Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15"

Transkript

1 Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15 Thor Flognfeldt Reiselivsstudiene Høgskolen i Lillehammer Et verneområde som moderniseres til OL 2022?

2 Jeg er LUTA LEI av å holde det foredraget som Samplankurset vil jeg skal holde, så derfor:..ønsker jeg i stedet å mikse i hop to-tre foredrag jeg har holdt om nesten det samme emnet de siste to årene. Det som tittelsiden foran viser var på en konferanse hvor Bondelaget var sponsor og det ble ikke godt mottatt fordi jeg antydet at organisasjonen kanskje også kunne sponse utvikling av nasjonalparker. Det neste var for «Nasjonalparklandsbyene og kommunene» og ble langt bedre mottatt Det siste var ved åpningen av informasjonsanlegget for Langsua nasjonalpark på Segalstad Bru i Gausdal og det likte til og med Fylkesmannen i Oppland! Verden (og Norge) går altså framover!

3 De siste førti årene har jeg bedrevet en slags «mildt korstog» mot uforstand For tida samler og systematiserer jeg det jeg har skrevet og arbeidet med siden tidlig syttitall. Mye av dette er finansiert av norske kommuner og foretak ute i bygde-norge, og mye er kommet til på en slags kombinasjon av lønn og hobby/fritid. Iblant har jeg fått en liten del, rosin eller så, av det forskningsrådet gir, men som regel har jeg ikke orket å delta i det xxx skjemasystemet som kreves. Nasjonalparker og verneområder har jeg aldri hatt forskningsmidler til å forske på, så dette er et resultat av «på tross avforskning». Men jeg har nådd fram til mange mennesker og siden 2001 holdt mer enn 75 foredrag uten i bygde-norge og i andre land. I tillegg kommer det jeg har gitt egne studenter.

4 Hvordan tar man internasjonalt hensyn til ulike målgruppers behov i verneplaner? Hva kan vi lære av det for å øke vårt markedspotensial? Thor Flognfeldt Førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer

5 Provokasjonen min: Egentlig sa jeg «NEI» til å innlede for Bondelaget Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til Bondelagets rolle overfor nasjonalparker (-- -- og bygdeutvikling generelt): Ønsker de et nytt subsidieområde? Eller ønsker de virkelig å være med på et spleiselag som gjør det mulig å utvikle våre nasjonalparker og verneområder for å skape nye verdier i Bygde-Norge se neste figur!» La meg sammenfatte UTFORDRINGENE raskt: Våre verneområder kan bli gode utviklingsressurser, MEN For å kunne videreforedle disse til å bli lønnsomme produkter kreves det omfattende investeringer i tilrettelegging, humankapital og markedsstrategisk forvaltning Først når en slik systematikk er utviklet bidrar verneområdene positivt til verdiskaping i bygdene våre. Det er LANGT dit!!!

6 Hvordan få fart på næringsutviklingen rundt (og i?) nasjonalparkene? Thor Flognfeldt, førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer Innlegg på årsmøtet til «Nasjonalparkkommunene» Geilo Mai 2014.

7 Men det har skjedd mye positivt også de siste årene, årsakene til dette er nok at: Gjærevoldsgenerasjonen er på veg ut av byråkratiskrivebordsskuffene (og som meg sjøl) på veg inn i pensjonisttilværelsen. Noen vil da kanskje trenge litt mer til rette-lagt natur for å komme seg ut. Vi har begynt å akseptere steinsetting av stier under forutsetning av at de lages av sherpaer fra Nepal. Ordet verdiskaping har erstattet kommersialitet, men betyr fortsatt nesten det samme. Men verdiskaping er akseptabel, Miljødept bruker det i sine prosjekt. Og noen har gjort som meg de siste 55 årene reist ut for å hente kunnskap og ikke holdt kjeft om hva de lærte.

8 Hvordan gjøre verneområder attraktive for turisten uten å gå på akkord med biomangfoldet? Thor Flognfeldt Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Klar høstdag i Synndalen Innlegg på Biomangfoldsdagen i juni 2014 samt åpningen av Ifosenteret for Langsua nasjonalpark

9 Jeg må innrømme at jeg ble forbauset over hvordan Gausdal førstartet feiringen av «Biomangfold-dagen» ved å skyte en bjørn fordi den kanskje ville drepe noen husdyr. Se derfor på logoen til Sila nasjonalpark i Calabria, Italia som har tre ulver som symbol og er meget stolte over disse. (Italia har nå ca 1500 ulver og 500 bjørner og produserer mat av minst like høy kvalitet som i Norge! Altså reis til Italia og lær om biomangfold og god forvaltning. I det hele tatt: Nordmenn trenger å reise ut og lære.

10 I Norge var det en diskusjon om vi skulle etablere nasjonalparker for mer enn hundre år siden Sverige fikk sin Sarek Norge fikk ikke Jotunheimen da. Vi måtte vente helt til 1962 og litt karikert kan vi si at vi da fikk en «vern-fra park» og ikke «vern for bruk» park Rondane. Men for ti år siden kom Stortinget med «Fjellteksten» endelig skulle norske bygder får dra kommersiell nytte av nasjonalparker. De første 5-6 årene skjedde det ingen ting, men nå er vi «svakt på gang», men det er langt til merkevaren nasjonalpark holder internasjonale kvalitetsmål hvor også faunaen skal være med! Vern inneholde også dyrearter ulver i dag. Den italienske ulvesonen se neste figur.

11 Et spennende spørsmål: Det var vel dette som førte til at nasjonalparker ble etablert på 1870-tallet (i USA, Canada og Australia). Redselen var ikke at mennesker på besøk skulle ødelegge natur, men at den framtidige naturbruken skulle svekke menneskenes muligheter til å oppleve naturrikdom. Altså et vern for at mennesker skulle komme seg inn i naturen, ikke for å hindre slike besøk. Faglig etablerte man en bemanning som både hadde vern i fokus, men også kan kommunisere for å gi menneskene innsikt i naturens mangfold. Fredete blå pingviner i New Zealand kontrollerer informasjon om seg sjøl.

12 Svarer på spørsmålet innledningsvis er greit: Ved å bemanne våre verneområder skikkelig!!! De fleste godt bemannede verneområder er med på et spennende eksperiment de bidrar ofte til økt forståelse for natur- og kulturverdier. De dårlig, svakt bemannende verneområdene derimot, har ofte den motsatte effekten de minsker respekten for de som har stått for vernet. Faglig bistand til positiv tilrettelegging som hindrer feilbruk er svært viktig. Mine personlige observasjoner viser at der vernete områder er attraktive skyldes dette god formidling av hensikten med vernet. Også slik formidling krever både bemanning og strategi for besøksledelse!

13 En kanadisk modell for hvordan ressursbruk ideelt bør fungere i bygdesamfunn Samspillet mellom: Human kapital (på individnivå) Sosial kapital (på grendenivå, men gjerne tilført nasjonalt) Finanskapital (fra ulike kilder) Naturkapital (i form av ressurser som kan brukes til noe) fungerer best der alle er med og skaper et system med relativ likeverdige aktører. Modellen er hentet fra George; Mair & Reid (2009): Rural Tourism Development. Localism and Cultural Change. Channel View Publications.

14 Det ene forsidebildet var fra Zangjiajie i Kina et verneområde med over 10 millioner besøkende årlig. Den dagen for to år siden vi gikk der, var det mer enn dagsbesøkende. Det som er spennende er å se hvordan en «sacrifized area» av en nasjonalpark kan legges til rette for å tåle store mengder besøkende uten at attraksjonen forringes, samtidig som kunnskapen om naturen i området økes. Men viktigst her foregår en enorm verdiskaping- mest utenfor parkene. Tilrettelegging av Kvennavegen,Mogen, rett utenfor Hardangervidda Nasjonalpark Slik tilrettelegging kan foreløpig kun tillates i randsonene hos oss. Dessverre.

15 Bruk-vern-prosesser har pågått i over 150 år nå Det var faktisk «vern for bruk» som var opprinnelsen til ordet nasjonalpark! Mennesker skulle gis anledning til på nært hold å «bruke naturen» Redselen var at landbruk, særlig skogsdrift, gruvedrift og seinere også militære øvelsesområder og vannkraft-utbygging skulle begrense folks tilgjengelighet til gode naturopplevelser. Ordet park i navnet var altså bevisst valgt park betyr tilrettelagte områder for allmenheten. God skilting hører med også inne i verneområdene. De fleste land har utviklet bra skiltsystem.

16 Det er det som besøkende ser (på nært hold), bruker og sanser som de vil betale for!..ikke det som forbys å se på eller sanse! MEN ikke alle er like spreke eller har likt kunnskapsgrunnlag for å dra nytte av natur- og kulturarv. Hvis det kun skal tilbys naturopplevelser fra bil- og buss-vinduer eller fra utilgjengelige stier blir det lite å bruke penger på og få besøkende. Som på alle andre felt er naturen kun en råvare, som både må forvaltes og tilrettelegges klokt. Dette er krevende og koster, men har mange steder gitt resultater. Kvennavegen ved Mogen/Møsvatn er en tilrettelagt sti med informasjon utviklet i ViddaVinn-prosjektet. Men fortsatt kan ikke slike stier lages innenfor nasjonalparkgrensa.

17 I Norge skal vi ikke ha «masseturisme» hvorfor ikke? Masseturisme i seg er ikke negativt, men dårlig tilrettelagt, ikke markedsbasert, besøksnæring gir både negative opplevelser og dårlig økonomi. Kinesisk økologisk masseturisme er det mye å lære av, inngrepene er store, men i små områder av parkene som tåler tusener av besøkende per dag. Rundt anleggene er det mengder av private aktører som har fortjeneste: Fra 5 stjerners hotell til to jenter som i en kiosk gir fotmassasje til de som har vandret hele dagen. Noen få slike highlights burde vi utvikle! Flåm og Nordkapp er der allerede!

18 Sjøl har jeg altså brukt arbeid og fritid til å besøke andre lands parker og andre verneområder Hva har jeg lært av dette? 1. At godt tilrettelagte verneområder har et stort verdiskapingspotensiale 2. At lite eller dårlig tilrettelagte verneområder nesten ikke har noe potensiale i det hele tatt. 3. At god tilrettelegging (visitor management) krever bemanning og siden parkene i ordet er nasjonale, krever de også nasjonale ressurser for å bemannes godt. At et par forvaltere per park og ett informasjonsanlegg (gjerne for flere parker) holder ikke for å skape verdier. Elverafting i Tatraområdet på grenseelva mellom Polen og Slovakia. En stor opplevelsen for den som ikke er altfor modig.

19 Jeg kommer tilbake til denne praktopplevelsen

20 Hvordan skal vi finansiere drift av verneområder slik at disse er med på å skape verdier? Siden Bondelaget er med på den ene konferansen, bør jeg få lov å antyde noe radikalt, og da vil jeg gå 26 år tilbake til Trøndersk Bondestemne i Trondheim hvor jeg holdt et foredrag med tittelen «Nei til pizzafisering av Bygde-Norge, fram for lokal mat»! I debatten etterpå sa daværende leder av Bondelaget «om ti år vil folk le av Arne Brimi, mat må masseproduseres og hvis ikke 25 % kjøper en ost, bør vi ikke lage den». På en måte fikk jeg rett, men dessverre ble også et nytt subsidiefelt: «lokal mat». I dag blir mye kvalitetsmat laget, men distribusjonen er ikke bra nok. Det er ikke den vegen vi bør gå med nasjonalparkene! De må distribueres. Lokalt grønnsakmarked i Jinghong, Yunnan-provisen i Kina.

21 Kortreiste guider..er en annen av mine kjepphester! Som for det meste andre i bygde-norge så burde nasjonalparken ha tilgang til et nettverk av lokale og kompetente guider som kunne ta seg av de besøkende. Disse skulle autoriseres og ha fortur framfor «medbragte guider» (DnT-systemet). Noe steder er guide-jobben en del av årsrytmen i verneområdets bemanningsplan, andre steder er dette lokale private guider som har får oppdrag fra park-forvaltningen. Skiltene fra Delfi i Hellas viser at her tas guidejobben seriøst maks 3 kan bli guidet av en privatperson. Andre må være autoriserte.

22 Men Nasjonalparker er da en statsoppgave å finansiere både drift og investeringer? Utvilsomt men her har bygdesamfunnene lurt seg sjøl. De har fått en såkalt «lokal forvaltning» og denne typen desentralisering betyr i Norge lite penger eller penger som skal settes opp mot andre «gode formål». Drift av nasjonalparker burde vært en statlig oppgave, men forvalterne burde vært lokalisert så nær verneområdene som mulig ofte innenfor grensene! Slik forvaltning betyr lokal kunnskap. Utsnitt av informasjonsmaterialet som selges ved Aoraki/Mt Cook - det vegorienterte infosenteret utenfor nasjonalparken.

23 Så til hva som skjer i andre land: La oss først se på litt på produktfeltet Opplevelses-Vandring. Siden temaet mitt er altfor viktig til å behandles på en «TABLOID-INNLEGGS- KONFERANSE» kan jeg dessverre ikke gå i dybden her heller. Da blir det lettest å se på ett av de mange elementene som må på plass, og som det må bygges opp profesjonell kompetanse på. Hva slags kompetanse og hvordan denne kan berike bygdesamfunnene våre er et tema for en annen anledning, men antagelig viktigst. Til høyre: Kommersielt og bærekraftig antagelig Norges beste tilbud om besøk i et verneområde!

24 Tilbake til naturområder: Ulike tradisjoner i å lage vandrestier Norsk tradisjon fra Dovrefjell ikke-tilrettelagte stier tråkkes ut i bredden for å kunne gå tørrskodd. Kombinert sykle- og vandresti Cairngorms NP i Skottland her legges det vekt på omgivelser.

25 Norsk tradisjon er altså å tråkke seg fram Noen mener at dette skader naturen minst. Men som turprodukt blir det for mange mindreverdig. Det er vondt å gå, du må se ned for ikke å trå feil, og dermed mister du mye av synet på den vakre naturen omkring deg. Men det er typisk norsk!

26 I nær hundre år har stiutforming vært et fagområde Det er utarbeidet ulike systemer for hvordan vannet skal ledes vekk fra stiene slik at man unngår det vi ser til høyre vår- og regnværsbekker. Utforming i bredde og med stein-legging gjøres også for å få best mulig vandreunderlag. Klopper og bruer av tre eller andre materialer inngår. Der det er mye nedbør sørges det for at vandring ikke skal skje på et for glatt under-lag. Slik forsterkes opplevelsen! Den norske stimodellen fører gjerne til at stien om våren og i regnvær blir en fjellbekk.

27 HögaKusten-leden var et av de første ikkehøgfjellsoppleggene Ingen annan stans i Sverige kan du vandra så högt, så nära kusten som längs Högakusten-leden. Leden sträcker sig i 13 etapper över 13 mil, från Högakustenbron i söder till Örnsköldsvik i norr. Vandringsleden är varierande, med inslag av vildmark, odlingsbygd och kust. Detta är det bästa sättet att verkligen uppleva höga kusten och världsarvet på nära håll. En imponerande naturupplevelse för både söndagspromeneraren och den erfarne vandraren. Sitat fra Höga Kustens hjemmeside. Slik var den første starten på stibyggingen på slutten av syttitallet. (Foto: Lars Guvå).

28 HögaKusten-leden ble bygget opp som både et reiselivs- og et regionalbefolkningsprodukt. En viktig promosjonstrategi var å invitere folk lokalt til å forstå naturen langs leden med egne bøker, kart og vandrebrosjyrer.

29 Informasjon langs stiene øker opplevelsen Inne i nasjonalparken ved Kongsvold innskrenker Informasjonen seg til dette. Hvorfor drives det skogbruk i en skottsk nasjonalpark?

30 Noen krav til gode vandreprodukt 1. Lett å komme til startpunktet og lett å bli hentet fra sluttpunktet også for den som reiser kollektivt 2. God informasjon, både før start, undervegs og ved sluttpunktet på flere språk enn kun norsk! 3. Til informasjon hører også avstandmerking og helst merking av vanskelighetsgrad som i alpinløyper 4. Mulig å gå uten spesial fjellsko ellers bør dette opplyses om ved startpunktet og på web. 5. Mulig å kvitte seg med søppel undervegs ellers blir dette gjenglemt i naturen 6. Mulig å få fatt i drikkevann undervegs opplys om det er mulig å drikke vann fra bekker o.l.

31 ViddaVINN-utgangspunktet til Guro Lien: Å oppgradere den typisk norske stien (nivå 4) til tre ulike nivå tilpassa brukeren: Turvei med universell utforming 2 Turvei eldre / barnevognvennlig 3 Tursti oppgradert 4 Norsk vanlig vandresti for vanskelig å gå på

32 Eksempel: Et utmerket vandresystem i Troodos NP, Kypros Innhold: Parkeringsområde ved et flott Nasjonalparksenter Gode vandrebrosjyrer (se ->) hvor turene tok 1-3 timer Stiene var godt merket og ulike treog plantearter var nummererte slik at du fant de undervegs Botanikksenter rett utenfor nasjonalparksenteret Egen utstilling om trær som fantes i Troodos NP og hva de kan brukes til som materialer.

33 Mer fra Kypros Ett eksempel på en av vandrestiene i Troodos NP på Kypros Hver nummer er i brosjyren omtalt se eks nedenfor.

34 Noen krav til omgivelsene for den som ønsker å vandre i verneområder 1. Tilgjengelighet (i utkanten:) trygg bilparkering og helst mulighet for offentlig kommunikasjon 2. Bredt spektrum av overnattingstilbud i og rundt vandreområdet. Husk at noen vil ha det bekvemt også. 3. Mulig å få mat undervegs ikke alle ønsker å bære på en tung sekk og spise kun matpakker. 4. Muligheter til å frakte bagasje til endestasjonen særlig for utlendinger på lengre turer. Problematisk å gå gjennom flere av våre nasjonalparker. 5. Utstyrleie som også omfatter sko og klær. I dag er kostnadene ved å ha bagasje på billigfly høye. 6. Bredt tilbud av guidete turer mange er interesserte i et spesialtema, ikke alle klarer lange og strabasiøse turer. At det er tilgjengelige gode lokale guider hører naturligvis med.

35 Informasjonsanlegg er også viktige! Bør bygges både i og i nærheten av verneområder. Men viktigere er å ha en total informasjonsstrategi for områdene: Infosentra faglig godt bemannet Skilting, spesielt om verneverdier Elektroniske media portable og andre Kartverk særlig slike som trengs i bruk Hendelser med lett påmelding Salgsmateriale (frø til de plantene som ønskes spredt ut i hagene huff/huff). Alt dette krever bemanning og vedlikehold ikke bare penger til et vakkert bygg.

36 Transport også for bevegelseshemmede Dette tok jeg for meg på en konferanse her i fjor høst og skal sørge for å følge opp. Diskrimineringen av de som er bevegelseshemmede i norsk natur er skremmende og unik. I mange kinesiske verneområder finnes det bærere. Disse bærer i bakker og på flat mark og det er et statusyrke å være bærer. God styrketrening for HiLs Toppidrettsstudenter? Elektriske golfbiler brukes mange steder som transportmiddel i attraksjoner og verneområder. Det finnes bærekraftige løsninger!

37 Våre nasjonalparker har hittil ikke bidratt særlig til verdiskaping Årsaken er at parkene ikke er betraktet som ressurser som kan brukes til noe --- og dermed ikke har utarbeidet strategier for besøksledelse (visitor management) --- kanskje ut over det å hindre besøk for enkelte grupper. Hvis, og bare hvis, det er ønskelig å bruke nasjonalparker og verneområder som reiselivsattraksjoner så må faget besøksledelse i vid forstand tas alvorlig. Da holder det ikke med en svak bemanning, noen praktbygg uten særlig mye faglig innhold og noe gode tanker. Men ønsker dere å gjøre noe med dette? Slik kan en nasjonalparklandsby orientere om sine attraksjoner Balloch, senter for Loch Lomond and t.t

38 Et lite steg er dog tatt: På tross av alle odds ble Dovrefjell- Sunndalsfjella NP Europeisk charter park, og inspirerte sju andre parker rundt Østersjøen til å tenke marked. Av denne prosessen er det mye på lære --- på godt og ondt ----hvis noen vil lære noe om hva som skal til for å skape verdier. Sjøl lærte jeg mye av den prosessen ikke minst av hva dårlig bemanning betyr.

39 Ett sett av slike korte rundturer ut i verneområdene med ulike tema børt øke attraksjonsverdiene til nasjonalparker som Langsua. La en plan for en ny hvert år både i øst og vest.

40 Disse flotte treskiltene i Sumava nasjonalpark i Tjekkia blir laget gg vedlikeholdt av de nasjonalparkansatte under vinteren.

41 La meg avslutte med sluttkommentarene til de tre innleggene Vi er altså ENDELIG på veg mot en større forståelse av at vår natur bør være tilgjengelig for flere enn SUPERPURISTENE! Men det er langt igjen, særlig for å få de gjenlevende av den siste rasen til å akseptere at: Natur kan brukes på flere måter Du må kunne tåle at andre besøker din natur Det er ikke galt at de som lever i og nær naturen også kan leve av den.

42 Å ha råd til et slikt landskap er også en styrke. Jeg sier ikke hvor dette er da det ligger mellom to bra moltemyrer.

43 Vil vi skape verdier i våre verneområder? Et besøk på Vegaøyan viser at dette ikke er umulig men det er mest kulturvern der, sjøl om naturen er en usedvanlig god kulisse!

44 Til slutt: Nasjonalparkideen startet med ønsket om å få flere ut i naturen og at de bedre skulle forstå den. Når nå (endelig) forvalterne har forstått at dette er viktige oppgaver må vi sørge for at dette kombineres med lokal jobbskaping. Her har kommunene rundt Langsua n.p noen unike muligheter, f eks: Oppmuntring til å etablere elevforetak som tar på seg sommeroppgaver i området (guiding, vedlikehold). Kanskje kan vårt fagmiljø bidra noe her (traineer, interpretasjonskurs). Men dette krever at området er godt analysert slik at det kan pekes på steder hvor slike foretak kan utvikles.

45 Kulturlandskapet er viktig å bevare, men husk at også historisk kulturlandskap er en del av det som legges merke til. Sjøl om denne dammen ikke har samme funksjon som før i skogbruket, bidrar den til å knytte fortid til samtid. Den ligger innenfor Pihl AS sitt område Hils Per og si at jeg viste bildet.

46 Dere skal til Sjusjøen nå Jeg har fulgt hytteutviklingen faglig de siste 25årene, bl a med tre store hyttebrukerundersøkelser: Thor Flognfeldt «Hyttebrukerundersøkelsen på Sjusjøen 2010/2011» Forskningsrapport nr. 153 / Høgskolen i Lillehammer. Thor Flognfeldt«Hyttebrukerundersøkelsen på Synndalen, Nordre Land kommune 2010/2011» Forskningsrapport nr. 154 / Høgskolen i Lillehammer Tjørve, E; Flognfeldt, T & Tjørve, K M C (2013): The Effects of Distance and Belonging on Second-Home Markets. Tourism Geographies 2013:2 Flognfeldt, T & Tjørve, E (2013): The Shift from Hotels and Lodges to Second- Home Villages in Mountain-Resort Accommodation Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Research 2013:4. Dessuten mange bokkapitler på engelsk og norsk.

Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium?

Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium? Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium? Thor Flognfeldt, Høgskolen i Lillehammer Noen tanker ved Thor Flognfeldt, HiL Språk er en utfordring informasjons på en elvebåt på Mekong fra

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Otta Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Otta Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Otta 26.05.2015 Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Hvem er Rondane-Dovre nasjonalparkstyre? Nasjonalparkstyret består av 10 kommuner og 2 fylkeskommuner Oppland Dovre kommune Sel kommune

Detaljer

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Bakgrunn Kanalisering av sommarturistar i randområda utanfor nasjonalparken = 4 x verdiskaping Samarbeid, naturvenleg tilrettelegging,

Detaljer

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 ikke alltid like lett å velge forvaltningstiltak brukerundersøkelser kan gi et bedre beslutningsgrunnlag Eks. 1 Velge informasjonstiltak: Er det mange av de som

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Eit prosjekt i DN sitt nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Kvar? Kvar? Vinje og Tinn Hardangervidda RJUKAN BØ LANGESUND

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

VERDISKAPING NASJONALPARK - Er det mogleg?

VERDISKAPING NASJONALPARK - Er det mogleg? - Er det mogleg? Foto: Live Andrea Sulheim Program 2 Program 19.10.2016 til 20.10.2016 Velkomen inn i Noregs nasjonalparkar! Merkevara Noregs nasjonalparkar vart lansert i april 2015 og har fokus på verdiskaping,

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

vinn vinn situasjon eller bare svada? Innlegg på NINA-dagan 10. feb 2009

vinn vinn situasjon eller bare svada? Innlegg på NINA-dagan 10. feb 2009 Økoturisme som økosystemtjeneste tj t vinn vinn situasjon eller bare svada? Øystein Aas Innlegg på NINA-dagan 10. feb 2009 Expedition tourism Nature Geotourism tourism Ecotourism BÆREKRAFTIG NATUR-BASERT

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland Norsk fjellturisme - korleis skape attraktive tilbod? Thor Flognfeldt: Førsteamunensis samfunnsgeograf ved reiselivsstudia ved Høgskulen i Lillehammer. Thor Flognfeldt har vore tilsett ved høgskulen sidan

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Samling for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, 06.11.2013 Nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Nasjonalparkstyrene får ansvar

Detaljer

Besøksforvaltning i norsk natur

Besøksforvaltning i norsk natur Besøksforvaltning i norsk natur - Et kvalitativt studie av turisters forutsetninger, erfaringer og risikoforståelse tilknyttet turen til Trolltunga. - Foreløpig funn og refleksjoner Peter Fredheim Oma

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark, erfaringar. FMOP utarbeidde forslag til besøksstrategi for Jotunheimen v/marit Vorkinn Arbeidsseminar med presentasjon

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning. Nasjonalparkkonferansen,

Merkevarestrategi og besøksforvaltning. Nasjonalparkkonferansen, Merkevarestrategi og besøksforvaltning Nasjonalparkkonferansen, 05.11.2013 Mange avsendere Mange avsendere Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Et verktøy for å ta et helhetlig grep om kommunikasjonen

Detaljer

Om PROTOUR-prosjektet

Om PROTOUR-prosjektet Om PROTOUR-prosjektet Jan Vidar Haukeland, NMBU Formidlingsmøte PROTOUR, Fjellmuseet i Lom, 28. august 2014 Naturbasert reiseliv i nasjonalparkene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 PROTOUR

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene. Samling for autoriserte naturinformasjonssentre,

Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene. Samling for autoriserte naturinformasjonssentre, Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene Samling for autoriserte naturinformasjonssentre, 24.10.2013 Dette møter gjesten- mange budskap Dette møter gjesten- mange budskap Bakgrunn Regjeringens

Detaljer

Naturopplevelser for livet

Naturopplevelser for livet FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Mange utgaver Fra 2006 til 2011 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter 1909 siste i 2009 For alle som tilrettelegger,

Detaljer

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene Merkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene Work shop besøksregistreringer, Gardermoen, 17.10.2013 Bakgrunn Regjeringens reiselivsstrategi

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Roadtrip for naturelskere

Roadtrip for naturelskere Roadtrip for naturelskere En reise du aldri vil glemme Reisen starter på Gardemoen klokken 07.55. Fra Gardemoen tar du fly til London, hvor det er to timer og 10 minutter til flyet til San Fransisco går.

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum opna 10. juni 1994. Eigd og drive av stiftinga Norsk Fjellmuseum. 13 stiftarar. Autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad

Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad Saker: - Valg av ordstyrer og referent - Årsmelding fra styret - Økonomi - Valg Styret vil presentere: Bilder fra 2015 Planlagt arbeid

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker. Styringsgruppemøte, Lofotodden

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker. Styringsgruppemøte, Lofotodden Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker Styringsgruppemøte, Lofotodden Reine 29. april 2014 Marie Lier, Miljødirektoratet Jeg skal snakke om: Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE

MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 25.06.13. Dato: 25. juni 2013 Tid: kl. 08:30 16:00 Sted: Geilo Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder) Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen,

Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen, Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver Olav Nord-Varhaug, Drammen, 23.10.2012 Ny forvaltningsmodell Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Sametinget Nasjonalpark-/ verneområdestyre

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian

Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian Oslo, 10/3-10 SYV DESTINASJONER RUNDT HARDANGERVIDDA HOVEDPROSJEKTET 2004-2009 Visjon: Gjøre fjellturismen

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Leikanger 21. juni 2012 Astri Taklo, Utredningsseksjonen Samfunnet stiller krav til oss: arkitektur skal bidra til høy livskvalitet

Detaljer

Naturen som grunnlag for reiselivet

Naturen som grunnlag for reiselivet Naturen som grunnlag for reiselivet NMBU Bjørn M. Bjerke, Foto: Marianne Gjørv Opplevelsesreiseliv: Aktivitet i naturen Foto: Mari Lise Sjong Femundsmarka nasjonalpark 2 Naturopplevelser i særklasse Foto:

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige

Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige OM BRUKERSTUDIET Feltarbeidet ble gjennomført 4. og 5. juli 2013. Opplegget for feltarbeidet var: Intervju med informanter

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion SUSTOUR Bærekraftig reiselivsutvikling i en nasjonalparkregion En forskningsbasert studie av sosiale, økologiske og økonomiske aspekter ved turismen i Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen 2 HOVEDMÅL

Detaljer

Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi

Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi 17. september 2015 Nasjonalparkforvaltar Magnus Snøtun «Highlights»

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lokal forvaltning: erfaringer og forventninger. Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie

Lokal forvaltning: erfaringer og forventninger. Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie Lokal forvaltning: erfaringer og forventninger Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie Status verneområdestyrer 50 store verneområder aktuelle for lokal styring Ca 150 kommuner er berørt

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP. Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige

BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP. Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige OM BRUKERSTUDIET Brukerstudiet ble gjennomført i februar 2013. Opplegget for disse dagene var følgende: Fokusgruppeintervju

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014

Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014 Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014 Velkommen ved Ruth Ellegård, leder Jomfruland Vel Innledninger ved fylkesmann Kari Nordheim-Larsen og Ordfører Kåre Preben Hegland (20 minutter) Orientering

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet.

Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 14.06.2013 Saksframlegg: Utvalg Saksnr Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 22-2013 25.06.13 Merking av ny sti fra Prestholtskardet til

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

Hvem er SNO og hvem er jeg? Finse 08.mars 2011. Hallingdal - Hol. Tema. Dette gir også utfordringer for oss. Utfordringer for næringsutvikling

Hvem er SNO og hvem er jeg? Finse 08.mars 2011. Hallingdal - Hol. Tema. Dette gir også utfordringer for oss. Utfordringer for næringsutvikling Hvem er SNO og hvem er jeg? Finse 08.mars 2011 Vern gjennom bruk. Bærekraft økoturisme. Statens Naturoppsyn Geilo. Tidligere politi på Geilo. Svalbardfrelst. Lever og ånder for natur og friluftsliv. 203

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar?

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? 2012: 35 nasjonalparker (på fastlandet) 15 autoriserte nasjonalparksenter Mange andre typar informasjons-senter Mange ynskjer senter til sitt verneområde

Detaljer

Storslett Nasjonalparklandsby

Storslett Nasjonalparklandsby Storslett Nasjonalparklandsby Veien hit og veien videre Beate Brostrøm 24.06.2015 1 Bakgrunn Stedsutviklingsplan 2006-2007 Engasjert medarbeider NPLB og NPK i 2008 Tilretteleggings-, vertskaps-, kompetanse-

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Velkommen til Byfjellsvandreren

Velkommen til Byfjellsvandreren 2009 3 Velkommen til Byfjellsvandreren Byfjellsvandreren er nytt turkonsept hvor deltakerne inviteres til å dra på tur, og samtidig lære mer om kulturhistorien i Byfjellene. Byfjellene rundt Bergen har

Detaljer

Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer

Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer Stier og løyper er viktige for å tilrettelegge for bruk av Marka og økt fysisk aktivitet Foto: Olav Haaverstad Retningslinjer - saksbehandling av stier

Detaljer

Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal

Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal 1. Innledning Ålmannvegen Veien fra øst til vest En rekke veitraseer i Røldal er registrert i Askeladden som fredet. Ser man nøyere på denne fredningen

Detaljer

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark:

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Fylkesmannen i Vestfold Att: Bjørn Strandli Sendt pr. epost: fmvepost@fylkesmannen.no Tønsberg, 12.02.2013 Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Det vises til «Verneplan for nasjonalpark i Vestfold»

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Verdiskaping i verneområder

Verdiskaping i verneområder Verdiskaping i verneområder Bærekrafting naturglede Fagrådgivende møte 02. mars 2015 Prosjektleder Reiseliv, Jan Sverre Sivertsen Bakgrunn og mål Rauma har mange verneområder og er Nasjonalparkkommune

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer