Vi anvender i stor grad egenutviklede materialer. De sikrer et bedre resultat. Vi har utviklet et eget målesystem for kvalitetssikring av installasjonens funksjonalitet. Electro Pulse Technologies AS, Pustutveien 18, 1396 Billingstad. Telefon

14 14 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Glenn Stian Mæland Produktsjef i Carlo Gavazzi Roger Henriksen Markedssjef i Bewi Steinar Ekholdt Prosjektleder PMI, Isodren Norge AS Spørsmål 1: Hvorfor bør vi velge energieffektive løsninger? Spørsmål 2: Hvorfor er det mange som fortsatt ikke velger de mest energieffektive løsningene? Alle med bolig har et ansvar for sitt utslipp. Det finnes mange løsninger som gjør denne oppgaven enkel og helt automatisert på markedet i dag. Det er ingen andre som kan spare for oss, det må vi gjøre selv. Det er viktig for at vi i felleskap skal nå målet om mindre utslipp og bedre klima. Energieffektive løsninger har bare positive sider og vil etter hvert også bli like vanlig som fliser på badet. Gevinsten blir lavere energiregninger, noe som i seg selv bør være en motivasjonsfaktor.. Folk er ikke opplyste nok om konkrete tiltak de kan gjøre med sin bolig og forskjellige energieffektive løsninger. Her har det offentlige en oppgave å gjøre med å markedsføre muligheter til det norske folk. Utviklingen av energieffektive løsninger har bare de siste 2-3 årene kommet veldig langt, og disse er i dag både rimelige og bra. De fleste løsningene øker verdien på boligen, bedrer inneklimaet og reduserer energiregningen til en normal enebolig. Den billigste energien er den vi ikke bruker. Alle bør tenke mer på miljøet. Eiendomsutviklere som satser mer på miljø og energieffektivisering vil tjene mye på det i årene som kommer. Energiprisene vil stige i framtiden, og energieffektive hus vil bli verdsatt mye høyere i forhold til tradisjonelle hus. Nå har vi en finanskrise, neste krise er høyst sannsynlig en energikrise. Når vi i tillegg får energimerking på bolighus vil energieffektive hus være mest ettertraktet i markedet. Bransjen er stort sett veldig tradisjonsbundet og sidrumpet. Alle snakker om miljø og energieffektivisering, men det blir som oftest bare med praten. Nye produkter og nye måter å gjøre ting på blir møtt med stor skepsis. Det er for lite opplysning om energieffektiviserende tiltak og stor uvitenhet blant de profesjonelle aktørene. Mange tror det er mye dyrere enn det egentlig er å bygge energieffektivt. Markedet vil allerede ha energigjerrige bygg, men det bygges stort sett tradisjonelt. Energieffektive løsninger er ofte dyrt å etablere. Ved jordvarme lønner det seg å bygge for å bo, men skal du bygge for å selge er det vanskelig å forsvare investeringen. I Norge har vi alltid hatt billig strøm, og alternative energikilder har ikke så lett kommet til. Vi bør velge løsninger der vi får mest mulig i forhold til det man putter inn. Men et sted går skjæringspunktet mellom kostnad og nytte. te. De beregningene er ikke alltid like enkle. EKSPERTENES GUIDE TIL RETT LØSNING Etter hvert prosjekt har de tre viktige delene tid, kvalitet og økonomi. En av disse er styrende for prosjek- tet, ofte er det økonomien. Mitt inntrykk er at nye måter å gjøre og se ting på ofte knyttes sammen med en forutinntatt konklusjon om at det blir for dyrt. Mange er også redde for det nye. Det er ikke lett å erkjenne at det en har gjort tidligere er feil. De nye energikravene til bygg vil fremtvinge mer fokus på dette. Få er innovative nok til å lede an. Spørsmål 3: Hvordan bidrar du og din bedrift til et mer miljøvennlig samfunn? Vi i vår bedrift har installert et system for automatisk lysstyring og varmestyring, og ventilasjonsanlegget er redusert med én grad. Alle våre firmabiler er byttet fra å være bensin-drevne til dieseldrevne. Vi er også aktive til å kildesortere papir og elektronisk spesialavfall. Bedriften er medlem av RENAS, som er en ideell organisasjon. RENAS administrerer på vegne av medlemsbedriftene en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for næringselektroavfall. Vi utvikler og produserer fremtidens byggesystem og prøver etter beste evne å informere bransjen om mulighetene ved å investere i bedre bygg. Vi bidrar også med å effektivisere byggebransjen. Inntil 40 prosent kortere byggetid og energibesparende bygg gjør sitt til å spare miljøet. Bygg som er bygget i BeWi Byggesystem er tettere på grunn av betongkjernen, og u-verdier fra 0,13 bidrar til at bygget vil bruke veldig lite energi. Byggesystemet leveres flatpakket slik at vi ikke transporterer luft. Vi arbeider med fuktsikring av grunnkonstruksjoner enten det er nybygg eller rehabilitering. Fuktige konstruksjoner er energikrevende. Tørre bygg sparer energi. For å få energieffektive bygg så må nullpunktet flyttes ut av konstruksjonen. Dette løses ved å isolere med en dampåpen, drenerende isolasjon. Dampsperren skal alltid ligge på varm side, og isolasjonen alltid på kald side. Grunnmursplast og/eller damptreg isolasjon på kjellerveggens utside er ingen energieffektiv løsning. Beste oppvarmingen for din bolig Uponor vannbåren gulvvarme Ingenting varmer så godt som vannbåren gulvvarme Du kan velge stein, flis, betong, tre eller plast som gulvbelegg. Med Uponors gulvvarmesystem får du herlig varme på alle typer av gulv. I Uponors gulvvarmesystem er fremtiden innebygd; en helhetsløsning for behagelig, sikker, sunn og økonomisk oppvarming i dag og i morgen. Uponor tenker framtidsrettet... Miljøbevissthet og konvertering hører sammen. Varmepumpe, akkumulatortank, solvarme, fjernvarme, vedfyring, oljefyring... Systemet fungerer like godt uansett varmekilde. Med Uponor Control System, som er vår nye teknologi for styring og regulering, kan du tilpasse den deilige gulvvarmen etter dine behov, rom for rom. Uponor AS Uponor VVS Postboks 23 T Støttumveien 7 F Vestby W

15 Fuktkontroll Avfuk ng Overvåking Fuktmåling Forebygging Tørt Bygg AS - med fukt i fokus Tørt Bygg AS har spesialisert seg i å utbedre alle typer fuk ge konstruksjoner. Fukt fører med seg en rekke problemer, og kan forårsake både helsemessige og materielle skader. Kjellere, lager, boder, sokkelleiligheter og garasjer er o e rammet av fuktproblemer. I mange lfelle er det nesten umulig å oppbevare klær, møbler eller annet utstyr på grunn av fuk ghet og muggsoppdannelser. Rehabilitering av kjellere byr på en rekke u ordringer, spesielt når det gjelder fuktproblema kk. Også nybygg får fuktskader. I byggeprosessen er det vik g å tenke avfuk ng ikke kun oppvarming. Varme erner ikke fukt! Et tørt bygg gir det beste grunnlaget for et godt inneklima. Tørt Bygg AS har spesialisert seg i å utbedre alle typer fuk ge konstruksjoner, og har en unik kompetanse og erfaring fra ven lasjons- og fuktbransjen. Tørt Bygg AS har løst fuktproblemer for alt fra store bore slag l små hy er, og har god erfaring med bruk av F-Dry systemet l F-Tech AS. Tørt Bygg AS - tlf /

16 16 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Dette er en av de bedre investeringene vi har gjort de senere år, det er det ikke tvil om, sier Pettersen. Energistyring Utgangspunktet for at Cetho Eiendom ønsket en sentral styring av innetemperaturen og ventilasjonen, var å få bedre styring på energibruken. Det har vi fått, sier Pettersen. Og besparelsene har vært større enn det leverandøren lovte oss i forkant. Styringen foregår enkelt og greit fra en PC. Denne PC-en styrer alt av varme og ventilasjon. Hvert enkelt rom, fra det minste kontor, er lagt inn. Ved hjelp av en kalender legges det inn alle helligdager som ansatte ikke tilbringer på jobb. Og når noen skal ha fri, blir dette registrert slik at det ikke er så mye varme på det ene kontoret disse dagene. Vi har som daglig rutine at vi følger med på anlegget, sier Pettersen. Dermed får de en dokumentasjon av hvordan det tekniske anlegget fungerer. De ser at alt fungerer som det skal og oppdager det om noe er feil, for eksempel at en reim er slitt eller gjenvinneren har stoppet. Programmet er svært enkelt å bruke, sier Pettersen. Vi får opp hele tegningen av anlegget på skjermen. Det er veldig oversiktlig. Innemiljø Da Cetho Eiendom installerte styringssystemet, trodde de ansatte at det ville bli lavere temperatur i bygget. Dette har ikke skjedd. 5STEG Sparer penger med energistyring Spørsmål: Hva har innføringen av sentralstyringssystemer hatt å si for Nordic last og buss AS? Svar: Riktigere varme og bedre inneklima, ifølge daglig leder Roger Pettersen i Cetho Eiendom. SENTRAL STYRING. Et sentralstyringssystem kan gi et bedre inneklima. Jevn varme og styring av ventilasjonen er noen av fordelene. FOTO: VOLSCHENKH/ISTOCK FAKTA God effekt Nordic last og buss AS er en av Norges ledende forhandlere av Volvo lastebiler og busser. De disponerer til sammen ni anlegg i fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Seks anlegg Cetho Eiendom er eiere av de seks anleggene i Svolvær, Harstad, Tromsø, Finnsnes, Sortland og Bodø. Fire av disse er eldre anlegg og to er nybygg. Styringssystem Anlegget i Harstad var det første som fikk styringssystem. Systemet ble innført for fem år siden, og energibruken her er blitt redusert fra 2 millioner til 1,3 millioner kwh årlig. 30 år gammelt Bygget i Harstad er cirka 30 år gammelt og på 4500 kvm. Anlegget består av verksted, servicehaller, lakkeringsverksted og vaskehall. Ca. 300 kvm består av administrasjon. Besparelser I økonomiske besparelser har det tatt mellom 25 og 40 måneder før investeringen har lønt seg på de ulike anleggene. STYRINGS- SYSTEMER I stedet har det blitt en riktigere og jevn temperatur, mens det tidligere ofte var enten for varmt eller for kaldt. Styringen av ventilasjonssystemet sørger også for at luftkvaliteten blir bedre. Det vi sparer på, er i periodene når bygget står tomt, sier Pettersen. Han forteller at det i Harstad, før styringssystemet ble innført, var slik at det høyeste forbruket var søndag formiddag når ingen ansatte var til stede. Vi fant aldri ut hvorfor. Samkjøring Pettersen syntes også det gikk greit å få systemet i gang. Leverandøren brukte en dag på bygget for å se gjennom anlegget. Deretter dro de hjem og prosjekterte. Det tekniske anlegget ble gjennomgått for å se hva som skulle til for at de skulle få styringssystemet til å fungere. Deretter kom leverandøren med et pristilbud og presenterte ordningen. For Cetho Eiendom har det vært viktig at også elektrikerne og rørleggerne de bruker skjønner hva systemet går ut på. Tilbakemeldingene der er positive, sier Pettersen. Han synes den største utfordringen var å akseptere den første investeringen i Harstad. Vi var ikke helt bevisste på at dette ville innebære en reell besparelse, sier han. Da de så at det lønte seg, ble det raskt installert styringssystemer på flere anlegg. METTE RYEN NYHETSGLIMT TWH I 2020 Varmepumper viktig kilde til fornybar energi Varmepumper kan komme til å bidra med et netto varmetilskudd på TWh i Dette viser beregninger Vista Analyse AS har utført for NVE. Middelalternativet er et netto varmetilskudd på om lag 12 TWh årlig, noe som tilsvarer energibruken til husholdninger. Den klart største veksten antas å finne sted i husholdningene. Varmepumper representerer en vesentlig fornybar energiproduksjon som sjelden fremkommer i statistikk. Allerede installerte varmepumper i Norge bidrar med 4 TWh netto varmetilskudd årlig (COWI/NVE 2005), noe som er i samme størrelsesorden som det nyttbare varmetilskuddet fra ved. Husholdningene viktigst Varmepumper i husholdningene bidrar per i dag med et netto varmetilskudd på om lag 1,5 TWh årlig. Det har vært en betydelig økning i bruk av varmepumper i husholdningene i perioden Årsaken er økt lønnsomhet og teknologiog markedsutvikling. Beregningene fra Vista viser at varme fra varmepumper i husholdningene kan utgjøre mellom 9,6 og 14 TWh netto i Tallene er basert på forutsetninger om bl.a. energipris og teknologiutvikling samt tilgjengelige kostnadstall. I tillegg er det tatt hensyn til den historiske utviklingen av varmepumpemarkedet. KILDE: Dagens nye byg ygni ning nger vil stå i min inst 50 år. Ly s og varme er kost ba rt, og vil tro roli g bli dy rere i fremtiden. Å benytte gårsda dage ns ten enkn ing om energ rgib ibru ruk kan kost ste dyrt rt, både for byg geie ier og mil jøet et. Go de ene rgil iløs øsni ning nger opp ppnå nås en kl es t helt i startfas asen en. De kan int nteg egre rere res i desi sign og utfo form rmin ing, ute ten nødv dven endi digv is å øke investeringss- beho hove vet. Vi kal alle le r de t in tegr ert ener ergi desi sign. Det inne nebæ bære rer at vi i en tid idli gfas ase sama marb rbei eide der med bygg gghe herr rre, ark itek ekt og råd gi vere om gode ener ergi gilø løsn snin inge r. Resu sult ltat atet er bygg med enk nkle lere tek ekni nisk ske inst stal lasj sjon oner og be tydl dlig redus user ert ener ergi giko kost stna nad. BARCOAT LUND HAGEM ARKITEKTER OSLO - SKA KARA - GÖT ÖTEB EBOR ORG - STOC OCKH KHOL OLM - Energieffektiv iviser ing og for orny nyba bar energi er vår kje jern rnek ekom ompe peta tans e. www. w kane nene nerg rgi. i.no Kan anen Energi AS, Hoffsf veien 13, 0275 Oslo Tlf Fax kane nene nerg nene nerg rgi. i.no

17 er en ekspanderende bedrift med virksomhet knyttet til utvikling, produksjon og salg av sentral driftskontrollanlegg. Virksomheten har hovedkontor i Bergen og avdelingskontorer i Oslo og Trondheim. EM Systemer AS har 45 ansatte og omsetter HPC 1000 SD- anlegg for om lag 65. Mill. kroner årlig. Morselskapet Hoist Hospitality Group AB forhandler EM Systems i Sverige. Moderne energistyring fra EM Systemer reduserer energiforbruket for våre kunder med %. Mer enn 1600 installerte anlegg i Norge og Sverige kan dokumentere lønnsomhet. HPC 1000 NET - SENTRAL DRIFTSKONTROLL Tar tilbake kontrollen med energikostnadene. Alle energimålere tilknyttes rapporter genereres automatisk Redusert forbruk gir reduserte energikostnader. Enklere og mer presis budsjettering og avvikskontroll av energikostnader. Fanger tidlig opp feil med tekniske anlegg som på sikt ville gitt økte utgifter. Tar tilbake kontrollen over de tekniske anleggene. Hurtig, informativ og god oversikt, over de tekniske anlegg. Enkel styring av til dels kompliserte tekniske anlegg. Bevisst forhold til samkjøring av varme- og ventilasjonstekniske anlegg, gir økt komfort og bedret inneklima. Krav til dokumentasjon og internkontroll ivaretas. Hvor mye energi må vi bruke på å overbevise deg? For mer informasjon om HPC 1000 NET og EM Systemer AS se vår nettside Ring nå! Geir Sandal Seksjonsleder Salg Miljøkrav HPC 1000 ivaretar krav til Energisignatur for det enkelte bygg. Eier av bygget kan dokumentere energi/ miljø effektiv drift. Reduser strømtapet Gamle kraftledninger og eldre trafostasjoner bidrar til et betydelig strømtap i elnettet. Oppgradering og modernisering av eldre anlegg reduserer strømtapet, gjør at mer strøm kan overføres via eksisterende linjer og sparer betydelige kostnader ved at mer av den produserte kraften kommer fram til forbrukerne. En stor del av vedlikeholdsog oppgraderingsarbeidet på elnettet kan gjøres med spenning på kraftledningen. Slik unngår vi strømbrudd og inntektstap mens oppgraderingen pågår. PRODUKTOMRÅDER INNENFOR ELEKTRISK KRAFT: KRAFTLEDNINGER FJORDSPENN BETONGREHABILITERING TILSTANDSKONTROLL TRAFO- OG NETTSTASJONER AMR AUS HENGEBROER SKOGRYDDING KRAFTLINJETRACE FIBEROPTISKE ANLEGG Prosjektering og bygging Arbeid med ekstra lange spenn, flymarkører Reparasjon & utskifting av mastefundamenter Sjekk av master, liner og tilbehør Nybygg og ombygging Montering av automatiske måleravlesinger Arbeid på spenningsførende kraftledninger Montasje catwalk (arbeidsplattform) Skogrydding med helikopter Opgw, spinnekabel, skjøting og terminering Eltel Networks AS planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og telekommunikasjon.

18 18 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Dersom du som privatperson eller bedrift ønsker en overnatting på Hvaler Spa & Resort AS, kan du automatisk registrere din bestilling via et online bookingsystem. Der bestiller du også ønskelig temperatur og lysstyrke. Dette innebærer at varmen slås på automatisk, i god tid før kunden ankommer. Bestiller kunden badstue eller andre spatjenester, vil temperaturer også her kunne styres i samarbeid med en PLS og et program til denne. Det vil si at du kommer til ferdig oppvarmet badstue, så lenge du har stilt inn dette på forhånd. 20 millioner investert Eier av Hvaler Spa & Resort AS, Johan E. Svendsen, har investert 20 millioner kroner i dette prosjektet. Her kommuniserer alle lys og varmepunkter trådløst til programvaren, som er installert på en strategisk plassert PC. Du er utstyrt med en PINkode under hele oppholdet, og den bruker du for å komme deg inn i de forskjellige rommene. Når oppholdet ditt er over, slutter PIN-koden å virke og varmen slås ned etter at kunden har reist. Da sendes det automatisk en tekstmelding per mobil til vaskerne som kan komme og gjøre rent. Full kontroll Jeg vurderte først solvarme med panel på taket, men det ble for dyrt. 6STEG HUSET SOM STYRER SELV HOTELL UTEN ANSATTE På Hvaler Spa & Resort styres alt over Internett. Fra lyssetting til temperatur - og varmen i badstuen. FOTO: HVALER SPA & RESORT AS Alt kan styres over Internett Spørsmål: Hvordan kan man drive et hotell- og konferansesenter uten ansatte? Svar: Med et online bookingsystem, lys og varme som automatisk slås på og ved bruk av PIN-kode er dette faktisk mulig. Så kom jeg over dette systemet med helautomatisert døgnstyring noe som er helt genialt, for da trenger man ikke å bruke unødvendig energi på varme og fyring i dødperioder. Jeg kan justere alt over Internett, slik at jeg har full kontroll. Kundene er svært fornøyde og jeg får ingen klager, samtidig som jeg vil tippe at jeg sparer prosent ved å benytte meg av dette systemet sammenlignet med det som må gå manuelt, understreker Svendsen. SILJE RØNNE 5 SMARTE HUS Sammensatt løsning Smart House er et begrep på 1 en bolig som har sammensatte løsninger innenfor energibesparelse, komfort, teknikk, klima og sikkerhet. En Smart bolig bør være bestykket med ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, isolerte vinduer, god isolasjon i vegger og tak, varmestyring og lysstyring. Spar opptil 30 prosent De største utgiftene i en standard bolig på 120m2 er opp- 2 varming, lys og oppvarming av varmtvann. Hvis huset har systemer som håndterer både varmestyring og lysstyring, har man mulighet til å spare opptil 30% av strømregningen. Om man i tillegg tenker på muligheten vi har for å spare varmtvann, så er det mulig å spare opp til 50 prosent av regningen. Opplysningene her er hentet fra enok.no. Ventilasjonsanlegg Ved montering av ventilasjonsanlegg med varme- 3 gjenvinning vil man spare enda mer samt at inneklimaet blir sunnere og bedre. Kostnadene på disse tiltakene har blitt betydelig lavere de siste årene, og bør være en selvfølge i nye boliger som bygges. Tiltakene både øker verdien på boligen, sørger for bedre inneklima og reduserer energibehovet. Se lyset Det finnes tekniske systemer som håndterer både 4 varme og lys. Disse systemene har som oftest også integrerte løsninger for brann- og innbruddsvarsling. Disse systemene tilpasses hvert enkelt behov og gjør hverdagen enklere både med tanke på komfort og energibesparing. Ing. E. Braadland A/S ble etablert i Vi arbeider med automatisering innen prosess- og næringsmiddelindustrien, og har oppdragsgivere over hele landet. Vår stab består av høyt kvalifiserte ingeniører og DAK-operatører. Vi har bred erfaring med prosjektering og levering av automatiserings- og el.kraftanlegg. TOTALPROSJEKTERING PLS / Skjermsystemer DAK / Tegneservice Industriservice Prosjektering / Dokumentasjon Lynvernanlegg Termografering INDUSTRIAUTOMASJON Ing. E. Braadland A/S

19 5. Velg energikilde (varmepumpe, biobrensel, fjernvarme, elektrisitet, gass) 4. Vis og kontroller energiforbruket (forbrukerfeedback, smarthusteknologi) 3. Utnytt solenergi (solrik orientering, solfanger for tappevann) 2. Reduser el-forbruket (energieffektive hvitevarer og belysning) 1. Reduser varmetapet (ekstra isolasjon, tett bygg, balansert ventilasjon) ETTERISOLERING OG VARMEPUMPE Etterisoler boligen din med innblåst isolasjon fra Rockwool og reduser varmetapet! Vi etterisolerer loft, gulv og vegger slik at du reduserer varmetapet og energibehovet i huset ditt Har du oljefyring i dag? Ved å gå over til en miljøvennlig løsning med varmepumpe basert på jordvarme kan du spare mye på reduserte fyringsutgifter. Våre varmepumper tilknyttes ditt eksisterende varmekildeanlegg (radiatorer, vannbåren gulvvarme o.l.). Du henter det meste av ditt energibehov fra grunnen på din egen tomt. Vi leverer markedets mest miljøvennlige løsning. Lønnsom investering fra dag 1! Ta kontakt for en uforpliktende befaring i din bolig! Med fokus på energi og miljø! Isoteks Miljø AS er din totalleverandør for lavere energikostnader! Tlf: /

20 20 DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Bård Baardsen Daglig leder i Norsk Varmepumpeforening. REDUSER ENERGI- FORBRUKET 7STEG INSTALLER LER VAR- MEPUMPE Spørsmål: Sliter du med varme lokaler på sommeren og kalde rom på vinteren? Svar: En varmepumpe kontrollerer inneklima og temperatur sommer som vinter. Når staten nå har lagt ned forbud mot oljefyring i offentlige bygg, må denne varmekilden erstattes av noe som er like effektivt, sier Per Vemork i KELF Norsk Teknologi. Jeg tror at myndighetene begynner å se at varmepumper i kombinasjon med miljøvennlige energikilder som strøm er et svært godt alternativ, både miljømessig og ikke minst økonomisk, poengterer han. Bedre besparelsene Ved å planlegge for både varme- og kjøleteknikk når man rehabiliterer eller fører opp nybygg, vil man kunne dra veksler på kombinasjonen og øke den samlede besparelsen ytterligere. De fleste næringsbygg har som krav fra leietakerne at det skal være kjøling om sommeren, sier Bård Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening. Ved å planlegge for både kjøling og varme, vil man kunne løse begge behovene med samme enhet. Dette vil i de fleste tilfellene være en lønnsom løsning, spesielt på kjøledelen av anlegget. Vi må heller ikke glemme besparelser på drift og vedlikehold av systemet, sier han. Varmepumper for næringsbygg har et stort energimessig potensial. Tall fra Norsk Varmepumpeforening viser at et riktig montert varmepumpesystem kan dekke to tredjedeler av varmebehovet for et bygg, og i optimale tilfeller så mye som 75 prosent. Økende interesse Vi ser en stadig økende interesse fra utbyggere og driftselskaper som ser gevinsten ved varmepumpesystemer, sier Baardsen. Tradisjonelt har det vært bygg i nærheten av sjøen som har utnyttet potensialet som ligger i de stabile temperaturene på dypt vann. Et eksempel på dette ser vi i bygget til Telenor på Fornebu. For bygg som ligger i innlandet, er det andre teknikker som må til. Vi kan bruke Ahus i Lørenskog som eksempel; der boret de en samling på 300 brønner for å nå målet for prosjektet, forteller han. Kompetanse betyr alt Jeg vil gjerne få presisere hvor viktig det er å planlegge for løsninger som involverer varmepumpe, sier Baardsen. Riktig prosjektering betyr alt i forhold til om dette skal gi ønsket effekt. Derfor sier vi også at kompetansen til konsulentene og prosjektapparatet er nøkkelen til et vellykket system. Dessverre vet vi at denne viktige kompetansen varierer mye, fra verdensledende til absolutt lavmål. Mitt råd er å være grundig når man velger leverandør, og å sjekke referanser nøye, understreker Baardsen. Unikt land Det vi ser er at mange der ute forstår at Norge er et ideelt land for å utnytte varmepumpeteknologien, sier Baardsen. Vi har billig strøm, relativt sett, kraften er miljømessig ren og man har ingen forbrenningsdel slik at det ikke er noen utslipp. Dette gjør denne formen for oppvarming svært interessant, ikke minst når man ser på besparelsene som kan oppnås, TOM AMRIATI-LØVÅS Vår visjon er at våre kunder skal ha en samarbeidspartner som planlegger, prosjekterer, produserer og utfører. Dette vil føre til en enklere hverdag for kunden.

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak GLAVA KOMPAKTE TAK Rehabilitering av tak 2 / Etterisoler ETTERISOLER DET GAMLE TAKET DET LØNNER SEG! Askimhallen ble utbedret med omtekking av tak. I det eksisterende taket lå det 150 mm mineralull. Dette

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

JACKON THERMOMUR Ì THERMOMUR 200 Ì THERMOMUR 250 Ì THERMOMUR 350 Ì THERMOMUR 350 SUPER. jackon.no. Lette løsninger for et bedre klima!

JACKON THERMOMUR Ì THERMOMUR 200 Ì THERMOMUR 250 Ì THERMOMUR 350 Ì THERMOMUR 350 SUPER. jackon.no. Lette løsninger for et bedre klima! JACKON THERMOMUR Utbygger riisbygg.no TG 2156 Ì THERMOMUR 200 Ì THERMOMUR 250 Ì THERMOMUR 350 Ì THERMOMUR 350 SUPER 07-2015 erstatter 03-2015 jackon.no Lette løsninger for et bedre klima! Hva gjør byggsystemet

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

Sundolitt Mer enn isolasjon

Sundolitt Mer enn isolasjon Mer enn isolasjon 0909 Riktig isolering Gulvplater (G-plater) Ringmur Såleblokk Standardplater Støpematrise Store variasjoner i klima utsetter bygninger for store påkjenninger i form av fukt og frost.

Detaljer

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. www.jackon.no TG 2156

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. www.jackon.no TG 2156 Jackon Thermomur Byggesystemet som viser at verden har gått fremover TG 2156 HVA GJØR BYGGESYSTEMET THERMOMUR SÅ GENIALT? Den nye generasjonen Jackon Thermomur får lett andre byggesystemer til å virke

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011 Presentasjon 21. Mars 2011 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen living full of energy opplever det som en ideell oppvarming av rommet og dermed føler best velvære når det er ca 22 C ved gulvet og ca 19 C i hodehøyde. Gulvvarme

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling Bodøsjøen borettslag 3. November 2015 Ved styret; Kari Nystad-Rusaanes (styreleder) Ulf Nilsen (nestleder) Hege Nilsen (styremedlem) Lillian Egren (styremedlem) Tor Bjørndal

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

V I TA R HÅ ND OM. 10566 Egg&Co. Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no

V I TA R HÅ ND OM. 10566 Egg&Co. Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no Side 1 V I TA R HÅ ND OM 10566 Egg&Co Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no Side 3 Miljø inne og ute Panasonic Norges mest solgte varmepumpe 15 år på rad. I de gode gamle dager var det panelovner

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Anvendelsesområder - Kvalitetssikring - Miljø

Anvendelsesområder - Kvalitetssikring - Miljø viktig å vite om ISOLASJON AV EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) Anvendelsesområder - Kvalitetssikring - Miljø Denne informasjonsfolderen er utarbeidet av EPS-gruppen, som er organisert som en bransje-gruppe

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag!

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag! Oppnå balanse i ditt inneklima!! Kun fordeler med infrarød varme: Lun og behagelig varme Trygg og sunn varme Lite varmetap ved lufting Astma og Allergivennlig Unngå tørr luft Øker luftfuktigheten med 40-50%

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer