Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15"

Transkript

1 Kan våre verneområder bidra til lokal verdiskaping? En «sammenklippet» forelesning på Samplan 14/15 Thor Flognfeldt Reiselivsstudiene Høgskolen i Lillehammer Et verneområde som moderniseres til OL 2022?

2 Jeg er LUTA LEI av å holde det foredraget som Samplankurset vil jeg skal holde, så derfor:..ønsker jeg i stedet å mikse i hop to-tre foredrag jeg har holdt om nesten det samme emnet de siste to årene. Det som tittelsiden foran viser var på en konferanse hvor Bondelaget var sponsor og det ble ikke godt mottatt fordi jeg antydet at organisasjonen kanskje også kunne sponse utvikling av nasjonalparker. Det neste var for «Nasjonalparklandsbyene og kommunene» og ble langt bedre mottatt Det siste var ved åpningen av informasjonsanlegget for Langsua nasjonalpark på Segalstad Bru i Gausdal og det likte til og med Fylkesmannen i Oppland! Verden (og Norge) går altså framover!

3 De siste førti årene har jeg bedrevet en slags «mildt korstog» mot uforstand For tida samler og systematiserer jeg det jeg har skrevet og arbeidet med siden tidlig syttitall. Mye av dette er finansiert av norske kommuner og foretak ute i bygde-norge, og mye er kommet til på en slags kombinasjon av lønn og hobby/fritid. Iblant har jeg fått en liten del, rosin eller så, av det forskningsrådet gir, men som regel har jeg ikke orket å delta i det xxx skjemasystemet som kreves. Nasjonalparker og verneområder har jeg aldri hatt forskningsmidler til å forske på, så dette er et resultat av «på tross avforskning». Men jeg har nådd fram til mange mennesker og siden 2001 holdt mer enn 75 foredrag uten i bygde-norge og i andre land. I tillegg kommer det jeg har gitt egne studenter.

4 Hvordan tar man internasjonalt hensyn til ulike målgruppers behov i verneplaner? Hva kan vi lære av det for å øke vårt markedspotensial? Thor Flognfeldt Førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer

5 Provokasjonen min: Egentlig sa jeg «NEI» til å innlede for Bondelaget Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til Bondelagets rolle overfor nasjonalparker (-- -- og bygdeutvikling generelt): Ønsker de et nytt subsidieområde? Eller ønsker de virkelig å være med på et spleiselag som gjør det mulig å utvikle våre nasjonalparker og verneområder for å skape nye verdier i Bygde-Norge se neste figur!» La meg sammenfatte UTFORDRINGENE raskt: Våre verneområder kan bli gode utviklingsressurser, MEN For å kunne videreforedle disse til å bli lønnsomme produkter kreves det omfattende investeringer i tilrettelegging, humankapital og markedsstrategisk forvaltning Først når en slik systematikk er utviklet bidrar verneområdene positivt til verdiskaping i bygdene våre. Det er LANGT dit!!!

6 Hvordan få fart på næringsutviklingen rundt (og i?) nasjonalparkene? Thor Flognfeldt, førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer Innlegg på årsmøtet til «Nasjonalparkkommunene» Geilo Mai 2014.

7 Men det har skjedd mye positivt også de siste årene, årsakene til dette er nok at: Gjærevoldsgenerasjonen er på veg ut av byråkratiskrivebordsskuffene (og som meg sjøl) på veg inn i pensjonisttilværelsen. Noen vil da kanskje trenge litt mer til rette-lagt natur for å komme seg ut. Vi har begynt å akseptere steinsetting av stier under forutsetning av at de lages av sherpaer fra Nepal. Ordet verdiskaping har erstattet kommersialitet, men betyr fortsatt nesten det samme. Men verdiskaping er akseptabel, Miljødept bruker det i sine prosjekt. Og noen har gjort som meg de siste 55 årene reist ut for å hente kunnskap og ikke holdt kjeft om hva de lærte.

8 Hvordan gjøre verneområder attraktive for turisten uten å gå på akkord med biomangfoldet? Thor Flognfeldt Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Klar høstdag i Synndalen Innlegg på Biomangfoldsdagen i juni 2014 samt åpningen av Ifosenteret for Langsua nasjonalpark

9 Jeg må innrømme at jeg ble forbauset over hvordan Gausdal førstartet feiringen av «Biomangfold-dagen» ved å skyte en bjørn fordi den kanskje ville drepe noen husdyr. Se derfor på logoen til Sila nasjonalpark i Calabria, Italia som har tre ulver som symbol og er meget stolte over disse. (Italia har nå ca 1500 ulver og 500 bjørner og produserer mat av minst like høy kvalitet som i Norge! Altså reis til Italia og lær om biomangfold og god forvaltning. I det hele tatt: Nordmenn trenger å reise ut og lære.

10 I Norge var det en diskusjon om vi skulle etablere nasjonalparker for mer enn hundre år siden Sverige fikk sin Sarek Norge fikk ikke Jotunheimen da. Vi måtte vente helt til 1962 og litt karikert kan vi si at vi da fikk en «vern-fra park» og ikke «vern for bruk» park Rondane. Men for ti år siden kom Stortinget med «Fjellteksten» endelig skulle norske bygder får dra kommersiell nytte av nasjonalparker. De første 5-6 årene skjedde det ingen ting, men nå er vi «svakt på gang», men det er langt til merkevaren nasjonalpark holder internasjonale kvalitetsmål hvor også faunaen skal være med! Vern inneholde også dyrearter ulver i dag. Den italienske ulvesonen se neste figur.

11 Et spennende spørsmål: Det var vel dette som førte til at nasjonalparker ble etablert på 1870-tallet (i USA, Canada og Australia). Redselen var ikke at mennesker på besøk skulle ødelegge natur, men at den framtidige naturbruken skulle svekke menneskenes muligheter til å oppleve naturrikdom. Altså et vern for at mennesker skulle komme seg inn i naturen, ikke for å hindre slike besøk. Faglig etablerte man en bemanning som både hadde vern i fokus, men også kan kommunisere for å gi menneskene innsikt i naturens mangfold. Fredete blå pingviner i New Zealand kontrollerer informasjon om seg sjøl.

12 Svarer på spørsmålet innledningsvis er greit: Ved å bemanne våre verneområder skikkelig!!! De fleste godt bemannede verneområder er med på et spennende eksperiment de bidrar ofte til økt forståelse for natur- og kulturverdier. De dårlig, svakt bemannende verneområdene derimot, har ofte den motsatte effekten de minsker respekten for de som har stått for vernet. Faglig bistand til positiv tilrettelegging som hindrer feilbruk er svært viktig. Mine personlige observasjoner viser at der vernete områder er attraktive skyldes dette god formidling av hensikten med vernet. Også slik formidling krever både bemanning og strategi for besøksledelse!

13 En kanadisk modell for hvordan ressursbruk ideelt bør fungere i bygdesamfunn Samspillet mellom: Human kapital (på individnivå) Sosial kapital (på grendenivå, men gjerne tilført nasjonalt) Finanskapital (fra ulike kilder) Naturkapital (i form av ressurser som kan brukes til noe) fungerer best der alle er med og skaper et system med relativ likeverdige aktører. Modellen er hentet fra George; Mair & Reid (2009): Rural Tourism Development. Localism and Cultural Change. Channel View Publications.

14 Det ene forsidebildet var fra Zangjiajie i Kina et verneområde med over 10 millioner besøkende årlig. Den dagen for to år siden vi gikk der, var det mer enn dagsbesøkende. Det som er spennende er å se hvordan en «sacrifized area» av en nasjonalpark kan legges til rette for å tåle store mengder besøkende uten at attraksjonen forringes, samtidig som kunnskapen om naturen i området økes. Men viktigst her foregår en enorm verdiskaping- mest utenfor parkene. Tilrettelegging av Kvennavegen,Mogen, rett utenfor Hardangervidda Nasjonalpark Slik tilrettelegging kan foreløpig kun tillates i randsonene hos oss. Dessverre.

15 Bruk-vern-prosesser har pågått i over 150 år nå Det var faktisk «vern for bruk» som var opprinnelsen til ordet nasjonalpark! Mennesker skulle gis anledning til på nært hold å «bruke naturen» Redselen var at landbruk, særlig skogsdrift, gruvedrift og seinere også militære øvelsesområder og vannkraft-utbygging skulle begrense folks tilgjengelighet til gode naturopplevelser. Ordet park i navnet var altså bevisst valgt park betyr tilrettelagte områder for allmenheten. God skilting hører med også inne i verneområdene. De fleste land har utviklet bra skiltsystem.

16 Det er det som besøkende ser (på nært hold), bruker og sanser som de vil betale for!..ikke det som forbys å se på eller sanse! MEN ikke alle er like spreke eller har likt kunnskapsgrunnlag for å dra nytte av natur- og kulturarv. Hvis det kun skal tilbys naturopplevelser fra bil- og buss-vinduer eller fra utilgjengelige stier blir det lite å bruke penger på og få besøkende. Som på alle andre felt er naturen kun en råvare, som både må forvaltes og tilrettelegges klokt. Dette er krevende og koster, men har mange steder gitt resultater. Kvennavegen ved Mogen/Møsvatn er en tilrettelagt sti med informasjon utviklet i ViddaVinn-prosjektet. Men fortsatt kan ikke slike stier lages innenfor nasjonalparkgrensa.

17 I Norge skal vi ikke ha «masseturisme» hvorfor ikke? Masseturisme i seg er ikke negativt, men dårlig tilrettelagt, ikke markedsbasert, besøksnæring gir både negative opplevelser og dårlig økonomi. Kinesisk økologisk masseturisme er det mye å lære av, inngrepene er store, men i små områder av parkene som tåler tusener av besøkende per dag. Rundt anleggene er det mengder av private aktører som har fortjeneste: Fra 5 stjerners hotell til to jenter som i en kiosk gir fotmassasje til de som har vandret hele dagen. Noen få slike highlights burde vi utvikle! Flåm og Nordkapp er der allerede!

18 Sjøl har jeg altså brukt arbeid og fritid til å besøke andre lands parker og andre verneområder Hva har jeg lært av dette? 1. At godt tilrettelagte verneområder har et stort verdiskapingspotensiale 2. At lite eller dårlig tilrettelagte verneområder nesten ikke har noe potensiale i det hele tatt. 3. At god tilrettelegging (visitor management) krever bemanning og siden parkene i ordet er nasjonale, krever de også nasjonale ressurser for å bemannes godt. At et par forvaltere per park og ett informasjonsanlegg (gjerne for flere parker) holder ikke for å skape verdier. Elverafting i Tatraområdet på grenseelva mellom Polen og Slovakia. En stor opplevelsen for den som ikke er altfor modig.

19 Jeg kommer tilbake til denne praktopplevelsen

20 Hvordan skal vi finansiere drift av verneområder slik at disse er med på å skape verdier? Siden Bondelaget er med på den ene konferansen, bør jeg få lov å antyde noe radikalt, og da vil jeg gå 26 år tilbake til Trøndersk Bondestemne i Trondheim hvor jeg holdt et foredrag med tittelen «Nei til pizzafisering av Bygde-Norge, fram for lokal mat»! I debatten etterpå sa daværende leder av Bondelaget «om ti år vil folk le av Arne Brimi, mat må masseproduseres og hvis ikke 25 % kjøper en ost, bør vi ikke lage den». På en måte fikk jeg rett, men dessverre ble også et nytt subsidiefelt: «lokal mat». I dag blir mye kvalitetsmat laget, men distribusjonen er ikke bra nok. Det er ikke den vegen vi bør gå med nasjonalparkene! De må distribueres. Lokalt grønnsakmarked i Jinghong, Yunnan-provisen i Kina.

21 Kortreiste guider..er en annen av mine kjepphester! Som for det meste andre i bygde-norge så burde nasjonalparken ha tilgang til et nettverk av lokale og kompetente guider som kunne ta seg av de besøkende. Disse skulle autoriseres og ha fortur framfor «medbragte guider» (DnT-systemet). Noe steder er guide-jobben en del av årsrytmen i verneområdets bemanningsplan, andre steder er dette lokale private guider som har får oppdrag fra park-forvaltningen. Skiltene fra Delfi i Hellas viser at her tas guidejobben seriøst maks 3 kan bli guidet av en privatperson. Andre må være autoriserte.

22 Men Nasjonalparker er da en statsoppgave å finansiere både drift og investeringer? Utvilsomt men her har bygdesamfunnene lurt seg sjøl. De har fått en såkalt «lokal forvaltning» og denne typen desentralisering betyr i Norge lite penger eller penger som skal settes opp mot andre «gode formål». Drift av nasjonalparker burde vært en statlig oppgave, men forvalterne burde vært lokalisert så nær verneområdene som mulig ofte innenfor grensene! Slik forvaltning betyr lokal kunnskap. Utsnitt av informasjonsmaterialet som selges ved Aoraki/Mt Cook - det vegorienterte infosenteret utenfor nasjonalparken.

23 Så til hva som skjer i andre land: La oss først se på litt på produktfeltet Opplevelses-Vandring. Siden temaet mitt er altfor viktig til å behandles på en «TABLOID-INNLEGGS- KONFERANSE» kan jeg dessverre ikke gå i dybden her heller. Da blir det lettest å se på ett av de mange elementene som må på plass, og som det må bygges opp profesjonell kompetanse på. Hva slags kompetanse og hvordan denne kan berike bygdesamfunnene våre er et tema for en annen anledning, men antagelig viktigst. Til høyre: Kommersielt og bærekraftig antagelig Norges beste tilbud om besøk i et verneområde!

24 Tilbake til naturområder: Ulike tradisjoner i å lage vandrestier Norsk tradisjon fra Dovrefjell ikke-tilrettelagte stier tråkkes ut i bredden for å kunne gå tørrskodd. Kombinert sykle- og vandresti Cairngorms NP i Skottland her legges det vekt på omgivelser.

25 Norsk tradisjon er altså å tråkke seg fram Noen mener at dette skader naturen minst. Men som turprodukt blir det for mange mindreverdig. Det er vondt å gå, du må se ned for ikke å trå feil, og dermed mister du mye av synet på den vakre naturen omkring deg. Men det er typisk norsk!

26 I nær hundre år har stiutforming vært et fagområde Det er utarbeidet ulike systemer for hvordan vannet skal ledes vekk fra stiene slik at man unngår det vi ser til høyre vår- og regnværsbekker. Utforming i bredde og med stein-legging gjøres også for å få best mulig vandreunderlag. Klopper og bruer av tre eller andre materialer inngår. Der det er mye nedbør sørges det for at vandring ikke skal skje på et for glatt under-lag. Slik forsterkes opplevelsen! Den norske stimodellen fører gjerne til at stien om våren og i regnvær blir en fjellbekk.

27 HögaKusten-leden var et av de første ikkehøgfjellsoppleggene Ingen annan stans i Sverige kan du vandra så högt, så nära kusten som längs Högakusten-leden. Leden sträcker sig i 13 etapper över 13 mil, från Högakustenbron i söder till Örnsköldsvik i norr. Vandringsleden är varierande, med inslag av vildmark, odlingsbygd och kust. Detta är det bästa sättet att verkligen uppleva höga kusten och världsarvet på nära håll. En imponerande naturupplevelse för både söndagspromeneraren och den erfarne vandraren. Sitat fra Höga Kustens hjemmeside. Slik var den første starten på stibyggingen på slutten av syttitallet. (Foto: Lars Guvå).

28 HögaKusten-leden ble bygget opp som både et reiselivs- og et regionalbefolkningsprodukt. En viktig promosjonstrategi var å invitere folk lokalt til å forstå naturen langs leden med egne bøker, kart og vandrebrosjyrer.

29 Informasjon langs stiene øker opplevelsen Inne i nasjonalparken ved Kongsvold innskrenker Informasjonen seg til dette. Hvorfor drives det skogbruk i en skottsk nasjonalpark?

30 Noen krav til gode vandreprodukt 1. Lett å komme til startpunktet og lett å bli hentet fra sluttpunktet også for den som reiser kollektivt 2. God informasjon, både før start, undervegs og ved sluttpunktet på flere språk enn kun norsk! 3. Til informasjon hører også avstandmerking og helst merking av vanskelighetsgrad som i alpinløyper 4. Mulig å gå uten spesial fjellsko ellers bør dette opplyses om ved startpunktet og på web. 5. Mulig å kvitte seg med søppel undervegs ellers blir dette gjenglemt i naturen 6. Mulig å få fatt i drikkevann undervegs opplys om det er mulig å drikke vann fra bekker o.l.

31 ViddaVINN-utgangspunktet til Guro Lien: Å oppgradere den typisk norske stien (nivå 4) til tre ulike nivå tilpassa brukeren: Turvei med universell utforming 2 Turvei eldre / barnevognvennlig 3 Tursti oppgradert 4 Norsk vanlig vandresti for vanskelig å gå på

32 Eksempel: Et utmerket vandresystem i Troodos NP, Kypros Innhold: Parkeringsområde ved et flott Nasjonalparksenter Gode vandrebrosjyrer (se ->) hvor turene tok 1-3 timer Stiene var godt merket og ulike treog plantearter var nummererte slik at du fant de undervegs Botanikksenter rett utenfor nasjonalparksenteret Egen utstilling om trær som fantes i Troodos NP og hva de kan brukes til som materialer.

33 Mer fra Kypros Ett eksempel på en av vandrestiene i Troodos NP på Kypros Hver nummer er i brosjyren omtalt se eks nedenfor.

34 Noen krav til omgivelsene for den som ønsker å vandre i verneområder 1. Tilgjengelighet (i utkanten:) trygg bilparkering og helst mulighet for offentlig kommunikasjon 2. Bredt spektrum av overnattingstilbud i og rundt vandreområdet. Husk at noen vil ha det bekvemt også. 3. Mulig å få mat undervegs ikke alle ønsker å bære på en tung sekk og spise kun matpakker. 4. Muligheter til å frakte bagasje til endestasjonen særlig for utlendinger på lengre turer. Problematisk å gå gjennom flere av våre nasjonalparker. 5. Utstyrleie som også omfatter sko og klær. I dag er kostnadene ved å ha bagasje på billigfly høye. 6. Bredt tilbud av guidete turer mange er interesserte i et spesialtema, ikke alle klarer lange og strabasiøse turer. At det er tilgjengelige gode lokale guider hører naturligvis med.

35 Informasjonsanlegg er også viktige! Bør bygges både i og i nærheten av verneområder. Men viktigere er å ha en total informasjonsstrategi for områdene: Infosentra faglig godt bemannet Skilting, spesielt om verneverdier Elektroniske media portable og andre Kartverk særlig slike som trengs i bruk Hendelser med lett påmelding Salgsmateriale (frø til de plantene som ønskes spredt ut i hagene huff/huff). Alt dette krever bemanning og vedlikehold ikke bare penger til et vakkert bygg.

36 Transport også for bevegelseshemmede Dette tok jeg for meg på en konferanse her i fjor høst og skal sørge for å følge opp. Diskrimineringen av de som er bevegelseshemmede i norsk natur er skremmende og unik. I mange kinesiske verneområder finnes det bærere. Disse bærer i bakker og på flat mark og det er et statusyrke å være bærer. God styrketrening for HiLs Toppidrettsstudenter? Elektriske golfbiler brukes mange steder som transportmiddel i attraksjoner og verneområder. Det finnes bærekraftige løsninger!

37 Våre nasjonalparker har hittil ikke bidratt særlig til verdiskaping Årsaken er at parkene ikke er betraktet som ressurser som kan brukes til noe --- og dermed ikke har utarbeidet strategier for besøksledelse (visitor management) --- kanskje ut over det å hindre besøk for enkelte grupper. Hvis, og bare hvis, det er ønskelig å bruke nasjonalparker og verneområder som reiselivsattraksjoner så må faget besøksledelse i vid forstand tas alvorlig. Da holder det ikke med en svak bemanning, noen praktbygg uten særlig mye faglig innhold og noe gode tanker. Men ønsker dere å gjøre noe med dette? Slik kan en nasjonalparklandsby orientere om sine attraksjoner Balloch, senter for Loch Lomond and t.t

38 Et lite steg er dog tatt: På tross av alle odds ble Dovrefjell- Sunndalsfjella NP Europeisk charter park, og inspirerte sju andre parker rundt Østersjøen til å tenke marked. Av denne prosessen er det mye på lære --- på godt og ondt ----hvis noen vil lære noe om hva som skal til for å skape verdier. Sjøl lærte jeg mye av den prosessen ikke minst av hva dårlig bemanning betyr.

39 Ett sett av slike korte rundturer ut i verneområdene med ulike tema børt øke attraksjonsverdiene til nasjonalparker som Langsua. La en plan for en ny hvert år både i øst og vest.

40 Disse flotte treskiltene i Sumava nasjonalpark i Tjekkia blir laget gg vedlikeholdt av de nasjonalparkansatte under vinteren.

41 La meg avslutte med sluttkommentarene til de tre innleggene Vi er altså ENDELIG på veg mot en større forståelse av at vår natur bør være tilgjengelig for flere enn SUPERPURISTENE! Men det er langt igjen, særlig for å få de gjenlevende av den siste rasen til å akseptere at: Natur kan brukes på flere måter Du må kunne tåle at andre besøker din natur Det er ikke galt at de som lever i og nær naturen også kan leve av den.

42 Å ha råd til et slikt landskap er også en styrke. Jeg sier ikke hvor dette er da det ligger mellom to bra moltemyrer.

43 Vil vi skape verdier i våre verneområder? Et besøk på Vegaøyan viser at dette ikke er umulig men det er mest kulturvern der, sjøl om naturen er en usedvanlig god kulisse!

44 Til slutt: Nasjonalparkideen startet med ønsket om å få flere ut i naturen og at de bedre skulle forstå den. Når nå (endelig) forvalterne har forstått at dette er viktige oppgaver må vi sørge for at dette kombineres med lokal jobbskaping. Her har kommunene rundt Langsua n.p noen unike muligheter, f eks: Oppmuntring til å etablere elevforetak som tar på seg sommeroppgaver i området (guiding, vedlikehold). Kanskje kan vårt fagmiljø bidra noe her (traineer, interpretasjonskurs). Men dette krever at området er godt analysert slik at det kan pekes på steder hvor slike foretak kan utvikles.

45 Kulturlandskapet er viktig å bevare, men husk at også historisk kulturlandskap er en del av det som legges merke til. Sjøl om denne dammen ikke har samme funksjon som før i skogbruket, bidrar den til å knytte fortid til samtid. Den ligger innenfor Pihl AS sitt område Hils Per og si at jeg viste bildet.

46 Dere skal til Sjusjøen nå Jeg har fulgt hytteutviklingen faglig de siste 25årene, bl a med tre store hyttebrukerundersøkelser: Thor Flognfeldt «Hyttebrukerundersøkelsen på Sjusjøen 2010/2011» Forskningsrapport nr. 153 / Høgskolen i Lillehammer. Thor Flognfeldt«Hyttebrukerundersøkelsen på Synndalen, Nordre Land kommune 2010/2011» Forskningsrapport nr. 154 / Høgskolen i Lillehammer Tjørve, E; Flognfeldt, T & Tjørve, K M C (2013): The Effects of Distance and Belonging on Second-Home Markets. Tourism Geographies 2013:2 Flognfeldt, T & Tjørve, E (2013): The Shift from Hotels and Lodges to Second- Home Villages in Mountain-Resort Accommodation Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Research 2013:4. Dessuten mange bokkapitler på engelsk og norsk.

Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium?

Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium? Tilgjengelighet på Maihaugen som et forskningslaboratorium? Thor Flognfeldt, Høgskolen i Lillehammer Noen tanker ved Thor Flognfeldt, HiL Språk er en utfordring informasjons på en elvebåt på Mekong fra

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Bakgrunn Kanalisering av sommarturistar i randområda utanfor nasjonalparken = 4 x verdiskaping Samarbeid, naturvenleg tilrettelegging,

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Eit prosjekt i DN sitt nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Kvar? Kvar? Vinje og Tinn Hardangervidda RJUKAN BØ LANGESUND

Detaljer

Om PROTOUR-prosjektet

Om PROTOUR-prosjektet Om PROTOUR-prosjektet Jan Vidar Haukeland, NMBU Formidlingsmøte PROTOUR, Fjellmuseet i Lom, 28. august 2014 Naturbasert reiseliv i nasjonalparkene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 PROTOUR

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene. Samling for autoriserte naturinformasjonssentre,

Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene. Samling for autoriserte naturinformasjonssentre, Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene Samling for autoriserte naturinformasjonssentre, 24.10.2013 Dette møter gjesten- mange budskap Dette møter gjesten- mange budskap Bakgrunn Regjeringens

Detaljer

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011

Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren 2011 ikke alltid like lett å velge forvaltningstiltak brukerundersøkelser kan gi et bedre beslutningsgrunnlag Eks. 1 Velge informasjonstiltak: Er det mange av de som

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Samling for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, 06.11.2013 Nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Nasjonalparkstyrene får ansvar

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark, erfaringar. FMOP utarbeidde forslag til besøksstrategi for Jotunheimen v/marit Vorkinn Arbeidsseminar med presentasjon

Detaljer

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland Norsk fjellturisme - korleis skape attraktive tilbod? Thor Flognfeldt: Førsteamunensis samfunnsgeograf ved reiselivsstudia ved Høgskulen i Lillehammer. Thor Flognfeldt har vore tilsett ved høgskulen sidan

Detaljer

Besøksforvaltning i norsk natur

Besøksforvaltning i norsk natur Besøksforvaltning i norsk natur - Et kvalitativt studie av turisters forutsetninger, erfaringer og risikoforståelse tilknyttet turen til Trolltunga. - Foreløpig funn og refleksjoner Peter Fredheim Oma

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian

Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian Innovativ Fjellturisme et prosjekt å lære av? DAGLIG LEDER Kjell-Gunnar Dahle STYRELEDER Eigil Rian Oslo, 10/3-10 SYV DESTINASJONER RUNDT HARDANGERVIDDA HOVEDPROSJEKTET 2004-2009 Visjon: Gjøre fjellturismen

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum opna 10. juni 1994. Eigd og drive av stiftinga Norsk Fjellmuseum. 13 stiftarar. Autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker. Styringsgruppemøte, Lofotodden

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker. Styringsgruppemøte, Lofotodden Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker Styringsgruppemøte, Lofotodden Reine 29. april 2014 Marie Lier, Miljødirektoratet Jeg skal snakke om: Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Detaljer

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion SUSTOUR Bærekraftig reiselivsutvikling i en nasjonalparkregion En forskningsbasert studie av sosiale, økologiske og økonomiske aspekter ved turismen i Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen 2 HOVEDMÅL

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Naturen som grunnlag for reiselivet

Naturen som grunnlag for reiselivet Naturen som grunnlag for reiselivet NMBU Bjørn M. Bjerke, Foto: Marianne Gjørv Opplevelsesreiseliv: Aktivitet i naturen Foto: Mari Lise Sjong Femundsmarka nasjonalpark 2 Naturopplevelser i særklasse Foto:

Detaljer

Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi

Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi 17. september 2015 Nasjonalparkforvaltar Magnus Snøtun «Highlights»

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark:

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Fylkesmannen i Vestfold Att: Bjørn Strandli Sendt pr. epost: fmvepost@fylkesmannen.no Tønsberg, 12.02.2013 Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark: Det vises til «Verneplan for nasjonalpark i Vestfold»

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 7-9 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Dato: 13.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Informasjon: Møterom 1, Kommunehuset Øktodden Mølle Vedlikeholdsarbeider ved bygdetunet

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige

Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige Brukerstudie ny nettside for Maihaugen Utarbeidet av : design researcher Mette Mossige OM BRUKERSTUDIET Feltarbeidet ble gjennomført 4. og 5. juli 2013. Opplegget for feltarbeidet var: Intervju med informanter

Detaljer

Roadtrip for naturelskere

Roadtrip for naturelskere Roadtrip for naturelskere En reise du aldri vil glemme Reisen starter på Gardemoen klokken 07.55. Fra Gardemoen tar du fly til London, hvor det er to timer og 10 minutter til flyet til San Fransisco går.

Detaljer

Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad

Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad Årsmøte i Sandnes Turlag, torsdag 25. februar 2016 kl. 19 på Gramstad Saker: - Valg av ordstyrer og referent - Årsmelding fra styret - Økonomi - Valg Styret vil presentere: Bilder fra 2015 Planlagt arbeid

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Storslett Nasjonalparklandsby

Storslett Nasjonalparklandsby Storslett Nasjonalparklandsby Veien hit og veien videre Beate Brostrøm 24.06.2015 1 Bakgrunn Stedsutviklingsplan 2006-2007 Engasjert medarbeider NPLB og NPK i 2008 Tilretteleggings-, vertskaps-, kompetanse-

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer

Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer Stier og løyper er viktige for å tilrettelegge for bruk av Marka og økt fysisk aktivitet Foto: Olav Haaverstad Retningslinjer - saksbehandling av stier

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Pilot for implementering av besøksforvaltning i Hallingskarvet nasjonalpark

Pilot for implementering av besøksforvaltning i Hallingskarvet nasjonalpark Pilot for implementering av besøksforvaltning i Hallingskarvet nasjonalpark Viser til brev fra Miljødirektoratet datert 23.01.2014. Hallingskarvet nasjonalparkstyre ønsker med dette å fremme sitt kandidatur

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT 15.01.2015 PILEGRIMSLEDEN SØKNAD TURSKILTPROSJEKT Turskiltmerking på Pilegrimsleden. Dovrefjell-Trondheim-Malvik. Mattias Jansson. Nasjonal Pilegrimssenter Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim,

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com

Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com -en undersøkelse blant Kjerag-turister -eksempel frå Kjerag Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com Parkeringsvakt Øygardstøl 24.

Detaljer

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar?

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? 2012: 35 nasjonalparker (på fastlandet) 15 autoriserte nasjonalparksenter Mange andre typar informasjons-senter Mange ynskjer senter til sitt verneområde

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

22.12.2009 12:32 QuestBack eksport - Evaluering - verneprosjektet

22.12.2009 12:32 QuestBack eksport - Evaluering - verneprosjektet Evaluering - verneprosjektet Publisert fra 11.12.2009 til 23.12.2009 51 respondenter (51 unike) 1. Hvilken rolle hadde du eller hvilken organisasjon representerte du i forhold til prosjektet (ett eller

Detaljer

Forslag om bearbeiding. Trulsrunden

Forslag om bearbeiding. Trulsrunden Forslag om bearbeiding Trulsrunden Gaute Solheim 25. april 2012 Gaute Solheim 2012 2 To kloppe or not to kloppe, that is the question Trulsrunden på Oslos Østkant er kjent som en av byens beste stier.

Detaljer

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Innhold 1. Innledning 2. Hokksund by/hokksund båt & camping bynære friområder langs Dramselva 3. Hokksund båt & camping utbyggingskonsept

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK Innhold: Byvandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Onsdagsforum om truslene mot naturmangfoldet NOA søker web-redaktør! Årets Markaregistreringer Biologisk vandring: Bevaring av Oslos elver viktig

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett.

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. HÅ KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 14.02.2008 Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793012/41532690/51793114. Vararepresentantar

Detaljer

Bestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014

Bestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014 Bestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014 Forvaltningsmyndighet/styre: Hallingskarvet nasjonalparkstyre Kontaktperson: Trond Erik Buttingsrud Telefon:934

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

Pilegrimsvandring 2014 Lillehammer Trondheim. Odd Inge Vistad NINA - Avdeling for naturbruk

Pilegrimsvandring 2014 Lillehammer Trondheim. Odd Inge Vistad NINA - Avdeling for naturbruk Pilegrimsvandring 2014 Lillehammer Trondheim Odd Inge Vistad NINA - Avdeling for naturbruk 3 sjølvregistreringskasser Om registreringa Frå slutten av juni og ut september 2014 Øyer, Vårstigen og Skaun

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Innspillsmøte om strategi for landbruksbasert reiseliv 14.09.16 Stian

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet Tradisjonsfisk Perler i Nordsjøløypa Nærøyfjorden Verdensarvpark Identifisere ulike former for Økonomisk :

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene. Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012

Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene. Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012 Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012 2012: 15 autoriserte nasjonalparksentre 35 nasjonalparker Status - forvaltere Pr dato er 35 forvaltere ansatt Etableres

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Pilegrimsleden. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Pilegrimsleden. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Pilegrimsleden Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/friluftsliv/pilegrimsleden/ Side 1 / 5 Pilegrimsleden Publisert 19.09.2014 av Miljødirektoratet Pilegrimsleden er et fellesnavn på turveier

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Hvordan tilrettelegge for friluftsliv på Lille Hjertøya? Legge til rette for friluftsaktivitet på en naturvennlig måte Hindre at fysisk tilrettelegging og

Detaljer